Pasienttrender for perioden Demografi, rus og psykisk helse

Transkript

1 Pasienttrender for perioden Demografi, rus og psykisk helse av Arvid Skutle

2 En økende andel av våre pasienter, spesielt unge, mangler bosted eller har en meget ustabil bosituasjon. Mange har ikke fullført skolegangen, har lite jobberfaring og lever på offentlige midler. Alkohol det mest utbredte rusmiddelet, spesielt blant middelaldrende og eldre pasienter. Narkotiske stoffer er vanligere blant de yngste. Det er færre «rene» heroinavhengige, men andelen med ikkeforeskrevet bruk av LAR-medisiner er relativt stabil. Vi ser en dobling av andelen amfetaminavhengige i løpet av de 8 årene. Cannabis- og medikamentavhengige utgjør også en stor andel av pasientene. Det er dessuten en stor klinisk utfordring at omtrent hver annen eller tredje pasient opplever et eller flere alvorlige og langvarige psykiske helseproblem. Innledning Rapporten viser pasient-trender for 8-årsperioden med fokus på demografi, psykisk helse og russituasjonen Resultatene kan være nyttig som et klinisk styringsverktøy og gi svar på mange relevante spørsmål. Nedenfor er noen av spørsmålene som adresseres i rapporten. Det er viktig at vi gjør en slik gjennomgang av pasientsituasjonen som ledd i vår kvalitetssikring, og som forhåpentligvis gjør oss i stand til å si noe pålitelig om trender og endringer i pasientbilder over tid. Hvem er pasientgruppene våre, hvilke trender ser vi over tid? Har vi flere yngre pasienter enn tidligere, økende bostedsløshet? Hva med de eldre? Er det andre rusmidler som nå dominerer, og hva med psykisk helse: Er de dårligere nå? Mange av våre pasienter har tilleggsproblemer, i forhold til psykisk og somatisk helse. Det er snarere hovedregelen enn unntaket at våre pasienter sliter med alvorlige plager i tillegg. Men i hvilket omfang, og har det endret seg over tid? Og ikke minst: Hvordan skal vi best mulig tilpasse våre behandlingstilbud til en pasientgruppe i stadig endring? Pasienttrender

3 Pasientgruppene som inngår Rapporten er basert på kliniske data fra Klientkartleggingsskjemaet (KKS), som er en integrert del av vårt pasientadministrative program kalt Rusdata. Analysene omfatter perioden 2009 til 2016, for å få frem trender over et visst tidsrom. Fremstillingen er basert på data hentet fra alle pasienter som hadde behandlingsstart eller påbegynte ny behandling i hvert av de respektive årene, og som er registrert i KKS. Når ny behandlingstart er valgt som utvalgskriterium (i stedet for «alle aktive»), er det for å få frem bilder av nye tilfeller (insidens) og ikke det totale antall pasienter (prevalens). På den måten kan man lettere få frem nye trender eller endringer i pasientbildet. Rapporten baserer seg på nesten nye behandlingstilfeller som er registrert i 8-årsperioden. Det totale pasientantallet for hvert år i Bergensklinikkene er imidlertid enda høyere, fordi mange har påbegynt behandlingen før det respektive registreringsåret. Dessuten har noen pasienter hatt mer enn en behandlingsstart, enten samme året eller i løpet av 8-årsperioden De har enten ha vært ute av vårt system en stund og deretter påbegynt ny behandling, eller det kan dreie seg om intern overføring mellom våre klinikker og avdelinger som ledd i en behandlingsplan. Antall pasienter er derfor alltid noe mindre enn antall nye behandlingsstarter. Siden pasientsituasjonen kan være forskjellig ved hver ny behandlingsstart, er alle nye behandlingsstarter inkludert. De presenterte dataene er dermed et uttrykk for et samlet bilde av hvilke rus- og helseproblemer som går mest igjen og som personalet til enhver tid må forholde seg til. Presentasjonen er basert på en gruppevis opptelling i Rusdata. Det er en funksjon som ligger i programmet og er således ikke basert på individuelle pasientdata, som igjen ikke muliggjør statistiske analyser. Rapporten er derfor en mer deskriptiv presentasjon av pasientforholdene. Dette er primært en intern rapport, om situasjonen for våre pasienter. Men sannsynligvis kan våre pasientutvalg være representative for rusmiddelavhengige i behandling ved andre rusinstitusjoner i Norge. Resultatene kan således være relevante og interessante for andre institusjoner enn Stiftelsen Bergensklinikkene. Pasienttrender

4 Innledningsvis gis en oversikt over antallet pasienter basert på kjønn og alder som inngår i analysene. De fleste av figurene som følger, viser prosentvise fordelinger for hvert av årene i perioden, gjennom stablete diagrammer. I tillegg til et samlet pasientbilde for hver av variablene som inngår, er det også noen steder presentert ytterligere informasjon, eks. sammenlignet mellom avdeling Hjellestad og avdeling Skuteviken, mellom døgnpasienter og dag-/poliklinikkpasienter, og mellom kvinner og menn. Konfidensialitet og formalia Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) har godkjent dette som et kvalitetssikringstiltak ut fra personopplysningsloven, basert på anonyme og gruppebaserte uttrekk og analyser av KKS-data. Resultater fremstilles kun på gruppenivå, uten personidentifiserende opplysninger og uten at det er mulig å gjenkjenne enkeltpersoner i materialet. Søknad ble også framlagt for Regional Etisk Komité (REK), som definerte dette som kvalitetssikring og ikke forskning. Pasienttrender

5 Demografiske kjennetegn Kjønn og alder Figuren under viser antall nye behandlingstilfeller i de respektive årene. Pasientrekrutteringen var ganske stabil i perioden , og det samme kan man si om kvinneandelen, med en variasjon fra %. I snitt har kvinneandelen vært på 27 % i løpet av 8-årsperioden. Antall nye årlige behandlingsstarter Kvinner Menn Totalt I 2016 var kvinneandelen på 24 %, herunder 21 % på avdeling Skuteviken og 30 % på avdeling Hjellestad. Aldersfordelingen er med noen unntak nokså stabil fra år til år, se neste figur. Andelen unge (< 25 år) er klart nedadgående, og i 2016 var det bare 8 % i denne gruppen. Pasienttrender

6 Aldersfordeling for hvert av årene Stablet diagram - prosenter < 25 år år år år år år år år > = 60 år 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Neste figur viser kjønns- og aldersfordelingen på hver av de to avdelingene for 2016, målt i antall pasienter. Det er en relativt sett stor gruppe eldre i behandling på Skuteviken, og tilsvarende en stor gruppe yngre, både kvinner og menn, på Hjellestad. Andelen under 25 år var på Skuteviken 4 % og på Hjellestad 15 %. Andelen over 60 år var 11 % på Skuteviken og 4 % på Hjellestad. Aldersfordelingen ved de to avdelingene 2016: Antall pasienter Skuteviken Kvinner Skuteviken Menn Hjellestad Kvinner Hjellestad Menn 0 < 25 år år 34 år 39 år 44 år 49 år 54 år 59 år > 60 år Pasienttrender

7 Oppsummert kan man si at det er relativt mange unge av begge kjønn og få eldre på Hjellestad, og forholdsvis mange eldre, spesielt menn, på Skuteviken. Men det er i antall en stor gruppe yngre på Skuteviken, noe som understreker at bildet er sammensatt. Sivil status Det er gjennomgående små endringer over tid av pasientenes sivile status. Neste figur viser hvordan sivil status er fordelt på de ulike kategoriene for hvert av årene. Den største gruppen i alle år er ugifte pasienter, i 2016 var andelen 77 %, fulgt av skilt/separert/enke, 14 %. Det er en større andel kvinner enn menn i parforhold, samtidig som kvinner oftere er skilt eller separert. Sivil status : Stablet diagram prosenter Ugift Gift Registrert partnerskap Separert Skilt Enke/enkemann % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det var i % av pasientene som hadde levd med barn under 18 år den siste måneden før behandlingsstart, omtrent likt for kvinner og menn. Pasienttrender

8 Boligsituasjonen De to neste figurene viser boligsituasjonen, prosentuelt for alle pasienter etterfulgt av antall pasienter fordelt på de to avdelingene. I perioden frem til 2013 var det en økende andel pasienter med ustabil bosituasjon eller som var bostedsløse, med en topp på nesten 40 %. Fra 2013 har det årlig vært en liten årlig nedgang frem til i dag. I 2016 var det 34 % med en ustabil bosituasjon eller som var bostedsløse. Boligsituasjonen : Prosentvis fordeling Bostesløs/ustabil bosituasjon Egen privat bolig (eiet eller leiet) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Den neste figuren viser boligsituasjonen for 2016, fordelt på kjønn og avdeling. I antall pasienter uten bolig er det mennene på Skuteviken som er den største undergruppen, etterfulgt av kvinnene på Skuteviken og mennene på Hjellestad. Pasienttrender

9 Boligsituasjonen ved de to avdelingene 2016: Antall pasienter Kvinner Menn Kvinner Menn Ingen bolig Hospits/hybelhus/hotell Inst. (vernehjem, rehab.senter, inst., fengsel) Hos foreldre Hos andre Egen privat bolig (eiet eller leiet) Hjellestad Skuteviken De to neste figurene viser forholdet mellom døgnavdelinger og dagavdelinger/poliklinikker med hensyn til boligsituasjonen. Som det fremgår, er det en betydelig større andel av døgnpasientene som har en ustabil bosituasjon (38 %) sammenlignet med pasienter på dag/poliklinikk (25 %). Pasienttrender

10 Boligsituasjonen for dag- og døgnpasienter 2016: Fordeling DØGN ingen bolig hospits/hybelhus/hotell institusjon (ulike "hjem", fengsel) hos foreldre hos andre egen bolig, eiet/leiet DAG ingen bolig hospits/hybelhus/hotell institusjon (ulike "hjem", fengsel) hos foreldre hos andre egen bolig, eiet/leiet Pasienttrender

11 Utdanning De neste figurene viser pasientenes høyeste fullførte utdanning. Andelen som har til og med grunnskole, har vært relativt stabilt over denne tidsperioden, vel 40 %. Det er en tendens til at flere fullfører videregående skole, mens andelen med faglig yrkesutdanning går noe ned. Det kan henge sammen med at mange av de yrkesrettede fagene nå er tatt inn i videregående skoler. Andelen som har høyere utdanning har i snitt vært 12 %, noe nedadgående de siste par årene. I 2016 var den på 11 %. Høyeste fullførte utdanning Stablet diagram, prosentvis fordeling Figuren under viser en ulik fordeling av utdanningsnivå mellom pasienter i døgnavdelingene og pasienter på dag/poliklinikker. Søylene angir høyeste fullførte nivå. Det er en betydelig større andel pasienter på dag og poliklinikk som har høyere utdanning (20 %) sammenlignet med døgnpasienter (9 %). Pasienttrender

12 Høyeste fullførte utdanning Prosentvis fordeling 100 % Utdanning ukjent 90 % 80 % Utdanning høyere utdanning 70 % 60 % Utdanning faglig yrkesutd 50 % 40 % Utdanning vgs 30 % 20 % Utdanning grunnskole 10 % 0 % DØGN DAG Utdanning ikke avsluttet grunnskole Hovedbeskjeftigelse Pasientenes fordeling på type av hovedbeskjeftigelse har vært ganske stabil i perioden. Andelen uten beskjeftigelse har i snitt vært 78 %, mens den i 2016 var på 81 %. Stablet diagram, prosentvis fordeling Uten beskjeftigelse Heltidsjobb Deltidsjobb Under utdanning Deltidsjobb og under utdanning % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Pasienttrender

13 Neste figur viser antall pasienter hovedbeskjeftigelse ved de to avdelingene i Det generelle bildet er at relativt få av våre pasienter er i en eller annen form for inntektsbringende hovedbeskjeftigelse, relativt sett flere på Hjellestad enn på Skuteviken. Denne forskjellen gjenspeiler nok i stor grad at de fleste av våre polikliniske pasienter er på Skuteviken. Hovedbeskjeftigelse ved de to avdelingene 2016 Antall pasienter Uten beskjeftigelse Heltidsjobb Deltidsjobb Under utdanning 50 0 Kvinner Menn Kvinner Menn Hjellestad Skuteviken Pasienttrender

14 Inntektskilde Ca % er uten arbeid hvert år, og har offentlige midler som viktigste inntektskilde. Andelen med arbeid eller dagpenger har variert fra % i denne perioden. Det har vært en stor nedgang i sosialhjelpsmottagere, og flere har mottatt AAP, selv om også den nå er nedadgående. Flere er nå på uførepensjon enn for noen år siden. Dette gjenspeiler nok den offentlige satsingen bort fra sosialhjelpsmidler og over på NAV-midler. Viktigste inntektskilde Stablet diagram, prosentvis fordeling Forsørget av andre Arbeidsinntekt Studielån/stipend Dagpenger (arbeidsledig) / annen støtte fra etat Sykepenger AAP Uførepensjon Alderspensjon 2010 Stønad til enslig forsørger 2009 Sosialhjelp 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Annet Pasienttrender

15 Neste figur viser pasientfordelingen på avdeling og kjønn i forhold til to hovedkategorier med hensyn til inntektskilde for 2016: Offentlige midler (sammenslåing av alle offentlige stønader og pensjoner) versus arbeidsinntekt/sykepenger/dagpenger. Den store majoriteten av våre pasienter lever på offentlige midler, ved begge avdelinger. I antall er den største pasientgruppen uten arbeid på Skuteviken, og en stor del er fra avrusningsenheten. Imidlertid er mange i den den polikliniske pasientgruppen i arbeid. Viktigste inntektskilde ved de to avdelingene 2016 Antall pasienter Kvinner Menn Kvinner Menn Offentlige midler Arbeidsinntekt/sykep/dagp Hjellestad Skuteviken Det generelle bildet bekrefter det som ble sagt i avsnittet over om at de aller fleste av våre pasienter er uten beskjeftigelse og lever på offentlige midler, herunder AAP, uførepensjon og sosialhjelp. Det gjelder i større grad for døgnpasienter enn for polikliniske pasienter, se neste figur. 57 % av pasienter på dag/poliklinikk hadde sin viktigste inntektskilde fra det offentlige sammenlignet med 87 % på døgn. Pasienttrender

16 Viktigste inntektskilde for døgn- og dagpasienter % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % DØGN DAG arbeidsinntekt/syke- eller dagpenger offentlig støtte Pasienttrender

17 Rusmiddelsituasjonen Hovedrusmiddel og medikamentbruk De neste figurene viser medikament- og rusmiddelbruken før behandlingsstart for hvert av årene LAR-medikamenter og benzodiazepiner foreskrevet av lege på legalt vis er også tatt med her for å vise den samlede bruken av relevante medikamenter (knyttet til rusproblemet), selv om det ikke er en del av rusmiddelbruken. Medikament- og rusmiddelbruk - Mest brukt Stablet diagram, prosentvis fordeling Pasienttrender

18 I 8-årsperioden er alkohol det gjennomgående dominante rusmiddelet, se stablet figur over. Det har holdt seg stabilt høyt, og er det rusmiddelet som den største gruppen av våre pasienter sliter med. Mellom 40 og 45 % av våre pasienter har hatt alkoholavhengighet og skadelig alkoholbruk som hoveddiagnose. Heroin og andre illegalt foreskrevne opioider (primært LAR-medikamenter) var lenge nummer to på listen. Pasienter med heroin som hovedrusmiddel utgjorde i %. Cannabis og sentralstimulerende stoffer har økt. Sentralstimulerende har økt fra 8 % i 2009 til 13 % i Andelen pasienter med cannabis som primærstoff var i 2016 på 11 %. Det er verdt å merke seg de to pasientgruppene, med henholdsvis cannabis og sentralstimulerende som hovedrusmiddel, som får relativt lite oppmerksomhet, både i «fagverden» og i media. Men for all del: alkohol er og har hele tiden vært det mest dominante rusmiddelet. En annen utfordring: Bruken av illegalt foreskrevne benzodiazepiner (som hovedrusmiddel) har også økt betraktelig de senere år. I 2016 utgjorde den 7 %. De fleste pasienter i denne gruppen anser ikke sitt medikamentbruk som rusmiddelbruk, men mer som et virkemiddel for å takle angst og uro. Det kan også legges til at det ikke er registrert noen pasienter med anabole steroider, og kun et par pasienter med hallusinogener som hovedrusmiddel. Pasienttrender

19 Neste figur viser en forenklet oversikt over mest brukte medikamenter og rusmidler fordelt på dag vs. døgn i Som det fremgår, er alkohol dominant som primærrusmiddel blant pasienter på dag og poliklinikk (60 %), mens alkohol og narkotiske stoffer mer jevnstilte blant pasienter på døgn (henholdsvis 37 % og 34 %). Medikament- og rusmiddelbruk hovedkategorier døgn vs dag. Mest brukt Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % DØGN DAG medikament i LAR stoff alkohol Pasienttrender

20 Figuren under er et stablet arealdiagram som viser antall pasienter i 2016 ved henholdsvis Hjellestad og Skuteviken fordelt på de ulike medikamentene og rusmidlene. Hovedtyngden av pasienter med et primært alkoholproblem er størst på Skuteviken, mens i forhold til andre rusmidler er det mer jevnstilt, f.eks. amfetamin. Medikament- og rusmiddelbruk avdelinger. Mest brukt Stablet arealdiagram antall pasienter Pasienttrender

21 Samlet rusmiddelbruk Mange av våre pasienter bruker mer enn ett rusmiddel. Det gjelder spesielt pasienter som har illegalt rusmiddel som sitt hovedrusmiddel. Neste figur gir et bilde av den samlede rusmiddelbruken for 2016 for kvinner og menn, der pasientenes fire vanligste rusmidler er inkludert. De dominante rusmidlene er alkohol, cannabis, sentralstimulerende og benzodiazepiner, alle høyt oppe på figuren. Det kan gi et mer representativt bilde av den samlede medikament- og rusmiddelbruken i vår pasientpopulasjon. Medikament- og rusmiddelbruk kjønn. Samlet bruk Stablet arealdiagram antall pasienter MENN KVINNER 0 Pasienttrender

22 Avhengighet til flere stoffer har til dels ulik etiologi og forløp, og krever også ulik behandling. Både benzodiazepiner og cannabis er vanlige som suppleringsstoffer, og som brukes sammen med andre stoffer, både for å oppnå rus og for å oppnå en beroligende effekt etter bruk av andre rusmidler. Psykiske helseplager Den neste figuren som også er basert på selvrapporterte data i KKS, er ikke diagnostiske funn. Men tallene kan likevel gi indikasjoner på typen og omfanget av psykiske helseplager blant våre pasienter. Rusmiddelavhengighet henger ofte sammen med psykiske vansker, både som årsak til og konsekvens av rusingen. De aller fleste pasientene angir psykiske tilleggsvansker, for en del opp til flere. Figuren under viser rapporterte plager for Fokus er her på opplevelsen av langvarige og alvorlige problemer, herunder depresjon, angst, spenninger og smerter i kroppen, vrangforestillinger og suicidtanker. Dessuten er det spørsmål om det er foreskrevet medisiner for de psykiske plagene. Tallene er basert på opplevde plager den siste måneden før behandlingsstart, og er ikke et uttrykk for tidligere plager. Dette er for å gi et mest mulig aktuelt og oppdatert bilde av pasientsituasjonen. Pasienttrender

23 Psykisk helse Opplevd alvorlig problem siste måned - prosentvis fordeling Hatt alvorlige depresjoner 40 Hatt alvorlig angst Hatt alv. spenninger/smerter i kroppen Hatt vrangforest./hallusinasjoner Blitt foreskrevet medisiner... Hatt alv. tanker om å ta livet sitt Pasienttrender

24 Psykiske tilleggslidelser er utbredt blant våre pasienter. Ikke overraskende er det angst, spenninger og depresjon som er de mest vanlige plagene. Forekomsten av psykiske vansker er relativt stabil over tid, selv om det enkelte år ligger litt under snittet. Forekomsten av alvorlig depresjon var i % og i %. Tilsvarende tall for angst var 56 % i 2009 og 54 % i 2016, for alvorlige spenninger/smerter i kroppen 44 % i 2009 og 35 % i Andelen med vrangforestillinger og andelen med suicidtanker har stort sett vært uendret og ligger på ca % for de respektive årene. I 2016 var det 12 % som hadde hatt alvorlige tanker om å ta livet sitt måneden før behandlingsstart. Jevnt over har mellom 40 og 50 % av pasientene vært medisinert for de psykiske plagene. Disse tallene er altså basert på opplevelser siste måned før behandlingsstart, og er et uttrykk for plager som oppleves som «alvorlige» for pasienten. Vi har også kartlagt om de har hatt slike plager noen gang tidligere i livet (livstidsprevalens), og tallene er vesentlig høyere enn for siste måned. Den neste figuren viser den prosentvise svarfordelingen for avdelingene i Forekomsten av ulike psykiske vansker er omtrent like stor ved våre to avdelinger. Angst, depresjon, spenninger/smerter går som sagt igjen. En noe større andel har vært medisinert for psykiske vansker i tiden før behandlingen ved Skuteviken, noe som kan henge sammen med abstinensproblematikk.. Pasienttrender

25 Psykisk helse 2016 fordelt på avdelinger prosenter som angir at de har problem HJELLESTAD SKUTEVIKEN 0 Pasienttrender

26 Oppsummering Å studere slike utviklingstrender over et langt tidsspenn, her 8 år, kan være nyttig for å fange opp endringer, som vi i vår kliniske hverdag ikke ser så tydelig. Når man arbeider med enkeltpasienter eller grupper av pasienter, danner man seg bilder av den kliniske situasjonen. Men når alle pasientgruppene samles på denne måten, og man har sammenlignbare data fra tidligere år, gir dette helt andre og bedre muligheters for å kunne si noe representativt og valid om vår pasientgruppe. På samme måte som pasientgrupper endres, bør våre behandlingstilbud også være i utvikling for å være mest mulig tilpasset en endret situasjon. Selv om hovedbildet av pasientgruppene som er vist her har vært nokså stabilt over tid, er det likevel noen endringer som er verdt å merke seg. Pasientbildene på våre to avdelinger er i stor grad overlappende, mens det er også en del særegne trekk ved avdelingene. Denne rapporten går ikke inngående inn på hvorfor endringer skjer og hva som kan være de kliniske utfordringene. Men noe refleksjon rundt funnene vil bli presentert. Funnene kan danne grunnlag for en avdelingsvis diskusjon om i hvilken grad bildene stemmer med egne inntrykk, og hvilke behandlingsmessige grep som eventuelt bør tas. Kan vi stole på tallene? Selvrapporterte data er alltid beheftet med en viss usikkerhet. KKS er basert på et strukturert intervju av pasienten utført av avdelingspersonale og/eller behandler. Over- og underrapportering av ulike vansker er vanskelig å unngå helt. Men siden data er innhentet i en trygg klinisk setting med kjente intervjuere, er i alle fall forholdene lagt godt til rette for mest mulige ærlige svar. Det er heller ikke slik at alle pasienter svarer på alle spørsmål. KKS har i enkelte tilfeller vært påbegynt, og så kan pasienten ha droppet ut av behandling. Så det kan være noen manglende data for enkelte av pasientene. Manglende besvarelse på enkelte spørsmål kan også skyldes at pasienten nylig er tatt inn i behandling, og ikke fullført hele KKS på gjeldende tidspunkt. Manglende data på enkeltspørsmål er en feilkilde som nok er vanskelig å unngå. Pasienttrender

27 Dessuten: Siden vi har valgt ut alle nye behandlingstilfeller i de respektive årene som utvalgskriterium, har vi utelukket en del pasienter som har vært i vårt system over en viss tid. Det er også slik at noen pasienter overføres mellom våre interne avdelinger og at det dermed blir noen dobbeltregistreringer. Begrunnelsen for dette valget var at vi ønsket å få et mest mulig representativt bilde av pasientsituasjonen på de ulike avdelingene og et totalbilde av pasientsituasjonen. Med disse forbeholdene vil vi prøve å oppsummere resultatene. Demografi og omfattende bostedsløshet Kvinneandelen har vært ganske stabil over 8-årsperioden, og var i 2016 på 24 %, noe høyere på avdeling Hjellestad enn på avdeling Skuteviken. Andelen unge pasienter under 25 år har også vært stabil. Avdeling Hjellestad har relativt mange unge av begge kjønn, mens de fleste eldre pasientene er på Skuteviken. De fleste av våre pasienter er enslige, mange med brutte parforhold. En relativt større andel av pasienter på Skuteviken lever et parforhold. Omtrent en av ti har bodd med barn under 18 år i tiden før innleggelse. En økende andel av våre pasienter mangler bosted eller har en meget ustabil bosituasjon. Det gjelder spesielt de unge pasientene. I 2016 hadde hver tredje pasient hos oss en ustabil bosituasjon eller var bostedsløs. De aller fleste i denne kategorien var i døgnbehandling. Mange av våre polikliniske pasienter har en mer stabil bosituasjon. Når det gjelder utdanning, er det mange som ikke har fullført skolegangen, og har lite jobberfaring. Den store majoritet, 81 %, var uten en eller annen form for hovedbeskjeftigelse i Viktigste inntektskilde er for mange offentlig stønad av ulikt slag, og i stor grad AAP. Det er en klar trend at færre har sosial mottar sosialhjelp, og flere er på AAP enn for en del år tilbake. Betydelig flere på dag/poliklinikk enn på døgn har arbeidsinntekt. Det er stor grad av overlapping mellom våre to avdelinger med hensyn til demografi. De største forskjellene er i forhold til alder, utdanning, familiesituasjon og jobb. Disse forskjellene må sees på bakgrunn av at avdeling Skuteviken har en relativ stor andel Pasienttrender

28 voksne polikliniske pasienter (i tillegg til avrusning og stabilisering), hvorav en del tilhører «raskere tilbake»-gruppen. Mange av pasientene på Hjellestad er unge, mange kvinner, mange som har droppet ut av skole, og har liten jobberfaring. På bakgrunn av disse dataene kan vi si at hverken «eldrebølgen» eller «ungdomsbølgen» har skyllet over Bergensklinikkene de siste årene. Det er mye som tyder på det er mer «slitne» og marginaliserte pasienter nå enn tidligere. Omtrent tre av fire pasienter er uten hovedbeskjeftigelse, definert arbeid og eller utdanning, og i hovedsak lever på offentlige midler. Bostedsløsheten er økende, og mange av de unge har ikke rukket å ferdigstille utdanning eller har jobberfaring. Den sosialfaglige utfordringen for denne gruppen er åpenbar. Hva som skjuler seg bak tallene er vanskelig å si, det kan være bostedsløse/uteliggere eller pasienter som er på vandring mellom ulike midlertidige adresser. En bortimot dobling av denne gruppen på få år, er bekymringsverdig. Å være bostedsløs under poliklinisk behandling eller å bli utskrevet fra døgninstitusjon til ingen bolig er ikke bare nedverdigende for pasienten, man kan reise spørsmål om nytten av behandling i en slik situasjon. Behandling på høyt nivå med ulike kunnskapsbaserte metoder kan lett falle gjennom hvis det ikke fra behandlingsstart arbeides parallelt med de sosialfaglige sidene, herunder utdanning/jobb og bolig. Den sosialfaglige delen bør ikke være en appendiks i behandlingssystemet, noe som hektes på når det nærmer seg avslutning og utskrivning. Det bør være et mål i seg selv i behandlingen av denne ynge pasientgruppen. Selvsagt sammen med det rusfaglige og behandlingen av psykiske vansker. En rusfri og ferdigbehandlet pasient som utskrives til en ustabil boligsituasjon og manglende sysselsetting har neppe det beste utgangspunktet. På den andre siden av aldersspekteret har vi den stabile og «slitne» eldregruppen, med lang behandlingserfaring og mange reinnleggelser, i behov for kanskje mer omsorg enn aktiv behandling på spesialistnivå. De eldre rusmiddelavhengige blir stadig eldre, pga bedre medisinske helsetilbud enn tidligere. Mange lever lengre med Pasienttrender

29 sine kroniske sykdommer og lidelser, noe som stiller oss overfor mer ressurskrevende utfordringer. Vi ser pasientene i noen små øyeblikk i deres liv, som representanter for TSB, mens fastlegen eller NAV-kontakten følger dem over tid og har ansvaret på lengre sikt. Målet må fremdeles være å bedre samhandlingen rundt denne gruppen. Ikke den typiske ROP-pasienten, men pasienter med periodevis angst og depresjon, med kroniske somatiske sykdommer, og med varierende rusmiddelbruk. Selv om de somatiske helseplagene ikke har vært hovedfokus i denne rapporten, er det erfaringsvis en stor gruppe av våre eldre pasienter som sliter med alvorlige, kroniske og behandlingstrengende sykdommer. Hvordan tilrettelegge for en mer differensiert tilnærming for denne gruppen? Det fins gode modeller på institusjoner der eldre rusmiddelavhengige er inne i skjermede og langvarige omsorgstiltak med høy kontinuitet. Et endret rusmiddelbilde Hovedrusmiddel. Av ulike undergrupper av rusmidler er det alkohol som er det mest dominante primære rusmiddel, et nokså stabilt trekk i løpet av 8-årsperioden. Innslaget av narkotiske stoffer er vesentlig større blant døgnpasienter enn blant dag- /polikliniske pasienter, og omvendt når det gjelder alkohol. De alkoholavhengige er ikke alltid den gruppen som får mest oppmerksomhet i media, der de «narkomane» oftere inngår i overskriftene. Det er til dels snakk om ulike kulturer, som møtes under behandlingen. Det er annerledes å være en eldre alkoholavhengig, kanskje med en viss jobberfaring og nettverk, enn å være en ung narkotikaavhengig i en sosialt marginalisert situasjon. Men «slitasjen» er stor hos begge grupper. Felles er avhengighet til rusen og en vanskelig psykososial situasjon. Det er færre «rene» heroinavhengige, kun 4 % i 2016, men det er stabil årlig gruppe som angir ikke-foreskrevet bruk av LAR-medisiner som sitt primære rusmiddel. Både på det nasjonale og internasjonale markedet synes det å være en nedgang av heroin. Politi og tollvesen har gjort færre beslag enn tidligere. Samtidig har det nasjonalt vært satset på LAR-tiltak for denne gruppen, og mange av dem er i større Pasienttrender

30 grad blitt fanget opp av andre hjelpeinstanser. Helse Bergen har hovedansvaret for LAR-gruppen i vårt distrikt, men innslaget av LAR-pasienter hos oss er likevel betydelig, primært i forhold til opptrapping og nedtrapping av medikamenter. Gruppen med cannabis som primærrusmiddel har vært relativt konstant i 8- årsperioden. I 2016 utgjorde denne gruppen 11 % av de nye behandlingstilfellene. Dessuten ser vi en dobling av andelen amfetaminavhengige i løpet av de 8 årene. I 2016 utgjorde denne gruppen 13 %. Begge disse gruppene utgjør en betydelig andel av våre pasienter. I tiden fremover bør man kanskje ha et større fokus på disse gruppene, både demografisk, i forhold til rus og helse, og se hvordan vi i størst mulig grad kan tilpasse vår behandling til deres behov. Vi ser også en relativt stor og økende gruppe medikamentavhengige, i 2016 utgjorde den 7 %. Dette er en pasientgruppe som ikke lett identifiserer seg med de andre rusmiddelavhengige, fordi medikamentbruken ikke handler om å oppnå rus, men symptomlette i forhold til angst, uro og/eller smerter i kroppen. Dette er også en gruppe vi bør ha økt fokus på fremover. Samlet rusmiddelbruk. Bildet endres en del når vi ser på den samlede bruken av rusmidler. De fire største rusmiddelgruppene i 2016 var, ikke overraskende, alkohol, cannabis, benzodiazepiner og sentralstimulerende. Mange har bare ett rusmiddel, spesielt blant alkoholavhengige. Men de fleste som bruker illegale stoffer, bruker som oftest flere stoffer, enten for å oppnå rus eller en beroligende effekt. Benzodiazepiner og cannabis brukes ofte som sekundærstoffer. Vi har hatt relativt få rapportering av bruk av nyere syntetiske stoffer, det gjelder både syntetiske cannabinoider og hallusinogene fenetylaminer. Våre to avdelinger, Hjellestad og Skuteviken, har en noe ulik rusprofil. Relativt sett de kommer de fleste alkoholavhengige til Skuteviken, ofte noe eldre og av begge kjønn, mens relativt sett flere yngre med stoffproblemer kommer på Hjellestad. Bildet kompliseres ved at en stor gruppe LAR-pasienter kommer til Skuteviken for opp- eller nedtrapping. Så bildet er sammensatt, både demografisk og med hensyn til rusmiddelbruk. Pasienttrender

31 Omfattende psykiske vansker De aller fleste av våre pasienter angir psykiske tilleggsvansker av en eller annen art i tiden før de tar i mot hjelpen. Angst er det som rapporteres oftest, men også depressive plager, smerter og spenninger i kroppen er vanlige. Suicidale tanker er også utbredte. Dette er alvorlige plager som pasientene opplever i tiden før behandlingsstart, og som vil være fokus for behandlingen. Erfaringsvis vet vi at en del av disse plagene avtar under behandlingen, for i en del tilfeller å ta seg opp igjen etter behandlingsslutt. Det er en stor utfordring at omtrent hver annen eller tredje pasient har opplever et alvorlig og langvarig psykisk helseproblem. Det er også en utfordring at nesten en av ti pasienter har hatt tanker om å ta sitt liv forut for behandlingsstart. En del av dem har tidligere i livet faktisk prøvd å ta sitt liv, enten ved en planlagt overdose eller på annen måte. Så under våre høye overdosetall kan det skjule seg mange bevisste forsøk på å ta sitt eget liv. Omfanget av medisinering er omfattende: Omtrent halvparten av kvinnene og vel en tredjedel av mennene er medisinert for psykiske plager i tiden før behandlingen. «So what?» Økende bostedsløshet og en overgang til andre rusmidler enn heroin er noen av trendene som rapporten dokumenterer. Behandling og rehabilitering av cannabis- og amfetaminbrukere representerer en betydelig utfordring. En tydeligere satsing på en sosial-faglig hjelpemodell med fokus på bolig, utdanning og arbeid, blir viktig. Overgangen mellom spesialisthjelp, ofte døgninstitusjon, til det «sivile liv» er kritisk, der sjansen for tilbakefall, overdoser og forsterkning av psykiske vansker er stor. Derfor er «recovery»-perspektivet på vei tilbake i vårt behandlingssystem, med større grad av brukermedvirkning, involvering av familie, og økt fokus på bolig og arbeid. De unge pasientene utgjør en spesiell stor utfordring i forhold til at mange ikke har en tilfredsstillende bosituasjon, og/eller at de ikke har et arbeids-/skoletilbud å gå til. Arbeidet med de yngste har for lengst startet, ulike prosjekter har vært igangsatt, i forhold til mental helse, sysselsetting og skole, bolig og fritid. Samarbeidet med eksterne partnere har blitt intensivert. Men det er et langt stykke vei igjen, før vi kan være fornøyde. Pasienttrender

32 Vi bør også ha et fokus på de «eldre» pasientene, som blir stadig eldre, men som også har omfattende somatiske og psykiske tilleggsvansker og mange reinnleggelser. Tiden er overmoden for å prøve ut andre hjelpetilbud for denne gruppen, kanskje mer i retning av skadereduserende tiltak med sosial-faglig profil. Både Stiftelsen Bergensklinikkene og rusfeltet generelt står overfor høye tall for dropout, og omfattende sidebruk av flere stoffer. Det blir viktig å arbeide for bedre kontinuitet i hjelpen, mer sammensatt hjelp og mer forutsigbare pasientforløp for å kunne redusere drop-out-tallene. Drop-out problematikken er et tema som nå har fått mer oppmerksomhet fra vår side, og som det vil bli arbeidet spesielt med i tiden fremover. Pasienttrender