SAK I HUMANIORA 2010-2014: ERFARINGER OG ANBEFALINGER SAK = SAMARBEID, ARBEIDSDELING OG KONSENTRASJON FORMÅL Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora har drevet en rekke SAK-prosjekter i årene 2010-2014. Notatet oppsummer kort historikk og bakgrunn for disse prosjektene, samt de viktigste erfaringene. Notatet er diskutert og vedtatt på nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag 7. mai 2014. NASJONAL SAMORDNING I HUMANIORA FØR SAK Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora («Fakultetsmøtet») er et samarbeidsorgan for de humanistiske fakultetene ved norske universiteter. De nasjonale fakultetsmøtene er fagstrategiske enheter etablert som samarbeidsorganer for fakulteter og tilsvarende enheter ved Universitets- og høgskolerådets (UHRs) medlemsinstitusjoner. Fakultetsmøtene skal samordne og styrke høyere utdanning og forskning og er av UHR gitt i mandat å: «[ ] VURDERE BEHOVENE FOR OG TA INITIATIV TIL NASJONAL SAMORDNING OG UTVIKLING AV UNDERVISNING, FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID I EKSISTERENDE OG NYE STUDIER FOR Å SIKRE ET FELLES OG TILSTREKKELIG HØYT NASJONALT OG INTERNASJONALT NIVÅ INNEN SINE FAGOMRÅDER.» (MANDAT OG RETNINGSLINJER VEDTATT AV UHRS STYRE 17.10.2005) Dette tilsier at Det nasjonale fakultetsmøtet for humanistiske fag både kan og skal ha en aktiv og strategisk rolle. Arbeid for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon hører naturlig til Fakultetsmøtets agenda og har vært en del av arbeidet også før den KD-initierte SAK-prosessen startet. Noe arbeidsdeling og konsentrasjon var allerede oppnådd gjennom SAK-lignende prosesser, bla. ved at faget konservering var lagt til UiO, Universitetet i Oslo, swahili ble lagt til NTNU og UiT tok nasjonalt ansvar for finsk. Bakteppet for prosessene både før og etter SAK var den svært brede og fragmenterte fagporteføljen innenfor humaniora og ønsket om å sikre en ansvarlig 1
og framtidsrettet forvaltning av porteføljen. Ved flere universiteter ble fagtilbud avviklet pga. manglende rekruttering og finansiering, uten diskusjon nasjonalt om konsekvensene av dette. SAK-PROSESSENE I HUMANIORA I budsjettet for 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet (KD) satsningen Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Bakgrunnen var blant annet rapporten fra det såkalte Stjernø-utvalget som avga innstilling i 2008. Det regjeringsoppnevnte utvalget foreslo en rekke sammenslåinger i sektoren. Regjeringen valgte å ikke følge anbefalingene og la isteden opp til en frivillighetslinje, der midler ble utdelt for å stimulere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Departementets fokus på SAK sammenfalt med et generelt fokus på å motvirke fragmentering og utvikle en mer robust fagportefølje blant ledelse og styrer på universitets-/høgskole-/fakultetsnivå. Det pågikk samtidig nordiske og internasjonale prosesser med samme formål. Ved både store og mindre nordiske universiteter har flere humanistiske fag blitt lagt ned eller har blitt så små at det er vanskelig å opprettholde et studietilbud. Fakultetsmøtet tok initiativ til å søke om midler til å støtte prosjekter for økt samarbeid mellom landets humanistiske miljøer. Søknaden til KD tok utgangspunkt i den nasjonale strategien for humanistisk forskning (Norges forskningsråd, 2008). Den nasjonale strategien anbefalte en kartlegging av de små fagene og å utarbeide en nasjonal plan. Det såkalte «småfagspunktet» i planen lød slik: «DE HUMANISTISKE FAGMILJØENE BØR GJENNOMFØRE EN KARTLEGGING AV SMÅ FAG OG UT FRA DENNE LAGE EN NASJONAL PLAN MED TILTAK FOR RESSURS- OG ARBEIDSDELING». (NORGES FORSKNINGSRÅD, 2008.) Fakultetsmøtet valgte å endre oppdraget fra å se på små fag til å se på utsatte fag fordi små fag som er riktig dimensjonert i forhold til studenttall ikke nødvendigvis er sårbare. Det nasjonale Fakultetsmøtet skisserte innledningsvis en del tiltak eller virkemidler for å oppnå mer samarbeid, og ønsket en aktiv rolle knyttet til SAKprosessen. Fakultetsmøtet ble tildelt 1.5 millioner til SAK fra KD høsten 2010 og midlene ble så utlyst på institusjonene. Det kunne søkes om midler til faglig utviklingsarbeid, administrasjon, utredninger, samarbeidsmøter og aktivitet med mål om å bidra til faglig arbeidsdeling og konsentrasjon innenfor de ovennevnte fagområdene. Midlene ble utlyst i tråd med departementets frivillighetsprinsipp, men enkelte fagmiljøer ble særlig oppfordret til å søke (store europeiske språk i nedgang, klassiske fag, ex.phil. og teatervitenskap). Det ble gitt midler til 6 større nasjonale prosjekter og 3 mindre prosjekter i 2010, med en tilleggstildeling i 2011. 2
I 2012 tildelte departementet ytterligere 3 millioner til SAK-prosjekter i humanistiske fag. Midlene ble lyst ut i to runder i 2012 og 2013. Til sammen ble det fordelt midler til 12 prosjekter. Se også vedlagte prosjektoversikt. Det har vært liknende prosesser også i de andre nordiske landene. I Danmark og Sverige har prosessene i større grad vært styrt ovenfra, mens SAK-prosessene i Norge har fulgt et frivillighetsprinsipp. Både i Sverige og Danmark gis enkelte universiteter direkte offentlige tilskudd til å opprettholde mindre språkfag. Det er blandede erfaringer med dette, i begge land diskuteres det om disse prosessene fører til en for sterk sementering av den eksisterende fagstrukturen. MÅLSETNI NG Målsetningen for Fakultetsmøtet har hele tiden vært at samarbeid skal lede til kvalitetsheving og bedret ressursutnyttelse. Fakultetsmøtet har presisert at SAKprosessen skal: Gi til høyere kvalitet og bedre læringsmiljø gjennom å skape større miljøer. Hindre vilkårlige nedleggelser og sikre en ansvarlig nasjonal forvaltning av fagporteføljen. Gi bedre utnyttelse av begrensede ressurser. Ikke bare stimulere til samarbeid, men også til arbeidsdeling og konsentrasjon. Gi langsiktige effekter i form av sterkere fagmiljøer og mer stabile samarbeidsrelasjoner mellom institusjonene. Bidra til innovasjon og fornyelse av humanistiske fag, ved f.eks. nettressurser, forbedrede arenaer for fleksibel læring, arenaer for erfaringsutveksling og innovasjon. Midler er gitt både til prosjekter med flere nasjonale partnere og til institusjoner som har ønsket å etablere nordisk samarbeid (sistnevnte gjelder særlig innenfor språkfagene). ERFARINGER MED SAK-PROSJEKTENE Prosjektrapporter og tilbakemeldinger fra fakultetene gir et generelt inntrykk av at arbeidet med SAK har vært positivt for samarbeid mellom institusjoner nasjonalt. Det er oppnådd konkrete resultater på flere områder. Samtidig har en rekke hindringer mot økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon blitt enda tydeligere enn før. Etter tre runder med tildelinger, samt suppleringstildeling, og et antall gjennomførte og påbegynte prosjekter, har Fakultetsmøtet gjort seg en rekke konkrete erfaringer med virkemidler og metode for SAK-prosjekter. Vi oppsummerer disse i ti punkter nedenfor. Se også eget vedlegg med kort oversikt over alle prosjektene som har mottatt støtte. 1. S A M A R B E I D ENKLERE ENN A R B E I D S D E L I N G O G K O N S E N T R A S J ON SAK-prosjektene har vist at det er relativt lett å få til samarbeid mellom institusjonene. Dette gjelder både for de norske og de nordiske initiativene. Mange 3
prosjekter har også bestått av kartleggingsarbeid og dialog, som kan danne grunnlag for utvikling av et framtidig samarbeid. Det har ikke vært like enkelt å oppnå konsentrasjon. Samtidig skjer det strukturelle endringer i sektoren som fører til konsentrasjon, lokalt prioriteringsarbeid løper parallelt med det nasjonale og det er vanskelig å skille de ulike prosessene fra hverandre. Den største hindringen mot å få til arbeidsdeling og konsentrasjon har ligget i at de deltakende institusjonene er autonome, og reelt befinner seg i et konkurranseforhold der de kjemper om de samme studentene. 2. S A M A R B E I D S A V T A L E R E R E T E G N E T V I R K E M I D D E L Et viktig funn ved arbeidet med SAK er at institusjonsavtaler, som er helt vanlig ved samarbeid med internasjonale institusjoner, har vært veldig lite vanlig nasjonalt. Fakultetsmøtet valgte å bruke internasjonale samarbeidsavtaler, et system som fungerer godt i internasjonalt samarbeid, som modell for nasjonale avtaler. Flere av SAK-prosjektene har ført fram til konkrete samarbeidsavtaler. 3. B I L A T E R A L T S A M A R B E I D H A R S T Ø R R E M U L I G H E T E R T I L Å L Y K KES Ved oppstarten hadde Fakultetsmøtet et ønske om å ha med flest mulig deltakerinstitusjoner i de nasjonale SAK-prosjektene. Etter hvert har det vist seg at mer spissede prosjekter fungerer bedre. Det er enklere å initiere samarbeid mellom to parter. Bilaterale prosjekter er ofte mer spissede og deltakernes ønsker og behov for å lykkes, vil være større. En partner som er lokket med, men som ikke er motivert for samarbeid, kan forpurre hele prosjektet. 4. F O R S K N I N G S S A M A R B E I D E R E T G O D T G R U N N L A G F O R U N D E R V I S N I N G S S A M A R B E ID SAK-prosjekter som bygger på eksisterende forskningssamarbeid fungerer bedre enn prosjekter der partene ikke kan bygge på tidligere samarbeidserfaringer. Det er naturlig nok også større sjans for å lykkes med å etablere et samarbeid der det ikke er en konkurransesituasjon mellom institusjonene eller kryssende interesser. 5. A D M I N I S T R A T I V T S A M A R B E I D E R V I K T I G F O R Å L Y K K E S En relativt klar konklusjon basert på erfaringene med SAK-prosjekter er at administrativt samarbeid er en forutsetning for å lykkes. SAK-prosjektene har vært faglig ledet og drevet, men mer av samarbeidet bør forankres også på operativt nivå. Studieadministrasjonene på instituttnivå bør ha en mer aktiv rolle i SAK-prosjektene. 4
Opprettelsen av det nasjonale studieutvalget 1 har vært ett virkemiddel for å utvikle det nasjonale samarbeidet og knytte det tettere til det administrative nivået. 6. I N S T I T U S J O N E L L F O R A N K R I N G E R E N S T O R U T F O R D R I N G Det trengs et kontinuerlig strategisk og operativt oppmerksomhet for å lykkes med SAK-prosjekter. Dette har vært svart vanskelig å få til, på tross av at Fakultetsmøtet har hatt stort fokus på dette. I handlingsplan for oppfølging av SAK-prosjekter var tiltak 1 å sikre institusjonell forankring ved kontaktpersoner med oppfølgingsansvar ved hver institusjon, orientering på fakultetenes ledermøter og i fakultetstyrer. Fakultetsmøtet har forsøkt både å involvere dekaner, studiedekaner og instituttledere mellom møtene. Det har vist seg å være til dels for lite kommunikasjon mellom disse gruppene og nivåene til å sikre tilstrekkelig eierskap og oppfølging nasjonalt og lokalt. Mange SAK-prosjekter har stoppet opp fordi de ikke har vært en del av den enkelte ledergruppes konkret ansvarsområde, selv om institusjonene selv har søkt om og mottatt midler til å drive prosjektene. Det har også vært lite oppfølging fra rektor- og institusjonsnivå på tross av at dette er strategisk viktige prosesser. 7. U L I K S T U D I E O R G A N I S E R I N G E R E N H I N D R I N G Ulik organisering av studier, ulik emnestørrelse ved institusjonene har i flere tilfeller gjort samarbeid og arbeidsdeling vanskelig i praksis, selv der motivasjon og ønske om samarbeid har vært til stede. 8. N A S J O N A L T F A K U L T E T S M Ø T E E R E T K O N S E N S U S O R G A N O G K A N I K K E «S K J Æ R E G J E N N O M» Fakultetsmøtet er et konsensusorgan og har dermed begrenset gjennomslagskraft i kontroversielle saker, saker som bl.a. arbeidsdeling og konsentrasjon, med betydning for institusjonenes ressursforvaltning og prioritering. For å kunne nå de ambisiøse målene med SAK-prosessen kreves det et langt større trykk fra rektor-, institusjons- og departementsnivå. 9. F A G R Å D E N E F U N G E R E R I K K E S T R A T E G I S K Fagrådene er gjennom UHRs retningslinjer gitt strategiske oppgaver, bl.a. knyttet til nasjonal samordning og koordinering av fag. Fakultetsmøtets erfaring er at det har vært vanskelig å få fagrådene involvert i SAK-prosessene på en konstruktiv måte i beslutningsprosesser. Med etter hvert mange store og faglig sammensatte institutter, er kontakten med institusjonene de representerer blitt mindre, og rådenes medlemmer befinner seg 1 Nasjonalt studieutvalg ble opprettet av nasjonalt fakultetsmøte i 2013. Utvalget består av studiedekaner og øverste administrative studieansvarlige ved de institusjonene som tilbyr lektorutdanning, samt studentrepresentanter. Utvalgtes mandat er gitt av fakultetsmøtet. 5
ofte langt fra instituttenes besluttende organer. Fagrådene oppleves som tømt for strategiske oppgaver og lite egnet for å bidra til utvikling av nasjonalt samarbeid. 10. R E E L L K O N S E N T R A S J O N K R E V E R E N A N N E N O R G A N I S E R I N G O G A N D R E V I R K E M I D L E R Det har vært vanskelig å oppnå konsentrasjon gjennom SAK-prosjekter. Reell faglig konsentrasjon krever langsiktige prosesser, og slike endringer vil kunne være kontroversielle både på den enkelte institusjon og i en nasjonal kontekst. Teatervitenskap er et eksempel der det er oppnådd konsentrasjon, men bak ligger et mangeårig arbeid, med en nasjonal arbeidsgruppe og interne prosesser ved fakultetene. 2 Prosessen har også vært svært omstridt, med frykt for tap av kompetanse og usikkerhet om egen arbeidssituasjon, og har fått mye oppmerksomhet utenfra. 11. M A N G L E N D E K O N T I N U I T E T E R E T S T O R T P R O B L E M Skifte av ledelse på et nivå kan bidra til at prosjekter stopper helt opp, og det er liten kontinuitet mellom ledergruppene på den enkelte institusjon. SAK-prosjekter som sammenfaller med interne prosesser ved deltakerinstitusjonene vil ha bedre mulighet til å lykkes. Det samme vil gjelde der instituttene/fakultetene gjør SAK-prosjektene til en del av institusjonens egen strategi og agenda. VEIEN VIDERE Fakultetsmøtet ønsker å fortsette arbeidet med å etablere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Basert på erfaringene med SAK-prosjekter må arbeidet framover organiseres på en annen måte med klarere forpliktelser, større tilknytning til administrasjon og en sterkere strategisk forankring ved institusjonene. Vedtak i Nasjonalt fakultetsmøte 7. mai 2014: Fakultetsmøtet ga enstemmig tilslutning til rapporten med følgende tillegg: - Fakultetsmøtet ber Det nasjonale studieutvalget om å vurdere hvilke typer nye og eksisterende virkemidler som er best egnet for å oppnå større grad av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. - Blant de verktøy som Fakultetsmøtet ønsker skal undersøkes, er mulighetene for å etablere nasjonale studieprogram som tilbys studenter på flere læresteder i samarbeid mellom en institusjon som tar nasjonalt ansvar og lokalt ansatte andre steder. Formålet med dette vil være å motvirke fragmentering og få flere utdanningsprogram basert på robuste fagmiljøer med høy kvalitet og sterk forskningsprofil. 2 Arbeidet startet i 2008 og varte fram tom. 2013. Gjennom fagdimensjoneringsprosesser ved flere institusjoner, ble teatervitenskap identifisert som et utsatt fag. Det ble etablert en nasjonal arbeidsgruppe og gjennomført utredninger og høringer. UiB vedtok å ta nasjonalt ansvar, mens UiO avvikler faget. 6
Rapporten er skrevet av sekretariatet for nasjonalt fakultetsmøte og sekretariatet for nasjonalt studieutvalg: Trine Syvertsen, Gro Bjørnerud Moe, Gro E. Smenes, Rasmus G. Andresen. 7