Møre og Romsdal 110-sentral KF Sjømannsvn 1B 6008 Ålesund kommune. Telefon Telefaks Email. 70 10 13 20 70 16 32 01 110-sentralen@alesund.kommune.

Like dokumenter
MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF. Bystyret i Ålesund. Styret for Møre og Romsdal 110-sentral KF. Daglig leder Brannsjefen i Ålesund

MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF INNLEDNING

MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF

Årsmelding 2013 MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF. Telefon Telefaks . Møre og Romsdal 110-sentral KF Sjømannsvn 1B 6008 Ålesund kommune

MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF. Årsmelding 2014

Møre og Romsdal politidistrikt

Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Alarmsentral Brann Innlandet. Felles situasjonsforståelse 03 Samvirke Alle

Brannvern og beredskap

Sande kommune Administrasjonsavdelingen

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?

Asker og Bærum brannvesen

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

ELS organisering og erfaringer. IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Alarmsentral Brann Innlandet

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

110 Agder. Innhold: Presentasjon av nødsentralene på Agder Kontaktpunkt ved hendelse. Forventinger til bruk av nødnett

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Fagforbundet Brannkonferanse 2019

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

Fylkesadministrasjonen

Innledning (v/ Marte Walstad) Jeg heter Marte Walstad og er sentralstyremedlem i Legeforeningen.

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Nett i nød. Ambulanseforum Willy Skogstad, seniorrådgiver

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

STAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

Sør-Øst 110 Ny nødalarmsentral i Tønsberg

Protokoll styremøte ROR 30. januar 2019

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

FAGDAG NØDNETT. 15. oktober 2018

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

SAMLOK - PROSJEKTET. Samlokalisering av nødmeldesentralene. Per Henriksborg Drammen

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

BRANNEN I LÆRDAL Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

1 1. m a i Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Innspill -bruk av Nødnett

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

Regnskap pr juli - Brann (inkl beredskap, forebyggende og stab)

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Arbeidsgruppens arbeid så langt. Kristin Lossius Avd. dir. Helse- og omsorgsdepartementet

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

første halvår 2018 [Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon]

Asker og Bærum brannvesen IKS

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL

Direktoratet for samfunnsaikkorhet og boredokep Dokument

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. «Bedre samvirke mellom nødetatene»

Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet

Høring - Rapport: Forslag til frem tidig organisering av n ødm eldetjenesten (112 -rapporten)

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Operasjonssentralen Innlandet politidistrikt. Tom Eirik Midthaug

-Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet

MØTEPROTOKOLL. Styret for RBR IKS

Nødnett 25.mai Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Sentraladministrasjonen

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

ALREG Beskrivelse side 1

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

PFN Program for forbedring av nødmeldetjenesten

Enda bedre brannsamarbeid

Brann- og redningsvesenet

Transkript:

Møre og Romsdal 110-sentral KF Adr.: Sjømannsvn 1B 6008 Ålesund kommune Telefon Telefaks Email 70 10 13 20 70 16 32 01 110-sentralen@alesund.kommune.no

INNLEDNING Møre og Romsdal 110-sentral KF er ett kommunalt foretak lokalisert i Ålesund. Styret i foretaket er valgt gjennom regionrådene av alle kommunene i fylket. Nordre region (ORKIDE) har en representant i styret, Romsdal (ROR) har en, Nordre Sunnmøre (ÅRU) har en, Søre Sunnmøre (SSR) har en. I tillegg har vertskommunen Ålesund en representant og de ansatte har en. Bystyret i Ålesund er øverste ansvarlige organ. Til sammen er det 18 ansatte i sentralen. 15 av disse går i turnustjeneste i en femdelt turnus, mens avdelingsleder, overbrannmester og tekniker har vanlig kontorarbeidstid. Til en hver tid skal det være minimum to erfarne operatører med spesialkompetanse på vakt i sentralen. Møre og Romsdal 110-sentral KF 2 av 11

ÅRET 2012 2012 var det niende driftsåret til Møre og Romsdal 110-sentral KF. Møre og Romsdal 110-sentral KF dekket i 2012, 83 brannstasjoner, 36 kommuner og ca. 1100 brann personell og en befolkning på ca. 260 000. Vi er samtidig backup for Sogn og Fjordane 110 sentral som til sammenligning har 107 000 innbyggere, 26 kommuner, 900 brannmannskaper, 76 brannstasjoner og depoter. Ved utfall i Sogn og Fjordane betjener vi 62 kommuner, 160 brannstasjoner og depoter 360 000 innbyggere og 2000 brannmannskaper. Det tekniske utstyret i sentralen har vært stabilt og det har vært minimalt med driftsproblemer. Vårt digitale kartverk er under kontinuerlig oppdatering. Møre og Romsdal 110-sentral KF tilfredsstiller sentrale krav om å føre logg på alle henvendelser, dette gjelder også lydlogg for våre inngående og utgående telelinjer. Arealmessig er lokalene som 110-sentralen leier med Ålesund Brannvesen for små. Det er tidligere gjort endringer som bedrer det fysiske arbeidsmiljøet. Også i 2012 har det vært drift ved to av de tidligere alarmsentralene i fylket. Dette skaper fortsatt en del operative utfordringer med hensyn til nødmeldetjenesten. Dette er uheldige utfordringer som må håndteres i den framtidige Nødnett organiseringen. I 2012 ble en av våre operatører ansatt som ny overbrannmester, samt at en operatør gikk ut av foretaket som pensjonist. To nye operatører ble ansatt. Avdelingsleder gikk over i annen stilling, og det ble ansatt ny avdelingsleder. 110-sentralen har også i 2012 deltatt på fagkonferanser og seminarer. Arbeidet med å forberede organisasjonen på fremtidig kommunikasjonsteknologi er videreført, ny overbrannmester skal være Møre og Romsdal 110- sentral sin regionale prosjektleder ved innføring av nødnett. Sambandsreglement for alle kommunene i fylket er revidert, og utrullingen av dette ble startet desember 2012, og skal være ferdig medio April 2013. I forhold til brukermøte med de kommunale brannvesen ble det i 2012 endret litt i form, der vi delte det i tre. Vi hadde et brukermøte for kommunene på Nordmøre, et for Romsdals-kommunene samt et for Sunnmøre. Dette fikk gode tilbakemeldinger og vil bli videreført i 2013. Det ble også i 2012 avholdt brukermøte for kommuner som kjøper alarmtjenester i forbindelse med trygghetsalarmer. Dette møtet ble avholdt på høsten med representanter fra alle brukerkommunene. 110-sentralen er representert i det tverrfaglige øvingsutvalget til Brann, Politi og Helse på Sunnmøre. Dette har vist seg å være meget gunstig da vi allerede i planleggningsfasen får anledning til å utarbeide øvingsmål for nødmeldetjenesten, Det er beklagelig at 110-sentralen ikke får delta på det tverrfaglige øvingsutvalg i Nordmøre og Romsdal. Høsten 2012 ble det sendt en skriftlig henvendelse i forhold til å få delta i øvingsutvalget. Møre og Romsdal 110-sentral KF 3 av 11

Eksterne øvelser. En av våre operatører har hatt ansvar for koordinering av eksterne øvelser der 110-sentralen har deltatt i større eller mindre grad. Disse øvelsene bidrar til å styrke våre operatørers ferdigheter i svært forskjellige situasjoner. Vi har deltatt ved 76 øvelser, (hvor det er generert egen øvelserapport i vårt ADB/FAS system). Varigheten på disse øvelsene har variert i varighet, og en har fått øve på et stort spekter av ulykker og hendelser. Vi prøver så langt det er råd å fordele øvelsene på personellet slik at kompetansen dette gir blir fordelt best mulig. En forutsetning for at alle våre operatører kan tilegne seg denne kompetanse er at kommunene i god tid varsler oss om eventuelle øvelser. På den måten kan vi komme med innspill til øvelsesmomment som er viktige for samhandlingen mellom sentral og innsatspersonell Vårt mål for fremtiden er å fortsette med å delta på øvelser for å bli bedre på samhandling med eksterne samarbeidspartnere og for å bli ennå bedre på våre egne interne rutiner og verktøy. Møre og Romsdal 110-sentral KF 4 av 11

STYRET 2012 Styret for 110-sentralen i 2012 har bestått av følgende: Fast medlem Vara medlem Leder: Kristin Krohn Devold Anette Rakvåg Nest leder: Jan Ove Tryggestad, ÅRU Oddbjørn Øien, ÅRU Medlemmer: Hannelore Måseide, SSR Dag Vaagen, SSR Jan Petter Hammerø, ROR Kjell Lode, ROR Odd Arne Hansen, ORKIDE Eilif M. Leirvik, ORKIDE Frank Austdal, Ansatte Stian Jørgensen, Ansatte Styresaker 2012 Styret har i 2012 avholdt 4 styremøter: Møte nr. 1 Ålesund Brannstasjon 01.03.2012 Møte nr. 2 Ålesund Brannstasjon 19.06.2012 Møte nr. 3 Ona 09.10.2012 Møte nr. 4 Ålesund Brannstasjon 11.12.2012 Det har vært behandlet 17 saker i løpet av året og styret har hatt spesiell fokus på følgende saker: 1. Økonomi - rapport og budsjettarbeid. 2. Strategiarbeid 3. Utvikling av tjenester. Driftsregnskap 2012 ØKONOMI BUDSJETT 2012 REGNSKAP 2012 Brutto utgift Inntekt Netto utgift Brutto utgift Inntekt Resultat 14 249 000 14 259 000 + 10 000 13 701 005 15 405 673 + 1 777 981 MERKNADER TIL REGNSKAPET. Møre og Romsdal 110-sentral KF har i 2012 ett mindreforbruk på kroner 1.777.981,53. Det er i hovedsak vakant stilling og økte alarminntekter som gir grunnlaget for mindre forbruket. Det er av avgjørende betydning at foretaket er økonomisk godt rustet til å møte utbygningen av det nye nødnettet. Årets overskudd søkes derfor avsatt i foretakets disposisjonsfond. Møre og Romsdal 110-sentral KF 5 av 11

ANSATTE PR. 31.12.2012 ADMINISTRASJON Daglig leder Avdelings leder Tekniker Overbrannmester/ NK Geir Thorsen Malvin Blindheim Kjetil Vikås OPERASJONSSENTRAL Brannmester Brannmester Brannmester Brannmester Brannmester Nils Inge Frank Austdal Lars Johan Sindre Furnes Kjetil Iversen Bjerknes Bjerknes Operatør Operatør Operatør Operatør Operatør Rian Morrison Tor Ivar Sjåstad Anja Reiten Aage Henriksen Arnfinn Klausen Operatør Operatør Operatør Operatør Operatør Stian Jørgensen Kjartan Molvær Steinar Sandvik Lars Marius John-Rune Andreassen Lillebø Møre og Romsdal 110-sentral KF 6 av 11

HELSE MILJØ OG SIKKERHET HMS-arbeidet er et lederansvar. HMS-arbeidet er integrert i et felles HMSsystem for både Møre og Romsdal 110-sentral KF og Ålesund brannvesen KF. Møre og Romsdal 110-sentral KF og Ålesund brannvesen KF har også felles AMU-utvalg. Det har pågått ett arbeid med å gjøre HMS-systemet mer tilgjengelig. Dette har også medført en omlegging av HMS-systemets struktur. HMS-systemet er nå i hovedsak tilgjengelig på nett. Innholdet må videreutvikles. Hovedutfordringen fremover vil være å ta systemet mer aktivt i bruk, både som styringssystem og som oppslagsverk for ansatte i det daglige. Møre og Romsdal 110-sentral KF er definert som eget verneområde med eget verneombud. Verneombudet og ledelsen har gjennomført vernerunde i 2012. Det er i 2012 gjennomført månedlige teamledermøter samt personalmøter. I 2012 er bedriftshelsetjenesten gjennomført som planlagt. Pr. i dag har det ikke kommet negative tilbakemeldinger etter denne aktiviteten. Det er i 2012 ikke registrert avviksmeldinger som beskriver ulykker eller nestenulykker som kunne resultert i skader på ansatte eller omgivelser/miljø. Det er ingen signaler som tyder på at sykefraværet skyldes fysiske forhold på arbeidsplassen. Sammenlignet med 2011 tallene ser vi en endring i sykefraværet fra 2,6 % til 2,07 %. Denne reduksjonen skyldes i all hovedsak at vi ikke har hatt lengre sykemeldinger i 2012. Møre og Romsdal 110-sentral KF 7 av 11

KOMPETANSE -REPRESENTASJON Det har vært gjennomført følgende kurs og fagseminar i 2011 Alarmoperatør kurs ved Norges Brannskole Malvin Blindheim Fagseminar BRANN 2012 på Gardermoen. Kjetil Vikås IUA seminar Murmansk Brukermøte LOCUS - SANDEFJORD Malvin Blindheim 110 Forum - Stavanger Malvin Blindheim Else Bruland Frank Ausdal Regional 110 Samling - Namsos Arne Sigurd Hansen Malvin Blindheim Tverrfaglig øvingsutvalg BRANN - POLITI - HELSE Aage Henriksen Møre og Romsdal 110-sentral KF 8 av 11

KOMPETANSEOVERSIKT PR. 31.12.2011 Navn Tittel Grunnkurs Bef.1 Operatør Andre kurs MRK: Avd. leder Kjetil Vikås Overbrannmest X X X Malvin Blindheim Tekniker X X X Frank Ausdal Brannmester X X X Lars J. Bjerknes Brannmester X X X Nils Inge Bjerknes Brannmester X X X Sindre Furnes Brannmester X X X Kjetil Iversen Brannmester X X X John-Rune Lillebø Operatør X X X Kjartan Molvær Operatør X X X Anja Reiten Operatør Arnfinn Clausen Operatør Lars Marius Andreassen Operatør X X X Rian Morrison Operatør X X X Steinar Sandvik Operatør X X X Stian Jørgensen Operatør X X X Tor Ivar Sjåstad Operatør X X X Åge Henriksen Operatør X X X Møre og Romsdal 110-sentral KF 9 av 11

ARBEIDSOPPGAVER Alarmsentralen tilfredsstiller alle krav det offentlige stiller til en nødmeldings sentral. Den dekker hele 36 kommuner og 83 brannstasjoner rundt om i fylket, og ca 260 000 innbyggere. Sentralen ble opprinnelig opprettet som enmannsbetjent i 1978 og har lang erfaring i overvåking og formidling av ulike alarmtjenester fra offentlige og private bygg og institusjoner. Følgende arbeidsoppgaver er viktige: Nødmelding 110 o Brann, Ulykke og akutt forurensing. o Alarmering av kommunale brannvesen. o Utkalling av sivilforsvarets mannskaper. o Varsling av bedriftsbrannvesen. Automatisk brannovervåking. o Institusjoner, hoteller mv. ( 13 bygg) o Nærings- og forretningsbygg. o Eneboliger og bygårder. Overvåking av tekniske alarmer. o Vannrenseanlegg, heis mv. Overvåking av person alarmer o Trygghetsalarmer. o Sikringsradioer Overvåking av innbrudds alarmer. o Private boliger, kommunale bygg, forretningsbygg. Møre og Romsdal 110-sentral KF 10 av 11

UTVIKLINGSTREKK Ny teknologi: Nytt nødnett er besluttet innført og i 2012 måtte vi utvide staben for å kunne ivareta den rollen som Møre og Romsdal 110-sentral er tiltenkt i utrullingen av nødnett. Det nye digitale radionettet vil gi nød- og beredskapsetater et godt kommunikasjonsnett med god radiodekning og kapasitet til å dekke daglige hendelser så vel som større ulykker. Nytt landsdekkende nødnett skal være ferdig utbygget i løpet av 2013-15. Møre og Romsdal ligger i den siste regionen som får nytt nødnett. Etableringen av nytt nødnett gir mange utfordringer. Behovet for en god koordinering og logistikk er påkrevd. Videre stiller ny teknologi krav til kompetanse, både operativ og administrativt. M&R 110- sentral planlegger med sikte om å ivareta nye behov som nytt nødnett gir oss i løpet av kort tid. Ny kompetanse og rekruttering: Pr i dag er de formelle kompetansekravene sammenfallende med den etablerte brannmannsutdanningen. Både brann- og nødmeldingstjenesten er imidlertid i endring, og dette vil mest sannsynlig medføre et utvidet kompetansebehov i fremtiden. Som følge av nevnte endringer så er det etablert et samarbeid med Politihøgskolen om et eget opplæringssenter ved Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. Samhandling mellom etatene var et viktig argument da DSB og Politihøgskolen valgte å samarbeide om dette opplæringssenteret. Helse- og sosialdirektoratet var også invitert til å delta, men har foreløpig ikke avgjort hvor og hvordan opplæringen av deres personell skal skje. Videre arbeides det også med å reformere brannmannsutdanningen. En sannsynlig løsning er å legge denne utdanningen inn under det offentlige utdanningssystemet (fagskole- og høgskolenivå). Nevnte reformer vil kunne gi M&R 110-sentral andre rammer i en fremtidig rekruttering. Ny organisering av nødmeldetjenesten: Regjeringen tar sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi. Nødmeldetjenesten er en del av den offentlige operative beredskapen som skal komme nødstilte til unnsetning. Tjenestens oppgaver er å motta nødanrop, vurdere situasjonen, gi profesjonell veiledning til innringeren og iverksette nødvendige tiltak, for eksempel utrykning. Nødmeldetjenesten er i dag tredelt, med egne nødmeldesentraler for brann, helse og politi. Regjeringen ser det som svært viktig at en ny organisering av nødmeldetjenesten ivaretar den faglige kompetansen og de øvrige kvalitetene som ligger i dagens ordning. Samtidig må det tilrettelegges for bedret samordning av de tre etatenes ressurser. Regjeringen mener at nødanrop bør gå direkte til en nødmeldesentral som har til oppgave å iverksette nødvendige tiltak, uten mellomledd som øker responstiden. Dette vil kreve etablering av felles nødmeldesentraler for de tre etatene. Det antas at fellessentraler vil kunne åpne for muligheter til å styrke og effektivisere samarbeidet mellom nødetatene, få en mer enhetlig tjeneste i hele landet, øke kvaliteten i tjenesten, og dermed forbedre støtten til befolkningen. Sentraler som dekker et større befolkningsgrunnlag vil kunne gi bedre bistand til publikum fordi sentralene får flere henvendelser, løser flere oppdrag, og får dermed mer reell trening. Bruk av digitale kartsystemer og gode databaseverktøy gir mer effektiv identifisering av åstedet for den aktuelle nødsituasjonen selv om operatøren ikke har konkret lokalkunnskap. Større sentraler vil også lettere kunne tilrettelegge for mottak av nødanrop på flere språk. Fellessentraler kan også videreføre mottak av meldinger om akutt forurensning og varsle Kystverket, slik 110-sentralene gjør i dag. Møre og Romsdal 110-sentral KF 11 av 11