Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Transkript

1 Norges vassdrags og energidirektorat Vår dato Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato Vår referanse Deres referanse Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr Innledning Energi Norge viser til tidligere kontakt i saken. Energi Norge har sammen med NVE og andre myndighetsorgan avklart mange og viktige forhold knyttet til AMS gjennom Vi opplever samtidig at det gjenstår konkrete tilbakemeldinger fra NVE rundt enkeltforhold. Energi Norge velger derfor å legge frem tydelige anbefalinger, som også vil være anbefalinger vi vil gi til våre medlemmer. Begrunnelsen for en slik fremgangsmåte er å redusere selskapenes risiko sett i forhold til teknisk og økonomisk regulering, unngå særnorske og kostnadsdrivende investeringer med usikker behovsanalyse, samt tilpasning til en revidert markedsmodell med sentral IKT løsning og kundeportal via kraftleverandøren. Energi Norge mener samtidig at avklaringer gjennom 2012, samt forslag og konklusjoner i ESKrapporten levert av Statnett, gjør det nødvendig også å revidere enkelte punkter i forskrift 301. Det er samtidig behov for endelig avklaring av funksjoner, ansvar og roller knyttet til innføringen av en datahub. Analysen Gitt framdriftskravet som ligger med utgangspunkt i forskrift 301 er vi nå på overtid med tanke på den framdriften flere av Energi Norges medlemmer må ha for å holde de forskriftsfestede frister. Samtidig opplever våre medlemmer at å investere uten å ha på plass konkrete avklaringer gir unødvendig risiko. Det enkelte nettselskap er på den ene siden bekymret for å overinvestere i funksjonalitet som i ettertid viser seg ikke å bli etterspurt av kundene og/eller krevd av regulator, på den annen side bekymret for å unnlate å legge inn funksjonalitet som i ettertid blir tolket å ligge innunder forskrift 301. I første tilfelle vil nettselskapet straffes gjennom inntektsreguleringsregimet, i andre tilfelle ved eventuelle kostbare tilleggsinvesteringer. Det er også viktig å ta hensyn til at endringer i bestilling etter at løsninger er kontrahert normalt er kostbart, noe som betyr at funksjonskravet absolutt bør være klart før avtaler inngås med leverandører. Bransjen og regulator har en felles interesse i at nettselskapene skal konkurrere om å gjennomføre AMS-innføringen og forskriftskravene mest mulig effektivt. Det bør også være slik at de dyktigste

2 2 og mest effektive selskapene kommer relativt best ut i forhold til den inntektsreguleringen selskapene arbeider innunder. Det er på den annen side ingens interesse dersom tilfeldig innretning i forhold til oppfyllelse av forskriftskravet og målene med AMS-utrullingen avgjør hvilke selskaper som kommer godt ut. I verste fall kan dette gjøre at nettselskaper som investerer på tvers av regulators intensjon og/eller Energi Norges anbefalinger kommer bedre ut enn andre. Dette unngås dersom selskapene investerer under entydige og klare funksjonskrav og signaler. Det sikrer at de selskaper som innretter seg etter kravene og signalene tilbyr like eller samsvarende tjenester til sluttkunde og tredjeparter, noe som også bidrar til at de overordnede målene med AMS kan nås. Dette er avgjørende for opplevelsen av AMS-utrullingen som samfunnsmessig nyttig, noe som også er viktig for regulators og bransjens renomme. Energi Norge anser at følgende avklaringer nå er særlig viktige: 1. Formidling av tredjepartstjenester i AMS-kanalen 2. Distribusjon av prissignaler 3. Toveis grensesnitt i målernoden 4. Grensesnitt A3 i målernoden 5. Tilgjengeliggjøring av informasjon (måleverdier) via Internett NVE har på alle overnevnte områder gitt signaler, men på en slik måte at nettselskapene kan tolke disse ulikt. Energi Norge velger derfor å lage konkrete anbefalinger. Dersom regulator ikke har eksplisitte innvendinger eller gir avklaringer i annen retning, vil Energi Norge i etterkant av møtet med regulator formidle anbefalingene til sine medlemmer. En effekt av denne fremgangsmåten er at dersom anbefalingene Energi Norge gir i ettertid viser seg i strid med NVEs tolkning og oppfølging, vil det være en samlet bransje som har tolket feil, noe som igjen reduserer det enkelte nettselskaps risiko. Nedenfor beskrives Energi Norges vurderinger og anbefaling punkt for punkt. Formidling av tredjepartstjenester i AMS-kanalen Skal tredjeparts tjenester/informasjon distribueres i AMS-kanalen, kreves tilrettelegging og betydelige initielle kostnader. Å formidle tredjepartstjenester og informasjon er i realiteten å ta en rolle som teleoperatør for en gitt type informasjon, noe som også er påpekt at ville medføre at nettselskapene måtte forholde seg til lovgiving for telekomvirksomhet. NVE har uttrykt at forskriftskravene ikke må tolkes som å gi tredjepart fysisk adgang til AMSkanalen. NVE skriver: «Vi vil derfor presisere at det ikke stilles krav om at andre enn nettselskapet skal ha fysisk tilgang til kommunikasjonsløsningen i AMS. Adgang for tjenesteleverandører innebærer derimot at nettselskapet skal formidle informasjon mellom tredjepartsleverandør og sluttbruker.» Det er også påpekt at det ikke pålegger nettselskapene å dimensjonere båndbredde til overføring av evt. tredjepartinformasjon.

3 3 Det stilles betydelige krav til sikkerhet knyttet til installasjon og drift av AMS. Å tilby tredjepartstjenester gjennom AMS-kanalen oppleves både vanskelig og fordyrende i forhold til slike sikkerhetskrav, samtidig som det i seg selv øker risikoen for ikke å møte sikkerhetskravene. Gitt at en i dag ikke ser hvilken informasjon det kan bli spørsmål om skal gå i kanalen, volum i etterspørsel, båndbredde osv. vil Energi Norge anbefale medlemmene til ikke å lage en kravspesifikasjon som medfører kostnadsdrivende ekstrainvesteringer i egen infrastruktur eller funksjonalitet for å tilrettelegge for formidling av eventuelle tredjepartstjenester gjennom AMSkanalen. Denne anbefalingen må også sees i sammenheng med hva som framstår å bli nettselskapets rolle overfor sluttbruker i en kunde/leverandørorientert modell. Det er vanskelig å se for seg hvilken rolle nettselskapet skal ha mht. å «formidle informasjon mellom tredjepartsleverandør og sluttbruker» gitt at nettselskapets kundedialog begrenses betydelig, mens tredjepartsleverandør har betydelig mer tilgjengelige kanaler overfor den type kunder en antar de vil se interessante. Til grunn for anbefalingen ligger også NVE sine uttalelser om at en ikke ønsker særnorske løsninger, samt ESK-rapportens anbefalinger. Distribusjon av prissignaler i AMS-kanalen Som mht. tredjepartsadgang vil tilrettelegging av en struktur for å kunne distribuere tredjeparts prissignaler gi betydelige initielle investeringer. Dette gjelder særlig dersom kravet er at kraftleverandørspesifikke priser skal nå den enkelte kunde, og dette skal skje på en sikker måte. NVE har selv kommentert at det anses lite sannsynlig at det vil komme etterspørsel om distribusjon av prissignaler over AMS-kanalen, samtidig som Statnetts ESK-rapport legger til grunn at slik informasjon overføres via Internett. NVE har også uttrykt at de i tvilstilfelle, dersom det kommer opp en tvistesak knyttet til forskriftskravet, vil se på hva som er «samfunnsøkonomisk hensiktsmessig», og også se om andre kanaler er mer hensiktsmessig. I dette tolkes at distribusjon via internett anses innenfor kravet. De sier samtidig også at kostnaden med å distribuere prissignalet skal dekkes av kunden. Det må også legges til grunn at den enkelte strømleverandør også i framtiden har sine priser tilgjengelig via Internett, og at det samme gjelder nettselskapenes tariffer, noe som betyr at å veilede kunden slik at den finner denne informasjonen er tilstrekkelig til å oppfylle kravet. Det har tidligere vært diskusjon om plikt til å finne løsning for kunder som ikke har Internett, men som likevel ønsker overføring av prissignaler. Det kan framstå noe spesielt at kunder uten Internettilgang er opptatt av denne type informasjon, som i realiteten først har verdi når det benyttes i for eksempel hjemmeautomatiseringsløsninger, men spørsmålet må likevel besvares. I utgangspunktet kan det, dersom dette gjelder et lite antall kunder, løses ved installering av Internett. Gitt at NVE sier kunden selv skal dekke kostnaden, vil dette i alle tilfelle, slik vi tolker det, da være spørsmål om å hjelpe kunden til å få på plass et internettabonnement. Energi Norge vil altså anbefale kundene sine til ikke å lage en kravspesifikasjon som medfører kostnadsdrivende ekstrainvesteringer i egen infrastruktur eller funksjonalitet for å tilrettelegge for eventuell distribusjon av prissignaler gjennom AMS-kanalen.

4 4 Til grunn for anbefalingen ligger også NVE sine uttalelser om at en ikke ønsker særnorske løsninger, samt ESK-rapportens anbefalinger. Toveis grensesnitt i målernoden AMS omtales som et toveis kommunikasjonssystem. I forskrift 301 benyttes også formuleringer som «sende og motta» og «overføre». Formuleringer og diskusjoner har medført at nettselskapene har opplevd usikkerhet mht. i hvilke grensesnitt det er krav om toveis kommunikasjon. Det er åpenbart behov for at grensesnitt mot slavemålere kan ta i mot data, og det er åpenbart at grensesnitt som skal direktestyre laster må kunne sende ut (styrings)data. Det springende punktet er derfor i hvilken grad grensesnitt A3 er å se som et toveis eller et enveis grensesnitt. Spørsmålet er også hva som menes med toveis vs. enveis grensesnitt. Er for eksempel det at tredjepartsutstyr må kunne logge seg på eller verifiseres seg gjennom kode, å betrakte som en toveisløsning, eller anses det først som en toveis kommunikasjonsløsning når sluttkunden eller sluttkundens utstyr også kan legge data inn mot målernoden? Da ikke annet er avklart anbefaler Energi Norge sine medlemmer å se grensesnitt A3 som et enveis grensesnitt, som har som formål å distribuere realtidsverdier fra måleren til display, hjemmeautomatiseringsutstyr eller andre enheter, men med sikkerhetsløsninger for autentisering av utstyr så langt dette er mulig Til grunn for anbefalingen ligger også NVE sine uttalelser om at en ikke ønsker særnorske løsninger. Rett nok er tilsvarende grensesnitt i Storbritannia tiltenkt en toveisfunksjon, men dette for å håndtere funksjoner som ikke anses relevante i Norge. Grensesnitt A3 i målernoden Energi Norge og bransjen la i september fram en foreløpig anbefaling/konklusjon knyttet til grensesnitt A1 til A3. Det er grensesnitt A3 som er mest krevende å behandle. Det vises også til et notat ADAPT har utarbeidet for NVE, og som Energi Norge har fått en kopi av. Dette notatet tolkes å støtte den retning bransjen selv foreslår. ADAPT tar samtidig opp at inntektsreguleringsregimets innretning, koblet opp mot hvor strengt NVE antas å forholde seg til bransjens anbefaling når forskriftskravet reelt følges opp, vil avgjøre nettselskapenes tilrettelegging av grensesnittet. Energi Norge mener dette spørsmålet må avklares så raskt som mulig. Så vidt vi fanger opp, blant annet av Fortums vurderinger, kan det være mest effektivt, og sannsynligvis medføre høyest penetrasjon i bruk av realtidsverdier for verdiøkende tjenester, dersom nettselskapene går langt i å gjøre målerdata tilgjengelig via SEP uten at sluttkunden må gjøre egne ekstrainvesteringer. Samtidig gir dette sannsynligvis en høyere grunninvestering, noe som, gitt at dette ikke direkte kan rettferdiggjøres innenfor nettselskapet inntektsreguleringsrammer, medfører at det enten må oppleves som et krav for å møte forskrift 301, eller at det finnes økonomiske insentiver som tilsier at nettselskapene skal investere i tråd med intensjonen bak bransjens eget forslag. Koordineringsgruppen i Energi Norges AMS-prosjekt mener denne problemstillingen håndteres best gjennom at nettselskapet må ta kostnaden helt fram til målerdataene er tilgjengeliggjort via

5 5 SEP. Dette betyr at nettselskapet også må dekke kostnaden ved adapter, dersom denne er nødvendig for å få konvertert dataene til dette formatet. Dette må også gjelde selv om adapter er tilgjengelig via kommersielle kanaler. I motsatt tilfelle vil det enkelte nettselskap ha økonomisk insentiv til å innrette seg på tvers av faglige anbefalinger fra bransjen. En problemstilling er likevel at dette er en utvidelse av nettselskapets ansvar i forhold til det opprinnelige forslaget fra bransjen, gitt at nettselskapet må dekke kostnaden også ved adapter dersom dette må benyttes. Det betyr også implisitt at nettselskapet vil få ansvaret for at adapter fungerer, noe som øker behovet for å legge til rette for service/støttefunksjoner fra nettselskapets side for å håndtere eventuelle feil og mangler når adaptere settes inn. Dette kan også tolkes å være på tvers av tidligere signaler fra NVE om at sluttbruker bør dekke kostnadene ved distribusjon av data fra målernode til eget utstyr. En annen ulempe med løsningen er at nettselskaper som velger en «minimumsløsning» fra starten opplever økt kostnad ved økt etterspørsel etter realtidsinformasjon, noe som gir interessekonflikt mellom AMS-mål og nettselskapenes økonomiske resultat. Tross overnevnte ulemper er Energi Norges anbefaling at nettselskapenes operative og økonomiske ansvar skal gå helt fram til å levere målerdata på format SEP. For at denne anbefalingen skal få reell betydning for nettselskapenes innretning, er det nødvendig at NVE uttrykker at det er denne anbefalingen som legges til grunn dersom det i ettertid blir stilt spørsmål ved enkeltselskapers oppfyllelse av forskrift 301. Dersom NVE ikke gir et klart uttrykk for ovennevnte, vil Energi Norge måtte meddele sine medlemmer at rent bedriftsøkonomisk kan nettselskapene være tjent med å ikke innrette seg etter bransjens eget forslag. Dette fordi vi ikke kan se hvordan det enkelte nettselskap kan hente inn gevinsten av å tilby dataene direkte på SEP-format, dersom andre nettselskaper overlater til den enkelte kunde selv å løse den «siste del» av verdikjeden fram til distribusjon via SEP. Tilgjengeliggjøring av informasjon via Internett Forskrift 301 setter krav til at nettselskapene skal tilgjengeliggjøre måleverdier via Internett innen gitte tidsfrister og med virkning fra 1/ Samtidig foreslår Statnett i sin ESK-rapport en annen løsning, mens bransjen selv mener en kunde/leverandørsentrert modell tilsier at dette må være strømleverandørens oppgave. Energi Norge vil med bakgrunn i overnevnte anbefale våre medlemmer ikke å starte arbeid for å møte dette forskriftskravet gjennom egne Internettløsninger i nettselskapene. Oppsummert Energi Norge mener regulator og bransjen er tjent med at rammebetingelsene for AMS oppfattes likt blant selskapene slik at konkurransen ved utrulling og implementering av AMS bidrar til en effektiv og rasjonell løsning for monopolfunksjoner og kraftmarkedet. Energi Norge legger derfor fram konkrete anbefalinger, og vil meddele anbefalingene og konklusjonene overfor bransjen dersom NVE ikke eksplisitt uttrykker noe annet. Anbefalingene skissert under punkt 1 til 5 i dette brevet vil således kommuniseres som gjeldende fra og med 25. november, dersom ikke NVE gir avklaringer på enkeltpunkter som tilsier at annen anbefaling skal gis. Gjeldende forskrift 301 er skrevet før tydelige anbefalinger om revidert organisering av roller i kraftmarkedet, inklusive en sentral IKT løsning, var kjent for NVE og bransjen. Samtidig danner

6 6 forskrift 301 grunnlaget for de viktigste investeringene og endringene for nettselskapene på lang tid, samt betydelige endringer i strømmarkedets funksjon. Energi Norge mener derfor de avklaringer som er kommet og endringene som forventes som følge av innføringen av en datahub derfor må reflekteres i revidering av forskrift 301. Det legges til grunn at en slik revidering har som formål å implementere de avklaringer som er kommet, og ikke gir endringer i rammebetingelsene for nettselskapenes investeringsbeslutninger slik de nå forstås. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeide i saken og bekrefter vårt møte mandag 19. november kl Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Nett og marked Ole Haugen Næringspolitisk rådgiver