NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 3/2008

NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 3/2008 Energieffektivisering viktigst s 2 Banebrytende solcelleteknologi fra Artech AS s 3 Energirådet: Norsk Teknologi med i arbeidsgruppen s 4 Bygninger står for nesten 40 % av energibruken i Norge s 4 Tette bygg s 9 Nye fjernvarmekonsesjoner s 10 Oslo lader opp for elbiler s 10 ENERGIEFFEKTIVISERING Besøksrekord på årets Eliade s 3 Kjempekontrakt til YiT s 5 Jenter i bil og elektro s 5 Etablering av ny klagenemnd s 6 Lønnsdannelse og produktivitet s 6 F-gass sertifiseringssaken med SFT s 7 Allmenngjøring og tjenestedirektivet s 8 Tronrud Engineering tildelt nyskapningspris s 9 Rekordsøking til KEM-studiet s 11 NELFO-motstand av sertifisering av personell s 11 Hva skjer i VKE? s 12

Høringsnotat Energieffektivisering viktigst Norsk Teknologi har levert sitt høringsnotat til Olje- og energiepartementet om energieffektivitet i bygg. I brevet heter det at hensynet til forsyningssikkerhet Jostein Skree og verdiskaping tilsier at energieffektivisering bør bli det viktigste klimapolitiske verktøyet for fremtiden - også i Norge. - Vi vil presisere at energieffektivisering danner en av grunnpilarene i EUs klimapakke, uten at dette til nå har hatt merkbar betydning for utforming av den norske energipolitikken, heter det i høringsnotatet. -Vi har ved gjentatte anledninger etterlyst økt offentlig satsing på energieffektivisering og pekt på at den norske energipolitikken bærer preg av manglende potensialstudier og nasjonale handlingsplaner for energieffektivisering. I den forbindelse anser vi etableringen av energimerkeordningen som et positivt og viktig skritt i riktig retning for å oppnå mer effektiv energibruk i byggsektoren, skriver Norsk Teknologi. Finne ut energitilstanden Før sommeren sendte Olje- og energidepartementet ut sitt høringsnotat om energimerking i bygg. Hensikten med energimerking er å legge til rette for at husholdninger, næringsdrivende og offentlig virksomhet selv skal kunne finne ut energitilstanden i boliger og yrkesbygg. Energimyndighetene vil utvikle et web-basert beregningsprogram hvor sentrale data for bygningen legges inn. Beregningsprogrammet vil gi en energiattest med en indikasjon på bygningens energitilstand. Kvalifikasjonskrav Norsk Teknologi mener at det må stilles kvalifikasjonskrav til dem som skal innhente dokumentasjon og utarbeide energiattest av yrkesbygg og offentlige bygg, samt at det stilles kvalifikasjonskrav også til dem som skal gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg. Videre mener Norsk Teknologi at man må søke å begrense kostnadsomfanget ved ordningen ved å la boligeiere selv gjennomføre en forenklet energiattester ing, men at ordningen også bør sikre en mer grundig energimerking gjennom en kvalifisert tredjepart. Symbol Når det gjelder selve merkingen ønsker ikke Norsk Teknologi at forslaget til symbol for bruk av fornybare energikilder forkastes og erstattes med en objektiv beskrivelse av varmesystem og energibærer. Omfanget av energivurdering av tekniske anlegg bør utvides til å gjelde for alle kjelanlegg, og klima-/ ventilasjonsanlegg. Dette vil ifølge Norsk Teknologi sikre at forbrukerne har informasjon om de potensielle energimessige gevinstene som ligger i optimalisering og vedlikehold av alle tekniske anlegg. Tiltak rettet mot automatisert behovsstyrt styring av lys, ventilasjon, kjølig og varme bør inkluderes i energiattesten, både med tanke på utforming av energimerke og som forslag til kostnadseffektive tiltak på tiltakslisten. Konkurransenøytralitet Norsk Teknologi presiserer i notatet at man ønsker rammebetingelser som er mest mulig teknologi- og konkurransenøytrale. Norsk Teknologis medlemmer leverer alle typer energiløsninger i bygg. En effektiv konkurranse i markedet støtter opp om energilovens formål om rasjonell samfunnsmessig energibruk og gir direkte fordeler for sluttbruker i form av lavere utgifter relatert til energi, skriver Norsk Teknologi i høringsnotatet. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, Telefon 23 08 79 07/900 62 698 2 Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: 23 08 77 01 faks: 22 56 82 12 e-post: post@norskteknologi.no internett: www.norskteknologi.no org.nr: 980 213 501 Norsk Teknologi en landsforening i NHO Tom Schjerven

Eliaden 2008 Besøksrekord på årets Eliade Hele 23 414 besøkende fant veien til Eliaden 2008 som ble arangert på Norges Varemesse i Lillestrøm i tidsrommet 26. 29. mai. Tilsva rende tall for to år sden var 21 429. De besøkende er meget godt fornøyd med Eliaden 2008. I følge en undersøkelse foretatt av markedsanalyseselkapet Refleks har ni av ti totalt sett et godt inntrykk av årets arrangement. 86 % regner med å komme tilbake i 2010 og rundt 35 % var på messen to dager eller mer. Dette viser at Eliaden er en viktig møteplass for bransjen. Nyheter og informasjon De klart viktigste grunnene til å besøke Eliaden er å se etter nyheter og få informasjon om produkter. Å treffe bransjefolk og kontakt med forretningsforbindelser er også viktige årsaker. De besøkende er spesielt fornøyd med utvalget av produkter og tjenester. Dessuten mener de at tematiseringen er bra, og at tidspunktet for messen er riktig. Mer enn halvparten av de 23 414 besøkende har fått interessante kontakter. Like mange sier de kommer til å inngå avtaler for kjøp av produkter/tjenester fra en eller flere av utstillerne. Nærmere tre av fire har beslutningsmyndighet, eller er delaktig, ved kjøp til sin bedrift. 67 % kjente til at det ni av ti besøkende kommer tilbake i 2010 Analyseselskapet R e fl e k s ble arrangert seminarer parallelt med messen. Sytten prosent av disse har deltatt på ett eller flere av seminarene. Rundt ti prosent besøkte Statsministerens hverdag 2018. Tre av fire mente at de hadde stort utbytte av å besøke Eliaden 2008. Godt fornøyd Ni av ti utstillerne sier at de totalt sett har et godt inntrykk av årets Eliade og sier de vil delta på neste Eliade. For 88 % er deltakelsen som forventet eller bedre. Utstillerne er spesielt fornøyd med antall besøkende og kvaliteten på disse. Mer enn 85 % har hatt kundekontakt de mener vil føre til salg. 81 % sier at målsettingene i stor grad er innfridd. Utstillerne er også fornøyd med tematiseringen av messen. Etter ett års engineerings- og utviklingsarbeid har Oslo-bedriften Artech AS sikret seg en kontrakt for rensing av silisium for REC ScanWafer AS. Kontraktens verdi er satt til 350 millioner kroner, og vil skape et 20-talls arbeidsplasser. Bedriften legger seg på en grønn linje og vil ha en miljørettet profil. Etter skarp konkurranse med flere andre tilbydere, samt et tett samarbeid i utviklingsfasen med REC ScanWafer AS, har avtalen nå blitt en realitet. I fellesskap med Ekro AS vil Artech AS bygge en ny fabrikk for rensing av silisium, lokalisert på Heistad i Grenland. Teknologisk nyskapning Artech AS skal levere den egenutviklede og selvproduserte produksjonslinjen til resirkfabrikken. Denne linjen er robotisert og automatisert, og produksjonsanlegget har en verdi i seg selv på ca 100 millioner kroner. Dette er en svært viktig kontrakt for oss. Vi har samarbeidet tett med REC i flere år, og er nå i sluttfasen av delproduksjoner til fabrikk tre og fire på Herøya. Resirk leveransen er en utfordring fordi vi er med å designe en produksjonslinje fra begynnelse til slutt, sier adm. dir. Arnold Risa i Artech. Vi har lagt ned over 10 000 ingeniørtimer i planleggingsfasen. Vi skal ha teknikkansvaret og har inngått en femårsavtale verd 50 millioner kroner for service, vedlikehold, reservedeler og teknisk support 24 timer i døgnet, fortsetter Risa. Miljøvennlig tiltak Produksjonen i seg selv omhandler gjenvinning og rensing av avkapp fra REC Scanwafers fabrikker på Herøya. Når solceller blir laget av silisiumblokker skjærer de først av det ytterste laget av Teknologisk nyskapning Banebrytende solcelleteknologi fra Artech AS hver ingott da det ytterste silisiumet har lavest renhetsgrad. Teknologien som er utviklet gjør at man kan gjenvinne 80 prosent av avkappet i en mekanisk prosess. Når RECs fabrikk nummer tre og fire på Herøya er i produksjon, vil ca 900 tonn silisium i året bli gjenvunnet. Gjenvunnet materiale går tilbake som ren råvare i støpeprosessen for fremstilling av wafere på Herøya. Gode samarbeidspartnere Prosjektet lar seg virkeliggjøre gjennom et nært og godt samarbeid med Innovasjon Norge Grenland, Fokus Bank og Fokus Leasing. Realiteten av prosjektet kunne raskt ha vært en annen foruten disse partnerne. Artech AS er medlem i Integra. Fra venstre Kurt Sundquist, avdelingsleder i Artech avdeling Solar fornybar energi, og Arnold Risa, adm. dir. i Artech 3

4 Ny energimelding Energirådet: Norsk Teknologi med i arbeidsgruppen Regjeringen starter opp sitt arbeid med sin nye energimelding i løpet av desember, og den ventes ferdig i månedsskiftet mars/april neste år. I den anledning har man bedt Energirådet, som er et samarbeidsorgan mellom næringslivet og myndighetene i energispørsmål, om å nedsette en arbeidsgruppe som skal legge frem en rapport om temaet energieffektivisering. Det er gledelig at nettopp energieffektivisering, i tillegg til havmøller til havs, blir to prioriterte områder som skal drøftes i Regjeringens nye energimelding. Norsk Teknologi er trukket inn i denne arbeidsgruppen, sammen med representanter fra EBL, Norsk Industri, BNL, Siemens, Enova og Olje og energidepartementet (OED). Energieffektivisering Arbeidsgruppen skal fokusere på operative og praktiske tiltak for energieffektivisering som både kan oppfylle myndighetenes mål og bidra til brukernes økonomi og vurdere realiseringen av lønnsomt potensial innen energieffektivisering. Kraftintensiv industri synes å være i en særklasse når det gjelder å realisere energieffektivisering. Dette kan skyldes at energikostnaden utgjør en betydelig del av produksjons kostnadene. En undersøkelse gjennomført av Enova viser at næringsmiddelindustrien ikke nødvendigvis gjennomfører lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Dette kan skyldes at fokuset på driften er rettet mot mer sentrale kostnadselementer i produksjonen. Det er vist at energieffektiviseringspotensialet er størst innen byggenæringen. Byggenæringen er meget komplisert fordi det er mange aktører med ulike roller i verdikjeden av et bygg og i de ulike faser av byggets livsløp (byggefasen, adferden knyttet til driftsfasen og rehabilitetsfasen). For å oppnå energieffektivisering, må det arbeides både med tiltak og holdningsendring. Undersøkelsen av energieffektiviseringen innen næringsmiddelindustrien understreker dette. Kompetanse og informasjon innen energieffektivisering både hos byggherre, rådgivere og eiere synes å være en stor barriere for klarleggingen og gjennomføringen av energieffektivitetstiltak. Den politiske beslutningen om innføring av energimerkeordningen vil påvirke verdien av bygg i markedet. Energimerkeordningen vil måtte føre til kompetanseoppbygging innen energieffektivisering i bygg. Gode eksempler Fordi utredningen må gjennomføres på meget kort tid, er det foreslått at utredningen tar utgangspunkt i et utvalg av gode og relevante eksempler på energieffektivisering, i hovedsak innen byggsektoren hvor potensialet er størst. Ut fra disse eksemplene klarlegges de mest virkningsfulle tiltakene som var avgjørende for å oppnå resultatene. Dette kan være tiltak som krever myndighetenes medvirkning. Nye næringsbygg bruker i dag mer energi på kjøling enn til oppvarming. Det er skapt et kjølebehov fordi det nå bygges annerledes og bygg utstyres med mye varmeproduserende utstyr. Denne problemstillingen bør adresseres i utredningen. Det politiske anliggende innen energiøkonomisering er å bidra til å løse klimautfordringen så billig og raskt som mulig. Utredningen må derfor klarlegge konkrete og virkningsfulle tiltak for å oppnå dette. Dette må være tiltak med/uten myndighetenes medvirkning som er god samfunnsøkonomi, viser en god brukerøkonomi og skaper et lønnsomt marked for leverandørindustrien. Betydningen av harmonisering av tiltak for energieffektivisering med andre land kan være et viktig tiltak. Eksempler er teknisk forskrift i EUs byggdirektiv og energimerkeordningen. Harmonisering bidrar til energieffektivisering både gjennom dynamikk og standardisering. En langsom implementering av direktivene til EU innen energieffektivisering fører til at Norge blir hengende etter i utviklingen. Arbeidet med en norsk hvit sertifikatordning illustrerer dette. Hvite sertifikater er et tiltak for energieffektivisering, som både er et alternativ og et supplement til en del av tiltakene til Enova. Dette forholdet skal også adresseres i utredningen. Faktahefte Bygninger står for nesten 40 prosent av energibruken i Norge Bygninger står for nær 40 prosent av energibruken i Norge. Erfaringer og statistikk viser at norske bygg, og spesielt yrkesbygg, bruker langt mer energi enn nødvendig. Dette går frem av et nytt faktahefte fra Norsk Teknologi. Faktaheftet Energibruk i bygg rammer, krav og muligheter er det åttende i rekken utgitt av Norsk Teknologi i samarbeid med NELFO og Elektroforeningen. Elektrobransjen har tekniske løsninger som sikrer mer effektiv energibruk i bygg, samtidig som god lønnsomhet kan ivaretas for eiere og brukere. En styrket satsing på mer effektiv energibruk er en forutsetning for at Norge skal nå nasjonale og internasjonale energi- og klimaforpliktelser til lavest mulig kostnad. Nye energikrav Direktiver fra EU og politiske målsetninger danner grunnlaget for nye energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven som gjelder for alle nybygg og ved søknadspliktige rehabiliteringer. Hva de nye energikravene betyr i praksis gjennomgås i heftet. Energimerkeordningen De nærmeste årene skal det innføres en energimerkeordning som vil synliggjøre byggets energimessige egenskaper, samt en inspeksjonsordning for kjelanlegg som bruker fossilt brensel og for klimaanlegg. Ordningene vil medføre økt etterspørsel etter produkter og tjenester som er med på å redusere bygningers energiforbruk, samt øke etterspørselen etter oppgradering og vedlikehold av eksisterende tekniske anlegg. Hvordan velge lønnsomt Faktaheftet retter seg mot beslutningstakere i byggebransjen, byggherrer, entreprenører, rådgivere og arkitekter, i tillegg til myndigheter og politikere. Målet er å gi en oversikt over hva som påvirker valg av energiløsninger i bygg, nå og i fremtiden, samt hvordan man velger energieffektive og lønnsomme tekniske løsninger.

Statsbygg har inngått kontrakt med YIT Building Systems AS om leveranse av sikkerhetsutstyret til Halden Fengsel. Totalt koster sikkerhetsleveransen 70 millioner kroner, og det er den største sikkerhetskontrakten i Norge etter Gardermoen, melder Statsbygg og YIT i en pressemelding. Halden Fengsel har en total bygningsmasse på 27.500 m2 og er dermed det største fengselet som er bygget de siste ti årene. Prislappen for hele fengselet er 1,4 milliarder kroner. - Vi er glade for at vi nå er godt i gang med å bygge et fengsel som vil bidra til at kriminalomsorgen når sine mål, sier administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen. Fengselet vil være utstyrt med det nyeste innen sikkerhetsteknologi når det står ferdig i 2010. - Vi har 30 års erfaring med sikkerhetsanlegg og har derfor kompetansen og erfaringen som Statsbygg etterspurte. Vi er veldig stolte av å ha vunnet kontrakten i konkurranse med åtte prekvalifiserte tilbydere, sier adm. direktør i YIT, Arne Malonæs. Sikkerhetstiltakene vil inkludere: Cellesamtaleanlegg Porttelefon Overfallsalarm Lytteanlegg Brannalarm Innbruddsalarm Kameraovervåking Sikkerhetsanlegg Kjempekontrakt til YIT Halden fengsel åpner dørene i 2010 med det beste sikkerhetsutstyret i Norge etter Gardermoen Adm. dir. Arne Malonæs, YIT, og adm. dir. Øivind Christoffersen, Statsbygg Om YIT: Leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Hovedtyngden av leveransene ligger innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, energisparing, rørfag, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet. Selskapet har en omsetning på ca 3,8 milliarder kroner og 3200 ansatte i Norge. Det eies av finske, børsnoterte YIT Corporation. YIT-konsernet har til sammen ca 25.500 ansatte og en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner Tette bygg 1. februar 2007 ble byggeforskriftene endret og vi fikk en ny TEK Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. En viktig del av endringene er kapittel 8-2 om energibruk. Fram til 1. august 2009 er det en overgangsordning med valgfrihet om gammelt eller nytt regelverk skal følges. For berørte bransjer begynner det derfor å haste med å få på plass både nye arbeidsrutiner og utvikle nytt materiell. Energieffektivisering Hovedhensikten med de nye energikravene i byggeforskriftene er energieffektivisering i både boliger og næringsbygg. I tillegg til tykkere isolasjon i tak, vegger og gulv i forhold til dagens krav, vil sannsynligvis den største utfordringen for håndverkbransjen være at byggene TEK blir tettere. For å tilfredsstille kravene i TEK, er luftens omskiftingsverdi endret til 1,5 (2,5 for småhus) luftvekslinger per time. Det betyr at det må etableres en klimaskjerm og et luftreguleringssystem som skal sikre riktig omløpshastighet. Planlegging viktig Kabling, kanaler og rør gjennom membranen må planlegges nøye for å sikre minimum av penetreringer, samtidig som det må tettes på tilfredsstillende måte mellom kabel/rør/kanal og membran. I tillegg må det også tettes i de trekkrørene som penetrerer klimaskjermen. Enhver dårlig tetting kan føre til kondens, noe som igjen kan medføre omfattende fuktskader i bygget. Et typisk punkt vil være Bjørn Fossum innkassing av downlights som perforerer den innvendige skjermen. Nå kan slike punkter bli et potensielt sted for å slippe ut varmluft og dermed føre til kondensering, fukt og råteskader. I tillegg vil utettheter øke luftens omskiftingsverdi, noe som igjen går ut over energieffektiviseringen. Dette kan medføre at omskiftingsverdien overskrider grenseverdien og at bygget ikke blir godkjent. Det er utviklet utstyr for enkel lekkasjemåling på byggeplasser. Dette utstyret kan benyttes for å verifisere utført arbeid, for eksempel i kabelgjennomføringer. Eventuelle feil kan dermed rettes opp i en tidlig fase. Om det skal testes og i tilfelle hvilke testprosedyrer og krav som gjelder, er viktig å få med i kontraktene. 5

6 I lengre tid har det vært kontakt mellom Forbrukerrådet og byggebransjen om etablering av en egen felles klageordning for utførte oppdrag som reguleres av Lov om håndverkertjenester. Dette omfatter alle typer arbeider utført på eksisterende boliger og fritidshus, slik som reparasjoner/service, ombygging, modernisering, påbygg m.v. Da spørsmålet om å være med på en prøveordning kom opp i 2007, sluttet NELFOs hovedstyre seg til dette under forutsetning av at det ble en bred oppslutning fra de enkelte bransjer innen byggenæringen. Denne våren har dette kommet på plass, og etter at i alt 9 bransjer har sluttet seg til ordningen, er det inngått avtale mellom Forbrukerrådet og bransjene, med en prøveperiode på 2 år. Den nye klagenemnda vil være et supplement til NELFOs garanti ordning Da NELFO besluttet innføring av en garantiordning for arbeider utført for forbrukere, var dette bl.a. et element i 0-feil-satsingen. Etter NELFOs garantiordning er det kun forskriftstridige arbeider som NELFO gir garanti for på vegne av medlemmene. Denne nye klagenemnda skal behandle alle typer klager fra forbrukere som har fått utført arbeider som reguleres av Lov om håndverkertjenester. Dette innebærer altså et bredere utvalg av temaer som det kan påklages på grunnlag av. Omfatter kun medlemsbedriftene i de tilsluttede bransjene Det har vært en forutsetning for bransjenes avtale med Forbrukerrådet, at nemnda bare skal behandle klager hvor en medlemsbedrift er part i saken. De ni bransjene som omfattes av avtalen er alle knyttet til NHO-systemet. Disse er: Boligprodusentenes Forening, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Maler og Byggtapetsermestrenes Landsforbund, Norske Anleggsgartnere, Norges Byggmesterforbund, NELFO, Norske Klageordning Etablering av ny klagenemnd: Avtale inngått med ni bransjeorganisasjoner Murmesteres Landsforbund, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening- VVS, VBL Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Som man ser, er dette stort sett samtlige bransjer på utførende siden innenfor byggenæringen. Driftingen av nemnda blir et spleiselag mellom disse 9 bransjeorganisasjonene. Nemnda blir partssammensatt Hver av bransjene får sine representanter med i nemnda. Når nemnda settes, består den av to representanter fra den aktuelle bransjen, to fra forbrukerrådet, og nemndas leder er jurist. Vi har vært så heldige å kunnet engasjere en lagdommer til dette vervet. I løpet av høsten skal nemnda bli operativ med eget sekretariat i regi av NRL som har påtatt seg dette i den prøveperioden vi nå går inn i. Det blir også slik at den enkelte bransjeorganisasjon skal være behjelpelig med å forberede de klagesakene som deres medlemmer blir involvert i, og det ligger også i kortene at bransjene vil forsøke å få løst sakene i minnelighet før man kommer så langt som til en behandling i nemnda. NELFO er med i nemndas styre Det er etablert et styre for nemnda med representanter fra bransjene og fra Forbrukerrådet. NELFOs advokat, Gunnar Aalde er medlem av styret. Det arbeides nå med å oppnevne NELFOs to medlemmer i nemnda. Videre er man i gang med å utvikle egen hjemmeside hvor man vil kunne få oversikt over medlemsbedriftene i de enkelte bransjene, informasjon om nemndas arbeid og ikke minst kunne hente ut klageskjema. Det er en forutsetning at eventuelle klager gjøres skriftlig. Når alle forberedelser er gjort og klageordningen er klar for å starte opp sitt arbeid, vil det bli gitt mer informasjon til medlemsbedriftene. Gunnar Aalde Økonomi Lønnsdannelse og produktivitet Det er et mål for Norsk Teknologi at lønnsdannelsen knyttes mest mulig opp til produktiviteten i bedriftene. Mange velger imidlertid det enkleste som er å betale timelønn uten at man forsøker å etablere et motiverende og produktivitetsfremmende lønnsystem som både de ansatte og bedriftene vil kunne tjene på. Samarbeid avgjørende Flere tariffavtaler åpner muligheten for bedriftstilpassede lønnssystemer, bonusordninger eller tillegg basert på avtalte kriterier. Vi erfarer dessverre at bedriftene har problemer med å få dette til. Her er det imidlertid altfor lett bare å skylde på en av partene. Ønsker bedriftene en positiv Erik Markussen prosess på dette området, er det helt avgjørende at klimaet er godt og at det er kultur for samarbeid. Nytenkning Ut fra bedriftens ståsted må det skapes forutsigbarhet og et grunnlag for tillit. Det skal erfaringsmessig mye til for å gå over til en annerledes avlønningsform med flere ukjente og variable faktorer enn det som gjelder i det gode gamle systemet. De ansatte er på sin side fortrolige med den ordningen som gjelder og hvorfor skal man da gå over til noe nytt når man fra før har god og sikker lønn. For å komme videre, er det viktig at arbeidstakerne ser de muligheter som økt produktivitet innebærer så vel på kort som på lengre sikt. Vi erfarer at diskusjoner om nye lønnsystemer kan bli politisk preget og at bedriftene blir hindret i forhold til et endringsbehov. Norsk Teknologi er derfor meget opptatt av at bedriftene i samarbeid med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skaper utvikling på dette området.

F-gass F-gass Norsk Teknologi følger opp sertifiseringssaken med SFT I Teknologica nr 1/2008 ble det opplyst at Norsk Teknologi har tatt initiativ til å inngå en samfunnskontrakt med miljømyndighetene om å dekke den offentlige sertifiseringsordningen som følger av EU forordningen om f-gasser. Norsk Teknologi har fulgt opp saken i møte med SFT så sent som i slutten av august i år. Som kjent er EU i full sving med å implementere forordningen og de tilhørende virkemidlene, mens EFTA-landene fortsatt henger etter med dette. Etter vårt syn haster det med å få på plass ordningen også i Norge, ikke minst av hensyn til at utstedte sertifikater i EU/EØS-området skal gjensidig anerkjennes. EU-kommisjonen slår fast at forordningen er krevende når det gjelder reduksjonsmål og timeplan for gjennomføringen. Forordningen forutsetter medvirkning fra alle berørte aktører, samt samarbeid mellom bransjen og myndighetene på alle essensielle områder. Derfor har Norsk Teknologi tilbudt seg å dekke sertifiseringsdelen av forordningen. EFTA/EØS Blant EFTA-landene er det Island som fortsatt henger etter med å vedta tilslutning til forordningen. Følgelig er implementeringen via EØS-avtalen forsinket. Norske myndigheter er derfor av den oppfatning at man likevel ikke har så dårlig tid, men at det er viktig å forberede det man kan og dessuten bringe i erfaring hva andre land gjør på området. Herunder er man bl a opptatt av opplegg for midlertidige sertifikater som overgangsløsning - i det man ser at det ikke er mulig å kunne holde de frister som forordningen setter - heller ikke etter at forordningen er vedtatt i Norge. Norsk Teknologi er her opptatt av samarbeid med miljømyndighetene. Vårt forslag innebærer kostnadseffektivitet ved at vi f eks foreslår bruk av landets prøvenemnder for kulde- og varmepumpemontørfaget i forbindelse med eksaminasjonsoppgavene. Det samme vil gjelde forslaget om desentralisert kursvirksomhet rettet mot grupper som må bygge opp tilstrekkelig kunnskap for å tilfredsstille de faglige minimumskrav som forordningen setter til hver av de 4 sertifiseringsklassene for personell. Kompetanse Forordningen stiller krav om faglig minimumskompetanse til å detektere gasslekkasjer, utbedre dem og håndtere gassene. Oppgavefeltet er i praksis en liten del av det kulde- og varmepumpebransjen til daglig driver med. Dette innebærer at alle med gyldig fagbrev på området som er innenfor Norsk Teknologis godkjenningsordning som er FOKUsertifisert (ansvarlig driftspersonell på brukersiden) eller som har diverse varmepumpekurs fra Norsk varmepumpeforening (NOVAP) er overkvalifisert i forhold til forordningens krav og bør unntas fra midlertidig sertifisering. Vi mener at dette er rasjonelle løsninger som fører til at kostnadene for bedriftene kan holdes på et akseptabelt nivå. Konkurranse Det er ingen hemmelighet at Norsk Teknologi er i konkurranse om oppdraget med en annen tilbyder som ligger Per Vemork utenfor bransjen og hvor motivasjonen for engasjementet først og fremst kan være av økonomisk art. Etter vårt syn blir dette feil. Det er også uheldig om en samfunnsoppgave av denne karakter eventuelt skulle underlegges forretningsmessige prinsipper. Vi mener dessuten at et eventuelt valg av en ekstern operativ aktør forutsetter bransjens tillit og aksept - også som grunnlag for å kunne inngå i et samarbeid om ulike oppgaver. Men ett sted må likevel styringen av den delegerte oppgaven ligge. Norsk Teknologi understreker igjen Kommisjonens oppfordring om nødvendigheten av samarbeid mellom bransjen og myndighetene for å sikre best mulig planlegging, gjennomføring og oppfølging av oppgavene. Norsk Teknologi er med sin kompetanse, ressurser og apparat rede til å ta jobben. Vi regner med at det i løpet av oktober/november blir klarlagt fra statens side hvem som blir valgt. 7

Allmenngjøring 8 Allmenngjøring og tjenestedirektivet Arbeidet med å kvalitetssikre dagens norske lov om allmenngjøring, samt begrense bruken av loven, har vært en prosess som Norsk Teknologi har arbeidet med i snart fire år. Nødvendigheten av at noe må gjøres har bare forsterket seg gjennom denne perioden. I tillegg har debatten om EUs tjenestedirektiv, som skal sikre friest mulig flyt av tjenester over landegrensene, med jevne mellomtiden blusset opp. Diskusjonene og motsetningene vedr. allmenngjøringsloven og tjenestedirektivet henger nøye sammen; frykt for økt konkurranse, uttalt frykt for sosial dumping, samt generell EU- skepsis er viktige drivere i dette. Norsk Teknologi har i NHO-systemet vært i fremste rekke for å kjempe frem en kvalitativt bedre lov om allmenngjøring. I spørsmålet om tjenestedirektivet har NHO sentralt vært svært aktiv i tillegg til Norsk Teknologi. Kort om tjenestedirektivet Direktivets målsetting er å fjerne byråkratiske hindere som trenerer en friere flyt av tjenester innenfor EØS-området. Direktivet gir alle muligheter for å sette inn tiltak for å hindre sosial dumping, og slår klart fast, som i Utestasjoneringsdirektivet, at det er vertsstatens regler for lønns og arbeidsvilkår som skal gjelde. Men tjenestedirektivet er svært klar på at det ikke skal legges proteksjonistiske hindere for den frie flyten; jf. det å påtvinge utenlandske aktører, eller tjenesteytere, Tore Strandskog eksempelvis kostnader som ikke gjør det mulig å konkurrere med hjemmelige aktører. Her griper vi også rett inn i den norske debatten om allmenngjøring, hvor vertslandets lønns- og tariffavtaler (i tilfelle allmenngjøring på et skjønnsmessig grunnlag) skal gjelde også for aktører som har ordnede lønns- og arbeidsforhold i sitt eget land. Kort om allmenngjøringsloven LO har som kjent begjært allmenngjøring av LOK (og VO), men Tariffnemnda har utsatt avgjørelsen i frykt for at et slikt vedtak kan være i strid med gjeldende EØS-regler (jfr. ESA-klagen til Norsk Teknologi). Dermed har NHO fått medhold i at den norske allmenngjøringsloven må sees i lys av EØS-avtalen, og dermed gjeldende EØS-regler. Dette innebærer at loven må og skal vurderes av ESA. LO på sin side er godt fornøyd med at Justisdepartementet mener den norske allmenngjøringsloven ikke er i strid med EØS-avtalen. Den endelige avgjørelsen ligger som nevnt hos ESA. Konsekvenser av allmenngjøring At LOK blir allmenngjort vil innebære at samtlige arbeidstakere innen det allmenngjorte området må avlønnes iht. nivået og bestemmelsene i LOK. I tillegg kan nemnda etter egen vurdering vedta bestemmelser uten forankring i tariffavtalen, - et forhold som avgjort kan endre tariffsituasjonen i bransjen og som dermed en lønnsdrivende effekt. Tidligere allmenngjøringsvedtak og også prosessen vedr begjæringen om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten (VO) og Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK), viser at det skal lite dokumentasjon til før Tariffnemnda går inn for allmenngjøring. Det er vedtatt forskrifter som gir tillitsvalgte innsynsrett der en tariffavtale er allmenngjort. I tillegg har hovedentreprenøren et påse-ansvar mht. at allmenngjøringen blir respektert av underentreprenører. Lov om allmenngjøring, med tilhørende forskrifter, representerer regulering av markedsforutsetninger og ytterligere begrensning av styringsretten, som følgelig også bør motarbeides på et prinsipielt grunnlag. Det siste halvåret har vært preget av svært høy aktivitet på området allmenngjøring noe som ikke minst skyldes LOs begjæring om allmenngjøring av LOK og VO, samt den pågående ESA prosessen (Norsk Teknologis klage).det er også interessant å merke seg at OECD i sine årlige anbefalinger for Norge fremholder at det kanskje ikke er riktig med allmenngjøring av tariffavtaler. OECD peker også på det faktum at dagens regime med allmenngjøring er svært kostnads og lønnsdrivende. Dette avspeiler seg også i den faktiske utvikling mht lønnsøkninger i Norge sammenlignet med våre viktigste konkurrentland. Norge har hatt en reell vekst i lønnskostnader som er over tre ganger så høy som snittet i resten av OECD.

Nyskapningspris Tronrud Engineering tildelt NHOs nyskapnings pris for Buskerud Ola Tronrud i Tronrud Engineering mottok nylig prisen av styreleder Geir Storaas i NHO Buskerud. Kriteriene for prisen er at bedriften skal være nyskapende, drive nyutvikling og være fremtidsrettet. Tronrud Engineering fyller disse kriteriene til fulle, sa Storaas under tildelingen. Tronrud mottok diplom, blomster og kr 20.000,- i prispenger. Tronrud Engineering kan vise til en formidabel vekst og lønnsomhet. Bedriftens virksomhetsområde er utvikling og produksjon av kostnads- og ytelseseffektive produksjonslinjer til en rekke bransjer. Løsningene er alle meget høyt automatisert og strekker seg fra mindre monteringsautomater via datastyrte vevstoler til komplette produksjonslinjer for wafere til solcelleindustrien. Hele virksomheten er flyttet til Eggemoen Fly- og Teknologipark, - det nye industriområdet mellom Hønefoss og Jevnaker. En av tre i finalen til årets nyskapningspris Tronrud Engineering ble nominert som en av tre til årets nyskapningspris. Prisen ble delt ut på Småtinget i Skien 26. august og det var Janus fra Hordaland som gikk helt til topps. Juryen uttaler at årets startfelt bestående av 13 kandidater var usedvanlig sterkt. Hele bredden av nyskapningsaktiviteter i norsk næringsliv var representert blant årets kandidater. NHOs Nyskapningspris ble delt ut første gang i 1981 og har dermed status som klassikeren blant slike priser i Norge. Formålet med prisen er å belønne enkeltmenneskers initiativ og samtidig skape økt interessse og oppmerkomhet i samfunnet for nyskaping, kreativitet og etablering av nye bedrifter. Tronrud Engineering er medlem av Integra, som er en bransjeforening i Norsk Teknologi. Ola Tronrud er også styremedlem i Integra. Ola Tronrud, Tronrud Engineering, ved prisoverrekkelsen Foto: Oddvar Lind Rekruttering Jenter i bil og elektro - et bedriftsutviklingsprosjekt EL & IT Forbundet og Fellesforbundet har gått sammen med Norsk Teknologi og Norges Bilbransjeforbund for å rekruttere flere jenter til yrkene. Målsetningen er 20 prosent kvinnelige elektrikere i 2020. Organisasjonene satser 2,8 millioner kroner i prosjektet Jenter i bil og elektro for å nå målet, sier direktør for kompetanse i Norsk Teknologi, Knut Chr. Christensen. Han leder prosjektet sammen med EL & IT Forbundets Tove Johansen. Prosjektet er rettet mot elektriker- og bilmekanikerfaget. Det er i dag kun fire prosent jenter i elektrikerfaget og omtrent det samme antallet kvinnelige bilmekanikere. Minoritetssituasjonen medfører en spesiell opplæringssituasjon som øker behovet for tilpasning av opplæringen for at jentene skal trives og fullføre den videregående opplæringen på lik linje med majoriteten. Opplæring og arbeidsmiljø I følge en undersøkelse oppleves nettopp opplæring og arbeidsmiljø som problemområder. De jentene som er mest fornøyd med opplæringen legger som regel stor vekt på variasjon, tett oppfølging, men også muligheten til å jobbe selvstendig. De som er mindre fornøyd legger vekt på stress, lite variasjon og dårlig kartlegging av hva den enkelte har behov for i opplæringen. Synlighet på arbeidsplassen oppfattes av mange som en belastning. Noen jenter legger stor vekt på fagforeningen som trivselsfaktor, for andre er dette helt uten betydning. De fleste bedriftslederne opplever at det er et godt opplæringsog arbeidsmiljø for jentene i bedriftene. Knut Christensen Tove Johansen Hovedmålet med prosjektet er å utvikle metoder for å legge grunnlag for et opplærings- og arbeidsmiljø, slik at jenter finner disse bransjene attraktive. På den måten vil bedriftene klare å beholde dem og bidra til å øke andelen kvinnelige fagarbeidere i bil- og elektrobransjen. Målet er å finne ut hva som skal til for at jenter blir værende i yrker med mannlig dominans. Det er igangsatt flere tiltak for å bedre denne situasjonen, blant annet i form av rekrutteringskampanjer rettet mot unge jenter, ved å fokusere på den delen av opplæringen som foregår i bedriftene og hvordan jentene trives i mannsdominerte miljøer. Mye tyder på at det er viktig å fokusere på bedriftskulturen. Det viser seg at jenter ofte har en fordel i forhold til gutter ved at mange er spesielt nøyaktige og fleksible. - Det har vært satset mye på kampanjer for at jenter skal velge utradisjonelle studieretninger, men det viser seg at det har vært lite oppfølging i bedriftene. Vi må fokusere på hva som er viktig for jentene og hva som skal til for å få dem til å bli. Da vil rekrutteringen øke, sier Tove Johansen i EL- og IT forbundet. Målet er at vi skal ha 20 prosent kvinnelige arbeidstakere i de to bransjene innen 2020, forteller Christensen. For dem som velger en utdannelse innen elektro eller bilmekanikk, er det ofte ønsket om et praktisk fag som veier tyngst. Målet er å rekruttere minst fire bedrifter fra hver bransje i Oslo, Telemark, Trøndelag og Nordland. Rekrutteringen av bedrifter pågår for fullt og vi ligger an til å klare målsetningen med god margin, avslutter Christensen. 9

Norsk Teknologi er i dialog med NVE angående nytt forslag til veileder for samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning. Vi har blant annet dokumentert at elektriske Tore Strandskog varmeløsninger generelt er det billigste alternativet for kundene. Det er derfor vanskelig å komme utenom at direktevirkende elektrisitet skal benyttes som referanseverdi for å beregne samfunnsøkonomisk nytte av fjernvarme, sier Tore Strandskog, direktør næringspolitikk i Norsk Teknologi. Samfunnsøkonomisk beregning I forhold til den gamle veilederen har NVE i det nye utkastet gjort en rekke endringer. Norsk Teknologi mener at utkastet til veileder må korrigeres for følgende hensyn når det gjelder hvordan den samfunnsøkonomiske beregningen skal gjennomføres: Endre beskrivelsen av prinsippet for nåverdiberegningen Inkludere direktevirkende elektrisitet som et alternativ ved beregning av samfunnsøkonomisk nytte av fjernvarme Endre beskrivelsen av kundegrunnlaget Fjerne bruk av lokal varmeproduksjon med olje og/eller elektrisitet som kostnadsreferanse for lokale varmeløsninger Fjernvarme Nye fjernvarmekonsesjoner - NVE må vurdere de billigste varmeløsningene Inkludere sluttbrukers investerings- og driftskostnader for lokale anlegg Korrigere for uriktig bruk av virkningsgrader Korrigere veiledende tapsverdier i kraftog fjernvarmenettet Utelatelse av markedsmargin ved beregning av pris på elektrisitet Elektriske varmeløsninger billigst - Vi har dokumentert at nye energikrav i TEK-07 ikke ekskluderer bruk av elektrisitet til oppvarming i nye bygninger og ved søknadspliktige rehabiliteringer. Kombinasjonsløsninger for alternativ varmtvannsoppvarming og elektrisk romoppvarming tilfredsstiller TEK. TEK åpner dessuten for at direkte bruk av elektrisitet til varmeformål kan velges dersom bygningen har et svært lavt varmebehov eller at bruk av elektrisitet gir det rimeligste alternativet over bygningens livsløp på 50 år. Vi mener derfor at NVE må inkludere direktevirkende elvarme som billigste alternativ ved beregning av samfunnsøkonomisk nytte av fjernvarmeprosjekter, og justere veilederen for å ivareta dette. Slik utkastet til ny veileder er utformet, vil fjernvarme i praksis alltid fremstå som samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi sammenligningsgrunnlaget er alternativer som er enda mindre lønnsomme. I veilederen redegjøres det for veiledende verdier for investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader i nye og eksisterende lokale varmeløsninger. Norsk Teknologi mener at kostnader til investering og vedlikehold i lokale varmesystemer er sterkt avhengig av valgt system. De kan derfor ikke generaliseres. Veiledende verdier bør oppgis for ulike systemer. Elektriske varmesystemer innehar en rekke egenskaper som medfører ingen eller svært lave drifts- og vedlikeholdskostnader: Elektriske varmesystemer har ingen bevegelige/roterende deler Elektriske varmesystemer produserer ingen avfallsprodukter (f.eks. sot/aske eller avleiringer i distribusjonssystemet) Elektriske varmesystemer innebærer ingen krav til årlig service- og vedlikehold I det tidsperspektivet som den samfunnsøkonomiske analysen skal omfatte (25 år) er drifts- og vedlikeholdskostnadene i direktevirkende elvarmesystemer i praksis å betrakte som kr 0,- per år. Teknisk levetid for direktevirkende elvarmeløsninger er minst 25 år, og ingen reinvesteringer må påregnes. Dette må også NVE ta med i veilederen. - Det er vårt håp at NVE justerer veilederen til å inkludere det reelt sett billigste alternativet ved beregning av samfunnsøkonomisk nytte av fjernvarme, avslutter Tore Strandskog. Ladestasjoner for El-biler 10 Oslo lader opp for el-biler Proxll AS har vunnet kontrakten om installasjon av ladestasjoner for el-biler i Oslo. Kontrakten strekker seg over fire år og innebærer installasjon av inntil 100 nye ladestasjoner hvert år i perioden. Fra dagens situasjon med 50 ladestasjoner for el-biler, er det å gå til 400 i løpet av de fire neste årene et viktig signal om at Oslo kommune satser sterkt på infrastruktur for el-biler ved å legge forholdene til rette for bruk, sier prosjektleder Harald Elvehøi i Trafikketaten i Oslo kommune, som også understreker at dette er et av flere miljøtiltak rundt trafikkmiljøet som bidrar til å gjøre Oslo til en grønnere by. Oslo kommune har ennå ikke tatt stilling til den endelige plassering av alle ladestasjonene, men dette vil skje underveis, basert på erfaringer i prosessen. Kontrakten er viktig for Proxll AS, sier avdelingsdirektør Per H. Christensen, fordi den underbygger vår miljøprofil. Vi har de seneste årene gjennomført mange miljøprosjekter fra kollektivprioritering i signalanlegg og rushtidsbommer til enøkprosjekter for kollektivtransport. Installasjon av de nye ladestasjonene er allerede i gang og vil vare frem til utgangen av 2011. Proxll AS er en av Norges ledende leverandører av sikkerhetsprodukter, elektrovarme- og trafikkløsninger til bygg, industri og samferdselssektoren, samt verktøy for det profesjonelle markedet. Virksomheten er basert på å levere smarte, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for kundene. Proxll AS har i dag 50 ansatte og en omsetning på 130 millioner kroner i året.

Rekruttering Rekordsøkning til KEM-studiet ved Fagskolen i Oslo Fagskolen i Oslo er mer populær enn noen gang og opplever rekordsøkning, forteller faglig leder Knut Ole Rosted. Vi har nå 100 studenter på KEMstudiet. Da studieåret begynte i uke 34, var det 31 nye studenter som skulle i gang med studiet innen klima, energi og miljø (KEM). I tillegg til årets nye kull var det fra før tre klasser, slik at det nå er fire klasser med til sammen cirka 100 studenter på KEM-studiet. Vi tror den store søkningen først og fremst skyldes jungeltelegrafen. I tillegg er det mange som har et generelt ønske om høyere kompetanse. Hvis arbeidsmarkedet blir hardere, er det desto viktigere å ha topp kompetanse, fremhever faglig leder Rosted. Vi har et godt samarbeid med bransjen, så vel organisasjonene som VKE og NRL. Det å ha tilgang på bransjens og bedriftenes kompetanse, for eksempel innen gjeldende lover, forskrifter og standarder er av uvurderlig betydning. Det er også nødvendig å ha et undervisningstilbud som er up to date. Vi oppdaterer undervisningen kontinuerlig. En fagskoleutdanning skal være yrkesrettet og gjennomføres i samspill med aktuelle bransjer. I forbindelse med prosjektarbeider samarbeider vi tett med våre forbindelser, fortsetter Rosted. Vi har veldig gode erfaringer med flere bedrifter som gir oss en kvalitetssikring på om undervisningen er riktig og korrigerer i henhold til tilbakemeldingene. Også kontakten med tidligere studenter representerer en viktig kvalitetssikring. Elsikkerhet Studenter på befaring i kraftstasjonen på Skaret i Maridalen For oss er det nødvendig å være på hugget når det gjelder yrkesrelevans. Det gjelder også kommunikasjonsfagene norsk og engelsk, som begge er yrkesrettet. Kommunikasjon omfatter språkene, møteteknikk, presentasjon og det å beskrive prosjekter. NELFO-motstand av sertifisering av personell Styret i NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, har godkjent to nye normer for Elkontroll bolig som bla stiller krav til kurs og sertifisering. Norsk Teknologi uttrykker støtte til NELFOs motstand om sertifisering av personell. I brev til NEKs styre har Norsk Teknologi beklaget at et flertall i NEKs styre har godkjent NEK 405-1 og 2, Elkontroll bolig. Disse er elementer i en serie planlagte normer om elkontroll som stiller krav til egen sertifiseringsordning Terje Hanssen for å få anledning til å utføre elkontroll. Dette normarbeidet er et element i brannforebyggende arbeid hvor personsikkerheten er tilsidesatt. NELFO har i alt elsikkerhetsarbeid vært opptatt av den totale elsikkerhet i ethvert anlegg. Dette innebærer også personsikkerheten. Dette er en av våre innvendinger i dette normarbeidet. Vi ikke kan heller ikke støtte en ordning med sertifisering av personellet som skal utføre kontrollene. Dersom en installatør er kvalifisert til å utføre en installasjon må han også være i stand til å kunne kontrollere samme type anlegg. Dette støttes fullt ut av Norsk Teknologi i et åpent brev til NEK. KEM-studium tilbys fra i år også fire andre steder i Norge: Bergen med oppstart i høst med 32 studenter Sørlandet hvor man i år har 13 nye studenter Gjøvik hvor man i år har 15 nye studenter på det 2-årige heltidsstudiet og 12 nye studenter på det 4-årige nettbaserte deltidsstudiet Stavanger, skolestart våren 2009 I tillegg arbeides det med etablering av studiet i Trondheim. VKE vil i samarbeid med NRL ta et initiativ til å etablere et Forum for Fagskolestudiet KEM høsten 2008. Et stiftelsesmøte er under planlegging. KEM-studiet er et maratonløp over 3,5 år som krever stor innsats av studentene, og antakelig også stor velvilje fra familien, mener avdelingsleder Knut Ole Rosted. Det er skole hver annen fredag kveld og påfølgende lørdag, og fast én hverdagskveld per uke. Stort sett er alle studentene i full jobb ved siden av studiene. Nye utdanninger i år Fagskolen tilbyr nå også en ny utdanning, BIM (Building Information Modeling), et tredimensjonalt, dynamisk konstruksjonssystem som omfatter alle viktige opplysninger om en konstruksjon. Det var lenge vanskelig å få inn studenter på grunn av lav kjennskap til studiet, men vi har nå en klasse med 15 studenter. Dette er en fremtidsrettet, ettårig utdanning på heltid, forteller Rosted. BIM er først og fremst rettet mot dem som arbeider med bærekonstruksjoner i bygg. Til dette faget rekrutterer vi generelt fra bygg og anlegg. Både Statsbygg og flere arkitekter har uttalt ønske om et slikt studium. Vi er spent på tilbakemeldingene vi får neste sommer. Den andre nye utdanningen er et toårig deltidsstudium i eldreomsorg, avslutter Rosted. 11

VKE Hva skjer i VKE? Som kjent ble VKE, Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi, etablert 11. juni i år. Arbeidet med å få den nye bransje foreningen implementert i Norsk Teknologi Per Vemork er i full gang. Daglig ledelse deles mellom Per Vemork og Mats Eriksson som begge har sin arbeidsplass i lokalene til Norsk Teknologi. Det arbeides blant annet med utformingen av en Mats Eriksson felles strategiplan, og et nytt kontingent system som blir lagt frem for generalforsamlingen våren 2009. Ny web-side www.vke.no er under etablering. Noen aktuelle saker for VKE Norsk Teknologi har sendt inn et forslag til Miljøverndepartementet om å få tildelt sertifiseringsoppgaven og er i dialog med SFT om dette. Saken er av stor betydning for kulde- og varmepumpebranbsjen og sluttbrukerne. Det er avgjørende viktig at staten her samarbeider med bransjen for å sikre tillit til ordningen og en best mulig planlegging, gjennomføring og oppfølging. Norsk Teknologi og VKE er dessuten opptatt av at sertifiseringen av berørt personell og virksomheter skal være så kostnadseffektiv som mulig. Justering av energikravene i TEK 07, forventes innført høsten 2008. Hensikten er å skjerpe kravene for å unngå energislukende glassbygg. Kravet til virkningsgrad for varmegjenvinnere blir sannsynligvis skjerpet fra 70 % til 80 % for de fleste bygningstyper unntatt boliger og barnehager. VKE deltar i arbeidet. Ny TEK grunnet ny Plan- og bygningslov, forventes innført sommeren 2009. Det forventes marginale endringer i energikravene, men en omfattende endring av 8.3 Innemiljø som får nytt nummer 8.1 og betydelige endringer i tekst og innhold, bl.a. av kravet til ventilasjon. VKE deltar i arbeidet. Energimerkeordningen (Energiattest og energivurdering av tekniske anlegg). Høringsuttalelse er sendt fra Norsk Teknologi. VKE deltok aktivt ved utarbeid else av uttalelsen. BIM Varedatabase Ventilasjon og Kjøling BIM vokser frem som en realitet i byggenæringen. Dette blir et meget viktig tema for VKE og medlemsbedriftene. VKE vil i høst invitere til et eget møte med de medlemsbedrifter som ønsker å delta aktivt i utviklingen av en varedatabase. Mer info om dette finnes på www.building-smart.no Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca 32 800 ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT bedriftene. De 1 370 medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca 23 500 ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. RF, Rørentreprenørenes forening, arbeider i nært samarbeid med Norsk Teknologi for å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene innen rørfaget. VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 HLF - Heisleverandørenes Landsforening Svein Kjærnet, daglig leder Epost: svein.kjarnet@norskteknologi.no Telefon: 23 08 49 77 INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23 VKE Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi Per Vemork, daglig leder Epost: per.vemork@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 54 Mats Eriksson, daglig leder Epost: mats.eriksson@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 51 NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 RF - Rørentreprenørenes forening Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23