Born og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet

Like dokumenter
Opplæringsseminar for barnerepresentantene i Troms fylke. Lone Høgda 01. september 2016

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Regler om barn og unges interesser i planlegging en oversikt. Pbl

BARN OG UNGE I PLANSAKER

1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø

Juridisk forankring av hensynet til barn og unge. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Sveinung Parr Dimmen - Anne Mette Nerbøberg. FM embetsoppdrag Betre oppvekst - Barnebyks

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Samling Barn og unge først! Molde februar Bente Brekke rådgiver Vestfold fylkeskommune - Regionalavdelingen

Korleis kan vi utvikla fjellsamfunnet? Henning Ekerhovd, Leiar for Komitè for plan og utvikling (KPU)

Status for universell utforming i fylkeskommune og kommuner. Medvirkning Rådene

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene

Plannettverksamlingar våren 2017

REGIONAL PLANSTRATEGI

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Saksnr Utval Møtedato 054/14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven. Illustrasjon: Distriktssenteret

Anne Mette Nerbøberg - Sveinung Parr Dimmen. Barnebyks kartlegging av barn og unge sine oppvekstkår i Møre og Romsdal

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,

Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Du må tru det for å sjå det

2. Utdypende forklaring til rikspolitiske retningslinjer for å. Punkt 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

PLANPROGRAM ENDRING AV FØRESEGNENE TIL KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

Ny PBL regionale planstyresmakter si rolle og ansvar i arealplanlegginga

MOTSEGNSPROSJEKTET. Plansamling Morten Sageidet og Knut Harald Dobbe

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS

Folkehelsedagane

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Plansystemet etter ny planlov

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Regional og kommunal planstrategi

OPPSTART AV KOMMUNEPLANARBEID OG OFFENTLEG ETTERSYN AV PLANPROGRAM

Soria Moria-erklæringen

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Referat basert på mal i Sogn og Fjordane Fylkeskommune sin rettleiar for utarbeiding av reguleringsplanar.

2. Referat frå oppstartsmøte

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Planprogram for revisjon av Kommuneplan

Samordning av statlege motsegner - Har staten blitt meir samd med seg sjølv? 9. desember 2014 Anette Mokleiv

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Inger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar

FRÅSEGN TIL HØYRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVA

jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold

AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - Hamneplan

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

ETAT FOR LOKAL UTVIKLING. Utforming av kommuneplan

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet Sund kommune

Sauda kommune. Planprogram Kommunedelplan for helse og omsorg i Sauda

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Radøy kommune Saksframlegg

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen

DELPROGRAM A. Regional planstrategi prosess og medverknad

UU og Ny Plan- og bygningslov

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

PLANPROGRAM Endring av deler av kommunedelplanen for Dale

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn

SAMORDNINGSFORSØKET. Rennesøy Knut Harald Dobbe

Planprogram Oppvekstplan

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

BAKGRUNN OG FORMÅL MED EIT PLANPROGRAM...

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Sarpsborg,

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Plan- og bygningsloven. Gunn Tove Nyheim

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Barn og unge i folkehelseoversikt og kommunal planlegging. Åslaug Haugset Rådgjevar/Folkehelsekoordinator Plan og utgreiing Gloppen Kommune

SØKNAD OM OPPSTART AV ARBEID MED PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FØREHANDSUTFYLT INFORMASJON TIL OPPSTARTSMØTE

BARN OG UNGES PÅVIRKNING PÅ KOMMUNALE SAKSOMRÅDER.

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet /13 Asbjørn Nagell Toft

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 87/2019 Utval for drift og utvikling PS

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

God planlegging en utfordring

Kvifor ROS-analyse? Molde Trygve Winter-Hjelm Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Det kommunale plansystemet

Transkript:

Born og unge i arealplanlegging 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet 1

Plan- og bygningslova 1-1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. ( ) Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» 2

Plan- og bygningslova 3-3 tredje ledd «Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i arealplanleggingen.» 3

Menneskerettslova vedlegg 8 FNs barnekonvensjon Artikkel 3: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» 4

Menneskerettslova vedlegg 8 FNs barnekonvensjon Artikkel 12: «Partene skal garantere at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.» 5

Menneskerettslova 3 «Bestemmelsen i konvensjoner og protokoller ( ) skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.» 6

Born og unge sine rettar Etter lovverket har born og unge minimum rett til: Medverknad både direkte og gjennom sakshandsaming At deira beste blir lagt vekt på At deira oppvekstvilkår blir teken vare på i arealplanlegging 7

Betydinga av medverknad Kvalitet i plan- og avgjerdsgrunnlaget Mangfald i samfunnet Eigarskap og stadsidentitet Gjensidig læring og demokratiutvikling 8

Grunnføresegner Krav om medverknad i lova Forslagsstillar: Skal leggje til rette for medverknad i alle planar (pbl. 1-1, 5-1) Skal leggje til rette for medverknad i regional planstrategi ( 7-1) Bør leggje til rette for medverknad i kommunal planstrategi ( 10-1) Skal sikre aktiv medverknad for dei som krev spesiell tilrettelegging ( 1-1, 5-1) 9

Krav om medverknad i lova Gjennomføringsføresegner Forslagsstillar skal: utforme opplegg for medverknad i planprogrammet ( 4-1, 8-3, 11-13, 12-9) sende planprogrammet til høyring og offentleg ettersyn ( 4-1, 8-3, 11-13, 12-9) framstille planprosessen elektronisk ( 5-2) leggje til rette for dialog i alle fasar ( 5-2) sørgje for ein særskilt ordning for å ivareta born og unge sine interesser i planlegginga ( 3-3) leggje til rette for aktuell informasjon med betyding for føreseieleg planprosess ( 3-2) Kommunen skal sjå til at medverknad er gjennomført ( 5-1) 10

Krav om medverknad i lova Planstrategiar og planar Pålegg om medverknad Regional planstrategi Skal (pbl. 7-1) Regional plan Skal (pbl. 8-3) Kommunal planstrategi Bør (pbl. 10-1) Kommuneplan - Med samfunnsdel - Med arealdel Kommunedelplan (temaplan) Skal (pbl. 4-1, 11-2, 11-12, 11-15) Skal (pbl. 4-1, 11-2, 11-4, 11-12, 11-15) Reguleringsplan Skal (pbl. 4-1, 4-2 og 12-8 12-12) Utbyggingsavtale Skal (pbl. 17-2) 11

Prinsipp for medverknad Openheit - Lik tilgang til informasjon og sikring av eigne interesser - Gi uttrykk for meiningar - Tillit til plansystemet Styringseffektivitet - Balansering av interesser - Tidlig involvering - Betre samordning - Smidig og føreseieleg prosess/resultat Universell utforming - Heilskapleg bilete av utfordringar og moglegheiter - Inkludering og fysisk tilrettelegging Likeverd - Deltaking på like vilkår 12

Råd for god medverknad 1. Samarbeid med interne relevante fagavdelingar 2. Sikring av politisk deltaking 3. Rett samansetning av relevante deltakerar frå start 4. Utgangspunkt i befolkninga sitt perspektiv og sørgje for aktive tilretteleggingstiltak ved behov 5. Klare rammer for å sikre meiningsfull prosess 6. Sikre god start tidleg medverknad 7. Fleksibilitet i bruk av metodar 8. Rom for kreativitet og moglegheiter i prosessen 9. Offentleggjøring av innspel og resultat for deltakerane 13

Involvering av born og unge Tilgjengeleggjering av informasjon Spørjeundersøking (gjerne nettbasert) retta mot born og unge Kartlegging (barnetråkk) Djubdeintervju Workshop Modellverkstad - Tilpassa språkform og gjennomføring til denne gruppa - Digital bruk av planverktøy og sosial medieløysing - Oppsøkande verksemd - Tidleg samordning Resultatet av medverknaden må inngå i avgjerdsgrunnlag og tiltak 14

Administrativ medverknad Det viktigaste grunnlaget for administrativ medverknad og sikring av omsynet til born og unge fins i: Rikspolitiske retningsliner for å sikre born og unge sine interesser i planlegginga 15

RPR for born og unge 1. Nasjonale mål for born og unge sitt oppvekstmiljø a) Sikre eit oppvekstmiljø som gir born og unge tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknader, og som har dei fysiske, sosiale og kulturelle kvalitetar som til ei kvar tid er i samsvar med eksisterande kunnskap om born og unge sine behov. b) Ivareta det offentlege ansvaret for å sikre born og unge de tilbod og moglegheiter som samla kan gi den enkelte utfordringar og ein meiningsfylt oppvekst uansett buplass, sosial og kulturell bakgrunn. 16

Rikspolitiske retningsliner for born og unge 2. Føremålet med rikspolitiske retningsliner (RPR) for å styrke born og unge sine interesser i planlegginga a) Synliggjere og styrke barn og unge sine interesser i all planlegging og byggesakshandsaming etter plan- og bygningslova b) Gi kommunane betre grunnlag for å integrere og ivareta born og unge sine interesser i løpande planlegging og byggesakshandsaming c) Gi eit grunnlag for å vurdere saker der born og unge sine interesser kjem i konflikt med andre omsyn/interesser. 17

3. Ansvarsforhold Rikspolitiske retningsliner for born og unge b) ( ) Fylkeskommunen og fylkesmannen skal, der det er naudsynt for å ivareta føremålet med pkt. 5, gi fråsegn og eventuelt fremje motsegn til kommuneplan og reguleringsplan. c) Kommunane skal sikre at pkt. 4 og 5 i retningslinene blir ivaretatt og klargjere kor i kommunen ansvaret med å følgje opp retningslinene skal liggje. 18

4. Krav til den kommunale planleggingsprosessen RPR born og unge Kommunen skal: a) Vurdere konsekvensar for born og unge i plan- og byggesakshandsaming etter plan- og bygningslova b) Foreta ein samla vurdering av born og unge sitt oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet c) Utarbeide retningsliner, føresegner eller vedtekter om omfang og kvalitet av areal og anlegg av betyding for born og unge, som skal sikrast i planar der born og unge er berørt. d) Organisere planprosessen slik at synspunkt som gjeld born som berørt part kjem fram og at ulike grupper born og unge sjølv gis høve til å delta. 19

RPR born og unge 5. Krav til fysisk utforming Følgjande skal gis spesiell merksemd: a) Areal og anlegg som skal brukast av barn og unge skal vere sikra mot forureining, støy, trafikkfare og anna helsefare. 20

RPR born og unge 5. Krav til fysisk utforming Følgjande skal gis spesiell merksemd: b) I nærmiljøet skal det finnast areal kor born kan utfalde seg og skape sitt eige leikemiljø. Dette føreset mellom anne at areala: - Er store nok og eigna for leik og opphald - Gir høve til ulike typar leik på ulike årstider - Kan brukast av ulike aldersgrupper, og gir høve til samhandling mellom born, unge og vaksne. 21

5. Krav til fysisk utforming Følgjande skal gis spesiell merksemd: RPR born og unge c) Kommunen skal setje av tilstrekkeleg, store nok og eigna areal til barnehagar. 22

RPR born og unge 5. Krav til fysisk utforming Følgjande skal gis spesiell merksemd: d) Ved ny disponering av areal som i planar er sett av til fellesareal eller friområde som er i bruk eller eigna for leik, skal det skaffast fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffast ved utbygging eller ny disponering av uregulert areal som born bruker som leikeareal, eller dersom ny disponering av areal eigna for leik fører til at dei omsyn som er nemnt i punkt b ovanfor, for å møte dagens eller framtida sitt behov ikkje blir oppfylt. 23

Kor ofte blir born og unge sine interesser tilstrekkeleg sikra i planprosessar? 24