PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

Transkript

1 Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

2 Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne grunnet psykiske helseproblemer og som har behov for en støtteperson for å mestre og endre egen livssituasjon. Personlig ombud er opprinnelig en svensk ordning som PIO-senteret startet opp med i 2010 på bakgrunn av behov meldt inn fra pårørende. Personlig ombud arbeider på oppdrag fra personer som tar direkte kontakt med ordningen ved PIOsenteret. Personlig ombud har en fri og uavhengig rolle, og er en mulighet, men ingen rettighet. Henvendelser blir prioritert etter følgende kriterier: om man har barn, hvor mye det haster og hva slags hjelp og støtte man allerede har. I 2014 gikk Personlig ombud fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning ved PIO-senteret med tre personlige ombud, som følger opp/har kontakt med omtrent personer (klienter) hver. Rundt 200 personer har siden oppstarten i 2010 fått hjelp og støtte av de personlige ombudene ved PIO-senteret. Klienter og erfaringer 2014 Antall klienter: 78 (Kvinner: 43 og Menn: 35) Nye klienter: 50 Klienter med omsorg for barn u. 18 år: 15 Alder: fra år (gj. snitt 40 år) Bydeler: Det har i 2014 vært klienter fra samtlige bydeler, flest fra bydel Gamle Oslo. Antall klienter pr bydel Antall pr bydel Østensjø Stovner Ullern Nordre Aker Vestre aker Søndre St.hanshaugen Sagene Nordstrand Grunerløkka Grorud Gamle Oslo Frogner Bjerke Alna Figur 5. Viser hvor klientene bor. Hvem kontakter personlig ombud Personen selv, pårørende, hjelpeapparatet el andre kan ta kontakt for å be om et personlig ombud, så lenge den det gjelder selv ønsker det, og er orientert om at man tar kontakt. I 2014 mottok PIO-senteret 77 henvendelser fra personer og tjenestesteder om personlig ombud, en økning på 60 % fra Av de som tok kontakt i 2014 var 30 % av

3 henvendelsene fra personen selv, 40 % fra pårørende og 30 % fra behandlings- eller tjenesteapparatet (DPS, NAV, bydel, Helse og sosialombudet m. fl.) Pårørende: Det var en økning i antall henvendelser fra pårørende i (flest mødre og samboere.) Det er flest mødre til personer mellom år som har tatt kontakt. Det er pårørende som innehar flere roller og ofte har omfattende omsorgsoppgaver. De melder om et behov for struktur, støtte og følge, av en annen person enn dem selv. Unge personer: Det har også i 2014 vært et økende antall henvendelser fra og om personer mellom år. Mange har ikke fullført skole, isolerer seg og strever i forhold til avklaring av studie og arbeidssituasjon, og/ eller behandlingssituasjon. Kvinner: Antall kvinnelige klienter økte i 2014 fra 45 % til 55 %. Personer med Innvandrer bakgrunn: Det har i 2014 vært en økning i antall henvendelser fra personer med innvandrer bakgrunn, flest kvinner. Mange av de som tar kontakt har en traumatisk historie, og behov for hjelp knyttet til sin helsesituasjon, kontakt med hjelpeapparatet og i enkelte saker forhold rundt barn. Foreldre med barn: Nytt fra 2014 er at personlig ombud har utvidet målgruppen også til å gjelde foreldre som har barn under 16 år med en funksjonsnedsettelse, og med behov for støtte og avlastning knyttet til kontakten med det offentlige. Det har begynt å komme henvendelser fra denne gruppen, og personlig ombud har også fått flere oppdrag knyttet til barna til klienter. Barneperspektivet og familiefokuset har derfor fått mer plass i ombudsarbeidet i Antall klienter med helt eller delvis omsorg for barn under 18 år var i 2014 som i 2013, ca. 20 %. En bydel tar kontakt sammen med en kvinne som de følger opp. Hun har fysiske og psykiske plager, og omsorg for 2 barn under 18 år, som har store funksjonsnedsettelser. Hun har oppfølging fra psykisk helsearbeid i bydel, fra NAV og fra barnevernet. Kontaktperson i bydel melder om at hun har behov for mer og annen type hjelp utover det eksisterende, og at det er mange løse tråder. De vanligste grunnene til at noen tar kontakt med personlig ombud er: - Behov for hjelp med økonomi og gjeld - Forhold knyttet til bosituasjon - Behov for støtte i kontakt med NAV - Behov for hjelp og støtte til å søke psykolog/behandling - Hjelp til aktiviteter/studier/arbeid motvirke isolasjon/ensomhet

4 Hva gjør et personlig ombud Personlig ombud skal være en støtte i hverdagen for klientene, og bistå dem i å bli mest mulig selvhjulpne. Personlig ombud kan hjelpe dem som tar kontakt med å identifisere og fremme sine behov for støtte og omsorg, og bidra til at de får hjelp og behandling, ut ifra behov, ønsker og rettigheter. Personlig ombud arbeider sammen med klienten, basert på de mål en blir enige om. Personlig ombud kan for eksempel følge og bistå klienter i kontakt med ulike offentlige tjenester, som å delta i møter, ta telefoner, skrive søknader og følge opp løpende prosesser. Personlig ombud arbeider for at all den hjelp klientene mottar skal være koordinert, som betyr at personlig ombud kan i en lengre eller kortere periode få en rolle som koordinator og brobygger. Personlig ombud skal og har muligheten til å følge opp klientene over tid. Personlig ombud har ingen bestemte rammer for antall besøk eller hvor lenge de er inne. Oppdragets lengde og kontakt med klienten varierer ut fra den enkeltes behov for støtte og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Noen utvalgte oppdragsområder og erfaringer fra 2014: PO som «tolk» For noen av klientene med innvandrerbakgrunn er språk en ekstra hindring eller utfordring for å forstå og forholde seg til det offentlige hjelpeapparatet. De trenger noen som kan fungere som «tolk» og hjelpe til med samhandling med tjenestene. Det har vist seg å være ekstra viktig med en person som kjenner til helheten rundt den enkelte, og kan hjelpe til med brev, vedtak, søknader, være med i møter, innhente informasjon og informere systemet om hvordan det står til og hvilke behov som er viktige. I tillegg trenger de noen å prate med som har tid, og kan hjelpe til med å koble på aktiviteter og arbeid. Samarbeid med frivillig organisasjon til praktiske oppgaver og oppdrag Mange klienter har behov for praktisk hjelp og støtte, og har lite eller ikke noe nettverk og dårlig økonomi. Oppdragene kan være støtte til alt fra, flytting, rydding, betale regninger, skrive brev til offentlige etater, skrive klager, følge til ulike instanser og steder. PIO-senteret har siden 2013 hatt et samarbeid med ODD FELLOW som bidrar med frivillige til klienter på dette området. De har i 2014 hjulpet flere klienter i flytteprosesser, og å komme på plass i og få tilrettelagt ny bolig. Slik har de også bidratt til sosial kontakt for klientene. Få ned gjelda Mange klienter har av ulike grunner opparbeidet seg gjeld og har behov for bistand til å få nedbetalt og slettet gjeld. Personlig ombud har spilt en viktig rolle i å hjelpe klienter i forarbeidet med gjeldsprosesser, dvs. innhente oversikter, fylle ut skjemaer, kontakte kreditorer og være med i møter med gjeldsrådgiver i bydel. Dette er klienter som oftest verken har telefon eller PC, og personlig ombud kan hjelpe med det administrative.

5 Bolig må på plass De fleste av klientene til personlig ombud eier egen bolig, (40 %), mens det er flere som også leier, mest privat (30 %), men også kommunalt (15 %). Personlig ombud hadde 5 klienter i 2014 som stod uten fast bolig, og 8 personer som bodde hos pårørende, men ønsket egen bolig. Personlig ombud har hjulpet klienter med å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån, og å få på plass bostøtte. Manglende tilgang på kommunal bolig gjør at personlig ombud må hjelpe andre klienter med å finne leie leilighet på det private markedet. Personlig ombud har bl.a. vært med til utleiere, vært på visning, og hjulpet til å få på plass det økonomiske rundt å klare et boforhold. Veggdyr er en problematikk som flere av klientene i kommunal bolig har opplevd i 2014, der personlig ombud har bidratt med hjelp. Noen av klientene trenger hjelp i overgang fra fengsel til livet utenfor, særlig i boligspørsmål. Utfordringene på bolig område er mange: mangel på kommunale boliger, leiligheter i dårlig stand (både de kommunale og private som bydel henviser til), dårlig og utrygt bomiljø, gjeld og veggdyr. Barn og familie Personlig ombud har i året som har gått fått flere oppdrag knyttet til klienter med barn. Personlig ombud har slikt fått et utvidet område og er i noen saker i kontakt med flere nye instanser, som for eksempel skole og barnevern. Personlig ombud etterlyser et bredere barne- og familieperspektiv i tildeling og utforming av tjenestene til voksne, at hensyn til barn- og familie involveres i større grad. Kontakt med NAV- om økonomi Omtrent 60 % av klientene mottar arbeidsavklaringspenger, og er enten koblet til et arbeidsrettet tiltak, i behandling eller under vurdering til uføretrygd. Dette oppleves av de fleste som en usikker og utrygg fase, spesielt økonomisk, og mange melder om behov for støtte i kontakten med NAV. Flere av klientene har veldig dårlig råd og har i perioder behov for å søke supplerende støtte for å få betalt regninger. Det er også saker der personen ikke ønsker hjelp eller kontakt med NAV. Personlig ombud opplever fortsatt for dårlig tilgjengelighet i NAV, i form av at henvendelser ikke blir besvart og saksbehandler ikke er å få tak i. Klienter prøver ofte selv å kontakte saksbehandler, som de ikke får tak i, og det ender med at personer «gir opp» og resultatet kan bli at situasjoner forverrer seg. Mann i slutten av 30 årene kom i kontakt med personlig ombud via saksbehandler på NAV Stat. Mannen hadde gjeld, ikke noe inntekt, og ville heller ikke ha sosial stønad fra NAV. Mannen hadde barn som han har delvis omsorg for. Han hadde ingen fast bopel, og bodde hos familie og bekjente. Han hadde mye plager fysisk og psykisk. Klient og PO startet et samarbeid. De fikk først på plass en fastlege som det ble et godt samarbeid med. De fikk etterhvert på plass inntekt (AAP), og praksisplass, og med inntekt kunne klient komme seg til lege/fysioterapeut. De fikk også bestilt time hos gjeldsrådgiver for å se på muligheten for en gjeldsordning. Nå jobbes det med boligsituasjonen.

6 Kontakt med bydel viktigheten av gode møter Personlig ombud har brukt mye tid dette året på å være med klienter i samarbeidsmøter med ulike instanser, bl.a. NAV, psykisk helsearbeid, skole, barnevern mm. Flere klienter melder et behov for en person som kan støtte dem i forhold til å tale deres sak og hjelpe til med å holde oversikten og kontakten med ulike instanser. Det er viktig at samarbeidsmøtene blir en arena for god kommunikasjon og informasjonsutveksling, og at avtaler lages og saker følges opp. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle, og møtene kan i enkelte tilfelle oppleves mer som en belastning for klienten. Personlig ombud har opplevd å kunne være med å bidra konstruktivt til et bedre samarbeid rundt flere klienter, og får gode tilbakemeldinger fra tjenestene om fordelen med personlig ombud og dens tilstedeværelse. Personlig ombud arbeider også for at flere klienter skal få på plass en individuell plan, noe få klienter har i dag. Oppdrag knyttet til behov for helsetjenester Det har i 2014 vært mange oppdrag knyttet til helsesituasjonen til klienter. Flere klienter ønsker hjelp til å søke psykolog med avtale, andre til oppfølging ved DPS eller annen form for behandling. Noen ønsker å ha med PO som en støtte på møter, for eksempel til å ta opp temaer som medisinering. Klienter melder om at de føler seg mer hørt når de har med seg et personlig ombud i møtet med behandlingsapparatet. Andre har i en periode behov for følge for å komme seg til behandling, for så å kunne klare det på egen hånd etter hvert. Mange klienter har behov for hjelp til å få på plass fastlege og andre helsetjenester, og bistand til å søke om støtte til tannbehandling. Avlaste pårørende samarbeid med pårørende Det er flere voksne pårørende som har tatt kontakt på vegne av sine nærmeste i Dette kan være pårørende som har mange roller og omsorgsoppgaver på vegne av sine voksne barn, eller samboere/kjærester. Personlig ombud opplever å kunne avlaste pårørende og at bekymringene reduseres når personlig ombud er koblet inn. Personlig ombud har et tett samarbeid med pårørende i flere saker. Hvem er personlig ombud i kontakt med: I arbeidet for og sammen med klienten er PO i kontakt med en stor bredde av ulike aktører og instanser. For å nevne noen:, NAV, psykisk helsearbeidere, frisklivssentraler, ergoterapeuter, bestiller kontorer, boligkontorer, kriminalomsorgen, fastleger, skoler, studiesteder, attføringsbedrifter, voksenopplæringen, psykologer, Fontenehuset, Helse og sosialombudet, pasientforeningen, skatt-øst, namsmannen, Fengselsvesenet, DPS, sykehus, støttekontakter, familier, UDI, tingretten, konfliktrådet, brukerorganisasjoner, politi, fylkesmann, gjeldsrådgivere, legevakten. Informasjon En del av personlig ombudsrollen er å bedrive oppsøkende virksomhet. Dette for å spre informasjon om personlig ombud, og i større grad å komme i kontakt med personer som ikke selv tar direkte kontakt med ordningen. Personlig ombud besøker jevnlig ulike

7 aktivitetssentre. Personlig ombud har også informert om ordningen hos ulike brukerorganisasjoner, og er i tett kontakt med begge Fontenehusene. Personlig ombud har i 2014 fortsatt med undervisning på videreutdanning, psykisk helsearbeid på høgskolen i Oslo og Akershus og har deltatt på informasjonsmøte på Josefinegate DPS. Vi har et tett samarbeid med Helse- og sosialombudet i Oslo. Vi samarbeider med personlig ombud i Sverige og våre ombud får månedlig veiledning fra et svensk personlig ombud Personlig ombud 2014 Antall henvendelser om personlig ombud fra: Potensielle klienter: 31 Pårørende: 27 Behandlings- og tjenesteapparatet: 12 Andre: 7 Antall klienter: 78 (Kvinner: 43 og Menn: 35) Nye klienter: 50 Antall klienter med omsorg for barn u. 18 år: 15 Antall klienter i aldersgruppen: år: 12, år: 18, år: 22, år: 15, år: 3, 70 år+:1 Antall klienter fordelt på bydeler: Gamle Oslo: 14, Sagene: 11, Bjerke: 8, Grunerløkka: 7, Alna: 6, Nordre Aker: 6. Det har i 2014 vært klienter fra samtlige bydeler, flest fra bydel Gamle Oslo.