Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Høringssvar fra NTfakultetet

Transkript

1 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/712 Dato: Odd Arne Paulsen Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Høringssvar fra NTfakultetet Oppsummering Faglige kvalitetskriterier må vektlegges fremfor politiske forhold Ny modell må baseres på en analyse av hva som går bra og hva som går mindre bra. Høringssvaret fra NT-fak inneholder en kort selvevaluering. Oppsummert viser den at fakultetet er sterk på forskning, innovasjon og ekstern finansiering. Fakultetet har 57 % av hele UiTs EU-bevilgning og 42 % av hele UiTs NFR-bevilgning. Av svake/sårbare sider kan nevnes små fagmiljø, relativt få studenter på de harde realfagene, stort frafall på flere program og lav kandidatproduksjon. Ny modell må sikre erfaringsutveksling og spredning av det som går bra. Ny modell må sannsynliggjøre at det som går dårlig vil gå bedre. Integrasjonen ved fusjon må fortsette: dvs. styrke forskningen og forskningsbasert utdanning, kople disiplinfag og profesjonsfag Tidligere høgskoler må videreføre integrasjon med resten av UiT og utvikles til å bli universitet: campus Harstad, campus Narvik, campus Alta. Det inkluderer komplette utdanningsløp bachelor, master PhD; forskning og forskningssenter, innovasjon og eksternfinansiering. NT-fak går inn for en hybrid modell med noen færre fakultet enn det er i dag, men mener 3 fakultet blir for lite når man samtidig skal overholde inngåtte avtaler, begrense reorganiseringskostnadene og fremme demokrati og fagsynlighet. MNT-fagene kan utvikles til å bli ett fakultet, men det er for tidlig å gjøre dette i ett trinn nå. Sammenslåing av BFE og NT-fak konsekvens-utredes før en tar stilling til sammenslåing eller ikke. Sammenslåing med IVT-fak og NT-fak anbefales ikke nå og bør etter en grundig faglig analyse vurderes ved slutten av neste styreperiode. Dette begrunnes med: o IVT-fak må gis tid til å tilpasse seg KDs økonomimodell o Innledning til kongelig res. 2015: «Institusjonene har kommet fram til at universitetet fra sammenslåingen bør ha et teknologisk fakultet med ledelse i Narvik» o Et stort sammenslått MNT-fakultet kan ikke ledes fra Narvik, se begrunnelse nedenfor Det anbefales å etablere et integrasjonsprosjekt mellom NT-fak og IVT-fak. Et forslag om dette bør foreligge til universitetsstyremøtet juni Campusorganisering: NT-fak slutter seg til modellen med viserektorer på nivå 2. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Innledning Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) har behandlet Rapport fra intern arbeidsgruppe faglig organisering som følger: Saken er drøftet på instituttledermøtene og I tillegg ble saken drøftet i allmøte på NT-fak med ca. 80 deltakere. Rapporten bygger i tillegg på instituttenes innspill/høringsuttalelser, vedlagt her. Innspillene fra instituttene viser at det går skillelinjer mellom disiplininstitutt og profesjonstunge institutt når det gjelder faglig organisering: De fagdisiplinære instituttene IG, IK, IfI og IMS heller mot en bredere modell og er skeptiske til en smal modell med kun tre fakultet. IIS som er et tverrfagligog profesjonstungt institutt, er positiv til en smal modell. Viser for øvrig til instituttenes egne høringsuttalelser som i sin helhet er vedlagte. Status for NT-fak NT-fak mener det er en svakhet ved rapporten om faglig organisering at den ikke inneholder en analyse som peker på svakheter og styrker ved dagens mangfoldige fakultetsstruktur ved UiT. Videre mener vi at tabellen på s. 7 er mangelfull og gir et feil bilde av NT-fak. Måltallet antallet studenter pr. fagårsverk blir lavt når ansatte i rene forskningssentre tas med. Tabellen viser heller ikke omfanget av og kvalitet innen forskning, ekstern finansiering og utdanningsaktiviteten. Nærmere 40 % av NT-fak sin virksomhet finansieres over eksterne midler. Når det gjelder utdanningskapasitet har mange av de eksternfinansierte stillingene, dvs. forsker eller post.doc. stillinger, 100% forskning, dvs. de har ikke undervisning som en definert arbeidsoppgave. De fleste fast vitenskapelige stillingene ved NT-fak har 50: 50 undervisning og forskning. Videre har fakultetet et betydelig antall master- og PhD-studenter som legger beslag på en stor andel av undervisningskapasiteten. Det er derfor ikke relevant med en direkte sammenlikning mellom fakultetene når det gjelder antall studenter pr. fagårsverk. Dersom vi tar hensyn til undervisningskapasiteten definert i stillingene ved NT-fak, blir forhåndtallet studenter pr. fagårsverk 11,08 mot 3,73 i rapporten. Selvevaluering av NT-fak I det følgende presenterer vi en kort selvevaluering av NT-fak der vi peker på styrker/fortrinn og svakheter/ulemper. Vi vil samtidig oppfordre de andre fakultetene til å gjøre noe tilsvarende, slik at dette kan bli en del av beslutningsgrunnlaget til Universitetsstyret. NT-fak ble etablert i 2009 etter fusjonen med Høgskolen i Tromsø (HiTø) med seks institutt: Institutt for fysikk og teknologi (IFT), Institutt for geovitenskap, Institutt for informatikk, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS), Institutt for kjemi og Institutt for matematikk og statistikk. Fakultetet har c studenter (inkludert PhD-studenter) og 316 fagårsverk og 128 teknisk administrative årsverk. 27 % av fakultetets stillinger er finansiert over eksternøkonomien. Den utgjorde i mill NOK 1 og således 36 % av fakultetets totale omsetning. Nedenfor redegjør vi kort for det vi vurderer som fakultetets styrker/fortrinn og svakheter/utfordringer. Styrker/fortrinn: God utvikling innen forskning og ekstern evaluering. Fakultetet har en sterk forskningstradisjon og skårer høyt på mange av EUs og forskningsrådets virkemidler. Har siden 2009 bl.a. hatt 2 SFF, en SFI og deltatt i to, 2 ERC. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Fakultetet er ledende ved UiT på eksternfinansiert forskning både fra næringslivet, Forskningsrådet og EU og har 57 % av hele UiTs EU-bevilgning og 42 % av hele UiTs NFR-bevilgning. Fakultetet er også UiTs største leverandør av innovasjon og kommersialisering (talt i antall DOFI). Sterk økning av publisering de senere år Antallet studenter doblet seg i perioden (fra c. 750 til 1500, inkludert PhD og forkursstudenter, tall hentet fra DBH før fisjonen av Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet). Økningen var høyest for ingeniørstudier, geologi og informatikk. I 2014 tok IIS og IFT i bruk det nye Teknologibygget med moderne undervisnings- og forskningsutstyr. Bygge innebar også en tettere fysisk samlokalisering av instituttene. Høy skår i arbeidsmiljøundersøkelser viser at fakultetet/instituttene har en kompetent og serviceinnstilt administrasjon som understøtter forskning, utdanning og formidlingsaktiveten. Forholdsvis autonome institutt som gir et faglig og strategisk nærhet, en lederkapasitet i rimelig forhold til faglige behov og størrelse, eierskap og motivasjon til forsknings- og utdanningsoppgavene Fakultetet har 7 års erfaring med dokumentert måloppnåelse når det gjelder integrasjon mellom tidligere HiTø, nå IIS og de gamle universitetsmiljøene, jfr. Tabell 1 nedenfor. Før siste fusjon og oppsplittingen av IIS, kunne instituttet vise til forsking og studieproduksjon på linje med de opprinnelige UiT realfagsinstituttene og en betydelig kompetanseheving av fagstaben. Aktivitet Totalt antall studenter Antall masterstudenter 1, Studiepoengproduksjon 1,3 170,3 210,7 214,8 283,5 417,7 465,6 438,5 Antall professorer 4 0, ,85 3,5 5 Antall 1. aman. 4 5,4 5,2 6,2 7,6 9,5 10,5 15,5 Publikasjonspoeng 4,4 4,5 14,7 5,1 6,6 17,2 - Forskningsgrupper Ekstern finansiering mill NOK c. 0 3,350 4,372 4,585 10,838 2,633 12,630 Tabell 1. Utviklingen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet etter fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø i Alle tall er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Svakheter/utfordringer: Selv om NT-fak skårer bra på forskning, innovasjon og eksternfinansiering, så produserer vi svakere pr. fagårsverk enn våre søsterfakultet ved UiO, UiB og NTNU m.h.p. eksternfinansiering, publisering og avlagte dr. grader. Videre er vi sårbare for konjunktursvingninger og konkurranse fra andre universitet og instituttsektoren. Våre institutt/fagmiljø er forholdsvis små sammenliknet med de øvrige breddeuniversitetene i Norge. Fakultetet/instituttene nedlegger et betydelig arbeid for å rekruttere flere realfag -og teknologistudenter. Til tross for en dobling av studenttallet , er det fremdeles lave studenttall på våre studieprogram spesielt innen de «hardeste» realfagene, kjemi, matematikk og dels fysikk. Noen utdanninger har scoret lavt i blant annet studiebarometeret. Andelen kvinnelige studenter er lavere enn det vi finner ved de største universitetene På teknologifeltet opplever vi konkurranse fra NTNU, særlig når det gjelder studentrekruttering. Fakultetet har betydelige plassproblemer i egne bygg. Alle nye aktiviteter enten det dreier seg om forskning eller utdanning, må finne arealer utenfor de som fakultetet disponerer i campus Breivika, Tromsø. Forholdsvis autonome institutt som kan være en barriere for samarbeid mellom institutt og som gir mindre strategisk handlingsrom til fakultetsledelse (styre og dekanat). Lang gjennomføringstid på PhD Organisering av MNT-fagene ved UiT Når det gjelder fremtidig organisering er det avgjørende viktig at faglige kvalitetskriterier vektlegges fremfor politiske forhold. NT-fak savner også en visjon for det nye UiT. Mangelen på visjon knytter seg spesielt til forslaget om smal modell, en modell som representere noe helt nytt i organisering av et universitet. Nedenfor drøftes fordeler og ulemper for MNT-fagene ved UiT ved hhv. en smal og en bred modell: Smal modell fordeler: Færre fakultet gir en enklere overordnet styringsmodell og overordnet leder-kapasitet. Dekanene kan koples tettere opp mot rektoratet og utvidet ledermøte (ULM) blir mer håndterlig. Imidlertid kan et mindre ULM etableres på andre måter enn å redusere antall fakultet. Gir større muligheter for faglig integrasjon som var noe av hensikten med fusjonene. Det er spesielt viktig for å styrke forskningskomponenten og forskings-basert utdanning ved de innfusjonerte høgskolene. Vi anbefaler at det etableres et forpliktende integrasjonsprosjekt med klare mål og strategier og tidsplan for NT-fak og IVT fak. Men vi mener det er prematurt å fusjonere IVT-fak og NT-fak nå, men kan gjøres for eks. etter en grundig faglig analyse ved neste styreperiode. Gir større muligheter for tverrfaglig samarbeid. ved at begrensninger som i dag finnes mellom fakultetene, blir redusert. Større fakultet gir muligheter for et større strategisk handlingsrom. Dette vil gi store fakultet muligheter til å satse kraftigere på enkelte tiltak/ nye muligheter som ønskes fulgt opp. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Smal modell ulemper: Innebærer en mer topptung ledelse og utfordrer leder-kapasitet på nivå 2, spesielt når det gjelder å arbeide med fagstrategiske saker som krever faglig nærhet. Modellen vil også innebære at mange av utfordringene/styringsproblemene som i dag måtte oppleves på nivå 1, skyves nedover i organisasjonen. Tvinge gjennom sammenslåinger av fakultet kan trigge motkrefter og demotivasjon. NT-fak mener at IVT-fak og NT-fak på sikt kan komme sammen som ett fakultet med ledelse i Tromsø, men at det er for tidlig å gjøre det nå av flere grunner. Siden fusjonen i 2016 har de to fakultetene hatt jevnlige samarbeidsmøter på nivå 2 og 3. Dette har vært fruktbart, men det har også avdekket betydelige forskjeller både i måten å gjøre ting på, arbeidsoppgaver, virkemidler og økonomiske forhold. Det er også helt nødvendig å gi våre fakultet tid til å tilnærme seg hverandre og utvikle flere samarbeidsarenaer. Når det gjelder forholdet mellom NT-fak og BFE-fak, så har samarbeidet hatt en positiv utvikling. Det er potensial for å utvikle samarbeidet innen bl.a. livsvitenskap særlig kopling mellom kjemi og biologi, koplingen biologi med de øvrige realfagsdisiplinene og koplingen mellom realfagene og handelshøgskolen, herunder entreprenørskap og grunder-studier. Risiko for at politiske og ikke faglige kvalitetskriterier legges til grunn. Det er en mulighet for at IVT-fak og miljøet ved campus Narvik vil fremme krav om at et nytt større MNT-fak skal ledes fra Narvik, ikke minst i lys av kongelig resolusjon i forbindelse med sammenslåingen av UiT, HiN og HiH. Der står det innledningsvis (sitat) «Institusjonene har kommet fram til at universitetet fra sammenslåingen bør ha et teknologisk fakultet med ledelse i Narvik». NT-fak mener det ikke vil være hensiktsmessig å legge ledelsen av et større sammenslått MNT-fak til campus Narvik. Hovedbegrunnelsen er manglende erfaring og kompetanse i organisasjonen ved campus Narvik til å ivareta sentrale oppgaver, spesielt knyttet til forskning og eksternfinansiering, herunder aktiviteter i internasjonal forskningsfront som for eks. SFF, SFI og ERC. Det var heller aldri intensjonen ved kongelig res. at Narvik skulle styre og lede hele eller større deler av MNT-feltet ved UiT. Vår vurdering er at faglig utvikling og vekst i Narvik-regionen og teknologimiljøet der, fremmes best ved en integrasjon med ledelse fra fagmiljøene i Tromsø. Vi savner en faglig begrunnelse for fagsammensetningen i 3 og 4-fakultetsmodellen. Vi stiller spørsmålstegn ved å kople Jus til MNT-fagene. Videre mener vi at 4-fakultetsmodellen, der to av fakultetene er innen Hum-Sam fagfeltet, peker i gal retning i forhold til fagbehov Norge har. Både fra arbeidslivet og politisk hold er det tydelige signaler om en sterke satsning på realfag og teknologi. Da mener vi det er uheldig at UiT skal fremstå med to fakultet innen Hum-Sam feltet, gitt en smal 4 fakultetsmodell. Smal modell innebærer meget store endringer. Erfaringer viser at det er stor risiko forbundet med slike endringer i offentlig sektor. Risikoer og kostnader knyttet til smal modell bør derfor analyseres. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Bred modell fordeler: Skaper mindre konflikt og innebærer mindre omstillingskostnader. Fusjoner og organisasjonsendringer har de siste 10 årene hatt stor oppmerksomhet ved UiT og virker «forstyrrende» på primæraktiviteten forskning og utdanning. Bedre leder-kapasitet og ledernærhet på fakultetene. NT-fak mener det en fordel å ha strategisk ledelse i nærheten av fagmiljøene og et serviceapparat/personal nærmest mulig fagansatte. Større synlighet for flere miljøer internt og eksternt. I Nasjonale fora, for eks. fakultetsmøtene under UHR, er det hensiktsmessig å ha en disiplinorientert fakultetsmodell. Ivaretar også UiTs synlighet som breddeuniversitet på en bedre måte. Et breddeuniversitet kjennetegnes med tilstedeværelsen av klassiske fag som medisin, jus og realfag. De to sistnevnte blir mer synlig i en bred modell. Bred modell ulemper: Faglig integrasjon svekkes. Autonome NT-fak og IVT-fak kan svekke muligheten til viderutvikle forskning og forskningsbasert utdanning i Narvik og kopling mellom profesjonsfag og disiplinfag. Muligheter for mindre koordinering og samarbeid og større konkurranse mellom fakultetene Store forskjeller i tjenestebehovet fra nivå 1 dersom svært ulike fakultet For stort utvidet ledermøte Svar på spørsmål i høringsbrevet om faglig organisering Prinsipper for organisering av fakulteter NT-fak kan i hovedsak slutte seg mange av de prinsippene som er lagt til grunn for fakultetsorganiseringen ved UiT. Vi synes særlig følgende prinsipp er viktige: Fakultetene skal fungere som strategiske enheter som er i stand til å iverksette institusjonens overordnede mål og visjoner innenfor sine fagområder Fakultetsstrukturen skal bidra til at det etableres relevante tverrfaglige samhandlingsarenaer og koblinger Alle fakultetene skal ha forskningsmiljø som har forutsetninger for å kunne delta på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, og som kan fungere som faglige spydspisser og kompetansesentra for andre forskningsmiljø ved fakultetet Vi har også kommentarer til noen av prinsippene: Et fakultet skal drive utdanning fra BA til Phd-nivå. NT-fak slutter seg til dette, men mener at ikke alle fakultet må ha et eget fakultetsprogram. Vi tror det kan være hensiktsmessige at MNT-fagene ved UiT har ett PhD-program. Prinsippet om at et fakultet skal være flerfaglig vil være et tolkningsspørsmål med ulike oppfatninger av hva flerfaglig innebærer. For MNT-fagene vil det være riktig med et flerfaglig prinsipp, der vi definerer for eks. fysikk, geologi, informatikk, matematikk etc. som ulike fag. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 Prinsippet for campusovergripende fakultetsstruktur må ikke nødvendigvis være aktuelt for alle fakultet ved UiT. Fakultetene skal ha faglig nærhet, i betydningen nærhet mellom fakultetsledelse og den faglige virksomheten. Med faglig nærhet er vår vurdering at fakultetsledelsen må ha grunnleggende kunnskap om forskning og utdanning både gjennom utdanning og praksis. Vi mener også at et dekanat innenfor eks. et MNT-fakultet bør ha MNT-faglig bakgrunn. Fakultetsstrukturen skal bidra til at det er stor undervisnings- og forskningsaktivitet på alle campus. Det er betydelig størrelsesforskjeller mellom campusene i dag og begrepet stor må i såfall ha en vid definisjon, da det er betydelig størrelsesforskjeller mellom campusene. NT-fak er enig i nødvendigheten å gjennomgå og eventuelt endre dagens faglige organisering av UiT. Den er særlig begrunnet i: a) fusjonene med høgskolene i Finnmark, Harstad og Narvik og b) UiT skårer for dårlig på forskning og utdanning sammenliknet med de andre norske universitetene. Det er viktig at de tidligere høgskolene blir godt integrert i resten av UiT og at det bygges opp en universitetskultur og styrket fagnivå ved disse. Hvilken av de to hovedmodellene for organisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig? NT-fak mener det vil være hensiktsmessig med en smalere modell enn dagens. Videre mener vi det finnes faglige grunner for at de tidligere høgskolene som er fusjonert inn i UiT ikke nødvendigvis må være egne fakultet. Samtidig så må kostnadene ved sammenslåing av fakultet vurderes. Vi mener likevel at tre fakultet er for få, men at det bør være færre fakultet enn det er i dag. Vi tror dette både vil bedre intern styringsevne, ta hensyn til mangfold og UiT som et bredde universitet, og sikre videre faglig integrasjon mellom det gamle UiT og de innfusjonerte høgskolene. Samtidig kan dette antallet overholde avtalen med tidligere Høgskolen i Narvik. Arbeidsgruppens ulike forslag til hvordan fagområdene kan plasseres innenfor en bred og smal modell innebærer større og mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens organisering av nivå 2. Høringsinstansene bes om å kommentere: Hvilke av de alternative forslagene til dagens plassering av egne fagområder vil være mest interessant å få utredet videre? Når det gjelder MNT-fagene eksplisitt mener vi at man bør konsekvens-utrede mulighetene for å slå biologifagene sammen med resten av MNT-fagene ved NT-fak i Tromsø og bygge videre på koplingen til handelshøgskolen. Når det gjelder koplingen til IVT-fakultetet mener vi, som begrunnet ovenfor, at dette ikke bør skje nå. I denne omgang vil vi foreslå at det utvikles og etableres et forpliktende integrasjonsprosjekt mellom NT-fak og IVT-fak med konkrete mål, strategier og tiltak og at resultatet av dette blir en del av grunnlaget for en sammenslåing ved utgangen av neste styreperiode. Under bred modell foreslås et alternativ med 7 fakultet, der hele IIS er slått sammen med IVT-fak. Dette innebærer enda større uavhengighet mellom NT-fak og IVT-fak, og fremmer således ikke faglig integrasjon. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 Svar på spørsmål i høringsbrevet om Campusorganisering Hvilken av de to hovedmodellene for stedlig ledelse av campus; dekanmodellen eller viserektormodellen, vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på å: NT-fak mener at campusbegrepet bør brukes for den administrative organiseringen på ett studiested, og at en ikke bør kople faglig organisering med campus organisering. Vi ønsker derfor at en ikke skal bruke dekan til campus organisering, men at det er bedre å ha en viserektorer som har en spesifikk oppgave knyttet til stedlig ledelse og koordinering. Vi oppfatter at dette i tråd med NTNUs organisering, der ledere på nivå 1 og 2 alle er lokalisert i Trondheim med unntak av ledere/viserektorer som er lokalisert på campus Gjøvik og Ålesund. Hvordan bør valg av modell for faglig organisering og valg av modell for campusorganisering vurderes i lys av hverandre? Dersom det blir færre fakultet og for eks. ikke egne fakultet i Alta og Harstad, så vil viserektorfunksjonen kunne bli viktig for synliggjøring og lokal representasjon der. c) Gruppen diskuterer to ulike hovedmodeller for koordinering av den administrative virksomheten ved campus. Hva vil være fordeler og ulemper med modellene? NT fak deler vurderingen fra AG om at de administrative støttefunksjonene må samles ved sine respektive campus, ut fra de vurderinger AG har gjort. NT-fak er tvilende til om utstrakt anvendelse av fjernledelse i en sentralisert modell er effektivt. Bruk av fellestjenester kan bare benyttes der det ikke svekker lokal ledelse, servicenivå og støtte til kjernevirksomhetene. Etablering av fellestjenester fra nivå 1 er ikke alltid optimalt i de henseende. Her tør vi trekke fram arkivtjenestene som et eksempel. Suboptimalisering av egen campus er en mulig risiko. Oppsummert så må de ulike prosessene kobles: Faglig organisering i smal eller bred modell vil påvirke organiseringen av campus-organiseringen. Adm 2020 prosessene burde være koblet til begge disse prosessene. d) Hva vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? NT-fak støtter seg til AG s vurderinger rundt viserektormodellen, og har ikke egne forslag utover dette. e) Er det andre spørsmål enn de som har vært diskutert av arbeidsgruppen som bør utredes i samband med organisering av campus? Arbeidsgruppen for Campusorganisering har gitt en god utredning ut fra sitt mandat. Utredningen viser at organiseringen blir kompleks, enten man velger dekan eller viserektormodell. Hensynet til god kontakt og godt samarbeid med omgivelsene (samfunnsoppdraget), er en annen hovedgrunn til å falle ned på en viserektormodell, selv om denne er noe mer ressurskrevende. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 Kompleksiteten i modellene for både faglig organisering og campusorganisering er tankevekkende. Mange vil oppleve å ha flere overordnede, i ulike former for matriseorganisering. Det er en type organisering som svekker aktiv og tydelig ledelse, og som øker behovene for koordinering av all aktivitet, dvs. møter. UiT har en meget sterk kultur for møtevirksomhet. Den kulturen vil ikke bli svekket etter reorganiseringene. Vennlig hilsen Morten Hald dekan morten.hald@uit.no John Arne Opheim fakultetsdirektør john.arne.opheim@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

10 Organisering av UiT Norges arktiske universitetet: Høringsinnspill fra Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Tromsø, Bakgrunn Viser til universitetsledelsens invitasjon «Organisering av UiT Norges arktiske universitet: Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper», ref. 2016/712, sendt , med den påfølgende oppfølging gitt i epost fra John Arne Opheim om intern høring ved NTfakultetet og tilhørende institutter. Ved Institutt for Ingeniørvitenskap og Sikkerhet (IIS) har rapportene fra arbeidsgruppene vært distribuert til alle ansatte, og fagteam samt administrasjon har blitt oppfordret til å diskutere innhold og sende inn kommentarer samlet. Disse kommentarene har vært gjennomgått i ledelsesgruppen, og brukt som bakgrunn til å utforme dette samlede høringsinnspillet fra IIS til NT-fakultetet. Kommentarene finnes også vedlagt. Oppsummering IIS ser faglig integrasjon som det viktigste prinsippet for faglige organisering av nivå 2, og prioriterer høyt en smal modell med få fakulteter da en mener dette gir best mulighet for tverrfaglig samarbeid og integrasjon av disiplin- og profesjonsfag. En optimal fakultetsstruktur for IIS er å tilhøre ett fakultet som inneholder naturvitenskaplige fag, real-, ingeniør-, økonomi- og fiskerifag. Dette vil gi gode muligheter for en styrkning av eksisterende robuste profesjonsfag på instituttet, og større muligheter for instituttet til å bidra i koordinerte større satsinger på UiT innenfor tema som sikkerhet og beredskap, logistikk/transport i arktisk (hav, land og luft), samt havbruksteknologi. Den eksisterende oppsplittingen av ingeniørmiljøet ved campus Tromsø i to instituttet på to forskjellige fakultet ansees som uheldig, på lik linje med at en ikke ser på ingeniør, sivilingeniør og PhD utdanninger som en helhet for fagmiljøet. IIS har etter fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø i 2009 hatt en svært god utvikling mhp forskningsaktivitet, noe som i høy grad kan knyttes til integrasjon mellom profesjons- og disiplinfag på NT-fakultetet. Den nylige etableringen av fellesgraden PhD i nautiske operasjoner er ett stort løft for instituttet, og vi er avhengig av en stabil og god tilknytning til forskningsadministrasjon på NT-fakultetet samt disiplinfag for øvrig for å lykkes med denne satsingen. Konkrete innspill på spørsmål i høringsrunden Følgende tekst i sort er tatt fra spørsmålene fra universitetsledelsen, mens ledergruppens felles svar fra IIS er vist med rød tekst. 1. Faglig organisering av nivå 2 A) Hvilke av prinsippene for faglig organisering som er listet opp i arbeidsgruppens rapport bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig organisasjonsstruktur?

11 - Faglig integrasjon sees som det viktigste prinsipp. IIS prioriterer høyt en mulighet til tverrfaglig samarbeid, og det er viktig å integrere disiplin- og profesjonsfag. For IIS er sikkerhet en fellesnevner for våre profesjonsstudier, og disse har ett godt og viktig samarbeid mot disiplinstudiet innen samfunnssikkerhet. Tilsvarende ønskes det gode samarbeidsvilkår mot realfag, økonomi og fiskeri. b) Hvilken av de to hovedmodellene for organisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: Styrke forskning, utdanning og formidling i ulike deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? Bedre den interne styringsevnen? - Smal hovedmodell sees på som den mest hensiktsmessige for intern styringsevnen til UiT. c) Arbeidsgruppens ulike forslag til hvordan fagområdene kan plasseres innenfor en bred og smal modell innebærer større og mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens organisering av nivå 2. Høringsinstansene bes om å kommentere: Hvilke av de alternative forslagene til dagens plassering av egne fagområder vil være mest interessant å få utredet videre? Er det andre faglige konstellasjoner enn de som nevnes av arbeidsgruppen som bør vurderes i samband med valg av fakultetsstruktur? - Smal hovedmodell sees på som den mest hensiktsmessige for IIS. Da kan en lettere samle alle ingeniør- og sivilingeniørprogram under ett fakultet. Ett nytt fakultetet som inkluderer NT og IVT er også den beste måten å integrere disiplin og profesjonsfag. Ett bredere sammensatt fakultetet som inkluderer BFE vil også gjøre det enklere å profilere sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap som fagområde, siden Bachelor i Internasjonal Beredskap (BIB) i dag har en tett tilknytning til økonomifag på BFE. Det er også ønskelig med tettere kopling mot fartøyseksjonen og fiskerifag ved BFE, både for eksisterende (nautikk) og nye studieprogrammer (f.eks. havbruksteknologi). - Den brede modellen der IIS flyttes fra NT til IVT-fakultetet, modell med 7 fakultet, vil være svært uheldig for integrasjon mellom realfag (IMS/IFT) og ingeniørfag i Tromsø som var ett av hovedprinsippene for fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø i Forskning ved IIS har hatt en svært positiv utvikling de siste årene, noe som i stor grad kan knyttes til kompetanse og organisering på NT-fakultetet. - Det er f.eks. meget uheldig at en i bred modell B (7 fakultet) legger alle ingeniørutdanninger inn i campus Narvik, mens master/sivilingeniør/phd utdanninger har tilhørighet til NT fakultetet (på campus Tromsø). 2. Campusorganisering a) Hvilken av de to hovedmodellene for stedlig ledelse av campus; dekanmodellen eller viserektormodellen, vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på å: Sikre god stedlig ledelse og koordinering på den enkelte campus?

12 Utvikle samhandlingen mellom campus og egen region? Styrke forskning, utdanning og formidling i alle deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? Bedre den interne styringsevnen? - IIS mener at det campus begrepet bør brukes for den administrative organiseringen på ett studiested, og at en ikke bør kople faglig organisering med campus organisering. Vi ønsker derfor at en ikke skal bruke dekan på campus organisering, og at det er enklere med viserektorer som har en spesifikk oppgave knyttet til stedlig ledelse og koordinering. Dette i tråd med NTNUs organisering, der ledere på nivå 1 og 2 alle er lokalisert i Trondheim med unntak av ledere/viserektorer som er lokalisert på campus Gjøvik og Ålesund. b) Hvordan bør valg av modell for faglig organisering og valg av modell for campusorganisering vurderes i lys av hverandre? - Se punkt 2a c) Gruppen diskuterer to ulike hovedmodeller for koordinering av den administrative virksomheten ved campus. Hva vil være fordeler og ulemper med modellene? - Ingen spesielle kommentarer d) Hva vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? - Ingen spesielle kommentarer e) Er det andre spørsmål enn de som har vært diskutert av arbeidsgruppen som bør utredes i samband med organisering av campus? - Det er uklart hva som er forskjell mellom campus og studiested. En bør definere kriterier som gjør at campusbegrepet blir tydeligere. Vennlig hilsen Yngve Birkelund Instituttleder IIS Gunn-Helene Turi Kontorsjef IIS Vedlegg: - Høringsinnspill IIS Administrasjon.docx - Høringsinnspill IIS Fellesfag.docx - Høringsinnspill IIS Luftfartsfag.docx - Høringsinnspill IIS Nautikk.docx

13 Høringsinnspill IIS Administrasjon.docx Rapport fra intern arbeidsgruppe faglig organisering Høringsinnspill fra administrasjonen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Vi støtter forslaget om en smal fakultetsmodell (modell A med tre fakulteter), hovedbegrunnelsen for dette er: - Dagens struktur med mange fakulteter, skaper barrierer for samarbeid på tvers av fakultetsgrensene. Et bredere sammensatt «fakultet 3» gir gode muligheter for samarbeid om tverrfaglige utdanninger, eksempelvis i koplingspunktet sikkerhet, miljø, energi, teknologi og fiskeri. Etablering av utdanning i havbruksteknologi vil dra nytte av at BFE, NTF og IVT slås sammen. - Tverrfaglige fakulteter kan bidra til større og mer robuste fagmiljøer, noe som vil gjøre UiT bedre rustet for tverrfaglige strategiske satsninger. - Det foreslåtte fakultet 3: biologi, fiskerifag, økonomi, juss, naturvitenskap og ingeniørfag blir et næringsrettet fakultet og kan bidra til å styrke studieprogrammenes arbeids- og samfunnslivsrelevans. - Modell A og «fakultet 3» vil gi en bedre profesjonsprofil. IIS er i dag en del av NTF som i hovedsak består av disiplinfag. Instituttet ser fordelene av å være del av et større fakultet med andre profesjonsutdanninger (fiskeri, juss, økonomi, etc.). - Større fakulteter gir rom for å etablere sterkere fellesadministrative fagmiljø med støttefunksjoner eksempelvis innen EU-finansiering og innkjøp, noe som er i tråd med intensjonene til Adm2020. Når fakultetene blir større er det samtidig viktig å beholde administrative nøkkelfunksjoner nært fagmiljøene. - Å satse på få fakulteter er i tråd med ADM2020s hovedmål for utdanningsområdet «likt tjenestenivå og standardisering, redusert ressursbruk og at man unngår små og sårbare miljø» - Fartøyseksjonen ved BFE og nautikkutdanningen ved IIS vil være til gjensidig nytte for hverandre. Høringsinnspill IIS Fellesfag.docx Org. av UiT Norge arktiske universitet: Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper Høringssvar fra fellesfag-teamet Fellesfagteamet har diskutert arbeidsgruppenes rapporter i møte 1. mars 2017.

14 Målet med en evt. omorganisering skal være en forbedret effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i kjerneoppgavene ved UiT, samt en organisasjonsform som gir best mulig strategisk styringsevne og måloppnåelse. Det er poengteres at en evt. reorganisering skal ha fokus ikke bare på dagens,, men også på det som forventes å bli fremtidige utfordringer. Universitetsstyret skal i møtet 27. mars behandle prinsipper og overordnede modeller for organisering, samt sentrale føringer for det videre arbeidet. 1. Faglig organisering av nivå 2 a) Hvilke av prinsippene for faglig organisering som er listet opp i arbeidsgruppens rapport bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig organisasjonsstruktur? i) Organisering og størrelse Mhp. det første punktet, bør det kunne være slik at flere fakultet kan være sammen om å tilby et Ph.D.-program. Teamet støtter de andre punktene, men er usikre på hva det siste punktet, dvs. «Fakultetet skal ha faglig nærhet, i betydningen nærhet mellom fakultetsledelsen og den faglige virksomheten», betyr. ii) Faglig integrasjon Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet har utdanninger (ingeniørutdanningene Sikkerhet og miljø og Nautikk, Teknologimasteren, bachelor og master i samfunnssikkerhet, luftfartsfag og Ph.D.-programmet i maritime operasjoner) og driver forskning som strategisk er orientert omkring temaet sikkerhet. Det er viktig at slike tverrfaglige felt som sikkerhet fortsatt kan ha en plass i en fremtidig organisasjon. Teamet støtter derfor prinsippet om at «Fakultetsstrukturen skal bidra til at det etableres relevante tverrfaglige samhandlingsarenaer og koblinger». Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) har siden fusjonen i 2009 har hatt en god utvikling når det gjelder overgangen fra høgskole til universitet. Dette gjelder spesielt forskningstilknytningen. Teamet mener instituttet vil ha størst mulighet til videre utvikling ved å fortsatt ha en organisatorisk tilknytning til det som i dag er Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Teamet støtter punktet «Alle fakultet skal ha forskningsmiljøer som har forutsetninger for å kunne delta på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, og som kan fungere som faglige spydspisser og kompetansesentra for andre forskningsmiljø ved fakultetet.» Det er uklart hva som menes med «Fakultetene skal ha ansvaret for hele studieporteføljen innenfor sine fagområder». Hvis det innebærer at det ikke kan være 3-årig eller 5-årig ingeniørutdanning på mer enn ett fakultet, så støttes ikke dette. Utsagnet kan imidlertid tolkes som at det f. eks. kan være ingeniør- eller sivilingeniørutdanning ved flere fakultet, men at det gjøres en deling i forhold til fagområde. iii) Campusovergripende fakultetsstruktur Teamet støtter prinsippet om at «Fakultetsstrukturen skal bidra til organisatorisk integrasjon mellom de største campusene».

15 I rapporten fra «intern arbeidsgruppe campus» kommer det fram at det ikke er entydig hva som er et campus og hva som er et studiested. Det er da også vanskelig å ta stilling til punktet «Fakultetsstrukturen skal bidra til at det er stor unde rvisnings - og forskningsaktivitet på alle campus». b) Hvilken av de to hovedmodellene for organisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: Styrke forskning, utdanning og formidling i ulike deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er de f inert i institusjonen strategi? Bedre den interne styringsevnen? Teamet synes det på dette stadiet er vanskelig å ha sterke meninger om bred eller smal modell, og det er ulike syn i nnad i teamet. Vi har merket oss at de andre universitetene det er aktuelt å sammenligne seg med, har valgt en bred modell med mange fakultet. Vi ser at det kan være argumenter for å samle realfagene, men har også ved etableringen av II S - I VT, erfart at det ligger utfordringer i det å ledes fra et annet campus. Ved evt. å velge smal modell mener vi et resultat vil være at instituttnivået styrkes. 2. Campusorganisering Vi finner det litt underlig at det ikke er klart definert hva som er campuser og hva som er studiesteder, siden dette vil påvirke hvordan en tenker. a) Hvilken av de to hovedmodellene for stedlig ledelse av campus; dekanmodellen eller viserektormodellen, vurderes som mest hensiktsmessig? Teamet har ikke konkludert på denne. b) Hvordan bør valg av modell for faglig organisering og valg av modell for campusorganisering vurderes i lys av hverandre? Det er viktig at en både mhp. faglig organisering og campusorganisering har stort fokus på at vi er ett universitet har en tydelig «vi- kulturen». Det er viktig å unngå campuser som blir seg selv nok. c) Gruppen diskuterer to ulike hovedmodeller for koordinering av den administrative virksomheten ved campus. Hva vil være fordeler og ulemper med m odellene? d) Hv a vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? Generelt har teamet liten kjennskap til hvordan dagens campusorganisering, og synes derfor det er vanskelig å ha sterke synspunkter her.

16 e) Er det andre spørsmål en de som har vært diskutert av arbeidsgruppen som bør utredes i samband med organisering av campus? Høringsinnspill IIS Luftfartsfag.docx Organisering av fakultetsstruktur ved UiT Norges arktiske universitet Uttalelse fra Luftfartsfag, University of Tromsø School of Aviation(UTSA) og Droneteknologi Universitetets trafikkflygerutdanning Luftfartsfag er i dag lagt til fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTF), Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS). Det første året studerer studentene i Tromsø og de to siste årene er studentene stasjonert i Bardufoss og tar sin flyteoretiske/praktiske utdanning der. Dette er en intensiv operativ utdanning som er regulert av internasjonale konvensjoner. Utdanningen er tverrfaglig og det er et behov for å integrere den operative delen sterkere i det akademiske miljøet. I dag er treningsbasen i Bardufoss og treningsområdet er mellom Bardufoss og Tromsø. I 2016 startet UiT 3 årig bachelorutdanning i droneteknologi. Som følge av fusjonen med HIN og HIH ble utdanningen organisert under fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT/IIS). Denne utdanningen inneholder et stort innslag av flyteori og flyoperativ opplæring på ubemannede luftfartøy. Denne delen av utdanningen blir driftet av IIS og Luftfartsfag. Det er uheldig at utdanningen blir driftet av 2 ulike fakultet, da utdanningen krever mye koordinering på tvers av fagområder. Halvparten av ansatte på droneteknologi er i dag organisert under IIS på luftfartsfag mens resten er organisert under IVT/IIS. Et samlet luftfartsmiljø vil være viktig for videre utvikling av luftfartsrelatert utdanning og forskning i UiT. Utviklingen innen drone/droneutdanning går fort samtidig som kravene til sertifisering og sikkerhet øker. Det er derfor uheldig at luftfartsfag og droneteknologi ligger på ulike fakultet. Luftfartstilsynets stiller krav til trafikkflygerutdanningen som igjen krever nærhet til nivå 1. Mange spørsmål, særlig knyttet til den operative delen av studiet, krever rask og effektiv behandling (f.eks. kontrakter, økonomi og pålegg).

17 I forslag til ny fakultetsstruktur for UiT tas det til orde for fire ulike alternative modeller. To av disse er tilnærmet dagens organisering. De andre to reduserer antallet til 3-4 fakultet. Utviklingen av masterutdanning i luftfart er kommet langt. Det tilbys enkeltemner på masternivå. Samtidig arbeides det for å få studiet fullfinansiert. Masterutdanningen er viktig i oppbygging av et vitenskapelig fagmiljø som vil være til nytte for både luftfartsfag og droneteknologi. Som eneste offentlige utdanninginstitusjon innen luftfartsfag og droneteknologi er det viktig at UiT legger til rette for å samle fagmiljøet. På bakgrunn av forslagene til organisering er det et omforent ønske fra luftfartsfag og droneteknologi om en smal modell med tre fakultet. For luftfartsmiljøet ved UiT Terje F. Olsen Seksjonssjef Luftfart Høringsinnspill IIS Nautikk.docx For den nautiske profesjonen er det maritime fokuset det aller viktigste. Vi må ha et miljø som støtter opp om phd-graden, med fagmiljøer innen maritim automasjon og havbuksteknologi, samt havrett / Sjørett miljøet på UiT (Jepsen instituttet), og fiskerihøgskolen v/ fartøyseksjonen. Tror tre fakulter er urealistisk. Det ideelt beste for nautikk vil være et eget maritimt institutt ved UiT! Hilsen Dagfinn Husjord Studieleder i Nautikk UiT

18 Innspill til framtidig organisasjonsstruktur for UiT Norges arktiske universitet fra Institutt for geovitenskap Institutt for geovitenskap (IG) har vurdert behovet for framtidig organisasjonsstruktur for UiT Norges arktiske universitet. Denne vurderingen er gjort ut i fra en faglig vurdering, hvordan dagens struktur fungerer og er også sett i et nasjonalt perspektiv. IG mener at det ikke foreligger noen analyse som viser og begrunner at Universitetet i Tromsø har behov for en omfattende endring i hele organisasjonsstrukturen. Spesielt er vi tvilende til om UiT er tjent med en ny organisasjonsstruktur etter smal modell der NT-fakultetet blir slått sammen med andre fakultet. Dette fordi instituttet er godt fornøyd med dagens NT-fakultet. Dette gjelder både samarbeidet innen og ledelsen av dagens NT-fakultet, samt de tjenestene og den støtte som de bidrar med til sine institutter. Institutt for geovitenskap kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen at det er vanskelig å få til fakultetsoverskridende samarbeid i dagens struktur. Instituttet har faglig godt samarbeid med forskningsgrupper på BFE-fakultetet gjennom CAGE og ARCEx, samt gjennom prosjektene «Arven etter Nansen» og «GoNorth». Vi vil jobbe for å utvikle dette samarbeidet videre, selv om deler av AMB-instituttet nå skal flytte i eget bygg. Mange geologistudenter har tatt GIS kurs på arkeologi. Vi samarbeider også utmerket med TMU om undervisningen i historisk geologi. Vi mener samtidig at en bør gjøre organisatoriske endringer på områder hvor dette er ønsket og hensiktsmessig, og har forståelse for at det på noen områder trengs organisatoriske justeringer etter fusjonsprosessene slik som foreslått i den breie modellen. Nye inndelinger og sammenslåinger må være faglig begrunnet. For Instituttet er det viktig at fakultetene har en reel faglig ledelse. Med store fakultet med stor faglig spredning ser vi for oss at de nye fakultetene blir «mini-universitet», med store, sammensatte og komplekse institutter, noe som vil tvinge frem et nytt nivå av formaliserte forskningsgrupper (nivå 4) med administrative støttefunksjoner. Vi tror også at samarbeid på tvers av store fakultet kan bli mer krevende enn samarbeid på tvers av mindre og mer oversiktlige fakultet. Instituttet mener også at det er riktig å se til de andre norske breddeuniversitetene og hvordan de har organisert sine realfag inkludert geofag. Alle har, som UiT Norges arktiske universitet, egne geovitenskapelige institutt som er en del av NT-fakulteter (NTNU er litt forskjellig med to geoinstitutter). Da det er utstrakt faglig og administrativt samarbeid mellom alle de norske geoinstituttene mener vi at det er en fordel for videre samarbeid at de er mest mulig likt organisert og at vi i Tromsø er en del av en struktur som ikke skiller seg fra de andre norske universitetene. Den viktigste forskjellen mellom UiT Norges arktiske universitet og de andre norske universitetene er at biologi ikke ligger under NT-fakultetet i Tromsø noe de gjør på de andre norske breddeuniversitetene. Bakgrunnen for dette var i sin tid at dette skulle fremme tverrfaglig samarbeid (biologi, fiskeri og økonomi). Det ville etter vår vurdering være riktig med en faglig evaluering av dette samarbeidet før en eventuell ny sammenslåing som involverer NT- og BFE-fakultetene vedtas. Instituttet minner om andre store prosesser, som ADM 2020, hvor konklusjonene vil måtte bli forskjellig om UiT går for en smal modell, eller i hovedtrekk beholder dagens fakultetsstruktur. På teknisk/administrativ side har instituttet et strategisk og praktisk samarbeid med BFE-fakultetet om forskningsskip og toktaktivitet. Instituttet har også fellesinteresser med BFE-fakultetet på HMS området når det gjelder feltvirksomhet. Vi opplever at dialogen er god. Vi ser for oss at det vil være god dialog også i framtiden, enten NT-fak og BFE slås sammen eller ikke. Instituttet har felles forskningsinfrastruktur med Med-fak (SEM- skanning elektron mikroskop), hvor NT-fak og Med-fak har gått sammen om investeringen, og Med-fak står for driften. Også her er samarbeidet godt.

19 Blant de faglig ansatte oppleves lite engasjement for en ny runde med omorganisering. Blant de administrativt ansatte mer usikkerhet, samt at det oppleves som om alle prosessene tar mye arbeidstid og dermed flytter fokus vekk fra våre kjerneaktiviteter.

20 Tromsø, 6. mars Til NT-fakultetet. Høringsuttalelse: IMS sitt syn på innholdet i rapportene om Faglig organisering: "Rapport fra internarbeidsgruppe campus" og "Rapport fra intern faglig organisering", også knyttet til problemstillinger i "Gjennomgang av organisasjonsstruktur for UiT Norges arktiske universitet". Vi har i likhet med allmøtet ved NT-fak. i dag, 6. mars primært konsentrert oss om vurderingene gjort i "Rapport fra intern faglig organisering". Ved instituttet har flere av de ansatte diskutert saken, og gjennomgående for alle som uttaler seg er at de synes denne prosessen går for fort, og at tiltakene som foreslås tilsynelatende er for lite gjennomtenkt og analysert. Det er ikke i utgangspunktet opplagt for oss ved IMS hvilken fakultetsorganisering som er den optimale utfra en samlet vurdering av landsdelens (og landets) interesser, så vi ønsker ikke bombastisk å slå fast at den nåværende organiseringen er den beste. På den annen side er det mye som nå går bra, og bevisbyrden i debatten om en smal (3-4 fakulteter) kontra en brei (7-8 fakulteter) modell ligger definitivt på dem som ønsker en (trolig) ressurskrevende endring av dagens modell. En gjennomgripende fakultetsreform forventes å følges ad av en tilsvarende reform på instituttnivå, og vi vet for lite om hva denne vil innebære til at vi nå ønsker å støtte forslaget promotert av de 5 (Arbo, Fosland, Styrvold, Ruud, Sundfjord) som heller mot en smal modell. Disse "bevisene" mangler nå. Et nytt universitetsstyre tar fatt til høsten. De har 4 år på seg, og bedre tid, og trenger ikke reformere i et heseblesende tempo uten tilstrekkelig bakgrunnsmateriale. I stedet kan de, sammen med dagens og morgendagens rektorat, som vil representere kontinuitet, ta den tida de trenger for å få utredet ting skikkelig. Vi forstår en del av tankegangen fra dem som representerer profesjonsutdanninger, og ser ut til å ønsker en smalere modell, men synes ikke de argumenter som har vært ført i marken til nå rettferdiggjør en omfattende og ressurskrevende prosess som vil avlede oppmerksomheten fra universitetets primæroppgaver. Noen flere momenter: Hvis det er en avtale at Campus Narvik skal ha et eget fakultet, eller lede et fakultet, bør de ha et

21 eget fakultet. De politiske hensynene er etter vårt syn legitime,og bør tas alvorlig. Men da bør ikke IVT slås sammen med NT-fakultetet, for vi er enige i at en så stor del av kompetansen innen realfagene ved UiT ligger i Campus Tromsø, at realfagsmiljøet i Tromsø bør ledes av et fakultet med sete i Tromsø. Noen praktiske tilpasninger kunne en likevel gjøre: Det etter vårt syn i fakultetets interesse at biologifaget (ved BFE), men trolig også inkludert medisinsk biologi som pr. i dag drives fra Helsefak, legges under NT-fak. Dette ville være bra for forskningen ved IK, og vi tør hevde også for biologene, og det vil f.eks. lette administrasjonen av lektorutdanningen, der biologi ved både BFE og Helsefak. er viktige ingredisenser. Situasjonen ved IIS er vanskelig, og vi har full forståelse for det dersom de ønsker å få kortene utdelt på nytt (gjennom en fakultets- og instituttreform), noe som muligens kan føre til at dagens situasjon kan endres i en retning de finner formålstjenlig ved IIS. Vi synes imidlertid ikke at dette aleine er nok til å gå inn for en fakultetsmodell der aktivitet i Narvik og Tromsø slås sammen under en paraply. Skulle de politiske føringene forandre seg, og en grundigere konsekvensanalyse føre til gode forslag, kan selvsagt andre organiseringsformer enn dagens form vurderes (både for IIS og andre. Ved IMS er vi opptatt av om en organisering med storfakulteter, og deretter trolig storinstitutter (noe som er en logisk følge av den generelle filosofien om arbeidsdyktige ledergrupper), vil føre til en lite håndterlig organisasjon, med mindre en øker administrasjonsvolumet. Det spørs litt om hvordan en ønsker å øke størrelsen ; slå to-tre av dagens institutter sammen, eller slå sammen aktivitet av lik art drevet på ulike steder. Det første vil trolig nødvendiggjøre et nivå 4, med for oss omtrent samme administrasjonsvolum som i dag, bortsett fra at budsjettansvaret er lagt kollektivt på flere skuldre (på det i framtida større Nivå 3). Da er vi omtrent tilbake ved det gamle IMR, og suksessen vil være avhengig av hvilke skuldre dette ansvaret blir lagt på. Å slå sammen aktivitet av lik art drevet på ulike steder er mer uforutsigbart, djevelen ligger her i detaljene. Men det kan være spennende. Hva administrasjonsvolum angår, er vi usikre hva den smale modellen vil føre til, men vi synes at dette også er noe som bør konsekvensutredes, gitt den avbyråkratiserings prosessen en sies å være inni i (selv om selve utredningen i seg selv vil koste noe). Ellers er det litt deprimerende at dagens fakultetsgrenser oppfattes som hindre for naturlig samarbeid, også når det altså er snakk om samarbeid innen samme universitet. Trenger det være slik? Må en faktisk slå fakulteter sammen, og gjennomføre store og ressurskrevende omkalfatringer for å motvirke dette? Er det andre ting en kunne gjøre for å motvirke det? Er det f.eks. noe med budsjettmodellen som

22 gjør at ulike fakulteter (og institutter) på naturlig måte oppfatter hverandre mer som konkurrenter enn samarbeidspartnere? Kunne en finne enklere grep for å oppnå noe av det samme som tilhengerne av smal organisering ønsker å oppnå? Og samtidig beholde den brede organiseringen som synliggjør og klargjør UiTs rollen som breddeuniversitet, og som vi for vår del setter pris på? Vi avslutter vår respons på innholdet i rapportene med disse spørsmålene. For institutt for matematikk og statistikk Trygve Johnsen.

23 Fakultetsorganisering - uttalelse fra IFI Til NT-fakultetet, IFI har de etterfølgende kommentarer til fakultetsorganiseringen slik den er lagt frem. Prinsipper for faglig organisering som må tillegges størst vekt i valget av fremtidig organisasjonsstruktur UiT må etterstrebe å ha en faglig kvalitet på universitetsnivå. Dermed må alle fakultet drive utdanning på alle nivå fra bachelor til Phd. Fagmiljøene i fakultetet må være i stand til å levere utdanning av høy kvalitet, dvs ha et aktivt forskningsmiljø som gir utdanningen innhold og evner å videreutvikle det i samsvar med internasjonal forståelse av faget. Det må også tilfredsstille NOKUT-krav. Det må være et volum over et minimumskrav til master og phd-kandidater per år. All faglig produksjon foregår på instituttnivå og det er instituttene som forvalter og leder fagene. Fakultetets primæroppgave er å gjøre instituttene de server så gode som mulig. Herunder løfte fram de tverrfaglige muligheter mellom fagene, til gunst for de involverte parter og av relevans for samfunnet. Fakultetet skal ha strategi for, og konkret bidra til, at det etableres relevante tverrfaglige samhandlingsarenaer og koblinger for slik utvikling. NT løfter frem at det er best ved UiT i eksternfinansiering. Det er bra, men ressursene er samlet i noen få grupper som dermed også får oppmerksomhet og videre oppfølging. At forskning er så konkurranseutsatt bør påvirke hvordan fakultetene er organisert og drives, ved at også faggrupper som har et uforløst potensiale hjelpes frem og som ved suksess kan gi fakultetet flere og sterkere bein å stå på. Hovedmodell som samlet sett er mest hensiktsmessig med sikte på å styrke forskning, utdanning og formidling i ulike deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder. Det er ikke redegjort for at fakultetene bidrar til mer samarbeid mellom de instituttene som inngår. For IFI er situasjonen at vi har betydelig mer samarbeid med fagmiljø utenfor dagens NT. Dette har oppstått ved at begge parter har sett gjensidig nytteverdi av samarbeid og respektert at de utfyller hverandre. Vår observasjon er at fakultetsstrukturen i så måte har hatt mindre betydning. Hensiktsmessig modell for å realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? Det synes å ha vært for lite vektlegging av Samfunnsoppdraget i utredningen; hvordan kan UiT best mulig organiseres for å gi relevant utdanning og forskning i framtida. Dekan nevnte underveis i allmøtet at studiene blir stadig mer konkurranseutsatt. Det er helt korrekt, og denne utviklingen vil etter vårt syn forsterkes. Da vil søkerne vurdere UiT etter relevans for det de møter i arbeidslivet; hvilken «pakke» er det UiT tilbyr. Samt attraktivitet som studiested og hvor gode læringsmiljøene er, som studenten vil bruke flere år av sitt liv i. IFI har fastslått og prøver å få gehør for at det trengs et løft for informatikk som strategisk fag i et fusjonert UiT. Informatikkfaglige metoder og den teknologi som utvikles på dette grunnlag benyttes nærmest overalt i næringslivet og i et moderne samfunn. Det er en global trend at anvendelsesområdene i andre fag ekspanderer raskt fordi informatikk er en vesentlig faktor for andre fags videre utvikling og resultater. Et reorganisert UiT bør derfor av strategiske årsaker formes slik at øvrige fag kan interagere med et solid informatikkfaglig miljø slik at både forskning i fagene og deres kandidater er i stand til å utnytte informatikkfaglige metoder og teknologi. Stikkord her er blant annet digitalisering og systemer for analyse av store datamengder. Det bør være i NT sin interesse at en slik satsing løftes ved UiT. NT sin posisjon vil styrkes om andre fakulteters studier får inn disse komponentene, som andre universitet allerede har tatt inn eller kommer til å gjøre.

24 Hvilke av de alternative forslagene til dagens plassering av egne fagområder vil være mest interessant å få utredet videre? Er det andre faglige konstellasjoner enn de som nevnes av arbeidsgruppen som bør vurderes i samband med valg av fakultetsstruktur? Som det kan leses av våre punkter, er ikke fakultetets størrelse det avgjørende for den rolle det velger å spille. I så måte er spørsmålet om smal eller bred modell mindre interessant. Som dekan påpekte i allmøtet er det heller ikke analysert om det er en fordel/ulempe å ha store eller middels fakulteter. Samtidig bør ikke små/smale fakultet ha likeverdig innflytelse ved UiT som de tverrfaglige/større avdelinger. IFI ser ikke at utredningen svarer på de utfordringene som UiT har og som de har nevnt noen av i kapittel 3.2. Dermed mangler den vesentligste hensikten for en massiv omorganisering, som vil gi svært høye transaksjonskostnader fremover, og ukjente konsekvenser for nivå 3 som er produksjonsenhetene ved UiT. Vennlig hilsen Svein Tore Jensen kontorsjef

25 Institutt for kjemi Arkivref.: 2016/712 Dato: Fakultet for naturvitenskap og teknologi Organisering av UiT Norges arktiske universitet: Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper - svar fra Institutt for kjemi Instituttene bes om å komme med innspill på henvendelse fra universitetsledelsen angående rapportene fra arbeidsgruppene som har hatt i oppdrag å vurdere ulike sider ved UiTs organisering. Institutt for kjemi hadde allmøte for å diskutere rapportene I tillegg deltok en del av instituttets ansatte på NTFs allmøtet Anslagsvis deltok kun 15-20% av de ansatte på møtene. Instituttet diskuterte hovedsakelig faglig organisering, og konsensus fra IK sitt møte kan oppsummeres som følgende: 1. Prosessene synes være preget av hastverk og det virker som at det er viktigere å få gjennomført prosessene innen en bestemt tidsfrist enn å få en god og gjennomarbeidet prosess. 2. Det savnes en analyse av fordeler og ulemper ved de foreslåtte modellene, og det savnes også en konsekvensanalyse, samt vurdering av erfaringer fra andre universiteter. En konsekvensanalyse burde også inkludere nivåene under nivå Instituttet ønsker organisering av enheter som henger faglig sammen, slik at man kan ha en ledelse som kan ta strategiske avgjørelser på faglig grunnlag. 4. Instituttet ser at det kan være en fordel med en smalere modell enn dagens ordning. Dette for å skape større handlingsrom, for eksempel ved store, strategiske satsinger, eller ved etablering/revidering av studieprogram. Imidlertid oppfattes tre fakultet som for ekstremt. 5-6 fakultet oppfattes som mer hensiktsmessig. 5. Instituttet er av den oppfatning at realfagsmiljøene (bio-, akva- og innovasjonsmiljøene) ved BFE kan organiseres sammen med resten av realfagene i et MNT-fakultet. Dette er det viktigste punktet for institutt for kjemi. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no