Helhetlig russtatistikk. Oslo kommune 2017

Transkript

1 Helhetlig russtatistikk Oslo kommune 2017

2

3 Helhetlig russtatistikk Oslo kommune 2017 Velferdsetaten har for tredje år på rad samlet og analysert eksisterende rapporteringer innen rusfeltet i Oslo. Målsettingen er at Oslo kommune som helhet, bydelene, etatene, spesialisthelsetjenesten og frivillig og ideell sektor skal ha nødvendig oversikt og styringsdata slik at vi samlet sett kan gi tilbud i tråd med brukernes behov. Vi ønsker å takke alle som har bidratt til å levere data til denne rapporten! Vi vil særlig takke Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg sykehus for godt samarbeid for å få oversikt over antall personer og inntak i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Oslo. Videre vil vi takke ansatte i bydelene, Helseetaten, Sykehjemsetaten, Kriminalomsorgen, Helfo, Sintef, Korus-Oslo og Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) for den innsats dere har lagt ned for at data skal fremkomme. Rapporten er skrevet av Kari Fauchald og Ragnhild Audestad. Liselotte Flatabø, Lars Petter Jensen, Alf Mørkrid og Tone Merete Berg har deltatt i arbeidsgruppe og bidratt med tekst. Lilleba Fauske direktør Kari Fauchald fagansvarlig rus Utgiver Velferdsetaten, august 2018 Prosjektleder Kari Fauchald 1

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hovedtrekk for Oslo kommune kort oppsummert Nøkkeltall fra bydel Demografi, planarbeid og brukermedvirkning Rus Bolig Fysisk og psykisk helse Konsultasjoner hos fastleger Institusjonsopphold i kommunale rusinstitusjoner Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven Innsettelser i fengsel Vold og trusler Sosial fungering og nettverk Arbeid og aktivitet Økonomi Barn, ungdom og unge voksne Sentrumsarbeid og byomfattende lavterskeltjenester Tjenester til personer med bosted utenfor Oslo Ressursinnsats Datakvalitet og metodiske utfordringer Vedlegg

5 1 Innledning Denne rapporten sammenstiller eksisterende kartlegginger og rapporteringsdata over personer som mottar tjenester for rusmiddelproblemer i Målet er at dette skal gi relevante styringsdata og være et godt beslutningsgrunnlag for tjenesteutvikling og tilbud til målgruppen i bydeler og Oslo kommune som helhet. Videre er det ønskelig at det skal bidra til bedre samordning og samarbeid mellom bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, ideelle og frivillige organisasjoner. Helhetlig russtatistikk ble første gang sammenstilt i Dette gjør det mulig å sammenligne bruk av tjenestene fra 2015 til Rapporten har som mål å gi oversikt over: personer som får kommunale tjenester og/eller spesialisthelsetjenester på grunn av gjentatt bruk av alkohol, narkotika og/eller legemidler. Rapporten er basert på følgende rapporteringer: BrukerPlan: kartlegging av brukere som mottar tjenester av bydelene på grunn av rus eller rus og psykiske helseproblemer. Velferdsetatens fagsystem (HK-Velferd): oversikt over brukere og beboere ved Velferdsetatens (VEL) tjenestetilbud. Data fra Nasjonalt pasientregister (NPR): antall opphold i døgnbehandling og antall konsultasjoner i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Data fra Oslo universitetssykehus (OUS), Akershus universitetssykehus (Ahus) Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet sykehus: antall pasienter i TSB, antall LAR-pasienter og antall pasienter med tvangsvedtak etter HOL 10. Helfo: oversikt over konsultasjoner hos fastlege på grunn av rusproblemer Boligsosial kartlegging (GOBO): kartlegging av personer uten egnet bolig eller personer som står i fare for å bli det i løpet av de neste seks måneder med rus eller rus og psykiske helseproblemer Data fra barneverntjenesten og Barnevernvakta: oversikt over antall meldinger til barneverntjenesten på bakgrunn av foreldre eller barnets bruk av rusmidler. IS24/8: Ressurs- og kompetanseoversikt for psykisk helse- og rusarbeid rapportert av bydel. Relevante data fra Helseetaten (HEL) og Sykehjemsetaten (SYE). Kriminalomsorg: antall innsettelser. God datakvalitet er avhengig av at data innhentes og føres korrekt samt registreres på noenlunde samme måte fra år til år. De fleste datakildene som benyttes er opprettet med annet formål enn å lage en helhetlig russtatistikk for Oslo kommune 1. Kvaliteten på dataene vi har benyttet, er varierende. For enkelte kilder er det betydelige forskjeller i hvem som gjennomfører kartleggingen i bydelene. Dette gir utslag for om alle brukergrupper blir kartlagt. For noen er det også ulikheter knyttet til vurderingskriteriene av den enkelte brukers problemomfang. Her vil utdanningsbakgrunn, erfaringer, personlige oppfatninger og arbeidsplassens kollektive normer ha innvirkning på vurderingene. 1 Datakvalitet og metodiske utfordringer blir nærmere drøftet i kapittel 21. 3

6 2 Hovedtrekk for Oslo kommune kort oppsummert Å gi en helhetlig oversikt over hvor mange som mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer er utfordrende. Vi har valgt å basere denne rapporten på allerede eksisterende rapporteringer. Det er mangler ved dataene, både ved at ikke alle som får tjenester er kartlagt og ikke alle områder er like godt belyst. Områder der det særlig mangler data, er for tjenester til forebyggende arbeid, arbeids- og aktivitetstiltak, tjenester til unge/unge voksne med begynnende rusproblemer. Det er kun mulig å gi et estimat for hvor mange som mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer fordi ikke alle som mottar tjenester er omfattet av kartleggingene samt at mange mottar flere tjenester samtidig. Foreliggende rapporteringer viser at i Oslo er det: personer med rusproblemer er kartlagt gjennom BrukerPlan, og de har samlet sett 977 barn personer har vært til konsultasjon hos fastlege pga. rusproblemer har hatt døgnopphold i TSB ved OUS og Ahus pasienter har vært til polikliniske konsultasjoner/dagbehandling ved OUS, Ahus, Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet sykehus. Av disse er personer i LARbehandling 645 husstander med rus eller rus og psykiske helseproblemer står i ferd med eller er uten egnet bolig i Oslo personer har bodd ved én eller flere institusjoner i VEL 957 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Feltpleien i VEL, mens 539 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Urtegata personer har oppsøkt Sprøyterommet personer er anslått å oppsøke væresteder i regi av frivillig/ideelle organisasjoner personer er anslått å ha benyttet arbeids- og aktivitetstilbud i regi av frivillig/ideelle organisasjoner På bakgrunn av dette er et forsiktig anslag at minst til personer i Oslo mottar tjenester i kommunen og/eller av spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av rusproblemer. Dette inkluderer ikke personer som mottar tidlig intervensjonstiltak med bakgrunn av begynnende rusproblemer. Levekår og livskvalitet Gjennom BrukerPlan ble det i Oslo kartlagt personer som mottar tjenester på grunn av rusproblemer. Dette gir et snitt på 7,5 brukere per innbyggere. Dette er noe høyere andel av befolkningen enn gjennomsnittet i Norge. Andel kartlagte varierer fra under tre personer per tusen innbyggere i bydelene Ullern og Vestre Aker, til over 14 personer per tusen innbyggere i bydel Sagene (jf. figur 2). 2 Antall med døgnopphold i TSB er høyere da vår oversikt ikke inkluderer pasienter ved private/ideelle institusjoner med avtale med Helse Sør-Øst og pasienter i institusjoner gjennom Fritt behandlingsvalg (FBV). Dette gjelder også antall som mottar polikliniske konsultasjoner/dagbehandling. 3 Flere pasienter får lavterskel helsehjelp både ved Feltpleien i VEL og i Urtegata. 4

7 Personer kartlagt via BrukerPlan er i Oslo noe eldre og har noe større alvorlighetsgrad knyttet til rusproblemer enn i Norge forøvrig. Den som kartlegger vurderer den enkeltes daglige fungering innenfor åtte levekårsområder. Når man sammenstiller levekårsområdene får man en samlet levekårsskår, og de som gjennomgående skårer med alvorlige problemer innen alle levekårsområdene er i figuren under markert som «blålys». 72 prosent av de kartlagte er vurdert som «rød» eller «blålys» i Oslo, mens andelen for landet som helhet er på 58 prosent av de kartlagte. Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge % 20% 40% 60% 80% 100% Grønn Gul Rød Blålys Figur 1: BrukerPlan-levekårsindeks der «rødt» og «blålys» betyr at kartlegger vurderer at den kartlagte har alvorlige problemer innenfor de fleste eller alle levekårsområdene (kilde BrukerPlan). 30 prosent av de kartlagte i BrukerPlan er kvinner. Andelen varierer fra 37 prosent i bydel Østensjø til 22 prosent i bydel Bjerke. Tiltak rettet mot de yngste gruppene som for eksempel Uteseksjonen og Unge og rus i HEL har høyere andel kvinner enn blant de kartlagte i BrukerPlan, pasienter i LAR og i VELs institusjonsapparat. Oslo har en langt høyere andel kartlagte med fødeland utenfor Norge sammenlignet med landet som helhet. En stor andel av disse kommer fra land utenfor Vest-Europa. Det er kun ti prosent av de kartlagte i BrukerPlan som har Individuell plan (IP), mens én av fire av de kartlagte har tiltaksplan. Dette er en noe lavere andel kartlagte enn i Norge. Arbeid, aktivitet og utdanning er det levekårsområde der flest blir kartlagt som «rød». Over en av tre brukere som er kartlagt har ikke arbeid, utdanningstilbud eller deltar i organisert eller uorganiserte aktiviteter. Dette er en høyere andel enn i landet forøvrig. Det fremgår av kartleggingen at for en tredjedel av de kartlagte er ikke høyeste fullførte utdanning kjent for den ansatte som kartlegger, og for om lag like mange kartlagte er heller ikke tidligere arbeidserfaring kjent. Innen levekårsområde sosial fungering og nettverk har en høyere andel i Oslo ingen kontakt med nettverk og dårligere sosial fungering, sammenlignet med kartlagte i Norge. 5

8 Tjenester i bydel Det er store variasjoner med hensyn til hvor mange som har behov for tjenester i bydelene i Oslo, og i en del tilfeller også innad i bydelene. Bydelene Gamle Oslo, Grorud, Sagene og Stovner har en høy andel av befolkningen som er kartlagt gjennom BrukerPlan. Bydelene Ullern og Vestre Aker har den laveste andelen. Når det gjelder antall pasienter som har vært hos fastlege på bakgrunn av rusproblemer, er det flest pasienter med bostedsadresse i bydelene Gamle Oslo og St. Hanshaugen, og lavest andel pasienter i bydel Nordre Aker. Gjennom Oslo kommunes boligsosiale kartlegging fremkommer at 645 personer med rus eller rus og psykiske helseproblemer er i ferd med eller står uten egnet bolig. Befolkning 18 år og eldre Prevalens kartlagte BrukerPlan Prevalens pasienter fastleger Prevalens bostedsløse GOBO Prevalens meldinger barnevern* Prevalens meldinger barnevern rus Alna ,3 8,5 0,9 19,5 2,1 Bjerke ,6 7,6 1, Frogner ,1 8,5 0,2 7,4 1,3 Gamle Oslo ,5 11,5 2,6 14,4 2,4 Grorud ,2 9,1 1,2 Grünerløkka ,5 8,6 1,8 10,5 1,6 Nordre Aker ,6 5,9 0,3 7,9 1,5 Nordstrand ,7 8,4 0,5 9,8 2,2 Sagene ,4 9,8 0,7 9,8 1,4 St. Hanshaugen ,4 10,6 0,6 7 1,4 Stovner ,5 7,7 1,6 22 2,3 Søndre Nordstrand ,9 8,7 1,8 26,9 4,6 Ullern ,9 5,8 0,8 Vestre Aker ,7 5,9 0,1 6,6 1,6 Østensjø ,6 7,7 0,5 13,9 2,2 Totalt Oslo ,5 8,3 1 11,3 1,8 Figur 2: Antall per tusen innbyggere (prevalens) som er kartlagt gjennom BrukerPlan, er pasienter som har hatt konsultasjon hos fastlege på grunn av rusproblem, er bostedsløs, antall meldinger til barnevernet og antall meldinger til barnevern på bakgrunn av foreldre eller barns bruk av rusmidler. Grønt indikerer lav prevalens, mens rødt inkluderer høy prevalens. *Inkluderer alle meldinger til barneverntjenesten. Når det gjelder meldinger til barneverntjenesten, mottas det flest meldinger per tusen innbyggere i bydelene Stovner og Søndre Nordstrand. Dersom man kun ser på barnevernsmeldinger knyttet til foreldre eller de unges bruk av rus, er det høyest prevalens 4 i bydel Søndre Nordstrand. I bydelene 4 Prevalens brukes til å beskrive hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt. Prevalens oppgis vanligvis i prosent av befolkningen eller som antall av en begrenset gruppe, som «1 av 1000». 6

9 Frogner og St. Hanshaugen er det lav prevalens både for antall barnevernsmeldinger generelt og barnevernsmeldinger knyttet til foreldre eller de unges bruk av rus. Det er lite samlet statistikk som omhandler tiltak for barn, ungdom og unge voksne i Oslo. Hovedvekten av tiltakene er i bydelene, og det føres ingen helhetlig statistikk for dette. 12 av de 15 bydelene i Oslo har utekontakter. Det er kun bydelene Nordre Aker, Ullern og Sagene som ikke har slike tjenester. Andel unge som er i kontakt med Uteseksjonen er relativt stabile, med mindre endringer fra år til år. Ved tiltaket Ungdom og rus (HEL) har det vært en økning fra 721 henvendelser i 2016 til 780 henvendelser i Det har vært en sterk økning i narkotikalovbrudd blant barn og unge under 18 år fra 2015 til I følge BrukerPlan er det en lavere andel av de kartlagte i Oslo som har barn sammenlignet med Norge, det er også en lavere andel som har omsorg eller samvær med barn. Byomfattende tjenester Når det gjelder tjenester fra Velferdsetaten, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og innsettelser i fengsel, er det ganske store variasjoner mellom bydelene. I Bydel Gamle Oslo er det gjennomgående høy andel som mottar tjenester fra VEL og TSB samt har mange innsettelser i fengsel. I Bydel Vestre Aker er det lav andel av innbyggerne som mottar tjenester eller er innsatt i fengsel. I bydel Sagene er det relativt høy andel med døgnopphold i TSB, men om lag gjennomsnittlig antall som har opphold i VEL og antall innsettelser. I Bydel Søndre Nordstrand er det høyt antall per tusen innbyggere som er innsatt i fengsel. Befolkning 18 år og eldre Prevalens beboere VEL Prevalens antall døgnopphold TSB Prevalens pasienter LAR Prevalens antall innsettelser Alna ,4 5,5 3,8 3,6 Bjerke ,9 7,2 1,8 3 Frogner ,3 6,1 1,6 2,7 Gamle Oslo ,1 10,5 4,6 5,1 Grorud ,3 8,3 4,2 4,1 Grünerløkka ,8 6,3 3,1 3,1 Nordre Aker ,3 3,6 1,2 1,6 Nordstrand ,8 5,5 1,6 1,7 Sagene ,4 10,9 5 3,8 St. Hanshaugen ,9 8,5 4,1 4,2 Stovner ,6 6,3 4,1 4,3 Søndre Nordstrand ,8 7,9 2,9 4,9 Ullern ,9 3,9 1,1 1,9 Vestre Aker ,2 2,9 1 1 Østensjø ,7 6,6 2,3 2,8 Totalt Oslo ,7 6,6 2,8 3,1 Figur 3: Antall per tusen innbyggere som har hatt opphold ved VELs institusjoner, antall døgnopphold i TSB, antall personer i LAR og antall innsettelser i fengsel i Grønt indikerer lav prevalens mens rødt inkluderer høy prevalens. 7

10 1 444 personer hadde i 2017 til sammen inntak VELs rusinstitusjoner. Dette er 20 flere personer og 100 flere inntak enn året før. Inntak ved akutt- og korttidsinstitusjonene utgjorde 76 prosent av alle inntak i VEL. Det var i personer som hadde ti eller flere inntak i VEL i løpet av ett år. Dette er 19 flere personer enn de to foregående årene. Samlet sett hadde disse 99 personene inntak, noe som utgjør ett av tre inntak i VEL. Det er en liten økning i antall opphold i tverrfaglig spesialisert døgnbehandling, sammenlignet med året før. Vi har dessverre ingen oversikt over antall unike pasienter i TSB, da antall pasienter med døgnopphold ved private institusjoner med avtale i Helse Sør-Øst ikke er tilgjengelig. Det mangler oversikt over omfanget av utskrivningsklare pasienter. For at kommunen og bydelene skal kunne dimensjonere og tilrettelegge for kommunale tiltak i etterkant av behandling, er det helt avgjørende at dette er informasjon som foreligger. Det er fattet tvangsvedtak for 23 personer i Oslo etter Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) 10. Det er kun fattet ett tvangsvedtak etter 10-3 som omhandler gravide. Oslo kommune har sammen med politiet etablert samarbeid med sentrumsaktørene for å forebygge opphopning av åpne rusmiljøer i sentrum. Oslo kommune har ansvar for de helse- og sosialfaglige tiltakene mens politiet har ansvar for kontrolltiltakene. Sentrumsmiljøene har forflyttet seg og variert i størrelse. Mange personer med bostedsadresse fra andre kommuner oppsøker miljøene. Betydelige kommunale ressurser benyttes til lavterskel helse- og sosialfaglige tiltak for å bistå personer med annen bostedstilhørighet. Det er ikke mulig å få en helhetlig oversikt over hvor mange uten bostedsadresse i Oslo som oppsøker og mottar tjenester mens de oppholder seg i Oslo. Grunnen til dette er at frivillige og ideelle aktører ikke registrerer antall unike brukere. Når det gjelder kommunale tjenester, fremgår at Helseetaten og Velferdsetaten har bistått ved nærmere 700 hjemreiser. 151 personer har hatt 240 inntak ved institusjon i VEL, mens et sted mellom personer har oppsøkt lavterskel feltpleietjenester i VEL. Når det gjelder unge og unge voksne er det 33 prosent av de Uteseksjonen var i kontakt med hadde bostedsadresse utenfor Oslo. Om lag like mange prosent utenbysboere var i kontakt med Unge og rus ved Helseetaten. Også ved Barnevernsvakta var det tilsvarende prosentandelen som var meldinger knyttet til foreldre eller unge med bostedsadresse utenfor Oslo. Rapporteringen av årsverksinnsats er fortsatt preget av både ulik logikk og manglende innrapportering i de eksisterende rapporteringssystemene KOSTRA og IS 24/8. Til tross for dette kan det se ut til at den årsverksinnsatsen per innbyggere i kommunene i Norge har gått noe opp samtidig som den har gått noe ned i Oslo i perioden

11 3 Nøkkeltall fra bydel Bydel Alna Bydel Alna har høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn sammenlignet med andre bydeler. Kartleggingen i BrukerPlan viser en stor økning i andel kartlagte i på bakgrunn av rusmisbruk sammenlignet med året før. Det er grunn til å tro at endringen i antall kartlagte er et resultat av interne forhold ved gjennomføringen av kartleggingen, det vil si at det ble kartlagt for få personer i Dette gjør det vanskelig å sammenligne mellom årene. Bydel Alna I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad innenfor flere levekårsområder. Litt over 60 prosent av de kartlagte er vurdert Meldinger barnevern rus 2,1 som «rød» eller «blålys» i Bydel Alna, det vil si med alvorlig eller svært alvorlig livssituasjon innen de fleste levekårsområdene. Gjennomsnittet for Oslo er 72 prosent. Bydel Alna har i 2017 hatt 52 personer som til sammen har hatt 149 tiltak I VEL. Sammenlignet med de andre bydelene er det lav prevalens. 27 av inntakene var på rehabiliteringsinstitusjoner, mens ti inntak var på omsorgsinstitusjoner. De aller fleste inntakene var ved akutt- og korttidsinstitusjonene. Det var 211 døgnopphold i TSB av beboere i bydelen. Dette er en økning fra 2014 frem til i dag. Det har også vært en økning i antall polikliniske konsultasjoner/dagtilbud i TSB. Gjennom BrukerPlan fremkommer det at det er få personer som er bostedsløse eller har en utilfredsstillende bosituasjon i Bydel Alna. I overkant av 20 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har tilfredsstillende arbeid og/eller aktivitetstilbud. Over halvparten av de kartlagte har god orden/fast inntekt eller stønad. Dette er den høyeste andelen med god orden i økonomi i Oslo. Av de kartlagte viser det seg at det er et lavt antall som har individuell plan (IP) og/eller tiltaksplan. Andelen som har ansvarsgruppe utgjør 58 prosent, og det er høyere enn i samtlige andre bydeler. Det er relativt få unge under 23 år i bydelen som har benyttet tilbudet Ungdom og rus ved Legevakten. Prevalens Beboere i VEL 1,4 Døgnopphold TSB 5,5 Pasienter LAR 3,8 Innsettelser 3,6 Kartlagte BrukerPlan 5,3 Pasienter fastleger 8,5 Bostedsløse GOBO 0,9 Meldinger barnevern 19,5 Bydel Bjerke Bydel Bjerke gjennomførte BrukerPlan kartlegging for første gang i Bydelen har lavere andel kartlagte i BrukerPlan enn gjennomsnitt for Oslo. I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad innenfor flere livsområder. Mer enn 80 prosent av de kartlagte er vurdert som «rød» eller «blålys» i bydelen, det vil si med alvorlig eller svært alvorlig livssituasjon innen de fleste levekårsområdene. Dette er høyere enn gjennomsnittet for Oslo. 69 personer i bydelen hadde til sammen 219 inntak i VEL. Beboere i bydelen har hatt 178 døgnopphold i TSB, det har Bydel Bjerke Prevalens Beboere i VEL 2,9 Døgnopphold TSB 7,2 Pasienter LAR 1,8 Innsettelser 3 Kartlagte BrukerPlan 5,6 Pasienter fastleger 7,6 Bostedsløse GOBO 1,5 Meldinger barnevern 17 Meldinger barnevern rus 2 9

12 vært en jevn, men lav økning fra Det har også vært en økning i antall polikliniske konsultasjoner/dagtilbud i TSB. Gjennom Brukerplan fremkommer det at mange av de kartlagte ikke har en tilfredsstillende/ permanent boligsituasjon. Bydelen har lavt antall kommunale boliger sammenlignet med andre bydeler. Når det gjelder arbeid og/eller aktivitet er dette en av bydelene der færrest kartlagte er i tilfredsstillende arbeid og/eller aktivitetstilbud. I bydel Bjerke er det lav andel av de kartlagte som har IP og/eller tiltaksplan, men litt over halvparten har ansvarsgruppe. Bydelen har fått relativt få meldinger til barnevernstjenesten som omhandler foreldre og/eller barns rusbruk. Bydel Frogner Bydel Frogner Prevalens I Bydel Frogner er det noe færre kartlagte gjennom BrukerPlan per innbyggere sammenlignet med Oslo som helhet. Det er samtidig en økning i antall kartlagte fra 2015 og I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad innenfor rus. Bydelen skårer færre på rødt, som indikerer svært omfattende rusmisbruk, enn gjennomsnittet for Oslo. 115 personer i bydelen hadde til sammen 412 inntak i VEL. Bostedsløse GOBO 0,2 323 av disse inntakene/tiltakene var ved akutt- og Meldinger barnevern 7,4 korttidsinstitusjoner. Beboere i bydelen har til sammen hatt Meldinger barnevern rus 1,3 312 døgnopphold i TSB. Bydelen har lavere prevalens enn gjennomsnittet for Oslo når det gjelder bruk av institusjoner i VEL, døgnopphold i TSB og antall innbyggere som får LAR behandling. I bydelen har 12 prosent av de kartlagte IP, mens 44 prosent har ansvarsgruppe. Beboere i VEL 2,3 Døgnopphold TSB 6,1 Pasienter LAR 1,6 Innsettelser 2,7 Kartlagte BrukerPlan 5,1 Pasienter fastleger 8,5 Gjennom boligsosial kartlegging fremkommer at kun 11 personer med rus eller rus og psykiske helseproblemer er bostedsløse, mens 47 personer kartlagt i BrukerPlan er bostedsløse. Bydel Frogner et lavt antall kommunale boliger. Sammenlignet med andre bydeler er det mange unge under 23 år som har benyttet tilbudet Ungdom og rus ved Legevakten. Bydelen skårer også høyt når det gjelder registreringer ved Barnevernvakten hvor rus barn/unge eller rus foreldre er årsak. Bydel Gamle Oslo Tall fra BrukerPlan viser at en større andel av befolkningen i Gamle Oslo får tjenester på bakgrunn av rusproblematikk enn gjennomsnittet i Oslo. I 2017 var det 11,5 av innbyggere som ble kartlagt. Dette er nesten dobbelt så høy prevalens sammenlignet med Norge som helhet. I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad når det gjelder rus. Bydelen skårer flere på rødt, dvs. svært omfattende rusmisbruk, enn gjennomsnittet for Oslo. Bydel Gamle Oslo Prevalens Beboere i VEL 4,1 Døgnopphold TSB 10,5 Pasienter LAR 4,6 Innsettelser 5,1 Kartlagte BrukerPlan 11,5 Pasienter fastleger 11,5 Bostedsløse GOBO 2,6 Meldinger barnevern 14,4 Meldinger barnevern rus 2,4 10

13 179 personer i bydelen hadde til sammen 562 inntak i VEL. Prevalensen for inntak i VEL er på 4,1, og det er kun bydel Grorud som har høyere prevalens. Det har vært en jevn økning av antall personer med inntak i VEL fra bydelen siden Det har vært særskilt stor økning i antall opphold ved rehabiliteringsinstitusjonene. Bydelen har høyest antall personer med ti eller flere inntak i VEL i løpet av Beboere i bydelen har hatt 462 døgnopphold i TSB. Det har vært en nedgang i TSB døgnopphold siden Sammenlignet med andre bydeler er andelen innbyggere som mottar LAR behandling høy. Det samme gjelder innsettelser i fengsel i løpet av I bydelen har 15 prosent av de kartlagte IP, andelen som har tiltaksplan er 23 prosent. I overkant av en tredjedel har ansvarsgruppe. Når det gjelder arbeid/aktivitet viser BrukerPlan at noen flere enn gjennomsnittet for Oslo er i arbeid og/eller aktivitet. Bydelen har etablert IPS Fact team. I overkant av 40 prosent av de kartlagte har god orden med tanke på økonomi, mens over 60 prosent av de kartlagte har permanent og tilfredsstillende bolig. Bydelen har en relativt høy andel kommunale boliger. Bydel Gamle Oslo er den bydelen hvor det var flest registreringer ved Barnevernsvakten knyttet til rus barn/unge eller foreldrenes rusbruk. En del unge fra bydelen har benyttet tilbudet Ungdom og rus. Bydel Grorud Bydel Grorud høy prevalens i andel kartlagte i BrukerPlan, der over 11 per innbyggere mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblematikk. Prevalensen på inntak i VEL er høy i bydelen. Den er på 4,3 per innbyggere, og dette er høyest i Oslo. Det er 92 personer som til sammen har 323 inntak i VEL. Det har vært en økning i antall inntak siden Beboere i bydelen har hatt 179 døgnopphold i TSB. Det har vært en jevn økning siden Bydel Grorud Gjennom Brukerplan fremkommer det at 45 prosent av de kartlagte ikke har en tilfredsstillende/ permanent boligsituasjon. Gjennom Boligsosial kartleggingen fremkommer at kun 26 personer med rus eller rus og psykiske helseproblemer er uten bolig. Bydelen har noe høyere andel kommunale boliger enn gjennomsnittet for Oslo. Kun 25 prosent av de kartlagte har god orden på økonomien med fast inntekt/stønad. Gjennomsnitt for Oslo er nesten 40 prosent. 20 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har tilfredsstillende arbeid og/eller aktivitetstilbud. Bydelen har etablert IPS team. I bydelen har ni prosent av de kartlagte IP, mens 24 prosent har tiltaksplan. Nesten halvparten av de kartlagte har ansvarsgruppe. Det er få registreringer ved Barnevernvakten som gjelder personer bosatt i bydelen. Det samme gjelder ved tiltaket Ungdom og rus. Prevalens Beboere i VEL 4,3 Døgnopphold TSB 8,3 Pasienter LAR 4,2 Innsettelser 4,1 Kartlagte BrukerPlan 11,2 Pasienter fastleger 9,1 Bostedsløse GOBO 1,2 Meldinger barnevern Meldinger barnevern rus 11

14 Bydel Grünerløkka Bydel Grünerløkka gjennomførte BrukerPlan for første gang i Kartleggingen viser at bydelen har høyere andel kartlagte enn snittet for Oslo. I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad innenfor levekårsområdene. I overkant av 65 prosent av de kartlagte er vurdert som «rød» eller «blålys» i bydelen. Dette er en av de laveste andelene i Oslo. I bydelen har 140 personer til sammen hatt 436 inntak i VEL. Det er en halvering av antall personer med ti eller flere inntak i VEL sammenlignet med Innbyggere i bydelen har hatt 310 døgnopphold i TSB. Det har vært en markant nedgang siden Prevalensen når det gjelder døgnopphold i TSB er lavere enn gjennomsnittet for Oslo. Bydel Grünerløkka Prevalens Beboere i VEL 2,8 Døgnopphold TSB 6,3 Pasienter LAR 3,1 Innsettelser 3,1 Kartlagte BrukerPlan 9,5 Pasienter fastleger 8,6 Bostedsløse GOBO 1,8 Meldinger barnevern 10,5 Meldinger barnevern rus 1,6 Bare seks prosent av de kartlagte har IP, mens litt over en fjerdedel har tiltaksplan. Andelen som har ansvarsgruppe er 25 prosent. Over 60 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har tilfredsstillende/fast bolig. Gjennom boligsosial kartlegging fremkommer at 88 personer som er bostedsløse. Bydelen har noe flere kommunale boliger enn gjennomsnittet for Oslo. BrukerPlan viser at flere av de kartlagte enn gjennomsnittet har god orden på økonomien med fast inntekt eller stønad, sammenlignet med gjennomsnittet. Litt høyere andel kartlagte i BrukerPlan har tilfredsstillende arbeid og/eller aktivitetstilbud. En stor andel unge har benyttet tilbudet Ungdom og rus. Bydel Nordre Aker Bydelen gjennomførte BrukerPlan kartlegging for første gang i Kartleggingen viser at 4,6 per innbyggere i bydelen mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblematikk. Kvinneandelen er noe høyere i Bydel Nordre Aker enn i de øvrige bydelene. Bydel Nordre Aker I bydelen har 54 personer hatt 174 inntak i VEL. Prevalensen var Bostedsløse GOBO 0,3 på 1,3, og er blant det laveste i Oslo. Det har vært en økning i Meldinger barnevern 7,9 antall inntak i VEL siden 2015, men kun mindre variasjoner i Meldinger barnevern rus 1,5 antall personer. I 2015 og 2016 hadde bydelen ingen personer med ti eller flere inntak. I 2017 var dette fem personer som hadde ti inntak eller flere. Beboere i bydelen hadde 138 døgnopphold i TSB. Både andel døgnopphold i TSB og andel som mottar LAR behandling er blant de laveste i Oslo. Av de kartlagte har 14 prosent IP, mens kun seks prosent har tiltaksplan. Andelen som har ansvarsgruppe er 39 prosent. Prevalens Beboere i VEL 1,3 Døgnopphold TSB 3,6 Pasienter LAR 1,2 Innsettelser 1,6 Kartlagte BrukerPlan 4,6 Pasienter fastleger 5,9 Høyere andel enn gjennomsnittet for Oslo har ifølge BrukerPlan tilfredsstillende bolig. Gjennom boligsosial kartlegging fremkommer at kun 13 personer med rus eller rus og psykiske helseproblemer 12

15 er uten bolig. Bydelen har lav andel kommunale boliger. Over 45 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har orden på økonomien med fast inntekt og/eller stønad. En del unge i bydelen har benyttet tilbudet Ungdom og rus. Bydelen er én av tre bydeler i Oslo som ikke har utekontakt. Bydel Nordstrand BrukerPlan kartleggingen viser at bydelen har få personer kartlagt med rusproblemer. Imidlertid er det en økning i antall fra 2016 til I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad innenfor levekårsområdene. Mer enn 80 prosent av de kartlagte er vurdert som «rød» eller «blålys» i bydelen, dette er høyere enn gjennomsnittet for Oslo. Bydel Nordstrand Bostedsløse GOBO 0,5 I bydelen har 70 personer hatt 303 inntak i VEL. Det har vært en Meldinger barnevern 9,8 jevn økning siden 2015 i antall inntak, men små variasjoner når det gjelder antall personer. Det har vært en økning av antall Meldinger barnevern rus 2,2 personer med ti eller flere opphold i VEL siden Beboere i bydelen hadde 216 opphold i TSB. Dette er en jevn, men liten, økning siden Bydelen har lavere prevalens enn gjennomsnittet for Oslo når det gjelder bruk av institusjoner i VEL, døgnopphold i TSB og antall innbyggere som får LAR behandling. Både andel som døgnopphold i TSB og andel som mottar LAR behandling er blant de laveste i Oslo. Kun tre prosent av de kartlagte har IP. Dette er lavest andel i Oslo. Andelen som har tiltaksplan er 32 prosent, noe som er høyeste andel i Oslo. Nærmere en tredjedel av de kartlagte har ansvarsgruppe. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 45 personer er bostedsløse. Tilsvarende tall fra Boligsosial kartlegging tilsier at kun 19 personer er bostedsløse. Bydelen har lav andel kommunale boliger. Det er en relativt høy andel kartlagte uten arbeid og/eller aktivitetstiltak sammenlignet med Oslo som helhet. En høyere andel kartlagte enn gjennomsnittet har stor uorden i økonomien. Det er få registreringer ved Barnevernvakten som er knyttet til foreldrenes rusbruk eller rus barn/unge. Prevalens Beboere i VEL 1,8 Døgnopphold TSB 5,5 Pasienter LAR 1,6 Innsettelser 1,7 Kartlagte BrukerPlan 4,7 Pasienter fastleger 8,4 Bydel Sagene BrukerPlan kartleggingen viser at 14,4 av innbyggere mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusmiddelproblematikk. Dette er den høyeste andelen i Oslo. Det har vært en sterk økning fra 2015 og 2016, og det er grunn til å tro at denne økningen skyldes forhold ved selve kartleggingen og ikke en økning i antall som får tjenester. 123 personer i bydelen har hatt 288 inntak i VEL. Det har vært en økning i antall personer og antall inntak fra Beboere i bydelen hadde 397 døgnopphold i TSB. Dette er en jevn økning siden Det har vært en markant økning i antall polikliniske konsultasjoner/dagtilbud i TSB. I bydelen er det høy prevalens Bydel Sagene Prevalens Beboere i VEL 3,4 Døgnopphold TSB 10,9 Pasienter LAR 5 Innsettelser 3,8 Kartlagte Brukerplan 14,4 Pasienter fastleger 9,8 Bostedsløse GOBO 0,7 Meldinger barnevern 9,8 Meldinger barnevern rus 1,4 13

16 når det gjelder døgnopphold i TSB og pasienter i LAR behandling. Syv prosent av de kartlagte i bydelen har IP, mens over halvparten har tiltaksplan. Det er flere som har tiltaksplan i bydel Sagene enn i de andre bydelene. Kartleggingen i BrukerPlan viser at langt flere enn gjennomsnittet for Oslo har tilfredsstillende bosituasjon. Boligsosial kartleggingen viser at 26 personer er uten bolig, mens ifølge BrukerPlan er nærmere 60 personer uten bolig. Bydelen har den høyeste andelen kommunale boliger i Oslo. Når det gjelder arbeid/aktivitet viser BrukerPlan at bydelen har den laveste andelen kartlagte som har tilstrekkelig arbeid og/eller aktivitetstiltak. Det er en del registreringer ved Barnevernvakten knyttet til rus barn/unge og foreldres rusmisbruk blant innbyggere i bydelen. Bydelen er en av tre bydeler i Oslo som ikke har utekontakt. Bydel St. Hanshaugen Bydelen gjennomførte BrukerPlan kartlegging for første gang i Resultatet av kartleggingen viser at bydelen har noe høyere andel kartlagte brukere enn gjennomsnittet for Oslo. 97 personer har hatt 274 inntak i VEL. Beboere i bydelen hadde 283 opphold i TSB. Det var konsultasjoner/dagtilbud i TSB. Dette er en markant økning siden Bydelen har høyere andel døgnopphold i TSB og LAR behandling enn gjennomsnittet for Oslo. I bydelene har 12 prosent av de kartlagte IP, andelen som har tiltaksplan er 32 prosent. Det er etablert ansvarsgrupper for 37 prosent. Bydel St Hanshaugen 66 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har tilfredsstillende/permanent bolig, Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for Oslo. Boligsosial kartlegging viser at 20 personer er uten bolig, mens det gjennom BrukerPlan fremkommer at dette gjelder over 40 personer. Bydelen har noe flere kommunale boliger enn gjennomsnittet for Oslo. En noe lavere andel enn gjennomsnittet har god orden i økonomien med fast inntekt og/eller stønad. Det er noe høyere andel enn gjennomsnittet som ikke har tilfredsstillende arbeid og/eller aktivitetstilbud. Det er svært få registreringer ved Barnevernvakten knyttet til rus barn/unge og foreldrenes rusbruk. Prevalens Beboere i VEL 2,9 Døgnopphold TSB 8,5 Pasienter LAR 4,1 Innsettelser 4,2 Kartlagte Brukerplan 9,4 Pasienter fastleger 10,6 Bostedsløse GOBO 0,6 Meldinger barnevern 7 Meldinger barnevern rus 1,4 14

17 Bydel Stovner Bydel Stovner har relativt få innbyggere, men bydelen har høy andel kartlagte i BrukerPlan sammenlignet med andre bydeler. Det har vært en jevn økning i antall kartlagte i BrukerPlan siden I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad når det gjelder rus. Bydelen skårer færre på rødt, dvs med alvorlig og omfattende rusmisbruk, enn gjennomsnittet for Oslo. 64 personer har til sammen hatt 184 inntak i VEL. Det har vært en nedgang i antall inntak siden Det har vært mindre variasjoner i antall personer siden Beboere i bydelen hadde 155 opphold i TSB. Bydel Stovner Prevalens Beboere i VEL 2,6 Døgnopphold TSB 6,3 Pasienter LAR 4,1 Innsettelser 4,3 Kartlagte BrukerPlan 11,5 Pasienter fastleger 7,7 Bostedsløse GOBO 1,6 Meldinger barnevern 22 Meldinger barnevern rus 2,3 I bydelen har 25 prosent av de kartlagte IP. Dette er høyest andel i Oslo. 24 prosent har tiltaksplan og 38 prosent har ansvarsgrupper. Over 60 prosent av de kartlagte i BrukerPlan har tilfredsstillende/permanent bolig. Boligsosial kartleggingen viser at 41 personer med rus eller rus og psykiske helseproblemer er uten bolig. Tilsvarende tall for BrukerPlan er 34 personer. Når det gjelder arbeid og aktivitet har en høyere andel enn gjennomsnittet, et tilfredsstillende tilbud. Det er en lav andel brukere som er helt uten arbeids/aktivitetstilbud. Det er svært få henvendelser fra ungdom/unge voksne til tiltaket Ungdom og rus. Bydel Søndre Nordstrand Bydelen gjennomførte BrukerPlan kartlegging for første gang i Andelen kartlagte ligger litt under gjennomsnittet for Oslo. I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad innenfor flere livsområder. Litt over 40 prosent av de kartlagte er vurdert som «rød» eller «blålys» i bydelen, altså med alvorlige problemer innenfor de fleste levekårsområdene. Dette er en av de laveste andelene i Oslo. I bydelen har 80 personer hatt 255 inntak i VEL i Beboere i bydelen hadde 224 opphold i TSB. Dette er en liten økning siden Det har også vært en økning i antall polikliniske konsultasjoner/dagtilbud i TSB. Også når det gjelder døgnopphold i TSB har bydelen høyere prevalens enn gjennomsnittet for Oslo. Bydel Søndre Nordstrand Prevalens Beboere i VEL 2,8 Døgnopphold TSB 7,9 Pasienter LAR 2,9 Innsettelser 4,9 Kartlagte BrukerPlan 6,9 Pasienter fastleger 8,7 Bostedsløse GOBO 1,8 Meldinger barnevern 26,9 Meldinger barnevern rus 4,6 Kun fire prosent av de kartlagte i bydelen har IP, mens 26 prosent har tiltaksplan. Rundt en tredjedel av de kartlagte har ansvarsgrupper. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 30 personer er uten bolig. Tilsvarende tall fra boligsosial kartlegging viser at dette omfatter 52 personer. Sammenlignet med de øvrige bydelene, har bydel Søndre Nordstrand gjennomsnittlig antall med tilfredsstillende/permanent bolig. Bydelen har noe færre kommunale boliger, sammenlignet med gjennomsnittet for Oslo. Når det gjelder økonomi er det 15

18 en lavere andel av de kartlagte i BrukerPlan som har stor uorden i økonomi, sammenlignet med resten av byen. Bydelen har flest registreringer ved Barnevernvakten knyttet til rus barn/unge. Det er også den bydelen hvor det er registrert flest meldinger til barnevernstjenesten som skyldes foreldres og/eller barns rusbruk. Det er få unge i bydelen som har benyttet tilbudet ved Ungdom og rus. Bydel Ullern BrukerPlan kartleggingen viser at det er en lav andel av befolkningen som mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblematikk. I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad innenfor flere livsområder. I Bydel Ullern er mer enn 40 prosent av de kartlagte vurdert som «blålys», dvs med alvorlige og omfattende problemer innen alle levekårsområdene. Dette er høyest andel i Oslo. Når det gjelder rus skårer bydelen flere på rødt, som er den høyeste alvorlighetsgraden, enn gjennomsnittet for Oslo. 50 personer i bydelen har til sammen hatt 188 tiltak/inntak i VEL. Det har vært økning i antall inntak og antall personer siden Antall opphold ved akutt- og korttidsinstitusjoner har økt mest. Beboere i bydelen hadde 108 døgnopphold i TSB. Dette er en liten økning siden Prevalens når det gjelder opphold i VEL, døgnopphold i TSB og antall i LAR behandling er blant det laveste i Oslo. Gjennom BrukerPlan fremkommer det at en relativt stor andel av de kartlagte ikke har en tilfredsstillende/ permanent boligsituasjon. Boligsosial kartlegging viser at det er 20 personer som er uten bolig. Dette er det samme antallet som fremkommer gjennom BrukerPlan. Bydelen har den laveste andelen kommunale boliger i Oslo. Noe høyere andel av de kartlagte i BrukerPlan har ingen arbeids- eller aktivitetstilbud, sammenlignet med de andre bydelene. I Bydel Ullern har åtte prosent av de kartlagte IP, mens 19 prosent har tiltaksplan. 26 prosent av de kartlagte har ansvarsgrupper. I bydelen er det få registreringer ved Barnevernvakten. Det er heller ingen stor andel unge fra bydelen som har benyttet tilbudet Ungdom og rus. Bydelen er en av tre bydeler i Oslo som ikke har utekontakt. Bydel Vestre Aker BrukerPlan viser at det er en lav andel av bydelens befolkning som mottar kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer. I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad i forhold til bruken av rusmidler. Over 40 prosent av de kartlagte i bydelen blir skåret rødt, som er den høyeste alvorlighetsgraden. Dette er høyere andel enn i de andre bydelene. 45 personer i bydelen hadde 152 inntak i Dette antallet har vært stabilt siden Prevalensen er på 1,2, noe som er Bydel Ullern Prevalens Beboere i VEL 1,9 Døgnopphold TSB 3,9 Pasienter LAR 1,1 Innsettelser 1,9 Kartlagte BrukerPlan 2,9 Pasienter fastleger 5,8 Bostedsløse GOBO 0,8 Meldinger barnevern Meldinger barnevern rus Bydel Vestre Aker Prevalens Beboere i VEL 1,2 Døgnopphold TSB 2,9 Pasienter LAR 1 Innsettelser 1 Kartlagte BrukerPlan 2,7 Pasienter fastleger 5,9 Bostedsløse GOBO 0,1 Meldinger barnevern 6,6 Meldinger barnevern rus 1,6 16

19 lavest i Oslo. Beboere i bydelen hadde 106 døgnopphold i TSB, dette er lavest andel i Oslo. Bydelen hadde også lavest prevalens når det gjelder andel som mottar LAR behandling og innsettelser i fengsel. I bydelen har ti prosent av de kartlagte IP og 19 prosent har tiltaksplan. Det er bare ti prosent som har ansvarsgruppe. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 60 prosent av de kartlagte har tilfredsstillende/permanent bolig. Tallene viser at 15 av de kartlagte er uten bolig. Tilsvarende tall fra boligsosial kartlegging gir fem personer. Bydelen har en lav andel kommunale boliger. BrukerPlan viser at bydelen har den høyeste andelen kartlagte som er uten arbeid eller aktivitetstilbud. I bydelen er det få registreringer ved Barnevernvakten. Det er heller ingen stor andel unge fra bydelen som har benyttet tilbudet Ungdom og rus. Bydel Østensjø I bydel Østensjø er andel kartlagte gjennom BrukerPlan på 6,6 per innbyggere. Dette er like under gjennomsnittet for Oslo, og en nedgang i antall kartlagte siden Andelen kartlagte ligger litt under gjennomsnittet for Oslo. BrukerPlan kartlegges også alvorlighetsgrad innenfor flere livsområder. Litt over 40 prosent av de kartlagte er vurdert som «rød» eller «blålys» i bydelen, dvs. med omfattende og alvorlige problemer innen levekårsområdene. Dette er en av de laveste andelene i Oslo. I BrukerPlan kartlegges alvorlighetsgrad når det gjelder rus. Bydelen skårer færre på rødt, enn gjennomsnittet for Oslo. Kvinneandelen er noe høyere i bydel Østensjø enn i de øvrige bydelene. Bydel Østensjø Prevalens Beboere i VEL 1,7 Døgnopphold TSB 6,6 Pasienter LAR 2,3 Innsettelser 2,8 Kartlagte BrukerPlan 6,6 Pasienter fastleger 7,7 Bostedsløse GOBO 0,5 Meldinger barnevern 13,9 Meldinger barnevern rus 2,2 65 personer hadde 215 inntak i VEL i Dette har vært stabilt siden Beboere i bydelen hadde 253 døgnopphold i TSB. Det har vært en jevn, men liten, økning siden I Bydel Østensjø har ni prosent av de kartlagte IP mens 13 prosent har tiltaksplan. En av tre har ansvarsgruppe. Gjennom BrukerPlan fremkommer det at flere enn gjennomsnittet for Oslo har en permanent/tilfredsstillende boligsituasjon. Totalt er det gjennom Boligsosial kartlegging fremkommet at 21 personer innen rus eller rus og psykisk helse er bostedsløse. Dette er samme antall som fremkommer gjennom BrukerPlan. En større andel enn gjennomsnittet i Oslo har god orden på økonomien med fast inntekt og/eller stønad. Det er mange registreringer for innbyggere i bydelen ved Barnevernvakten. 17

20 4 Demografi, planarbeid og brukermedvirkning I 2017 kartla alle bydelene i Oslo kommune brukere som får tjenester på bakgrunn av rusproblemer gjennom BrukerPlan. Dette er første året alle bydelene gjennomførte kartleggingen. I 2015 var det åtte bydeler som gjennomførte kartleggingen, mens det i 2016 var ti bydeler. I 2017 var det brukere med rusproblemer som ble kartlagt 5. I Oslo er det 7,5 personer som er kartlagt per tusen innbyggere. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og noe høyere enn kartleggingen i Oslo viste de forgående årene 6. Det er bydelene Gamle Oslo, Grorud og Sagene som har høyest andel kartlagte, med mellom 11 og 14 personer per innbyggere. Tilsvarende tall for bydelene Ullern og Vestre Aker er under tre personer per innbyggere. For enkelte bydeler er det variasjoner i antall kartlagte i årene kartleggingen er gjennomført. De største endringene er i bydelene Alna, Sagene og Stovner. Årsaken til dette kan både knytte seg til utfordringer med det tekniske verktøyet for kartleggingen samt personalmessige forhold i den enkelte bydel. Ut fra tilbakemeldinger fra bydelene er det lite sannsynlig at forskjellene er knyttet til endringer i antall personer som får tjenester på bakgrunn av rusproblemer. Befolkning 18 år og eldre Antall brukere under 18 år Antall brukere kartlagt Antall brukere pr innb. Antall brukere pr innb. Antall brukere pr innb. Alna ,3 6,7 3,2 Bjerke ,6 Frogner ,1 3,1 4,3 Gamle Oslo , Grorud ,2 11,2 Grünerløkka ,5 Nordre Aker ,6 Nordstrand ,7 3,1 Sagene ,4 10,9 6,9 St. Hanshaugen ,4 Stovner ,5 10,1 8 Søndre Nordstrand ,9 Ullern ,9 2,9 3,1 Vestre Aker ,7 3,3 3,1 Østensjø ,6 8,3 5,9 Totalt Oslo * ,5 6,9 5,9 Norge ,8 7,7 6,5 Figur 4: Antall kartlagte samt andel per innbyggere (prevalens) som får kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer (kilde BrukerPlan). * I tillegg til innbyggerne i bydelene er det innbyggere som ikke har bydelstilhørighet. Kartleggerne har vurdert at tre av fire brukere med rusproblemer også har psykiske helseproblemer. Det er noen forskjeller mellom bydelene med hensyn til hvor stor andel dette gjelder. Bydel Ullern 5 Begrensninger og utfordringer knyttet til kartlegging gjennom BrukerPlan blir drøftet i kapittel 16. Det er verdt å merke seg at det er forskjell mellom hvilke instanser som gjennomfører kartleggingen i bydelene. Dette har betydning for hvem som er kartlagt og dermed for antall som er kartlagt. 6 I og med at et lavt antall personer under 18 år er kartlagt, har vi valgt å regne ut prevalens ut fra befolkningsmengde 18 år og eldre. 18

21 vurderer at ni av ti brukere har både rus- og psykiske helseproblemer, mens i bydel Gamle Oslo vurderes at dette omfatter to av tre av de kartlagte. Tre av ti av de kartlagte i Oslo er kvinner, noe som samsvarer med andelen kartlagte i Norge. Bydelene Nordre Aker, Ullern og Østensjø har en noe høyere andel kvinner enn de øvrige bydelene. På landsbasis var det kun 185 personer mellom 16 til 18 år som er kartlagt i 2017, 32 av personene er bosatt i Oslo. I seks bydeler er det ingen personer under 18 år som er kartlagt. Ingen bydeler har kartlagt mer enn fem personer under 18 år. Dette har sannsynligvis sammenheng med at mange bydeler har valgt at ansatte ved barneverntjenesten ikke skal gjennomføre kartleggingen, eller at de har besluttet at kun personer over 18 skal kartlegges. Som det fremgår av figuren under er andelen kartlagte som er 60 år og eldre ulikt mellom bydelene. I Nordre Aker utgjør disse nesten 30 prosent av de kartlagte, mens i Bydel Vestre Aker utgjør de tre prosent. Det er en høyere andel kartlagte over 70 år i bydelene Nordre Aker og Ullern, sammenlignet med de andre bydelene. I bydelene Frogner, Grorud og Stovner er andelen under 30 år som er kartlagt noe høyere enn i andre bydeler. Over 60 prosent av de kartlagte er i aldersgruppen 30 til 60 år. Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø 0% 20% 40% 60% 80% 100% år år år år år år år >70 år Figur 5: Aldersfordeling av kartlagte i BrukerPlan 2017 (kilde BrukerPlan). Det er sammenheng mellom hvilke instanser som gjennomfører kartleggingen, og antall for hvem som blir kartlagt. Som det fremkommer av figuren under er det i all hovedsak helse- og omsorgstjenester og NAV som har gjennomført kartleggingen. Det er ingen fastleger som har kartlagt, mens barneverntjenesten i fire bydeler ikke har gjennomført kartlegging. I de aller fleste bydelene er det NAV som har kartlagt størstedelen av brukerne. I bydelene Frogner, Nordre Aker og Ullern er over halvparten av brukerne kartlagt av helse- og omsorgstjenestene, mens i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Stovner og Søndre Nordstrand utgjør dette under 20 prosent. I to av 19

22 bydelene der helse- og omsorgstjenesten har gjennomført mange kartlegginger, er det større andel kartlagte brukere over 60 år. Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen* Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helse- og omsorgtj. NAV Barnevern Fastlege Figur 6: Kartleggingsinstanser BrukerPlan 2017 (kilde BrukerPlan). * I bydel St. Hanshaugen fremkommer at så godt som alle brukerne er kartlagt ved NAV. Dette medfører ikke riktighet. Brukers fødeland Innvandrere er i Statistisk sentralbyrås standard definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere utgjør ved inngangen til ,8 prosent av folkemengden i Norge. Innvandrere er en svært sammensatt gruppe som har bakgrunn fra 221 land og selvstyrte områder. Det er ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) innvandrere fra Polen, Litauen, Sverige, Somalia og Tyskland i denne rekkefølgen som utgjør den største gruppen innvandrere. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 3 prosent av befolkningen per 1. januar SSBs oversikt viser at Oslo kommune har størst andel av befolkning som har innvandrerbakgrunn av alle norske kommuner. Denne gruppen utgjør 33 prosent av befolkningen i Gjennomsnittlig andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var 16,8 prosent for hele landet. Det bor mer enn fire ganger så mange med innvandrerbakgrunn i Oslo ( ) som i kommune nummer to, Bergen (48 000). Samtlige av Oslos 15 bydeler ligger over landsgjennomsnittet på 16,8 prosent i andel med innvandrerbakgrunn. Bydelene med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er Stovner, Søndre Nordstrand og Alna hvor andelen var over 50 prosent. Andelen er minst i bydel Nordstrand med 17 prosent (jf. figur 1 i vedlegg). I BrukerPlan kartlegges brukernes fødeland. Som det fremkommer av figuren nedenfor utgjør brukere med fødeland utenfor Norge opp mot 30 prosent av de kartlagte. 20

23 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge Figur 7: Kartlagtes fødeland, oppgitt i prosent og fordelt bydel (kilde BrukerPlan). Det er flest kartlagte med fødeland utenfor Norden og Vest-Europa. Den største prosentvise andelen kartlagte med fødeland utenfor Norge er i bydelene Stovner, Bjerke og Grünerløkka, mens bydelene Ullern, Nordstrand, Frogner og Nordre Aker har en betydelig mindre andel. Andelen der fødeland ikke er kjent er ganske høy i enkelte bydeler, dette gjelder særlig i Bydel Søndre Nordstrand. Det er en betydelig større andel av de kartlagte i Oslo som ikke har Norge som fødeland, sammenlignet med gjennomsnittet i Norge. Planer og ansvarsgrupper Norden Vest Europa Andre land Ukjent Det er betydelige variasjoner mellom bydelene med tanke på andel som har Individuell plan (IP), tiltaksplan, kriseplan, nettverksgruppe og/eller ansvarsgruppe. Som det fremkommer av figuren nedenfor har kun ti prosent av de kartlagte i Oslo IP, mens tilsvarende tall for Norge er 14 prosent. Det er en lavere andel som har IP i Oslo i 2017 sammenlignet med 2016 (12 prosent i 2016). Det er også en lavere andel i Oslo som har tiltaksplan og ansvarsgruppe, sammenlignet med Norge. 21

24 IP Andre planer Kriseplan Nettverksgruppe Ansvarsgruppe Alna 4 % 19 % 5 % 1 % 58 % Bjerke 7 % 16 % 4 % 6 % 51 % Frogner 12 % 19 % 6 % 5 % 44 % Gamle Oslo 15 % 23 % 15 % 4 % 34 % Grorud 9 % 24 % 10 % 3 % 49 % Grünerløkka 6 % 26 % 20 % 4 % 25 % Nordre Aker 14 % 6 % 3 % 20 % 39 % Nordstrand 3 % 32 % 8 % 3 % 30 % Sagene 7 % 53 % 8 % 2 % 41 % St. Hanshaugen 12 % 27 % 19 % 5 % 37 % Stovner 25 % 24 % 9 % 2 % 38 % Søndre Nordstrand 4 % 26 % 6 % 3 % 32 % Ullern 8 % 19 % 8 % 3 % 26 % Vestre Aker 10 % 30 % 5 % 8 % 10 % Østensjø 9 % 13 % 6 % 1 % 30 % Totalt Oslo 10 % 26 % 10 % 4 % 37 % Norge 14 % 28 % 9 % 3 % 41 % Figur 8: Andel kartlagte BrukerPlan med IP, tiltaksplan, kriseplan, nettverksgruppe og/eller ansvarsgruppe (kilde: BrukerPlan). Det kan være verdt å merke seg at i Bydel Stovner er det 25 prosent av de kartlagte som har IP, mens kun fire prosent av de kartlagte i bydelene Alna og Søndre Nordstrand har IP, og tre prosent i bydel Nordstrand. 58 prosent av de kartlagte har ansvarsgruppe i bydel Alna, mens Søndre Nordstrand har lavere andel med ansvarsgruppe enn gjennomsnittet i Oslo. 22

25 5 Rus Gjennom kartleggingen i BrukerPlan vurderer de ansatte brukernes problemomfang knyttet til rus. En av fire av de kartlagte i Oslo vurderes å ha svært omfattende problemer knyttet til rusbruk, mens nesten 60 prosent vurderes å ha omfattende problemer. Som det fremgår av figuren under er andelen med omfattende eller svært omfattende problemer høyere enn landsgjennomsnittet. Fordelingen av hvor alvorlige problemer brukerne har de siste tre årene er stabil i Norge. I Oslo derimot har andelen som vurderes å ha omfattende bruk av rusmidler økt fra 16 prosent i 2015 til 23 prosent i 2017 (se figur 2 i vedlegg). Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge % 20% 40% 60% 80% 100% Grønn, noe Gul, omfattende Rød, svært omfattende Figur 9: Prosentvis vurdering av problemomfang knyttet til rus (grønt-noenlunde kontroll over rusbruken, gult - omfattende bruk men innen grenser, rødt -svært omfattende bruk av rusmidler, uten grenser og med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungeringen)( kilde BrukerPlan). I bydelene Gamle Oslo, Sagene og Vestre Aker er andelen som blir vurdert med omfattende eller svært omfattende rusproblemer høyere enn tidligere år. I Bydel Ullern er andelen vurdert med svært omfattende rusproblemer noe lavere enn Gjennom BrukerPlan fremkommer at de kartlagte på landsbasis bruker i gjennomsnitt to rusmidler. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet, og én av tre av de kartlagte i Oslo har betydelig eller svært omfattende bruk av alkohol. 16 prosent av de kartlagte i Oslo injiserer rusmidler, dette er lik andel som i landet for øvrig. Én av fire av de kartlagte har betydelig eller i svært omfattende bruk av cannabis, mens ti prosent har i betydelig eller svært omfattende bruk av heroin. Dette er det rusmiddelet der de kartlagte i Oslo skiller seg fra kartlagte i landet. 23

26 Antall brukere med betydelig eller omfattende bruk: Oslo Norge Alkohol 32 % 34 % Cannabis 21 % 22 % Heroin 10 % 5 % Sentralstimulerende 17 % 16 % Illegale LAR 2 % 3 % Illegale legemidler 10 % 13 % Annet rus 5 % 6 % Doping midler 0 % 0 % Figur 10: Prosentvis andel kartlagte med betydelig eller svært omfattende bruk av ulike rusmiddel. Den kartlagte kan ha betydelig eller svært omfattende bruk av flere enn ett rusmiddel (kilde BrukerPlan). I tillegg til personer med betydelig eller svært omfattende bruk, er det personer som bruker rusmiddelet i mer beskjedent omfang. Det kan i tillegg være verdt å merke seg at dette er tall for det ansatte kjenner til, og det kan være grunn til å anta at dette ikke gir et fullstendig bilde av bruk av rusmidler. Det betyr at det er mer enn ti prosent av de kartlagte som bruker heroin. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Statusrapport for LAR-behandling i Norge (Seraf 2018) viser at pasienter i Norge er i LARbehandling ved årsskiftet 2017/2018. Ytterligere personer har vært i behandling tidligere. Det er fortsatt en liten vekst i antall pasienter, men veksten er redusert og omfattet 200 pasienter i Det er ingen ventetid før inntak. Statusrapportene har i flere år vist en nokså konstant kjønnsfordeling og en langsomt økende gjennomsnittsalder. 78 prosent av pasientene i LAR har egen leiet eller eiet bolig, og 81 prosent sto utenfor arbeidslivet. Tall fra OUS og Ahus viser at personer er i LAR personer får behandling ved OUS og 317 ved Ahus. Dette er om lag samme antall pasienter som i Av de kartlagte i BrukerPlan er det oppgitt at 834 personer er i LAR. Det betyr at ikke alle som er i LAR er kartlagt gjennom BrukerPlan. Som det fremgår av figuren under er det flest LAR-pasienter i bydel Gamle Oslo og Sagene, der det nær fem personer per tusen innbyggere som er i LAR. Færrest bor i bydelene Vestre Aker og Ullern, der det er en person per tusen innbyggere som er i LAR behandling (jf. figur 3). 24

27 OUS Ahus OUS Ahus Alna 37 ** Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud 14 ** 7 84 Grünerløkka Nordre Aker * Nordstrand Sagene * St. Hanshaugen Stovner 26 ** Søndre Nordstrand * Ullern * Vestre Aker Østensjø * Uten bydel * * Totalt Samlet Figur 11: Antall pasienter i LAR ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. *Antallet pasienter er fem eller mindre. ** I 2016 har vi kun samlet tall for antall pasienter i Ahus, dvs. uten fordeling bydel. Legemiddelassistert skadereduserende substitusjonsbehandling (LASSO) LASSO er et lavterskel skadereduserende tilbud med substitusjonsbehandling 7. I 2017 ble medikamentutvalget ved LASSO utvidet til også å inkludere buprenorfin monopreparat. Det er en relativt stor økning i antall pasienter sammenlignet med Antall pasienter som mottok substitusjonsbehandling var 102, av disse var det 61 personer som ikke hadde mottatt behandling i LASSO tidligere. 30 personer ble i 2017 overført til LAR Henvendelser Antall tiltak Antall pasienter med tiltak Antall nye pasienter 60 56* 57* 37* 40* 61* Figur 12: Antall henvendelser, pasienter og tiltak ved LASSO i perioden *Flere pasienter trappet opp andre steder i forkant av behandling ved LASSO. 7 LASSO driftes i et samarbeid mellom Oslo kommune, VEL og Oslo Universitetssykehus, Seksjon ruspoliklinikker. 25

28 Kjønnsfordelingen er omtrent som tidligere, der omlag 20 prosent er kvinner. I 2017 var det en liten økning i antall kvinner som er 25 år og yngre, og i denne gruppen er det flere kvinner enn menn. Aldersmessig gikk gjennomsnittsalderen noe ned, fra 37 år i 2016 til 35 år i Sprøyterom På Sprøyterommet gis råd og veiledning i injisering av heroin i trygge og hygieniske omgivelser. Det tilbys også helse- og sosialfaglig oppfølging. Sprøyterommet hadde i unike brukere, derav 51 nye brukere. Det er en liten reduksjon i antall unike brukere sammenlignet med tidligere år, det samme gjelder antall injeksjoner. Det har i 2017 vært en reduksjon i antall ikke-dødelige overdoser ved Sprøyterommet. Det var 186 overdoser i 2017, noe som er en reduksjon med om lag hundre sammenlignet med årene før. Det var noe færre overdosetilfeller i 1. og 2. tertial 2017, sammenlignet med 3. tertial. Det var også tre måneder som utpeker seg med lavt antall overdoser: januar (åtte overdoser), april (fire overdoser) og juli (fem overdoser) Injeksjoner Unike brukere Nye brukere Overdoser Figur 13: Antall injeksjoner, brukere, nye brukere og ikke-dødelige overdoser ved Sprøyterommet (kilde Årsberetning Velferdsetaten). Sprøyterommet opplever stor variasjon i pågang, der enkelte perioder er svært travle og innebærer ventetid før injeksjon. Kø før injeksjon kan også være et resultat av at flere brukere er tyngre påvirket enn vanlig og dermed bruker lang tid på injeksjonsrommet 8. I 2017 gikk 237 brukere på grunn av kø. Sprøyterommet ble stengt 728 ganger på grunn av håndtering av overdose, voldsepisoder, mange brukere i kø eller personalmøter/debrifing. Det ble i 2017 gjort en oppsummering av kartleggingssamtaler etter overdoser ved Sprøyterommet i 2015 og I 2016 var det 144 unike personer ved Sprøyterommet som hadde overdose, noe som betyr at 59 personer hadde mer enn én overdose ved Sprøyterommet i løpet av ett år. Fire personer hadde mellom 11 og 20 overdoser ved Sprøyterommet. Gjennomgangen viser at det er en sammenheng mellom alder og overdosehyppighet. Det er de yngste (18-29 år) som har flest overdoser. Andelen injeksjoner som fører til overdose i den yngste aldersgruppen er to prosent, mens under én prosent av alle brukerne har overdose. Blandingsmisbruk, redusert toleranse, dårlig allmenntilstand, stor dose og sterk heroin er årsakene flest brukere oppgir som grunnlag for overdoser. Dødelige overdoser Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) døde 282 personer av overdose i Norge i Den hyppigste dødsårsaken er ikke lenger heroin, men andre opioider som de legale legemidlene morfin, kodein og 8 Alle som ønsker å benytte seg av tiltaket vurderes med tanke på rus før de kommer inn. Overdosefaren er høy ved stort inntak av andre rusmidler, så ofte vurderes det dit hen at det er bedre å få en eventuell overdose ved Sprøyterommet enn ute, og bruker slippes inn på tross av høyt rusnivå. 9 Antall overdoser i 2017 publiseres av FHI årsskiftet 2018/

29 oxycontin. Andelen kvinner blant de avdøde var noe høyere enn gjennomsnittet tidligere år, med 31 prosent. Gjennomsnittsalderen til de døde har økt jevnt fra 36 år i 2006 til 44 år i 2016 (FHI 2017). Narkotikautløste dødsfall kan ifølge FHI deles inn i tre hovedgrupper: overdoser (forgiftningsulykker), selvmord og avhengighet (psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk). Av de 282 dødsfallene i 2016 var 220 dødsfall overdoser, 44 selvmord og 18 dødsfall hvor avhengighet var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene av dødsfall har holdt seg stabil de siste årene: ca. 80 prosent overdoser, ca ti prosent selvmord og ca. ti prosent avhengighet (ibid) Oslo Norge Figur 14: Antall overdosedødsfall i Oslo og Norge (kilde Folkehelseinstituttet). 53 personer med bostedsadresse Oslo døde av overdose i 2016, dette var noe lavere antall enn året før Dødskommune Oslo Annen dødskommune Sum Bosatt Oslo Ikke bosatt Oslo 11 Sum 58 Figur 15: Antall overdosedødsfall ut fra hvor overdosedødsfallet fant sted (kilde Folkehelseinstituttet). Seks personer med bostedsadresse i Oslo døde av overdose mens de oppholdt seg i en annen kommune enn Oslo. 11 personer med annen bostedskommune enn Oslo, døde av overdose mens de oppholdt seg i Oslo. Det betyr at ved 58 overdosedødsfall, befant personen seg i Oslo. 27

30 6 Bolig Gjennom Oslo kommunes boligsosiale kartlegging, registreres personer bydelene har hatt kontakt med i kartleggingsperioden og som er, eller står i ferd med å bli uten egnet bolig i løpet av de neste seks månedene 10. Kartleggingsperioden var i 2018 fra 1. til 30. april. Det er bydelens ansatte som foretar registreringene og som definerer kjennetegn ved de som kartlegges samt angir husstandens fremtidige behov for boligtype og boform. Den boligsosiale kartleggingen i 2018 viser at det i Oslo var 652 husstander som ble kartlagt med rus eller rus og psykisk helseproblemer som står i ferd med å bli eller er uten egnet bolig. Dette er en liten økning fra i fjor. Av disse var 300 med kjennetegn rus og 238 med kjennetegn rus og psykisk helseproblemer helt uten bolig på registreringstidspunktet. De øvrige leide privat eller kommunal bolig som ikke var egnet for dem. Antall registrerte Uten bolig Ordinær bolig Anbefalt videre boligform Samlokalisert m/personal Samlokalisert u/personal Rus Rus/psykisk helse Totalt Figur 16: Antall kartlagte med primærkjennetegn «Rus» og «Rus og psykiatri» i perioden , fordelt på anbefalt boform (kilde: Boligsosial kartlegging i Gobo 2018). Av de 652 husstandene med behov for bistand til å fremskaffe bolig angis det behov for samlokaliserte boliger med eller uten personalbase for 230, mens de øvrige 422 husstandene antas å kunne bo i ordinære leiligheter. Kartleggingen viser at 474 av husstandene med rus og psykiske helseproblemer har behov for å leie kommunal leiebolig, 163 kan bo i private leieboliger og 15 antas å kunne kjøpe egen bolig (se figur 2 og 3 i vedlegg). Gjennom kartleggingen i BrukerPlan fremkommer at 537 av de kartlagte er bostedsløse. Dette utgjør 15 prosent av de kartlagte, og er tre prosent lavere enn året før. 827 personer (22 prosent av de kartlagte) har ikke permanent og/eller tilfredsstillende bosituasjon. To av tre av de kartlagte vurderes å ha permanent og tilfredsstillende bosituasjon. Dette er om lag ti prosent lavere andel sammenlignet med gjennomsnittet i Norge. Personer med både rus og psykiske lidelser er oftere bostedsløse, sammenlignet med personer med rusproblemer. Det er relativt store variasjoner mellom bydelene. I bydelene Nordstrand og Ullern er henholdsvis 26 og 27 prosent av de kartlagte bostedsløse. En relativt mindre andel er bostedsløse i bydelene Alna og Østensjø, med under ti prosent av de kartlagte. I bydelene Bjerke, Grorud og Ullern vurderes at færrest andel av de kartlagte har tilfredsstillende/permanent bolig. Bydel Gamle Oslo har kartlagt at 94 personer er bostedsløse, mens det er 11 bostedsløse i bydel Frogner. 10 For definisjon av bostedsløs, se vedlegg. 28

31 0% 20% 40% 60% 80% 100% Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge 2017 Grønn, permanent Gul, ikke permanent Rød Bostedsløs Figur 17: Funksjonsnivå bolig (grønn permanent/tilfredsstillende, gul-ikke permanent/tilfredsstillende, rødbostedsløs) (kilde BrukerPlan). Forskjellene som fremkommer her er sannsynligvis delvis et resultat av at det er ulik tilgang til bolig i bydelene, både på kommunale boliger og private utleieboliger. I tillegg kan det også være et resultat av at kartleggerne i bydelene vurderer situasjonen til brukerne ulikt og/eller at situasjonen til den enkelte ikke er godt nok kjent. Som vist i figur 4 i vedlegget, forvaltet Boligbygg Oslo KF per til sammen kommunalt disponerte boliger som leies ut til personer som ikke selv eller med offentlig hjelp kan kjøpe egen bolig eller leie bolig på det private leiemarkedet. I overkant av 70 prosent av disse boligene er etteller to-roms leiligheter. Den kommunale boligmassen i Oslo er skjevt fordelt, der nesten halvparten er i de østlige sentrumsbydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Til sammenligning har de vestlige bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker i overkant av ti prosent av andelen små kommunale boliger. Det er Bydel Sagene som har flest med boliger, mens bydel Ullern har færrest med 105 boliger. Sistnevnte har imidlertid økt denne boligtypen med 40 boliger det siste året. Dersom man ser på antall boliger hos Boligbygg per tusen innbyggere, fremkommer at Bydel Sagene har 5,7 slike boliger per tusen innbyggere mens Bydel Ullern har 0,7 boliger pr tusen innbyggere (jf. figur 4 i vedlegg). 29

32 7 Fysisk og psykisk helse Gjennom BrukerPlan vurderer de ansatte brukernes fysiske helse prosent av brukerne som er kartlagt vurderes å ha alvorlige fysiske plager, mens 44 prosent vurderes å ha noen fysiske plager. Dette er samme fordeling som kartleggingen i 2016 viste. Det er en noe større andel brukere som har noen eller alvorlige fysiske plager i Oslo sammenlignet med Norge. I bydelene Grorud, Sagene og Ullern vurderes at størst andel brukere har noen eller alvorlige helseplager. Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge % 20% 40% 60% 80% 100% Grønn, vanlig/god Gul, noen fysiske plager Rød, alvorlig fysiske plager Figur 18: Kartlegging av fysisk helse (grønn vanlig, god fysisk helse, gul noen fysiske plager, rød alvorlige fysiske plager) (kilde BrukerPlan). De ansatte vurderer de kartlagtes psykiske helse. Denne viser at tre av fire av de kartlagte har psykiske helseproblemer, derav har én av fire alvorlige psykiske helseplager. Dette er langt høyere andel enn gjennomsnittet i Norge. Bydelene Nordre Aker og Ullern vurderer at en større andel av brukerne har alvorlige psykiske helseplager enn de øvrige bydelene. Dette er bydeler som i antall har relativt få kartlagte. Bydel Nordre Aker gjennomførte ikke kartlegging i 2016, men i bydel Ullern fremgår at det var en stor andel som var vurdert med alvorlige psykiske helseproblemer også i I bydelene Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Vestre Aker vurderes at over 30 prosent av de kartlagte har god/vanlig psykisk helse. Dette er høyere andel enn i de andre bydelene, og i Norge sett som helhet. 11 Informasjon om bruk av byomfattende lavterskel helsetjenester presenteres i kapittel

33 0% 20% 40% 60% 80% 100% Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge 2017 Grønn, vanlig god Gul, noe funksjonssvikt Rød, alvorlig funksjonssvikt Figur 19: Kartlegging av psykisk helse (grønn milde og kortvarige psykiske plager uten at det går utover daglig fungering, gul kortvarig alvorlige eller langvarige mildere psykiske plager, rød- alvorlige og langvarige psykiske plager) (kilde BrukerPlan). Når det gjelder personer med både rus og psykiske helseproblemer 12, vurderer de ansatte at 30 prosent av de kartlagte har alvorlige og langvarige psykiske helseproblemer mens kun syv prosent har milde og/eller kortvarige psykiske lidelser. Av oversikten nedenfor fremgår at en større andel i Oslo med både rus og psykiske helseproblemer har alvorlige og langvarige plager, sammenlignet med landet som helhet. Alvorlighetsgrad av psykiske helseproblemer Oslo 2017 Norge 2017 Milde kortvarig 7 % 9 % Kortvarig alvorlig/langvarig milde 63 % 67 % Alvorlige og langvarige 30 % 24 % Figur 20: Alvorlighetsgrad av psykiske helseproblemer for kartlagte med både rus og psykiske helseproblemer 2017 (N=2 951) (kilde BrukerPlan). Av de kartlagte i BrukerPlan er registrert at 230 personer har vært innlagt i psykisk helsevern i For 23 personer er ikke utskrivningene planlagt og/eller varslet. Av de kartlagte med rusproblemer i Oslo, er det kartlagt at ingen har vært innlagt ved tvang i psykisk helsevern. 12 Tre av fire av de kartlagte i Oslo vurderes å ha både rus og psykiske helseproblemer. Dette utgjør totalt av de kartlagte. 31

34 8 Konsultasjoner hos fastleger Fastleger rapporterer konsultasjoner til Helfo, der konsultasjonene er kodet gjennom diagnosekriterier. Dette gjør det mulig å hente ut data for antall pasienter og konsultasjoner knyttet til rusproblemer. Det er gjort uttrekk basert på følgende diagnoser i fastlegenes kodeverk ICPC-2: P15: Kronisk alkoholmisbruk P16: Akutt alkoholmisbruk P18: Legemiddelmisbruk P19: Stoffmisbruk personer i Oslo hadde en eller flere konsultasjoner med fastlegen ut fra diagnoser knyttet til rusproblemer i Dette er en nedgang på 175 pasienter sammenlignet med året før. Fordelingen viser at det er relativt store variasjoner i bydelene med tanke på antall pasienter som har konsultasjoner hos fastlegen knyttet til rusproblemer. Dersom man sammenligner antall pasienter per tusen innbyggere fremgår at bydelene Gamle Oslo, Sagene og St. Hanshaugen har mellom pasienter per tusen innbyggere (jf. figur 2). Bydelene Nordre Aker, Ullern og Vestre Aker har færrest, med seks pasienter per tusen innbyggere Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grunerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Unike pasienter 2016 (N=4 597) Unike pasienter 2017 (N=4 432) Figur 21: Antall unike pasienter som har oppsøkt fastlege utfra definerte koder, fordelt på pasientens bostedsbydel i 2016 og 2017 (kilde Helfo). Når det gjelder antall konsultasjoner, ble det gjennomført konsultasjoner på bakgrunn av diagnosekriteriene i løpet av Det var en nedgang på konsultasjoner sammenlignet med året før. Gjennomsnittlig har hver pasient hatt noe over fem konsultasjoner hos fastlegen der diagnosekriteriene har vært knyttet til rus. Det er små forskjeller mellom gjennomsnittlig antall konsultasjoner per pasient når man sammenligner bydelene. 32

35 Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Figur 22: Antall konsultasjoner gjennomført hos fastlege utfra definerte koder, fordelt pasientene bostedsbydel i 2016 og 2017 (kilde Helfo). Gjennomsnittlig var det mellom 5,3 konsultasjoner per pasient, med en variasjon fra gjennomsnittlig 4,4 konsultasjoner per pasient i bydel Frogner til gjennomsnittlig seks konsultasjoner per pasient i Bydel Alna Antall konsultasjoner 2016 (N=25 190) Antall konsultasjoner 2017 (N=23 021) 33

36 9 Institusjonsopphold i kommunale rusinstitusjoner I 2017 var det personer som har hatt ett eller flere opphold ved kommunale eller private/ideelle rusinstitusjoner i regi av Velferdsetaten. Som det fremgår av figuren under har det vært inntak i 2017, noe som er en økning med 100 inntak sammenlignet med året før 13. Økningen er knyttet til inntak ved akutt- og korttidsinstitusjonene. Noe av grunnen til økningen er bedre rutiner for å sikre at alle inntak ved private akuttinstitusjoner er inkludert, i tillegg er det gjort anskaffelse av plasser ved en ny privat rusfri akuttinstitusjon. Akutt- og korttid Omsorg Rehab aktiv rus Rehab rusfri Andre Totalt antall tiltak 2017 Totalt antall tiltak 2016 Totalt antall tiltak 2015 Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utenbys Totalsum Figur 23: Oversikt over antall inntak i VEL fordelt på type institusjon og bydel (kilde VEL). Over tre av fire inntak er ved en akutt- og korttidsinstitusjon, og det er relativt store forskjeller mellom bydelene med tanke på antall. I bydel Gamle Oslo har det vært over 400 inntak ved akutt- og korttidsinstitusjoner, mens i bydelene Alna, Stovner og Vestre Aker har det vært om lag 120 inntak i hver av bydelene. Dersom man sammenligner antall inntak på bakgrunn av befolkningstall, fremkommer at bydelene Gamle Oslo, Grorud og Grünerløkka har flest inntak, mens bydelene Alna og Vestre Aker har færrest (jf. figur 3). 13 Inntak ved rehabiliterings-, omsorgs- og korttidsinstitusjonene skjer etter søknad til Felles inntak i VEL. Ved akuttplassene skjer inntak gjennom NAV i kontortid eller gjennom Sosial ambulant akuttjeneste (SAA) utenfor kontortid. Vedtak ved SAA fattes kun til neste virkedag, og om oppholdet forlenges krever det et nytt vedtak og nytt inntak. Det betyr at et sammenhengende opphold på tre uker ved akuttinstitusjon kan telle som to inntak dersom første inntak skjedde via SAA. 34

37 Bydelene Grorud, Nordre Aker, Nordstrand, Sagene og Ullern noe flere inntak i 2017 sammenlignet med tidligere år (se figur 5. i vedlegg). Bydelen Alna, St. Hanshaugen og Søndre Nordstrand har en nedgang sammenlignet med året før. Det er imidlertid ganske små forskjeller mellom de ulike årene, og det viktigste vi kan lese ut av denne figuren er at det er relative stabile forskjeller mellom bydelene. Antall personer med opphold i VEL I 2017 var det personer som hadde ett eller flere inntak i VELs institusjoner. Dette er 24 færre personer sammenlignet med personer hadde ikke bostedsadresse i Oslo, og de aller fleste utenbys har kun hatt akuttopphold i ett døgn før de fikk bistand til å dra hjem. Som det fremgår av figuren under er det forskjell mellom bydelene for antall personer som har hatt opphold i VEL. Bydelene Alna, Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern har alle rundt 50 personer som har hatt ett eller flere opphold. Bydel Gamle Oslo har flest med 179 personer som har hatt inntak i VEL, mens Bydel Grünerløkka er det 140 personer. I bydelene Gamle Oslo og Sagene har det vært en liten økning antall personer i løpet av de siste tre årene, mens i bydelene Alna, Nordre Aker og Stovner har vært en liten nedgang. Forskjellene er relativt små. I bydelene Nordre Aker og Nordstrand har antall personer blitt færre, mens antall inntak har økt Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utenbys (N=1 377) 2016 (N=1 468) 2017 (N=1 444) Figur 24: Antall personer med opphold i VEL i fordelt bydel (kilde VEL). For å sammenligne bydelene er det hensiktsmessig å se på hvor mange personer per tusen innbyggere som har hatt inntak i VEL. I figur 3 fremgår at i Bydel Grorud er det 4,3 per tusen innbyggere som har hatt inntak i VEL, i Bydel Gamle Oslo er det 4,1 pr tusen innbyggere. Til sammenligning er det 1,2 til 1,4 per tusen innbyggere i bydelene Vestre Aker, Nordre Aker og Alna. 35

38 22 prosent av beboerne i VEL var kvinner, mens 78 prosent er menn. Kvinneandelen på rehabiliteringsinstitusjoner er noe høyere enn på akutt- og korttidsinstitusjoner og omsorgsinstitusjoner. Det er totalt 74 personer under 25 år som har hatt inntak i VELs institusjoner i løpet av 2017 (se figur i vedlegg). Dette er om lag det samme antallet som tidligere år. Majoriteten av beboerne er i aldersgruppene år, men også innen denne aldersgruppen har det vært en nedgang i antall personer. I aldersgruppen år har det vært en liten økning. Opphold ved akutt- og korttidsinstitusjoner Det var 784 personer som til sammen hadde inntak ved akutt- og korttidsinstitusjoner i VEL i løpet av Dette er 36 færre personer enn året før, - men det er over 100 flere inntak. En del av årsaken til dette er at det er flere personer med ti eller flere inntak i VEL i 2017 sammenlignet med En annen årsak er at det er laget nye rutiner for å sikre at alle inntak ved private/ideelle institusjoner inngår i datagrunnlaget, samt at det er noen flere plasser ved rusfrie korttidsplasser i regi av private/ideelle institusjoner Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utenbys (3 097) 2016 (3 200) 2017 (3 335) Figur 25: Antall inntak på akutt- og korttidsinstitusjoner i VEL fordelt bydel (kilde VEL). På grunn av kapasitetsutfordringer var det i avslag på plass ved akuttinstitusjonene på dagtid i Dette er en liten økning sammenlignet med året før. Grunnlaget for avslagene var at det ikke er ledige plasser. Sosial ambulant akuttjeneste (SAA) har reservert syv plasser pluss tre plasser i liggestol til personer som har behov for overnatting utenfor kontortid. Dersom det ikke er plasser på dagtid, blir personene oppfordret til å oppsøke SAA på ettermiddag/kveld. Erfaringsmessig er det mange som ikke oppsøker SAA, til tross for en slik oppfordring. Det er store variasjoner i antall inntak mellom bydelene. Bydelene Grorud og Ullern har en økning i antall inntak ved akutt- og korttidsinstitusjoner, mens i bydelene Stovner og Søndre Nordstrand har det vært en nedgang. 36

39 Ved i underkant av halvparten av utflyttingene er bosted etter opphold ukjent. Dette kan være et resultat av at beboere ikke vet hvor de skal bo videre eller at de ikke ønsker å gi informasjon om dette. I noen tilfeller blir beboerne borte, og plassen avsluttes uten at beboer kommer tilbake. Det vil sannsynligvis ikke være mulig å ha informasjon om hvor alle flytter opphold i VEL, men det er et mål å øke andelen der dette fremkommer. Ved 183 anledninger har beboere flyttet inn i egen bolig etter opphold. Over halvparten av innflyttingene til egen bolig skjer etter opphold ved rusfrie korttidsinstitusjoner. Nær 50 innflyttinger i egen bolig skjer etter opphold ved Prindsen mottakssenter. En del av disse er utenbysbeboere som får hjelp til hjemreise i etterkant av én natts opphold ved Prindsen mottakssenter. Om lag én av tre opphold ved akutt- og korttidsinstitusjonene avsluttes med overføringen til annen avdeling ved samme institusjon eller annen døgninstitusjon i VEL. Det var 418 overføringer til annen avdeling ved samme institusjon. Til grunn for overføringen er at bydel gjør vedtak om nytt opphold etter å ha fått melding fra SAA om at det har vært gjort vedtak om akuttplass på kveld og/eller helgen før. Bostatus etter opphold i VEL Akutt og korttidsinstitusjon Egen bolig Annen avd. samme institusjon Annen døgnsinst. kommunal/priv Døgnbehandling spesialisthelsetjenesten Soning i fengsel Annet (kjent) Ukjent Bor ved institusjon ved årsskifte Totalt Figur 26: Bostatus etter opphold i akutt- og korttidsinstitusjoner i VEL i (kilde VEL). Det er en økning i antall som dro til døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten etter opphold ved akutt- og korttidsinstitusjoner, sammenlignet med flyttinger var til døgnbehandling i spesialisthelsetjeneste, av disse var nærmere 50 innleggelser i psykisk helsevern mens nesten hundre var til avgiftning og 120 til TSB. De øvrige var registrert som innlagt i somatikken. Opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner Det har vært 739 opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner i VEL i løpet av Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2016, men en økning sammenlignet med Nærmere 400 av disse oppholdene er ved rusfrie rehabiliteringsinstitusjoner, mens nærmere 350 er ved rehabiliteringsinstitusjoner der beboerne er i aktiv rus. 37

40 Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utenbys (N=698) 2016 (N=754) 2017 (N=739) Figur 27: Antall opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner i VEL i fordelt bydel 14 (kilde VEL). I bydelene Bjerke og Gamle Oslo har det vært en liten økning i antall opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner, mens i bydelene Frogner og Sagene har det vært en nedgang. Over 500 av alle oppholdene ved rehabiliteringsinstitusjonene hadde varighet på under ett år, de aller fleste mellom tre måneder og ett år. 140 opphold hadde varighet mellom ett til to år, mens 60 opphold var mellom to til fem år. To opphold var utover fem år. Samlet sett flyttet nærmere 100 personer fra rehabiliteringsinstitusjon til egen bolig. 77 av disse flyttet fra rusfrie rehabiliteringsinstitusjoner til egen bolig. Litt over 50 fikk plass ved døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten, mens nærmere 120 flyttet til annen døgninstitusjon i VEL. Bostatus etter opphold i VEL Rehabilitering rusfri Rehabilitering aktiv rus Egen bolig Annen døgnsinstitusjon i VEL Døgnbehandling spesialisthelsetj Soning i fengsel Annet (kjent) Ukjent Bor ved institusjon ved årsskifte Totalt Figur 28: Bostatus etter opphold ved rehabiliteringsinstitusjon i VEL (kilde VEL). 14 Tre opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner og tre opphold ved omsorgsinstitusjoner er for beboere fra andre kommuner enn Oslo. Dette er «gjesteplasser» som er avtalt særskilt og blir kostnadsdekket av kommunen beboer bor i. 38

41 Opphold ved omsorgsinstitusjoner Det var 260 opphold ved omsorgsinstitusjonene i Dette var like mange som i 2015, men noen færre sammenlignet med Om lag halvparten av oppholdene ved omsorgsinstitusjoner er ved private/ideelle institusjoner som har avtale med VEL. Det er i bydelene Gamle Oslo og Sagene det er flest inntak ved omsorgsinstitusjonene, mens bydelene Alna, Nordre Aker, Stovner, Ullern og Vestre Aker har færrest med ti eller færre inntak hver Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utenbys (N=260) 2016 (N=279) 2017 (N=261) Figur 29: Antall opphold ved omsorgsinstitusjoner i VEL fordelt bydel (kilde VEL). Når det gjelder botid ved omsorgsinstitusjonene der beboerne er i aktiv rus, finner vi at antall opphold som er under tre måneder er redusert i Dette kan ha sammenheng med at det er gjort et godt inntaksarbeid, slik at beboerne vet hva som venter dem og man dermed får færre avbrutte opphold. Det er noe færre opphold med varighet mellom to til fem år sammenlignet med tidligere år, mens 43 opphold var utover fem år. 27 av disse oppholdene er ved private/ideelle institusjoner som VEL har avtale med. De oppholdene med lengst botid er ved private/ideelle omsorgsinstitusjoner VEL har avtale med. Som det fremgår av figuren under har 22 opphold blitt avsluttet ved at beboer har flyttet til egen bolig. For øvrig har 50 opphold blitt avsluttet ved at beboer enten har fått døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten eller overflyttet annen døgninstitusjon i VEL. Majoriteten bor ved institusjonen ved årsslutt. 39

42 Bostatus etter opphold i VEL Omsorgsinstitusjoner Egen bolig Annen døgnsinstitusjon VEL Døgnbehandling spesialisthelsetj Soning i fengsel Annet (kjent) Ukjent Bor ved institusjon ved årsskifte Totalt Figur 30: Bostatus etter opphold i omsorgsinstitusjoner (kilde VEL). Antall personer med ti eller flere inntak i VEL I 2015 og 2016 var det 80 personer som hadde ti eller flere inntak i løpet av hvert år, mens antallet økte til 99 personer i Som det fremkommer av figuren under var det fem personer under 25 år som hadde ti eller flere inntak i VEL i personer var i aldersgruppen år, mens det var ti personer over 55 år år år år år år 2015 (80) 2016 (80) 2017 (99) Figur 31: Antall personer med ti eller flere inntak i VEL i løpet av ett år fordelt alder (kilde VEL). I 2017 hadde de 99 personene med ti eller flere inntak til sammen inntak ved VELs institusjoner. Dette betyr at ett av tre inntak er for 99 personer, mens de i prosent utgjør syv prosent av alle beboere ved VELs institusjoner. Antall personer med ti inntak eller mer varierer mellom bydelene. Fra to personer i en bydel, til 16 personer i en annen bydel. En person hvert av årene har ikke bostedsadresse i Oslo. I og med at antallet personer med ti eller flere inntak er såpass lite, er det vanskelig å si om variasjonen fra 2015 til 2017 har sammenheng med endringer eller om dette er tilfeldig variasjoner. Det er flere personer som hadde ti eller flere inntak enten to eller tre av årene 2015 til Samlet var det 198 personer som hadde ti eller flere inntak i ett eller flere år i perioden. 143 personer hadde ti inntak eller flere i ett av disse tre årene. Som det fremgår av figuren under var det til sammen 49 personer som hadde ti eller flere inntak to av de tre årene. Det er seks personer som hadde ti eller flere inntak alle de tre årene, en av disse personene er under 25 år. 40

43 Alder Antall unike personer Gjenganger to av tre år Gjenganger tre av tre år år 5 personer år 7 personer 1 person år 77 personer 19 personer 2 personer år 85 personer 22 personer 3 personer år 24 personer 8 personer Totalt 198 personer 49 personer 6 personer Figur 32: Antall unike personer som har hatt ti eller flere inntak i løpet av årene 2015, 2016 og Antall personer som har hatt ti eller flere inntak i henholdsvis to av de tre årene og alle tre årene (kilde VEL). Som det fremkommer av figuren nedenfor har de aller fleste personene mellom inntak i VEL i løpet av ett år. I 2017 gjelder dette 64 av de 99 personene. Det er imidlertid 11 personer som har mer enn 20 inntak i løpet av ett år, to av disse har mer enn 30 inntak inntak inntak inntak >25 inntak Figur 33: Antall inntak i VEL i løpet av ett (kilde VEL). De aller fleste inntakene for personene med ti inntak eller flere var ved akutt- og korttidsinstitusjoner. 35 personer hadde kun bodd på akutt- og korttidsinstitusjoner i løpet av året. 41 personer hadde bodd på både akutt/korttid og rehabiliteringsinstitusjoner. Ti personer hadde bodd på akutt/korttid og omsorgsinstitusjoner, mens 13 personer har bodd ved alle tre typer institusjoner. Dersom man ser på antall døgn personer med ti eller flere inntak har oppholdt seg i VEL i løpet av året, fremkommer det at hele 39 personer bodde mer enn 300 døgn, mens 31 personer bodde mellom 200 og 300 døgn. Det vil si at 70 personer har bodd mesteparten av året i VEL, men har hatt ustabil bosituasjon på grunn av mange flyttinger mellom institusjonene < 50 døgn døgn døgn døgn > 301 døgn 2015 (N=80) 2016 (N=80) 2017 (N=99) Figur 34 Samlet antall døgn personer med ti inntak eller mer har hatt i VEL i løpet av ett år (Kilde VEL) I 2017 var det 244 utskrivinger med øyeblikkelig virkning på grunn av vold, trusler om vold eller annen atferd som setter andre i fare. Av disse var 111 utskrivninger av personer med ti eller flere inntak. Det var 60 personer som en eller flere ganger ble utskrevet med øyeblikkelig virkning. Det vil 41

44 si at nesten to av tre av personene med ti eller flere inntak en eller flere ganger ble skrevet ut med øyeblikkelig virkning. Opphold ved Sykehjemsetatens forsterkede enheter Tilbud om opphold i forsterket enhet for personer med erkjent misbruk gis vanligvis til personer over 67 år, som har atferdsavvik i form av aggresjon, motorisk og verbal utagering samt ukritisk opptreden, og som ikke er forenelig med opphold i ordinære korttidsavdelinger. Det er ikke rusproblemet som er utslagsgivende for tilbud i forsterket enhet, men primært utagerende atferd. For andre med rusproblemer gis det tilbud i helsehus. Sykehjemsetaten har ikke data for hvor mange personer med rusproblemer dette omhandler. Ved Sykehjemsetatens tilbud til personer med rusproblemer har det totalt vært 43 opphold, 17 har hatt opphold ved langtidsavdelingen, mens det har vært 26 opphold ved korttidsavdelingen. Bydelene Nordstrand og Ullern har ikke hatt opphold på Sykehjemsetatens rusplasser (jf. figur 7 i vedlegg). 42

45 10 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Døgnopphold i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ifølge tall fra Nasjonalt pasientregister (NPR) var det døgnopphold i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2017 for personer bosatt i Oslo. Dette var nærmere 300 flere opphold enn i Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Uoppgitt bydel* (N=3 243) 2015 (N=3 448) 2016 (N=3 281) 2017 (N=3 546) Figur 35: Antall døgnopphold i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i perioden fordelt bydel 15 (kilde Nasjonalt pasientregister NPR). *Inkluderer opphold som er registrert fra Sentrum og Marka. Bydel Gamle Oslo er den bydelen der det er flest opphold, fulgt av bydelene Sagene, Frogner og Grünerløkka. I bydelene Ullern og Vestre Aker har det vært færrest opphold. Samtidig som Bydel Gamle Oslo har flest opphold, har det vært en reell reduksjon i antallet fra 2014 og frem til Dette gjelder også i Bydel Grünerløkka. I bydelene Alna og Sagene har det vært en økning i antall opphold. Personer med rusmiddelproblemer har rett til øyeblikkelig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten i form av akutt/øyeblikkelig rusbehandling, herunder nødvendig avrusning jf. pasient- og brukerettighetsloven 2. Retten til øyeblikkelig hjelp innebærer en plikt for spesialisthelsetjenesten til å yte helsehjelp til pasienter som trenger TSB for rusmiddelbruk, når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Tall fra NPR viser at 32 prosent av døgnoppholdene i TSB er knyttet til øyeblikkelig hjelp. Dette er lavere prosentvis andel enn foregående år, med en reduksjon med ti prosent fra 2014 til Dette inkluderer overliggere, dvs opphold som ikke har registrert utdato i perioden eller verken har ut- eller inndato i perioden. Dette er opphold som ofte blir omtalt langtidspasienter. 43

46 I bydel Søndre Nordstrand er andelen som har vært til øyeblikkelig hjelp i TSB 40 prosent i 2017, og andelen har vært stabil fra 2014 frem til 2017 (se figur 8 i vedlegg). I bydel Nordre Aker er kun 23 prosentandel av oppholdene øyeblikkelig hjelp, og i denne bydelen har det vært en reduksjon fra 40 prosent i I bydel Gamle Oslo har andelen som har vært til øyeblikkelig hjelp blitt redusert fra 47 prosent i 2014 til 31 prosent i Over 60 prosent av oppholdene i døgnbehandling er ved Oslo universitetssykehus (OUS). Et relativt lite antall er ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Private/ideelle leverandører med avtale med Helse Sør-Øst står for nærmere 30 prosent av alle oppholdene. 93 prosent av oppholdene som er øyeblikkelig hjelp foregår ved OUS, mens 73 prosent av planlagte/elektive 16 opphold foregår ved private/ideelle institusjoner. Oslo universitetssykehus Akershus universitetssykehus Private/ideelle leverandører Helse Sør- Øst Andre; Helseforetak og private/ideelle Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Uoppgitt bydel* Totalt Figur 36: Behandlende sykehus for opphold i døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (kilde NPR). *Inkluderer opphold som er registrert fra Sentrum og Marka. Personer fra Oslo hadde nærmere liggedøgn ved døgnbehandling i TSB i løpet av 2017 (se figur 9 i vedlegg). Dette er om lag like mange liggedøgn som de to foregående årene, men noe høyere enn i Dersom man ser på liggedøgn fordelt på bydel, fremkommer at Bydel Grünerløkka har markant reduksjon i antall liggedøgn sammenlignet med tidligere år. Gjennomsnittlig liggetid er 28 døgn i Dette er høyere enn tidligere år (23 døgn) (Helhetlig russtatistikk 2016). Årsaken til økt gjennomsnittlig liggedøgn er at «overliggere» er inkludert i 2017, Totalt 16 Pasienter som henvises til elektiv (planlagt) helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal få avklart om de har behov for og dermed rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og få vurdert hvilken frist de i så fall skal ha. 44

47 noe de ikke var foregående år. Overliggere er pasienter som er innlagt i TSB men som ikke har registrert inn- og utdato i løpet av året. Gjennomsnittlig liggetid er dermed på nivå med tidligere år. Antall pasienter i døgnbehandling Gjennom BrukerPlan fremkommer at 500 av de kartlagte hadde vært til døgnbehandling i TSB i Ved 22 prosent av utskrivningene av døgnbehandling, dvs. for 110 personer var ikke utskrivelsene varslet og/eller planlagt. Dette er et høyere prosentvis andel enn ved utskrivninger fra døgnbehandling i psykisk helse. Vi har mottatt data for antall pasienter i døgnbehandling fordelt bydel fra OUS og Ahus personer har vært i døgnbehandling ved OUS og Ahus i Dette er nesten hundre flere pasienter sammenlignet med Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Uten bydel (N=1 186) 2017 (N= 1 263) Figur 37: Antall pasienter med døgnopphold i TSB fordelt bydel (kilde OUS og Ahus). Som det fremgår av figuren under er det over 180 pasienter som er i aldersgruppen år, mens nærmere 650 pasienter er mellom år. Det er over 150 pasienter over 60 år Døgn OUS (N=1 070) Døgn Ahus (N=193) Figur 38: Aldersfordeling av pasienter med døgnopphold i TSB ved OUS og Ahus i 2017 (kilde OUS og Ahus). Det har ikke vært mulig å få oversikt over hvor mange unike pasienter som har fått tverrfaglig spesialisert døgnbehandling ved private/ideelle institusjoner som har avtale med Helse Sør-Øst eller 45

48 pasienter som fått tverrfaglig spesialisert døgnbehandling etter Fritt behandlingsvalg (FBV) 17. Grunnen til dette er at private/ideelle institusjoner rapporterer gjennom til Norsk pasientregister (NPR). Gjennom NPR er det per i dag ikke anledning til å ta ut data for unike pasienter, kun antall opphold. Som vist tidligere er 73 prosent av planlagte/elektive døgnopphold ved private/ideelle institusjoner som Helse Sør-Øst har avtale med. En del av disse pasientene har vært til behandling ved OUS eller Ahus, men det er ikke kjent hvor stor andel dette omfatter. Det finnes dermed ingen helhetlig oversikt over hvor mange personer i Oslo som har vært i døgnbehandling i TSB i Det er stor grunn til å tro at antallet er høyere enn personer. Utskrivningsklare pasienter Rapporteringer i NPR viser at 62 pasienter som er utskrivningsklar blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Dette er et lavt tall, noe som har sin forklaring i varierende rutiner for å påse at registrering av utskrivningsklare pasienter i TSB gjøres. Det er behov for bedre oversikt over antall utskrivningsklare pasienter. Kommunen får ikke nødvendige styringsdata for å dimensjonere tilbud slik at kommunen har et tiltaksapparat som ivaretar pasienten når han/hun er utskrivningsklar. Antall konsultasjoner ved dag- og polikliniske tjenester i TSB Personer i Oslo har mottatt nærmere polikliniske konsultasjoner eller dagtilbud i Dette er flere konsultasjoner enn tidligere år. Det er grunn til å tro at det har vært en reell økning i antall konsultasjoner, men tilbakemeldinger fra sykehusene i området tilsier at noe av veksten kan knyttes til at de som tilbyr polikliniske tjenester har fått bedre rutiner for å sikre at konsultasjoner blir registrert slik forutsatt. Alle bydelene, med unntak av bydelene Frogner og Grorud, har en økning i antall polikliniske konsultasjoner i I bydelene Sagene og St. Hanshaugen har det vært en markant økning. 17 Det er Helfo som godkjenner og følger opp private virksomheter innenfor Fritt behandlingsvalg FBVordningen, da med utgangspunkt i vilkår og forpliktelser gitt i egen forskrift (FOR ). Helfo har ikke fullstendig oversikt over antall TSB-pasienter tilknyttet godkjente FBV-leverandører hjemmehørende i Oslo for Etter FBV-forskriften skal det rapporteres aktivitetstall til Norsk Pasientregister (NPR) hver måned, da med utgangspunkt i pasientregisterforskriften. Ut fra NPR data kan man per i dag ikke ta ut data for unike pasienter, kun antall opphold. 46

49 Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Uoppgitt* (N=65 820) 2015 N=72 980) 2016 (N=77 713) 2017 (N=84 694) Figur 39: Antall polikliniske konsultasjoner/dagtilbud i TSB i perioden (kilde NPR). *Inkluderer opphold som er registrert fra Sentrum og Marka. 41 prosent av alle konsultasjonene/dagtilbudene blir gitt ved OUS, mens 26 prosent blir gitt av private/ideelle leverandører med avtale med Helse Sør-Øst (se figur 10 vedlegg). Lovisenberg er ansvarlig for 11 prosent av polikliniske konsultasjoner, mens Diakonhjemmet har ansvar for åtte prosent av disse. Antall personer som mottar dag- eller polikliniske tjenester i TSB Når det gjelder dag- og polikliniske tilbud i TSB, er det gjennom BrukerPlan kartlagt at 781 av de kartlagte har mottatt polikliniske tjenester i TSB. 70 personer har fått dagtilbud, 115 personer har mottatt ambulante tjenester mens 301 har fått tilbud via ACT eller FACT-team. Det fremkommer ikke om personer mottar flere typer dag- eller polikliniske tilbud samtidig. Gjennom rapportering fra OUS, Ahus, Diakonhjemmet og Lovisenberg fremkommer at det er nesten personer i Oslo som mottar poliklinisk behandling 18. Antallet rapporterte pasienter fra OUS inkluderer personer i LAR-behandling, og de utgjør om lag 60 prosent av polikliniske pasienter (se figur 11 i vedlegg). Dette tatt i betraktning synes det som at antall pasienter i poliklinisk behandling i TSB er relativt stabil. 18 Det har vært noe ulik praksis for hvordan sykehusene har rapport for antall pasienter i TSB i 2016 og Antallet er derfor ikke sammenlignbare. 47

50 11 Tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven 10 Det er Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) kap. 10 som regulerer bruk av tvangstiltak overfor personer med rusproblemer. Kommunene skal ved melding om omfattende rusproblemer foreta nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter 10-2 eller Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan legges inn i institusjon utpekt av regionalt helseforetak for undersøkelse og tilrettelegging av behandling ( 10-2). Det kan vedtas at en gravid kvinne med rusproblemer, uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, og holdes tilbake der hele svangerskapet, dersom det er fare for at barnet kan ta skade ( 10-3). Når en person med rusproblemer på grunnlag av eget samtykke skal innlegges i institusjon utpekt av regionalt helseforetak, kan institusjonen sette som vilkår at personen kan holdes tilbake i opptil tre uker fra innleggelsesdato.( 10-4). Bruk av tvang i Norge før 2010 I 2010 ble det gjennomført en nasjonal evaluering av de daværende bestemmelsene knyttet til tvang, sosialtjenestelovens tvangsbestemmelser overfor rusmiddelmisbrukere 19. Hensikten var å få dokumentert og belyst erfaringer med, og praktiseringen av tvangsbestemmelsene (Lundeberg m.fl 2010). Evalueringen viste blant annet at narkotikaforbruk var dominerende blant dem det ble benyttet tvang overfor, mens alkohol var sterkt underrepresentert. Dette til tross for at alkohol generelt er regnet for å være et betydelig større og økende samfunnsproblem, og er mer skadelige for fosteret enn narkotika. Selv om gjennomsnittsalderen blant personer med rusproblemer i befolkningen er økende og eldre rusmiddelavhengige ofte har dårligere helsetilstand, utgjorde disse en liten andel av de som ble innlagt på tvang. I rapporten fremholdes at dette kan være et uttrykk for en aldersdiskriminering ved at eldre og mer kronifiserte rusbrukere i større grad støtes ut av spesialisthelsetjenesten med begrunnelser om lav forventet behandlingsnytte. Det ble oftere benyttet tvang overfor kvinner enn menn (ibid). Antall tvangsvedtak i Norge I 2015 ble det fattet til sammen 180 tvangsvedtak etter Helse- og omsorgstjenestelover 10-2 og 10-3 i fylkesnemndene. 155 vedtak var etter HOL 10-2, mens 25 vedtak var etter I 2016 var tilsvarende tall 172 tvangsvedtak, 144 etter 10-2 og 28 etter 10-3 (Presentasjon Helsedirektoratet). Vi har ikke oversikt over antall tvangsvedtak i Norge i Antall tvangssaker i Oslo Gjennom BrukerPlan er det ikke registrert at noen av de kartlagte i Oslo har vært innlagt på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven , 6-2a og ga mulighet for å tvangsinnlegge rusmiddelmisbrukere som utsetter sin fysiske og psykiske helse for fare, i en periode på inntil tre måneder, 6-3 ga mulighet for tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke, mens 6-2a ga grunnlag for å tilbakeholde gravide rusmiddelmisbrukere for å forhindre skade på fosteret. 48

51 Data fra Ahus og OUS viser at det overfor 23 personer i Oslo har vært fattet tvangsvedtak i Ved Ahus var det 13 vedtak etter HOL 10-2 og ingen etter Ved OUS var det ett vedtak etter 10-3, og ni vedtak etter Som det fremgår av figuren under er det flere meldinger mottatt ved OUS fra kommunen der tvang har vært tema. Av 37 meldinger endte ti med tvangsvedtak, mens det var gjennomført 30 bistandsmøter. Tvangssak i 2017 HOL 10-2 HOL 10-3 Antall mottatte ved OUS 32 5 Antall bistandsmøte (Bistandsteam) 30 Antall tvangsvedtak (NAV og nemda) 9 1 Avslag i nemda 1 0 Figur 40: Tvang etter HOL 10 mottatt og behandlet ved OUS i 2017 (kilde OUS). Antall bekymringsmeldinger og bistandsmøter rapportert fra bydel 11 bydeler har rapportert på følgende 20 : Antall personer de har hatt bekymringer for der de har vurdert bruk av tvang Antall bekymringsmeldinger som er mottatt Antall ganger der det er tatt kontakt med spesialisthelsetjenesten mtp bruk av tvang Antall bistandsmøter med spesialisthelsetjenesten som er gjennomført Det er utfordrende for bydel å ta ut tall for antall saker der tvang har vært vurdert og antall saker der tvang har blitt iverksatt, fordi dette ikke er egne kategorier i fagsystemet. Det er derfor usikkerhet knyttet til tallene. Rapportene viser at bydel har hatt 45 saker der ansatte i bydel har drøftet bruk av tvang. Det er imidlertid to bydeler som ikke har tall for antall bekymringer der tvang har vært diskutert, slik at dette antallet er fra ni bydeler. Bydelene har mottatt 40 bekymringsmeldinger. En bydel har mottatt bekymringer der saken har løst seg. Det er også flere bekymringer som omhandler samme person. I 33 tilfeller har de 11 bydelene tatt kontakt med spesialisthelsetjenestene med tanke på tvang. Ifølge bydelenes rapportering er det avholdt 15 bistandsmøter. Det er avholdt flere bistandsmøter for to personer. Det rapporteres fra bydeler at det ikke gjennomføres bistandsmøter for pasienter som tilhører Ahus. Antall Bekymring der tvang er vurdert 45* Mottatte bekymringer 40 Kontakt TSB mpt tvang 33 Antall bistandsmøter 15 Figur 41: Bekymring og kontakt med spesialisthelsetjenesten i saker etter HOL 10 rapportert av 11 bydeler. *Rapportert fra ni bydeler. 20 Vi har ikke mottatt svar fra bydelene Grünerløkka, Nordre Aker, Sagene og St. Hanshaugen 49

52 12 Innsettelser i fengsel I SERAF Rapport 2/2016 «Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsel» fremgår at en betydelig andel av innsatte har eller har hatt rusproblemer. I en seksmåneders periode før innsettelsen hadde halvparten brukt narkotika og/eller medikamenter daglig for å oppnå rus. SERAF konkluderer med at innsatte i norske fengsel utgjør en gruppe som har behov for betydelige tiltak innen somatisk helse, psykisk helse og rusbehandling. Gjennom kartleggingen i BrukerPlan oppgis om den kartlagte har vært eller er i fengsel på kartleggingstidspunktet. Det fremgår at seks prosent av de kartlagte har vært eller er i fengsel. Dette utgjør 217 personer. Det oppgis at syv prosent av løslatelsene ikke var varslet og/eller planlagt. Tall fra Kriminalomsorgen viser at det i 2017 totalt var innsettelser i fengsel for personer med bostedsadresse i Oslo 21. Dette er 41 flere innsettelser sammenlignet med året før. Vi har ikke data for bakgrunn for innsettelsen, men det er grunn til å anta at en betydelig andel av innsettelsene er av personer med rusproblemer. I tillegg til innsettelser der innsatte har postnummer, er det innsettelser i enhetene i region øst (Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland) der de innsatte ikke har registrert postnummer. Dette kan skyldes flere ting, men hovedvekten her skyldes sannsynligvis utenlandske statsborgere som ikke har registrert adresse i Norge. En del av disse personene oppholder seg i Oslo Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Postboks sentrum (N=1 630) 2017 (N=1 671) Figur 42: Antall innsettelser i fengsel per bydel i 2016 og 2017 (kilde Kriminalomsorgen). Det er store variasjoner mellom bydelene for hvor mange med registrert bostedsadresse i bydelen som ble innsatt i fengsel i Bydelene Gamle Oslo og Søndre Nordstrand har høyere antall innsettelser i fengsel enn de øvrige bydelene. I bydelene Vestre Aker og Ullern er relativt få innsettelser i fengsel. 21 En person kan ha flere innsettelser i løpet av ett år. Figuren gir ikke oversikt over antall innsettelser før Det vil si at personer som begynte soning før årsskifte 2017 ikke er med i denne oversikten. 50

53 13 Vold og trusler Personer som oppholder seg i, eller er en del av rusmiljøet blir utsatt for og/eller utsetter andre for vold i større omfang enn andre. Når vold utøves er som oftest en eller begge parter ruspåvirket. Studier gjort ved akuttmottak og i henhold til politianmeldelser, viser at i prosent av tilfellene var fornærmede, tiltalte eller begge ruset på gjerningstidspunktet (SIRUS 2011). Inntak av rusmidler kan være direkte årsak til vold, samtidig kan innblanding i en voldelig hendelse være årsaken til bruk av rusmidler. Vold kan i en del tilfeller være et resultat av akutt påvirkning, abstinens eller rusutløste psykiatriske tilstander som psykoser og vrangforestillinger. Gjennom BrukerPlan oppgir de ansatte i hvilket omfang brukerne har vært utsatt for vold og/eller utsatt andre for vold. Dette er voldstilfeller som er kjent for den ansatte, og det er grunn til å tro at de kartlagte har opplevd mer vold enn det som fremkommer i denne oversikten. De som kartlegger er kjent med at 29 prosent av de kartlagte har utsatt andre for vold og/eller selv blitt utsatt for vold. Andelen er om lag lik som for tidligere år, og tallene fra Oslo er på linje med tall for Norge. I Oslo er det kartlagt at personer er utsatt for vold og/eller har utsatt andre for vold. I bydel Vestre Aker omhandler dette det laveste antallet personer (20 personer), mens i bydel Sagene har flest (152 personer) og bydel Gamle Oslo (147 personer) (se figur 12 i vedlegg). 0% 10% 20% 30% 40% 50% Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utsatt for vold Utsetter andre for vold Begge deler Totalt Oslo Norge 2017 Figur 43: Prosentvis andel av kartlagte der ansatt kjenner til at kartlagt er utsatt for vold og/eller har utsatt andre for vold (kilde BrukerPlan). Det er i bydelene Stovner og Søndre Nordstrand at den høyeste andelen av de kartlagte har utsatt andre og/eller selv vært utsatt for vold. I Bydel Vestre Aker omfattes dette av den laveste andelen kartlagte, og bydelen har en veldig lav andel kartlagte som er utsatt for vold. 51

54 Gjennomgang av kartleggingen på landsbasis viser at andelen av kvinner som er utsatt for vold er høyere enn for menn, og det er færre kvinner som utsetter andre for vold (fem prosent for kvinner og 11 prosent for menn). Ut fra dette kan man ikke konkludere at en høyere andel av kvinner utsettes for vold i rusmiljøet. Det kan for eksempel være et utslag av at de ansattes kjennskap til hvem som utsettes for vold, er høyere for kvinner enn for menn. Øyeblikkelig utskrivning fra VELs institusjoner I VELs rusinstitusjoner var det i utskrivninger med øyeblikkelig virkning. Av disse var 165 øyeblikkelig utskrivninger på bakgrunn av vold eller trusler om vold, mens 28 var på bakgrunn av annen atferd som setter andre i fare. Det er syv utskrivninger på grunn av omsetning av rusmidler ved rusfrie rehabiliteringsinstitusjoner. 44 øyeblikkelige utskrivninger er kategorisert som «annet». Dette kan være øyeblikkelige utskrivninger på grunn av alvorlig hærverk som setter andres liv og/eller helse i fare Vold, trusler eller våpenbesittelse Annen atferd som har utsatt andre for fare Omsetning av rusmidler Annet 2015 (N=298) 2016 (N=248) 2017 (N=244) Figur 44: Antall utskrivninger med øyeblikkelig virkning i VEL (kilde VEL). 52

55 14 Sosial fungering og nettverk Gjennom BrukerPlan kartlegges brukernes sosiale kompetanse. Tilfredsstillende sosial fungering defineres i denne sammenheng som rimelig god sosial kompetanse, der brukeren klarer seg uten støtte i butikker, ved offentlige kontorer og i uformelle sosiale situasjoner. Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge % 20% 40% 60% 80% 100% Grønn, god Gul, begrenset Rød, dårlig Figur 45: Kartlegging av sosial fungering (grønn god, gul begrenset, rød dårlig) (kilde BrukerPlan 2017). Én av fem av de kartlagte i Oslo blir vurdert å ha dårlig sosial fungering, mens tre av fem vurderes å ha begrenset sosial fungering. Som det fremgår av figuren er det en høyere andel av de kartlagte i Oslo som vurderes å ha begrenset eller dårlig sosial fungering, sammenlignet med gjennomsnittet for Norge. En noe høyere andel i bydelene Gamle Oslo, Nordre Aker, Nordstrand og Ullern vurderes å ha dårlig sosial fungering. I Bydel Bjerke er andelen med dårlig sosial fungering lavest. Mange med rusproblemer opplever utenforskap og stigmatisering. Mange har marginale sosiale nettverk og lite eller ingen tilhørighet til arbeids- eller aktivitetsnettverk. Gjennom BrukerPlan blir de kartlagtes sosiale nettverk vurdert. De ansatte vurderer at 16 prosent av de kartlagte har lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller bare har marginale sosiale relasjoner. Dette er noe høyere andel enn i Norge. Majoriteten av de kartlagte vurderes å ha begrenset relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn og/eller venner, frivillige organisasjoner og arbeidsliv. Kun i underkant av én av fire vurderes å ha vanlige relasjoner til sosiale nettverk. 53

56 0% 20% 40% 60% 80% 100% Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge 2017 Grønn, god kontakt Gul, begrenset kontakt Rød, ingen/dårlig kontakt Figur 46: Kartlegging av sosialt nettverk (grønn god kontakt, gul begrenset kontakt, rød ingen/dårlig kontakt) (kilde BrukerPlan 2017). I bydelene Søndre Nordstrand og Ullern er andelen med ingen eller dårlig kontakt størst. I bydelene Bjerke og Grünerløkka er andelen lavest. Også innenfor dette levekårsområdet vurderes at problemomfanget blant de kartlagte i Oslo er høyere enn landsgjennomsnittet. 54

57 15 Arbeid og aktivitet Gjennom BrukerPlan blir de kartlagtes deltagelse i arbeid, aktivitet og/eller utdanning vurdert. Av alle levekårsområdene er dette det område der flest av de kartlagte blir vurdert «rød». 29 prosent av de kartlagte i Norge er ikke i meningsfull aktivitet eller arbeid, mens dette gjelder 36 prosent av de kartlagte i Oslo. Kun en av fem av de kartlagte i Oslo er vurdert å være i tilstrekkelig/nok meningsfull aktivitet. Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge % 20% 40% 60% 80% 100% Grønn, nok Gul, litt Rød, ingen Figur 47: Kartlegging av arbeid/aktivitet/utdanning (grønn nok/tilstrekkelig, gul litt, rød ingen) (kilde BrukerPlan). Det er variasjoner med hensyn til hvor stor andel av de kartlagte i bydelene som er i arbeid, utdanning og/eller aktivitet. I bydelene Alna og Frogner er under 30 prosent uten arbeid/aktivitet, mens i bydelene Nordstrand, Sagene og St. Hanshaugen, Søndre Nordstrand, Ullern og Vestre Aker dreier det seg om over 40 prosent av de kartlagte. I denne sammenheng er det viktig å understreke at aktivitet både omhandler organisert og uorganiserte aktiviteter. Kun åtte prosent av de kartlagte i Oslo er i ordinært arbeid, fire prosent er under utdanning mens 37 prosent er i annen aktivitet. For én av tre av de kartlagte er det ikke kjent for kartlegger hva slags utdanning den kartlagte har. For om lag like mange er det ikke kjent hva slags arbeidserfaring den kartlagte har. Kun tre prosent av de kartlagte i Oslo er i ordinært arbeid, dette gjelder seks prosent av de kartlagte i Norge. Av de som er i ordinært arbeid er rundt halvparten i ansettelsesforhold på mellom prosent. 55

58 Arbeids- og aktivitetstiltak i kommunal regi Det finnes en rekke kommunale arbeids- og aktivitetstiltak. De fleste er organisert i bydel og vi har ikke oversikt over disse. Byomfattende arbeids- og aktivitetstiltak omfatter Nyttig arbeid og jobbstøtte gjennom IPS (Individual placement and support). Nyttig Arbeid er et byomfattende arbeidstiltak til mennesker med rusproblematikk. Nyttig Arbeid har fire basestasjoner i Oslo: Kampen nærmiljøstasjon drives i samarbeid med Renovasjonsetaten. Nyttig Butikk, gjenbruksbutikk. Rodestasjonen på Ullevål Hageby, restaurere låvebygg og utvikle tomten. Velferdsetatens konferansesenter. Hovedmålet i Nyttig Arbeid er å bygge trygge og langsiktige relasjoner til medarbeiderne, og arbeidet som utføres skal oppleves som meningsfullt og nyttig. Dette bidrar på sikt til å skape en følelse av normalitet og tilhørighet hos den enkelte medarbeider. I 2017 hadde Nyttig Arbeid 48 deltakere. Det er tett oppfølging av deltakerne i tiltaket. Det er ingen tidsbegrensning for deltakelse i Nyttig Arbeid, og deltakerne er med så lenge de selv ønsker det. Individual Placement and Support (IPS) har som mål at mennesker med psykiske helseproblemer kommer i ordinært arbeid gjennom individuell jobbstøtte som integrert del av behandlingen. Det tas utgangspunkt i deltakernes egne interesser og ferdigheter når det gjelder type arbeid, og oppfølgingen kan være ubegrenset i tid og er individuelt tilpasset. I Oslo kommune har metoden vært under utprøving ovenfor personer med rusproblemer 22. Så langt har bydelene Gamle Oslo, Grorud, Stovner og Grünerløkka, samt MAR Oslo poliklinikk i Velferdsetaten, etablert IPS-team for å styrke arbeidet med å få personer med rusmiddelproblemer i ordinært arbeid. MAR Oslo poliklinikk har totalt kapasitet til å følge opp 50 brukere. Tilbud om deltagelse i IPS følger av inntak i behandling. De har siden oppstart i 2016 hatt totalt 44 deltagere i prosjektet. I 2017 var det 16 jobbstartere gjennom IPS-prosjektet. I Bydel Grorud har 32 jobbsøkere vært tilknyttet IPS og behandling ved ARA (avdeling rus og avhengighet) og DPS (distriktspsykiatrisk senter). Per var fem personer i arbeid eller skole. Av de som har hatt tilbud gjennom IPS har noen valgt å søke uføretrygd, noen har valgt å søke seg til døgnbehandling, mens andre har flyttet til andre kommuner. Bydel Gamle Oslo har etablert IPS FACT-team hvor det rapporteres om totalt 50 deltakere med rus og/eller psykiske lidelser, hvorav to er i arbeid per Arbeid- og aktivitetstilbud i regi av frivillig og ideelle sektor Flere frivillige og ideelle organisasjoner tilbyr aktiviteter og arbeidstrening for personer med ruserfaring. Noen av disse tilbudene kan man benytte seg av uten å være rusfri. De største tilbudene er Kirkens Bymisjon «Lønn som fortjent» og Frelsesarmeen «Jobben» og «Erlik Oslo». Dette er drop- 22 Det er blitt etablert et fagnettverk på tvers av tjenesteområder der kommunen, stat og frivillig sektor skal prøve ut og utveksle erfaringer. Kartlegging og oppsummering av erfaringer fra de ulike IPS-teamene er under arbeid, og antas ferdigstilt i løpet av

59 in tilbud der man mottar kontant utbetaling ved slutten av arbeidsdagen. Hovedaktivitetene er gaterydding og å lage eller selge ulike produkter. Erlik Oslo selger avis med samme navn, i tillegg har de startet opp «Erlik Kaffe» med arbeidstrening i en kafé i Oslo sentrum. Tilbud uten krav til rusfrihet Organisasjon Antall unike brukere Antall unike brukere fra Oslo Antall frivillige personer Antall frivillige årsverk Kirkens Bymisjon, Lønn som fortjent ,93 Frelsesarmeen, Jobben ,1 Erlik Oslo 460 Ukjent - - Figur 48: Arbeidstilbud i regi av frivillig/ideell sektor der tilbudet er uten krav til rusfrihet (kilde VEL basert på rapportering fra organisasjonene). Det er oppgitt at nærmere 900 personer en eller flere ganger har deltatt på arbeidstilbudene 23. Fra «Lønn som fortjent» og «Jobben» fremgår at det nesten utelukkende er personer med bosted i Oslo, mens dette ikke er oppgitt fra «Erlik Oslo». Organisasjonene har oppgitt at det er ni frivillige personer som har bidratt, noe som til sammen utgjør to årsverk. Det finnes flere ulike sosiale møteplasser der personer med tidligere rusmiddelproblemer kan komme for å være i et fellesskap med andre, delta i ulike aktiviteter som musikkverksted, gatefotball, og boligskolekurs. Tilbudene skal bidra til å fylle en rusfri hverdag med noe meningsfylt. Eksempler på dette er Kirkens Bymisjon «Safir», Frelsesarmeen «Stedet» og Oslo Røde Kors «Nettverk etter soning». Sistnevnte har også et sykkelverksted og driver en kafé der de tilbyr arbeidstrening til deltakerne. «Nettverk etter soning» følger også opp flere ut i ordinært arbeid. Organisasjon Tilbud med krav om rusfrihet Antall unike brukere Antall unike brukere fra Oslo Antall frivillige personer Antall frivillige årsverk Kirkens Bymisjon, Safir ,7 Blå Kors, Steg for steg ,5 Frelsesarmeen, Stedet Sagene ,5 Stiftelsen Retretten Oslo Røde Kors, Nettverk etter soning Figur 49: Arbeid og aktivitetstiltak i regi av frivillig/ideell sektor med krav om rusfrihet (kilde VEL basert på rapportering fra organisasjonene). Organisasjonene har oppgitt at det er nærmere 900 personer som en eller flere ganger har benyttet tilbudet. Også her er de aller fleste bosatt i Oslo. De oppgir at 360 frivillige personer har deltatt en eller flere ganger. Dette utgjør nesten 36 årsverk. Som det fremkommer er de aller fleste årsverkene som frivillige utgjør, knyttet til «Nettverk etter soning». 23 Vi har ikke tall for unike brukere, da flere kan benytte seg av flere tilbud. 57

60 16 Økonomi Gjennom BrukerPlan blir de kartlagtes økonomiske situasjon vurdert, fra å ha god orden på økonomien med faste inntekter til å ha stor uorden og å være helt avhengig av midlertidige stønader. For de kartlagte har én av fire stor uorden i økonomien og/eller er helt avhengig av offentlige stønader og/eller illegale inntekter. Dette er en høyere andel av de kartlagte enn i Norge som helhet. Det er også en lavere andel kartlagte i Oslo som har rimelig god orden i økonomien basert på fast inntekt fra lønnet arbeid eller varig trygd, enn gjennomsnittet i Norge. Bydelene Gamle Oslo og Nordstrand har størst andel kartlagte med stor uorden i økonomien og som er avhengig av midlertidige løsninger, med henholdsvis 33 prosent og 36 prosent av de kartlagte. I Bydel Gamle Oslo er andelen som er vurdert å ha orden på økonomien høyere enn gjennomsnittet. Det gjelder ikke de kartlagte i Bydel Nordstrand. I bydelene Alna og Østensjø er over halvparten av de kartlagte vurdert å ha god orden i økonomien. Bydel Alna har sammen med bydelene Grorud, Grünerløkka og Østensjø minst andel kartlagte med stor uorden i økonomien/avhengig av midlertidige stønader. Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Norge % 20% 40% 60% 80% 100% Grønn, orden,fast inntekt Gul, delvis orden Rød, stor uorden Figur 50: Kartlegging av økonomi (grønn god orden, fast inntekt/stønad, gul delvis orden stønad/inntekt, rød stor uorden, avhengig av midlertidige løsninger). 91 prosent av de kartlagte får økonomiske ytelser fra NAV. Til sammenligning gjelder det 78 prosent av de kartlagte i Norge. 58

61 17 Barn, ungdom og unge voksne Det er lite samlet statistikk som omhandler tiltak for barn, ungdom og unge voksne (opptil 23 år), og da særskilt de under 18 år i Oslo kommune. Majoriteten av tiltakene er i bydelene, og det føres ingen helhetlig statistikk for dette. Statistikken som benyttes i dette kapittelet er hentet fra politiet, Uteseksjonen, tiltaket Ungdom og rus (HEL), Barnevernsvakta (Barne- og familieetaten), fagsystemet Familia som benyttes av barnevernet og HK Velferd som benyttes av VEL. Ung i Oslo For en helhetlig oversikt over ungdommers hverdag og levekår finnes dette i rapporten «Ung i Oslo 2018». Ung i Oslo 2018 er en spørreundersøkelse gjennomført blant elever på 84 Oslo-skoler. Totalt deltok elever fra 8. trinn i ungdomsskolen til vg3 på videregående (Ung i Oslo 2018). Ett hovedfunn er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp i for de aller fleste. Majoriteten har det bra med seg selv, med foreldrene sine, på skolen og i fritida. Samtidig er det noen utviklingstrekk som bekymrer. I 2018 er det langt flere unge som har brukt hasj enn i 2015, og det er flere som er involvert i ulike former for problematferd. Det har også vært en økning i andelen av ungdommene som har blir utsatt for vold og mobbing, og som har ulike helseplager. Endringene skjer i all hovedsak på tvers av sosioøkonomiske skiller og i alle områder av byen. Samtidig viser undersøkelsen at økningen i cannabisbruk har vært sterkest på vestkanten, mens økningen i utsatthet for vold har økt mer på østkanten (ibid). En mindre gruppe av ungdom står for en stor del av den samlete problematferden. Ungdom i denne kategorien har gjerne flere tilleggsproblemer, som ustabile hjemmeliv, svak psykisk helse, dårlig skoletilpasning og rusproblemer. I 2015 omfattet denne gruppen fem prosent av alle guttene. I 2018 har dette økt til ni prosent. Blant jentene er det en mindre økning, fra to til tre prosent. Endringene understøtter tall fra politiets registre over registrert kriminalitet, som viser en økning i barne- og ungdomskriminaliteten i årene 2016 og 2017 (Salto-rapport). Omsorg og samvær med barn Kartleggingen i BrukerPlan viser at det er en lavere andel av de kartlagte i Oslo som har barn (15 prosent), sammenlignet med Norge (22 prosent), det er også en lavere andel som har omsorg eller samvær med barn. To prosent av brukerne som er kartlagt har omsorg for ett eller flere barn. Dette utgjør 115 kartlagte i Oslo. Det er 166 barn som bor sammen med personer som har blitt kartlagt. Åtte prosent av de kartlagte i Oslo har samvær med barn, det utgjør 304 brukere og til sammen 473 barn. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at omfang og omstendighetene rundt samvær kan være forskjellig, der noen kan ha samvær noen få ganger i året under tilsyn, mens andre kan ha langt hyppigere samvær uten tilsyn. På kartleggingstidspunktet ble det kartlagt at 12 kvinner var gravide. 59

62 Antall kartlagte med: Omsorg for barn Samvær med barn Ingen kontakt barn Antall barn som har foreldre som er kartlagt Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Oslo Figur 51: Antall kartlagte brukere med omsorg, samvær med barn, antall barn som samlet har foreldre som har blitt kartlagt (kilde BrukerPlan). Som det fremgår av figuren over er det forskjeller mellom bydelene med hensyn til hvor mange brukere som er kartlagt som enten har omsorg og/eller samvær med barn. I Bydel Frogner er det flest foreldre som har omsorg for barn, mens i bydelene St. Hanshaugen, Søndre Nordstrand og Ullern er det færre som har omsorg for barn. I Bydel Vestre Aker er det ingen av de kartlagte som har omsorg for barn. Når det gjelder samvær er det også store forskjeller, der Bydel Stovner utpeker seg med at mange brukere som er kartlagt har samvær med barn. I Bydel Grünerløkka er det relativt få barn som er under omsorg av kartlagte, mens det er mange barn som har samvær med kartlagte. I tillegg er dette den bydelen der det er flest barn uten kontakt med foreldre som er kartlagt. Barnevernsmeldinger til bydelens barneverntjeneste Helseetaten (HEL) har etter avtale med barneverntjenestene i 13 bydeler tatt ut statistikk for antall barnevernsmeldinger, fordelt barnevernsmeldinger på bakgrunn av foreldres bruk av rusmidler og barnet/den unges bruk av rusmidler. Det er mulig å melde om bekymring for begge disse forholdene i samme barnevernsmelding. I de 13 bydelene ble det i 2017 mottatt barnevernsmeldinger. Av disse omhandlet 782 bekymringer knyttet til foreldres bruk av rusmidler, mens 164 omhandlet bekymring om barnet/den 60

63 unges bruk av rusmidler 24. Det betyr at 13 prosent av meldingene omhandlet foreldres bruk av rusmidler, mens tre prosent omhandlet barnet/unges bruk av rusmidler. Det er store variasjoner i antall barnevernsmeldinger som mottas i bydelene. I Bydel Søndre Nordstrand var det 101 meldinger knyttet til foreldres rusbruk, mens det var 39 meldinger i bydelen Nordre Aker og St. Hanshaugen. Variasjonen kan ha sammenheng med flere forhold, - det kan være et uttrykk for at offentlige instanser og andre har gode rutiner for å melde bekymring. Det kan også være et uttrykk for reelle forskjeller ved at flere foreldre har rusproblemer Alna Bjerke 42 5 Frogner 63 4 Gamle Oslo Grünerløkka Nordre Aker Antall medlinger foreldre - rus (N=782) Nordstrand Sagene Antall meldinger unge - rus (N=164) St.Hanshaugen 39 7 Stovner 49 9 Søndre Nordstrand Vestre Aker Østensjø Figur 52: Antall barnevernsmeldinger til bydelens barneverntjeneste knyttet til foreldres rusbruk og barnet/den unges rusbruk (kilde Familia). *Bydelene Grorud og Ullern har ikke gitt tilbakemelding til HEL i forbindelse med uttak av statistikk fra Familia, og det foreligger derfor ikke data fra disse to bydelene. I alt ble 90 meldinger henlagt, av disse omhandlet 69 bekymringsmeldinger med tanke på foreldres bruk av rusmidler, mens 21 omhandlet barnets/unges bruk av rusmidler. Av de 946 meldingene på bakgrunn av foreldre eller den unges bruk av rusmidler, ble det besluttet hjelpetiltak i 238 saker. I 11 saker ble det konkludert med å prøve saken i nemda. Barnevernvakten i Oslo På kvelds-, nattestid og i helger fungerer Barnevernvakten som stedfortreder for barneverntjenestene i bydelen, og håndterer alle akutte barnevernhenvendelser etter Lov om barneverntjenester. På dagtid er en av oppgavene til Barnevernvakten å formidle saker til ansvarlig barneverntjeneste. Barnevernvakten loggførte registeringer i løpet av Registreringer er definert som både akutt- og oppfølgingssaker og må ikke forveksles med henvendelser. Til sammen var 24 I 2016 var det også innhentet tall for bekymringsmeldinger til barneverntjenesten. Det var 13 bydeler som ga tillatelse til å innhente tall. Den gangen var det bydelene Nordstrand og Stovner som ikke ga tilbakemelding. Det betyr at det er utfordrende å sammenligne tall fra 2016 til

64 Barnevernvakten i kontakt med barn i I 2016 hadde Barnevernvakten registreringer og var i kontakt med barn. Det har vært en jevn økning de siste årene. Barnevernvakten håndterer mange saker som gjelder utenbys barn. I 2017 var denne andelen på 20 prosent. Dersom man ser på utviklingen i antall saker fra finner man at det har vært en relativt jevn økning, særlig de siste fire årene (se figur 13 i vedlegg). Barnevernvakten fordeler antall registreringer på ulike hovedkategorier. Rus foreldre og rus barn/unge er to av hovedkategoriene. I 2017 var det 622 registreringer grunnet rus foreldre. Dette er en nedgang på 11 prosent fra I kategorien rus barn/unge var det 213 registreringer i 2017, dette utgjør en nedgang på 14 prosent sammenlignet med Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Figur 53: Antall registreringer ved Barnevernvakta i Oslo der rus barn/unge eller rus foreldre var årsak fordelt på bydel (kilde: Barnevernvakten). I bydelene Gamle Oslo og Frogner er det flest registreringer knyttet til foreldrenes rusbruk. I bydelene Søndre Nordstrand og Alna er det flest registreringer knyttet til rusbruk blant barn/unge. I tillegg til disse registringene hadde barnevernsvakta kontakt med personer med bostedsadresse utenfor Oslo. Dette utgjorde 69 registreringer knyttet til barnet/unges rus og 129 registreringer knyttet til foreldre og rus. Ungdom og rus Helseetaten Ungdom og rus på Legevakten i Oslo er et tiltak ved Sosialt Ambulant akuttjeneste ved Oslo kommunale legevakt. Ungdom og rus arbeider med ungdom til og med 23 år som kommer til legevakten i forbindelse med en rushenvendelse og/eller en akutt rusforgiftning. Ungdommene blir tilbudt samtaler og oppfølging i etterkant av rushenvendelsene. Det vanligste er at ungdommen kjøres til legevakten av ambulanse, plukket opp på fest, utested eller liggende ute på gaten. Andre rusrelaterte henvendelser kan være ruspåvirket ungdom som kommer til legevakten for å få råd og veiledning, som ønsker avrusning, eller som er i behov av akutt overnatting på bakgrunn av sitt rusbruk Foreldres rusbruk (N = 493) Barnets rusbruk (N = 144) 62

65 Alkohol er det klart mest brukte rusmiddelet blant de som henvender seg. Den største gruppen er i 20-årene, og de fleste kommer inn med en alkoholforgiftning etter å ha drukket sprit. 609 av 731 henvendelser skyldes intox/overdose eller alvorlig beruselse. De resterende 122 skyldtes skader i forbindelse med høyt rusinntak, ungdommer som ankommer med somatiske og psykiatriske problemstillinger i forbindelse høyt rusinntak, mangler bolig, ønsker avrusning og råd og veiledning. 525 ungdommer ankom Legevakten med ambulanse eller politi i 2017, og ved 551 av disse henvendelsene var alkohol oppgitt som hovedrusmiddel. I 2017 ble det registrert 721 henvendelser, mens det i 2016 ble registrert 780 henvendelser. 262 av henvendelsene var knyttet til personer med annen bostedsadresse enn Oslo i 2017, noe som var noen færre enn i 2016 da 296 henvendelser var fra personer utenfor Oslo. Hovedvekten av disse kommer fra kommuner som grenser til Oslo Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Over 18 år (N=385) Under 18 år (N=99) Figur 54: Akutte rushenvendelser for unge/unge voksne i Oslo fordelt alder og bydel, Unge og rus, Helseetaten (kilde Helseetaten). 358 av henvendelsene omhandlet kvinner. Det var 99 henvendelser fra unge under 18 år i Bydelene Frogner, Grünerløkka og Gamle Oslo skiller seg noe ut med en høy andel ungdommer som kom til Unge og rus. Det er om lag like mange menn som kvinner som henvender seg til Ungdom og rus. Dette gjelder både for ungdom over og under 18 år. 223 henvendelser er utløst av ungdom som også tidligere har vært på Legevakten med en akutt rushenvendelse. Enkelte ungdom genererer mer enn én kontakt i måneden, og mange kontakter fordelt over ett år. I 2017 var det 82 ungdommer som hadde mer enn en rusrelatert kontakt på Legevakten. Uteseksjonen I 2017 var Uteseksjonen i kontakt med unike personer. Dette er en økning på 54 personer fra av disse personene fikk oppfølging fra Uteseksjonen. Det er ikke bekymring knyttet til rus overfor alle Uteseksjonen er i kontakt med, med de aller fleste er i risiko for utvikling av problematikk knyttet til rus og/eller psykisk helse. Oppfølging kan for noen være omfattende, mens 63

66 for andre innbefatter det få og korte oppfølginger i en periode. Samarbeid med andre instanser som bydel/hjemkommune er ofte sentralt for de som får oppfølging. Alle Oppfølging år og yngre år år og eldre Totalt Figur 55: Antall personer Uteseksjonen har hatt kontakt og oppfølging med i 2015 til 2017, fordelt alder (kilde Uteseksjonen). Kjønnsandelen mellom kvinner og menn er nærmere 50 prosent i aldersgruppen 17 år og yngre. For alle aldersgrupper er kvinneandelen 32 prosent. I det totale antallet unge som Uteseksjonen registrerte kontakt med, var det størst økning blant jenter og gutter i aldersgruppen år. Antall unge i oppfølging hos Uteseksjonen gikk samlet litt ned i 2017, men det har vært en liten oppgang i antall personer under 15 år som har fått oppfølging i året som har gått. I 2017 sendte Uteseksjonen 48 bekymringsmeldinger til barneverntjenesten for til sammen 38 personer under 18 år. Dette er en økning sammenliknet med 2016, hvor det ble sendt 29 bekymringsmeldinger på 22 personer under 18 år. I 2017 var cirka 33 prosent av de Uteseksjonen var i kontakt med som hadde bostedstilhørighet utenfor Oslo, og fem prosent var utenlandske borgere. Det ble gitt oppfølging til personer fra 127 kommuner og personer fra 12 land. Asker og Bærum har høyest antall utenbys personer i oppfølging, men det er også en stor andel fra andre norske byer som Trondheim, Bergen og Drammen. 70 personer som er registrert som utenlands tilhørende har fått oppfølging. Hasjavvenning Hasjavvenningsporgrammet (HAP) gjennomføres ved Uteseksjonen. Det har vært en jevn økning personer som deltar i dette programmet. Av de totalt 127 personene som deltok i HAP i 2017 var 56 personer 23 år eller yngre. Menn er i stort flertall når det gjelder deltakelse i hasjavenningprogrammet. Unge med institusjonsopphold i VEL I 2017 var det 74 personer i aldersgruppen 18 til 24 år som hadde opphold ved en eller flere institusjoner i VEL. Det var 27 personer i aldersgruppen 18 til 21 år som samlet hadde 79 inntak. Seks personer var fra andre kommuner enn Oslo. Det var to personer i denne aldersgruppen som hadde ti eller flere inntak i løpet av

67 år år år år år år Antall personer Antall inntak Gjengangere Utenbys personer Utenbys inntak Figur 56: Antall unge med institusjonsopphold i Velferdsetaten (kilde Velferdsetaten). Narkotikalovbrudd blant unge under 18 år Det ble i 2017 registrert 440 narkotikaforhold hvor gjerningspersonen var under 18 år. Dette er en betydelig økning siden 2016 hvor antallet var 305 forhold. Når vi ser på statistikken over flere år har trenden i narkotikalovbrudd blant unge vært nedadgående siden 2009/2010, mens det har vært en økning fra Det var 213 ulike personer under 18 år som ble anmeldt i I 2017 var tallet 284 ulike personer. Narkotikalovbruddene var knyttet til brudd på legemiddelloven og kjøp, salg og besittelse av narkotika. Denne statistikken gir ikke oversikt over omfang av narkotikabruk blant unge under 18 år. Politiets innsats og strategier kan variere fra år til år og dette påvirker antall forhold. Det er derfor vanskelig å si om noe av økningen kan skyldes endringer i politiets innsats Figur 57: Antall straffbare forhold og antall personer under 18 år (kilde SaLTo trendrapport 2017) Antall straffbare forhold Antall personer 65

68 18 Sentrumsarbeid og byomfattende lavterskeltjenester Oslo kommune har over mange år hatt en opphopning av storbyproblematikk, deriblant åpne rusmiljøer. I handlingsplanen for sentrumsarbeidet som hadde sin oppstart i 2011, tok man utgangspunkt i omsetning og åpen bruk av illegale stoffer, i stedet for kun å fokusere på ett geografisk område i Oslo sentrum 25. Det overordnede målet i handlingsplanen var, og er å oppløse de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum gjennom helse- og sosialpolitiske virkemidler, samt kontrolltiltak. Oslo kommune har ansvaret for de helse- og sosialfaglige tjenestene, mens politiet har ansvaret for kontrolltiltakene. Bakgrunnen for handlingsplanen var at de åpne rusmiljøene hadde utviklet seg i sterkt negativ retning, herunder åpenlys omsetning, bruk av illegale rusmidler og annen kriminalitet rett utenfor Oslo Sentralstasjon. Salget av illegale rusmidler var tidvis påtrengende og medførte at personer som kun benyttet området som gjennomfartsåre fikk tilbud om å kjøpe. Det var også i perioder et økt frustrasjonsnivå og aggresjon i rusmiljøet, som medførte episoder med trusler og vold, spesielt mellom de som oppholdt seg i og i tilknytning til rusmiljøet, men også overfor offentlig ansatte eller forbipasserende. I tillegg erfarte sentrumsnære kommunale og ideelle tjenester at flere brukere hadde alvorlige fysiske og psykiske helseplager. En slik totalbelastning på et lite område og helseutfordringene for den enkelte medførte at Byrådet besluttet å iverksette handlingsplanen. Oslo politidistrikt utarbeidet sin egen handlingsplan og planene ble sett i sammenheng. De åpne rusmiljøene har forflyttet seg og variert i størrelse siden oppstarten av sentrumsarbeidet. De siste årene før iverksettingen av handlingsplanen, var det et økende antall som oppholdt seg i eller i tilknytning til de åpne rusmiljøene, hvor det var et gjennomsnitt på personer totalt for rusmiljøene i Oslo sentrum og sentrum øst (jf. sommertellinger fra Uteseksjonen). Siden oppstarten av sentrumsarbeidet, har det tyngste rusmiljøet forflyttet seg fra Jernbanetorget til Skippergata, og de seneste årene til Oslo sentrum øst, herunder området Brugata og Storgata. Det åpne rusmiljøet som oppholdt seg i Vaterland og nedre del av Akerselva, har eksistert i hele perioden. De åpne rusmiljøene trekker til seg personer fra Oslo, men også fra kommuner i hele Norge. I forkant av iverksettingen av handlingsplanen for sentrumsarbeidet, var det over flere år observert asylsøkere og personer uten lovlig opphold i Norge i det åpne rusmiljøet på Jernbanetorget som solgte illegale rusmidler. Det ble observert en rekke enslige mindreårige asylsøkere og mindreårige uten opphold, som var knyttet til omsetning av illegale rusmidler. Det var også tilfeller med mistanke om menneskehandel. En annen gruppe det ble knyttet bekymring til, var mennesker med alvorlige psykiske helseutfordringer. En høy andel av disse menneskene hadde sammensatte problemer knyttet til rus og/eller psykisk helse. Dette er mennesker som har behov for sammensatte tjenester, og krever samarbeid på tvers av kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Typisk for de geografiske områdene rusmiljøene har hatt tilhold i de senere år, er nærheten til lavterskeltilbud i Oslo sentrum. Handlingsplanen understreker viktigheten av dialog og samarbeid med bydelene med bakgrunn i at de har ansvaret for lovpålagte tjenester. Videre ble samarbeid på tvers av etater i kommunen, med spesialisthelsetjenesten, ideelle organisasjoner og brukerorganisasjoner vektlagt. Samarbeid mellom disse aktørene var en grunnleggende forutsetning for å lykkes. 25 Dette avsnittet baserer seg på rapporten «Oppsummering av Sentrumsarbeidet»

69 Byomfattende lavterskeltiltak i sentrum De fleste lavterskeltiltak i Oslo sentrum har personer som bruker illegale rusmidler og/eller alkohol som målgruppe. Et fåtall har rusfrie eller andre personer med krevende livssituasjoner som målgruppe. De fleste tilbudene er lokalisert i et begrenset område (se figur 14 i vedlegg). De fleste lavterskeltiltakene for brukere av illegale rusmidler er lokalisert i områdene Skippergata, Tollbugata, Storgata og Urtegata. Det er få av disse tiltakene som ligger i ordinære bomiljøer. Det er både tiltak i kommunal regi og tiltak driftet av frivillig/ideelle aktører. For 2017 mottok mange frivillige og ideelle aktører midler gjennom Oslo kommunes tilskuddsordning til frivillige og ideelle organisasjoner på helse- og sosialområdet. 20 organisasjoner mottok rundt 39 millioner kroner til ulike tilbud til personer med rusproblemer gjennom denne ordningen, noe som utgjorde i underkant av 35 prosent av tilskuddspotten. Midlene gikk blant annet til rusfrie møteplasser for aktivisering og sosial trening, og til skadereduserende tiltak med tilbud om mat og råd/veiledning samt tilbud i regi av brukerorganisasjoner (se figur 15 i vedlegg for oversikt over tilskuddsmottakere i 2017). I det videre vil vi gi en oversikt over bruk av væresteder og lavterskel helsetjenester. I tillegg til dette er oppsøkende arbeid ved Uteseksjonen og Sosialambulant tjeneste viktige aktører (informasjon om bruk av disse tjenestene finnes i kapittel 16). I tillegg gir aktører som Pro Sentret, Fri rettshjelp, Gatejuristen og andre tjenester til målgruppen. Væresteder for personer med rusproblemer i Oslo sentrum Væresteder som er lokalisert i Oslo sentrum og som driftes av frivillige/ideelle aktører tilbyr måltider og sosionomtjeneste med råd og veiledning til personer med rusproblemer. Noen tilbyr også dusj og deler ut klær. I forbindelse med årlig søknad om tilskudd fra Oslo kommune rapporterer tiltakene på antall brukere. Værestedene registrerer ikke besøkende, så tallene er kun et anslag fra tiltakets side. Organisasjon Antall unike brukere Antall unike brukere fra Oslo Kirkens Bymisjon, Møtestedet Frelsesarmeen, Fyrlyset * * Blå Kors Kontaktsenter Evangeliesenteret Kontaktsenter Maritakafeen Figur 58: Antall brukere av væresteder i regi av frivillig/ideell sektor (kilde VEL basert på rapportering fra organisasjonene). *Fyrlyset anslår å ha ca. 150 besøkende hver dag, men oppgir ingen tall på unike brukere i løpet av Som det fremgår anslår organisasjonene et stort antall besøkende. Organisasjonene anslår at rundt 70 prosent av brukerne er Oslo-borgere. Det er ikke alle som benytter værestedene som har rusproblemer. Det er ikke kjent hvor stor andel av brukerne som anslås å ha rusproblemer. 67

70 Lavterskel helsehjelp Gjennom feltpleieordningen tilbys basale og spesifikke helsetjenester til personer med rusproblemer med vekt på smittevern, overdose, vaksinasjon, akutt tannhelse og generell helseoppfølging. Tjenestene tilbys ved Prindsen mottakssenter, Frelsesarmeens feltpleie i Urtegata og ved akutt- og korttidsinstitusjonene i VEL Konsultasjoner Pasienter Konsultasjoner Pasienter Konsultasjoner Pasienter Feltpleie VEL* Feltpleie Urtegata Samlet Figur 59: Antall konsultasjoner og antall pasienter som har mottatt lavterskel helsetjenester ved Feltpleiestasjonene. *Dette inkluderer konsultasjoner og pasienter ved Hepatitt C-klinikken. Som det fremkommer av figuren har det vært en liten nedgang i antall konsultasjoner både ved Feltpleien i Velferdsetaten og i Urtegata, men en liten økning i antall pasienter. Flere pasienter benytter både tilbudet ved Feltpleien i VEL og feltpleien i Urtegata, og det finnes ikke oversikt over hvor mange unike pasienter som benytter feltpleietilbudene i Oslo. For 210 pasienter ved Feltpleien i Velferdsetaten er ikke bosted oppgitt. I tillegg er over 400 konsultasjoner gitt til personer som oppgir ikke å ha bostedsadresse i Oslo. En gjennomgang av hvilke kommuner som er oppgitt, viser at det i all hovedsak er personer fra omkringliggende kommuner som har benyttet feltpleietilbudet i VEL. Ved Feltpleien i Urtegata oppgis at prosent av brukerne har Oslo-tilhørighet, og de oppgir at 386 konsultasjoner var til pasienter som oppga utenbys adresse. 26 I tillegg har omsorgsinstitusjonene i VEL et utvidet helsetilbud for beboerne. Disse tjenestene inngår ikke i antall pasienter og konsultasjoner for Feltpleien. 68

71 Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utenbys Ukjent (N=965) 2017 (N=957) Figur 60: Antall pasienter som har mottatt lavterskel helsehjelp ved Feltpleien i Velferdsetaten (kilde Velferdsetaten). Som det fremgår av figuren over er det en nedgang i antall pasienter der bostedstilhørighet er ukjent, og en liten oppgang i antall pasienter med bosted utenfor Oslo. Det er flest pasienter fra bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, men i begge disse bydelene er det noen færre pasienter i 2017 sammenlignet med Antall personer Antall konsultasjoner Gj.snitt konsultasjoner Menn Kvinner Menn Kvinner pr. person år , år , år ,4 >55 år ,2 Totalt Figur 61: Alders- og kjønnsfordeling av antall personer og konsultasjoner ved Feltpleiestasjonene i VEL i 2017, samt gjennomsnittlig antall konsultasjoner fordelt alder (kilde VEL). 70 prosent av pasientene ved Feltpleien i VEL er menn. Halvparten av pasientene er i aldersgruppen år, mens 35 prosent er i aldersgruppen år. Kun 13 prosent er 55 år eller eldre. Når det gjelder gjennomsnittlig antall konsultasjoner per pasient, øker antallet proporsjonalt med alder. De eldste har gjennomsnittlig langt flere konsultasjoner per år, sammenlignet med de som er yngre. Det er ganske store variasjoner med tanke på hvor mange konsultasjoner den enkelte pasient har hatt ved Feltpleiestasjonene til VEL i løpet av ett år. Det er 779 personer som har hatt ti eller færre konsultasjoner i løpet av ett år. 162 personer har hatt mellom konsultasjoner, mens 16 personer har hatt mer enn 41 konsultasjoner i løpet av 2017 (se figur 16 vedlegg). 69

72 Sykepleie på hjul I tillegg til Feltpleien i VEL og Urtegata, tilbyr Fransiskushjelpen Sykepleie på hjul lavterskel helsehjelp. De gir helsevurdering, helseveiledning og sårstell, samt tilbyr rent brukerutstyr, opplæring i bruk av- og utdeling av Nalokson nesespray, medisinleveringer til brukere som er syke i kortere perioder, samt videreformidling til andre helseinstanser. Tjenestene tilbys til alle bydeler i Oslo. Sykepleie på hjul registrerer ikke personalia på brukerne, men anslår at de hadde rundt unike brukere i 2017 hvorav det er anslått at fem prosent ikke er fra Oslo 27. I 2017 hadde Sykepleie på hjul treff/henvendelser. HCV klinikken I 2017 hadde hepatitt C-klinikken ved Prindsen mottakssenter konsultasjoner fordelt på 280 unike pasienter. 111 av disse var nye pasienter, der 15 aldri hadde vært eksponert for viruset, 27 hadde blitt smittet og kvittet seg med viruset av seg selv, mens 67 hadde en kronisk infeksjon. Det ble startet 49 behandlinger. Hver enkelt behandling varer i 12 uker og ikke alle er avsluttet innen årsskiftet. Tre av behandlingene ble avbrutt. Alle behandlingene som ble fullført, var vellykkede. Lavere pris på medikamenter har gjort at det nå startes flere i behandling. Det er forventet en ytterligere prisreduksjon i HCV-klinikken erfarer at pasientene har stort hjelpebehov, de greier i liten grad å nyttiggjøre seg det ordinære helsevesenet og må ofte oppsøkes på bopel for å komme i gang. Gatehospitalet Gatehospitalet er et heldøgns helse- og omsorgstilbud med totalt 24 plasser der de tilbyr tilrettelagt sykehusbehandling, medisinsk døgnpleie og palliativ behandling til personer som har store og sammensatte somatiske helseproblemer i tillegg til rusproblemer. I 2017 ble det registrert liggedøgn fordelt på 259 pasienter på Gatehospitalet. Dette er en økning fra året før, da det var registrert totalt liggedøgn fordelt på 199 pasienter. 46 prosent av liggedøgnene var for kvinner. 24SYV Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) sitt tiltak 24SYV hadde oppstart i 2009, og har siden da blitt finansiert gjennom statlige midler for å drifte et døgnåpent helse- og velferdstilbud for de mest utsatte med rusproblemer i Oslo. Gruppen ble definert som «rusmiddelavhengige med dårlig psykisk helse og omfattende rusmiddelrelaterte problemer, og som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det eksisterende hjelpetilbudet». Hovedmålet er å iverksette tiltak for å oppnå bedre fysisk og psykisk helse samt økt sosial inkludering og egen mestring for målgruppen. Ifølge 24SYV sin årsmelding var det i unike brukere som fikk oppfølging. Dette er noe færre enn året før. Av disse var 27 personer under 23 år. Det fremkommer ikke i årsrapporten var stor andel av alle brukere av 24SYV som har bostedsadresse i Oslo. 27 SPH telte unike brukere i januar og juli I januar hadde de 65 prosent unike brukere, i juli hadde de 55 prosent unike brukere. SPH antar at andelen individuelle brukere hadde vært lavere om de hadde telt gjennom hele året. De antar derfor at de har 33 prosent individuelle brukere i løpet av et år. 70

73 Det var 244 nye personer som mottok oppfølging i 2017, og av disse var 135 personer ikke bostedstilhørende Oslo. Over halvparten av de som for første gang hadde kontakt med 24SYV hadde ikke bostedsadresse i Oslo. Ifølge årsrapporten kommer de fleste fra kommuner i Akershus fylke. Utdelt smittevernutstyr Antall distribuerte sprøyter/kanyler er høyt i Oslo. Over 1.5 millioner sprøyter/kanyler ble distribuert i Dette er om lag like mange som 2016, men høyere enn i Utdelt røykefolie er om lag på samme nivå som i røykefolier ble delt ut. Som det fremgår av oversikten under, er fremdeles returandelen lav. 41 prosent av utdelte sprøyter/ kanyler blir returnert Utdelte kanyler VEL Utdelte kanyler SPH Retur kanyler VEL Retur kanyler SPH Utdelt røyefolie Figur 62: Utdelt og retur på smittevernutstyr ved Feltpleien i VEL og Sykepleie på hjul (SPH) (kilde VEL og Sykepleie på hjul). Lavterskel tannbehandling Velferdsetaten samarbeider med Helseetaten om å organisere et lavterskel tannhelsetilbud til personer med rusproblemer med Oslo tilhørighet. Det kreves henvisning fra akutt- og korttidsinstitusjoner eller Feltpleie. Pasientene skal henvises til Tannklinikken Sentrum og tilbudet er åpent på fredager fra I 2017 var det 133 bestilte timer, men kun 88 konsultasjoner ble gjennomført. Grunnen til dette er at mange ikke møter til avtalte timer. Det foreligger ikke antall unike pasienter som mottok behandling, men 26 pasienter som benyttet tilbudet har ikke tidligere benyttet dette tilbudet. De aller fleste pasientene bor i en av sentrumsbydelene. 28 Personer med rusproblemer som er i behandling i TSB og/eller for kommunale tjenester på bakgrunn av rusproblemer har rette til gratis offentlig tannbehandling. Dette gjelder også personer som har vært i LAR i mer enn tre måneder. 71

74 19 Tjenester til personer med bosted utenfor Oslo Tiltakene i Oslo sentrum er hovedsakelig byomfattende, og mange av tjenestene benyttes av utenbystilhørende. Flere utenbystilhørende kommer til Oslo for blant annet å hente brukerutstyr og benytte feltpleietjenester, samtidig som de handler illegale rusmidler. Dette ses som en utfordring, da Oslo kommune utfører tjenester og må bære store utgifter som særlig omkringliggende kommuner drar nytte av. Frivillige/ideelle aktører som får tilskuddsmidler som er bevilget fra Oslo kommune til organisasjoner som driver tilbud for personer med rusproblemer, har kun anslagsvis oversikt over hvor stor andel av de som mottar deres tjenester som er utenbystilhørende. Det finnes derfor ingen helhetlig oversikt over hvor mange utenbys som mottar tjenester mens de befinner seg i Oslo. I den følgende gir vi i hovedsak oversikt over hvor mange utenbys som mottar kommunale lavterskeltilbud. Hjemreiser Både Velferdsetaten ved Uteseksjonen og Prindsen mottakssenter og Helseetaten ved Sosial ambulant tjeneste (SAA) tilbyr hjemreise til utenbys personer med rusproblemer. Velferdsetaten bisto ved 411 hjemreiser mens SAA innvilget 285 hjemreiser i Hjemreise utenbys brukere Fra Legevakten Fra Velferdsetaten Sum Figur 63: Antall hjemreiser med oppfølging (kilde Helseetaten og Velferdsetaten). I tillegg til disse bidro Kirkens Bymisjon ved 24SYV ved 102 hjemreiser, oftest i et samarbeid med Uteseksjonen i Velferdsetaten. Det fremkommer ikke av årsrapporten om 24SYV bistår ved hjemreiser uten bistand fra andre tjenester. Utenbys beboere ved VELs institusjoner Det er 151 personer som ikke har bostedsadresse i Oslo som til sammen har hatt 240 inntak ved rusinstitusjoner i VEL. Seks inntak er ved rehabiliterings- eller omsorgsinstitusjoner, og dette er «gjesteplasser» der det er inngått særskilt avtale og blir kostnadsdekket av kommunen bruker bor i. 146 personer har hatt inntak ved akutt- og korttidsinstitusjoner, og har samlet hatt 234 inntak. 15 personer som har inntak ved akutt- og korttidsinstitusjonene som ikke bor i Oslo er under 25 år. En person har hatt ti inntak eller mer i løpet av Majoriteten av inntakene er ved Prindsen akuttovernatting, og etter en natts overnatting bidrar ansatte slik at personen får kontakt med hjelpeapparat i egen hjemkommune og hjelp til hjemreise. De fleste som får inntak ved akutt- og korttidsinstitusjoner i påvente av hjemreise, har bostedsadresse med relativt lang reisetid fra Oslo. Det er svært få med bostedsadresse i nærområdene som får vedtak om akuttovernatting. 72

75 Helsefaglige tjenester til utenbysboere Det var 101 personer med bostedsadresse utenfor Oslo som hadde konsultasjoner ved feltpleien i VEL i løpet av I tillegg til dette var det 112 personer der bostedstilhørighet er ukjent. Det er grunn til å anta at en del av disse pasientene har bostedsadresse utenfor Oslo. Det er færre pasienter med ukjent bostedsadresse i 2017, og en liten økning i antall pasienter med bosted utenfor Oslo. Det er ikke kjent hvor stor andel av pasientene ved Urtegata og Sykepleie på hjul som ikke har bostedsadresse i Oslo. Ved Sprøyterommet er det ikke anledning til å registrere bostedstilhørighet, og det er derfor heller ikke mulig å gi oversikt over antall utenbysbeboere som benytter tiltaket. De ansatte ved Sprøyterommet anslår at det i gjennomsnitt henvender seg 2-3 utenbysbeboere hver uke med ønske om å benytte Sprøyterommet. Tall fra FHI viser at det var 11 personer som ikke var bosatt i Oslo som døde av overdose mens de oppholdt seg i Oslo i Uteseksjonen 33 prosent av de Uteseksjonen var i kontakt med hadde bostedstilhørighet utenfor Oslo, mens fem prosent var utenlandske borgere. Det ble gitt oppfølging til personer fra 127 ulike kommuner og 70 ulike personer som er registrert som utenlands tilhørende har fått oppfølging. Asker og Bærum har høyest antall utenbys personer i oppfølging, men det er også en stor andel fra andre norske byer som Trondheim, Bergen og Drammen. Unge og rus ved Helseetaten Av i alt 721 henvendelser til tiltaket Unge og rus i 2017, var 262 i forbindelse med unge/unge voksne med bostedsadresse utenfor Oslo. Det betyr at hver tredje henvendelse er omhandler personer som ikke bor i Oslo. Hovedvekten kom fra kommuner nær Oslo. 16 av henvendelsene knytter seg til unge under 18 år. Barnevernvakt Barnevernvakta bistår barn og foreldre med barn med bostedsadresse utenfor Oslo. I 2017 var det registreringer knyttet til 69 barn med utfordringer med rus, og 129 registreringer knyttet til foreldre med barn og utfordringer med rus. Dette utgjorde 32 prosent av registreringene knyttet til den unge og bruk av rusmidler, og 21 prosent av registreringene knyttet til foreldres bruk av rusmidler. Samlet sett utgjør disse registreringene 154 barn/unge der de selv eller deres foreldre har registrert kontakt med barnevernsvakta. 73

76 20 Ressursinnsats Gjennom IS 24/8 skal kommunen rapportere blant annet på ressursinnsats innen rus og psykisk helse knyttet til antall årsverk. I oversikten under vises rapporterte årsverk for tjenester innen rus og psykisk helse til voksne og tjenester for barn. For å kunne sammenligne innsatsen mellom bydelene er årsverk pr innbyggere også oppgitt. Som vi ser av figuren har kommunene i Norge i snitt 30 årsverk for tjenester for voksne per innbyggere. I Oslo er det 19 årsverk per innbyggere, altså betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Årsverksinnsatsen varierer fra åtte årsverk per i Bydel Ullern til 33 årsverk i Bydel Sagene. Det er imidlertid fare for at enkelte bydeler har til dels betydelig underrapportering av antall årsverk. Oversikten gir derfor ikke svar på om dette er reelle forskjeller mellom bydelene i årsverksinnsats i tjenester til voksne, eller om det også kan tilskrives forhold knyttet til gjennomføring av kartleggingen. Tjenester til voksne Årsverk Årsverk pr innb Alna 62,6 56,8 56, Bjerke 43, , Frogner 31, , Gamle Oslo 87,8 90,8 90, Grorud 37,3 43,5 48, Grünerløkka 124,3 129,1 130, Nordre Aker 43, Nordstrand 43,1 43, Sagene 120, , St. Hanshaugen 56,6 59,2 68, Stovner 67,4 73,2 75, Søndre Nordstrand 46,7 46,7 49, Ullern 18,2 21,8 22, Vestre Aker 53,1 54, Østensjø 92, , Totalt bydel 928,75 972, , Norge Figur 64: Årsverk per bydel innen områdene rus og psykisk helse, tjenester for voksne (kilde IS 24/8, Sintef). I figuren nedenfor er utviklingen i årsverksinnsats per innbyggere i de siste tre årene illustrert grafisk. Selv om det ikke er store endringer for hver enkelt bydel, ser det ut til at den relative årsverksinnsatsen i Norge har økt noe og at den har gått noe ned i Oslo. Dette illustreres ved at kommunene i Norge i 2016 hadde seks årsverk mer per innbyggere enn i Oslo (27 versus 21), mens i 2018 hadde kommunene i Norge 11 årsverk mer per innbyggere enn i Oslo (30 versus 19). 74

77 Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Oslo Norge Figur 65: Årsverk per bydel innen områdene rus og psykisk helse, tjenester for voksne (kilde IS 24/8, Sintef). Når det gjelder årsverksinnsats overfor barn ser vi av figuren nedenfor at kommunene i Norge i snitt har 30 årsverk per innbyggere, i Oslo er tilsvarende tall 26 årsverk. Det betyr at det er mindre forskjell mellom landet som helhet og Oslo, sammenlignet med tjenester for voksne, men også her har Oslo noe færre årsverk enn landet for øvrig. I bydelene varierer rapporterte årsverk fra seks årsverk i Bydel Søndre Nordstrand til 51 årsverk i Grünerløkka per innbyggere. Det er grunn til å tro at Bydel Søndre Nordstrand har flere årsverk rettet mot denne gruppen enn det som fremkommer i rapporteringen. Avstanden mellom de som rapporterer mange og få årsverk er stor, og dette understreker betydningen av at rapporteringen gjøres korrekt. 75

78 Tjenester til barn Årsverk Årsverk pr innb Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt bydel Norge Figur 66: Årsverk per bydel innen områdene rus og psykisk helse, tjenester for barn (kilde IS 24/8, Sintef). I tillegg til at vi ser overraskende lave tall i noen bydeler, bidrar den ulike logikken bak Kostra og IS- 24 til at det er vanskelig å sammenligne tall mellom disse to rapporteringssystemene. I Kostra ligger psykisk helse under området pleie og omsorg, mens rus ligger som en separat rapportering. 76

79 21 Datakvalitet og metodiske utfordringer Denne rapporten sammenstiller ulike datakilder og registreringer. Kvaliteten på dataene er ulik, og dataene er ikke laget til det formålet rapporten belyser. Innenfor enkelte områder er det flere kartlegginger eller rapporteringskrav, f.eks. innen ressurssituasjon og bolig 29. Dette kan medføre «rapporterings-trøtthet», særlig dersom de som gjennomfører registreringene ikke får informasjon om hvordan dataene benyttes og resultatene av kartleggingen. Det er viktige forhold rundt brukerne hvor det per i dag finnes lite data. Dette gjelder særskilt for områdene arbeid og aktivitet, forebyggende arbeid for barn og unge, helhetlig oversikt over tilbud/tiltak og bruk av lavterskeltjenester i frivillig og ideell regi. Statistikken som er benyttet når det gjelder barn og unge baserer seg på tall fra byomfattende tjenester samt tall over meldinger til barneverntjenesten og barnevernvakta. Oversikt over andre tjenester overfor barn og unge er ikke innhentet, og dette er en betydelig svakhet. Det meste av det forebyggende og tidlig intervensjonsarbeidet rettet mot denne gruppen, foregår i bydel. Det er ingen enhetlig og samlet kartlegging/statistikk i bydelene, til tross for at det er mange tjenester som er i kontakt med barn og unge. BrukerPlan I 2017 gjennomførte alle bydeler kartleggingen gjennom BrukerPlan. Bydelene organiserer selv hvordan kartleggingen skal foregå og hvilke tjenester som skal delta i kartleggingen. Det er betydelige forskjeller i hvem som gjennomfører kartleggingen i bydelene. Ansatte i NAV gjennomfører brorparten av kartleggingene i alle bydeler, men andelen kartlagte av helse- og omsorgstjenesten varierer betydelig (jf. figur 6 i kapittel 4). I bydeler der helse- og omsorgstjenesten har gjennomført en stor andel kartlegginger, er andelen av personer over 60 år større enn i bydeler der de har gjennomført få kartlegginger. Ingen fastleger har gjennomført kartleggingen, og kun 32 personer under 18 år er kartlagt. Dette gjør både at det er personer som mottar kommunale tjenester som ikke er kartlagt, og at andelen av hvem som er kartlagt varierer mellom bydelene. BrukerPlan er basert på de ansattes vurdering av brukernes levekår. Vurderingene av alvorlighetsgrad kan ansees ulik av ansatte. Kartleggingen er i stor grad basert på hva brukerne har fortalt den ansatte. Nyansatte vil ha mindre kjennskap til den enkelte, enn de som har samarbeidet med brukeren over tid Dette kan ha innvirkning på vurderingen av den enkelte brukers problembelastning. Gjennom kartleggingen fremkommer at andelen av kartlagte med stor problembelastning er høyere i enkelte bydeler enn andre. I Bydel Ullern vurderes at en langt større andel av kartlagte har svært omfattende problemer enn i andre bydeler (jf. figur 1 i kapittel 2). Dette er den bydelen som har kartlagt færrest brukere, og som har lavest prevalens på de aller fleste områder. Bydel Sagene som har høy prevalens med tanke på antall kartlagte i BrukerPlan har en lavere andel som er vurdert å ha høyt problemomfang. 29 Kommunene rapporterer både til Kostra og IS 24/8 med tanke på ressursinnsats innen rus og psykisk helse. Når det gjelder bolig rapporteres boligsituasjon både gjennom BrukerPlan og Boligsosial kartlegging, - samt hvert fjerde år til By- og regionforskningsinstituttet (NIBR). 77

80 Det vil i det videre arbeidet være avgjørende å arbeide for likere gjennomføring av BrukerPlan. Dette er også avgjørende fordi denne kartleggingen benyttes for å vurdere om måloppnåelse for den nasjonale «Opptrappingsplanen for rus». Boligsosial kartlegging Boligsosialkartlegging baserer seg på de ansatte sin vurdering av brukernes bosituasjon, levekår, og livssituasjon. Innholdet i kartleggingen er i stor grad basert på hva brukerne har fortalt den ansatte, og vurderingene av alvorlighetsgrad kan være forskjellig for ansatte. Organisering og hvilke tjenester som er involvert i kartleggingen kan ha innvirkning for hvor mange og hvilke brukere som kartlegges. Den boligsosiale kartleggingen viser store forskjeller i antall personer med behov for bolig for personer med rus og rus og psykiske lidelser samtidig. Der tallet er vesentlig høyere enn i fjor, sier noen bydeler at dette har sammenheng med signaler om at VELs institusjonstilbud, inkludert kostnadskrevende tiltak, er midlertidige. Disse beboerne er nå kartlagt i større omfang enn tidligere. Store ulikheter motsatte vei kan muligens indikere at bydelen etter å ha blitt bevisst omfanget etter fjorårets kartlegging har bosatt de det gjelder i mer permanente boliger eller botilbud. Ressurskartlegging - IS 24/8 Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for ressurskartlegging gjennom IS/24 8 som gjennomføres av Sintef. Kartleggingen skal gi styringsinformasjon til helsemyndighetene, og data fra denne kartleggingen vil benyttes for å vurdere om mål i «Opptrappingsplan for rusfeltet» nås. Kartleggingen inneholder til sammen over 300 kvantitative og kvalitative variabler. Kommunene/bydelene rapporterer på rus og psykiske problemer samlet. Det betyr at det ikke er mulig å få oversikt over ressursinnsats som kun knyttes til rus. For formålet med denne rapporten er dette en svakhet. Ut fra kartleggingen er det ikke mulig å gi en oversikt over bydel og kommunens ressursinnsats for personer med rusproblemer. IS 24/8 er anslagsbaserte tall som er basert på skjønnsmessige vurderinger fra fagpersoner i tjenestene. For å gjennomføre kartleggingen må bydel først identifisere brukere som får tjenester fordi de har rus og/eller psykisk helseproblem. Deretter må de finne ut hvor mange årsverk som er knyttet til behandling og oppfølging. Det er en omfattende jobb å fylle ut IS 24/8 skjemaet. De som rapporterer er anbefalt å ta kontakt med flere tjenester, enheter og/eller avdelinger som gir bistand og hjelp til personer som har psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer, for å samordne rapporteringen. I hvilken grad dette er gjort i den enkelte bydel er uvisst, men vi ser at det er relativt store forskjeller mellom bydelene når det gjelder antall personer og funksjoner som har gjennomført kartleggingen i bydelene. Data fra spesialisthelsetjenesten Norsk pasientregister er et sentralt helseregister med opplysninger om alle pasienter som venter på eller har fått behandling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til data om selve aktiviteten på enheten, skal alle som gir et tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling rapportere opplysninger om pasientens situasjon ved behandlingsstart (NPR-melding TSB). Rapporteringsenhetene gjør etterregistrering og korreksjoner på datagrunnlaget, og det kan være noe avvik knyttet til aktivitetsdataene. 78

81 Vi har benyttet NPR data for antall døgnopphold i TSB, antall polikliniske konsultasjoner, liggedøgn og fordeling av opphold pr institusjon. Ut fra tilbakemeldinger fra sykehusene i opptaksområde fremkommer at det har vært sviktende rutiner for registreringer av utskrivningsklare pasienter. Det foreligger derfor ikke nødvendige styringsdata for å sikre at kommunen kan dimensjonere tilbudene når betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i TSB innføres. For å få oversikt over antall unike pasienter ved døgn- og polikliniske behandlinger samt LAR pasienter har de fire sykehusene med ansvar for pasienter i Oslo levert data. Det foreligger per i dag ikke konsesjonsdata for TSB. Dette gjør at det ikke er mulig å «følge» unike pasienter og deres bruk av spesialisthelsetjenestene. Det er søkt om konsesjon, og data for dette vil forhåpentligvis foreligge for Fagsystemer I denne rapporten blir data fra VELs fagsystem HK Velferd og barneverntjenestens fagsystem Familie benyttet. Det er klare krav til rutiner for registrering av klientdata samt internkontroll for å sikre at registreringene er korrekt. I VEL er det arbeidet aktivt med å sikre korrekte registreringer. Det kan allikevel foreligge noen svakheter eller feil som ikke er oppdaget gjennom disse rutinene. Det er HEL som har forvaltningsansvar for fagsystemet Familia som benyttes av barneverntjenestene i bydelene. HEL tok kontakt med barneverntjenestene i bydelene for å få tillatelse til å ta ut tall for antall meldinger knyttet til foreldre og barnets bruk av rusmidler fra fagsystemet. 13 bydeler ga tillatelse til dette, og oversikten kan derfor bare gis for disse 13 bydelene. Oppsummering datakvalitet De største svakhetene ved datakildene kan kort oppsummeres slik: Det er ikke mulig å gi en helhetlig og korrekt oversikt over hvor mange unike individer som mottar kommunale- og spesialisthelsetjenester på bakgrunn av rus eller rus og psykiske lidelser fordi de ulike tjenestene har forskjellige fagsystemer som ikke «kommuniserer» med hverandre. Mange personer mottar tjenester fra flere aktører, mens andre kun mottar tjenester fra en aktør. Det er behov for bedre rutiner for rapportering for å få korrekt antall personer som mottar tjenester. Fagpersoner som gjennomfører rapporteringer har ulike vurderinger av problemomfang. Det er behov for at vurderingene er mer samstemte. De frivillige og ideelle organisasjonene rapporterer ulikt, og har kun i liten grad krav om rapportering av antall personer de bistår. Det foreligger ikke oversikt over antall pasienter som er i tverrfaglig spesialisert rusbehandling hos private/ideelle leverandører med avtale med Helse Sør-Øst og innen Fritt behandlingsvalg ordningen. 79

82 Vedlegg Vedlegg til kapittel 4 Demografi, planarbeid og brukermedvirkning Figur 1: Oversikt over andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2017 (kilde SSB befolkningsstatistikk 2017). Vedlegg til kapittel 5 Rus Grønn Gul Rød 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2: Problemomfang knyttet til rus for kartlagte brukere i Oslo. (grønt - noenlunde kontroll over rusbruken, gult - omfattende bruk men innen grenser, rødt - svært omfattende bruk av rusmidler, uten grenser og med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungeringen) (kilde BrukerPlan). 80

83 Vedlegg til kapittel 6 Bolig Definisjon bostedsløs: En person regnes som bostedsløs dersom han eller hun ikke disponerer egen eid eller leid bolig. Definisjonen er videre avgrenset og konkretisert til fem ulike situasjoner: Person som mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur eller lignende løsninger som gir en form for ly. Person som er henvist til akutt eller midlertidig boalternativ, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits/døgnovernattingssted, krisesenter, pensjonat eller campingvogn/hytte på campingplass. Person under Kriminalomsorgen, som skal løslates innen to måneder og som ikke har en egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. Person i institusjon, som utskrives innen to måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barneverninstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen to måneder. Person som bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger Antall kartlagte totalt Antall kartlagte uten bolig Antall kartlagte uten bolig Bydel Rus ROP Totalt Rus ROP Totalt Rus ROP Totalt Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Figur 3: Antall kartlagte totalt og antall kartlagte uten bolig med primærkjennetegn «Rus» og «Rus og psykiatri» i perioden mars/april 2017 fordelt bydel (kilde Boligsosial kartlegging i Gobo 2018). 81

84 Anbefalt boligtype Anbefalt boform Bydel Eid bolig Leid privat bolig Leid kommunal bolig Ordinær Samlokalisert Samlokalisert med delvis bemanning Samlokalisert med døgnbemanning Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Figur 4: Anbefalt boligbehov og anbefalt boform for registrerte med primærkjennetegn «Rus» og «Rus og psykiatri» i perioden fordelt på bydel (kilde Boligsosial kartlegging i Gobo 2018). Bydel 1-roms 2-roms 3-roms 4-roms 5-roms 6-roms + Totalt Antall boliger pr tusen innbyggere Alna ,1 Bjerke ,4 Frogner Gamle Oslo ,9 Grorud ,5 Grünerløkka ,4 Nordre Aker ,1 Nordstrand ,1 Sagene ,7 St. Hanshaugen ,2 Stovner ,3 Søndre Nordstrand ,6 Ullern ,7 Vestre Aker ,1 Østensjø ,8 Totalt Figur 5: Boligbyggs ordinære boliger fordelt på bydel og størrelse per (kilde Boligbygg Oslo KF). Tallene er inklusive ordinære omsorgsboliger, boliger tilpasset personer med funksjonsnedsettelser og Ungbo-boliger, men fratrukket Omsorg+boliger. 82

85 Vedlegg til kapittel 7 Institusjonsopphold i kommunale rusinstitusjoner Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Utenbys (N=4 094) 2016 (N=4 264) 2017 (N=4 374) Figur 6: Antall inntak i VEL i perioden fordelt bydel (kilde VEL) > (N=1 377) 2016 (N=1 468) 2017 (N=1 444) Figur 7: Aldersfordeling for personer som har hatt inntak i VEL (kilde VEL). 83

86 Beboere langtid Beboere korttid Totalt Beboere langtid Beboere korttid Totalt Beboere langtid Beboere korttid Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Totalt Figur 8: Antall beboere i Sykehjemsetatens kort- og langtidsplasser i forsterket enhet for personer med rusproblemer (kilde Sykehjemsetaten). Vedlegg til kapittel 10 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Totalt Alna 33 % 31 % 37 % 26 % Bjerke 48 % 46 % 45 % 32 % Frogner 44 % 43 % 39 % 30 % Gamle Oslo 47 % 43 % 37 % 31 % Grorud 36 % 30 % 36 % 29 % Grünerløkka 42 % 38 % 38 % 37 % Nordre Aker 40 % 37 % 37 % 23 % Nordstrand 31 % 33 % 33 % 35 % Sagene 42 % 40 % 40 % 37 % St Hanshaugen 43 % 35 % 34 % 34 % Stovner 31 % 35 % 25 % 23 % Søndre Nordstrand 44 % 41 % 50 % 40 % Ullern 40 % 53 % 36 % 32 % Vestre Aker 48 % 43 % 39 % 26 % Østensjø 34 % 38 % 37 % 31 % Totalt 42 % 40 % 38 % 32 % Figur 9: Andel av opphold ved døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er knyttet til øyeblikkelig hjelp (kilde NPR). 84

87 Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Uoppgitt bydel (N=86 739) 2015 (N=98 992) 2016 (N=98 636) 2017 (N=97 984) Figur 10: Antall liggedøgn i døgnbehandling TSB fordelt bydel i perioden (kilde NPR). Dag/poliklinisk Oslo universitetssykehus Akershus universitetssykehus Diakonhjemmet Lovisenberg Private/ideelle leverandører HSØ Andre, inkl. andre HF og private/ideelle Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Uoppgitt bydel* Totalt prosent 12 prosent 8 prosent 11 prosent 26 prosent 2 prosent Prosentvis andel prosent Figur 11: Antall polikliniske konsultasjoner/dagtilbud fordelt behandlende sykehus og bydel (kilde NPR). Totalt 85

88 Antall pasienter Antall pasienter fordelt sykehus Lovisenberg Ahus OUS Diakonhjemmet Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Uten bydel Totalt * 1 844** 645 Figur 12: Antall pasienter i poliklinisk behandling, fordelt bydel og sykehus (kilde OUS, Ahus, Diakonhjemmet og Lovisenberg). * 47 pasienter er registrert i to bydeler **Inkluderer pasienter som er i LAR behandling. Vedlegg til kapittel 13 Vold og trusler om vold Utsatt for vold Utsetter andre for vold Begge deler Totalt Antall personer Alna 4 % 12 % 5 % 22 % 44 pers Bjerke 10 % 19 % 3 % 31 % 42 pers Frogner 10 % 11 % 10 % 31 % 81 pers Gamle Oslo 10 % 11 % 8 % 29 % 147 pers Grorud 12 % 12 % 9 % 33 % 80 pers Grünerløkka 6 % 11 % 6 % 23 % 107 pers Nordre Aker 10 % 12 % 3 % 26 % 47 pers Nordstrand 5 % 14 % 5 % 25 % 46 pers Sagene 12 % 10 % 6 % 29 % 152 pers St. Hanshaugen 12 % 7 % 6 % 25 % 78 pers Stovner 15 % 15 % 11 % 41 % 116 pers Søndre Nordstrand 16 % 12 % 9 % 37 % 73 pers Ullern 13 % 5 % 5 % 23 % 18 pers Vestre Aker 2 % 9 % 9 % 20 % 20 pers Østensjø 11 % 9 % 11 % 30 % 76 pers Totalt Oslo 10 % 11 % 7 % 29 % pers Norge % 9 % 11 % 31 % Figur 13: Andel kartlagte, og antall personer som er kartlagt i BrukerPlan som har vært utsatt for og/eller utsatt andre for vold (kilde BrukerPlan). 86

89 Vedlegg til kapittel 17 Barn, unge og unge voksne Antall barn Antall registreringer Figur 14: Antall registreringer og antall barn som har fått tjenester fra barnevernsvakta i perioden (kilde Barnevernsvakta). Vedlegg til kapittel 18 Sentrumsarbeid og byomfattende lavterskeltjenester Figur 15: Oversikt over frivillige/ideelle tilbud (blå) og kommunale tilbud (rød) i Oslo sentrum. I lenke nedenfor finner du fullstendig oversikt over tiltakene, målgrupper, innhold og åpningstider: 87