Tjenestemottakere med rus- og psykiske helseproblemer i kommunene

Transkript

1 Tjenestemottakere med rus- og psykiske helseproblemer i kommunene BRUKERPLAN - ÅRSRAPPORT 2016

2 Forord Denne publikasjonen viser resultater fra kommunenes kartlegginger av tjenestemottakere med rus- og psykiske helseproblemer i I gjennomføringen av kartleggingene samarbeider KORFOR nært med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus-ene). I forbindelse med kartlegging av mottakere med psykiske helseproblemer er det et samarbeid mellom KORFOR og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA. Publikasjonen utgis både digitalt og på papir. Forfattere: Terje Lie, Marit Emmerhof Håland, Barclay Stevenson og Sverre Nesvåg. ISBN Sverre Nesvåg Faglig ansvarlig BrukerPlan Forskningsleder KORFOR 1 1 Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning, Helse Vest i

3 Innhold Sammendrag... 1 Del 1 Mottakere med rusproblemer... 1 Del 2 Tjenestemottakere med psykiske helseproblemer... 4 Innledning... 6 Dekningsgrad og forekomst... 6 Veiledning og tilbakemelding av resultater til kommunene... 6 Inklusjonskriterier og grunnlag for kartleggingen... 7 Del 1 Resultater fra kartleggingen av tjenestemottakere med rusproblemer... 9 Forekomst av tjenestemottakere og dekningsgrad... 9 Bakgrunnsopplysninger Levekårsområder Omsorg for og samvær med barn Mottakere med ROP-lidelse Bruk av de enkelte rusmidlene Risiko for selvmord og overdose Mottakere i alderen 16 og 17 år Spesialisthelsetjenesten Nøkkeltall: Tjenestemottakere med rusproblemer Del 2 Kartlegging av tjenestemottakere med psykiske helseproblemer Bakgrunnsopplysninger Levekårsområdene Spesialisthelsetjenester Nøkkeltall: Mottakere med psykiske helseproblemer Vedlegg 1 Levekårsområder Vedlegg 2 Definisjon av ROP-lidelse i BrukerPlan ii

4 Figurer FIGUR 1. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER I ALDERSGRUPPER. PROSENT FIGUR 2. ALDERSFORDELINGEN BLANT MOTTAKERE I BRUKERPLAN SAMMENLIGNET ALDERSFORDELINGEN I BEFOLKNINGEN I HELE LANDET. PROSENT FIGUR 3. MOTTAKERE MED RUSPROBLEM ETTER HØYESTE UTDANNINGSNIVÅ. PROSENT FIGUR 4. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. LEVEKÅRSINDEKS. (N=20535) PROSENT FIGUR 5. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. BOSITUASJON. (N=20535) PROSENT FIGUR 6. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. MENINGSFULL AKTIVITET. (N=20535) PROSENT FIGUR 7. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. ØKONOMI. (N=20535) PROSENT FIGUR 8. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. FYSISK HELSE. (N=20535) PROSENT FIGUR 9. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. PSYKISK HELSE. (N=20535) PROSENT FIGUR 10. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. RUSMIDDELBRUK (N=20535) PROSENT FIGUR 11. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. SOSIAL FUNGERING OG SOSIALT NETTVERK. (N=20535) PROSENT FIGUR 12. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. YTELSER FRA NAV. (N=20535) PROSENT FIGUR 13. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. INDIVIDUELL PLAN (IP), ANDRE PLANER OG DELTAKING I ANSVARSGRUPPE. PROSENT (N=20535) FIGUR 14. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER OG MED OMSORG FOR BARN. LEVEKÅRSINDEKS. PROSENT. (N=1365) FIGUR 15. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER OG MED SAMVÆR MED BARN. LEVEKÅRSINDEKS. PROSENT. (N=2930) FIGUR 16. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER ETTER BRUK AV RUSMIDLER I BETYDELIG OG SVÆRT OMFATTENDE GRAD (N=12125). PROSENT FIGUR 17. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. BRUK AV RUSMIDLER I BETYDELIG OG SVÆRT OMFATTENDE GRAD I ULIKE ALDERSGRUPPER. PROSENT. (N=12125) FIGUR 18. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER SOM HAR TJENESTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN (N=20535) PROSENT FIGUR 19. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER SOM HAR TJENESTER I TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING (TSB). (N=8530) PROSENT FIGUR 20. MOTTAKERE MER RUSPROBLEMER SOM HAR TJENESTER I PSYKISK HELSEVERN. (N=6509) PROSENT FIGUR 21. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER SOM HAR TJENESTER FRA SOMATISK SYKEHUS. AV ALLE MED SOMATISKE TJENESTER (N=6792) PROSENT FIGUR 22. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER I ALDERSGRUPPER. PROSENT FIGUR 23. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. LEVEKÅRSINDEKS. PROSENT FIGUR 24. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. PSYKISK HELSE. PROSENT FIGUR 25. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. FYSISK HELSE. PROSENT FIGUR 26. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. BOSITUASJON. PROSENT FIGUR 27. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. ØKONOMI. PROSENT FIGUR 28. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. MENINGSFULL AKTIVITET. PROSENT FIGUR 29. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. SOSIAL FUNGERING OG SOSIALT NETTVERK. PROSENT FIGUR 30. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. ØKONOMISKE YTELSER FRA NAV. (N=26360) PROSENT FIGUR 31. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. MOTTAKERE MED INDIVIDUELL PLAN (IP), ANDRE PLANER/TILTAK ELLER ANSVARSGRUPPE. (N=26325) PROSENT FIGUR 32. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER SOM FÅR TJENESTER FRA PSYKISK HELSEVERN. PROSENT iii

5 Tabeller TABELL 1. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER I KOMMUNENE. ANTALL KOMMUNER OG ANTALL MOTTAKERE TOTALT OG PER 1000 INNBYGGERE ÅR. DEKNINGSGRAD AV LANDETS BEFOLKNING TABELL 2. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER I ALDEREN 16 OG 17 ÅR OG ELDRE MOTTAKERE. LEVEKÅRSINDEKS. PROSENT TABELL 3. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER I ALDEREN 16 OG 17 ÅR OG ELDRE MOTTAKERE. LEVEKÅRSOMRÅDER. PROSENT TABELL 4. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. 2016, 2015 OG TOTALE TALL OG RATE PER 1000 INNBYGGERE TABELL 5. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. KJØNN OG ALDER. PROSENT TABELL 6. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. LEVEKÅRSINDEKS. PROSENT TABELL 7. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. LEVEKÅRSOMRÅDER. 2016, 2015 OG ANDEL MED RØD SKÅRE TABELL 8. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. KOGNITIVE VANSKER. PROSENT TABELL 9. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. ØKONOMISKE YTELSER OG ARBEIDSRETTEDE TILTAK FRA NAV* 2016, PROSENT (N=20535) TABELL 10. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. ANDEL MED INDIVIDUELL PLAN, ANDRE TILTAKSPLANER, ANSVARSGRUPPE MM. 2014, 2015 OG PROSENT (N= TABELL 11. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. OMSORG FOR OG SAMVÆR MED BARN. 2014, 2015 OG PROSENT TABELL 12. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER I LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR). 2014, 2015 OG PROSENT. 40 TABELL 13. MOTTAKERE MED ROP-LIDELSER*. 2014, 2015 OG PROSENT TABELL 14. MOTTAKERE MED RUSPROBLEM. BRUK AV DE ENKELTE RUSMIDLER I BETYDELIG OG SVÆRT OMFATTENDE GRAD. 2014, 2015 OG PROSENT TABELL 15. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. SELVMORDSRISIKO OG PROSENT TABELL 16. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. RISIKO FOR OVERDOSE OG PROSENT TABELL 17. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. VOLD OG TRUSLER. 2014, 2015 OG PROSENT TABELL 18. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER PROSENT (N=19506) TABELL 19. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. TJENESTER I TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING (TSB) PROSENT TABELL 20. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. TJENESTER I PSYKISK HELSEVERN PROSENT TABELL 21. MOTTAKERE MED RUSPROBLEMER. SOMATISKE TJENESTER PROSENT TABELL 22. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. RATE PER 1000 INNBYGGERE OG DEKNINGSGRAD I PROSENT AV LANDETS BEFOLKNING TABELL 23. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. TOTALT ANTALL MOTTAKERE OG RATE PER 1000 INNBYGGERE TABELL 24. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. KJØNN OG ALDER. PROSENT TABELL 25. MOTTAKERE MED PSYKISKHELSEPROBLEM. LEVEKÅRSOMRÅDER. PROSENT RØD SKÅRE TABELL 26. MOTTAKERE MED PSYKISKHELSEPROBLEM. LEVEKÅRSINDEKS. PROSENT TABELL 27. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. TJENESTER FRA NAV. (N=26325) PROSENT TABELL 28. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. PLANER OG ANSVARSGRUPPER. PROSENT (N=26325) TABELL 29. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. VOLD ELLER TRUSLER. PROSENT (N=26325) TABELL 30. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. SELVMORDSRISIKO. PROSENT TABELL 31. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER. KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. PROSENT TABELL 32. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER PSYKISK HELSEVERN. PROSENT TABELL 33. MOTTAKERE MED PSYKISKE HELSEPROBLEMER SOMATISKE TJENESTER. PROSENT iv

6 Sammendrag BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av tjenestemottakere med rus problemer og/eller med psykiske helseproblemer i kommunene. Rapporten er delt i to, hvorav den ene delen handler om tjenestemottakere med rusproblemer og den andre delen om mottakere med psykiske helseproblemer uten rus problemer. Den første delen av årsrapporten handler om m ottakere med rusproblemer, og omfatter personer med samtidig rus - og psykiske helseproblemer og personer med rusproblem uten psykiske helseproblemer. Den andre delen av rapporten beskriver mottakere som mottar tjenester på grunn av psykiske helseproblemer, men uten rusproblemer. Registreringene blir foretatt i den enkelte kommune av ansatte innen helse - og velferdstjenestene. De registrerte personene omtales som tjenestemottakere eller bare mottakere. Benevnelsen «bruker» anvendes også, og da i betydningen br uker av tjenester. Del 1 Mottakere med rusproblemer Årsrapporten omfatter kartlegginger fra 264 kommuner med i alt tjenestemottakere. Kommunene som deltar dekker 80 prosent av hele landets befolkning i alderen år. Rate av mottakere per 1000 innbyggere er 6,5. Raten er høyest i de mindre kommunene. Kjønnsfordelingen har vært stabil over flere år og var i prosent menn. Gjennomsnittsalderen er 42 år, og var 41 år i Andelen mottakere under 23 år er ni prosent, og andel 60 år og over er 10 prosent Levekårsområder 2 En viktig del av kartleggingen beskriver mottakernes daglige fungering på åtte områder, som her kalles levekårsområder: bolig, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og sosialt nettverk. Områdene er gradert med fargene grønn, gul og rød. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av de enkelte områdene. Situasjonen for de åtte levekårsområdene er sammenfattet i en levekårsindeks med kategoriene grønn, gul, rød og blålys. Blålys betegne r alarmerende dårlig levekår med høy andel rød skåre på alle levekårsområde ne. 2 Betegnelsen «levekårsområder» ble i tidligere årsrapporter kalt funksjonsområder. 1

7 I 2016 hadde 13 prosent at brukerne blålys på levekårsindeksen. Her har det vært en liten økning de tre siste årene, samtidig som andel på grønt viser en liten nedgang. Tendensen er at levekårene i noen grad forverres år for år. På noen områder er situasjonen bedret. Andel bostedsløse viser en liten nedgang fra 2015, og var i 2016 på ni prosent. Andel med rødt på området meningsfull aktivitet er redusert fra 42 prosent i 2014 til 36 prosent i Andel med rødt på psykisk helse har vært stabil på 16 prosent de sist to årene, men viser en økning fra Andel rødt skåre på rusmiddelbruk har økt litt de siste tre årene og er nå på 16 prosent. En side ved levekårene handler om kilde til livsopphold og deltaking i arbeidslivet. I BrukerPlan registreres ytelser fra NAV så som trygder, sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak. En andel på 41 prosent hadde varig trygd i 2016, mens 32 prosent hadde midlertidige trygder. Andelen med økonomiske sosialhjelp var på 37 prosent. Andel mottakere med ulike arbeidsrettede tiltak fra NAV var på 18 prosent. Trygdeytelser og sosialhjelp utgjorde den største delen av inntektsgrunnlaget for mottakerne. Kun to prosent var i varig arbeid gjennom tjenester fra NAV. Individuell plan og ansvarsgrupper Andel personer med individuell plan (IP) har vært ganske stabil, og er nå på 15 prosent alle mottakere. Drøyt en tredjedel av mottakerne har ulike tiltaksplaner, og denne andelen har økt noe over de siste tre år. Mange har ansvarsgruppe, med en andel på 43 prosent i En andel på 34 prosent hadde ingen av delene i Barn BrukerPlan har opplysning om mottakere med omsorg eller samvær med barn. Andel med omsorg for barn har gått noe ned siden 2014 og er nå på seks prosent. Fire prosent av mottakerne med omsorg for barn hadde blålys på levekårsindeksen. Barnevernet hadde omsorg for barn for åtte prosent av mottakerne. En andel på 14 prosent av alle mottakere hadde samvær med barn, og av disse hadde 10 prosent blålys på levekårsindeksen. Bruk av de enkelte rusmidlene En oversikt over bruk av rusmidler i betydelig og svært omfattende grad viser at 59 prosent av alle mottakere bruker rusmidler i så stort omfang. I gjennomsnitt per mottaker brukes nær to rusmidler i betydelig og svært omfattende grad. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet med 58 prosent av alle mottakere, og ser ut til å være økende. Bruken av cannabis har vært stabil de siste årene og ligger på 38 prosent av mottakerne. Bruken av sentralstimulerende midler ligger omkring 29/30 prosent. Illegale legemidler, både LAR-legemidler og andre legemidler brukes av en andel mottakere på 33 prosent, og er redusert noe fra 2015 til Andel brukere av heroin var på ni prosent i Bruken av «annet illegalt rusmiddel 4» er på 10/11 prosent av mottakerne. 4 Gruppen «andre illegale rusmidler» gjelder for eksempel GHB, MDMA, LSD, Ecstasy, Kat eller kokain. 2

8 Det er en tendens til at eldre mottakere i stor grad bruker kun alkohol, og liten grad illegale rusmidler. Selvmord og overdose På grunnlag av opplysninger i BrukerPlan har vi beregnet andel mottakere med risiko for selvmord eller overdose. Med selvmordsrisiko menes her forsøk på selvmord, fare for selvmord eller begge deler. Risiko for overdose er beregnet på grunnlag av om mottaker som har tatt overdose, om det er fare for overdose eller begge deler. Når det gjelder selvmord, har 11 prosent vært i en risikosituasjon i Risiko for overdose er 14 prosent av alle mottakere. LAR-pasienter Andelen LAR-pasienter har vært ganske stabil de siste tre årene og var i 2016 på 21 prosent. Nesten halvparten av denne populasjonen bruker rusmidler i betydelig og svært omfattende grad mot 62 prosent av mottakerne utenfor LAR. Blant LAR-pasientene har 23 prosent individuell plan og 81 prosent har ansvarsgruppe. Dette er større andeler enn mottakere utenfor LAR. På levekårsindeksen skårer LAR-pasientene 57 prosent rødt og blålys mot 60 prosent blant mottakerne utenfor LAR. En andel på åtte prosent for LAR-pasientene har vært i en risikosituasjon for selvmord, noe som er litt lavere enn for mottakere utenfor LAR. Risiko for overdose er noe større blant LAR-pasientene enn for mottakere utenfor LAR. En andel på 20 prosent av LAR-pasientene har vært i en risikosituasjon for overdose mot 12 prosent blant mottakere utenfor LAR. Opplysninger om kriminalomsorgen gir indikator på kriminalitet. Dette gjelder mottakere som er i fengsel nå, eller som er løslatt siste 12 måneder. Andel LAR-pasienter i kriminalomsorgen er ni prosent mot sju prosent blant mottakere utenfor LAR. ROP-lidelser, alvorlige psykiske helseproblemer og rusproblemer Nær ¾ av alle mottakere i BrukerPlan er registrert med samtidig rusproblem og psykiske helseproblemer, men langt fra alle har den alvorligste graden av problem. I BrukerPlan er det derfor laget en egen definisjon av ROP-lidelser basert på opplysninger om levekårsområdene psykisk helse og rusmiddelbruk, definisjonen vises i Vedlegg 2. Andel mottakere med ROP-lidelser etter denne definisjonen har økt noe de siste tre årene og var i 2016 på 23 prosent. Andel med blålys på levekårsindeksen er høy, og var i 2016 på 57 prosent og har økt fra Nesten alle mottakere med ROP-lidelser skårer samlet rødt eller blålys på indeksen. Rusproblemer kombinert med alvorlige psykiske helseproblemer er i særlig grad knyttet til svekkede levekår. Vold og trusler Drøyt en tredjedel av mottakerne har vært involvert i en episode med vold eller trusler i Andelen er økende. Kommunale helse- og omsorgstjenester og NAV I gjennomsnitt får mottakerne nesten fire tjenester per person fra kommunale helse- og omsorgstjenester og drøyt to tjenester fra NAV. 3

9 Spesialisthelsetjenesten 42 prosent av de kartlagte mottok tjenester fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), fordelt på flere avdelinger. Størst andel mottakere, 63 prosent, fikk poliklinisk tilbud, mens døgnbehandling utgjorde 43 prosent. 27 prosent av de kartlagte mottok tjenester fra spesialisert psykisk helsevern, hvorav 63 prosent i poliklinisk behandling og 29 prosent døgnbehandling. En andel på 33 prosent fikk en somatisk tjeneste. Del 2 Tjenestemottakere med psykiske helseproblemer I 2016 fikk mottakere med psykiske helseproblemer tjenester fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene eller NAV. Antall kommuner som deltok i kartleggingen var 219. Forekomst av mottakere per 1000 innbyggere i kommunene var 9,7. Raten er høyest i de mindre kommunene. De 219 kommunene dekker 63 prosent av landets befolkning 18 år og over. Kjønn og alder Kvinneandelen i psykisk helsefelt er 62 prosent. Alder i gjennomsnitt er 44 år. Levekår Levekårsindeksen viser at to prosent er på blålys og 24 prosent i rød kategori. Bosituasjonen er meget bra for mottakere i psykisk helsefelt, og kun én prosent er bostedsløse, og 87 prosent har permanent bolig. Mottakerne skårer mindre bra på området meningsfull aktivitet, hvor andel rød er 18 prosent og psykisk helse har 16 prosent med rød skåre. Områdene fysisk helse, økonomi og sosialt nettverk har lave andeler på rødt. En andel på 43 prosent har varige trygdeytelser. Individuell plan Individuell plan (IP) brukes i liten grad blant mottakere i psykisk helsefelt, og bare åtte prosent har IP. Andre planer er langt mer vanlig, og omfattes av 41 prosent. En andel på 20 prosent har ansvarsgruppe. Vold eller trusler En andel på 12 prosent av alle mottakere har vært i en situasjon med vold eller trusler om vold. Selvmordsrisiko Ni prosent av mottakerne har vært i en risikosituasjon for selvmord, enten med selvmordsforsøk eller en situasjon med fare for selvmord. Kommunale helse- og omsorgstjenester og NAV De vanligste tjenestene fra kommunale helse- og omsorgstjenester er fastlege med 94 prosent og psykisk helsearbeid med 72 prosent. En andel på 21 prosent har kommunal bolig. I gjennomsnitt får mottakerne litt over tre tjenester per person fra kommunen. Halvparten av mottakerne får varig trygd fra NAV, og godt over en tredjedel får 4

10 midlertidig trygd. I gjennomsnitt får mottakerne i underkant av to tjenester per person fra NAV. Spesialisthelsetjenester En andel på 42 prosent har hatt minst én tjeneste i psykisk helsevern. Av dette er polikliniske tjenester vanligst med 74 prosent, mens 24 har vært i døgnbehandling. Somatiske tjenester omfattet 23 prosent av mottakerne. 5

11 Innledning BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og psykiske helseproblemer i kommunene. Fra og med 2015 omfatter kartleggingene i også personer med kjent psykisk helseproblem, uten rusproblemer. Registreringene blir foretatt i den enkelte kommune av ansatte innen helse- og velferdstjenestene. Denne årsrapporten viser resultater for BrukerPlan ble primært utviklet for to formål. For det første, ønsket en å utvikle et verktøy som kunne gi kommuner og helseforetak et relativt detaljert og oppdatert bilde av hvor mange brukere av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester som har en kjent rusrelatert problematikk eller psykiske helseproblemer (fra og med 2015), hva som er deres livssituasjon og funksjonsnivå og hvilke spesialisthelsetjenester og andre tjenester disse personene mottar. For det andre er det et ønske om å utvikle et verktøy som kan gjøre det mulig for kommunene å vurdere hvilke brukere som bør prioriteres og hvor stor etterspørsel etter tjenester som kan forventes framover. Fra og med 2015 vil også data fra BrukerPlan bidra til å følge utviklingen innen rusfeltet på bakgrunn av opptrappingplanen for rusfeltet (Prop. 15. S ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Det mest typiske er at de kommunene som har tatt verktøyet i bruk gjennomfører kartlegginger en gang per år, mens en mindre andel kartlegger hvert andre år. I denne årsrapporten har vi tatt med registreringer av to grupper tjenestemottakere: 1) Mottakere med rusproblemer, med eller uten psykiske helseproblemer, 264 kommuner har kartlagt i alt tjenestemottakere. 2) Mottakere med psykiske helseproblemer, 219 kommuner har kartlagt i alt tjenestemottakere. Dekningsgrad og forekomst Folketallet i de 264 kommunene som har kartlagt mottakere med rusproblemer utgjør 80 prosent av befolkningen i hele landet i alderen år. Tjenestemottakere per 1000 innbyggere er 6,5. Folketallet i de 219 kommunene som har kartlagt mottakere med psykiske helseproblemer dekker 69 prosent av landets befolkning. Tjenestemottakere per 1000 innbyggere 9,7. Veiledning og tilbakemelding av resultater til kommunene Kommunene får god oppfølging i forbindelse med kartleggingen. Kommunene får regelmessig veiledning og hjelp til kartleggingen. Tilbakemelding til kommunene gis i 6

12 form av rapporter, fagdag med presentasjon av resultater og hjelp til analyse. Tilbakemelding og oppfølging er et samarbeid mellom KORFOR, KoRus-ene, NAPHA og i økende grad Fylkesmennene. Rapporter Umiddelbart etter kartleggingen blir data behandlet, og det lages kommunale rapporter. Kommunene får to rapporter, en rapport om tjenestemottakere med rusproblemer (med og uten psykiske helseproblem) og én rapport om tjenestemottakere med kun psykiske helseproblemer. Rapportene kommer i Power Point-versjon og er klare til presentasjon. På forespørsel kan kommunene få en Excel versjon av registreringene som kan brukes direkte eller overføres for videre analyser i statistikkprogrammet SPSS. BrukerPlan-dag Det blir årlig arrangert regionale BrukerPlan dager. Alle kommunene som hører til under det respektive helseforetak er invitert. Spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner er også naturlige deltagere denne dagen. I forkant har KORFOR laget en regionsrapport som KoRus presenterer. Det er vanlig å invitere politikere og presse til samlingene. Dette er dagen for å se på likheter, endringer over tid eller forskjeller mellom kommuner. Dette er et forum for å etablere samarbeid, for faglige refleksjon og erfaringsinnspill. Analysehjelp Kommunene tilbys hjelp fra KoRus-ene og NAPHA til analyse av resultatene. Det gis hjelp til å gå grundig inn i materiale, og det er mulig å velge ut ønsket informasjon. Det kan tas ut rapporter om forhold som krever skjerpet innsats. Et eksempel på dette kan være opplysninger om omsorgssituasjonen for brukernes barn. Videre kan brukeres boligsituasjon og andre livsvilkår hentes frem igjennom disse analysene. Dette bidrar til å gi faglig begrunnelse for de prioriteringene som gjøres fra år til år. Kommunene har mulighet til å dokumentere overfor den administrative ledelse og politikere hvilke strakstiltak som bør gjøres og hva som bør prioriteres i kommende periode. Inklusjonskriterier og grunnlag for kartleggingen BrukerPlan kartlegger personer som er registrert med kommunale tjenester og NAVtjenester og som fagpersonene vurderer til å ha et rusproblem og/eller psykiske helseproblemer. For å bli inkludert i kartleggingen, må personen ha mottatt minst en av tjenestene i løpet av de siste 12 måneder, uavhengig av om tilbudene er begrunnet i brukerens rusproblem/psykiske helseproblem eller ikke. I BrukerPlan er «rusproblem» definert som å bruke rusmidler på en slik måte at det går alvorlig ut over den daglige fungering eller relasjoner til andre. Tilsvarende inkluderes tjenestemottakere med psykiske helseproblem når deres problem går alvorlig ut over den daglige fungering eller relasjoner til andre. 7

13 Fra og med 2015 ble mottakere under 18 år inkludert i kartleggingen. Enkelte kommuner ønsket imidlertid foreløpig å ikke kartlegge de yngste brukerne. I denne årsrapporten tar vi derfor ikke med tjestemottakere under 18 i standartabellene. I et eget avsnitt gis noen opplysninger om mottakere under 18 år. 8

14 Del 1 Resultater fra kartleggingen av tjenestemottakere med rusproblemer I dette kapitlet vises resultater fra registreringen av mottakere med rusproblemer. Det vises forekomst av mottakere og dekningsgrad av kartleggingen. I den første delen vises grafikk og kommentarer fra de ulike temaene, og fra side 36 gis tabeller med nøkkeltall over de samme temaene. Forekomst av tjenestemottakere og dekningsgrad Årsrapporten for 2016 omfatter 264 kommuner med i alt tjenestemottakere. Forekomsten av mottakere er 6,5 per 1000 innbyggere (18 96 år), Tabell 1. Sammenhengen mellom forekomst og kommunestørrelse visert at forekomsten minker med økende folketall i kommunen, 18 år 96 år. De kartlagte kommunene dekker 80 prosent av befolkningen i landet i samme aldersgruppe. I kartleggingen har kommunene mulighet til å inkludere mottakere i alderen 16 og 17 år. Resultatene viser imidlertid at kommunene i forholdsvis liten grad har benyttet seg av dette. Denne rapporten omfatter derfor bare mottakere 18 år og over, til og med 96 år. Et eget avsnitt gir en del informasjon om mottakere under 18 år, se side 29. Om vi beregner antall mottakere, hvis alle landets 428 kommuner hadde deltatt, ville tallet blitt nær personer. En andel på 78 prosent av alle mottakere har samtidig rus- og psykiske problem, mens de andre mottakerne ikke har psykiske helseproblemer. Tabell 1. Mottakere med rusproblemer i kommunene. Antall kommuner og antall mottakere totalt og per 1000 innbyggere år. Dekningsgrad av landets befolkning. Kommunestørrelse Antall kommuner i BrukerPlan 2016 Antall tjenestemottakere 2016 Rate per 1000 innbyggere Dekningsgrad av landets befolkning Prosent Under 2000 innbyggere , , , , , , innbyggere og over ,7 75 I alt ,5 80 9

15 Bakgrunnsopplysninger I dette avsnittet vises opplysninger om kjønn og alder, utdanningsnivå og nasjonalitet. Kjønnsfordelingen har vært stabil over år med en foredling på 70 prosent menn og 30 prosent kvinner. Aldersfordelingen endres lite fra år til år. Brukere under 24 år utgjør ni prosent av de kartlagte. Det er flest mottakere mellom 30 og 50 år. Mottakere mellom 25 og 55 år er overrepresentert i forhold til befolkningen i hele landet, se Figur 2. Gjennomsnittsalderen i 2016 var 42 år, mot 41 år i Aldersgrupper under 24 år år og over Alder Figur 1. Mottakere med rusproblemer i aldersgrupper. Prosent 10

16 30 25 Prosent Landet % BrukerPlan % 5 0 <24 år år og over Alder Figur 2. Aldersfordelingen blant mottakere i BrukerPlan sammenlignet aldersfordelingen i befolkningen i hele landet. Prosent Utdanningsnivå Tjenestemottakerne har lavere utdanningsnivå sammenlignet med hele befolkningen. Nær en tredjedel av mottakerne har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Andel med høyere utdanning blant mottakerne er 7 prosent mot 32 prosent for hele befolkningen. 70 Høyeste utdanningsnivå Grunnskole VGS Høyere utdanning 7 Figur 3. Mottakere med rusproblem etter høyeste utdanningsnivå. Prosent 11

17 Nasjonalitet Flertallet av tjenestemottakerne, 94 prosent, har Norge som eget fødeland. Oslo kommune skiller seg ut med lavere andel med Norge som fødeland, og var på 80 prosent i De andre største byene ligger omtrent på landsgjennomsnittet eller noe høyere andel med Norge som eget fødeland. Levekårsområder Kartleggingen omfatter brukernes funksjonsområder som beskriver mottakernes daglige funksjon på flere områder, og er et uttrykk for levekårene til den enkelte. Vi kaller dett for «levekårsområder». Åtte levekårsområder er kartlagt, og er inndelt i tre fargekoder etter mottakernes situasjon. Fargekodene er grønn, gul og rød, med kode grønn som de beste levekårene og rød som de dårligste. Den enkelte kartlegger i kommunen vurderer levekårene på det tidspunkt kartleggingen blir gjennomført. Kartleggerne i kommunene har hjelpetekster for valg av koder, se Vedlegg 1. I tillegg får kartleggerne jevnlig opplæring i bruk av hjelpetekstene, jfr. innledningen. Opplysningene om levekårsområdene er samlet i en levekårsindeks. Her brukes fargekodene: grønn, gul, rød og blålys for gradering av levekårene. «Blålys» erstatter den tidligere koden «blodrød» og er et signal om særlig dårlige levekår. Mottakere med «blålys» på levekårsindeksen har relativt høy andel kode rød på alle levekårsområdene. 12

18 Levekårsindeks Levekårsindeksen viser en ganske stabil utvikling de siste to årene, men vi ser en tendens til forverring. Andel BLÅLYS var i 2016 på 13 prosent, en oppgang på én prosentenhet fra Andel på rødt på levekårsindeksen har også økt. Rødt og blålys utgjorde tilsammen 59 prosent i 2016 mot 56 prosent i Kun fem prosent har grønn skåre på indeksen. Levekårsindeks P r o s e n t Grønn Gul Rød Blålys Figur 4. Mottakere med rusproblemer. Levekårsindeks. (N=20535) Prosent 13

19 Bosituasjon Boligforhold er et av de bedre levekårsområdene med 71 prosent på grønt, og ni prosent på rødt, som er bostedsløse. Andelen har vært stabil siste to år. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Bosituasjon 71 % 20 % 9 % Grønn Gul Rød Bolig Figur 5. Mottakere med rusproblemer. Bosituasjon. (N=20535) Prosent 14

20 Meningsfull aktivitet Levekårsområdet «meningsfull aktivitet» er vurdert ut fra mottakernes deltaking i meningsfulle aktiviteter utenom arbeid og utdanning og aktiviteter knyttet til deltaking i utdanning og i arbeidslivet (gjennom NAV eller på andre måter). Mottakere knyttet til arbeidslivet eller utdanning utgjør ca. 15 prosent av dette levekårsområdet. Aktivitetene er for det meste knyttet til aktiviteter i fritiden. Størst andel gjelder aktiviteter i egen regi. Dette kan gjelde enkle forhold som å handle og gjøre innkjøp selv, gå på kino, gå tur mm. De andre aktivitetene gjelder aktiviteter i kommunal regi, deltaking i regi av frivillige organisasjoner og i brukerorganisasjoner. I alt deltar om lag halvparten av mottakerne i en eller flere av slike aktiviteter. Kun fire prosent er i en utdanningsaktivitet og 11 prosent deltar i arbeidslivet, hvorav de fleste gjennom tiltak fra NAV. Andel med grønn skåre, og som dermed i tilfredsstillende aktivitet, var på 28 prosent. Levekårsområdet har ganske stor andel på rødt med 36 prosent, hvilket betyr at mottakerne var svært lite aktive sammenlignet med andre brukere, men utelukker ikke et mindre omfang med aktiviteter. Nær 90 prosent av de som skårer rødt på leveårsområdet har rødt eller blålys på levekårsindeksen. 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Menigsfull aktivitet 36% 36% 28% Grønn Gul Rød Meningsfull aktivitet Figur 6. Mottakere med rusproblemer. Meningsfull aktivitet. (N=20535) Prosent 15

21 Økonomi Levekårsområdet økonomi graderes fra det å ha god orden på økonomien med faste inntekter til å ha stor uorden, og være helt avhengig av midlertidige stønader. Den største andelen mottakere har god orden på økonomien med over 40 prosent, mens 15 prosent har stor uorden, det samme som i % 50% 40% 30% 20% 48 % Økonomi % 10% 0% 15 % Grønn Gul Rød Økonomi Figur 7. Mottakere med rusproblemer. Økonomi. (N=20535) Prosent 16

22 Fysisk helse Fysisk helse viser et flertall på grønt som er mottakere uten fysiske helseplager, mens rød skåre er personer med omfattende plager med alvorlige konsekvenser for daglig fungering. Nær halvparten av mottakerne har god fysisk helse, mens ni prosent har omfattende plager, sammen andel som i % 50% 40% 30% 20% 50 % Fysisk helse % 10% 0% 9 % Grønn Gul Rød Fysisk helse Figur 8. Mottakere med rusproblemer. Fysisk helse. (N=20535) Prosent 17

23 Psykisk helse Mottakere på grønn skåre forventes å ha milde og kortvarige plager uten at det går alvorlig ut over daglig fungering. Med rød skåre har mottakeren alvorlige og langvarige plager. Flertallet, 60 prosent, er på kode gul med kortvarig alvorlige eller langvarig mildere plager. Andel på rødt var 16 prosent i 2016, og er ikke endret det siste året. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Psykisk helse 60 % 24 % 16 % Grønn Gul Rød Psykisk helse Figur 9. Mottakere med rusproblemer. Psykisk helse. (N=20535) Prosent 18

24 Rusmiddelbruk Området rusmiddelbruk gir opplysning om mottakerens samlede bruk av rusmidler. Grønn skåre viser ingen eller noe bruk av rusmidler, men rød skåre betyr at mottakeren har et svært omfattende bruk av rusmidler med store funksjonstap på mange livsområder. Andel med svært omfattende bruk av rusmidler (rød skåre) var på 16 prosent i 2016, en økning på én prosentenhet siste året. Flertallet, 55 prosent, skårer på gult Rusmiddelbruk Grønn Gul Rød Rusmiddelbruk Figur 10. Mottakere med rusproblemer. Rusmiddelbruk (N=20535) Prosent 19

25 Sosial fungering og sosialt nettverk Levekårsområdene sosial fungering og sosialt nettverk sier noe om mottakerens sosiale kompetanse i ulike sammenhenger og relasjoner til sosialt nettverk. Områdene er nært forbundet med hverandre, men gir ulike nyanser på den sosiale atferden. Andel med rød skåre er på 12 prosent for begge områdene og viser at mottakerne har marginal sosial kompetanse i sosiale sammenhenger og lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk. Andelen på gult er mellom 50 og 60 prosent for begge områdene. Andel med rødt på sosial kompetanse er økt litt fra 2015 til % 60% Sosial fungering og sosialt nettverk 54 % 50% 40% 30% 35 % 59 % Sosial fungering Sosialt nettvek 20% 10% 0% 29 % 12 % 12 % Grønn Gul Rød Figur 11. Mottakere med rusproblemer. Sosial fungering og sosialt nettverk. (N=20535) Prosent 20

26 NAV - viktig kilde til livsopphold for flertallet av mottakerne Økonomiske ytelser 5 samt arbeidsrettede tiltak fra NAV er viktige til livsopphold for mottakerne, og 90 prosent av alle mottakere har hatt en slik ytelse i Mottakerne kan ha flere ytelser samtidig, og i gjennomsnitt mottar brukerne nær halvannen stønad/tjeneste per person. Mange mottakere med arbeidsrettede tiltak har ofte økonomiske ytelser i tillegg, så som økonomisk sosialhjelp eller trygdeytelser. En andel på 41 prosent av alle mottakere får varig trygd, 32 prosent mottar midlertidige trygdeytelser, mens 37 prosent mottok økonomisk sosialhjelp. Nesten alle mottakere med varig trygd er under 65 år. Alder i gjennomsnitt på trygdemottakerne er 50 år. Dette betyr at det i stor grad dreier seg om uføretrygd. Mottakere med midlertidig trygd er 36 år i gjennomsnitt. Ytelser fra NAV Figur 12. Mottakere med rusproblemer. Ytelser fra NAV. (N=20535) Prosent 5 Trygdeytelser og økonomisk sosialhjelp. 21

27 Individuell plan (IP) og oppfølging av mottakerne I følge loven har pasient og bruker (her tjenestemottaker) med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, rett til å få utarbeidet individuell plan (IP), jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Formålet med IP er å sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Av alle mottakere med rusproblemer hadde 15 prosent individuell plan. Noe over en tredjedel hadde andre planer eller tiltak, mens 43 prosent hadde ansvarsgruppe. Drøyt en tredjedel hadde ingen av delene, verken planer av noe slag eller ansvarsgruppe. Man kunne forvente av mottakere uten noen planer eller ansvarsgruppe ville skåre dårligere på levekårsindeksen enn mottakere med IP, planer aller ansvarsgruppe. En andel på 12 prosent av denne gruppen skårer blålys på levekårsindeksen, en andel som er litt lavere (to prosentenheter) enn mottakere med planer eller ansvarsgruppe. Ser vi på de enkelte levekårsområdene, skårer mottakere uten individuell plan eller annen oppfølging, litt bedre på økonomi, psykisk helse, og sosiale relasjoner enn andre mottakere, men litt dårligere på levekårsområdene bolig og meningsfull aktivitet. Det er ingen forskjell når det gjelder rusmiddelbruk eller fysisk helse. Mottakere uten oppfølging har klart lavere andel med kognitive vansker, lavere andel med ROP-lidelser, lavere andel i LAR og har høyere gjennomsnittsalder. De noe bedre levekårene til mottakere uten noen form for oppfølgning, kan skyldes en seleksjonseffekt. Mottakere med relativt bra skåre på mange levekårsområder kan oppfattes som mindre aktuelle for individuell plan eller annen oppfølging. Planer og ansvarsgruppe Individuell plan Kriseplan Nettverksmøter Tiltaks-/andre planer Ansvarsgruppe Ingen av delene Figur 13. Mottakere med rusproblemer. Individuell plan (IP), andre planer og deltaking i ansvarsgruppe. Prosent (N=20535). 22

28 Omsorg for og samvær med barn I kartleggingen registreres mottakere med omsorg for og samvær med barn. Av alle mottakere hadde sju prosent omsorg for barn. Av disse skåret fire prosent blålys på levekårsindeksen, en økning på to prosentenheter fra Dette betyr at 90 barn i 2016 hadde foresatte med de dårligste levekårene (blålys). Tar vi med mottakere med både rød skåre og blålys på levekårsindeksen omfatter dette 670 barn. I alt hadde åtte prosent av mottakerne 6 barn under omsorg fra barnevernet. Dette gjelder mottakere som kan ha både grønn, gul, rød eller blålys skåre på levekårsindeksen. Andel mottakere (med omsorg for barn) og med tiltak fra barnevernet var på 62 prosent. En andel på 14 prosent av alle mottakere hadde samvær med barn, hvorav 10 prosent hadde BLÅLYS på levekårsindeksen. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 16 % Omsorg for barn 52 % 28 % 4 % Grønn Gul Rød Blålys Levekårsindeks Figur 14. Mottakere med rusproblemer og med omsorg for barn. Levekårsindeks. Prosent. (N=1365) 6 Mottakere med omsorg for barn (N=1365). 23

29 Samvær med barn 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 41 % 44 % 5 % 10 % Grønn Gul Rød Blålys Levekårsindeks Figur 15. Mottakere med rusproblemer og med samvær med barn. Levekårsindeks. Prosent. (N=2930) 24

30 Mottakere med ROP-lidelse ROP-lidelse omfatter i følge de nasjonale retningslinjene 7 brukere med alvorlig psykiske helseproblemer kombinert med rusproblem. I litteraturen om ROP-lidelser tar man ofte utgangspunkt i diagnoser fra ICD 10 og DSM-IV. I BrukerPlan brukes ikke diagnoser på psykisk lidelse, men det skiller mellom mottakere med rus- og psykiske helseproblemer og Mottakere med rusproblemer uten psykisk lidelse. Personer med kombinerte lidelser utgjør nær tre fjerdedeler av alle mottakere, men alle har ikke de alvorligste gradene av helseproblemer. For å avgrense andel mottakere med ROP-lidelse, anvendes opplysninger fra levekårsområdene «rusmiddelbruk» og «psykisk helse». På dette grunnlaget er ROP-begrepet i BrukerPlan operasjonalisert 8 som vist nedenfor. Levekårsområdene er inndelt i fargekodene grønn, gul og rød etter alvorlighetsgrad og konsekvenser for daglig fungering. Følgende kategorier inngår i ROP-definisjonen i BrukerPlan, (se også Vedlegg 2): Andel med ROP-lidelser av alle mottakere etter definisjon i BrukerPlan: Psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=rød (7 %) Psykisk helse=gul og rusmiddelbruk=rød (7 %) Psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=gul (7 %) Psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=grønn 9 (2 %) Etter denne definisjonen utgjør andel mottakere med ROP-lidelse 23 prosent av alle mottakere i Målt etter levekårsindeksen skårer samtlige mottakere på rødt eller blålys, hvorav 57 prosent på blålys. Mottakere med ROP-lidelser skiller seg dermed ut med særlig dårlige levekår. Andel mottakere med ROP-lidelser har økt med tre prosentenheter siden Aldersog kjønnssammensetning blant ROP-mottakere ligger svært nær fordelingen for samtlige registrerte mottakere. Andelen av mottakere med ROP-lidelse i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) var 50 prosent i 2016 og i psykisk helsevern 46 prosent. 7 Helsedirektoratet (2012). Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelse. IS I BrukerPlan registreres brukere med kun rusproblem og brukere samtidig rus- og psykisk problem. Andel med samtidige helseproblemer utgjør 79 prosent av alle mottakere, og det ville vært galt å klassifisere alle som personer med ROP-lidelse. 9 ROP-mottakere med psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=grønn er en av målgruppene for ACT- og FACK-team, og er derfor tatt med i definisjonen av ROP-lidelse. 25

31 Bruk av de enkelte rusmidlene Bruk av de enkelte rusmidlene er inndelt i tre kategorier: beskjeden bruk, bruk i betydelig grad og i svært omfattende grad. I dette avsnittet gir vi statistikk for bruk av rusmidler i betydelig og svært omfattende grad. Alkohol er det mest brukte rusmidlet med 57 prosent, mens de minst brukte rusmidlene, illelegale LAR-legemidler og heroin, brukes av henholdsvis sju og ni prosent. Bruken av cannabis og sentralstimulerende midler utgjør henholdsvis 38 og 29 prosent, se Figur 16. En andel på 59 prosent av alle mottakere har brukt rusmidler i betydelig eller svært omfattende grad. Antall ulike rusmidler i gjennomsnitt per bruker var 1,8 i En andel på 17 prosent av alle mottakere injiserer rusmidler, og de fleste som injiserer bruker rusmidler i betydelig eller svært omfattende grad. 70% 60% 58 % Bruk av rusmidler 50% 40% 30% 20% 38 % 29 % 26 % 10% 10 % 9 % 7 % 0% Figur 16. Mottakere med rusproblemer etter bruk av rusmidler i betydelig og svært omfattende grad (N=12125). Prosent Mottakernes bruk av rusmidler varierer med alder. Eldre mottakere bruker mest kun alkohol og i mindre grad illegale rusmidler, se Figur 17. Den gule grafen viser at andel mottakere som bruker alkohol (i betydelig og svært omfattende grad) øker med stigende alder fra omkring 50 års alder. Bruken av cannabis avtar lineært med alder. 26

32 100% Bruk av rusmidler i aldersgrupper 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Alkohol Cannabis Heroin Sentralstimulerende illegale LAR-legemidler Andre illegale legemidler Annet rusmiddel 10% 0% Under 24 år år og over Figur 17. Mottakere med rusproblemer. Bruk av rusmidler i betydelig og svært omfattende grad i ulike aldersgrupper. Prosent. (N=12125). 27

33 Risiko for selvmord og overdose Risiko for selvmord er inndelt i en firepunkts skala. Fra lavest til høyest risiko har vi konstruert en skala med disse kategoriene: 1 ikke forsøk eller fare for selvmord 2 har gjort selvmordsforsøk 3 står i fare for å begå selvmord 4 både forsøk og fare for selvmord En andel på 91 prosent av alle mottakere har verken foretatt selvmordsforsøk eller stått i fare for å begå selvmord. Dette er en liten nedgang fra En andel på tre prosent har høyeste risiko, som gjelde både forsøk på og fare for selvmord. Nest høyeste risiko, på seks prosent, gjelder fare for å begå selvmord, Tabell 15, side 41. Overdose er skalert etter samme prinsipp fra lavest til høyeste risiko (Tabell 16, side 41): 1 ikke tatt overdose 2 har tatt overdose, ikke fare for gjentakelse 3 fare for overdose, ikke tatt 4 både tatt og fare for overdose En andel på 86 prosent har ikke hatt noen episode med overdose. Dette er en liten nedgang fra Andel med høyeste risiko er på fire prosent, og gjelder mottakere som både har tatt og står i fare for å ta overdose, 41, Tabell 16, side

34 Mottakere i alderen 16 og 17 år Kommunene har mulighet til å kartlegge mottakere i alderen 16 og 17 år. Det ser imidlertid ut som at denne gruppen i liten grad blir fanget opp. Dette kan skyldes at de fleste i denne alderen fortsatt bor med sine foreldre. Da kan de primære behovene bli dekket hjemme, og de oppsøker ikke NAV eller helse- og omsorgstjenestene for hjelp. De unge har bolig og støttes foreløpig økonomiske av foreldre. Flere av de tiltakene som kommunene tilbyr de yngste er lavterskeltilbud. Selv om de yngste deltar i slike tilbud, blir de i liten grad registrert med i kommunens journalsystem. I alt er det registrert 410 personer under 18 år i kommunene, hvilket utgjør to prosent av mottakerne. Det er omtrent like mange menn som kvinner blant de yngste mottakerne. Levekårsområdene På levekårsindeksen skårer 16- og 17-åringene betydelig bedre enn eldre mottakere, Tabell 2. To prosent skårer blålys og 18 prosent på rødt. Eldre mottakere skårer nær 60 prosent samlet på rødt og blålys. På levekårsområdene bolig og økonomi, Tabell 3, skårer de yngste mottakerne 80 prosent eller over på grønt. De materielle forholdene for 16- og 17-åringene er relativt bra. For eksempel er kun én prosent registrert som bostedsløse mot 14 prosent blant mottakere i alderen år. Resultatene fra bosituasjon tyder på av de fleste bor hos foreldre eller foresatte. De økonomiske forholdene refererer seg i stor grad til foreldrenes økonomi. På området helse er forskjellene mindre. Psykisk helse viser at de yngste skårer 10 prosent på rødt mot 14 prosent blant mottakerne år. Forskjellen er også liten på fysisk helse (Tabell 3). På området «meningsfull aktivitet» er forskjellen mellom 16/17-åringene og mottakerne over 17 år, ganske stor. De yngste skårer 9 prosent på rødt mot over 30 prosent blant de eldre mottakerne. På de sosialt relaterte områdene «sosial fungering» og «sosialt nettverk» er forskjellene mellom yngre og eldre mottakere ikke så stor på rød skåre, men ganske stor på grønn skåre. De yngste ser ut til å klare seg best på disse områdene. Rusmiddelbruken er lav blant de yngste mottakerne. 16- og 17-åringene skårer to prosent på rødt mot rundt 15 prosent blant de eldre mottakerne. De yngste har høy skåre på grønt med 82 prosent, betydelig høyere en blant de eldre. Rusmiddelbruken blant de aller yngste er altså lav, mens det skjer en betydelig økning av rusmiddelbruken når mottakerne blir 18 år eller eldre. Andel med psykisk helse har noe høy andel rød skåre med ni prosent, men er lavere enn blant de eldre mottakerne med 16 prosent. Andel sosial fungering og sosialt nettverk ligger på 6 7 prosent blant de yngste mot 12 prosent blant de eldre mottakerne (Tabell 3). 29

35 Tabell 2. Mottakere med rusproblemer i alderen 16 og 17 år og eldre mottakere. Levekårsindeks. Prosent 16 og 17 år år 24 år og over Grønn Gul Rød Blålys I alt Antall mottakere Tabell 3. Mottakere med rusproblemer i alderen 16 og 17 år og eldre mottakere. Levekårsområder. Prosent Kategori 16 og 17 år år 24 år og over Bolig Grønn Gul Rød I alt Antall mottakere Meningsfull aktivitet Grønn Gul Rød Økonomi Grønn Gul Rød Fysisk helse Grønn Gul Rød

36 Psykisk helse Grønn Gul Rød Rusmiddelbruk Grønn Gul Rød Sosial fungering Grønn Gul Rød Nettverk Grønn Gul Rød

37 Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenester for mottakerne omfatter tverrfaglig spesialisert behandling (TSB, herunder LAR 10 ), psykisk helsevern og pasienter med tjenester i somatiske sykehus. Figur 18 viser andeler som mottok spesialisthelsetjenester i Prosentsummen blir over hundre fordi brukerne kan ha mottatt mer enn én tjeneste Spesialisthelsetjenesten TSB PHV LAR Somatikk Figur 18. Mottakere med rusproblemer som har tjenester i spesialisthelsetjenesten (N=20535) Prosent 10 LAR er forkortelse for Legemiddelassistert rehabilitering 32

38 Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) En andel på 42 prosent av alle mottakere mottok tjenester fra TSB i 2016, hvorav 61 prosent fikk en poliklinisk tjeneste, Figur 19. I gjennomsnitt mottok brukerne 1,5 tjenester per person fra TSB % 60% 61 % 50% 40% 43 % 30% 20% 10% 0% 21 % 9 % 50 % 6,00% Tverrfaglig spesialiert behandling (TSB) Figur 19. Mottakere med rusproblemer som har tjenester i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). (N=8530) Prosent 11 Prosentsummen blir over 100 fordi brukerne kan ha mottatt mer enn én tjeneste. 33

39 Psykisk helsevern I psykisk helsevern mottok 32 prosent av alle brukere tjenester. Av disse fikk flertallet, 63 prosent, poliklinisk tjeneste, mens 29 prosent fikk dagbehandling, Figur % 60% 63 % 50% 40% 30% 27 % 29 % 20% 15 % 10% 7 % 7 % 0% Pykisk helsevern Figur 20. Mottakere mer rusproblemer som har tjenester i psykisk helsevern. (N=6509) Prosent LAR-pasienter Kommunene kartlegger mottakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 12, som er en del av tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Det er registrert en andel på 21 prosent i LAR i Levekårsindeks med skåre på blålys er på 15 prosent blant LARpasientene mot 13 prosent blant alle andre mottakere. Kvinner og menn i LAR fordeler seg prosentvis som for alle mottakere, dvs. 30 prosent kvinner og 70 prosent menn. LAR-pasienter er, som vi skulle forvente, noe eldre i gjennomsnitt enn mottakere utenfor LAR. Andelen LAR-pasienter er prosentvis størst i aldersgruppene mellom 30 og 50 år. LAR-pasienter har bedre dekning av individuell plan (IP) enn mottakere utenfor LAR, 23 i LAR mot 15 prosent utenfor LAR. LARpasientene har generelt bedre dekning av ulike planer (IP, tiltaksplaner eller kriseplan) samt ansvarsgruppe enn andre mottakere. Her er forskjellen 78 mot 41 prosent. 12 En del LAR-pasienter har ikke tjenester fra NAV eller kommune, og kommer derfor ikke med i BrukerPlan statistikken. 34

40 Somatiske tjenester En andel på 33 prosent av alle mottakere fikk en somatisk helsetjeneste i Figur 21 viser fordelingen av tjenestene. 70% 60% 50% 47 % Somatisk sykehus 61 % 40% 30% 33 % 20% 10% 0% Akutt Poliklinikk Døgnbehandling Figur 21. Mottakere med rusproblemer som har tjenester fra somatisk sykehus. av alle med somatiske tjenester (N=6792) Prosent 35

41 Nøkkeltall: Tjenestemottakere med rusproblemer Tabell 4. Mottakere med rusproblemer. 2016, 2015 og Totale tall og rate per 1000 innbyggere. ÅR Totalt antall registrerte brukere år Brukere per 1000 innbyggere (18 96 år) 7,5 7,7 6,7 Tabell 5. Mottakere med rusproblemer. Kjønn og alder. Prosent Kvinner Menn Mottakere under 24 år Mottakere 60 år og over Tabell 6. Mottakere med rusproblemer. Levekårsindeks. Prosent Levekårsindeks: Grønn Gul Rød Blålys

42 Tabell 7. Mottakere med rusproblemer. Levekårsområder. 2016, 2015 og Andel med rød skåre Andel med RØD skåre på levekårsområdene: Bolig (bostedsløs) Meningsfull aktivitet (Mottakere er i svært liten grad i meningsfull aktivitet) Økonomi (stor uorden i økonomien, helt avhengig av stønader) Fysisk helse (omfattende helseplager) Psykisk helse (alvorlig funksjonssvikt for daglig fungering) Rusmiddelbruk (omfattende bruk av rusmidler, alvorlige konsekvenser for daglig fungering) Sosial fungering (marginal sosial kompetanse) Sosialt nettverk, (lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk)

43 Tabell 8. Mottakere med rusproblemer. Kognitive vansker. Prosent 2016 Kognitive vansker 15 Levekårsindeks, prosent RØD + BLÅLYS 77 Rød psykisk helse 30 Rød sosial fungering 26 Rød rusmiddelbruk 24 Involvert i vold og trusler om vold 47 Fengsel 8 Trygder (varig og midlertidig) 83 Økonomisk sosialhjelp 36 38

44 Tabell 9. Mottakere med rusproblemer. Økonomiske ytelser og arbeidsrettede tiltak fra NAV* 2016, Prosent (N=20535) Stønader fra NAV knyttet til økonomiske ytelser eller arbeidsrettede tiltak Arbeidsrettet tiltak/ kvalifiseringsprogrammet Varig arbeid 1 2 Midlertidig trygd Varig trygd Økonomisk sosialhjelp Ytelser til barn og familie 4 3 *Økonomisk sosialhjelp og trygdeordninger. Tabell 10. Mottakere med rusproblemer. Andel med individuell plan, andre tiltaksplaner, ansvarsgruppe mm. 2014, 2015 og Prosent (N= Mottakere med ansvarsgruppe Individuell plan (IP) Kriseplan Andre planer/tiltak Nettverksmøter Ingen av delene Tabell 11. Mottakere med rusproblemer. Omsorg for og samvær med barn. 2014, 2015 og Prosent Barn Mottakere med omsorg for barn Mottakere med omsorg for barn og BLÅLYS på levekårsindeks Samvær med barn Mottakere med samvær med barn og BLÅLYS på levekårsindeksen

45 Tabell 12. Mottakere med rusproblemer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 2014, 2015 og Prosent Mottakere i legemiddelassistert rehabilitering, LAR Levekårsindeks RØD+BLÅLYS Rusmiddelbruk i betydelig og svært omfattende grad Individuell plan Ansvarsgruppe Kriminalitet* 9 Overdoserisiko** Selvmordsrisiko *Er i fengsel eller løslatt fra fengsel siste 12 mnd. **Overdoserisiko og selvmordsrisiko bygger på opplysninger om forsøk eller fare for handlingen. Tabell 13. Mottakere med ROP-lidelser*. 2014, 2015 og Prosent Mottakere med ROP-lidelser, prosent av alle mottakere Prosent av alle med ROP-lidelse: Levekårsindeks BLÅLYS Individuell plan Kriseplan Tiltaks-/andre planer Nettverksmøter Ansvarsgrupper Ingen av delene * For definisjon av ROP-lidelser i BrukerPlan, se Vedlegg 2. 40

46 Tabell 14. Mottakere med rusproblem. Bruk av de enkelte rusmidler i betydelig og svært omfattende grad. 2014, 2015 og Prosent Bruk av rusmidler i betydelig og svært omfattende grad Alkohol Cannabis Sentralstimulerende midler Heroin Illegale LAR-legemidler Andre illegale legemidler Annet illegalt rusmiddel Rusmidler i gjennomsnitt per bruker (betydelig og svært omfattende grad) 1,8 1,8 1,8 Mottakere som injiserer Tabell 15. Mottakere med rusproblemer. Selvmordsrisiko og Prosent Kun selvmordsforsøk, ikke fare for selvmord 2 2 Kun fare for selvmord, ikke forsøk på selvmord 5 6 Både forsøk og fare for selvmord 2 3 Ingen av delene Tabell 16. Mottakere med rusproblemer. Risiko for overdose og Prosent Har tatt overdose, ikke fare for overdose 1 2 Fare for overdose, har ikke tatt overdose 5 8 Har tatt og fare for overdose 4 4 Ingen av delene

47 Tabell 17. Mottakere med rusproblemer. Vold og trusler. 2014, 2015 og Prosent Utsatt for vold Utsetter andre for vold Begge delder (er utsatt for vold og utsetter andre for vold) Ingen av delene Tabell 18. Mottakere med rusproblemer. Kommunale helse- og omsorgstjenester Prosent (N=19506) Bolig uten personale 26 Bolig med personale 11 Fastlege 92 Saksbehandler 64 Medisinutdeling 30 Psykisk helsearbeid 38 Hjemmesykepleie 15 ACT, Fact o.l. 3 Psykologtjeneste 12 Praktisk bistand 26 Støttekontakt 4 Sykehjemstjeneste 2 Privat omsorgsinstitusjon 3 Svangerskapstjeneste 1 Skolehelsetjeneste 0,4 Helsetjeneste for ungdom 0,4 Lavterskeltjeneste feltpleie 15 Arbeidsopplæringstiltak 10 Hjelpetiltak i barnevernet for brukere med barn 4 Omsorgstiltak for brukere med barn 6 Melding fra barnevernet brukere med barn 2 Hjelpetiltak i barnevernet, bruker selv under 23 år 1 Omsorgstiltak barnevernet, bruker selv under 24 år 0,4 Melding fra barnevernet bruker selv under 24 år 0,2 42

48 Kommunale helse- og omsorgstjenester. Tjenester i gjennomsnitt per mottaker 3,7 Tabell 19. Mottakere med rusproblemer. Tjenester i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Prosent Prosent Akutt 21 Poliklinisk 61 Ambulant 9 Act, Fact o.l. 5 Dagbehandling 6 Døgnbehandling 43 Tjenester i tverrfaglig spesialisert behandling. Tjenester i gjennomsnitt per mottaker 1,5 Tabell 20. Mottakere med rusproblemer. Tjenester i psykisk helsevern Prosent Prosent Akutt 27 Ambulant 15 Act, Fact o.l. 7 Poliklinisk 63 Dagbehandling 7 Døgnbehandling 29 Tjenester i psykisk helsevern. Tjenester i gjennomsnitt per mottaker 1,5 Tabell 21. Mottakere med rusproblemer. Somatiske tjenester Prosent Prosent Akutt 47 Poliklinisk 61 Døgnbehandling 33 Somatiske tjenester. Tjenester i gjennomsnitt per mottaker 1,4 43

49 Del 2 Kartlegging av tjenestemottakere med psykiske helseproblemer BrukerPlan begynte å registrere mottakere med psykiske helseproblemer i I 2016 utgjorde mottakere med psykiske helseproblemer personer fordelt på 219 kommuner. Forekomst per 1000 innbyggere 18 år og over er 9,7. Registreringen i de 219 kommunene dekker 63 prosent av hele landets befolkning (18-99 år). Beregnet antall mottakere for alle landets kommuner ville vært nær personer. Tabell 22. Mottakere med psykiske helseproblemer. Rate per 1000 innbyggere og dekningsgrad i prosent av landets befolkning. Under 2000 innbyggere Antall kommuner Antall mottakere Rate pr 1000 innbyggere Dekningsgrad av landets befolkning Prosent ,5 50 % ,7 64 % ,9 65 % ,1 73 % ,8 82 % ,5 77 % innbyggere og over ,5 63 % I alt ,7 69 % 44

50 Bakgrunnsopplysninger Kartleggingen av tjenestemottakere med psykiske helseproblemer viser en kjønnsfordeling på 62 prosent kvinner og 38 prosent menn, det samme som i Gjennomsnittsalderen er 44 år, og 11 prosent var under 24 år, Figur under 24 år år og over Figur 22. Mottakere med psykiske helseproblemer i aldersgrupper. Prosent 45

51 Levekårsområdene BrukerPlan kartlegger levekårsområdene bolig, økonomi, meningsfull aktivitet, fysisk helse, psykisk helse, sosial fungering og sosialt nettverk. Det er konstruert en indeks for alle levekårsområdene, levekårsindeks, se Figur 23. Levekårsindeks Levekårsindeksen er et samlet uttrykk for alle levekårsområdene. Flertallet, 69 prosent skårer på gult. Kun to prosent har blålys skåre, som viser svært dårlige levekår Levekårsindeks Grønn Gul Rød Blålys Levekårsindeks Figur 23. Mottakere med psykiske helseproblemer. Levekårsindeks. Prosent 46

52 Psykisk helse Nær tre fjerdedeler av mottakerne skårer gult, dvs. har noe funksjonssvikt på grunn av psykisk helsetilstand; i hovedsak mottakere med kortvarige alvorlige og langvarige milde plager. En andel på 16 prosent skårer rødt; mottakere med alvorlig funksjonssvikt og de fleste med alvorlige og langvarige plager Psykisk helse Grønn Gul Rød 16 Psykisk helse Figur 24. Mottakere med psykiske helseproblemer. Psykisk helse. Prosent 47

53 Fysisk helse Flertallet, 54 prosent, skårer grønt på fysisk helse; mottakerne har ikke helseplager med alvorlige konsekvenser for den daglige fungeringen. Kun sju prosent skårer rødt, og har omfattende fysiske helseplager. 60 Fysisk helse Grønn Gul Rød 8 Fysisk helse Figur 25. Mottakere med psykiske helseproblemer. Fysisk helse. Prosent 48

54 Bosituasjon Bosituasjonen for mottakere med psykiske helseproblemer er svært bra, og nær 90 prosent har en permanent og tilfredsstillende bosituasjon. Bare én prosent er bostedsløse (rød kode). Bosituasjon Grønn Gul Rød Bosituasjon Figur 26. Mottakere med psykiske helseproblemer. Bosituasjon. Prosent 49

55 Økonomi Flertallet av mottakerne skårer grønt på økonomi, med 72 prosent. Grønn skåre viser at mottakeren har god orden på økonomien med faste inntekter. Kun 5 prosent skårer rødt, har stor uorden i økonomien og her helt avhengige av midlertidige stønader Økonomi 72 % 24 % 5 % Grønn Gul Rød Økonomi Figur 27. Mottakere med psykiske helseproblemer. Økonomi. Prosent 50

56 Meningsfull aktivitet Levekårsområdet «meningsfull aktivitet» skal forståes på samme måte som for mottakere med rusproblemer. Levekårsområdet er vurdert ut fra mottakernes deltaking i meningsfulle aktiviteter utenom arbeid, utdanning og aktiviteter knyttet til deltaking i arbeidslivet (gjennom NAV eller på andre måter). Mottakere knyttet til arbeidslivet eller utdanning utgjør under én prosent av dette levekårsområdet. Aktivitetene er for det meste knyttet til aktiviteter i fritiden. Størst andel gjelder aktiviteter i egen regi. Dette kan gjelde enkle forhold som å handle og gjøre innkjøp selv, gå på kino, gå tur mm. De andre aktivitetene gjelder aktiviteter i kommunal regi, deltaking i regi av frivillige organisasjoner og i brukerorganisasjoner. I alt deltar litt over 60 prosent av mottakerne i en eller flere slike aktiviteter. Andel med grønn skåre var 44 prosent, mens 18 prosent hadde rød skåre Meningsfull aktivitet 44 % 38 % 18 % Grønn Gul Rød Meningsfull aktivitet Figur 28. Mottakere med psykiske helseproblemer. Meningsfull aktivitet. Prosent 51

57 Sosial fungering og sosialt nettverk Mottakernes sosiale fungering og sosiale nettverk henger nært sammen. Mellom 40 og 45 prosent skårer grønt som viser at mottakeren har god sosial kompetanse med vanlige relasjoner til sosialt nettverk som familie, venner mm. Rundt 10 prosent skårer rødt, med marginal sosial kompetanse og lite eller ingen kontakt med sosialt nettverk. 60% 50% 40% 40% 44% 49% 47% 30% 20% Sosial fungering Sosialt nettverk 10% 10% 9% 0% Grønn Gul Rød Koder Figur 29. Mottakere med psykiske helseproblemer. Sosial fungering og sosialt nettverk. Prosent 52

58 Ytelser fra NAV En andel på 85 prosent av alle mottakere (26360 personer) er registrert med minst én økonomisk ytelse eller ett arbeidsrettet tiltak i NAV. En andel på 43 prosent har varige trygdeytelser og 31 prosent midlertidige trygdeytelser. En andel på 15 prosent har økonomisk sosialhjelp. I alt har 19 prosent et arbeidstiltak fra NAV, av disse er tre prosent i varig arbeid, Figur % Ytelser fra NAV 50% 51 % 40% 37 % 30% 22 % 20% 17 % 10% 11 % 3 % 0% Økonomisk sosialhjelp Ytelser til barn og familie Midlertidige ytelser Varige trygdeytelser Arbeidsrettet tiltak Varig arbeid Figur 30. Mottakere med psykiske helseproblemer. Økonomiske ytelser fra NAV. (N=26360) Prosent IP, planer og ansvarsgruppe I følge loven har pasient og bruker (her tjenestemottaker) med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP), jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Vedkommende har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning pasienten/brukeren og pårørende ønsker det. Formålet med IP er å: sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse, styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient/bruker og eventuelt pårørende for å styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer. 53

59 Andel med individuell plan er på åtte prosent. En stor andel, 43 prosent, har tiltaks- /andre planer. En femtedel av mottakerne har ansvarsgruppe, Figur 31. I alt har 57 prosent av alle mottakere med psykisk helse enten en individuell plan, andre planer/tiltak, kriseplan, nettverksmøter eller ansvarsgruppe. De andre 43 prosent av mottakere har ingen av delene. Det er en viss overlapping mellom tiltakene, og prosentsummen blir derfor over 100. I gjennomsnitt har mottakerne 1,4 tiltaksplaner/ansvarsgruppe per person. Planer og ansvarsgruppe P r o s e n t Figur 31. Mottakere med psykiske helseproblemer. Mottakere med individuell plan (IP), andre planer/tiltak eller ansvarsgruppe. (N=26325) Prosent Vold En andel på 13 prosent av alle mottakere med psykiske helseproblemer har vært involvert i en episode med vold eller trusler om vold. Selvmordsrisiko Ni prosent av mottakerne har vært involvert i en risikosituasjon for selvmord, enten forsøk på eller fare for selvmord. 54

60 Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenester omfatter psykisk helsevern og somatiske tjenester. En andel på 42 prosent fikk en tjeneste i psykisk helsevern og 28 prosent fikk en somatisk tjeneste. I psykisk helsevern var det tvangsvedtak på fire prosent av mottakerne. Poliklinisk behandling er den dominerende tjenesten med rundt tre fjerdedeler av alle mottakere både innen psykisk helsevern og i somatiske sykehustjenester. Psykisk helsevern Av de mottakerne med psykiske helseproblemer hadde 42 prosent mottatt minst én tjeneste i psykisk helsevern; i gjennomsnitt 1,4 tjenester per bruker. Nær tre fjerdedeler av brukerne mottok poliklinisk tjeneste, mens 24 prosent fikk døgnbehandling. Dagbehandling og ACT er minst brukt. En meget liten andel, under én prosent av mottakerne, hadde tjenester fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Dette gjelder sannsynligvis mottakere som har hatt samtidige rus- og psykiske helseproblemer og som nå er rusfrie, men som f. eks. får vedlikeholdsbehandling i TSB. Tvangsvedtak Nær 1000 mottakere har hatt et tvangsvedtak i 2016, og dette utgjør 4 prosent av alle mottakere. Av tvangsvedtakene var 22 prosent knyttet til observasjon, 43 prosent gjaldt døgnopphold, mens 36 prosent gjaldt tvang uten døgnopphold. 80% 70% 60% 50% 40% 74 % Psykisk helsevern 30% 20% 10% 0% 24% 16 % 14 % 9 % 4 % Akutt Poliklinisk Ambulant ACT o.l. Dabehandling Døgnbehandling Psykisk helsevern, tjenester Figur 32. Mottakere med rusproblemer som får tjenester fra psykisk helsevern. Prosent 55

61 Somatiske tjenester Av alle mottakere med psykiske helseproblemer fikk 28 prosent minst én spesialisthelsetjeneste i somatikken. Av dette hadde 76 prosent en poliklinisk tjeneste. 56

62 Nøkkeltall: Mottakere med psykiske helseproblemer Tabell 23. Mottakere med psykiske helseproblemer. Totalt antall mottakere og rate per 1000 innbyggere. ÅR Totalt antall registrerte mottakere år Brukere per 1000 innbyggere (18 år+) 9,4 9,7 Tabell 24. Mottakere med psykiske helseproblemer. Kjønn og alder. Prosent Kvinner Menn Mottakere under 24 år Tabell 25. Mottakere med psykiskhelseproblem. Levekårsområder. Prosent Rød skåre Prosent med RØD skåre Bolig 1 1 Rød Meningsfull aktivitet Rød Økonomi 4 5 Rød Fysisk helse 7 7 Rød Psykisk helse Rød Sosial fungering Rød Sosialt nettverk

63 Tabell 26. Mottakere med psykiskhelseproblem. Levekårsindeks. Prosent Levekårsindeks Grønn 7 5 Gul Rød Blålys 2 2 Tabell 27. Mottakere med psykiske helseproblemer. Tjenester fra NAV. (N=26325) Prosent Økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet 2 2 Arbeidsrettet tiltak Varig arbeid 3 3 Midlertidige ytelser Varig trygd Ytelser til barn og familie Ytelser i gjennomsnitt per mottaker 1,4 1,4 Tabell 28. Mottakere med psykiske helseproblemer. Planer og ansvarsgrupper. Prosent (N=26325) Individuell plan 8 8 Kriseplan 7 8 Andre tiltaksplaner Ansvarsgruppe Ingen av delene

64 Tabell 29. Mottakere med psykiske helseproblemer. Vold eller trusler. Prosent (N=26325) Mottaker utsatt for vold eller trusler Utsetter andre for vold eller trusler Begge deler 1 1 Tabell 30. Mottakere med psykiske helseproblemer. Selvmordsrisiko. Prosent Kun selvmordsforsøk 1 1 Kun fare for selvmord, ikke forsøk 5 7 Både forsøk og fare for selvmord 1 2 Ingen av delene

65 Tabell 31. Mottakere med psykiske helseproblemer. Kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosent Bolig uten personale Bolig med personale 8 9 Fastlege Konsulent, saksbehandler Medisinutdeling Psykisk helsearbeid Hjemmesykepleie Act o.l. 2 2 Psykolog Praktisk bistand Støttekontakt 9 9 Sykehjem 1 2 Privat omsorgsinstitusjon 1 1 Svangerskap/barseltjenester 1 1 Skolehelsetjeneste 1 2 Helsestasjon for ungdom 1 1 Lavterskeltjeneste 2 3 Arbeidsopplæring Barnevern, hjelpetiltak brukers barn 5 5 brukers barn, omsorgstiltak 2 2 brukers barn, melding - 2 Barnevern bruker selv under 24 år, tiltak - 2 Barnevern bruker selv under 24 år, omsorg - 1 Barnevern bruker selv under 24 år, melding - 0,2 Kommunale helse- og omsorgstjenester Gjennomsnitt antall tjenester per bruker - 3,3 60

66 Tabell 32. Mottakere med psykiske helseproblemer Psykisk helsevern. Prosent 2016 Akutt 16 Poliklinisk 74 Ambulant 14 ACT o.l. 4 Dagbehandling 9 Døgnbehandling 24 Psykisk helsevern Tjenester i gjennomsnitt per bruker 1,4 Tabell 33. Mottakere med psykiske helseproblemer Somatiske tjenester. Prosent 2016 Akutt-tjeneste 28 Poliklinisk tjeneste 76 Døgntilbud 28 Somatiske tjenester Tjenester i gjennomsnitt per bruker 1,3 61

67 Vedlegg 1 Levekårsområder Veiledning for kartleggere i kommunene Grønn Gul Rød Bosituasjon Økonomi Meningsfull aktivitet Fysisk helse Psykisk helse Rus-middelbruk Sosial fungering Sosialt nettverk Permanent og tilfredsstillende bosituasjon Har rimelig god orden i økonomien, basert på fast inntekt fra lønnet arbeid eller stønad, eventuelt supplert med økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Er i tilstrekkelig grad i utdanning/arbeid og eller i aktiviteter som oppleves som meningsfulle. Har ikke fysiske helseplager med alvorlige konsekvenser for den daglige fungering Psykiske helseproblemer som forventes å være milde og kortvarige. De psykiske problemene kan oppleves som vond og vanskelig å håndtere, men de er sjelden av en slik art at det går alvorlig ut over den daglige fungeringen Ingen eller noe bruk av rusmidler, men ikke slik at det går alvorlig ut over den daglige fungering og/eller relasjon til andre. God sosial kompetanse Har vanlige relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv Ikke permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon Har noe orden i økonomien, basert i perioder med lønnsinntekt eller stønad, men relativt avhengig av økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Kan ha noe illegale inntekter. Er i noen, men ikke i tilstrekkelig grad, i utdanning/arbeid og eller meningsfull aktivitet Har noen fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for den daglige fungering og/eller for framtidig helsetilstand. Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser. De psykiske problemene kan være vanskelig å håndtere og kan i perioder påvirke fungeringen på noen livsområder Omfattende bruk av rusmidler med alvorlige konsekvenser for daglig fungering, men bruken er innenfor visse grenser slik at brukeren i noen grad kan forutse og begrense de mest alvorlige konsekvensene. God sosial kompetanse i det daglige miljø. Mangelfull sosial kompetanse utenfor dette miljøet, som i butikker, offentlige kontor og i andre sosiale miljø utenfor eget daglige miljø Har begrensete relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv Bostedsløs (inkl.hospits og tilfeldig hos andre) Har stor uorden i økonomien og/eller er helt avhengig av midlertidige stønader og/eller illegale inntekter. Er i liten grad i noen form for utdanning/arbeid og eller meningsfull aktivitet Har omfattende fysiske helseplager som gir svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungering og/eller for framtidig helsetilstand. Alvorlige og langvarige psykiske problemer/lidelser som innebærer ofte store påkjenninger for den enkelte og de nærmeste rundt, og kan gi store funksjonstap på sentrale livsområder Svært omfattende bruk av rusmidler, med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungering. Bruken er helt grenseløs, slik at brukeren ikke klarer å forutse eller begrense konsekvensene Har en marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger Har lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller har bare marginale sosiale relasjoner 62

68 Vedlegg 2 Definisjon av ROPlidelse i BrukerPlan Mottakere med ROP lidelser er i BrukerPlan definert på grunnlag av levekårsområdene psykisk helse og rusmiddelbruk. Psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=rød Psykisk helse=gul og rusmiddelbruk=rød Psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=gul Psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=grønn* *Gruppen psykisk helse=rød og rusmiddelbruk=grønn er en målgruppe for ACT- og FACK-team. Mottakere med ROP-lidelser og andre mottakere. (N=20535) Antall mottakere Prosent Ikke ROP-mottaker Rop: psykisk helse=rød, rusmiddelbruk=rød Rop: psykisk helse=gul, rusmiddelbruk=rød Rop: psykisk helse=rød, rusmiddelbruk=gul Rop: psykisk helse=rød, rusmiddelbruk=grønn Mottakere i alt

69 Armauer Hansensvei 20 postboks 8100, 4068 Stavanger telefon 05151, ISBN