Gropflekk - hvorfor i 2006?

Like dokumenter
Rødråte et problem i 2009

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

«Kålbladskimmelprosjektet»

Status for fusarium og mykotoksiner

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Vekstnytt grønnsaker

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Tuppråte. Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Avlingspotensialet i bygg

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Vekstavslutning uten Reglone

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Iprodion - Vanndispergerbart granulat

Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall

Kornproduksjon i et skiftende klima

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF NO 1054

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Økologisk dyrking av grønnsaker

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Propamokarb Løselig konsentrat

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

FRISK SALAT I ROGALAND

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Veilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Gulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Økologisk grovfôrproduksjon

Restanalysefelt Prosedyrer for uttak av restanalyser i grønnsaker. Agnethe Christiansen Bioforsk Plantehelse, fagseksjon Pesticidkjemi

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Forsøk med bixafen i hvete

1 liter. Propamokarb Løselig konsentrat. Front cover NO A. Bayer CropScience DK PMR: NO A

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Ny forvaltningspraksis for PCN

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler Planterester som smittekilde for kornsjukdommer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Våtere og villere agronomi og energi

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Mer om økologisk korn

Olje- og proteinvekster

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført ut på?

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Veileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Agronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.

L Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG

Transkript:

Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07

Gropflekk (Pythium spp.)

Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene (vertplanter og overlevelse) Ulike faktorer som påvirker angrepet(jordfuktighet, gjødsling, vekstskifte med mer) Bekjempelse Testing av jord/gulrot (Carrotech) - prosjekt

Pythium arter assosiert med gropflekk i Norge % Isolater 1) Symptomer 2) P. intermedium: 30 * P. violae 13 * P. sulcatum 23 ** P. sylvaticum 16 ** P. violae/paroecandrum(vipa) 19 *** 1) Totalt 129 isolater innsamlet fra 51 dyrkere in 8 fylker in Norge (1996-99) 2) Smitteforøk: * svake gropflekk symtomer, *** sterke symtomer

Andre arter av Pythium som er assosiert med gropflekk i utlandet P. ultimum P. irregulare P. apahanidermatum P. coloratum

Gropflekksopper - biologi Pythium spp. har ofte mange vertplanter

Pythium violae vertplanter Verter med symptomer på røttene: Gulrot, hvete, luserne Vertplanter uten symptomer: Brokkoli, blomkål, selleri, sukkerbete, agurk, vannmelon Ikke vertplanter: Tomat, kløver, bønne, løk, potet, mais, ert, bygg (Schrandt et al- 1994) P. violae også funnet på raigras

P. sulcatum -vertplanter Få sikre vertplanter er funnet: gulrot og andre skjermplanter, spinat Smitteforsøk i veksthus: skjermplanter, bønne, eggplante, salat, melon, løk og paprika Forsøk med en del av de samme vekstene i felt: bare isolert fra gulrot og bønne

Pythium - soppene Overlever i flere år som hvilesporer (oosporer), enkelte kan leve mer enn 12 år i jorda Spres med vann og jord (ikke med sporer i luft) Infeksjonen forgår i hovedsak i veksttida, men symptomer kan utvikles videre under lagring

Jordfuktighet gropflekk En av de viktigste faktorene; mest gropflekk i våte sesonger og i våte området på feltet Mer gropflekk på: flat, dårlig drenert jord, dårlig jordstruktur Mer gropflekk ved mer enn normal nedbør i juli og august Mer gropflekk ved hyppig vanning, ved perioder med vannmetta jord

Nedbør og jordfuktighet gropflekk (McDonald 1994) 6 års forsøk i Canada: Økt angrep innen 9.4 dager med regn > 20 mm når regnet kom før midt i oktober og jordfuktigheten på forhånd var lavere enn feltkapasitet Regn tidlig i vekstsesongen (opptil 8 uker etter såing) hadde ikke klart sammenheng med gropflekk Lite gropflekk under tørre sesonger (200-400 mm) Mer gropflekk i sesonger ved moderat til høy nedbør (550 mm) Mindre gropflekk ved svært høye nedbørsmengder (720 mm)

Hvorfor mer gropflekk ved høy jordfuktighet? Mer utsondring av sukkerholdige stoffer fra røttene ved anaerobe forhold => vekker trolig til liv hvilestrukturene til Pythium spp. og får disse til å vokse (P. violae og P. sulcatum har ikke ukjønna reproduktiv fase med svermesporer)

Jordtemperatur - gropflekk Temperaturen har ikke en så viktig rolle som jordfuktighet Mange observasjoner at gropflekk blir fremmet av moderat lave temperaturer (mer ved 15 ºC enn 20 og 25 ºC)

Luft i jorda - gropflekk Redusert gropflekk angrep fra 27 til 17% ved dyrking på drill (Jacobson et al 1984)

Jordas næringstilstand - gropflekk Noen rapporter om økt gropflekkproblemer ved mye K og N Mange rapporter har ikke funnet sammenheng mellom næring og gropflekk

Jord ph og Ca - gropflekk Kalk (kalsiumkarbonat) har vist seg å redusere gropflekk i flere tilfeller, men mekanismene bak er ikke forstått Blir rutinemessig brukt i West-Australia: prøver å holde ph 7.2 eller høyere Bedre forhold for antagonister?

Plantealder - gropflekk Angrepsgrad ser ut til å øke med alderen på rota Gropflekk funnet på røtter < 5 mm i diameter Mer gropflekk på røtter høstet seint (november i forhold til oktober) Jordsmitten (hvilesporer) angriper røttene og lager infeksjoner videre infeksjoner på røtter seinere primærflekkene?

Plantetetthet - gropflekk Enkelte rapporter om at tette bestand gir mer gropflekk (spredning fra rot til rot) Andre rapporter har ikke kunne påvise dette

Vekstskifte - gropflekk Litt ulike rapporter, men problemer ofte størst ved dårlig vekstskifte. 1-3 år mellom gulrotåra reduserte ikke problemene (Lyshol et al. 1984) Flere rapporter som nevner at langt vekstskifte er nødvendig for å redusere risiko for gropflekk

Gropflekk - bekjempelse Vekstskifte (testing av jord for smittenivå/carrotech) Resistente sorter God jord- og plantekultur - god jordarbeiding - unngå jordpakking - riktig vanning Kjemisk bekjempelse ved behov (granulat innen 6 uker etter såing) Unngå sein høsting dersom gropflekk er observert på røttene

Dårlig effekt av metalaksyl kan skyldes: P. sulcatum har redusert sensitivitet overfor metalaksyl Rask mikrobiologisk nedbryting i jord der preparatet blir benyttet ofte Ikke nok kunnskap om effekten på alle de andre Pythium artene

Vekstskifte - gulrot Sjukdom Korn bygg/hv. Gras Kløver Potet Løk Purre Kålvekster Ert/bønne Skjerm pl. Gropflekk 0/2 0 0 0 0 0 1 0 3 Flatskurv 0 0 0 3 0 0 1 0 2 Ringråte 0 0?? 1? 2? 3 Storknolla råtesopp 0 0 1 2 0 0 2 3 3 Klosopp 1/? 0 0 0 1? 0 1/? 3 Gulrothvitflekk 2 0 0 1 1 1 1 0 2 Alternaria/Cercospora 0 0 0 0 0 0 0 0 3 SUM 3/2 0 1 6 3 1? 7 4/3 19 0= vil ikke føre til oppformering (eller ikke vertplante), 1-3= vil kunne gi oppformering av patogenet (3 er mest oppformering). Tallene i tabellen er stipulert ut fra litteraturen og egne vurderinger og må ikke sees på som er fasit, men mer som et av flere hjelpeverktøy til å vurdere vekstskifte