Prosjekt AMS Energi Norge Workshop

Transkript

1 Prosjekt AMS Energi Norge Workshop Oslo

2 Status i AMS-prosjektet Bakgrunn, mål og status Forskriftsavklaringer Morten Bjerkan Grensesnitt, formater og standarder Ivan Schytte Krav og funksjonalitet i måler og bryter Bernhard Haukland Forretningsregler Anne Nysæther Risiko og sårbarhetsanalyse Hilde Stangeland Videre prosess

3 Mål for AMS-prosjektet (1) 1. Omforent tolkning av forskrift 301 om måling, avregning og fakturering ("Avregningsforskriften") 2. Redusere selskapenes gjennomføringsrisiko ved å søke avstemte løsninger der forskriften ikke gir avklaring

4 Organisering og leveranser Styringsgruppe Koordineringsgruppe Fem arbeidsgrupper 25 problemstillinger Arbeidsgruppenes leveranser: Konkrete forskriftsavklaringer Bidra til felles forståelse mellom selskapene, samt mellom bransjen og NVE mht konkrete punkter i forskriften Definering av forretningsregler Bidra til felles opptreden der dette er hensiktsmessig for selskapene Definering av grensesnitt, standarder og formater Definering funksjonalitet og kalibrering målere Enkeltpunkter der fagfolk ser behov for samkjøring Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser Analyser som kan/vil ha betydning for anskaffelsesfasen Arbeidsgruppene koordineres operativt av en koordineringsgruppe på ni personer. Arbeidsgruppene har dialog med NVE, Justervesenet etc. på operativt nivå.

5 Planlagt framdrift Milepælsplan AMS-avklaringen høsten 2011/våren 2012 Overordnet framdrift Mandat og iverksettelse Arbeidsgruppene utreder og tolker/foreslår Avklaringer og beslutninger Ferdigstillelse og dokumentasjon Utrulling/kommunikasjon Ta tak i nye problemstillinger Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Høst/ Work shop for bransjen

6 «Disclaimer» Det dere ser i dag er foreløpige vurderinger og konklusjoner

7 Status i AMS-prosjektet Bakgrunn, mål og status Forskriftsavklaringer Morten Bjerkan Grensesnitt, formater og standarder Ivan Schytte Krav og funksjonalitet i måler og bryter Bernhard Haukland Forretningsregler Anne Nysæther Risiko og sårbarhetsanalyse Hilde Stangeland Videre prosess

8 Forskriftsavklaringer 4.1 Unntaksbestemmelse 4.2 f Prissignal, styringssignal og jordfeil 4.4 Distribusjon og presentasjon av informasjon 4.6 Grense for ansvar mht distribusjonsrekkevidde Frister for tilgjengeliggjøring av informasjon

9 4-1. Plikt til å installere AMS Nettselskap skal i hvert enkelt målepunkt installere AMS. Nettselskapene har ikke plikt til å installere AMS dersom: a) forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart, b) installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges for Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse. Norges vassdrags- og energidirektorat kan dispensere fra nettselskapenes plikt til å installere AMS i særlige tilfeller.

10 4.1 omtaler to ulike problemstillinger Forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart. To samtidige kriterier må imøtekommes 1. Svært lavt forbruk 2. Forutsigbart forbruk Installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. To samtidige kriterier må imøtekommes 1. Vesentlig ulempe for sluttbruker i helsemessig forstand. 2. Dokumenterbar ulempe

11 4.1 Tolkning* Forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart Grenseverdi for årsforbruk, samt krav til forbruksprofil: Maksimalt forbruk 1000 kwh/år Brukstid på tilnærmet 8760 timer Fast tilkobling uten stikkontakter Eksempler på anlegg som vil imøtekomme disse kravene er: telefonkiosker, parkometerautomater, forsterkerskap, fotobokser og mindre lampeanlegg Installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. Gi objektiv og korrekt informasjon om AMS teknologien Benytte kanaler til FELO for distribusjon Kreve legeattest Fremlegge uenighet til NVE for avgjørelse

12 4.2 f Distribusjon av signaler gjennom AMSkanalen AMS skal: f) kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styrings- og jordfeilsignal,

13 4.2 f NVEs tolkning «Skal kunne» betyr at nettselskapene skal tilby distribusjon av pris/styringssignaler via AMS-kanalen når/dersom sluttbruker ber om det, eller kraftleverandør/tredjepart ber om det på vegne av sluttkunden Den som etterspør distribusjon av prissignalene som skal dekke kostnadene ved å få prissignalene distribuert. En slik kostnad skal ikke belastes nettkunder som ikke bruker tjenesten NVE har ikke uttrykte noen formening om prinsipp for hvordan prising av tjenesten skal/vil skje

14 4.2 f Alternative kanaler NVE har ikke svart klart på om gitt at en forespørsel om distribusjon av pris/styringssignaler kommer kravet tilfredsstilles ved at nettselskapet tilbyr en alternativ kanal NVE har påpekt at de ville legge vekt på hva som var den «mest effektive» måten å kunne distribuere signalet om/når en slik problemstilling evt. kom opp

15 4.2 f Prissignaler - Alternative løsninger 1. Nettselskapene etablerer selvstendige løsninger for å ta i mot kraftleverandørers prissignal, og distribuerer dette sammen med sin egen nettariff ut til kunde. 2. Nasjonal IKT-løsning utvikler løsning for kraftleverandørene slik at disse kan melde inn reell kraftprissignal for bruk av nettselskapet i sin distribusjon av prissignaler til kunde.

16 4.2 f Forutsetning dersom sentral løsning skal bidra For at nettselskapene skal ha rimelig mulighet til å håndtere prissignaler på en ensartet og sikker måte, anses følgende forutsetninger viktige å få på plass: En nasjonal IKT-løsning etableres (det er ikke tatt stilling til hvilken type og omfang) Rolledelingen mellom den nasjonale IKT-løsningen og nettselskapene må være klarlagt før tidspunktet nettselskapene må bygge sin arkitektur for AMS og gå til anskaffelser av løsninger Den nasjonale IKT-løsningen er i operativ drift og løser de oppgaver som overføres fra nettselskapene før nettselskapenes pålegg om å kunne distribuere prissignaler mellom kraftleverandør og kunde iverksettes. Den inneholder følgende funksjonsområder: Oppkoblingspunkt for kraftleverandører Løsning for autentisering og autorisering av kraftleverandører Den nasjonale IKT-løsningen ivaretar lagringsbehov for historikk knyttet til prissignaler

17 4.2 f Styringssignaler.I NVEs kommentarer til forskriftens 4-2 f) fremgår det at nettselskapene skal formidle informasjon mellom sluttbruker, kraftleverandør og andre leverandører av energitjenester gjennom AMS. Kravet om å kunne overføre styringssignaler gjennom AMS må ut i fra denne formuleringen forstås begrenset til energirelaterte styringssignaler..

18 4.2 f Distribusjon av jordfeilsignaler Det har vært diskutert to tolkninger: Nettselskapene er pålagt å installere jordfeilsensorer, samt kunne distribuere jordfeilsignaler gjennom AMS-kommunikasjonskanalen. Nettselskapene er ikke pålagt å installere jordfeilsensorer hos sluttbruker, men skal kunne distribuere jordfeilsignaler gjennom AMSkommunikasjonskanalen der kunde eller nettselskapet selv velger å installere jordfeilsensor. men DSB pålegger nettselskapene ansvar for å vite om det er jordfeil, noe som kan medføre krav fra DSB på området.

19 4.4 Krav om tilgjengeliggjøring av måleverdier Måleverdiene, jf. 4-3, tredje ledd skal vederlagsfritt gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren via Internett Nettselskapet skal via Internett presentere informasjon om forbruk i det enkelte målepunkt. Informasjon skal presenteres på en slik måte at det er mulig å sammenligne forbruket, priser og kostnader over tid

20 4.4 Tolkingsalternativer Alternativ 1 Intet krav mht format og tilrettelegging for automatisk innhenting til andre applikasjoner Alternativ 2 Løsning med standard Internett format Alternativ 2 virker å støttes av høringsdokument punkt side 20: Distribusjon av måleverdier til sluttbrukere og tjenesteleverandører skal være på et standard internett format definert av bransjen. For eksempel et felles API for alle nettselskap slik at distribusjon av måleverdier til sluttbrukere eller tjenesteleverandører gjennomføres av en standardisert webservice Alternativ 2 synes også å være mest fremtidsrettet. men krever bransjestandard og tydeligere signaler fra NVE med hensyn til eventuell felles IKT løsninger for kraftmarkedet. Det vurderes i Statnetts IKT-utredning hvorvidt en sentral løsning skal bidra til å oppfylle forskriftskravet

21 4.6 Ansvar for at signaler når fra AMS-node til sluttbrukers display AMS skal «legge til rette for..». I dette ligger at det skal være mulig å koble et display til målernoden, evt. koble en enhet som videredistribuerer signalene til et display (trådløst eller via kabel). Det er kunden som eventuelt skal dekke kostnaden ved distribusjon fra måler og ut til display

22 4-6, 4-7 og 4-8 Tidsfrister for å distribuere pris og/eller bruke til avregning Forskriftstekst (4-8): Når nettselskapet har installert AMS i henhold til 4-7, skal sluttbruker ha tilgang til måleverdiene lokalt, nettselskapet vederlagsfritt tilby sluttbrukeren informasjon om sitt forbruk på Internett. Problemstilling: Avklare om krav om timeavregning som grunnlag for leverandøravregning gjelder fra eller fra måler er installert?

23 Tolkningsmuligheter A. Kundene gis tilgang til timeverdier på internett pr , men disse benyttes ikke til avregningsformål før B. Kundene gis tilgang til timeverdier på internett pr , og disse benyttes til avregningsformål C. Kundene gis tilgang til timeverdier på internett pr , og disse kan benyttes til avregningsformål NVE vil avvente å svare på tolkningsalternativene til de ser de utredninger og vurderinger som gjøres fram til sommeren i sammenheng

24 Status i AMS-prosjektet Bakgrunn, mål og status Forskriftsavklaringer Morten Bjerkan Grensesnitt, formater og standarder Ivan Schytte Krav og funksjonalitet i måler og bryter Bernhard Haukland Forretningsregler Anne Nysæther Risiko og sårbarhetsanalyse Hilde Stangeland Videre prosess

25 Grensesnitt, formater og standarder - Oppgave Etablere/finne felles løsning/bærer/grensesnitt for kommunikasjon med eksternt utstyr Etablere felles format på data som hentet ut fra AMS til eksternt utstyr Etablere felles måte å håndtere dataoverføring mellom kunde og 3.part Etablere (forretnings)regler for kvalitetssikre og godkjenne 3.parts tjenestetilbydere M441

26 Grensesnittene som behandles

27 Hva menes med å legge til rette i 4-2 b? Ordene legge til rette kan tolkes på flere måter: 1. at nettselskapene ikke skal eie denne kommunikasjonen, men at de skal gjøre forarbeidet slik at en tredje part kan benytte dette grensesnittet til kommunikasjon, basert på åpne standarder. 2. at nettselskapene skal eie kommunikasjonen slik at kunden kan benytte seg av denne til å koble til et display. Dette er to forskjellige tolkninger, som i det ene tilfellet (alt.2) kan bety store kostnader vedrørende supportstøtte, mens en i det andre tilfellet (alt.1) vil bety at nettselskapene vil ha en type rolle som informatør.

28 Hva menes med et standardisert grensesnitt i 4-2b? Det er flere tolkninger på standardiserte grensesnitt, eksempelvis så kan det bety: at en skal standardisere på API? Protokoll At en skal standardisere på kommunikasjonsbærere? At en skal standardisere på port?

29 Hva menes med eksternt utstyr, og hvor går grensesnittet mellom kunde og nettselskap? Separat Display (et eget display, visuelt brukergrensesnitt, som er fysisk atskilt fra elmåler og målerterminal) Andre måleinstrumenter (vann, gass, fjernvarme osv.) Kontrollert enhet (enhet som kan brukes til lokal styring)

30 Hvilken informasjon skal flyte mellom grensesnittene? Dimensjonerende for løsningsbehovet. Behovet for en kartlegging tas opp, som del av arbeidet bør/må dette gjøres!! Definisjon av meldingsformat på generelt grunnlag! Konkretisering av omfang som er dimensjonerende for valg av standard Endringsmulighet må være tilstede Nettselskapene pålegges å sørge for en løsning som skal gi en rekke informasjonspakker i grensesnittet. Pakkene kan beskrives som kraftmarkedsinformasjon Energi, forbruksdata sanntidshåndtering, historikk/buffer Styringssignaler fra ekstern leverandør Hvilke produkter vil kraftmarkedsaktørene lansere? Pris for strøm, nett, avregningsoppgjør, enøk Kundeløsninger Strømstyring

31 Ende-til-ende sikkerhetsstandarder Display 3. part utstyr Andre målere Grensesnitt AMS/eksternt Informasjonsmodell Standarder IEC : Common Information Model (CIM) Kommunikasjonsbærer/protokoll (8a) Målernode Prisinformasjon Tariffinformasjon Styringssignaler Jordfeilsignaler Måleverdier (forbruk, produksjon) Standardiseringseksempler IEC 61968: Distribution Management IEC 61970: Energy Management IEC 62056: Meter reading, tariff and load control Eksempler på bærere: Zigbee Wireless M-bus Z-Wave WiFi Homeplug LonWorks BACnet OpenHAN Wired M-bus...

32 Grensesnitt, formater og standarder - Oppgave Etablere/finne felles løsning/bærer/grensesnitt for kommunikasjon med eksternt utstyr Etablere felles format på data som hentet ut fra AMS til eksternt utstyr Etablere felles måte å håndtere dataoverføring mellom kunde og 3.part Etablere (forretnings)regler for kvalitetssikre og godkjenne 3.parts tjenestetilbydere M441

33 Etablere felles måte å håndtere dataoverføring mellom nettselskapet og kunde/3.part Dataoverføring og format? Fysisk lokalt grensesnitt Protokoller Kommunikasjonsmetoder (synkron/asynkron) Meldingsformater Sikkerhet Andre typer målere Hvilke standarder og standardiseringsorganer finnes for de områdene som dataformatene omfatter? Hvilket arbeid er tidligere utført på dette området? Dataformat og kvalitetskrav til måleverdikjeden (må kjøpes fra Energi Norge) Hvilken betydning får Felles IKT for standardisering av felles format på data?

34 Etablere felles måte å håndtere dataoverføring mellom kunde og tredjepart Grensesnitt mellom kunde og 3. part Tilgjengeligjøres over Internett Dataoverføring Måleverdier Kraftpriser Tariffer Styrings- og jordfeilsignaler Måleverdier (forbruksdata) innen 0900 Kvalitet (avklaring med gruppe 5/måleverdikjede) Avregningsklare? Presenteres på Internett Problemstillinger Distribuert eller sentralisert IKT-løsning Avregnet av nettselskap eller felles avregning Foreløpig anbefaling fra arbeidsgruppen Etablere felles IKT-løsning som ivaretar grensesnitt mellom 3.part og sluttkunde

35 AMS-kanalen til å distribuere styrings- og prissignaler

36 Tredjepartstilgang, kvalitetssikring og godkjenning Når 3. parter (inkl. kraftleverandører) etterspør tjenester og måleverdier hos et nettselskap må nettselskapet vite at det er en godkjent 3. part som etterspør tjenesten. Nettselskapet må vite hvilke 3. parter som skal ha tilgang til hvilke målepunkt. Nettselskapet må vite at 3. part forespør en tjeneste som er i hht avtale med kunden og i samsvar med det som nettselskapet kan tilby av tjeneste på det aktuelle målepunkt til denne spesifikke leverandøren.

37 Tredjepartshåndtering - Eksempel på funksjonalitet Rutiner for å innrullere og vedlikeholde 3. parter (inkl. kraftleverandører) Godkjenne og opprette 3. part som aktør (Bransjeaktører som f.eks. kraftleverandører, energitjenesteleverandører) Kontrollere avtale mellom 3. part og sluttkunde Knytte 3. part, kunde og relevant målepunkt Funksjonalitet for å autentisere 3. parter for tilgang til aktuelle grensesnitt Vedlikeholde nødvendig innloggingsinformasjon/katalogtjeneste for 3. part Funksjonalitet for å autorisere 3. parter for tilgang til avtalte tjenester på nettselskapsnivå og målepunktsnivå. Knytte de målepunktene som 3. part har avtale med til riktig nettselskap og mulige tjenester på målepunktene (kan variere) Bestille tilgang/konfigurasjon av målepunkt og tjeneste hos nettselskap Vedlikeholde tjenestekatalog og kundeavtaler for målepunkt

38 Leveranseoversikt Avstemming og oversikt med hva som er avtalt og aktivert, samt de konkrete forespørslene som finnes fra de enkelte brukerne av AMS tjenester

39 Forslag til videre prosess! Formidling av data til tredjepartsleverandører er en felles problemstilling for alle nettselskapene. Det bør derfor lages felles regler for hvordan dette skal håndteres i AMS for å sikre like forretningsvilkår og løsninger for alle 3. parter i bransjen. Funksjoner som forretningsområdet må håndtere: Godkjenning og vedlikehold av aktører Tjenesteoversikt og tilgang Routing av tilgang til nettselskap og anlegg Betraktes som sentrale funksjoner. Harmonisere tjenesteinnhold og sikre ensartet håndtering. Ivareta krav til begrense innsyn og tilgang!

40 Standardiseringsarbeid M/441 EU-kommisjon Mandat M/441 Mandate for standardization to CEN, Cenelec and ETSI in the field of measuring instruments for the development of an open architecture for utility meters involving communication protocols enabling interoperability Gitt Cenelec, CEN og ETSI Felles gruppering Smart Meter - Coordination Group M/441 Rapport: CEN/Cenelec/ETSI TR Bakgrunn/målbilde skal støtte EU Bærekraftig utvikling, energieffektivitet Directive EC 3rd energy package 80 % av EUs forbrukere skal ha smart metering innen 2020 Funksjonalitetskrav og Teknologibudskap SCOPE, funksjonalitet/tjenestekrav Arkitektur Standardisering i/av grensesnitt Interoperabilitet, samhandling, og åpne standarder Input: Betydning for AMS-implementeringen i Norge tidsperspektivet NVE legger vekt på at M441 ikke legger bindende føringer for AMS-innføringen

41 Standardiseringsarbeid M/441 EU-komm. Hvilke standarder omfattes? Status: Del 1. Kommunikasjon og grensesnitt er ferdig. Referansearkitektur for smarte målere og kommunikasjon Generisk Funksjonsorientert Separate bokser, plugin, integrert Grensesnitt for display, avanserte eller enkle Kundens nettverk Del 2. Tilleggsfunksjonalitet i løpet av Q4-2012? M/441 omfang av standardisering Meldingsformater Sikkerhet Andre typer målere

42 Avklaringsbehov/status M/441 og initiativ Premisser og tolkninger NVE setter ikke M441 som en premiss men vurderes som basis for å tilfredsstille kravene til fremtidig AMS Leverandørene må i tilfelle legge dette til grunn for utvikling av løsning Hvordan påvirker dette fremdriften og teknologi for Norge, 2017! Nasjonale løsninger vil være uaktuelt Behovet for samordning av Sintef s arkitekturskisse med M/441 Introduksjon av datasikkerhet M441, viktig å intensivere dette! Initiativ Det er betydelig behov for å verifisere forståelsen og finne ut mer om innhold og fremdrift. Behov for å arbeide med use-case og påvirke M/441 Viktig å delta i dette arbeidet Bransjen bør få laget en rapport på kommunikasjon i AMS. Der også vurdering av IPbasert kommunikasjon inngår. Norge har en geografi og bosettingsmønster som er utfordrende for kommunikasjonen i AMS

43 Status i AMS-prosjektet Bakgrunn, mål og status Forskriftsavklaringer Morten Bjerkan Grensesnitt, formater og standarder Ivan Schytte Krav og funksjonalitet i måler og bryter Bernhard Haukland Forretningsregler Anne Nysæther Risiko og sårbarhetsanalyse Hilde Stangeland Videre prosess

44 Krav i måler og bryter Bryterfunksjonalitet og risiko Tidssynkronisering Målerkontroll Plassmangel i sikringsskap 50

45 Bryterfunksjonalitet og risiko Problemstillingen har tre sider: Teknisk utførelse: Utforming og montasje av bryter i norske nett, sikkerhetsaspektet ved korrekt bryting Teknisk utforming for å være i tråd med FOR nr 36: Forskrift om elektrisk utstyr (FEU) Behov for spesiell informasjon på måleren vedr. bruk av bryter. Ikkeautorisert bruk: Muligheten for urettmessig tilgang til bryterfunksjonen via hacking Krav for at bryter i måler ikke kan misbrukes ved at andre enn de som er autorisert får tilgang Forretningsregler for bruk av bryter. Hvem skal få anledning til å operere bryteren og i hvilke transaksjoner/prosedyrer er det anledning til å bruke bryteren 51

46

47 Bryting av N-leder - utfordring DSB/FEL/NEK400: N-leder skal brytes Europeiske krav: N-leder skal ikke brytes Konsekvens: Egne målere for det norske markedet med ett ekstra bryterelement 53

48 Bryting av N-leder - løsning Det sentrale punktet er statusen for bryteren. Vi ønsker å definere den som en «betjeningsbryter». Bryteren i måleren skal være en funksjon for å bedre prosesser. Bryteren skal ikke ha en sikkerhetsfunksjon. Kontaktor på måler må ikke benyttes som hovedsikring ved arbeid på anlegg. Konklusjon: Avgjøres gjennom dialog med DSB

49

50 Leveranser Bryterfunksjonalitet og risiko AMS-prosjektet vil innen 2. mai: Foreslå en mal for bryterens montasje i måleren. Foreslå en tekst for merking av måleren. Foreslå en mal for plassering av måleren i nettet. Endelig konklusjoner vil inngå i «Tillegg til kravspesifikasjon» (juni 2012). 56

51 Bryterfunksjonalitet og risiko Problemstillingen har tre sider: Teknisk utførelse: Utforming og montasje av bryter i norske nett, sikkerhetsaspektet ved korrekt bryting Teknisk utforming for å være i tråd med FOR nr 36: Forskrift om elektrisk utstyr (FEU) Behov for spesiell informasjon på måleren vedr. bruk av bryter, for eksempel i forhold til hytter og fritidsboliger Ikkeautorisert bruk: Muligheten for urettmessig tilgang til bryterfunksjonen via hacking Krav for at bryter i måler ikke kan misbrukes ved at andre enn de som er autorisert får tilgang Forretningsregler for bruk av bryter. Hvem skal få anledning til å operere bryteren og i hvilke transaksjoner/prosedyrer er det anledning til å bruke bryteren 57

52 Sikkerhet og bryter Bakgrunn i Sintef sin rapport om risikovurdering av AMS. Vi er i god dialog med beredskapsseksjonen i NVE om tiltak. Ny beredskapsforskrift ventes på høring til sommeren. Mulig at den vil omfatte AMS. Seksjonene i NVE snakker godt sammen om dette temaet.

53 Tidssynkronisering For at AMS internt i det enkelte nettselskap og mellom aktørene skal levere sammenlignbare timeverdier, må alle systemene være synkronisert mot samme tidsangivelse. 59

54 Tidssynkronisering - alternativene Alternativ 1 Justervesenet Bruke Justervesenets Atomur-løsning Kan overvåke NTP servere i felles IKT-løsning og evt. korrigere disse ut i fra avtalte perioder De som skal levere data til felles IKT må da bruke de samme NTP serverne for å synkronisere sine servere Alternativ 2 Internett Bruke standard NTP servere som finnes i EUROPA Setter opp hvilke anbefalte NTP servere som skal brukes Endelig konklusjoner vil inngå i «Tillegg til kravspesifikasjon» (juni 2012). 60

55 Målerkontroll Forskriftens 4-2. h): «AMS skal registrere flyt av aktiv oh reaktiv effekt i begge retninger.» Risikoen vedrørende fremtidig kontroll av målere i drift ved å introdusere måling i 4 kvadranter i stedet for 1 kvadrant. 61

56 Målerkontroll Alternative løsninger: 1. 4Q målere til alle kunder -> ukjent og muligens høy risiko. 2. 2Q måler til de som er aktuelle for lokal produksjon -> ukjent og middels risiko. 3. 1Q måler til alle og skifte til 2Q og 4Q etter hvert som kundene bestiller dette, -> kjent og lav risiko. 62

57 Videre framdrift Målerkontroll Det er dialog med Justervesenet om saken Endelig avklaring søkes innen Endelig konklusjoner vil inngå i «Tillegg til kravspesifikasjon» (juni 2012). 63

58 Plassmangel i sikringsskap Noen sikringsskap er uegnet for installasjon av nytt standard AMS-utstyr Noen sikringsskap gir plass til utstyr med med nedskalert størrelse, men tilstrekkelig funksjonalitet Dersom nedskalert størrelse medfører redusert funksjonalitet er det behov for å avklare hvilke forhold skal være til stede for at en kunde skal tilbys en måler med begrenset funksjonalitet Noen sikringsskap må bygges om Når skal kostnaden ved ombygging belastes installasjonseier? Når skal kostnaden ved ombygging belastes nettselskapet? Hvordan skal ombyggingen gjennomføres rent praktisk? 64

59 Ombygging av sikringsskap forslag til forretningsregler 1. Først vurderes om annet typegodkjent utstyr med nedskalert størrelse kan brukes, med opprettholdelse av krav til funksjonalitet. 2. Deretter vurderes om annet typegodkjent utstyr med nedskalert størrelse kan brukes, med redusert krav til funksjonalitet. 3. Dersom nei på 1 og 2 må det skilles mellom skap som er bygget for individuell måling (A) og skap som er bygget for fellesmåling (B). 4. Dersom skapet er bygget for individuell måling (A) skal skapet bygges om for nettselskapets kostnad inntil kr ,- pr. skap. Ombyggingen skal begrenses slik at målere nevnt under pkt. 1 eller 2 kan brukes. Det inngås en standard avtale mellom installasjonseier/bruker og nettselskapet som regulerer ombyggingen. I denne avtalen tas det med kostnadsdeling i de tilfeller installasjonseier ønsker oppgradering/fornying av installasjonen. Nettselskapet spesifiserer og bestiller ombygging i henhold til plassbehov etter pkt. 1 og 2 over. Nettselskapet administrerer ombyggingen og sørger for at installasjonseier mottar samsvarserklæring fra elektroentreprenør. 5. Dersom skapet er bygget for fellesmåling (B) skal skapet bygges om for installasjonseiers kostnad. Ombyggingen skal begrenses slik at målere nevnt under pkt. 1 eller 2 kan brukes. I en egen avtale mellom nettselskapet og installasjonseier reguleres ombygging av installasjonen med hensyn på praktisk løsning. Nettselskapet bestiller arbeidet hos utførende og fakturerer installasjonseier. 6. NVE behandler klager fra installasjonseiere/brukere. 65

60 Status i AMS-prosjektet Bakgrunn, mål og status Forskriftsavklaringer Morten Bjerkan Grensesnitt, formater og standarder Ivan Schytte Krav og funksjonalitet i måler og bryter Bernhard Haukland Forretningsregler Anne Nysæther Risiko og sårbarhetsanalyse Hilde Stangeland Videre prosess

61 Forretningsprosesser behandlet til nå Lagringstid og registreringsfrekvens for måledata Definere steg i prosessen fra rådata til kvalitetssikrede data A-kontofakturering av næringskunder/hyttekunder Tidspunkt for måleverdiuttak (på døgnet) ved leverandørskift, flytting og faktura

62 Lagringstid/registreringsfrekvens måledata 4-2. a): AMS skal lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter 4-5. Lagring av måleverdier: Nettselskap skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på 60 minutt i minimum 3 måneder og inntil 15 måneder Nettselskapet skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på en måned for de foregående 3 kalenderår Nettselskapet skal lagre måleverdier med en tidsoppløsning på ett år for de foregående 3 kalenderår Arbeidsgruppens vurdering omkring kravene om maksimal lagringstid: Er ikke avstemt med øvrig regelverk for lagring av data tilknyttet fakturering Er til hinder for kundens forståelse av eget strømforbruk og energieffektivisering Er til hinder for nettselskapets mulighet for analyse og optimalisering av nettdriften (nettnytte) og dermed å oppnå gevinstrealisering ved innføring av AMS

63 Lagring av måleverdier - øvrig regelverk Følgende regelverk synes å være i konflikt med regelverket i avregningsforskriften når det gjelder lagring av informasjon i tilknytning til fakturering og fordringer: FOR : Bestemmelser om økonomistyring i staten som krever at regnskapsmateriale, herunder fakturaunderlag (måleverdier), lagres i 3 år og 6 måneder. LOV nr. 18: Lov om foreldelse av fordringer foreldelsesloven som gjennom alminnelig foreldelsesfrist krever at nettselskapene lagrer måleverdiene i 3 år for å kunne korrigere eventuelle feil. Øvre foreldelsesfrist for fordringer er 10 år.

64 Forslag fra arbeidsgruppen Forslag lagt fram for NVE: Minimum 3,5 år og maksimalt 5 år for timeverdier Maksimalt 10 år for ukeverdier Maksimalt 10 år for månedsverdier Maksimalt 10 år for årsverdier Eventuelt samme lagringsregel for 15 minutts verdier som for timeverdier dersom disse blir benyttet til avregning.

65 NVEs foreløpige kommentar Begrensningen på 15 mnd. i forskrift 301 er knyttet til de formål forskriften gjelder. Dersom det er andre formål som tilsier at måledataene skal/må lagres lengre, er dette et forhold mellom den/de som mener behovet er til stede og Datatilsynet.

66 Neste steg Det tas initiativ til et møte med Datatilsynet, med sikte på avklaringer innen 1. juni Utdrag av budskap: - Krav til behandlingsansvarlig i forhold til vilkår i standard nettleieavtale - Krav til anonymisering og aggregering i forhold til knytning mot kundedata

67 Steg i måleverdikjeden Bakgrunn: 4-3 krav til døgnlig overføring, tilgjengeliggjøring innen kl 9 neste dag 3-5 krav til stipulering 3-10 krav til kvalitetssikring av måleverdiene Forholdet til eventuell sentral løsning som utredes av Statnett Prosess: Skissert definisjoner, forutsetninger og steg i prosessen Dialog med Statnett som behandler samme problemstilling Forutsetninger: Estimeringsregler/-metoder er like i alle ledd av prosessen Automatisk validerings-/kvalitetssikringsprosess er kjørt hos nettselskapet før kl daglig Svært høy andel korrekt innsamlede verdier er nødvendig for å kunne håndtere datamengden

68 Foreløpige prinsipper Oppdaterte data kan tilgjengeliggjøres fortløpende Data legges kun ut på nytt ved endringer Aktuelle tidspunkter: D+1: Data klokka Kan benyttes til fakturering dersom status tilsier at dataene er ok D+5: Faktureringsklare data, estimerte eller ok M+3: Frist som eventuelt regulerer videre korreksjonsoppgjør Videre arbeid og dialog, bl.a: Stand versus volum (kundeweb) Regler for stipulering Prinsipper for M+3

69 Steg i prosessen fra rådata til fakturerbare data foreløpig skisse «Innsamlingssystem» D+1 (kl.0900) D+5 (D+9) M Målt Målt Målt Målt Målt verdi 21 - Midlertidig 36 - korrigert målt 36 - korrigert målt 36 - korrigert målt + versjonsnr. Manglende verdi 56 - Estimert 56 - Estimert 56 - Estimert 56 - Estimert

70 A-kontofakturering næringskunder/hyttekunder 7-1 annet ledd nytt tredje punktum lyder: Husholdninger med timemåler skal faktureres på grunnlag av faktisk forbruk. NVE bekrefter at dette ikke er førende for næringskunder. For hyttekunder gjelder dagens regelverk, men signaliserer at kommende regelverk generelt vil begrense mulighet for a-konto for hytte/husholdning.

71 Tidspunkt for måleverdiuttak Bakgrunn: I 4-3 fastsettes det at måleverdier skal overføres en gang i døgnet, og NVE mener at disse måleverdiene er tilstrekkelige til gjennomføring av leverandørbytter og til bruk ved klager og andre kundehenvendelser. Foreløpige anbefalinger/konklusjoner: Leverandørskifte: Skifte ved døgnskifte dvs. å benytte stand kl gjeldende døgn Flytting/anleggsovertakelse/opphør: Det må gjøres et arbeid med å utarbeide klare forretningsregler for flytting/anleggsovertakelse Forslag pt. er ved døgnskifte, dvs. å benytte stand kl gjeldende døgn Fakturering: Løpende fakturering relateres til døgnskifte, dvs. å benytte stand kl gjeldende døgn Målerbytte: Klokkeslett/nærmeste time (eller kvarter avh. av valgt oppløsing)

72 Status i AMS-prosjektet Bakgrunn, mål og status Forskriftsavklaringer Morten Bjerkan Grensesnitt, formater og standarder Ivan Schytte Krav og funksjonalitet i måler og bryter Bernhard Haukland Forretningsregler Anne Nysæther Risiko og sårbarhetsanalyse Hilde Stangeland Videre prosess

73 Målsetning Gjennomføre en overordnet ROS-analyse for AMS i et generisk norsk nettselskap for å Avdekke ytterligere avklaringsbehov i myndighetskrav Avdekke aspekter som gir innspill til de øvrige arbeidsgruppene i Energi Norge- prosjektet Etablere et risikobilde for forsyningssikkerhet, personvern, økonomi og omdømme Etablere forslag til risikohåndtering for de viktigste truslene Benytte dokumentasjonen som grunnlag for selskapsspesifikke analyser

74 Omfang og avgrensning En overordnet analyse med fokus på å avdekke risiko for et typisk nettselskap av mellomstor størrelse Tre faser i AMS-innføringen skal analyseres mht. relevante forretningsprosesser: Strategisk fase, planlegging og anskaffelser Utrullingsfase Driftsfase Uønskede hendelser relatert til tekniske forhold organisatoriske forhold Tekniske trusler: utilsiktede og tilsiktede hendelser naturgitte hendelser interaksjon mellom menneske og teknologi

75 Analyseobjekt: AMS påvirker forretningsprosesser Kundebehandling Kundeservice Målerbytte MAFI Leverandørbytte Informasjon IKT forvaltning og drift Personvern Felles IKT / nasjonal HUB 3. partstilgang Datasikkerhet Nettforvaltning Vedlikehold Planlegging Feilanalyse Nettdrift og beredskap Overvåkning og styring Rasjonering Fasit Feilsøking Prosjektgjennomføring Planlegging Forretningsstrategi Anskaffelser Kravspesifikasjon AMS- drift MAFI Forhold til felles IKT Feilretting Ansvarsforhold Osv...

76 Analyseobjekt: Verdikjede Hensyn å ta: Topologi Geografi Kundetetthet og kategori KILE Valg av kommunikasjonsløsning Oppetid Tilgjengelighet Rammevilkår og forutsetninger Bransjestandarder Forskriftstolkning Funksjonalitet Unntaksbestemmelser Felles IKT

77 Analyseobjekt: Utrulling Teknologi Leveranse Logistikk Montasje Drift Osv...

78 Koordinering mellom initiativer NVE fokuserer på forsyningssikkerhet Sintef Deloitte Beredskapsforskriften

79 Gjennomføring Analysen april på Værnes Rapport klar i mai EnergiAkademiet arrangerer kurs høsten 2012 Deltakere Flere av selskapene i koordineringsgruppen bidrar med ulik kompetanse EnergiAkademiet Fasilitator Proactima

80 Status i AMS-prosjektet Bakgrunn, mål og status Forskriftsavklaringer Morten Bjerkan Grensesnitt, formater og standarder Ivan Schytte Krav og funksjonalitet i måler og bryter Bernhard Haukland Forretningsregler Anne Nysæther Risiko og sårbarhetsanalyse Hilde Stangeland Videre prosess

81 Leveranser Tolkningsveileder Tillegg til kravspesifikasjon Forretningsregler / Markedshåndbok* ROS-veileder/analyse *Dette vil ikke komme som et resultat av AMS-prosjektet alene. Form og ansvar vil avklares senere.

82 Videre dialog sentrale aktører DSB Bryterfunksjonalitet Sikkerhet Justervesenet Revisjon av kontrollordningen / målerkontroll Datatilsynet Lagring av målerverdier Kundeavtaler Statnett Løsningsvalg generelt Forretningsregler og forretningsprosesser NVE Løpende forskriftsavklaringer

83 Videre prosess* AMS-prosjektet Konsekvens NVE mandat IKT IKT-utredning Statnett NVE beslutter Alle disse avklaringene har betydning for hva som skal anskaffes og implementeres Risikovurderinger bryterfunksjonalitet og generelt (NVE/Bransjen) Foreløpig Vurderinger *Prosessen er indikativ mht tidspunkter. Avklaringer Avklaringer Avklaringer Avklaringer Avklaringer