NYTT STUDENTDEMOKRATI Høringssvar første høringsrunde

Transkript

1 NYTT STUDENTDEMOKRATI 2017 Høringssvar første høringsrunde

2 Generell tilbakemelding på kapittel 1. Innledning/premisser og 2. Kriterier Høringsdokumentet er et godt strukturert arbeid, med gode formuleringer og forklaringer. Ryddig at premisser og kriterier blir lagt til grunn for konsept- og modellpresentasjonene. De presenterte kriteriene for vurdering av konseptene for valgordning og intern organisering av studentdemokratiet fremstår som veloverveide og fornuftige. De viser på en oversiktlig måte spennet i mulighetene som ligger til grunn for organisering og valgkonsepter, og de er presentert på en nøytral måte der det er opp til leseren å ta standpunkt. 3. Presentasjon av konsepter Dagens modell Dagens modell med fakulteter som valgkretser har som dokumentet påpeker fungert godt, så lenge NTNU i Gjøvik og Ålesund har blitt definert som egne fakulteter. Etter styrets vedtak av der det legges opp til 8 fakulteter, vil det slik det ser ut nå innebære at NTNU i Gjøvik blir del av 5 fakulteter, med svært varierende størrelse hva angår studenttall. Fakultet H Arkitektur, billedkunst og produktdesign vil f.eks. kun inneholde studieprogrammene Webutvikling og Teknologidesign og ledelse, noe som utgjør 132 studenter i Til sammenligning vil Fakultet E Helsefag, sykepleiefag, medisin, vernepleiefag, radiografi og audiologi ha ca studenter fra NTNU i Gjøvik. Denne fragmenteringen av fagmiljøer og studieprogramporteføljer vil etter vårt skjønn vanskeliggjøre en videreføring av dagens modell, all den tid den lokale andelen av valgkretsen i stor grad vil variere. Vi ser det også problematisk å videreføre dagens ordning da det med stor sannsynlighet vil være vanskelig å sikre geografisk representasjon med denne modellen Geografiske valgkretser En modell med geografiske valgkretser vil sikre representasjon fra alle de tre byene, og forutsatt at mandatene blir fordelt på byenes faktiske studenttall, vil studentenes stemme telle like mye uavhengig av studiested. Denne modellen kan kombineres med dagens modell der mandatene for valgkretsen Trondheim er basert på de ulike fakultetene. Utfordringen da er at NTNU i Gjøvik og Ålesund «risikerer» å få mandater utover den geografiske kvoteringen, noe som vil gi en ubalanse i mandatfordelingen mellom byene. Dette kan løses ved at mandatene fra valgkrets Trondheim velges ut fra fakultetsstørrelse, inkludert studentene ved NTNU i Gjøvik og Ålesund, men at studentene i Gjøvik og Ålesund ikke er valgbare innen den fakultetsvise mandatfordelingen.

3 3.1.3 Èn valgkrets Èn valgkrets med listevalg har mange fordeler siden det åpner opp for kvotering både geografisk, fakultetsvis og politisk. Med en balansert kvotering kan fremtidens studentdemokrati i utgangspunktet få en bred representasjon i studentmassen, noe som vil bidra positivt i debatten. En utfordring med denne ordningen er som AU påpeker at det også kan virke polariserende på debatten. Hvis dette er erfaringene fra andre studentdemokratier som har prøvd ordningen, mener vi at disse signalene bør tas på alvor. Det å skape større avstand mellom velgerne og de studenttillitsvalgte vil skade studentdemokratiet på både kort og lang sikt. En annen utfordring kan være at det hever terskelen for å stille til valg som enkeltkandidat, og at de som faktisk gjør det vil oppleve at det er vanskelig å bli valgt Representanter fra studentråd eller andre utvalg En modell som bygger på at fakultetstillitsvalgte automatisk blir medlemmer av Studenttinget vil etter vårt skjønn bryte med demokratiske prinsipper. Å bli valgt til det øverste studentdemokratiske organet utelukkende på bakgrunn av andre verv vil bidra til å vanne ut den demokratiske prosessen, og studentmassen kan føle mindre tilhørighet til Studenttinget. At Studenttinget i dag også velger NTNUs medlemmer i Velferdstinget, som igjen velger til Konsernstyret, vil ytterligere vanne ut den demokratiske prosessen. Tatt i betraktning de siste ukers diskusjoner og kritikk til Velferdstingets valgordning rundt Konsernstyrevalget, mener vi det vil være uheldig å benytte denne modellen for Studenttingets organisering. 3.2 Konsepter for intern organisering av Studenttinget Komitemodell En komitèmodell har den fordelen at Studenttingets medlemmer blir mer involvert i det politiske arbeidet, men det innebærer også at komitemedlemmene må legge ned mer tid i saksarbeid og forberedelser. For de av Studenttingets medlemmer som innehar ulønnede verv kan dette bli en arbeidsbelastning utover det som bør kreves av et ulønnet verv. Konsekvensen av dette kan igjen bli at enkelte medlemmer av en komite får uforholdsmessig mye arbeid hvis enkelte medlemmer ikke oppfyller arbeidskravene. Det kan også tenkes at det vil være vanskelig å få samlet komitèene, spesielt i behandling av saker med korte tidsfrister, siden en stor del av Studenttingets medlemmer først og fremst er heltidsstudenter. En slik modell alene vil etter vårt skjønn ikke oppfylle prinsippet om effektiv saksbehandling.

4 3.2.2 Modell med styrket arbeidsutvalg Ved å delegere mer beslutningsmyndighet fra Studenttinget til arbeidsutvalget kan flere saker løses raskere og mer effektivt, men det betinger som nevnt i høringsdokumentet at det legges ned et grundig arbeid med styringsdokumenter og retningslinjer. En formannskapsmodell oppfyller flere av kriteriene som blir lagt til grunn, som effektiv saksbehandling, økonomisk bærekraft og oversiktlighet. Kombinert med en komitemodell vil dette også sikre demokratisk medvirkning i saker der dette anses som nødvendig. En kombinasjon av formannskap- og komitemodell vil også sikre større gjennomslagskraft, da heltidspolitikere i et AU/Sentralstyre kan konsentrere seg om viktige enkeltsaker, mens mer overordnede og prinsipielle saker vil ha en større del av Studenttinget og studentmassen bak seg Dagens modell Dagens modell har den store fordelen at den er utprøvd og at den ser ut til å fungere bra. Studenter ved alle campusene er representert, og legges det til grunn at den geografiske fordelingen skal skje på det faktiske studenttallet og ikke låses til faste mandater, er dette er en modell som kan fungere i mange år. Ulempene med dagens modell er økonomisk bærekraft og tidsbruk. Det er dyrt og tidkrevende med reising mellom byene, og spesielt for de med frivillige verv er dette en belastning. Dette kan løses ved at dagens modell kombineres med en modell med et styrket arbeidsutvalg, forutsatt at alle byene er representert i arbeidsutvalget/sentralstyret. En mandatfordeling som baserer seg på geografisk tilhørighet forutsetter i dagens modell at NTNU i Gjøvik og Ålesund er definert som egne fakulteter. Med en ny fakultetsstruktur kompliserer dette modellen, men løsningen kan være å definere NTNU i Gjøvik og Ålesund som egne enheter, en bystruktur, der det faktiske studenttallet ved campus definerer antallet mandater. Studenter i Gjøvik og Ålesund har da fått en geografisk kvotering og er ikke valgbare til de fakultetsbaserte mandatene. Studenttallet ved de ulike fakultetene bør dog inkludere antallet ved det respektive fakultet også ved NTNU i Gjøvik og Ålesund Desentralisert modell Ved å flytte ressurser bort fra sentralnivået og ned til fakultetsnivået, vil man kunne se en fragmentering av det studentpolitiske arbeidet som kan være uheldig. Det vil bli flere mindre enheter, alle med sin agenda, og gjennomslagskraften vil svakkes. Studentene i NTNU er best tjent med et sterkt Studentting som snakker for alle studentene, ikke flere mindre enheter som teoretisk sett vil ha ulike meninger og dermed motarbeide hverandre. Det er også uklart hvordan dette vil påvirke det studentpolitiske arbeidet ved NTNU i Gjøvik og Ålesund.

5 4. Velferdspolitikk Sett i lys av de siste ukers debatter rundt studentdemokratiet, velferdspolitikken og den jevne students gjennomslagskraft i demokratiske prosesser, ser vi at det flere ting som må diskuteres. Dette handler om student- og velferdspolitikkens troverdighet, og når dette nå kommer på agendaen må vi alle ta det alvorlig. Velferdstingets medlemmer blir med dagens organisering valgt av de ulike eierorganene, altså studentdemokratiene ved de ulike institusjonene i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Et lite regnestykke for å sette dette i perspektiv: studenter velger til 31 plasser i Studenttinget, og valgoppslutningen er på 14 %. Dette betyr at hvert medlem i Studenttinget i gjennomsnitt har 171 studenter i ryggen. At disse så skal velge til sammen 13 medlemmer til Velferdstinget, bidrar til å svekke Velferdstingets troverdighet. At Velferdstinget i tillegg velger representanter til Konsernstyret forsterker denne effekten. At et så viktig organ som Velferdstinget ikke har medlemmer som er valgt av en samlet studentmasse ved et urnevalg, mener vi er uheldig. Hvis Velferdstinget skal bestå, og utøve de oppgavene de har i dag, mener vi at valgordningen til Velferdstinget er det første som må endres. En ulempe ved dette kan være at Studenttinget og Velferdstinget fjerner seg hverandre og at et godt samarbeid vanskeliggjøres. Når den velferdspolitiske organiseringen skal diskuteres er det nødvendig å ta i betraktning arbeidsmengden som ligger til grunn i arbeidet. Hvis Studenttinget skulle ta tilbake velferdspolitikken, vil dette medføre en betydelig økning i arbeidsmengde og mest sannsynlig også møtehyppighet. Det er naturlig å tenke seg at de økonomiske ressursene som i dag brukes i Velferdstinget vil følge det velferdspolitiske arbeidet og at Studenttinget da vil ha flere frikjøp. Hvis dette skulle la seg gjennomføre mener vi det er helt naturlig å tenke seg en komitèmodell, gjerne sammen med en formannskapsmodell, og at det opprettes en velferdspolitisk komitè som har tilnærmet like ressurser som det Velferdstinget har i dag. En slik komitè bør involvere NTNU i Gjøvik og Ålesund. Fordelen ved å delegere det velferdspolitiske arbeidet til Velferdstinget er at det da finnes et organ som fullt og helt konsentrerer seg om velferdspolitikk, og at dette organet kan ha større gjennomslagskraft i sitt arbeide. Det kan tenkes at det å blande studentpolitikk med velferdspolitikk vil kreve så mye arbeid og ressurser at det en ene må vike for det andre, altså er det en fare for at viktige saker ikke blir gitt den oppmerksomhet og prioritet som kreves for å få gode vedtak.

6 Oppsummert NTNU i Gjøvik mener at geografiske valgkretser danner det beste grunnlaget for å sikre rettferdig representasjon ved valg til Studenttinget. Vi mener at en hybrid mellom dagens modell og en modell med et styrket arbeidsutvalg vil være en god løsning på den interne organiseringen av Studenttinget. Videre mener vi at ordningen med Velferdstinget bør bestå, men at det gjøres endring i valgordningen til dette organet. For Studentparlamentet NTNU i Gjøvik Jonathan Sørfonden Avtroppende leder Ole-Jacob Oosterhof Stedlig leder