ITS for effektiv og miljøvennlig godstransport

Like dokumenter
ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

Samferdselsdepartementets arbeid med ny ITS lov

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det?

Innføring av ITS-direktivet i Norge

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet

Prioritering av godstransport

Nasjonalt tilgangspunkt og DATAKVALITET

Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren

GOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim

ITS Strategi og ITS Direktivet

Smart transport trenger «smart» regulering

Hvilke krav stiller ITS-direktivet til NVDB?

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

muligheter og utfordringer?

Intelligent gods i transportsystemer. SMARTRANS prosjektseminar 8. september Trond Foss. INTRANS visjon

ITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008

TEKNOLOGIDAGENE Trafikkdata og ITS. ITS Handlingsplan. (under arbeid) Ivar Christiansen, Trafikkforvaltning/VT

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling.

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

Prosjektpresentasjon Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Bompengeinnkreving hvor går den europeiske utviklingen?

EU-kommisjonens Hvitbok:

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

Strategi Transportforskning ITS for bærekraftig utvikling

Smartere vegtrafikk med ITS. Lunchmøte Region midt Trondheim Terje Reitaas

Hva gjør Statens vegvesen fremover innen ITS

ITS Arena Fagseminar. Fremtidens vegtransport med samvirkende ITS i fokus

NORSULP logistikkplaner for norske byer

Forskning og utvikling innen ITS i SVV

Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen NonStop, ITS konferansen

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

AUTONOM NÆRINGSTRANSPORT PÅ VEI - RASKERE, BEDRE OG RIMELIGERE

Hårfagre ITS Konferanse 2013

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss?

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Teknologidagene 2015 Gjennomføring av forskning og utvikling (FoU) i Statens vegvesen og sentrale forskningstema. Gina Ytteborg, Vegdirektoratet

Framtidens vegtransport med samvirkende ITS. Løper teknologien fra myndighetene? Har Statens vegvesen skjønt sin rolle?

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert

Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

SMARTE BILER. 24. august 2018

Fartsmodell for næringslivets transporter

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

EU nettverk for IKT på transportområdet i H , Lysaker

1.1 Optimering av kjørerute for tung trafikk

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Statens vegvesens strategi for AutoPASS

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

Energipolitikk og lovgivning i EØS og i denne sammenheng CIP Programmet

ITS-strategi for Statens vegvesen

Issuer: Corporate Communications; Company Presentation 2016 version ; Security Class: External/internal usage but not for external

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Hvordan kan bedrifter bruke miljøkrav positivt inn i produksjonsplanlegging og profilering?

Bylogistikkprogrammet. Bærekraftig mobilitet og bylogistikk Teknologidagene 2017 Toril Presttun

Hans Cats - Bymiljøetaten GRØNN BYDISTRIBUSJON OSLO

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Personvern i smarte samfunn

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

Integra , The Thief

Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet

Grønn bydistribusjon i Oslo

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo

ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl

NLF. Utekontroll tunge kjøretøy. Tømmerseminar. Oslo, februar Arnfinn Eriksen VD

Vegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank. Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst

ITS og miljø. Pål Rosland Vegdirektoratet Trafikkforvaltning. Teknologidagene 2010, ITS - Infrastruktur, trafikksikkerhet og miljø

Kutt køen med Internett Transport- og logistikkdagen

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS

Volvo Car Group. Øystein Herland. twitter

DataUT Teknologidagene i Trondheim

Eksisterende data - Nye muligheter. Informasjonsplattform/portal for godstrafikk basert på NVDB teknologi og dynamiske data

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE HELGE JENSEN

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

ITS i Kystverket. ITS konferansen Trondheim 29.mars Sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen

Maritime Informasjonssenter (MIS) Workshop Florø

NOR/308R T OJ L 304/08, p

DATEX II Veg- og trafikkinformasjon fra SVV

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

ERTMS. Gaute Elvenes Leder ERTMS FDV

- Konseptanalyse som grunnlag for demonstrator

Mer vei og bane for pengene

BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN

Nr. 27/402 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 886/2013. av 15.

Selma Knudsen COWI AS

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

Transkript:

ITS for effektiv og miljøvennlig godstransport Eirik Skjetne ITS-seksjonen, TMT Næringslivetstransporter Teknologidagene 2010

Innhold Bakgrunn/fakta Utfordringene Mulighetene med ITS ITS Action Plan Hva pågår?

Roller og oppgaver Myndighetene legge til rette (infrastruktur, laste/loss soner) felles tjenester for kommunikasjon regulering, kontroll samfunnsmål (trafikksikkerhet, miljø og effektivitet) Transportørene effektiv og sikker vareleveranse pålitelighet og forutsigbarhet god økonomi Vareeierne gode leveranser krav til leveringstidspunkt

Utfordringer Trafikksikkerhet Miljø og klima Effektiviteten i næringen Knapphet på tungbilsjåfører Enkel verdikjede, enkel informasjonsstrøm Ønsket utvikling Multimodale verdikjeder, brutt informasjonsstrøm, god klimaeffektivitet 4

Transportkjeden Transportinfrastrukturen Klima, miljø, sikkerhet, samfunn Nye virkemidler: Informasjon ny teknologi RFID

Null-visjonen og næringstransporten I alt 400 trafikkenheter var innblandet i dødsulykker i 2008. Av disse utgjorde person- og varebiler rundt 60 prosent og tunge kjøretøy (buss, lastebil, vogntog) 16 prosent. Kilde: SVV. Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2008 Med særlig fokus på 2008 I de aller fleste ulykkene som involverer både tungtransport og personbil, er yrkessjåføren uten skyld. Påkjenningen kan likevel være stor, og det er derfor viktig med rask og god støtte.

Årsak til ulykker Førerstøtte Trafikkontroll Førerkontroll Førerovervåking Førerstøtte/info Kjøretøykontroll Kilde: SVV. Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2008 Med særlig fokus på 2008 Informasjon

Godstrafikken vokser sterkere enn øvrig trafikk Nivået ihht Kyoto-avtalen Kilde: NTP 2010-2019

Klima, global oppvarming Klimautfordringen er et globalt problem Nasjonale mesterskap arrangeres ikke.. og heller ikke mesterskap mellom aktører Analyser må baseres helhetstenking For eksempel: Grønn strøm fins ikke. Det som brukes et sted kan ikke brukes av andre.

ITS for godstransport

Et internasjonal vegnett EU Action Plan for Freight Transport Logistics Logistics: The oil in the EU s economic machine Utfordringer: innovasjon forenkling kvalitet grønne korridorer oppdatering av regelverket

ITS Action Plan

ITS Action Plan Handlingsplan for utbygging av Intelligente Transportsystemer (ITS) i Europa Forslag til Direktiv med rammeverk for gjennomføring av handlingsplanen Avgrensning: Vegtransport og grenseflater mot andre transportformer Hensikt: Aksellerere og samordne utbygging av ITS for å oppnå et bærekraftig transportsystem

ITS Action Plan 24 aksjoner på 6 prioriterte områder Område 1: Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata Område 3: Trafikkog transportsikkerhet (inkl. security) Område 2: Kontinutet av tjenester for styring av trafikk og gods Område 4: Integrering av kjøretøyet i transportinfrastrukturen Direktivet omfatter kun disse Område 5: Datasikkerhet, personvern og ansvar Område 6: Europeisk ITS koordinering

Tiltak område 1

Område 2

Område 3

Område 4

Område 5

Område 6

ITS-direktivet Directive of the European Parliament and of the Council laying down the framework for the deployment of Intelligent Transport Systems in the field of road transport and for interfaces with other transport modes EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2010/40/EU av 7. juli 2010 Om rammer for innføring av intelligente transportsystemer på veitransportområdet og for grenseflater til andre transportformer (EØS-relevant) Gyldig fra slutten av august 2010

ITS-direktivet Rammeverk for samordnet innføring av ITS Prinsipper for utvikling av spesifikasjoner EUKOM tar frem spesifikasjoner for de prioriterte tiltakene. Arbeidet ble utlyst som oppdrag Vunnet av konsortium ledet av ALGOE (m/rapptrans) Samråd med medlemsstater uten regulatorisk komite Beslutninger/justeringer gjøres med Delegated Acts EUKOM skal godkjenne spesifikasjoner senest 12 mnd etter at direktivet trer i kraft Etter ytterligere 12 mnd skal EUKOM legge frem forslag til en innføringsplan til Rådet og EU-parlamentet Når ITS-løsninger implementeres skal medlemslandene påse at spesifikasjonene følges. De er obligatoriske

ITS-Direktivets 6 prioriterte tiltak 1. Tilgjengelighet av multimodal reiseinformasjon (område 1) 2. Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon (område 1) 3. Et minimum av trafikksikkerhetsrelatert trafikkinformasjon gratis for brukerne (område 1) 4. Harmoniserte regler for ecall (område 3) 5. Tilgjengelighet av informasjonssystemer for sikre og trygge parkeringsplasser for tungbiler (område 3) 6. Tilgjengelige bestillingstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for tungbiler (område 3)

Krav til medlemslandene (og EØS) Spesifikasjonene for ITS-applikasjoner og tjenester som vedtas av Kommisjonen er obligatoriske når disse innføres. NB! Dette berører ikke den enkelte medlemsstats rett til selv å bestemme om innføring av slike applikasjoner og tjenester på sitt område.

Lett tilgjengelig informasjon Dokumenter kan lastes ned fra Internet: http://eur-lex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=oj:l:2010:207:0001:0013:en:pdf

Informasjonsflyt i verdikjeden Info til infrastruktur Info til infrastruktur Info til infrastruktur Last ut Last inn Last ut Last inn Last ut Last inn Kontinuerlig digital informasjonsstrøm

Informasjonsstrømmen for gods Vareeier Bestilling Ordrebekreftelse Faktura Fraktbrev Posisjon Status Annet Transportør Fraktbrev Tollpapirer Sertifikater Posisjon Status Annet Myndighetene Fraktbrev Varetype Varemengde Destinasjon Sertifikater Posisjon

Automatic Heavy Vehicle Control System description Increased efficiency in the transport industry Reduced emissions from heavy vehicles More effective traffic control WIM Overloaded vehicles are detected Vehicles are identified and checked in internal databases Only vehicles with irregularities are stopped Control Station Weight control. Inspection of vehicle and tachometer checking; driving and resting periods

Use of CVIS technology Transport Industry, Authorities, etc DSRC WLAN GSM/GPRS DSRC IR GPS Statistics DSRC PDA CVIS Equipment RFID

Førerstøtte i tungbil 1. Utvikle avansert førerassistent for tungbil basert på prediksjon Informasjon om vegen foran (vegbredder, kurvatur, tverrfall, stigning etc) Informasjon om føreforhold og vær (friksjon, temperatur, snø, is etc). Informasjon om trafikkforholdene (hastighetsnivå, kø, hendelser etc.) Applikasjon for miljøvennlig kjøring, ecodriving Personlig preferanseprofil for hver fører Kommunikasjon vegkant til bil 2. Utvikle system for kontroll av lasten Sanntids informasjonssystem om lasten (festeanordninger, temperatur, støt etc.) Lastsensorer som bl.a. overvåker innfesting Intern kommunikasjon last til fører 3. HMI (Human Machine Interface) 4. Forretningsmodell 32

Systemarkitektur GSNN NVDB VEGVÆR Kart TRIP On-Board-Unit Trafikk

Green Urban Freight Distribution Green Area Low Emission Zone Access Control Urban Logistics Centre Traffic Management Centre Optimize the loading of vehicles in and out Data Exchange Euro4+ Technology needed: -individual vehicle identification -road user charging -data exchange (cargo, delivery points etc.) -priority of individual delivery vehicles -slot time booking -loading bay control

Takk for oppmerksomheten