UiT Ved universitetsledelsen Tromsø 13.03.2017 Høring Organisering av UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å komme med innspill til rapportene fra arbeidsgruppene som vurderer ulike sider ved UiTs organisering. For vil det alltid være viktigst at studentene ved institusjonen ivaretas i sin studiehverdag. At de møter undervisning av høy kvalitet og mottar den nødvendige veiledningen og oppfølgingen de trenger i løpet av hele studiet. Vi ønsker et universitet som tilbyr alle studenter like muligheter, uansett om du studerer i Tromsø, Alta, Harstad, Narvik eller på et av de mange andre studiestedene til UiT. har mottatt innspill i forkant av utformelsen av høringsbrevet fra Juridisk studentutvalg, studentutvalget ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, studentutvalget ved det kunstfaglige fakultet, Campustinget i Finnmark og fra Campustinget i Harstad, i tillegg er det vedtatt en resolusjon i som stadfester at det ønskes en bred modell blant flertallet i. s svar på spørsmålene fra høringsbrevet følger under. 1. Fagligorganisering av nivå 2 a. Hvilke av prinsippene for faglig organisering som er listet opp i arbeidsgruppens rapport bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig organisasjonsstruktur? legger særlig vekt på følgene prinsipper: Organisering og størrelse: Et fakultet skal drive utdanning fra BA til Phd-nivå og skal ha fagmiljø som er i stand til å levere utdanning av høy kvalitet. Et fakultet skal ha et Phd-program som oppfyller NOKUT sine krav Fakultetene skal være rammestyrte enheter med egne budsjetter og styringsdokument (strategier/handlingsplaner og årsplaner) Fakultetene skal fungere som strategiske enheter som er i stand til å iverksette institusjonens overordnede mål og visjoner innenfor sine fagområder
Faglig integrasjon: Fakultetsstrukturen skal bidra til at det etableres relevante tverrfaglige samhandlingsarenaer og koblinger Alle fakultetene skal ha forskningsmiljø som har forutsetninger for å kunne delta på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, og som kan fungere som faglige spydspisser og kompetansesentra for andre forskningsmiljø ved fakultetet Campusovergripende fakultetsstruktur: Fakultetsstrukturen skal bidra til at det er stor undervisnings- og forskningsaktivitet på alle campus b. Hvilke av de to hovedmodellene for organisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: Styrke forskning, utdanning og formidling i ulike deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? Bedre den interne styringsevnen? vedtok en resolusjon på Studentparlamentsmøtet den 22. februar 2017, som slår fast at ønsker en bred fakultetsmodell. Resolusjonen vektlegger blant annet den nære relasjonen mellom fakultetsledelsen og den faglige virksomheten og maktkonsentrasjon. ønsker å videreføre den lave terskelen for å ta kontakt med de faglige ansatte, da veiledning og oppfølging er et av de viktigste tilbudene studentene vil kunne motta i studieløpet. En trygg studiehverdag hvor studentene vet hvilke personer de skal forholde seg til, hvilke medstudenter man har og hvilket samarbeid som eksisterer mellom de ansatte og studentene anses som viktig for den jevne student. En slik stabilitet som de enkelte fakultet, med sine institutter har etablert over tid bør ikke utsettes for store og brå endringer, med mindre dette er absolutt nødvendig. Ved en bred fakultetsmodell mener at dette kan være med å synliggjøre flere enheter ved institusjonen, og på denne måten vise UiTs bredde. I tillegg ser vi en mulighet der fakultetene i større grad vil kunne ivareta den faglige bredden og ulikhetene som finnes mellom de ulike fagområdene og disiplinene. Resolusjonen stadfester viktigheten av at fakultetsmodellen distribuerer makt på en fornuftig måte. Ved å opprettholde en bred fakultetsmodell, vil man oppleve at makten fordeles utover flere instanser. Studentene vil også få en reell mulighet til å påvirke i større grad, da det er en kortere vei til det høyeste enhetsleddet i maktkonstellasjonen. Med færre instanser, vil det være vanskeligere for grasroten i
organisasjonen å bli hørt i saker som angår dem. Studentene frykter at kommunikasjon nedover og oppover i organisasjonen vil bli vanskeligere med større og færre enheter, og at det vil være vanskeligere for enhetene å satse strategisk på UiT sine overordnede mål og visjoner innenfor for sine fagområder. For vil det alltid være viktigst å sikre at stemmene til studentene blir hørt og at alle studenter ved institusjonen skal få et utdanningstilbud av høy kvalitet. c. Arbeidsgruppens ulike forslag til hvordan fagområdene kan plasseres innenfor en bred og smal modell innebærer større og mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens organisering av nivå 2. Høringsinstansene bes om å kommentere: Hvilke av de alternative forslagene til dagens plassering av egne fagområder vil være mest interessant å få utredet videre? Er det andre faglige konstellasjoner enn de som nevnes av arbeidsgruppen som bør vurderes i samband med valg av fakultetsstruktur? har ikke tatt stilling til hvordan fagområdene kan plasseres innenfor en bred og smal modell. Dette fordi vi ikke kjenner alle fakultetene og fagområdene i dybden eller har de nødvendige forutsetningene og kompetansen om organisasjonen til å ta stilling til dette. 2. Campusorganisering a. Hvilken av de to hovedmodellene for stedlig ledelse av campus; dekanmodellen eller viserektormodellen, vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på å: Sikre god stedlig ledelse og koordinering på den enkelte campus? Utvikle samhandlingen mellom campus og egen region? Styrke forskning, utdanning og formidling i alle deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? Bedre den interne styringsevnen? mener at viserektormodellen vil være å foretrekke for å sikre stedlig ledelse for hovedcampus utenfor Tromsø, både innenfor bred og spesielt innenfor smal modell. Å sikre god stedlig ledelse på UiTs campuser er svært viktig for å sikre en sterk organisasjon og en viktig regional aktør. En dekanmodell vil fokusere på egen administrativ og faglig drift, og vil muligens i mindre grad sikre engasjement på tvers av fakultet og campus. En viserektormodell utenfor hovedcampus i Tromsø vil også sikre synliggjøring og lokal representasjon på UiTs andre hovedcampuser. b. Hvordan bør valg av modell for faglig organisering og valg av modell for campusorganisering vurderes i lys av hverandre?
mener at en smal modell oppfordrer til en viserektormodell, da det er spesielt viktig med en samlet stedig ledelse på UiTs andre hovedcampuser. Mens det i en bred modell vil gi dekaner på campusene. mener dog at løsningen med stedlige dekaner ikke er perfekt, da det kan inntreffe konflikter basert på personen tilhørighet til egen fagenhet, og utfordringer med å representere andre fagenheter. Vi mener dette ikke vil være et stort problem, men foretrekker uansett en viserektormodell som ikke skaper forvirring og forskjeller mellom fakultetenes dekaner og dekanens rolle. c. Gruppen diskuterer to ulike hovedmodeller for koordinering av den administrative virksomheten ved campus. Hva vil være fordeler og ulemper med modellene? har ikke tatt stilling til de ulike hovedmodellene for koordinering av den administrative virksomheten på campus. d. Hva vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? har ikke tatt stilling til hensiktsmessig sammensetningen av campusrådene. For studentparlamentet Marte Sandslett Seland Leder
Høringsinnspill fra tillitsvalgte i Finnmark og Campustinget i Finnmark Tirsdag 7. mars 2017 Som en del av UiT- Norges Arktiske Universitet, ønsker tillitsvalgte og Campustinget i Finnmark komme med et høringsinnspill til den interne høringen om rapportene fra arbeidsgruppene på vegne av studentene. Faglig organisering Etter å ha lest gjennom rapportene har vi kommet frem til at bred modell er den som virker best for studentene ved Campus Alta. Det er flere grunner for dette. - Det blir kortere avstand til nivå 1 for flere deler av organisasjonen. Det studentene i Finnmark sliter med per dags dato er at om de tilhører andre fakultet enn IRS-fak er det ingen som har beslutningsmyndighet. Om vi da går for en viserektormodell på nivå 1 samt en bred fakultetsmodell så har studentene en forhåpning om at dette problemet blir mindre. - Vi tror også at fakultetene i større grad kan reflektere og ivareta de faglige ulikhetene som finnes mellom ulike fagområder og ulike disipliner - En bredere modell vil også bidra til å motvirke sentralisering og konsentrasjon av forskning og utviklingsarbeid på campus i Tromsø, men heller spre det utover organisasjonen, samt at det vil synliggjøre mangfoldet innenfor et breddeuniversitet Campusorganisering Vi ønsker viserektor på nivå 1 modellen til Campus fordi; Ved Campusene i Finnmark opplever studentene noen utfordringer rundt kommunikasjonen opp mot ledelsen på grunn av manglende struktur i organisasjonen. Dette gjelder først og fremst på nivå 3, men med bedre og tydeligere struktur fra nivå 1 og 2 vil det sende noen signaler nedover i systemet. Campus Alta har studenter som tilhører flere forskjellige fakultet og institutt og ettersom ikke alle har en stedlig ledelse med kontor her i Alta, må man ta kontakt via telefon eller mail. Studentene vet ikke hvor de skal henvende seg, og når de får et navn de kan kontakte blir de sendt videre som en kasteball i systemet fordi ingen vet hvem som har ansvar eller hvem som har beslutningsmyndighet. Dette har vært et gjennomgående problem på flere fakultet og institutt ved campus Alta. Tillitsvalgtordningen har ikke vært godt nok integrert i studiehverdagen til studentene, men dette må vi endre på. Campustinget i Finnmark har jobbet iherdig for å få opp et system som fungerer, men for å få kontinuitet er vi nødt til å få hjelp fra ledelsen i Finnmark. Etter at Campustinget i Finnmark startet opp og ble mer synlig for studentene, har det kommet mange
klagesaker. Noen av de har blitt sendt videre til Studentombudet, og det vises godt i tallene som ble lagt frem. Tilbakemeldingen fra studentene viser at misnøyen og klagene ikke først kommer nå, men at det ikke har vært tydelig nok hvor de kan henvende seg og at instituttene/ledelsen ikke har tatt nok ansvar for å gi studentene et fora hvor de kan lufte sine meninger. Vi vil kreve at alle institutt har en ansatt som skal ta ansvar for de tillitsvalgte på sitt institutt. Dette kan enten være en foreleser eller en studieleder, som sørger for at de tillitsvalgte blir fulgt opp og hørt. Dette skal også skrives inn i instituttenes organisasjonsstruktur, slik at det blir mer oversiktlig hvem som skal ha ansvar for dette. Den modellen som er per dags dato, som er tilnærmet lik den dekanmodellen som kommer frem i rapporten, fungerer dårlig for de studentene som ikke tilhører IRS- fakultetet. Vi mener derfor at en viserektormodell vil komme bedre ut ettersom denne ikke vil ha en faglig tilhørighet og alle fakultet som er representert ved campus Finnmark vil bli like godt ivaretatt. Uansett hvilken modell som blir valgt, vil det bli endringer i organiseringen og for oss studentene er det viktigste at kommunikasjonen opp i systemet blir bedre og lettere, og at studiehverdagen blir mer forutsigbar. Mvh Tillitsvalgte og Campustinget i Finnmark