BRUKERPLAN 2012 Oppsummering fra Region Sør

Transkript

1 Rapport november 2013 BRUKERPLAN 2012 Oppsummering fra Region Sør

2 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Oppdrag og hovedoppgaver Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om tilbudene våre, se

3 Innhold Forord BrukerPlan som kartleggingsverktøy...6 Hva er BrukerPlan?...6 Kartleggingsprosessen...6 Bruk av data Om oppsummeringsrapporten Rusdemografi Prevalens, kjønn og alder Prevalens Kjønn Alder Barn Andel med egne barn OBS-barn og gravide Funksjonsvurdering Rusing Psykisk helse Økonomi Fysisk helse Bolig Sosial atferd Nettverk Arbeid/aktivitet Samlet funksjonsvurdering BrukerPlankartleggingen Brukerplan fremtidsrefleksjoner Litteraturliste

4 Forord BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelbruk i kommunen. De som kartlegges er vurdert til å ha et rusmiddelbruk som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre. Verktøyet er utviklet av KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest), og det er KORFOR som behandler datamaterialet i kartleggingen. KoRus - Sør er tilrettelegger og bindeledd mellom KORFOR og kommunene. Etter Folkehelseloven 5 skal kommunene ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Gjennomføringen av BrukerPlan er en del av kompetansesenterets oppdrag ut mot kommunene i vår region. I første halvdel av 2013 gjennomførte 17 kommuner i regionen kartlegging med BrukerPlan. Denne rapporten gir en statusoppsummering og noen refleksjoner om veien videre. På grunn av datamaterialets begrensede størrelse, individuelle forskjeller i kartleggingsinstansene, kommunenes størrelse, demografi og sosiokulturelle forskjeller, er resultatene ikke direkte sammenlignbare. Resultatene er først og fremst egnet til å hjelpe den enkelte kommune med oversikt over egen problematikk og gjør det enklere å prioritere i det framtidige rusarbeidet. Per var det fem kommuner i vår region som hadde gjennomført kartleggingen. De fem er Notodden, Drangedal, Skien, Tinn og Tokke. Alle fem kommuner er Telemarkskommuner og dette henger sammen med at opplæringen i BrukerPlan har vært gjennomført fylkesvis, og av praktiske årsaker ble dette gjort i Telemark først. KoRus - Sør vil gi ut årlige oppsummeringsrapporter om BrukerPlan. Når vi har gjennomført flere kartlegginger vil vi kunne presentere utviklingstrekk i omfang og karakter, og utviklingen i tilbudet til de ulike brukergruppene. Rapporten er skrevet av Spesialkonsulent/Samfunnsviter, Asle Bentsen, KoRus - Sør Rikke Raknes, Leder, KoRus - Sør 4

5 1. BrukerPlan som kartleggingsverktøy Hva er BrukerPlan? BrukerPlan er etter vår kunnskap det beste verktøyet som kan gi kommunene en samlet oversikt over deres egne aktuelle utfordringer på rusfeltet, for slik å kunne dimensjonere tilbudet riktig. Det er også bakgrunnen for at Helsedirektoratet har et ønske om gjennomføring av BrukerPlan i alle landets kommuner. Verktøyet er utviklet av KORFOR i Stavanger, og selve kartleggingen er basert på en programvare som allerede er i bruk i kommunen (Microsoft Excel). BrukerPlan har konsesjon fra Datatilsynet som kvalitetsforbedringsverktøy, og ivaretar kravene til personvern og taushetsplikt i henhold til konsesjonsbestemmelsene. Ved hjelp av BrukerPlan samles opplysninger om kommunenes brukere i ett verktøy, og det bidrar dermed til å gi en god oversikt over utfordringsbildet slik at kommunene kan dimensjonere sine fremtidige tjenester på en god måte. Kartleggingsprosessen I forkant av kartleggingen arrangeres det en opplæringsdag for de aktuelle fagpersonene som har ansvaret for gjennomføringen i den enkelte kommune. Opplæringen gjennomføres per i dag av KORFOR. Kommunene må deretter avgjøre hvilke kommunale instanser og systemer som skal være med i kartleggingen. Aktuelle kartleggingsinstanser kan være NAV, fastleger, boligkontor, rus og psykisk helse, SLT, politi osv. KORFOR og KoRus Sør anbefaler at i hvert fall NAV og rustjenesten er med. Selve kartleggingen utføres i løpet av 1-2 dager. Det som kartlegges er allerede kjente brukere med rusutfordringer i kommunen. Variablene omhandler kjønn, alder, barn, rus, psykisk helse, fysisk helse, bolig, sosial atferd, nettverk, og arbeid og aktivitet. I tillegg vurderes også nåværende og fremtidig bruk av kommunale og ikke-kommunale helse-, omsorgs-, og velferdstjenester. Data blir deretter kryptert og bearbeidet av KORFOR, og kommunene får så tilsendt de bearbeidede resultatene i form av powerpoint-presentasjoner. 5

6 Bruk av data Kommunene som gjennomfører BrukerPlankartleggingen mottar en presentasjon/analyse av innsendte data, og det blir gitt tilbud om en oppsummeringsdag hvor funnene blir presentert av KORFOR. De bearbeidede resultatene kan brukes til å: dokumentere og synliggjøre det allerede kjente rusbruket i kommunen dokumentere og synliggjøre hva slags tilbud rusmiddelbrukere får per i dag synliggjøre forventet etterspørsel etter tjenester og gi grunnlag for prioriteringer mellom grupper av brukere og typer av tilbud (kostnadseffektiv rusbehandling innenfor rammene av Samhandlingsreformen) synliggjøre omfang, type og utviklingstrekk over tid om kartleggingene gjentas, både samlet, for prioriterte grupper, og for enkeltindivider. danne grunnlag for kommunens egne rusplaner, samt pålagt innrapportering til sentrale myndigheter. Resultatene har gitt mer målrettet rusbehandling både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. 6

7 2. Om oppsummeringsrapporten BrukerPlan er bedre egnet til deskriptive beskrivelser enn til kvantitative analyser. Det litt beskjedne datagrunnlaget i vår region anses derfor ikke som noe stort problem for den videre oppsummeringen av kartleggingen, men det understrekes at det bør utvises varsomhet i å trekke bastante konklusjoner ut i fra rapporten og det bakenforliggende datagrunnlaget. Rapporten omhandler, som nevnt i forordet, de kommunene i regionen som hadde gjennomført BrukerPlan per Det var kommunene i Telemark som fikk tilbud om opplæring først. Alle kommunene omtalt i denne rapporten tilhører derfor Telemark fylke, og selv om rapporten er tenkt å være en regionalrapport, er det ikke datagrunnlag for å trekke slutninger utover de kommunene som er omtalt. Derimot kan vi, ved hjelp av en sammenligning med KORFORs presentasjon av tall fra 49 kommuner i perioden fra november 2011 til og med januar 2012 (KORFOR 2012), likevel kunne beskrive, eller i det minste antyde, sentrale trekk ved rusbruken i regionen. I følge tall fra KORFOR fanger BrukerPlan opp nær 100 % av alle LAR-pasienter og alle med omfattende ruslidelse i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse, omtrent 50 % av alle som injiserer rusmidler, omtrent 35 % av alle med et illegalt misbruksproblem, og bare omtrent 15 % av alle med et alkoholproblem (KORFOR 2012). Med dette i tankene vil sentrale tall fra kartleggingene bli tematisk gjennomgått i denne oppsummeringsrapporten. Noen tema vil bli vektlagt mer enn andre, og valg av disse vil bli begrunnet fortløpende. Tallene som blir presentert er hentet fra KORFORs respektive presentasjoner til de enkelte kommunene. Etter den tematiske gjennomgangen, beskrives noen generelle og samlende trekk ved russituasjonen basert på den tidligere gjennomgangen. Her vil det også gjøres rede for noen av temaene som ikke er beskrevet, og hvilke vurderinger som ligger til grunn for å ha valgt bort disse. Til sist vil det gjøres noen refleksjoner om BrukerPlan, og bruken av dette verktøyet i fremtiden. 7

8 Sammendrag av hovedfunn i de fem kartlagte kommunene Selv om det er en del variasjon i kartleggingsresultatene, er det også noen overordnede fellestrekk. Det samlede funksjonsnivået hos brukerne er generelt dårlig. Fra 40 % til 70 % av brukerne er i kategoriene «Blodrød» og «Rød». Det vil si at de scorer dårlig på rusing, psykisk helse, arbeid/aktivitet og sosial atferd. De fleste kartlagte brukerne i Telemark har imidlertid en stabil økonomisk situasjon, god fysisk helse, og stabile boforhold. Notodden: Her er antallet OBS-barn høyt, dette er barn som muligens ikke har en tilfredsstillende omsorgssituasjon. På den positive siden har den kartlagte gruppen i Notodden utvalgets beste situasjon når det kommer til boforhold og økonomi. Drangedal har en lav andel brukere under 25 år, og det er derfor rimelig å anta at brukergruppen i Drangedal har et mer langvarig og etablert rusbruk bak seg. Drangedal har også en høy andel kartlagte med dårlig funksjonsevne når det gjelder rusing, sosial atferd og arbeid/aktivitet. Skien ligger litt over gjennomsnittet med hensyn til andel brukere i aldersgruppen år. For øvrig scorer brukerne jevnt over litt bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste funksjonsvurderingene. Skien er den eneste kommunen i utvalget som har rusmiddelbrukere som scorer rødt på bruk av opiater uten LAR. Tinn har den laveste andelen kartlagte brukere, men en høy andel av disse fungerer dårlig når det kommer til arbeid/aktivitet, og rusing. Brukerne i Tinn kommer også svært dårlig ut når det gjelder den samlede funksjonsvurderingen. Tokke har mange registrerte brukere i forhold til landsgjennomsnittet, og andelen brukere under 25 år er nesten dobbelt så høy som i resten av landet. Den fysiske helsen hos brukerne er derimot bra. 8

9 3. Rusdemografi Rusdemografi viser til sammensetningen av de rusmidlene som er mest benyttet av de kartlagte brukerne i den enkelte kommunen. Nedenfor gjengis kort hvilke rusmidler kartleggingen viser er tettest knyttet til omfattende og grenseløs bruk. Det presiseres at rusdemografien bare viser sammensetningen av det kartlagte rusmiddelbruket og ikke nødvendigvis speiler kommunenes faktiske eller totale rusmiddelbruk. I Notodden er det sentralstimulerende stoff og alkohol som er tettest knyttet til omfattende bruk. Det finnes også en liten gruppe som har store utfordringer knyttet til opiater og/eller legemidler. Brukerne i Drangedal ruser seg mest på cannabis, sentralstimulerende stoffer og/eller alkohol. I Skien er det sentralstimulerende stoffer som er mest brukt, men det er også utfordringer knyttet til legemidler, alkohol og opiater. Tinn har utvalgets høyeste andel brukere med alvorlige problemer knyttet til legemidler og/eller opiater. Mange har også omfattende bruk av sentralstimulerende stoffer og/eller cannabis. Når det kommer til Tokke er alkohol det mest benyttede rusmiddelet blant dem med høyt forbruk. Det er også utfordringer knyttet til sentralstimulerende stoffer og cannabis. 9

10 4. Prevalens, kjønn og alder Med tanke på å benytte informasjon fra kartleggingen til å kunne iverksette relevante forebyggende tiltak, er det nødvendig å ha noen bakgrunnsopplysninger om brukerne, og å kjenne til det totale omfanget av rusbruken i kommunen. For å forebygge må det dokumenteres at det faktisk ligger en utfordring til grunn. Når det så er etablert en utfordring, i denne sammenhengen problematisk rusbruk, trengs det opplysninger om hvilke grupper i befolkningen som er spesielt utsatt. Noen av de vanligste og mest nyttige bakgrunnsvariablene for å kunne iverksette selektive forebyggingstiltak er kjønn og alder. Dette er tiltak som retter seg mot risikoutsatte individer. Prevalens I følge Store norske leksikon ( er prevalens et mål på utbredelse av en sykdom målt i det totale antall syke på et bestemt tidspunkt dividert med antall individer i befolkningen. I denne sammenhengen brukes det utelukkende som en måleenhet. Prevalens er i rapporten et mål på hvor stor andel av den totale befolkningen over 18 år som besitter eller innehar den egenskapen som kartlegges, i dette tilfellet altså kjent rusmiddelbruk som er tilskade for eget funksjonsnivå og relasjonen til andre. % 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 1 (alle tall er oppgitt i prosent) 10

11 11 Som det fremgår av tabellen, er det stor variasjon i prevalenstallene mellom kommunene. Tinn har den laveste registrerte andelen brukere med rusproblemer med 0,6 %, mens Tokke her har høyest andel med 2,1 %. Landsgjennomsnittet er 0,8 % (KORFOR 2012). Det kan være flere årsaker til forskjellene mellom prevalenstallene. Den første forklaringen er at det rett og slett er store forskjeller på kommunene. Imidlertid vet vi at de ulike kommunene har hatt med seg ulike instanser i selve kartleggingsarbeidet. I følge Sverre Nesvåg ved KORFOR 1 ligger prevalenstallene cirka 30 % høyere dersom fastlegene er med på kartleggingen, og hvorvidt fastlegene har vært involvert er derfor avgjørende for prevalenstallet. Videre er det rimelig å anta at det finnes ulik praksis for registrering, og det vil også bidra til ulikheter. Den siste påvirkningsfaktoren som nevnes her er kommunenes størrelse. Det er grunn til å tro at en liten kommune med et relativt lite rusmiljø har bedre oversikt over brukerne enn en større kommune. Kjønn % Kvinne Mann Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 2 (alle tall er oppgitt i prosent) Rusbruket fordelt på kjønn følger lignende mønster i alle de fem kommunene. Tinn har lavest kvinneandel med 20 %, og Skien har høyest med 32,2 %. Dette skiller seg lite fra landsgjennomsnittet der 29,6 % er kvinner (KORFOR 2012). Alle kommunene har altså en kraftig overvekt av menn blant sine kjente rusmiddelbrukere. Forskjellen mellom andelene kvinner og menn er statistisk signifikant 2. 1 Nesvåg, BrukerPlan-seminar Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik som det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt (

12 Andel brukere år % Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 3 (alle tall er oppgitt i prosent) Tabellen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune når det kommer til andelen brukere i aldersgruppen år. Drangedal har laveste andel under 25 år med cirka 7 %, mens andelen under 25 år i Tokke er på over 25 %. På landsbasis er andelen 13,9 % i aldersgruppen år. Brukergruppens alder er også en sentral faktor for funksjonsvurderingene som blir omtalt senere. 12

13 13 5. Barn Prevalens, kjønn og alder er tidligere nevnt som viktige indikatorer for å kunne iverksette selektive forebyggingstiltak. Hvorvidt en rusmiddelbruker er gravid, har omsorg for eller samvær med barn, er derimot viktig med hensyn til indikativ forebygging. Indikativ forebygging er strategier eller tiltak som rettes mot enkeltindivider hvor risikofaktorer eller rusproblemer allerede er observert eller opplevd (Meld. St. 30 ( ): Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk). At rusmiddelbrukere har samvær og/eller omsorg for egne barn er en klar risikofaktor. Rusing under graviditet kan føre til alvorlige skader på det kommende barnet. Det er derfor meget viktig å kartlegge hvor mange rusmisbrukere som er gravide, eller har omsorg for/ samvær med barn. Andel med egne barn % Egne barn Omsorg Samvær Ingen kontakt Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 4 (alle tall er oppgitt i prosent) Tabellen over viser at det er Drangedal som har klart flest rusmiddelbrukere med barn. Dette henger delvis sammen med den lave andelen brukere under 25 år. Det er 12,3 % i Drangedal som har omsorg for egne barn. 13,1 % i Notodden, 8,7 % i Skien, 6,7 % i Tinn, og 12,8 % i Tokke har det samme. De nasjonale tallene fra KORFOR viser at det er en større andel brukere i landet som har omsorg for egne barn i mindre kommuner sammenlignet med større (KORFOR 2012).

14 14 OBS-barn og gravide Ant OBS omsorg OBS samvær OBS ingen kontakt Gravide Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 5 (antall) KORFOR definerer OBS-barn som barn av brukere som ikke vurderes å kunne tilby barna en tilfredsstillende omsorgs- eller samværssituasjon (KORFOR 2012). I Notodden er det kartlagt 10 barn som er vurdert å ha minst én omsorgsperson som ikke tilbyr barna tilfredsstillende omsorg. I Skien og Tinn er det ingen. Forskjellene er vanskelige å forklare. Det kan være at kartleggingsinstitusjonene har tolket barnas situasjon forskjellig. Erfaringer fra kommuner som har kartlagt etter har også vist at dersom situasjonen for barna har vært ukjent, er disse satt til å være OBS-barn. Uansett må kommunene identifisere disse barna, og gjøre noe med deres situasjon snarest. Kartleggingen viser tre gravide rusmiddelbrukere.

15 15 6. Funksjonsvurdering Selv om uttrykket «rusmiddelbrukere» ofte blir brukt som et samlebegrep, er det viktig å huske på at dette ikke dreier seg om en ensartet gruppe mennesker. Dette er enkeltindivider med ulike hjelpebehov. Det eneste som er felles for alle, er et utstrakt rusbruk. Ved å vurdere rusmiddelbrukerenes funksjonsnivå i forhold til en del sentrale områder for et menneskes virksomhet, synliggjøres forskjellene samtidig som en del fellestrekk kan komme til syne. På denne måten konkretiseres skillelinjen mellom selektiv og indikativ forebygging. Funksjonsvurderingene har foregått ved at kartleggingsinstansene har vurdert enkeltindividenes utfordringer knyttet til bestemte områder, og plassert utfordringene i én av tre kategorier etter alvorlighetsgrad. Rødt representerer de alvorligste utfordringene, og grønt representerer de minst alvorlige. Rusing % Rød Gul Grønn 0 Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig.6 (alle tall er oppgitt i prosent) «Grønn» tilsvarer bruk av rusmidler, men ikke slik at det går alvorlig ut over den daglige fungering. «Gul» angir omfattende bruk av rusmidler med alvorlige konsekvenser for daglig fungering, men bruken er innenfor visse grenser slik at brukeren i noen grad kan forutse og

16 begrense de mest alvorlige konsekvensene. «Rød» viser til omfattende bruk av rusmidler, med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungering. Bruken er helt grenseløs, slik at brukeren er uten mulighet for å forutse, eller begrense konsekvensene for daglig fungering (KORFOR 2012). Drangedal har den største andelen av brukere på rødt i utvalget, mens Skien har flest på grønt. Også her kan det være en sammenheng med alder. I mange tilfeller utvikler rusproblemer seg over tid, og en eldre brukergruppe vil derfor ha mer alvorlige problemer. Hva slags type rusmidler som brukes vil også være av betydning, og videre, om de opiatavhengige er i LAR. Psykisk helse 100 % Rød Gul Grønn Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 7 (alle tall er oppgitt i prosent) Når det gjelder psykisk helse viser «Grønn» til en psykisk helsetilstand uten noen alvorlig konsekvenser for funksjonsnivå. «Gul» tilsvarer noe funksjonssvikt på grunn av psykisk helsetilstand; brukeren klarer ikke oppfylle vanlige krav til fungering overfor venner, jobb/ skole, avtaler, offentlige transportmidler, men ivaretar i rimelig grad egne daglige gjøremål og personlige hygiene. «Rød» angir alvorlig funksjonssvikt og sviktende krefter, motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til krav fra omgivelsene og til egen omsorg (for eksempel daglige gjøremål og personlig hygiene) som konsekvens av den psykiske helsetilstanden (Ibid.). Av de kartlagte brukerne er det på landsbasis 65 % som både har et rusmisbruk og en psykisk lidelse som går ut over den daglige fungeringen (KORFOR 2012). Drangedal har den største andelen som scorer rødt på psykisk helse, Tinn har flest på gult, og Skien har flest på grønt. 16

17 17 Økonomi % Rød Gul Grønn 0 Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 8 (alle tall oppgitt i prosent) «Grønn» viser til rusmiddelbrukere med rimelig god orden i økonomien, basert på fast inntekt fra lønnet arbeid eller stønad, eventuelt supplert med økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. «Gul» er personer med noe orden i økonomien, basert i perioder på lønnsinntekt eller stønad, men som er relativt avhengig av økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Det kan forekomme noe illegale inntekter. Personene i «Rød» søyle har stor uorden i økonomien og er helt avhengig av midlertidige stønader og/eller illegale inntekter (KORFOR 2012). De fleste kartlagte har en ordnet økonomi. Med en større andel personer med alvorlige rusproblemer, og en større andel med store utfordringer knyttet til psykisk helse, er det ikke så unaturlig at brukerne i Drangedal også kommer dårlig ut med hensyn til økonomi. I de andre kommunene i utvalget har alle flere brukere på grønt enn landsgjennomsnittet. Tinn har for øvrig en svært høy andel som ligger på rødt, som har stor uorden i økonomien og er avhengige av midlertidige stønader eller illegale inntekter.

18 Fysisk helse % Rød Gul Grønn 0 Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 9 (alle tall oppgitt i prosent) Når det kommer til fysisk helse viser «Grønn» til brukere uten fysiske helseplager med alvorlige konsekvenser for den daglige fungering og/eller for framtidig helsetilstand. «Gul» angir brukere med noen fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for den daglige fungering og/eller for framtidig helsetilstand. «Rød» viser til personer med omfattende fysiske helseplager som gir svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungeringen og/eller for framtidig helsetilstand (KORFOR 2012). Den fysiske helsen til de kartlagte er jevnt over god. Det store flertallet er ikke vurdert å ha fysiske helseplager som har konsekvenser for den daglige fungeringen. Skien og Tokke, som også har størst andel brukere under 25 år, har de største andelene av brukere med god fysisk helse. Tilsvarende har Drangedal, med en eldre brukergruppe, en litt dårligere fysisk helse. 18

19 19 Bolig 100 % Rød Gul Grønn Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 10 (alle tall oppgitt i prosent) Rusmiddelbrukere på «Grønn» har relativt stabile boforhold i egen bolig eller leid bolig. De på «Gul» er avhengig av, og har tilgang til tilrettelagt bolig, inkludert personale og/eller vil trenge støtte for å kunne skaffe seg tilfredsstillende bolig. Dersom noen scorer på «Rød» har de ingen bolig og/eller bor tilfeldig hos familie, venner eller kjente, og/eller på hospits eller annen ikke tilfredsstillende boligløsning (KORFOR 2012). Det store flertallet av de kartlagte brukerne har en tilfredsstillende boligsituasjon. I de ulike kommunene er det fra snaut 70 % til drøyt 90 % som har relativt stabil boforhold i eid eller leiet bolig.

20 Sosial atferd % Rød Gul Grønn 0 Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 11 (alle tall oppgitt i prosent) Sosial atferd betyr i denne sammenhengen hva slags sosial kompetanse den enkelte besitter, og hvordan hun/han fungerer i situasjoner som butikk, offentlig kontor, uformelle sosiale situasjoner osv. «Grønn» viser til personer med god sosial atferd og fungering basert på en rimelig god sosial kompetanse. De klarer seg uten støtte i butikker, offentlige kontor, uformelle sosiale situasjoner osv. De på «Gul» har rimelig god sosial fungering og atferd i det daglige nære miljø. De har en dårlig sosial fungering utenfor dette miljøet, som i butikker, offentlige kontor og i andre sosiale miljø utenfor eget daglige nære miljø. Rusmiddelbrukere på «Rød» har en marginal sosial kompetanse og dårlig sosial fungering i alle typer sosiale sammenhenger, også i miljø preget av rusmiddelbruk (KORFOR 2012). Tall fra KORFOR viser at i gjennomsnitt 6,4 % scorer på rødt, 42,4 % scorer på gult, og 51,2 % scorer på grønt landet sett under ett (KORFOR 2012). I dette utvalget kommer kommunene i kartleggingen noe dårligere ut. 20

21 21 Nettverk % Rød Gul Grønn 0 Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 12 (alle tall oppgitt i prosent) Når det gjelder nettverk har de på «Grønn» god kontakt med sosiale nettverk uten preg av rusmiddelbruk og/eller psykiske lidelser, som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. På «Gul» har de noe kontakt med sosiale nettverk uten preg av rusmiddelmisbruk og/eller psykiske lidelser som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv, og/eller er i stor grad knyttet opp mot sosiale nettverk preget av rusmiddelmisbruk og/eller psykiske lidelser. Rusmiddelbrukere på «Rød» har lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller har bare marginale sosiale relasjoner (KORFOR 2012). Det er klart flest personer i utvalget som er vurdert til gult på «Nettverk». Få rusmiddelbrukere i de kartlagte kommunene er uten nettverk, og mange har god kontakt med sosiale nettverk uten rusmiddelbruk. Kommunene i vår region skiller seg lite fra landsgjennomsnittet.

22 Arbeid/aktivitet % Rød Gul Grønn 0 Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 13 (alle tall oppgitt i prosent) «Grønn» viser til personer som i tilstrekkelig grad er i lønnet arbeid eller i aktiviteter som oppleves som meningsfulle. «Gul» angir at man i noen, men ikke tilfredsstillende grad er i lønnet arbeid eller meningsfull aktivitet. Rusmiddelbrukere på «Rød» er ikke i noen form for lønnet arbeid eller meningsfull aktivitet (KORFOR 2012). De fleste kommunene har en større andel som scorer «rødt» på arbeid/aktivitet enn i resten av landet. I dette utvalget er det bare Skien som ligger under landsgjennomsnittet (37,3 % mot 40,1 %). Telemark er for øvrig også blant de fylkene i landet med høyest arbeidsledighet. Det er Tinn som har den største andelen rusmiddelbrukere som ikke er i noen form for lønnet arbeid eller meningsfull aktivitet, 80 % av de kjente brukerne i kommunen er uten slike former for aktivitet 22

23 23 Samlet funksjonsvurdering % Blodrød Rød Gul Grønn Notodden Drangedal Skien Tinn Tokke Fig. 13 (alle tall oppgitt i prosent) Kategorien «Blodrød» utgjøres av de brukerne som samlet sett har de mest alvorlige utfordringene. Kategoriene i den samlede funksjonsvurderingen er et resultat av en vektet summering av scoringene på de ulike områdene. Det er bare Skien som har en mindre andel brukere enn landsgjennomsnittet på «Blodrød», og det er også den eneste kommunen som har en lavere andel på «Rød». Landsgjennomsnittene på henholdsvis «Blodrød» og «Rød» er 9,6 % og 39,0 %. Kommunene bør umiddelbart se om det er noe som kan gjøres for de som har en samlet funksjonsvurdering på «Blodrød». I de fleste kommunene dreier dette seg om en håndfull personer man vet hvem er, og det bør derfor ikke være for vanskelig å prøve å gjøre noe for disse.

24 7. BrukerPlankartleggingen 2012 Som nevnt tidligere, har ulike kartleggingsinstanser deltatt i de forskjellige kommunene. Det fører til at det er vanskelig å sammenligne prevalenstallene direkte. Andre variabler er derimot mer sammenlignbare. Det viktigste er likevel at kommunene, fylkene, og regionen, har fått en oversikt over rusbruket og de medfølgende utfordringene. Nedenfor er det søkt å gjøre en kort sammenfattende oppsummering, både på kommunalt og regionalt nivå. KORFOR har i sin rapport om BrukerPlan (KORFOR 2012) beskrevet tre kommunegrupper som skiller seg ut med høy prevalens. Gruppe 1 består av tradisjonelle industrikommuner som kjennetegnes ved at kommunen har eller har hatt særlig ensidig industri, og/eller industri i tilbakegang. I denne gruppen finner vi alle typer rusmiddelbruk. Gruppe 2 utgjøres av mindre kommuner som har hatt nedgang i folketallet. I denne gruppen kan det se ut som om det er flere eldre misbrukere og at misbruket bærer preg av å være mer dominert av alkohol. Gruppe 3 (høy til medium prevalens) består av omlandskommuner til bysentra med stort press på boligmarkedet og med stor vekst i folketallet. Her finner vi flere unge, og mindre av de alvorligste misbruksproblemene. Notodden har en russituasjon som ligner landsgjennomsnittet. En ting som skiller seg ut er imidlertid antallet OBS-barn. Som denne rapporten har vært inne på tidligere, kan dette delvis skyldes registreringspraksis, men det er uansett svært viktig å være klar over at det her kan være alvorlige utfordringer. På den positive siden har den kartlagte gruppen i Notodden utvalgets beste situasjon når det kommer til boforhold og økonomi. Drangedal har en lav andel brukere under 25 år, omtrent halvparten av landsgjennomsnittet på 13,9 %. Det er rimelig å anta at brukergruppen i Drangedal dermed har et mer langvarig og etablert rusbruk bak seg. Dette gjenspeiler seg i at Drangedal har en høy andel kartlagte med dårlig funksjonsevne når det gjelder rusing, sosial atferd og arbeid/aktivitet. I tillegg er det mange med egne barn og OBS-barn. Drangedal passer inn i det KORFOR identifiserer som gruppe 2. Dette er mindre kommuner med nedgang i folketallet. Brukergruppen er eldre og mer dominert av alkohol. Skien ligger litt over gjennomsnittet med hensyn til andel brukere i aldersgruppen år. For øvrig scorer brukerne jevnt over litt bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste funksjonsvurderingene. Skien er den eneste kommunen som har rusmiddelbrukere som scorer rødt på bruk av opiater uten LAR i dette utvalget. 24

25 25 Tinn har den laveste prevalensen av de kartlagte kommunene. Når det gjelder funksjonsvurderingene med hensyn til rusing, og arbeid/aktivitet, er andelen brukere som enten er på «Rød» eller «Gul» svært høy. Brukerne i Tinn kommer også svært dårlig ut når det gjelder den samlede funksjonsvurderingen. Tinn har med andre ord en liten gruppe med store utfordringer å ta hensyn til. Tokke har en prevalens som ligger nesten tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet, og andelen brukere under 25 år er nesten dobbelt så høy som i resten av landet. Den fysiske helsen er derimot bra, noe som trolig henger sammen med den lave alderen i utvalget. Tokke passer ikke inn i noen av de tre gruppene med høy prevalens som KORFOR har skissert. Brukergruppen er for ung til å passe den samme kategorien som Drangedal, det er ikke en tradisjonell industrikommune (gruppe 1), og heller ikke en omlandskommune til bysentra med stort press på boligmarkedet og voksende folketall (gruppe 2). Selv om det er en del variasjon i kartleggingsresultatene, er det også noen overordnede fellestrekk. Det samlede funksjonsnivået er generelt dårlig. Fra 40 % til 70 % av brukerne er i kategoriene «Blodrød» og «Rød». Det vil si at de scorer dårlig på rusing, psykisk helse, arbeid/aktivitet og sosial atferd. Sammenlignet med resten av landet har de kartlagte brukerne i Telemark en stabil økonomisk situasjon, god fysisk helse, og stabile boforhold. Disse positive faktorene burde gi et godt utgangspunkt for å kunne jobbe videre med de alvorlige utfordringene med hensyn til rus, psykisk helse, arbeid/aktivitet og sosial atferd. Basert på kartleggingsresultatene anbefaler KoRus Sør at kommunene jobber spesielt videre med tre hovedområder. For det første er det viktig å undersøke forholdene rundt alle OBS-barn som er under omsorg av, eller har samvær med, foreldre med et problematisk rusmiddelbruk. Det må sørges for at disse barna har trygge og gode oppvekstvilkår. For det andre ser det ut til at det bør jobbes enda hardere med å skaffe rusmiddelbrukere arbeid, eller meningsfylte aktiviteter. Til sist understrekes viktigheten av å skaffe gode samarbeidsforhold mellom rus og psykiatritjenestene. Et stort flertall av de kartlagte rusmiddelbrukerne sliter med den psykiske helsa.

26 8. Brukerplan fremtidsrefleksjoner BrukerPlan rulles stadig ut i omfang, og i løpet av høsten 2013 har alle kommunene i vår region fått tilbud om opplæring. Som nevnt i forordet har 17 kommuner i regionen gjennomført, eller planlagt å gjennomføre kartleggingen, i løpet av første halvår KoRus Sør regner med at mange også vil gjøre dette på høsten. Tallmaterialet for 2013 vil med andre ord bli vesentlig større enn for På landsbasis vil godt over 100 kommuner ha gjennomført når 2013 er ferdig, og representativiteten landet sett under ett, må derfor regnes å stadig bli bedre. KORFOR håper at de fleste kommunene ønsker å benytte seg av BrukerPlankartleggingen på årlig basis. Det vil gi kommunene en god oversikt over utviklingen av rusbruken i sin kommune. Korus Sør har fått tilbakemeldinger fra kommunene som tilsier at de opplever samarbeidet med, KORFOR og KoRus Sør som veldig bra. Kommunene uttrykker at kartleggingsarbeidet stort sett har vært enklere å gjennomføre enn først antatt, og at presentasjonene de mottar, både skriftlig og i foredragsform, er meget bra. KoRus Sør vil spesielt trekke frem presentasjonen fra oppsummeringsdagene som spesielt nyttige og inspirerende. I løpet av våren 2014 ønsker vi i KoRus Sør å gjennomføre et erfaringsseminar med kommunene som har gjennomført BrukerPlan. Vi vil også ha ansvar for opplæring og presentasjoner i kommunene, og erfaringsseminaret vil kunne gi oss nyttige tilbakemeldinger på hva kommunene synes har vært bra, og hva om kan gjøres enda bedre. Det er viktig at de ulike kommunene får snakket sammen om hvordan resultatene kan brukes, og vi ønsker å vite mest mulig om hvordan kommunene tenker for at vi kan bistå på en god måte. BrukerPlan er et velegnet kartleggingsverktøy for å måle resultatene av innsatsen som legges ned på rusfeltet. Ved å gjennomføre jevnlige kartlegginger vil kommunene enkelt kunne måle endringer, også helt ned på individnivå, og deretter skreddersy oppfølging til å gjelde de aktuelle enkeltindividene. Jevnlige kartlegginger i fremtiden er derfor anbefalt. 26

27 27 Litteraturliste KORFOR (2012): BrukerPlan, Kartlegging i 49 kommuner (publisert på ). Meld. St. 30 ( ): Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Prevalens. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 9. juli 2013 fra Statistisk signifikans. I Wikipedia.

28 Layout: Reklamehuset Wera Postboks 1, Sentrum 3701 Skien Telefon: E post: info@borgestadklinikken.no Kompetansevirksomheten utføres på oppdrag fra: