Hvilke ambisjoner har vi?

Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvilke ambisjoner har vi? Oppgradering og rehabilitering av eksiterende bygg 6. April 2014 Sigmund Stikbakke, Helse Sør Øst RHF 1 1. Helse Sør-Øst a) Organisering b) Tilstand, energiforbruk med mer 2. Kunnskapsbasert utvikling av helsebygg 3. BIM 4. Vedlikehold 5. Miljø- og klimatiltak innen bygg- og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten 2

Regionale Helseforetak (RHF) (Helseregioner) 3 Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder -10 helseforetak+ Sykehusapotekene HF Driftsavtale Betanien Hospital, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital, Revmatismesykehuset. 70 000 medarbeidere Norges største arbeidsplass Budsjett 2014 om lag 72 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste til en befolkning på cirka 2,7 millioner mennesker Fylkene: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Hovedkontor på Hamar Bygg ca 2.7 mill kvm BTA Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Sykehuset Telemark HF Sørlandet Sykehus HF Akershus Universitets sykehus HF Sykehuset Østfold HF Sunnaas Sykehus HF 4

Helse Sør-Øst - virksomhetene i foretaksgruppen Helse Sør-Øst RHF Sykehusapotekene HF Sykehuspartner Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF 5 Styringssløyfen Styrings- og rapporteringssystemet Budsjett og styringsdokumenter Plandokumenter og rapporter Storting Desember Statsbudsjettet Prop. 1 S Oktober HOD Januar Oppdragsdok/ foretaksmøte Årlig melding RHF Februar RHF Februar Styringsdok / foretaksmøte* Årlig melding HF Januar HF 6

Eiendomsstrategi Den vedtatte eiendomsstrategi er styrende for all aktivitet og oppfølging med eiendomsvirksomheten i helseforetakene. For å understøtte måloppnåelse og fortløpenede forbedringsarbeid innen alle fag og aktiviteter er det etablert ulike nettverk og samarbeidsprosjekter innen eiendomsvirksomheten der det regionale helseforetaket deltar aktivt(ledelse og sekretariat. Resultater fra arbeidet deles på felles nettsted. 7 Nettverk i HSØ Kvalitet Energiledelse(Enova, EOS,løsninger-LED etc) Energi- kjøp Energimerking BIM og BIM FDV Kostnadsføring etter NS 3454 og benchmarking Drift og vedlikehold Leieavtaler Fjernvarmeavtaler Elektro 8

Areal (m2 BTA) 1 200 000 1 000 000 979 786 800 000 600 000 400 000 256 730 262 461 273 828 334 798 Serie1 200 000 173 580 126 300 171 461 0 54 145 32 859 1 000 14 854 9 Bygningsmassen i Helse Sør-Øst Samlet bygningsmasse i spesialisthelsetjenesten i Norge 5,0 millioner m2 BTA Helse Sør-Østs bygningsmasse er fordelt på 900 bygninger 2,7 millioner m2 BTA Oslo universitetssykehus 1,0 millioner m2 BTA Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen i Helse Sør-Øst er 42 år 10

Bygningsmassens gjennomsnittlige vektede tilstandsgrad -The buildings average weighted degree condition-2008 0 1 1,3 2 3 Best Dårligst 7 prosent av bygningsmassen er dårlig og har et akutt vedlikeholdsbehov (tilstandsgrad 3) 37 prosent av bygningsmassen har et omfattende vedlikeholdsbehov på noe sikt (tilstandsgrad 2) Byggene i Fredrikstad, Drammen og Ullevål (Kirkeveien) + Sinsen i Oslo utgjør hovedandelen av bygningsmassen med dårlig tilstand, når de store institusjonene for psykisk helsevern holdes utenfor. Estimert teknisk oppgraderingsbehov er på 14 milliarder kroner (24 milliarder for hele landet) 11 Sykehusbygg et strategisk perspektiv Sykehusbygg er en av flere brikker i et helsetjenestesystem, hvor den overordnede hensikten er å forbedre helsetilstanden i befolkningen. Helsetjenesten: Sykehusbygg er et strategisk virkemiddel for ytelse av helsetjenester. Kjernevirksomheten gir premissene for bygging og forvaltning av sykehusbygg Sykehusbygg Kapasitet i helsetjenesten Behov for helsetjenester 12

Strategi bygg og eiendom 2013-2016 1. Sykehusbyggene skal være funksjonelle for pasientbehandlingen, og eiendomsmassen skal utvikles og tilpasses i tråd med endrede behov innen pasientbehandlingen 2. Negative påvirkninger på klima og miljø skal reduseres 3. Det skal utvikles god praksis for universell utforming av bygg 4. Det skal arbeides med kontinuerlig forbedring for å effektivisere eiendomsvirksomheten og oppnå en effektiv arealbruk 5. Tilstandsgraden for det enkelte bygg eller bygningskompleks som utgjør primærbyggene i helseforetaket skal ha en minimumstilstand relatert til norsk standard for tilstandsklassifisering av bygg 6. Pasientsikkerhet og ansattes arbeidsmiljø inklusiv tilrettelegging av effektive arbeidsprosesser i varetas 13 Kunnskapsbasert utvikling av helsebygg FOU Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester Eiendomsstrategi Nettverksarbeid FOU Lavenergisykehus (visjon halvert energiforbruk i fremtidens sykehus) BEPS/veiledere Kunnskap om energibruk Nye energitiltak FOU Oscar- Verdi for eier og bruker utvikle kunnskap, metoder og analyseverktøy som muliggjør optimalisering av utformingen av bygg slik at bygget kan bidra til god verdiskapning1 for eiere og brukere gjennom dets levetid. BIM strategi Standardisering Kunnskapsdeling BIM FDV(i driftsfase) 14

FOU Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester Kilde: Multiconsult 15 FOU Bygg og eiendom. Resultater 11 delprosjekter Eiendomsstrategi BIM strategi Nettverk 16

FOU Lavenergisykehus MÅL: Halvert energiforbruk i forhold til nye sykehus i dag Delmål: 20 % - Redusere energibruk til et minimum Isolasjon, tetthet, klimasystemer/lys, gjenvinning, integrasjon, behovsstyring 10 % - Bevisst valg av medisinsk utstyr i forhold til energieffektivitet og integrasjon 10 % - Flytte energi fjerne kjølebehov og dekke varmebehov Vannkjølte kondensatorer varmepumpe -.. 10 % - Miljøvennlig energiproduksjon Sol-, bio-, geovarme, varmepumpe, vind, fjernvarme 1 dr.ing innenfor utvalgte områder knyttet til delmålene skal gi ny kunnskap 17 Energigfordeling i sykehus Electrical power Thermal cooling Thermal heating kwh/year kwh/m2 % Ventilation Fans 632 667 40 9,6 % Light 1 470 095 92 22,3 % Equipment 1 483 725 93 22,5 % Ventilation cooling 167 453 10 2,5 % Room cooling 566 822 35 8,6 % Ventilation heating 1 828 830 114 27,7 % Room heating 443 297 28 6,7 % Sum 6 592 889 412 100,0 % Kilde Norconsult 18

MRI - Power consumption Peak power 100% Standby 43% Kilde Norconsult 19 FOU Lavenergisykehus BEPS/Veiledere 20

Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. BIM Behov for økt produktivitet i byggenæringen Time spent at construction site poorly coordinated interaction Kilde: Devoteam - davinci Utvikling av byggekostnader for sykehus i USA 21 Helse Sør-Øst RHF Bærekraftig utvikling I henhold til vårt oppdrag Bidra til utvikling av byggenæringen med åpenbimstrategi 22

Vår BIM-visjon Redusere kostnader og tidsforbruk i byggeprosjekter gjennom bruk av BIM, og samtidig få mer funksjonelle bygg, med færre feil. BIM er konseptet og verktøyet for å redusere forvaltnings- og driftskostnadene gjennom byggenes levetid. 23 Hvordan bidrar åpenbim til å nå de overodnede målene i byggeprosjektene. BIM 3D-visualiering gir bedre forståelse av bygg og byggeprosess, og dermed bedre beslutninger Bedre og mer funksjonelle bygg og dermed mer effektive helsetjenester BIM BIM Simuleringer gir bedre løsninger Bedre prosjekteringsunderlag Industrialisering av byggeprosessen (økt prefabrikasjon) Bedre kvalitet Færre feil og endringer under byggeprosessen Lavere byggekostnader Raskere byggeprosesser BIM Bedre kontroll med livssykluskostnadene (LCC) Bedre FDVUS-dokumentasjon Mer effektiv forvaltning, drift, vedlikehold, og utvikling av byggene 24

Hvorfor etablere en åpenbim-strategi? Gi organisasjonen en tydelig retning. Sikre et tilstrekkelig fokus fra både vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Fokus på hensikter framfor på teknikaliteter. Gi tydelige signaler til BA-næringen om i hvilken retning Helse Sør-Øst RHF vil gå. 25 PNØ Modellfiler RIV V300 Vann, avløp, varme 156 mb 630 mb 333 mb 190 mb V300 Kulvert U2 12 mb 11 mb 12 mb 12 mb 0 mb V311 Bunnlednin g 4 mb 17 mb 13 mb 14 mb V330 Sprinkler V340 Gass & trykkluft 0 mb 0 mb 4686 138 mb 112 3094 mb 85 mb 40 mb 36 mb V360 Luftbehandling V360 Luftbehandling 4.-5. etasje Eleiko 12 mb 494 mb 612 mb 161 mb 231 mb 2 294 mb 1 614 mb 543 mb 26 4 mb

Dokumentasjon alltid tilgjengelig 27 Livsløpsbetraktning Building Information Modelling Building Assembly Modelling Building Operation Optimalization Modelling Benefit BIM $1 BAM BOOM! $20 $60 Building design Building assembly Building operation Time Kilde Patrick McLeamy (HOK) 28

Tilstand, planer for vedlikehold og oppgradering Temperaturmåling 2013 Samlet arealfordeling pr. vektet tilstandsgrad 9 % 11 % 38 % 42 % TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 29 Fordeling av tilstand per helseforetak 2013. 30

Eksempel visualisering Vektet teknisk tilstand 31 Kvalitet / Verdi Nye Krav Endringer i klinisk virksomhet Lov og forskrift Prinsippskisse. Sammenheng mellom avskriving, vedlikehold og tilstandsgrad Utvikling Oppgradering Kildeopprinnelse; Svein Bjørberg, Multiconsult TG= Tilstandsgrad iht. NS 3424 TG 0 ingen symptomer Meget god standard uten feil og mangler. Kun ubetydelig slit og elde fra nybyggstandard Ferdigstillelse nytt bygg Utskifting og Periodisk vedlikehold Verdibevarende vedlikehold; Akkumulert behov TG 1 svake symptomer TG 2 middels kraftige symptomer God, tilfredsstillende standard. Lover og forskrifter er ivaretatt. Noe slitasje og elde fra nybyggstandard. Et visst omfang av feil og mangler som krever oppgradering. Forekommende stans i tekniske systemer. Noen avvik fra lover og forskrifter kan forekomme. År TG 3 kraftige symptomer (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Omfattende skader, feil og mangler. Mye slitasje. Stadig stans i tekniske systemer. Betydelig behov for utbedring. Sikkerhetsmessige risiki. Avvik fra lover og forskrifter. Gjennomsnitt avskriving bygg 32 år Forlenget bruks/ levetid 32

Strategifaser og alder Kostnad Lite behov for analyser Tilstandsreg ca hvert 5. år Helhetsvurderinger av teknisk tilstand, funksjonalitet og tilpasningsdyktighet behov og mulighetsanalyse Fase 1: Løpende Fase 2: Tilstandsbasert Fase 3: Ombygging / oppgradering Vedlikeholdskostnader (reaktivt vedlikehold) Vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader Vedlikeholdskostnader (utskiftninger) og/eller ombyggingskostnader 5-15 år 20-30 år Tid / fase Kilde Multiconsult 33 Planleggingstrinn 34

Planleggingsverktøy porteføljestyring vedlikehold/oppgradering 35 Multimap som verktøy (Tall fra 2013) 36

Eksempel xxhf Estimerte kostnader fra vedlikeholdsplanen etter type tiltak og tilstand 37 Miljø og klima 38

Totalt forbruk pr energikilder (kwh) 500000000 450000000 400000000 350000000 300000000 250000000 200000000 Serie1 150000000 100000000 50000000 0 Fast el.kraft (kwh) El kjele (kwh) Olje (kwh) Fjernvarme (kwh) Fjernkjøling (kwh) Gass (kwh) Biobrensel (kwh) Annen energi (kwh) Forbruk fordelt på energikilde 2007 2013 (GWh) 900 800 700 600 500 400 300 200 826 755 790 793 799 38 769 749 9 36 8 10 41 35 31 30 33 35 108 144 106 140 159 173 193 67 57 66 80 47 29 32 63 88 174 168 163 83 81 464 435 449 438 377 386 382 Annet Biobrensel Gass Fjernkjøling Fjernvarme Olje El.kjel Fast el.kraft 100 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2 013

ENOVA prosjekter i HSØ Total besparelse ca 70 GWh investering ca 200 mill kr. 41 Energi- Konvertering og redusert forbruk 42

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN (DELRAPPORT II) MÅL- OG LANGSIKTIGE AMBISJONER 2013 2020 HANDLINGSPLAN 2013 2016 VEILEDNING FOR MILJØRIKTIGE VALG I NYBYGG OG VED OMBYGNING Rapport er tilgjengelig på www.grontsjukehus.no 43 BYGG OG MILJØ I SPESIALISTHELSETJENESTEN Spesialisthelsetjenesten er samlet den største off. eiendomsforvalter i Norge ca. 4,9 mill. m 2 bygningsmasse. Det påhviler helseforetakene et betydelig samfunnsansvar herunder også ansvaret for det ytre miljøet. I kraft av sin størrelse har spesialisthelsetjenesten en betydelig markedsmakt og kan også påvirke nasjonal politikk innen bygg og eiendomsområdet. FoU rapportene (2008): behov for 20 25 mrd. til teknisk og bygningsmessig oppgradering. Forutsetter miljøvennlige og kostnadseffektive bygge og driftsløsninger Formålet med foreliggende rapport er å bidra til at det i byggeprosjekter foretas en vurdering og dokumentering av den totale miljøbelastningen til bygg i spesialisthelsetjenesten. Først da kan vi ta gode miljøvalg for samfunnet 44

KRAV OG FORVENTNINGER TIL BYGGSEKTOREN Nye Byggeforskrifter Nye standarder (jf. Passivhusstandard NS 3701:2012) Klimameldingen (St.meld. 21) «Gode bygg for et bedre samfunn» (St. meld. 28): «Godt utformet, sikre, energieffektive og sunne bygg» er et av regjeringens hovedmål for bygg og byggkvaliteter de neste 10 15 årene I St. meldingen settes det delmål for samme periode, hvorav følgende er særlig relatert til bygg og miljøområdet: Sikre at bygg skal møte klimaendringene Bygg skal ha tilfredsstillende inneklima, og en skal unngå helse og miljøskadelige stoffer Energibruken i bygg skal reduseres vesentlig innen 2020 Colourbox.com 45 FOR Å MØTE NASJONAL POLITIKK RETTER DELRAPPORTEN FOKUS MOT: Reduksjon av klimagasser Energieffektivisering Redusere bruk av miljø og helseskadelige stoffer Håndtering og gjenvinning av avfall Kompetanseutvikling innen bygg og miljø i spesialisthelsetjenesten Kostnadsmessige forutsetninger Colourbox.com 46

OPPBYGGING AV DELRAPPORTEN Del I: Mål og langsiktige ambisjoner 2013 2020 Handlingsplan 2013 2016 Del II: Praktisk veiledning for miljøriktige valg i nybygg og ombygninger for områdene energibruk, materialbruk og avfallshåndtering Tidligfaseveilederen Myndighetskrav 47 DEL I Mål og langsiktige ambisjoner 2013 2020 Handlingsplan 2013-2016 48

KLIMAGASSUTSLIPP MÅL 2013-2020 DELMÅL 2013-2016 TILTAK 2013-2016 KLIMAGASSUTSLIPP Arbeide fram øvre grense for klimabelastning for nybygg Klimabelastningen fra nybygg skal dokumenteres Ta i bruk klimagassregnskapet.no Utarbeide sluttrapporter/informasjon med overføringsverdi for andre foretak 49 ENERGIBRUK MÅL 2013-2020 DELMÅL 2013-2016 TILTAK 2013-2016 ENERGIBRUK Arbeide mot at nybygg skal være nullutslippsbygg Redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse Nybygg Alle sykehusbygg som planlegges og bygges skal tilfredsstille passivhusnivå Alle sykehusbygg skal oppnå energikarakter A Alle sykehusbygg skal oppnå oppvarmingsmerke grønt Ved rehabilitering Rehabiliteringer som defineres som hovedombygging skal oppnå energikarakteren A (passivhusnivå fra 2015) Ved andre typer av ombygninger skal en oppnå energikarakteren B Daglig drift Samtlige helseforetak skal innføre energiledelse Et hvert sykehusbygg skal være energimerket Alle helseforetak skal ha en handlingsplan for klima- og energibruk Helseforetakene med de Regionale helseforetakene som spydspiss skal bidra til oppbygging av et nasjonalt kompetansemiljø som møtes jevnlig og har fokus på planer og tiltak for å få ned energiforbruket og skal bidra til k t h i i d k lt Sette ambisiøse miljømål for energibruk i nybygg og hovedombygging i en tidlig fase i planprosessen Utføre LCC-beregninger Utarbeide klimagassregnskap i nye prosjekter Samlokalisere like funksjonsområder ved planlegging av bygg Innføre energiledelse innen utgangen av 2014 med grunnlag i standard NS-EN ISO 5001 Installere automatisk innsamlingssystem for energioppfølging (EOS) Gjennomføre ENØK-analyser av alle bygg Stille krav om produktkvalitet og energivennlige produkter i anskaffelser Etablere et nasjonalt kompetansenettverk for bygg og miljø, hvor energi inngår som tema 50

MATERIALVALG MÅL 2013-2020 DELMÅL 2013-2016 TILTAK 2013-2016 MATERIALBRUK Bygg i spesialisthelsetjenesten skal ha materialer med lavest mulig klimagassutslipp og med minst mulig innhold av helse- og miljøskadelige stoffer Stille krav til dokumentasjon i form av EPD (miljødeklarasjon/environmental product declaration) til de 5 10 materialene som det brukes mest av i prosjektet Forbud mot bruk av alle materialer som inneholder stoffer fra prioritetslisten og kandidatlisten Forbud mot all tropisk trevirke Bruk av klimagassregnskapet og livsløpsvurderinger i alle byggefasene for å sikre beslutningsgrunnlaget for material og produktvalg Produkter som eksponeres mot oppholdsrom skal tilfredsstille klasse M1 i Finnish Society of indoor Air Quality system for klassifisering av emisjon til innemiljø Utarbeide erfaringsrapporter fra prosjekter hvor EDPer er etterspurt Beregne og dokumentere klimagassutslipp og livsløpsvurderinger for materialbruk for alternative byggløsninger Utarbeide erfaringsrapport for beregnet og dokumentert klimagassutslipp og livsløpsvurderinger for materialbruk Dokumentere bruk av substitusjonsplikten Stille krav til økt resirkuleringsgrad av materialer 51 AVFALLSHÅNDTERING MÅL 2013-2020 DELMÅL 2013-2016 TILTAK 2013-2016 RIVE- OG BYGGAVFALL Øke graden av gjenbruk/gjenvinning for rive- og byggavfall Riving/sanering av bygg For rene riveprosjekter: 95 vektprosent avfall for gjenbruk/gjenvinning Nybygg Etablere system som oppnår 80 % vektprosent sortert byggavfall for gjenbruk/gjenvinning Etablere fremdrift som tillater tilstrekkelig prøvetaking og dermed korrekt behandling av avfall. Utarbeide gode saneringsplaner med utgangspunkt i byggherrens materialprøver. Spesiell fokus på PCB i maling, mur og grunn. Etablere enhetspriser for ulike fraksjoner da det alltid vil forefinnes forurensede materialer i materialer som ikke kunne aksesseres i tidlig fase. Innføre «rent-tørt bygg» funksjon på større byggeprosjekt. Tilrettelegge for kildesortering, fokusere på belønning/ straff regime som virker, med hovedvekt på opplæring og motivasjon. Redusere bruken av produkter som genererer spesialavfall. Følg opp entreprenører under arbeidet. 52

LEDELSE OG KOMPETANSE MÅL 2013-2020 DELMÅL 2013-2016 TILTAK 2013-2016 LEDELSE OG KOMPETANSE Spesialisthelsetjenesten skal være en pådriver og et forbilde i byggenæringen Øke miljøkompetansen innen spesialisthelsetjenestens bygg og eiendomsforvaltning Sikre erfaringsutveksling mellom helseforetak og helseregioner Utpeke miljøansvarlig i egen organisasjon Utarbeide miljøhandlingsplan i byggeprosjektet Etablere nasjonalt kompetansesenter for bygg og eiendom i spesialisthelsetjenesten for å ivareta viktige oppgaver innen bygg og miljø (ikke uttømmende): Kartlegge miljøkompetansen i de ulike helseregionene Utarbeide plan for oppbygging av kompetanse Følge opp ambisjoner, mål og handlingsplan innen bygg og miljø Utarbeide tilbud om kurs og informasjon Sørge for at miljøkrav innarbeides i Tidligfaseveilederen Drifte databaser og nettsider53 KOMPETANSE OG ORGANISERING Behov for at miljøkompetansen heves internt, samt sikre erfaringsutveksling mellom helseforetakene Det bør administrativt legges til rette for best mulig utnyttelse av den samlede kompetansen i spesialisthelsetjenesten og at det legges til rette for utvikling og felles bruk av spisskompetanse som vanskelig kan etableres innen det enkelte HF eller RHF Anbefaling fra arbeidsgruppen: I tillegg til allerede etablerte samarbeidsforum innenfor bygg og eiendomsforvaltning, anbefaler arbeidsgruppen også at helseregionene stiller med ressurser til et nasjonalt kompetansesenter for å sikre oppbygging av kompetanse og en videre miljøsatsing innen bygg og eiendomsforvaltningen 54

VERKTØY OG METODE FOR MILJØBEREGNING Miljøplan Eks. Helse Bergen HF BREEAM NOR Klimagassregnskap LCC 55 DEL II Veiledning for miljøriktige valg i nybygg og ved ombygning: Energibruk Materialvalg Avfallshåndtering 56

SYKEHUSPLANLEGGING Pågår mange år forut for byggestart, viktig allerede i en tidlig fase å sette ambisiøse miljø og klimamål for prosjektet I Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehus henvises det til ulike stadier i et prosjekt: Utviklingsplan: strategiske valg mht. struktur og dimensjonering Tidligfase (idefase, konseptfase, forprosjekt) Gjennomføringsfase (detaljprosjektering, utførelse/bygging) Del II Veiledning: Energi og materialvalg I den praktiske veiledningen for miljøriktig energibruk og materialvalg i del II av rapporten er stadiene i Tidligfaseveilederen anvendt Avfallshåndtering I veiledning for miljøriktig avfallsbehandling gis en praktisk innføring i ulike steg av prosessen, samt råd for hvordan tilsynet med avfallsreglene kan gjennomføres i praksis Myndighetskrav For hvert tema følger en oversikt over aktuelle myndighetskrav 57 TIDLIGFASEVEILEDER: HOVEDELEMENTER I ET SAMLET PROSJEKTLØP 58

OPPSUMMERT: SENTRALE ANBEFALINGER I HANDLINGSPLAN 2013 2016: Krav om miljømål må inngå allerede i Tidligfaseveilederen, herunder krav vedrørende det ytre miljø Det skal utarbeides klimaregnskap for alle nye prosjekter over ei økonomisk grense på 50 mill. kr. Dette skal foreligge før en prosjektbeslutning (dvs. i konseptfasen og forprosjektfasen). Beregning av livssykluskostnader (LCC) skal utarbeides parallelt Det skal utarbeides miljøplan og utpekes miljøansvarlig som har ansvaret for at miljøambisjoner og miljøkrav blir ivaretatt ved valg i alle faser av prosjektet. Gjelder for byggeprosjekter av størrelse som beskrevet i TEK 10 9.6 (avfallsplan) Det skal settes krav om miljødeklarasjon (EPD) ved materialvalg i alle prosjekt, samt unngå bruk av stoffer fra prioritetslisten og kandidatlisten. Dette skal tydeliggjøres i alle planfaser Alle nye byggeprosjekt skal etableres med passivhusnivå og få energikarakter A. Ved totalrehabilitering skal det min. tilfredsstille energimerke B (passivhusnivå fra 2015) Alle rehabiliterings- og riveprosjekt skal miljøkartlegges før oppstart Min. 80 % (i vekt) av alt byggavfall skal kildesorteres for gjenbruk/gjenvinning Ved riveprosjekter skal min. 95 % (i vekt) av alt avfall kunne gjenbrukes/gjenvinnes Spesialisthelsetjenesten må organiseres slik at miljømål og virkemidler, og tilhørende erfaringsutveksling, kan samordnes slik at kompetansen kan utnyttes best mulig i alle prosjekt Miljøklassifisering kan være et virkemiddel for å oppnå en høyere miljøstandard ved nye byggeprosjekt. Verktøyet BREEAM-NOR kan være et mulig hjelpemiddel 59 Ambisjoner.. KLIMAGASSUTSLIPP Arbeide fram øvre grense for klimabelastning for nybygg ENERGIBRUK Arbeide mot at nybygg skal være nullutslippsbygg Redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse Rehabiliteringer som defineres som hovedombygging skal oppnå energikarakteren A (passivhusnivå fra 2015) Ved andre typer av ombygninger skal en oppnå energikarakteren B MATERIALBRUK Bygg i spesialisthelsetjenesten skal ha materialer med lavest mulig klimagassutslipp og med minst mulig innhold av helse- og miljøskadelige stoffer RIVE- OG BYGGAVFALL Øke graden av gjenbruk/gjenvinning for rive- og byggavfall 60

LEDELSE OG KOMPETANSE Spesialisthelsetjenesten skal være en miljøpådriver og et forbilde i byggenæringen ALLE HELSEFORETAK SKAL VÆRE MILJØSERTIFISERT INNEN 2014 OLJE SOM OPPVARMING fjerne bruk av olje VEDLIKEHOLD Planlegge for alle dekomponerte verdier 2 og 3 Fjerne alle dekomponerte 3 KLASSIFIKASJONSSYSTEMET FOR HELSEBYGG Alle areal skal være kartlagt og lagt inn i nasjonal database BIM i alle nye prosjekter og større rehabilitering 61 Takk for oppmerksomheten! 62