Benchmarking av distribusjon alternative modeller

Like dokumenter
Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Vektrestriksjoner i distribusjonsnettmodellen Alternative tilnærminger

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Norges vassdrags- og energidirektorat

Presentasjon av Masterutredningen

Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

SNF-rapport nr. 38/06

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

Om den nye reguleringsmodellen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Om den nye reguleringsmodellen

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Kommentarer til endringsforslag av modell for kostnadsnorm R/S-nett

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, Kjetil Ingeberg

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Nettinvesteringer og finansiell planlegging

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Norges vassdrags- og energidirektorat

Innføring av vektrestriksjoner i NVEs DEA-modell for distribusjonsnettene

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Forslag til endring i inntektsreguleringen av nettvirksomheter.

1 10-2: Korrelasjon : Regresjon

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

Anleggsbidrag - forenklinger?

Ny nettregulering - rammebetingelser

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Eierskap til nettvirksomhet

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Reguleringsmodell 2012

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Utfordringer ved fellesmåling

Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker

Analyse av nett-tilknyttet vindkraftverk kombinert med hydrogenproduksjon

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009

Infoskriv RMEØ-1/2018: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2017

Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Det vises til NVEs brev av 19.juni 2012 om høring av forslag til endringer i metode for beregning av nettselskapenes kostnadsnormer.

Kommentarer fra KS Bedrift Energi og Distriktenes Energiforening til NVEs forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer

Lær å forstå DEA-målingen

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)

I enkel lineær regresjon beskrev linja. μ y = β 0 + β 1 x

Hvordan virker reguleringsmodellen

Infoskriv RME-Ø 1/2019: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2018

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Nettinvesteringer Hvordan takle økonomisk risiko?

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:

Numerisk løsning av differensiallikninger Eulers metode,eulers m

Om samfunnsansvar, motivasjon og marked

Hvorfor toppkontroll?

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

Nettregulering - rammebetingelser

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen

Nettregulering - rammebetingelser

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Nettregulering - rammebetingelser

Internasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset. Terje P. Hagen

Befolkning og velferd ECON 1730, H2016. Regresjonsanalyse

Hvorfor har forskjellen. i t-testen på nå blitt redusert til ?

UNIVERSITETET I OSLO

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet

Reforhandling av fellesføringsavtalen Kristin H. Lind, fagleder

S1 kapittel 4 Funksjoner Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

NVE s VINDKRAFTSEMINAR

Er fradrag for investeringer for gode? Norsk olje og gass skatteseminar Stockholm 3. mai Prof. Thore Johnsen, NHH

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Kap. 10: Løsningsforslag

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Modellvalg ved multippel regresjon notat til STK2120

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene?

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Kabel til Svalbard utopi eller realisme?

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Modellering av Customer Lifetime Value og hvordan bruke det Øystein Sørensen Data Scientist

Infoskriv ETØ-4/2017: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2018

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Gjør gjerne analysene under her selv, så blir dere mer fortrolige med utskriften fra Spss. Her har jeg sakset og klippet litt.

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

Og en repetisjon av bl.a. Solow-modellen.

2.2 Korrelasjon. Våre øyne ikke gode til å bedømme hvor sterk en sammenheng er Trenger kvantitativt mål på sammenheng Korrelasjon et slikt mål

Transkript:

Benchmarking av distribusjon alternative modeller Endre Bjørndal, NHH Johannes Klein, NHH / Bergen Energi Næringspolitisk verksted EnergiNorge, 27/9-2011 www.nhh.no

Disposisjon Innledning Dagens modell Tolkninger og mulige forenklinger Alternative modeller Ren DEA-modell Totrinns DEA m/reversert rekkefølge Totrinns DEA m/6 variabler i trinn 2 DEA m/vektrestriksjoner Konklusjon 2

Generelle krav til insentivregulering Riktige insentiver for drift, investering og organisering Inntekt uavhengig av egne kostnader Avhenger av volum, kvalitet og kostnader for marginalt selskap Overskudd også avhengig av egne kostnader og effektivitet Inntektsnivå som gjør bransjen attraktiv for investorer og arbeidstakere Vedvarende effektivitetsforskjeller og supereffektivitet Lange levetider gjør at tidsprofil kan ha betydning 3

Krav til effektivitetsanalysene Skal avdekke reélle effektivitetsforskjeller mellom selskapene Brukes til å bestemme normkostnader Ikke nok å skille mellom effektive / ineffektive selskaper Nivået er også viktig Ikke straffe selskaper for rammevilkår som de ikke er ansvarlige for Forståelige 4

Dagens modell Totrinns prosedyre Trinn 1 DEA-modell med 1+8 variabler Trinn 2 Regresjon med 3 uavhengige variabler Øyer uten fastlandstilknytning Småkraft (MW) Grensesnitt DEA-resultatene fra trinn 1 blir justert ved hjelp av regresjonsmodellen i trinn 2 Kompensasjon for kostnadsdrivende forhold 5

Trinn 2 formulering Logaritmisk modell (dagens) Tolkning Effekten av kostnadsdrivende forhold er avhengig av selskapets nåværende DEA-resultat Lineær modell (alternativ) Tolkning Effekten av kostnadsdrivende forhold er ikke avhengig av selskapets nåværende DEA-resultat Hvilken modell er riktig? Mest forståelig? 6

Rammevilkårskorrigering to varianter 7

Effektivitetstall to varianter I praksis spiller det liten rolle hvilken variant man velger? 8

Hvor mange år skal tas hensyn til i trinn 2? Har en viss betydning Andre analyser viser også at koeffisientene i trinn 2 kan være sensitive Eden/Hooper/Bjørndal/Bjørndal (2010) 9

Alternativer til dagens modell Totrinns DEA m/6 variabler i trinn 2 Øyer, småkraft, grensesnitt, skog, snø, vind Reversert totrinnsmodell DEA m/vektrestriksjoner 10

Reversert totrinnsmodell Barnum & Gleason (2008) viser at ordinære totrinnsmodeller kan undervurdere effektivitetstallene når Variablene i trinn 1 og 2 er korrelerte Det er mye variasjon i variabelverdiene Foreslår en reversert totrinns-modell for å bøte på problemet Trinn 1: Forklarer totalkostnaden vha en regresjonsmodell, trekker fra den delen av kostnaden som skyldes rammevilkårene Trinn 2: Vanlig DEA Negativ korrelasjon skyldes skaleringen av variablene i trinn 2? Hvordan rette opp dette problemet? 11

Relative impact of output parameters 2006 dataset DEA med vektrestriksjoner 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 Cumulative norm cost (MNOK) Coast (2 (2%) Snow (4 (5%) Forest (2 (3%) Interface (4 %) Network stations (17 (16 %) HV-lines (12 (11 %) Cottage customers (3 %) Customers (27 %) Energy (29 %) Setter grenser for sammensetningen av norminntekten for enkeltselskaper For eksempel maks. 30 % fra geografivariablene Se Bjørndal/Bjørndal/Camanho (2008 & 2009) 12

Totrinns DEA m/3 variabler i trinn 2 13

Totrinns DEA m/6 variabler i trinn 2 14

3 versus 6 variabler i trinn 2 15

Reversert totrinns-modell 16

Vektrestriksjoner vs totrinns-modell 3 variabler Vektrestriksjoner Maks. 40 % vekt på øyer/småkraft/grensesnitt Min. 20 % vekt på kunder/energi 17

Vektrestriksjoner versus totrinns-modell 6 variabler Vektrestriksjoner Maks. 40 % vekt på øyer/småkraft/grensesnitt/skog/vind/snø Min. 20 % vekt på kunder/energi 18

Konklusjon Mulig å forenkle dagens modell? Ulike modellvarianter Ordinære totrinns-modeller Hvilke variabler skal plasseres i trinn 2? Reversert totrinnsmodell Er korrelasjon et problem, og kan det eventuelt fikses på en annen måte? Kan benyttes siden vi bare har en inputvariabel (TotEx) DEA med vektrestriksjoner For vanskelig å fastsette grenseverdier? Alle modellvariantene kutter en del svært høye effektivitetstall Tilstrekkelig? Treffsikkert? 19