Elmåling hva klager kundene på? Elmåledagene Advokat Inge A. Fredriksen Advokatfirmaet NORDIA DA

Transkript

1 Elmåling hva klager kundene på? Elmåledagene 2009 Advokat Inge A. Fredriksen Advokatfirmaet NORDIA DA 1

2 Rettslig regulering Den rettslig reguleringen av forbruksmåling av el omfatter mange slags forhold, for eksempel: Tekniske krav til målere/målesystemer (Justervesenets forskrifter) AMS (NVEs forskriftsarbeid, osv.) Dette har andre presentert tidligere her, og faller utenfor det jeg er blitt tildelt å snakke om her. 2

3 Rettslig regulering Det jeg skal snakke om er: 1. Hvordan måling er regulert i: 1. Standart nettleiekontrakt (for forbrukerkunder) (SNF) 2. Forskrift om måling og avregning osv (301) 2. Hva er det kundene klager på ved feilmåling? Her ser jeg på Elklagenemdas sakstilgang, behandling av og avgjørelser i feilmålingssaker 3

4 Rettslig regulering - SNF For fullstendigheten - først Standard Tilknytningsvilkår 6, annet ledd, annet punktum som lyder: Nettselskapet fastsetter størrelse og type måleutstyr og eventuelle kontrollapparater, eier disse og foretar nødvendig vedlikehold. Standard Nettleieavtale (SNF) 5-1, første setning lyder: Nettselskapet bestemmer type måleutstyr, eier måleutstyret og har ansvaret for installasjon, drift og kontroll av dette. 4

5 Litt sondring Feilmåling - eller bare feilavregning? SNF skiller mellom de tilfellene: Det er en teknisk feil med selve måleren eller målermonteringen som gjør at måleren ikke viser kundens reelle forbruk. Dette reguleres i SNF 5-4 Feil med måleutstyr, og når Måleren for så vidt er i orden, men måledataene er blitt brukt slik at kunden er blitt avregnet (fakturert) feil. Dette reguleres i SNF 6-5 Avregningsfeil. Jeg vil konsentrere meg om de reelle målerfeilene, men rettsreglene for avregningsfeil er i praksis nokså parallelle til reglene om målerfeil. 5

6 Hvordan oppdages målefeilene? Fortrinnsvis og forhåpentligvis ved nettselskapets kvalitetskontroll, enten ved: Teknisk revisjon og kontroll av målere i målepunktene, eller Rutiner for kjøring av feillister over usannsynlige måleresultater. Kunder som reagerer på fakturaene kan også være tilfelle selv om det er forholdsvis sjeldent hvis fakturaene er på små beløp. 6

7 Andre bestemmelser om måling i SNF 5-2 har regler om måleravlesning og rett til stipulering ved manglende avlesning, samt regler om avlesning ved leverandørskifte og opphør av nettleieavtale (typisk ved flytting). 5-3 har regler om kontroll av målerutstyr, og regler om hvem som må dekke kostnadene for kontrollen dersom kontrollen viser at det ikke var feil med måleren 7

8 Andre bestemmelser om måling i SNF 5-4 regulerer hva som skal skje dersom det har vært en målerfeil, hvordan antatt korrekt forbruk i feilperioden skal fastsettet, og i hvilken utstrekning kunden er pliktig til å betale tilleggsregning dersom han har brukt mer enn det som er blitt målt og fakturert. (Dersom kunden har betalt for mye pleier det å gå greit. Jeg har ikke sett en eneste sak hvor kunden har måttet klage til Elklagenemnda for å få tilbakebetalt for mye innbetalt.) 5-6 pålegger begge parter en gjensidig plikt til å varsle innen rimelig tid dersom de oppdager feil ved målingen 8

9 Nærmere om SNF 5-4. Tre obligasjonsrettslige utgangspunkter: 1. At kunden har betalt og stolt på den fakturaen han har fått (og som var feil p g a målerfeilen) fratar ikke nettselskapet retten til å kreve tilleggsbetaling og kundens plikt til å betale. 2. At oppgjør for målerfeil som gjelder forbruk som uten feilen skulle vært fakturert og forfalt for mer enn 3 år siden som hovedregel er foreldet 3. At kunden, når feilen skyldes nettselskapet, likevel slipper å betale etterbetalingskravet dersom kunden har vært i aktsom god tro. 9

10 Noen problemstillinger jeg lar ligge Dersom kunden er blitt feilmålt gjelder dette ikke bare nettleien, men også kraftleveransen. (NB , 2. ledd) Hvordan håndterer man det? Litt om den praksisen jeg har snappet opp. 10

11 Forskrift om måling og avregning osv.. (FOR nr 301) Forskriften er offentligrettslige regler som gjelder som konsesjonsvilkår for nettselskapene. Kunden får ingen eller få direkte rettighetsposisjoner ved forskriften, men nettselskapets forskriftsbrudd kan være et viktig element ved vurderingen av hvorvidt nettselskapet har oppfylt sine avtaleplikter overfor kunden i h t SNF 11

12 Forskrift om måling og avregning osv.. (FOR nr 301) Forskriften kap 3 regulerer Måleverdier regulerer Ansvar for måleverdier, og lyder: Nettselskap er ansvarlig for alle måleverdier fra de målepunkter som finnes i hans nett. Hva det vil si å være ansvarlig er ikke definert uttrykkelig, men 3-10 (om kvalitetssikring) gir en viss veiledning. En minimumsforståelse må være at det er nettselskapet som har ansvaret for at alle målepunkter i hans nett blir målt, rapportert og anvendt slik forskriften 5 for øvrig regulerer. Å være ansvarlig for måleverdiene kan ikke strekkes så langt at det innebærer at bordet fanger for nettselskapet på den måten at dersom det er blitt målt (eller avregnet) feil, kan nettselskapet ikke korrigere dette opp senere (innenfor rammen av reguleringene i SNF 5-4 eller 6-3) 12

13 Forskrift om måling og avregning osv.. (FOR nr 301) Forskriften kap 3 inneholder for øvrig regler om: 3-2. Målepunkt ID 3-3. Avlesning av målepunkt 3-4. Nettselskapets og sluttbrukers adgang til timemåling 3-5. Stipulering av målerstand og timeverdier 3-6. Dekning av kostnader ved timemåling 3-7. Melding med måledata 3-8. Melding med timeverdier til leverandører 3-9. Melding om skifte av måler Kvalitetssikring Elektronisk informasjonsutveksling 13

14 Forskrift om måling og avregning osv.. (FOR nr 301) 3-3. Avlesning av målepunkt (1. og 2. ledd): Nettselskap har ansvar for at energiforbruk/ energiflyt i målepunkt blir målt og avlest. Alle målepunkter skal avleses minimum en gang i kalenderåret Stipulering av målerstand og timeverdier (1. ledd) Dersom innhenting av målerstand i henhold til 3-3 medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskap, kan målerstand stipuleres. I særskilte tilfeller ved leveringsstart kan målerstand stipuleres når dette er avtalt med samtlige parter. 14

15 Forskrift om måling og avregning osv.. (FOR nr 301) Kvalitetssikring (1. ledd) Nettselskapet skal kvalitetssikre måleverdiene og håndteringen av disse gjennom hele måleverdikjeden i sitt nett. Kvalitetssikringen skal kunne dokumenteres. Måleverdikjeden omfatter hele den måletekniske installasjonen inkludert elektrisitetsmåler, måletransformatorer og tilkoblingsledere, samt all videre registrering, håndtering, og oversendelse av måleverdier både elektronisk og manuelt til leverandør, sluttbruker og avregningsansvarlig. 15

16 Forskrift om måling og avregning osv.. (FOR nr 301) Kvalitetssikring (2. ledd) Ved brudd på kommunikasjonen med timemåler til sluttbruker benyttes måledata for foregående uke som stipulerte verdier i henhold til 3-5, om ikke nettselskapet og sluttbrukeren blir enige om annet. Feilen som oppstår skal gjøres opp økonomisk mellom nettselskap og leverandør den første uken etter at kommunikasjonen med måleren er gjenopprettet. 16

17 Hva klager kundene på? Det vanligste når kunden har fått en faktura som han mener er for høy er at kunden hevder at måleren må være feil. Dette kan naturligvis være tilfelle, men som oftest er årsaken enten at kunden har liten oversikt over sitt reelle uttak, eller at kraftprisen er høy. 17

18 Hva klager kundene på? Klager på for høy stipulering Kundene kan motvirke dette ved avlesning. Det vanligste problemet er for lav stipulering over tid slik at kunden opparbeider seg gjeld. Hvis for lav stipulering av foregått i mer enn ett år (jf. forsk. 3-3, 2. ledd) uten at nettselskapet har gjort ekstra anstrengelser for å få avlest, og ikke varslet kunden særskilt om at faktureringen er basert på stipulering og at det vil komme et korrigeringsoppgjør når avlesning skjer, avkorter nemnda som regel i den delen av nettselskapets krav som er eldre enn ett år. 18

19 Hva klager kundene på? Klage på rutiner for verifikasjon av målerstand ved nedtaking av gamle målere ved installering av AMS. I sak skriver nemnda: Nemnda la til at nettselskap for fremtiden også bør ta foto av måleren slik at det tydelig kommer frem at plomben ikke er brutt. Nemnda anbefalte videre at i de tilfeller hvor nettkunden er til stede ved nedtagningen av måleren bør begge parter kvittere på korrekt målerstand på nedtagelsestidspunktet. 19

20 Hva klager kundene på? Kunden hevder å ha vært i god tro. Vanskelig å bedømme et skrekkeksempel I Elklagenemndssak nr vant en kunde frem med at han var i god tro etter at han i en periode bare hadde blitt fakturert for og betalt 25% av sitt virkelige forbruk. Utgangspunktet var feilprogrammering av en elektronisk måler som medførte at denne bare målte ¼ av reelt forbruk. Saken ble avgjort i h t god tro regelen med dissens i nemnda hvor Flertallet la vekt på at målerstandene på regningene stemte overens med standene på måleren. Jeg formodet at det er ganske vanlig at målerstandene på regningene har stemt overens med standene på målerne i de tilfellene det her vært konkrete feil ved måleren 20

21 Hva klager kundene på? Utenom klagesakene er mitt inntrykk at kundene ønsker seg mer treffsikker måling og mindre bruk av gjennomsnitt. Man får litt vondt av det når gamle damer sitter og fryser fordi de har hørt på radioen at nå er strømmen veldig dyr. Nå faktureres forbrukerkundene for hele forbruket i avregningsperioden og uten at forbruket i bestemte timer/dager/uker osv. blir målt og fakturert til prisene disse bestemte timene/dagene/ukene osv. Måling utvikles heldigvis nå i den regningen at den enkelte kunde selv kan styre og få del i besparelsene ved å spre sitt forbruk ut over lavlastperioder. 21

22 Hypoteser og oppsummering Det rettslige og selvfølgelige utgangspunktet er at målerne skal måle kundens uttak (og evt. effekt) korrekt. Kunden må også skjønne tariffen han blir avregnet etter, eller i det minste godta at den er basert på hans reelle bruk av nettet - selv om han kanskje ikke liker det. Nettselskapene må, i tillegg til AMS, ha relevante og gode kvalitetssikringssystem for målingen. Gode systemer for å oppfylle kvalitetsikringskravene forskrift kommer man ikke utenom. 22

23 Hypoteser og oppsummering Min hypotese er at det er nettselskapene som stort sett taper på feilmålinger. Analyser av typiske og mulige feil med de gammeldagse målerne viser at det er nettselskapene som oftest taper. Jeg tror det samme gjelder for moderne målere. Nettselskapene vil derfor tape penger fordi målerfeil ikke oppdages, eller fordi det av forskjellige rettlige eller faktiske årsaker viser seg umulig å få inndrevet pengene dersom og hvis målerfeilen blir oppdaget. Det er jo en slags trøst i at det man ikke får inn på gungan tar man på karusellen, men nettap som ikke er reelt tap i nettet kan jo lede til feilinvesteringer for å redusere tap som egentlig ikke er det 23