Veileder sentrale forhold knyttet til innføringen av Smart strøm i Norge

Transkript

1 Veileder sentrale forhold knyttet til innføringen av Smart strøm i Norge Sammenfatningen er gjort av: Tommy Rudihagen Rudihagen AS for 1

2 Innhold Innhold Om veilederen Unntak fra plikt til å installere AMS, forskrift Funksjonskrav i forskrift Overordnet om tredjepartstjenester i AMS-kanalen Forståelse av formuleringen «AMS skal kunne» a Registreringsfrekvens b Grensesnitt for kommunikasjon med eksternt utstyr f informasjon om kraftpriser og nettariffer f styringssignal c Kommunikasjon med andre type målere e Bryte- og strupefunksjonalitet f Jordfeilsignal g Sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang h Registrere kraftflyt i begge retninger /4-4 Distribusjon og presentasjon av måleverdier Lagring av måleverdier Display Krav til installasjon og rapportering Overgangsbestemmelser Fakturering basert på faktisk forbruk Klokke/tidssynkronisering Plassmangel i sikringsskap regler for ombygging Identifisering og merking av målere Kompetansekrav ved målerbytte Utfordringer knyttet til antenner i sikringsskap Fjernoppdateringer av programvare i AMS-måleren ROS- analyse Krav tilknyttet jordfeilregistring i nettstasjoner Samsvarserklæring på enkelt målerbytte Anbefalt lesestoff / dokumentliste

3 1 Om veilederen Fra endringene i forskrift 301 ble lagt fram i 2011 og fram til 2013 er det oppnådd avklaringer innad i energibransjen - og mellom energibransjen og regulator - som samlet har klargjort rammevilkår for utrulling av AMS i Norge. Avklaringene er dokumentert på ulike måter. Energi Norges medlemmer har bedt om at det utarbeides ett forenklet dokument, som oppsummerer de viktigste felles avklaringene som er oppnådd. Denne veilederens formål er å møte denne forespørselen. Det påpekes at; a) Veilederen kun behandler de tema og problemstillinger bransjen har løftet opp som viktig å avklare i regi av Energi Norge. b) Betydelige avklaringer med hensyn til framtidig ansvarsdeling mellom aktørene i bransjen, samt forretningsprosesser i en justert markedsmodell, ikke er på plass. Energi Norge har i denne veilederen valgt å gi sine medlemmer konkrete anbefalinger på flere områder. Disse anbefalingene balanserer forholdet mellom regulatoriske krav, økonomi for selskapene, teknisk risiko og gjennomføringsrisiko, samtidig som de bygger på den enighet eller de avklaringer som er oppnådd med regulator. Energi Norge legger til grunn at anbefalingene tillegges betydelig vekt når regulator eventuelt skal ta stilling til om det enkelte selskap har overholdt forskriftskravene knyttet til innføring av AMS. For å lette oppslag i veilederen er; Utdrag fra forskrifter satt i kursiv Energi Norges anbefalinger satt i uthevet kursiv Viktige punkter og forhold understreket Der det er uavklarte spørsmål eller uklarhet rundt ansvarsdeling og forretningsprosesser, og dette er noe Energi Norge mener må tas hensyn til i nettselskapenes anskaffelsesfase, er dette påpekt. Energi Norge retter en takk til aktører som har bidratt i bransjens avklaringsarbeid, og særlig selskapene som har bidratt med medlemmer til koordineringsgruppen i AMS-prosjektet i regi av Energi Norge. Dette er NTE, TrønderEnergi, Haugaland Kraft, Istad, BKK, Agder Energi, Skagerak Energi, Fredrikstad EnergiNett, Eidsiva Energi og Fortum. Dato: 25. september Ole Haugen 3

4 2 Unntak fra plikt til å installere AMS, forskrift Forskrift 301, 4-1 er formulert slik; Punkt a); Nettselskap skal i hvert enkelt målepunkt installere AMS. Nettselskapene har ikke plikt til å installere AMS dersom: a) forbruket i målepunktet er lavt og forutsigbart, b) installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges for Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse. Norges vassdrags- og energidirektorat kan dispensere fra nettselskapenes plikt til å installere AMS i særlige tilfeller. Den viktigste endringen i forskrift 301 fra 1. juli 2013 er at ordet «svært» tas ut av punkt a). NVE har i brev datert 14. mars meddelt at et uttak på mindre enn kwh/år - som veiledende rettesnor kan anses som «lavt forbruk». Uavhengig av forbruksnivå er det samfunnsøkonomisk kost-/nyttevurderinger som skal være førende for hvilke målepunkt som eventuelt kan unntas fra installering av AMS. I disse vurderingene skal kundens egne nyttevurderinger også tas hensyn til. I en eventuell tvist mellom sluttbruker og nettselskap om installasjon av AMS vil NVE stille mindre krav til nettselskapets samfunnsøkonomiske kost-/nyttevurderinger for målepunkter der uttaket er lavere enn kwh/år enn for målepunkter der uttaket overstiger dette nivået. I brev datert 14. mars 2013 skriver NVE for øvrig at «Med forutsigbart tenkes her på passive forbrukspunkt der forbruket i liten grad påvirkes av pris- og temperatursvingninger m.m., og som kan stipuleres med liten feilmargin». NVE påpeker også at uttakspunktet ikke trenger å være både lavt og forutsigbart, forutsatt at forbruket kan estimeres med liten feilmargin. Sluttbruker skal i alle tilfelle orienteres om vurderingen som eventuelt medfører at en ikke innfører AMS i sluttbrukers målepunkt, samt begrunnelsen for dette. Kundegrupper skal på generell basis ikke kunne utelukkes fra AMS. Innføring av AMS endrer ikke kravet i forhold til tidligere umålte anlegg, så sant disse for øvrig tilfredsstiller kriteriene for å kunne unntas. Dette gjelder også umålte veilysanlegg, der uttaket i det enkelte punkt gjerne er både lavt og forutsigbart. NVE påpeker at i tilfeller der veilyseier innfører lysarmatur med innebygd måling, og måledataene kan samles inn og aggregeres som grunnlag for avregning på en måte, bør nettselskapet bidra til en slik løsning forutsatt at dette anses samfunnsøkonomisk fornuftig. 4

5 Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å installere AMS i tidligere umålte anlegg, så sant dette ikke motiveres av egne kost-/nyttevurderinger, og/eller det gir annen dokumenterbar nytte som medfører en samlet positiv samfunnsøkonomisk nytte av å installere AMS 1. Energi Norge anbefaler å etablere klare vurderingskriterier og gode kommunikasjonsrutiner dersom nettselskapet velger å la være å rulle ut AMS til forbrukere med normale forbrukerrettigheter og forbruk som varierer over tid. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å undervurdere driftskostnadene ved å beholde manuelt avleste strømmålere eller umålte anlegg, dersom dette medfører behov for opprettholdelse av flere systemer og/eller arbeidskrevende manuelle prosesser. Punkt b; I vurdering av vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker anbefaler Energi Norge tre kjøreregler ved henvendelse om unntak: 1. Nettselskapet skal gi objektiv og korrekt informasjon om AMS-teknologien. Nettselskapet bør kvalitetssikre informasjonen som gis sammen med Forening for el-overfølsomme (FELO). 2. Dersom sluttbruker søker unntak fra kravet, skal nettselskapet innvilge dette så sant det fremlegges legeattest som understøtter søknaden. Et unntak vil ikke kunne omfatte målere eller infrastruktur som tilhører andre kunder eller nettselskap. 3. Dersom det er uenighet knyttet til unntak mellom nettselskap og kunde, skal dette fremlegges for NVE. NVE vil ta en avgjørelse blant annet på bakgrunn av anbefalte grenseverdier fra Statens strålevern. 3 Funksjonskrav i forskrift Overordnet om tredjepartstjenester i AMS-kanalen Energi Norge anbefaler medlemmene til ikke å gjøre kostnadsdrivende ekstrainvesteringer i egen infrastruktur eller funksjonalitet for å tilrettelegge for eventuell tredjepartstjenester gjennom AMS-kanalen, så sant det på investeringstidspunktet ikke foreligger tjenesteavtaler eller økonomiske analyser som tilsier at en slik investering er bedriftsøkonomisk riktig for nettselskapet. 3.2 Forståelse av formuleringen «AMS skal kunne» Forskrift c og f har formuleringen «AMS skal kunne..». Formuleringen medfører krav om at det skal være mulig å tilby en bestemt funksjonalitet, men ikke at funksjonaliteten faktisk blir brukt eller er tilgjengelig før denne eventuelt etterspørres av kunde, kraftleverandør eller tredjepart. Kostnadene ved å sikre at en «skal kunne» tilby en funksjonalitet skal dekkes av nettselskapene, mens kostnadene ved å ta i bruk og bruke funksjonen skal dekkes av den som etterspør 1 Anbefalingen gjelder også veilysanlegg. 5

6 funksjonaliteten. NVE vil ikke påse eller kontrollere om «skal kunne»-krav under 4-2 c og f er tilfredsstilt før spørsmålet evt. kommer opp fra kunde, kraftleverandør eller tredjepart. NVE har påpekt at de ved en eventuell tvist om «skal kunne» -krav vil legge til grunn hvordan kravet kan møtes mest mulig effektivt og samfunnsøkonomisk hensiktsmessig 2. Energi Norge anbefaler medlemmene til å være forsiktige med kostnadsdrivende ekstrainvesteringer for å møte «skal kunne»-kravene, særlig knyttet til distribusjon av kraftpriser og tariffer a Registreringsfrekvens Forskrift a er formulert slik; AMS skal; a) lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter Energi Norge anbefaler å legge til rette for å endre registreringsfrekvensen til 15 minuttersintervaller fra ekstern lokasjon. Å kunne endre registreringsfrekvens fra ekstern lokasjon vil kunne redusere kostnadsdrivende besøk ute hos sluttbruker dersom kravet om 15 minutters registreringsfrekvens iverksettes etter utrulling av målere b Grensesnitt for kommunikasjon med eksternt utstyr Forskrift b er formulert slik; AMS skal: b) ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder Energi Norge anbefaler at medlemmene standardiserer grensesnitt A2, A3 og A4, som beskrevet i figur og tekst nedenfor. 2 Beskrivelse av NVEs ståsted bygger på møter mellom Energi Norge og NVE gjennom 2012, og underbygges av NVEs generelle fokus på at samfunnsøkonomisk nytte skal ligge til grunn i vurdering av tvilstilfeller knyttet til innføring og drift av AMS. 6

7 HAN Figur 1 Prinsipptegning for beskrivelse av grensesnittene på AMS-node og i bakenforliggende AMS-struktur. Prinsipptegningen er laget av Sintef Energi 3. Grensesnitt A2 knyttes til forskrift 301 og 4-2 c, «AMS skal kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere». NVE har påpekt at det her menes gassmålere, fjernvarmemålere og vannmålere. Energi Norge anbefaler at nettselskapene møter forskriftskravet gjennom at målernode har et fysisk eller radiobasert grensesnitt for MBUS/WMBUS 4. Det enkelte nettselskap kan, basert på egen kost-/nyttevurdering, velge å gjøre fysisk tilrettelegging ved utrulling, eller avvente til etterspørsel etter grensesnittet kommer. Grensesnitt A3 knyttes til forskrift 301 og 4-2 b «AMS skal ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder» og f) «AMS skal kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styrings- og jordfeilsignal». Energi Norge anbefaler sine medlemmer å se A3 som et grensesnitt som skal kunne formidle realtids måleverdier fra måleren til display, hjemmeautomatiseringsutstyr eller andre enheter. Ut over eventuell signalflyt fra sluttbrukerutstyr knyttet til autentisering for mottak av målerdata, kvittering på mottak av styringssignaler, forhåndsdefinerte spørringer for å be om målerdata etc., og 3 Figuren ble laget som del av arbeidet for utarbeidelse av «Kravspesifikasjon fullskala utbygging av Avansert Måle- og Styringssystemer (AMS) (Toveiskommunikasjon)». 4 Rapport fra AMS prosjektet i regi av Energi Norge. Arbeid for å avklare og konkretisere sentrale forhold knyttet til innføringen av Smart strøm i Norge. 10. juni Energi Norge. Se side 37. 7

8 der nettselskapet har full kontroll på funksjon og dataflyt, er det ikke krav om at det skal være mulig for sluttbruker - eller tredjeparts utstyr på sluttbrukersiden - å sende data gjennom grensesnitt A3. Det påpekes at dersom grensesnitt A3 skal brukes mot slavemålere eller direktestyrte laster, vil dette kunne påvirke kravet til toveiskommunikasjon i grensesnittet. Energi Norge anbefaler at kravene i forskrift 301 om åpenhet og standardisering ivaretas gjennom følgende 5 : a) Nettselskapet skal på kundens forespørsel levere realtids målerdata fra måleren til sluttkunde/sluttkundens utstyr på formatet SEP 2.0. b) Leveransepunktet for dataene er på målernoden. c) Normal leveransemåte på måleren er radio (IEEC g eller annen standard som benyttes av HAN-utstyr) 6 d) Nettselskapet har ikke ansvar for at signalene fysisk når frem til sluttbrukerens utstyr dersom/når dette skyldes fysisk avstand mellom målernode og sluttbrukerutstyr eller andre fysiske barrierer. e) Det skal likevel finnes kommunikasjonsløsninger som muliggjøre distribusjon via andre bærere når dette er nødvendig, ref. punkt d. I dette ligger løsninger for PLC (Home Plug PHY), Ethernett og WiFi. f) Dersom nettselskapet har tilfredsstilt punkt a og b, men det er behov for løsninger som beskrevet i punkt e, skal kostnaden ved dette dekkes av sluttbruker/kunde. Dette uavhengig av om kommunikasjonsløsningen, ref. punkt e, operativt leveres av nettselskap eller annen part. SEP 2.0 er en protokoll som ferdigstilles i Risikoaspektet med å levere målerdata gjennom en relativt ny protokoll bør derfor vektlegges ved valg av metode for å implementere SEP 2.0. Nettselskapet kan velge om løsning for distribusjon via SEP 2.0 skal være på plass a) ved utrulling av målere b) leveres etter en softwareoppdatering av målnoden i etterkant c) gjennom en modulbasert installasjon på kundens forespørsel Nettselskapets valg vil sannsynligvis avhenge av forventet etterspørselen etter realtidsinformasjon fra måleren, dvs. forventet penetrasjon i bruk av denne type informasjon. På den måte vil nettselskapenes tilpasning gjøres ut fra en kost-/nyttevurdering som sikrer konsistens mot forventet samfunnsøkonomisk nytte og regulators uttrykte grunnlag for - om det blir stilt spørsmål om det - å vurdere nettselskapets oppfyllelse av forskriftskravet. Grensesnitt A4 knyttes til forskrift 301 f) «AMS skal kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styrings- og jordfeilsignal». A4 er et grensesnitt for nettoperatørens formål. For grensesnitt A4 anbefales følgende som minimumsløsning: 5 Brev Avklaringer om valg av standard løsninger for lokalt grensesnitt i AMS til eksternt utstyr. Datert 27. november 2012 fra NVE. Brev om Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMS-utstyr. Datert fra Energi Norge. 6 Det påpekes at annen leveransemåte i mange tilfelle kan være mer hensiktsmessig. Det er blant annet påpekt at tilrettelegging for distribusjon gjennom PLC kan være hensiktsmessig i boligblokker. 8

9 2 stk. inngang: Digital inngang (statusinngang med innebygd DC spenning 5-15 V DC for tilkopling potensialfri kontakt) 2 stk. utgang: Optomos statisk rele eller lignende 250 VAC, 100 ma Det påpekes at grensesnitt A4 ikke er en nødvendighet for å tilfredsstille forskrift 301 og at funksjonskravet kan møtes gjennom andre grensesnitt. Grensesnittet kan således sees på som en mulighet for nettselskaper til å direktestyre enkeltlaster og utstyr f informasjon om kraftpriser og nettariffer Forskrift f er formulert slik; AMS skal: f) kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styringsog jordfeilsignal Energi Norge legger til grunn at forskriftskravet om å sende og motta kraftpriser og tariffer, i tråd med Statnetts ESK-rapport som er grunnlag for videre utvikling av datahub, vil ivaretas gjennom en felles IKT-løsning. Det legges til grunn at nettariffer løpende gjøres tilgjengelig for strømleverandør via denne felles IKT-løsningen, og at strømleverandør gis ansvar for distribusjon av løpende korrekte priser og tariffer til sluttkundene i tråd med en kunde-/leverandørsentrisk markedsmodell. Energi Norge anbefaler sine medlemmer å legge til grunn at nettselskapets ansvar begrenses til å levere korrekte tariffer til en felles IKT-løsning på den form og det format som defineres gjennom prosjektet for å etablere en felles IKT-løsning for bransjen. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å gjøre kostnadsdrivende investeringer for å tilrettelegge for distribusjon av prissignaler eller tariffer gjennom AMS-kanalen f styringssignal Forskrift f er formulert slik; AMS skal: f) kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styringsog jordfeilsignal Regulator krever ikke at tredjeparts styringssignaler skal distribueres via AMS-noden. Om forespørselen skulle komme er det den som etterspør distribusjon av styringssignaler gjennom AMS- 9

10 kanalen som må dekke den merkostnad slik distribusjon representerer. Det er ikke fastsatt standard/prinsipp for hvordan slik prising eventuelt skal skje 7. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å gjøre kostnadsdrivende investeringer for å tilrettelegge for eventuell distribusjon av tredjeparts styringssignaler gjennom AMS-kanalen c Kommunikasjon med andre type målere Forskrift c er formulert slik; AMS skal; c) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere Med andre typer målere menes gassmålere, fjernvarmemålere og vannmålere. Energi Norge anbefaler nettselskapene å møte forskriftskravet gjennom at målernoden har et fysisk eller radiobasert grensesnitt for MBUS/WMBUS. Det enkelte nettselskap kan vurdere om det er riktig å gjøre fysisk tilrettelegging ved utrulling, eller avvente til etterspørsel eventuelt oppstår. Dette basert på den enkeltes kost-/nyttevurdering. Det antas at måledata fra andre målere skal kunne distribueres og samles inn over AMSinfrastrukturen og kunne videreformidles til tredjepart på forespørsel. En slik distribusjon fordrer at sluttbruker/eier av måledataene godkjenneren slik innsamling og distribusjon. Det er den som etterspør innsamling og distribusjon/formidling av måledata fra andre målere som må dekke kostnadene ved tjenesten. Det er ikke fastsatt noe standard/prinsipp for hvordan prising eventuelt skal skje. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å gjøre kostnadsdrivende investeringer for å tilrettelegge for distribusjon eller videreformidling av måledata fra andre målere utover beskrevet i kapittel 3.4, så sant det på investeringstidspunktet ikke foreligger avtaler eller økonomiske analyser som tilsier at en slik investering er bedriftsøkonomisk riktig for nettselskapet e Bryte- og strupefunksjonalitet Forskrift c er formulert slik; AMS skal; e) kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt, unntatt trafomålte anlegg Nettselskapet skal kunne bryte eller begrense effektuttaket gjennom fjernstyring. Med struping menes at anlegget får et maksimaluttak lavere enn hovedsikring normalt gir mulighet til, og at et 7 Det vises til NVEs påpekning av at de i tvilstilfelle hva som er samfunnsøkonomisk effektivt ut fra en kost- /nyttevurdering. Energi Norge forventer at andre, kommersielt velutviklede kanaler, i en slik vurdering vil vise seg mer effektive for å distribuere slik informasjon. 10

11 effektuttak utover dette medfører bryting. Kun nettselskapet skal ha direkte og fysisk tilgang til stenging/struping. Brytingen innebærer ikke krav om at anlegget skal gjøres spenningsløst 8. Bryte- og strupefunksjonalitet anses av NVE å være et administrativt virkemiddel. DSB benytter begrepet «betjeningsbryter» og er opptatt av at det merkes eksplisitt at bryteren i måleren ikke gjør anlegget spenningsløst. Følgende krav stilles fra DSB: Enfaset 230 V og 400 V (IT- og TN-nett): Trefase 230 V (IT-nett): Trefase 400 V (TN-nett): To ledere brytes Tre ledere brytes Tre ledere brytes, N-leder brytes ikke Bryteren skal være bistabil, dvs. være stabil både når den kobler anlegget av og på nettet. Løsningen forutsetter foranstående overbelastningsvern, at PEN-lederen er splittet før overbelastningsvern, samt merking på måleren om at bryteren ikke må brukes for å gjøre anlegget strømløst i forbindelse med arbeid på anlegget. DSB understreker at overbelastningsvern skal være dimensjonert i forhold til bryteren i måleren slik at overbelastningsvernet kobler ut ved kortslutning før bryterne i måleren blir skadet. Det er ingen krav til funksjonalitet for masseutkobling av brytere 9. Det er opp til det enkelte nettselskap å lage en sikker struktur knyttet til tilgang og bruk av bryte/strupefunksjonaliteten, samt sikre at det er på plass strukturer og prosesser for bruk av bryter/strupefunksjon som ivaretar helse, miljø, sikkerhet og sårbarhet. Det vises særlig til beredskapsforskrifta 7-12: Dersom virksomheten har integrert funksjonalitet for bryting og begrensning av effektuttak i avanserte måle- og styringssystem (AMS), jf forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester 4-2 e, i virksomhetens driftskontrollsystem, skal IKT-system med tilhørende utstyr som benyttes til denne funksjonen, sikres i henhold til driftskontrollsystemets klasse. Med integrert funksjonalitet menes at funksjonen for å bryte og begrense effekt ved AMS utøves fra virksomhetens driftssentral, og at man benytter samme utstyr og infrastruktur som virksomheten benytter i driftskontrollsystemet. Bestemmelsen gjelder til og med det utstyr eller punkt der signalene for å bryte og begrense effektuttak adskilles fra signalene i driftskontrollsystemet. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å legge til rette funksjonalitet for masseutkobling av brukere. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å integrere utkoblingsfunksjonalitet med virksomhetens øvrige driftskontrollsystem. 8 Brev Om bryterfunksjonalitet ved innføring av AMS. NVE ref NVE. 9 Brev Om bryterfunksjonalitet ved innføring av AMS. NVE ref NVE. 11

12 Selv om nettselskapet er den eneste aktøren som fysisk kan gjennomføre struping og stenging, vil eksempelvis strømleverandør være opptatt av bryting eller struping ved manglende betaling. En rolledeling der ulike aktører har ansvar for å forespørre og gjennomføre struping/bryting, krever klare regler og klar ansvarsdeling. Forretningsprosessser/regler for dette er ikke fastsatt f Jordfeilsignal Selv om det skal være mulig å sende jordfeilsignal fra måler til nettselskapet utløser dette ikke automatisk krav om å installere jordfeilsensor ute hos sluttbruker. DSB 10 og Sintef Energi 11 anbefaler likevel nettselskapene å installere jordfeilsensor samtidig med innføring av AMS. Dette fordi installasjon av jordfeilsensor anses å gi en relativt mindre ekstrakostnad i det ny måler likevel skal settes inn hos alle sluttkunder, samtidig som dette i framtiden vil gi raskere og mer effektiv lokalisering av jordfeil g Sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang Forskrift g er formulert slik; AMS skal; g) gi sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner AMS-infrastrukturen må være beskyttet mot uønskede hendelser og uautorisert tilgang. Dette stiller krav til fysiske og IKT-relaterte sikkerhetsløsninger. Mer informasjon knyttet til risikoanalyse finnes i Energi Norge sin ROS-analyse 12 og anbefalinger knyttet til tekniske løsninger finnes i vedlegg til Energi Norge sin kravspesifikasjon. NVE forventer at det enkelte nettselskap gjennomfører egne kvalifiserte ROS-analyser i forbindelse med innføring av AMS. Bransjen har ikke definert felles sikkerhetsnivå eller sikkerhetskrav for innlogging og autentisering knyttet til for eksempel tilgang til realtids målerdata på målernoden h Registrere kraftflyt i begge retninger Forskrift h er formulert slik; AMS skal; h) registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. 10 Det vises her til Jostein Grav. 11 Det vises her til Helge Siljeseth. 12 PT Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for innføring av AMS. Datert 25. mai Proactima for Energi Norge. 12

13 Nettselskapet avgjør selv om en installerer firekvadrantsmåleren fra starten, eller om en ønsker å bytte til firekvadrantsmåler på kundens forespørsel. Det er i dag relativt liten prisforskjell mellom enkvadrants og firekvadrants målere. Justervesenet vil kun gjennomføre avvikskontroll for de kvadranter som benyttes kommersielt, det vil si at det ikke er fare for å få underkjent målere på grunn av avvik i målekvadranter som ikke benyttes for å skaffe underlag for fakturering /4-4 Distribusjon og presentasjon av måleverdier Forskrift er formulert slik; Måleverdiene skal registreres og lagres i målepunktet inntil måleverdiene er overført til nettselskapet. Måleverdiene skal overføres til nettselskapet etter at driftsdøgnet er avsluttet. Måleverdiene skal være tilgjengelig for sluttbruker og eventuelt for kraftleverandør med fullmakt fra sluttbruker innen kl neste dag. Kraftleverandør skal ha tilgang på samlet forbruk per time for alle sine kunder i det aktuelle nettområdet innen kl neste dag. Forskrift er formulert slik; Måleverdiene, jf. 4-3, tredje ledd, skal vederlagsfritt gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren via Internett. Nettselskapet skal via Internett presentere informasjon om forbruk i det enkelte målepunkt. Informasjonen skal presenteres på en slik måte at det er mulig å sammenligne forbruket, priser og kostnader over tid. Leverandører av energitjenester, herunder kraftleverandører skal ved fullmakt fra kunden vederlagsfritt få tilgang til måleverdiene fra nettselskapet på standardisert format. Det legges til grunn at tilgjengeliggjøring av måleverdier for sluttbruker via Internett skjer via et grensesnitt kraftleverandøren har ansvar for, samt at kraftleverandøren henter måleverdier og nettariffer via felles IKT-løsning. Nettselskapene vil bli pålagt å levere målerdata til en felles IKTløsning innen en definert frist. Statnett 14 har foreslått at denne fristen skal være tidligere enn 0900, slik at fristen om tilgjengeliggjøring for kraftleverandør og sluttbruker innen kl kan holdes. Om nettselskapene pålegges en tidligere frist enn 0900 for tilgjengeliggjøring av målerdata i en felles iktløsning er ikke bestemt. Energi Norge anbefaler nettselskapene til å velge løsninger som gjør det mulig å levere målerdata noe tidligere enn Konklusjonen bygger på møter mellom Energi Norge og Justervesenet Effektivt sluttbrukermarked for kraft datert 31. mai Statnett. 15 Statnett har i sitt ESK-arbeid antydet behov for levering av målerdata fra nettselskapene 1 til 2 timer før 0900, forutsatt at fristen 0900 ut mot tredjepart skal overholdes. 13

14 Statnett har foreslått at måleverdiene skal overføres til felles ikt-løsning som volum per time. Dette i motsetning til innarbeidet praksis i dagens systemer, der målerstander er benyttet ved registrering og lagring av måleverdier. Om nettselskapene pålegges å levere måledata som volum er ikke endelig bestemt. Energi Norge anbefaler nettselskapene å velge løsninger som gjør det mulig å levere målerdata både som stander og som volum. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å starte arbeid for utvikling av egne internettløsninger for å møte kravene om distribusjon til kunde og tredjepart via Internett 4-3 og 4-4. Det legges til grunn at nettselskapets ansvar stopper ved overføring av måledata til felles ikt-løsning Lagring av måleverdier Forskrift er formulert slik; Nettselskap skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på 60 minutt i minimum 3 måneder og inntil 15 måneder. Nettselskapet skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på en måned for de foregående 3 kalenderår. Nettselskapet skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på ett år for de foregående 3 kalenderår. Kravet til lagring er knyttet til det formål forskrift 301 omhandler, ref NVEs kommentarer til bestemmelsene viser samtidig at det er faktureringsformål og sluttbrukers tilgang til egne data som begrunner paragrafens fastsatte frister. NVE presiserer i høringsdokumentet at lagringsbestemmelsene som reguleres i forskrift 301 er fastsatt i forhold til innføringen av AMS og energiloven og at det er nettselskapenes ansvar å forholde seg til andre lovverk, herunder bestemmelser som regulerer lagring og sletting av data etter andre formål. Forskrift 301 legger ikke begrensninger på tiden data kan lagres dersom dette er knyttet til formål ikke regulert i forskrifta. Både regnskapsloven og foreldelsesloven har for øvrig krav til lagring som går utover det NVE legger opp til i forskrift 301: - FOR : Bestemmelser om økonomistyring i staten som krever at regnskapsmateriale, herunder fakturaunderlag (les måleverdier relevant for i etterkant å verifisere fakturaens korrekthet), lagres i 3 år og 6 måneder. - LOV nr. 18: Lov om foreldelse av fordringer foreldelsesloven (vedlegg) som gjennom alminnelig foreldelsesfrist krever at nettselskapene lagrer måleverdiene i 3 år for å kunne korrigere eventuelle feil. Øvre foreldelsesfrist for fordringer er 10 år. Måleverdier er i denne forbindelse å regne som fakturagrunnlag, dersom det er timesverdier som er grunnlag for fakturering. 14

15 Det er verdt å merke seg at paragrafen ble formulert før en felles IKT-løsning ble utredet og besluttet. Gitt Statnetts ESK-rapport, samt NVEs egne kommentarer til 4-5 i endelig forskriftstekst, framstår det som om paragrafens formuleringer først og fremst er relevant for en felles datahub 16, hvis formål er å sikre tilgang til informasjon for fakturering og sluttbrukerrelaterte behov. En felles IKT-løsnings hovedformål er for øvrig å legge til rette for et effektivt og velfungerende sluttbrukermarked, og informasjonsflyt mellom aktørene i dette markedet. Statnetts ESK-rapport gir ingen signaler om at en felles IKT-løsningen vil ivareta nettselskapets behov for lagring av nødvendig informasjon for å drifte og utvikle strømnettet på en effektiv måte, inkludert å ivareta ansvaret for leveringssikkerhet og leveringskvalitet. Energi Norge anbefaler nettselskapene å etablere datalagringsløsninger som legger til rette for realisering av nettnyttepotensial knyttet til innføring av AMS. Der datalagring for nettnytteformål ikke krever kobling av måledata og kundeidentitet, anbefales at måledata frikobles fra kundeidentitet når/dersom andre behov ikke krever slik kobling. Det påpekes at for næringskunder er ikke problemstillingen knyttet til datalagring versus personvern like relevant som for privatkunder Display Forskrift er formulert slik; Nettselskapet skal legge til rette for at de sluttbrukerne som ønsker dette skal kunne tilknytte et display, jf. 4-2 b). Kraftleverandør skal kunne sende prisinformasjon til displayet. Nettselskapet skal kunne sende tariffinformasjon til displayet, jf. 4-2 f). Energi Norge legger til grunn at forskriftskravet oppfylles gjennom å følge anbefalingene fra kapittel 3.5. Måleinstrumentdirektivet (MID) krever at kunden skal kunne se målerstanden i displayet på måleren. Dette for å kunne kontrollere forbruk avlest direkte på måler mot faktura. Hverken bransjen i fellesskap eller NVE har konkret definert hvordan kravene i 4-2 g med hensyn til sikkerhet mot misbruk av data skal ivaretas ved tilkobling av display Krav til installasjon og rapportering Forskrift er formulert slik; er et av flere eksempel der ansvar formulert i forskrift 301 kan framstå inkonsekvent med hvilke oppgaver og ansvar som foreslås tillagt en felles IKT-løsning. 15

16 Nettselskapet skal innen ha installert AMS i alle målepunkt i sitt konsesjonsområde. Nettselskapet skal etter rapportere periodisk om fremdrift til Norges vassdrags- og energidirektorat frem til Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfelle dispensere fra nettselskapenes plikt til å installere AMS. OED ba i brev datert 18. februar om at NVE utsetter fristen for utrulling av AMS til 1. januar 2019, noe som er tatt til følge i justeringene i forskrift 301 med virkning fra 1. juli Fristen om å ha installert 80 % av AMS-målerne innen 1. januar 2016, samt frist om å levere plan for innkjøp og installasjon innen 1. januar 2012, er kuttet. Det er verdt å merke seg at siste avsnitt i paragrafen er kommet inn ved endring fra 1. juli 2013, uten at dette framstår å være mer enn en presisering av de dispensasjonsmuligheter som allerede lå i forskrifta Overgangsbestemmelser Forskrift er formulert slik; Når nettselskapet har installert AMS i henhold til 4-7, skal a) sluttbruker ha tilgang til måleverdiene lokalt, b) nettselskapet vederlagsfritt tilby sluttbrukeren informasjon om sitt forbruk på Internett. Punkt a skal møtes med samme krav til oppløsning som 4-2 a (timesoppløsning), samt at det skal være mulig å lese av løpende effektuttak via grensesnittet på målenoden, se for øvrig anbefaling i kapittel 3.5. Det stilles ikke krav til at punkt b ivaretas av nettselskapet i en mellomperiode selv om en felles iktløsning ikke skulle være på plass ved fysisk utrulling av målere. Dette fordi et slikt krav vil medføre utvikling av midlertidige løsninger og være på tvers av målet om kostnadseffektiv utrulling og drift av AMS. Energi Norge anbefaler nettselskapene til ikke å starte arbeid for utvikling av egne internettløsninger for å møte forskriftskravets punkt b Fakturering basert på faktisk forbruk Forskrift er formulert slik; Husholdninger med timemåler skal faktureres på grunnlag av faktisk forbruk. 16

17 Forskrift 301 begrenser ikke muligheten til å avtale akonto- eller forhåndsfakturering av næringskunder. Timesverdier kan benyttes til avregningsformål fra nettselskapet har systemer for dette på plass, men kravet trer ikke i kraft for avregningsformål før Klokke/tidssynkronisering Innsamlingssystemet for AMS skal være synkronisert med Statnetts NTP servere. Tidssettingen i målernodene skal ikke avvike med mer enn +- 7 sekunder fra sann tid. 11 Plassmangel i sikringsskap regler for ombygging Energi Norge anbefaler følgende kjøreregler ved ombygging av sikringsskap: 1. Nettselskapene følger NVEs intensjon om å dekke kostnadene ved ombygging i anlegg hvor nettselskapet allerede har en avregningsmåler. Det blir opp til hvert enkelt selskap å gjøre dette på billigste måte, noe som naturlig følger av inntekstrammereguleringen. 2. Avvikling av fellesmåling er å betrakte som et nytt kundeforhold. Installasjonseier/ anleggseier må stille til rådighet en målerplass i henhold til retningslinjene i REN. Deretter er det opp til det enkelte selskap å utvise vanlig fleksibilitet. 12 Identifisering og merking av målere 17 Elmålere og tilhørende komponenter skal identifiseres med GS1 Global Individual Asset Identifier (GIAI). Nummeret har en lengde på 16 siffer og inneholder kontrollsiffer. Løsningen forutsetter at samme GIAI-nummer benyttes for identifikasjon av elmåleren og er fysisk strekkodemerket på enheten. Denne benyttes ved kommunikasjon mellom elmåleren og Sentralenheten og er registrert i Sentralenhetens database. Elmålere og tilhørende komponenter strekkodemerkes med GS1 Datamatrix. Det skal være mulig å strekkodermerke GIAI-nummeret med GS1-128 dersom dette strekkodesymbolet allerede benyttes av merkeeier (produsent eller leverandør). For nytt utstyr er det merkeeier(produsent eller leverandør) som er ansvarlig for nummerering og merking. Nettselskapene må derfor sikre seg at dette framkommer i kravspesifikasjonen overfor utstyrsleverandørene Det vises til «Utredning og anbefaling vedr. identifisering og merking av elmålere og tilhørende komponenter i kraftbransjen i Norge», datert 28. september GS1 Norge. 18 Se krav 66 i Kravspesifikasjon fullskala utbygging av Avansert Måle- og Styringssystemer (AMS) (Toveiskommunikasjon) datert 12. desember Sintef Energi AS. 17

18 For eksisterende og installert utstyr er det nettselskapet (Sentralenheten) som har dette ansvaret. Det enkelte nettselskap tar selv kontakt med GS1 for etablering av nummerserie og nummerering av eksisterende og installert utstyr som ønskes merket. 13 Kompetansekrav ved målerbytte Målerskifte skal foretas av personer som tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE). 14 Utfordringer knyttet til antenner i sikringsskap Erfaring viser at feil plassering av antenne ved montering av AMS medfører støy eller at signaler ikke når fram. Energi Norge anbefaler at nettselskapene i samarbeid med leverandørene sikrer riktig opplæring til installatører/montører slik at en unngår støy over nettet som følge av at antenner plasseres for nærme kabler. 15 Fjernoppdateringer av programvare i AMS-måleren Fjernoppdatering av programvare i AMS-måler er ønskelig ut fra levetids- og effektivitetshensyn. Samtidig krever både EU og Justervesenet at den metrologiske delen av AMS-utstyret ikke skal kunne endres. Energi Norge anbefaler at nettselskapene legger til rette for fjernoppdatering av programvaren i den ikke-metereologiske av AMS-målernoden, men samtidig påse at det ikke er mulig å fjernoppdatere den metereologiske delen av målernoden. 16 ROS- analyse Det enkelte nettselskap er ansvarlig for å håndtere risiko og sårbarhet. Dette gjelder også ved innføring av AMS. ROS-analyse og ROS-tiltak må derfor skje hos det enkelte selskap. Energi Norge anbefaler å benytte ROS-veileder/analyse PT Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for innføring av AMS som støtte for nettselskapenes egne ROS-analyser og tiltak. 17 Krav tilknyttet jordfeilregistring i nettstasjoner Det er krav om at nettstasjoner som er i luft skal være bygget om for betjening fra bakken senest 1. januar Samtidig gjelder Forskrift for elektriske forsyningsanlegg, 5-2, for alle nye nettstasjoner (230 V) og for alle nettstasjoner (230 V) der det blir gjort vesentlige ombygginger. 5-2 lyder: 18

19 Anleggets isolasjonsnivå skal være tilpasset anleggets utførelse slik at pålitelig drift sikres. Anlegget skal ha automatisk utkopling eller feilindikasjon ved jordfeil i anlegget eller tilknyttede installasjoner. Ved jordfeil i anlegget eller tilknyttede installasjoner må jordfeilen utbedres eller kobles ut snarest mulig og senest innen 4 uker. Kravet innebærer at det må etableres kommunikasjon til nettstasjonene, samt at det også må installeres nødvendig utstyr for jordfeilovervåking. Dette er en naturlig del av fremtidig AMS-løsning, mens fristen for ombygging av nettstasjoner som er i luften altså ikke er koordinert med fristen for utrulling av AMS. Direktoratet for sikkerhet og beredskap og bransjen har bekreftet følgende løsning på problemstillingen: 1. Nettselskapene pålegges å implementere jordfeildetektering ved ombygging av nettstasjoner fra luft til bakke når dette skal gjøres innen 1. januar Nettselskapene får dispensasjon fra å fjernavlese jordfeil i nettstasjonene fram til AMS er rullet ut og kommunikasjonsløsninger er på plass som følge av dette. Energi Norge legger til grunn at punkt to gjelder også ved en endret frist for utrulling av AMS, og anbefaler nettselskapene å legge til grunn det samme. 18 Samsvarserklæring på enkelt målerbytte I utgangspunktet kreves det samsvarserklæring for alle tiltak i kundens anlegg, også ved en-til-en utskifting av utstyr som stikkontakter og målere. Behovet for samsvarserklæring er primært knyttet til å kunne ansvarliggjøre den utførende installatør/montør. Dette behovet blir ved en AMS-innføring også dekket ved at nettselskapenes egne systemer ved utrulling vil holde orden på hvem som har gjort hva i hvilket anlegg. For utskifting av eksisterende måler til AMS, uten ombygging av sikringsskap for øvrig, anbefales derfor å lage en effektiv/forenklet løsning i forhold til standard samsvarserklæringsskjema. Dette kan utformes som en klistrelapp, som signeres og settes i sikringsskapet av installatør ved montering av AMS. Denne ordningen er akseptert av DSB. Det påpekes at utskifting som medfører ombygging og andre tiltak i sikringsskapet, der klistrelapp ikke gir tilstrekkelig informasjon om endringene som gjøres, kreves at standard samsvarserklæringsskjema benyttes. 19

20 19 Anbefalt lesestoff / dokumentliste Denne veilederen er en forenklet beskrivelse av enkelte problemstillinger, og gir de overordnede anbefalinger. For dypere innsikt i enkeltproblemstillinger vises til dokumenter listet nedenfor. Analyser og konklusjoner er over tid endret, og eldre dokumenter kan gi utdaterte konklusjoner og råd. Det anbefales derfor å merke seg ferdigstillingsdato for det enkelte dokument. Dokumentene er sortert med de nyeste øverst: Endring i avregningsforskriften AMS, Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst, 50/2013, juni NVE. Forslag til endring i avregningsforskriften kap 4 om AMS høring, 30. mai Energi Norge. Forslag til endring i avregningsforskriften kapittel 4 om AMS, mai NVE. Brev fra OED til NVE, «Forskriftsendringer knyttet til AMS», datert 16. april. OED. Brev fra NVE til OED, datert 14. mars 2013, som svar på brev datert 18. februar. NVE. Brev fra OED til NVE datert 18. februar 2013, tittel Utsatt frist for utrulling av AMS. OED. Brev Avanserte måle og styringssystemer. Datert 14. desember OED til NVE, Brev Avanserte måle og styringssystemer. Oppdrag. Datert 14. desember OED til NVE, Kravspesifikasjon fullskala utbygging av Avansert Måle- og Styringssystemer (AMS) (Toveiskommunikasjon) datert 12. desember Sintef Energi AS. Rapport Revidering av regelverket for beredskap i energiforsyningen og forslag til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften). Desember NVE. Brev Avklaringer om valg av standard løsninger for lokalt grensesnitt i AMS til eksternt utstyr. Datert 27. november NVE. Brev Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMS-utstyr. Datert Energi Norge. Brev Om bryterfunksjonalitet ved innføring av AMS. NVE ref NVE. Utredning og anbefaling vedr. identifisering og merking av elmålere og tilhørende komponenter i kraftbransjen i Norge, datert 28. september GS1 Norge. Kommentarer til rapporten - Effektivt sluttbrukermarked for kraft. Datert 15. august. Datatilsynet. PT Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for innføring av AMS. Datert 25. mai Proactima for Energi Norge. Rapport fra AMS prosjektet i regi av Energi Norge. Arbeid for å avklare og konkretisere sentrale forhold knyttet til innføringen av Smart strøm i Norge. 10. juni Energi Norge. 20

21 Effektivt sluttbrukermarked for kraft datert 31. mai Statnett. Skalaegenskaper i nettselskapenes forretningsprosesser. Rapport utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Datert 30. mars PwC. Rapport Risikovurdering av AMS. Kartlegging av informasjonssikkerhetsmessige sårbarheter i AMS. Datert 13. februar Sintef Energi for NVE. Avanserte måle- og styringssystemer - Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst, datert juni 2011 (dokument 7/2011). NVE. AMS Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang. Datert januar Thema/DaVinci for NVE. Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen. Datert juli NVE. Utveksling av informasjon ved innføring av AMS. Datert 12. mai Econ Pöyry for NVE. Avanserte måle- og styringssystem (AMS). Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr Tilleggshøring Datert juni 2009 (dokument 12/2009). Avanserte måle- og styringssystem (AMS). Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr Høringsdokument oktober Datert oktober 2008 (dokument 12/2008) Funksjonskrav fullskala utbygging av Avanserte Måle- og Styringssystemer. Store kunder, innmatingspunkt samt nettstasjoner. Datert 16. juni Sintef Energiforskning AS for NVE. Funksjonsbeskrivelse full-skala utbygging av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS). Datert februar Sintef Energiforskning AS for NVE. Nye måleteknologier. Datert 7. mai Econ for NVE. 21