Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Altinn-løsning for dataflyt i landbruket Rapport fra Dataflytprosjektet 11. juni 2010, revidert 8. oktober 2010 Beskrivelse av løsning Nyttekostnadsanalyse Forslag til plan for realisering av løsningen og videreføring av Dataflytprosjektet i fase 2 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 1

1 INNLEDNING... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Formål... 8 1.3 Nærmere om Dataflytprosjektet og utredning av Altinn-løsning... 9 1.4 Tjenestebeskrivelse og nyttekostnadsanalyse: Samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Brønnøysundregistrene og Ernst & Young... 10 1.5 Innholdet i notatet... 11 2 DAGENS OG FORESLÅTT LØSNING... 12 2.1 Gjensidig avhengighet mellom ulike informasjonsflyter i landbruket... 12 2.2 Avregningsflyt fra varemottakere og utbetaling av offentlige tilskudd... 16 2.2.1 Generell beskrivelse av avregningsinfo fra varemottakere... 16 2.2.2 Spesielt om avregningsflyt for kjøtt... 17 2.2.3 Spesielt om avregningsflyt for melk... 19 2.2.4 Spesielt om avregningsflyt for korn... 21 2.2.5 Avregningsflyt for tilskudd... 23 2.3 Fakturaflyt fra typiske landbruksleverandører... 24 2.4 Dyreflyt... 26 2.5 Regnskapsflyt... 28 3 METODIKK OG FORUTSETNINGER FOR NYTTEKOSTNADSANALYSE... 31 3.1 Gjennomføring av nyttekostnadsanalyse... 31 3.2 Kvantitative og kvalitative vurderinger... 32 3.3 Sentrale forutsetninger for kvantitative vurderinger av de ulike informasjonsflytene... 32 3.4 Forutsetninger relatert til fellesfunksjoner... 34 4 TILGJENGELIG LØSNING MED STOR VERDI FOR LANDBRUKSNÆRING OG -FORVALTNING... 36 4.1 Lav investeringskostnad med betydelige gevinster i ny løsning... 36 4.1.1 Investeringskostnader... 37 4.1.2 Endrings- og omstillingskostnader... 38 4.1.3 Årlige driftskostnader for ulike aktører ved ny løsning... 39 4.1.4 Årlige driftskostnader for fellesfunksjoner ved ny løsning... 39 4.1.5 Årlige kvantifiserte realiserbare nytteverdier... 41 4.2 Viktige nytteeffekter med stor potensiell verdi kun kvalitativt vurdert,... 42 4.2.1 Hovedmålet med løsningen bedre beslutningsstøtte for økt effektivitet og verdiskaping i landbruksnæringa... 42 4.2.2 Oppsummering av ikke prissatte effekter... 43 4.3 Positiv nettonåverdi for alle informasjonsflyter og alle aktører som er vurdert kvantitativt... 44 4.4 Vurdering av risiko og usikkerhet... 45 4.4.1 Forutsetninger for risikovurderinger... 45 4.4.2 Omfattende og komplekst prosjekt gir stor risiko, men samordning gir også en betydelig oppside... 47 4.4.3 Aktuelle tiltak for å redusere risiko... 50 4.4.4 Usikker nåverdi for aktører som ikke er vurdert kvantitativt... 51 4.5 Sammenligning med nyttekostnadsanalysen fra forprosjektet... 51 5 DRØFTING AV ALTERNATIVER TIL ALTINN-LØSNING OG FORHOLDET TIL RELATERTE PROSJEKTER... 53 5.1 Ingen felles infrastruktur for informasjonsflyt i landbruket, verken privat eller offentlig koordinering... 53 2 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

5.2 Egen dataflytløsning for landbruket, men ingen koordinering fra det offentliges side... 54 5.2.1 Utvikling av landbrukets dataflytløsning for avregningsflyt, deler av fakturaflyt, dyreflyt og regnskapsflyt... 54 5.2.2 Fakturaflyt via bank og/eller meldingssentraler eventuelt landbrukets dataflytløsning... 55 5.2.3 Eventuell privat koordinering gjennom landbrukets dataflytløsning for offentlig rapportering... 56 5.3 Forholdet til andre relaterte prosjekter... 56 5.3.1 esporingsprosjektet... 56 5.3.2 Dyrehelseportalprosjekt... 57 5.3.3 Næringas husdyrkontroller og husdyrregisteret hos Mattilsynet... 58 5.3.4 Produsentregisteret... 59 5.3.5 Større IKT-satsinger hos Mattilsynet og SLF... 59 5.3.6 Behov for samhandling mellom IKT-prosjekter av relevans for primærprodusentene etablering av foreslått Altinn-løsning kan være et viktig skritt i riktig retning... 60 6 ANBEFALINGER... 61 6.1 Dataflytprosjektet anbefaler at løsningen realiseres... 61 6.2 Trinnvis gjennomføring; starte med avregnings- og regnskapsflyt... 62 6.3 Gjenstående arbeid i fase 1... 64 6.4 Fase 2 - Rask oppstart med overgangsfase for videre utredning og tilrettelegging for tjenesteutvikling... 65 6.4.1 Standardiseringsarbeid (DP1)... 65 6.4.2 Videre utredning (DP2)... 65 6.4.3 Kravspesifisering (DP2)... 66 6.4.4 Planlegging av og andre forberedelser til utviklingsprosjekt (DP2)... 66 6.4.5 Utvikling av foretningsmodell (DP2)... 66 6.4.6 Utvidet pilotprosjekt (DP3)... 67 6.5 Organiseringsmodell fase 2 og 3 anbefales videreføring fra fase 1... 67 6.5.1 Styringsmodell... 67 6.5.2 Tjenesteeier og standardiseringsorgan samme aktør i fase 3, fungerer også som prosjektleder i fase 2... 68 6.5.3 Utvidet prosjektgruppe og videreføring av arbeids- og referansegrupper i delprosjektene... 68 6.6 Finansieringsmodell fase 2 og 3 anbefales videreføring fra fase 1... 69 6.6.1 Restfinansiering av fase 1... 69 6.6.2 Prinsipper for og fordeling av finansiering av fase 2 og 3... 69 6.6.3 Fordeling av kontant finansieringsbidrag for fase 2... 70 6.6.4 Foreløpig disponering av finansieringen... 71 6.6.5 Risiko angående felleskostnader for fase 2... 71 6.7 Foreløpig tidsplan for utvikling av løsning... 71 6.7.1 Fase 2 - Forberedelsesfase til tjenesteutvikling... 71 6.7.2 Fase 3 - Utviklingsfasen... 72 6.7.3 Fase 4 Implementerings- og driftsfase... 72 7 BESLUTNINGSPROSESS... 73 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 3

Sammendrag Dataflytprosjektet er initiert og eies av et partnerskap består av følgende aktører; Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Sparebanken 1 Midt-Norge og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet. Prosjektet arbeider for å oppnå en mer effektiv og standardisert informasjonsflyt i landbruket og et bedre beslutningsgrunnlag for næring, forvaltning og forskning. Prosjektet består av 3 delprosjekter, hvor det ene skal bidra til å utvikle felles infrastruktur for sentral dataflyt i næringa. Dette notatet beskriver resultatene fra en delutredning der Altinn som aktuell felles infrastruktur vurderes. I notatet presenteres et forslag til løsning med bruk av Altinns tjenester, inkludert en nyttekostnadsanalyse som viser betydelige nytteverdier. Dataflytprosjektet anbefaler at løsningen, som vil bidra til en samordnet og standardiert informasjonsflyt og bedre dataog beslutningsgrunnlag for både næring, forvaltning og forskning realiseres. Tilgjengelig løsning med stor verdi for landbruksnæring og forvaltning Dataflytprosjektet har i samarbeid med Brønnøysundregistrene, utredet et forslag til løsning for bruk av Altinns tjenestestruktur for sentral informasjonsflyt i landbruket, og gjennomført en nyttekostnadsanalyse på løsningen i samarbeid med Ernst & Young. Løsningen inkluderer standardisering og infrastruktur for transport av både avregnings-, faktura-, dyreflyt- og regnskapsinformasjon, mellom næringsaktører og landbruksforvaltningen, samt mellom ulike næringsaktører. Det er klare avhengighetsforhold og sammenhenger mellom de ulike informasjonsflytene, som i sum gir sentral beslutningsstøtte for både næring, forvaltning og forskning. Bedre beslutningsstøtte er hovedmålet med løsningen, men effektivisering av informasjonsflyten gir også store gevinster. Nyttekostnadsanalysen viser en samlet nettonåverdi på 428 mill. kroner. Dette innbefatter kvantitativt vurderte effekter ved effektivisering av informasjonsflyten for sentrale næringsaktør, og deler av forvaltningen representert ved NILF. Effekter for den øvrige landbruksforvaltningen er ikke estimert. Nytteverdier av bedre beslutningsstøtte for næring, forvaltning og forskning er ikke verdsatt, men forventes å ha betydelig verdi, også samfunnsøkonomisk. Det er behov for et utviklingsprosjekt i to faser med et krevende standardiserings- og samordningsarbeid. Det er betydelig risiko knyttet til investeringer og omstillingskostnader, men de årlige gevinstene er store. Samtidig er oppsiden og mulighetene knyttet til uttak av nytteeffekter stor om en lykkes, og er mest sannsynlig undervurdert i analysen. Store deler av løsningen klarert for realisering uten behov for tilpasninger i Altinn Løsningen, slik forslaget foreligger med utstrakt samordning mellom næring og forvaltning, er muliggjort ved det offentliges IKT-satsing gjennom Altinn. De tunge investeringene i infrastruktur er allerede tatt, og store deler av løsningen kan realiseres uten tilpasninger i Altinn. En løsning for avregnings- og regnskapsflyten er allerede klarert for realisering av Altinn. Dataflytprosjektet anbefaler at løsningen realiseres, og at en starter de videre forberedelsene for tjenesteutvikling av avregnings- og regnskapsflyten så raskt som mulig for å bygge på samarbeidskapital og erfaringer som er etablert i fase 1 i Dataflytprosjektet. Gjennom fase 1 har en kommet godt i gang med standardisering av avregnings- og regnskapsflyten, en del arbeid gjenstår, men det er både erfaringer og 4 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

faktiske resultater/standarder en kan bygge på i det videre arbeidet. Koordineringen av standardiseringsarbeidet mot sentrale offentlige aktører gjenstår, men infrastrukturen gjennom Altinn ligger mer eller mindre klar til bruk, så det er stort sett opp til Landbruks- og matdepartementet å gi sin tilslutning til utviklingen av løsningen. Gode muligheter for realisering av hele løsningen, men det kan også finnes andre muligheter Løsningsforslaget inkluderer også deler av fakturaflyten i landbruket, dvs den delen av fakturaflyten som har størst offentlige interesse, samt fakturaflyt som er naturlig å se i sammenheng med avregningsflyt. Løsningen viser videre potensial for å forbedre effektivitet, kvalitet og ta ut andre verdiskapende effekter fra dyreflyten. Det er gode muligheter for at også disse informasjonsstrømmene kan og bør utvikles gjennom Altinnløsningen. Det er flere tunge IKT-prosjekter og utviklingsoppgaver innen landbruksforvaltningen som pågår. Behovet for standardisering og etablering av felles infrastruktur synes å være et felles behov for flere av initiativene. Hva angår fakturaflyten har det offentlige også satt seg i førersetet gjennom etablering av standard og besluttet utvikling av en løsning for mottak av elektronisk faktura for offentlige virksomheter. Denne løsningen skal dels også realiseres gjennom bruk av Altinns tjenester. Det knytter seg noe usikkerhet til hvordan denne løsningen vil påvirke det private markedet for standardisering og formidling av elektroniske fakturaer, representert ved bankene og etablerte meldingssentraler. Dataflytprosjektet anbefaler at arbeidet med utvikling av en bransjestandard for elektronisk fakturering i landbruket startes opp, men at ulike løsninger knyttet til fakturaformidling utredes videre. Dataflytprosjektet anbefaler også at løsninger knyttet til dyreflyten vurderes videre i Dataflytprosjektets fase 2, i samarbeid med andre initiativ og prosjekter i landbruksnæringa og forvaltningen. Dette gjelder spesielt tiltak knyttet til dyreflyten som kan rasjonalisere registreringsarbeidet hos bonden og bidra til styrket beslutningsstøtte. Primært et organisatorisk spørsmål; næringa har lyktes, koordinering i forvaltningen gjenstår Gjennomgangstonen har hele tiden, både i prosjektet og fra andre aktører, vært at det meste er teknisk mulig, men at det organisatoriske er den store utfordringen. Tidligere forsøk har strandet dels på grunn av manglende evne til å koordinere arbeidet i næringa, samt til å prioritere felles fremfor individuelle løsninger. Gjennom forprosjektet og fase 1 i hovedprosjektet har næringa nå vist at også dette er løsbart. Gjennom nyttekostnadsanalysen er nå effekter både for fellesskapet og nødvendige effekter for den enkelte aktør synliggjort. Men det er oppstått et tilnærmet vakum på offentlig side; bare en liten del av forvaltningen har hatt evne til å følge opp prosjektet så langt. Arbeidet med løsning via Altinn aktualiserer nå spørsmålet om den offentlige medvirkningen. Dette bringer ytterligere kompleksitet inn i arbeidet og det kan være en viss fare for tungrodde byråkratiske prosesser. Det er derfor viktig at forvaltningen går inn i arbeidet med en klar målsetting om at samfunnsøkonomiske betraktninger blir satt foran egne nytteverdier isolert sett for den enkelte etat. Et viktig suksesskriterium er at også forvaltningen evner å sette næringsutøveren, og i første rekke bonden i sentrum, og bidra til at forholdene legges til rette for at verdiskapingseffekter kan tas ut. Beslutning basert på felles målsettinger og strategier, trinnvis gjennomføring Det er et omfattende prosjekt som potensielt krever innsats av mange aktører, og det er behov for felles forankring både i forvaltning og næring. Altinns tjenester gir mulighet for en ny måte å tenke standardisering og samhandling, i hovedsak dreier dette seg om en overgang fra bilaterale til multilaterale grensesnitt og standarder, samt felles infrastruktur for autentisering og tilgangskontroll. Det er et krevende arbeid en står foran og Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 5

det anbefales derfor at både forvaltning og sentrale næringsaktører blir enig om Altinnstrategien, og samtidig starter på det operative arbeidet gjennom å utvikle den foreslåtte løsningen i en trinnvis godt planlagt prosess. Det er naturlig å starte med avregnings- og regnskapsflyten, samtidig som faktura- og dyreflyt utredes videre dels i samarbeid med andre relevante prosjekter og løsninger. En kan også fortsette det standardiseringsarbeidet som er startet i fase 1 parallelt for alle informasjonsflytene. Ulike aktører kan knytte seg til etter hvert, det kan med andre ord også kjøres en trinnvis implementering hvor ulike offentlige aktører ikke trenger å knytte seg til løsningen før en har oppnådd mer eller mindre full oppslutning blant næringsaktørene og de som skal rapportere til de ulike offentlige etatene. Incentivene for næringsaktørene til å knytte seg til løsningen er gode. Organisering og finansieringsmodell noenlunde lik som fase 1 i Dataflytprosjektet Dataflytprosjektet mener at organiseringen i fase 1 har fungert godt og anbefaler noenlunde lik modell for det videre arbeidet. Arbeidet i fase 1 er kjennetegnet ved stor egeninnsats fra berørte aktører, spesielt gjennom pilotprosjektet. Å opprettholde en struktur for pilotarbeid anbefales også for neste fase. Dataflytprosjektet ønsker derfor å utvide dagens pilotløsning. Det anbefales videre at Altinn-løsningen utvikles med kun én tjenesteeier. Prosjektet anbefaler videre at samme aktør også tar ansvaret som standardiseringsorgan. Det er allerede utviklet standarder og gjort nyttige erfaringer i standardiseringsarbeidets fase 1. Disse erfaringene sammen med det videre standardiseringsarbeidet, blir viktig for neste utviklingsfase. Standardiseringen blir på mange måter grunnmuren for det videre arbeidet. Det blir også viktig å etablere gode samhandlingsarenaer mot tilgrensende prosjekter, samt at de store aktørene, både på privat og offentlig side, må sørge for god samhandling internt i egen organisasjon. Sentrale offentlige aktører bør med i styrende organer, gjerne også operativt. Når løsningen er utviklet og ulike offentlige etater har knyttet seg til løsningen for å motta offentlig rapportering, kan det vurderes om tjenesteeierskapet i driftsfasen skal deles på flere etater. Finansielt bør en også bygge på løsningen i fase 1 av Dataflytprosjektet. Betydelig egeninnsats, kombinert med forpliktende kontante bidrag til fellesfunksjoner, både fra offentlig og privat side, er en suksessfaktor både for eierskap til løsning, kompetansebidrag og forpliktende samarbeid. Fordelingen av finansieringen foreslås fastsatt på følgende måte: - Forpliktende aktiv deltagelse fra berørte aktører, med egeninnsats fra både private og offentlige aktører i standardiseringsarbeidet/pilotarbeid, og med egen tilpasning til løsningen - Offentlig koordinering, prosjektledelse, tjenesteeier og standardiseringsorgan bør være samme aktør; finansieres 50/50 fra næring og forvaltning - Offentlig tjenesteeierskap både i utviklings- og driftsfasen, det offentlige tar kostnader med tjenesteutvikling og driftskostnader til tjenesteeier Rask oppstart for å bevare samarbeidskapital etablert i første fase og for å gi sikre rammer for annen IKT-utvikling i næring og forvaltning For å ta vare på samarbeidskapital, drivkrefter og erfaringer som er etablert gjennom forprosjektet og fase 1 av hovedprosjektet, ikke minst fra pilotarbeid, er det behov for at beslutningen om realisering blir tatt relativt raskt. Utviklingen innen IKT går raskt. Det er også behov for en rask avklaring av hensyn til tilgrensende prosjekter hos de ulike aktørene, både offentlige og private. Hvis en venter for lenge med beslutninger og oppstart kan dårligere alternativ etablere seg parallelt. Dataflytprosjektet mener dette er en meget god løsning for både landbruksnæring og forvaltning, ikke minst samfunnsøkonomisk. 6 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 7

1 Innledning 1.1 Bakgrunn I samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Ernst & Young og Brønnøysundregistrene (BR) er mulighetene for å bruke Altinn for elektronisk informasjonsflyt i landbruket vurdert. I et samarbeidsprosjekt er det utredet et løsningsforslag for bruk av Altinns tjenester med en tilhørende nyttekostnadsanalyse. Vedlagt (vedlegg 1) er en tjenestebeskrivelse som i korte trekk beskriver løsningsforslaget og resultatene fra nyttekostnadsanalysen. Dette notatet utdyper tjenestebeskrivelsen og nyttekostnadsanalysen med sikte på å kunne fungere som beslutningsunderlag for videreføring av prosjektet. Notatet gir en beskrivelse av dagens løsning for de delene av informasjonsflyten i landbruket som er inkludert i forslaget til ny løsning med bruk av Altinn, en nærmere beskrivelse av den nye løsningen og tilhørende nyttekostnadsanalyse, samt forslag til hvordan arbeidet kan organiseres for utvikling av løsningen. Notatet er i første rekke ment som beslutningsunderlag for partnerskapet i Dataflytprosjektet og Landbruks- og matdepartementet, i forhold til beslutningen om etablering av løsningen. Notatet er ført i pennen av Erland Kjesbu som prosjektleder. Notatet er drøftet og gjennomgått i prosjektgruppa i Dataflytprosjektet og styringsgruppa 20. mai. Ernst & Young og Brønnøysundregisterene har også gitt innspill til notatet. 1.2 Formål Landbruket er ei sterkt regulert næring med store offentlige overføringer og sterk offentlig interesse knyttet til store deler av informasjonsflyten i næringa. Den offentlige interessen representerer mye av det samme informasjonsgrunnlaget som utveksles mellom næringsaktører. Aktørene i landbruksnæringa må forholde seg til krav om rapportering til ulike aktører. Informasjonsflyter er lite samordnet og det er manglende standardise- 8 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

ring, dette medfører til dels dobbeltrapportering og stor ressursbruk til utvikling og vedlikehold av ulike systemløsninger og formater/grensesnitt for informasjonsflyt. Målsettingen for Dataflytprosjektet er både å effektivisere datautveksling og å ta ut nytteeffekter knyttet til beslutningsstøtte for sentral dataflyt i landbruket. Informasjonsflyten gir analyse- og beslutningsgrunnlag hos de enkelte næringsaktørene og deres rådgivere, i forvaltningen, i forskningssammenheng og hos bank- og finansinstitusjoner. Ved å koordinere og standardisere rapporteringen vil redusere kostnader til rapportering, effektivisere informasjonsflyt og gi grunnlag for utvikling av gode og effektive beslutningsstøttesystemer basert på standardisert informasjonsflyt. Gjennom bruk av Altinn for informasjonsoverføring, og ved å la de aktuelle aktørene hente eller motta informasjon derfra, unngås mange parallelle system og dobbeltrapportering, samtidig ivaretas offentlig rapportering. Denne infrastrukturen legger også forholdene godt til rette for å treffe riktige beslutninger til rett tid, for å oppnå økt produktivitet og verdiskaping i landbruksnæringa. Det legges til rette for et fleksibelt verktøy som kan videreutvikles og tas i bruk for flere informasjonsflyter og av flere aktører gjennom en trinnvis implementering. 1.3 Nærmere om Dataflytprosjektet og utredning av Altinnløsning Partnerskapet i Dataflytprosjektet består av følgende aktører; Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Sparebanken 1 Midt-Norge og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet, som deltar i prosjektgruppa i Dataflytprosjektet sammen med Tine, Nortura, Norges Bondelag og NILF 1. NILF er av partnerskapet oppnevnt som leder av styringsgruppa og prosjektleder. Prosjektet består av 3 delprosjekter; 1. Faglig utvikling og standardisering 2. Utredning av infrastrukturløsninger for felles informasjonsflyt 3. Pilotprosjekt for testing av elektronisk overføring av avregninger fra varemottakere til regnskapskontor Dette notatet er et produkt fra delprosjekt 2, men inneholder indirekte også erfaringer fra delprosjekt 1 og 3. Notatet inneholder også forslag til plan for videreføring av prosjektet som helhet i forbindelse med utviklingen av forslaget til Altinn-løsning. I figur 1.1 vises en skisse av hvordan prosjektet er organisert og sammensatt av ulike aktører. Det er arbeidsgruppa i delprosjekt 2 i Dataflytprosjektet som sammen med Felleskjøpet Agri, Mattilsynet og Innovasjon Norge, har deltatt mest aktivt i løsningsutredningen nyttekostnadsanalysen, og fungert som en utvidet arbeidsgruppe i samarbeidsprosjektet med Ernst & Young og Brønnøysundregistrene. Statens landbruksforvaltning 1 Daldata AS og Norges Bondelag eier sammen økonomisystemet Duett, Agrodata AS eier Agro Økonomi som er konkurrerende økonomisystem til Duett. Videre i rapporten blir Duett og Agro Økonomi omtalt der det er snakk om forhold som er relatert til økonomisystemene, og aktørene Daldata AS, Norges Bondelag og Agrodata AS omtalt der det er naturlig at disse nevnes. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 9

(SLF), var også invitert til å delta i arbeidet, men hadde ikke anledning til å delta. I tillegg er det gjennomført samtaler og informasjonsmøter med Debio, KSLMatmerk, Produsentregisteret, Statistisk Sentralbyrå og Norsk Landbruksrådgivning i prosessen ved utvikling av Altinn-løsning og nyttekostnadsanalyse. Partnerskap Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Midt-Norge, NILF Styringsgruppe Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, FKA, Landkreditt, Gjensidige, Økonomiforbundet, NILF Selvst. rådgivere Rådgivn Tine Rådgivn Nortura Rådgivn NLR Bankgruppe Regnskapsførere Arbeidsgruppe DP 1 NILF, Norges Bondelag, Agrodata, Tine, Nortura Øk.forbundet Referansegruppe DP1 NILF, Norges Bondelag, Agrodata, Tine, Nortura, Norsk Landbruksrådgivn, Økonomiforbundet, IN, SR-bank Altinn E & Y Prosjektgruppe Norges Bondelag, Daldata, Agrodata, Tine, Nortura, NILF Arbeidsgruppe DP 2 Pilot Tine NILF, Norges Bondelag, Daldata, Agrodata, Tine, Nortura Pilot Nortura Arbeidsgruppe DP 3 NILF, Norges Bondelag, Pilot FKA Daldata, Agrodata, Tine, Nortura Utvidet arbeidsgruppe: Pilot Bank + FKA, Mattilsynet, IN Regnsk.ktr 1 Regnsk.ktr 2 Regnsk.ktr n Info og høring blant aktuelle aktører Info og høring blant aktuelle aktører Info og høring blant aktuelle aktører Figur 1.0 Organisering av Dataflytprosjektets første fase 1.4 Tjenestebeskrivelse og nyttekostnadsanalyse: Samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Brønnøysundregistrene og Ernst & Young I samarbeidsprosjektet mellom Brønnøysundregistrene, Ernst & Young og Dataflytprosjektet har det vært følgende rolle og ansvarsfordeling: Dataflytprosjektet (ved NILF som prosjektleder) hadde ansvar for å arrangere arbeidsmøter, innhente data fra de ulike aktørene med mer. Dataflytprosjektet var også ansvarlig for å kvalitetssikre data med bistand fra Ernst & Young. Aktørene i prosjektgruppa i Dataflytprosjektet har sammen med øvrige aktører som har deltatt aktivt i prosessen definert løsningen, med bistand fra Altinn, og stått for vurdering av egne kostnader og nytteverdier relatert til dagens og ny løsning. NILF har gitt et estimat av kostnader knyttet til planlegging av tjenesteutvikling og gjenstående standardiseringsarbeid. Brønnøysundregistrene (BR) har bistått i utarbeidelsen av framtidig teknisk løsning samt estimert kostnader knyttet til tjenesteutvikling i Altinn. BR var også ansvarlig for å avklare eventuelle juridiske begrensninger i forhold til bruk av Altinn. Ernst & Young har på oppdrag fra BR bistått i gjennomføringen av arbeidsmøter, bidro med metode for å estimere gevinster og kostnader, samt å utvikle et sammenstilt businesscase for nye løsningsalternativer og dokumentasjon av resultater i denne tjenestebeskrivelsen. Dataflytprosjektet eier alle data, informasjon og dokumentasjon som har kommet fram gjennom nyttekostnadsanalysen. 10 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

I tillegg har konsulentselskapet Metier på oppdrag fra BR gjennomført usikkerhetsanalyser på nyttekostnadsanalysen. 1.5 Innholdet i notatet Notatet beskriver først dagens løsninger og forslag til framtidig løsning for informasjonsflyt i landbruket som Dataflytprosjektet har jobbet med (kapittel 2). Deretter beskrives metodikk for nyttekostnadsanalysen og sentrale forutsetninger dokumenteres (kapittel 3). I kapittel 4 presenteres resultatene fra nyttekostnadsanalysen, og i kapittel 5 drøftes resultatene i relasjon til foreløpig skisserte alternative løsninger. Anbefalinger knyttet til utviklingen av løsningen og videreføringen av prosjektet gis i kapittel 6. I kapittel 7 nevnes sentrale forhold knyttet til beslutningsprosessen. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 11

2 Dagens og foreslått løsning Nedenfor følger en oversikt over dagens løsning for utvalgt informasjonsflyt i landbruket, samt forslag til ny løsning med bruk av Altinns tjenester. Nærmere beskrivelse av nyttekostnadsanalysen for løsningsforslaget finnes i kapittel 3. 2.1 Gjensidig avhengighet mellom ulike informasjonsflyter i landbruket Dataflytene som inkluderes i forslag til ny løsning for informasjonsflyt og beslutningsstøtte i landbruket, er i hovedsak avgrenset til dataflyter som er relevante for bondens beslutningsstøtte knyttet til operative, taktiske og strategiske valg, og spesielt informasjonsflyt knyttet til driftsøkonomiske disponeringer. Videre er behovet for offentlig rapportering knyttet til disse informasjonsflytene samlet sett stort. Informasjonsflytene som er vurdert er: 1. Regnskapsinformasjon 2. Avregningsinformasjon for kjøtt, melk, korn og tilskudd 3. Dyreflytinformasjon 4. Fakturainformasjon Informasjonsflytene henger tett sammen både når det gjelder behovet for helhetlig beslutningsstøtte og offentlig rapportering. Punktene nedenfor viser noen av de sentrale sammenhengene: Regnskapsinformasjon: Gevinstene ved ny prosess for regnskapsinformasjon forutsetter delvis ny elektronisk løsning for avregnings- og fakturainformasjon, siden dette er informasjon som skal inn i regnskapet. I beslutningsstøttesammenheng inneholder regnskapsinformasjon både produksjonsfaglige og økonomiske data fra både avregningsflyten, fakturaflyten og dyreflyten, samt annen driftsinformasjon registrert av den enkelte bonde. Avregningsinformasjonen fra slakteriene inneholder dyreflytinformasjon, noe som gjør at dyreflytinformasjon bør ses i tett sammenheng med avregningsin- 12 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

formasjon for kjøtt. Avregningsinformasjon brukes også i utstrakt grad av landbruksforvaltningen som grunnlag for utbetaling av tilskudd og innkreving av avgifter. Fakturaflyt mellom kjøpere og selgere av levende dyr inneholder også informasjon om dyreflyt. I tillegg inneholder fakturaer viktige data for å følge jordbrukets anvendelse av for eksempel plantevernmidler, mineralgjødselprodukter og energi. Mye av den offentlige rapporteringen fra veterinærer og avløserlag kan trolig utledes fra informasjon som følger fakturaene til bøndene. Informasjon som grunnlag for beregning av frakttilskudd kan trolig også utledes fra fakturainformasjon, for produkter og tjenester som generer dette. Generelt kan fakturaer inneholde opplysninger om både produktmengder og -kvaliteter samt økonomisk informasjon. Dyreflytinformasjon skal også inn i regnskapet og er en sentral informasjonskilde for bondens beslutningsstøtte. Bondens egne registreringer i forhold til informasjon om dyreflyt og annen driftsinformasjon, som f.eks avlingsregistreringer, arbeidsregistreringer og registreringer av endringer i lagerstatus for ulike innsatsfaktorer, varer under arbeid og ferdigvarer, er også sentral i regnskapet, for offentlig rapportering og annen beslutningsstøtte. Bondens registrering av informasjon om dyreflyten sees i ny løsning i sammenheng med dyreflytinformasjon, mens registrering av annen driftsinformasjon sees i sammenheng med regnskapsinformasjon. Det bør vurderes nærmere om bondens registrering av dyreflytinformasjon bør sees i sammenheng med registrering av annen driftsinformasjon knyttet til bruk i beslutningsstøttesammenheng. For å kunne ta ut full effekt av samordning, hindre dobbeltregistrering og tap av og unødvendige feil i informasjonen, samt å sikre effektivitet i forvaltningen og brukervennlighet for næringsutøvere, spesielt med hensyn til å få et helhetlig beslutningsgrunnlag, bør alle fire prosessene etableres i samme infrastruktur. Dataflytprosjektet foreslår, med støtte fra Brøynnøysundregistrene at infrastrukturen blir etablert via Altinn. Avregnings-, faktura-, og dyreflytene, dels sett sammen i regnskapsflyten, representerer et datagrunnlag som dekker store deler av dataflyten i landbruket, både mellom offentlige og private aktører samt mellom disse. Etablering av disse informasjonsflytene i Altinn, gir imidlertid også muligheter for å bygge ut løsningen ytterligere med andre relevante informasjonsflyter i landbruket på et senere tidspunkt. Prosessene involverer mange aktører: Bønder, regnskapskontor, rådgivere, slakteri, meieri, kornmottak, landbruksleverandører, regnskapsprogramvareleverandører og andre leverandører av systemer og verktøy for beslutningsstøtte og informasjonsflyt i landbruket, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Mattilsynet, Husdyrkontroller (Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris og Kukontrollen), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Skattedirektoratet, Innovasjon Norge, banker, Kvalitetssystem i landbruket (KSLMatmerk), Debio og Produsentregisteret. Altinn skal primært benyttes til dataoverføring av vesentlig offentlig interesse. I og med at interaksjonen mellom offentlige og private aktører i landbruket er så sterk, er det nødvendig å inkludere informasjonsflyter som inneholder samme data som rapporteres til det offentlige. Videre vurderinger i forhold til offentlig interesse finnes i Notat om offentlig interesse (vedlegg 2) fra Dataflytprosjektet til Altinn, og Altinn sentralforvaltning sitt svar i brev datert 1. mars 2010 (vedlegg 3). Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 13

Overordnet prosessbeskrivelse for framtidig løsning for informasjonsflytene vises i figur 2.0 under. 1) Regnskapsinformasjon 2) Avregningsinformasjon 3) Dyreflytinformasjon 4) Fakturainformasjon Regnskapskontor Bonde regnskaps- og driftsnfo. Henter aggregert regnskapsinfo. husdyrinfo. Henter avregnings- og husdyrinfo. Mottar faktura for betaling Varemottaker/ Levernadør faktura NILF Altinn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter og lagrer regnskaps- og driftsinfo. Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data aggregert bedriftsregnskap* Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Offentlig aktører, rådgiver og evt andre Henter regnskapsog driftsinfo. Henter aggregert regnskapsinfo. avregning tilskudd og dyrestatus Henter avregnings- og husdyrinfo. Henter fakturainfo for offentlig rapp. Figur 2.0 Overordnet beskrivelse av forslag til framtidig løsning for informasjonsflyt i landbruket Standarder står sentralt i arbeidet med etablering av felles infrastruktur og rasjonell dataflyt. Gjennom felles standardisering og ved bruk av Altinn som transportkanal, kan man i en forsendelse overføre informasjon til mange ulike aktører, som vist i prosessbeskrivelsen. Bonden kan definere i Altinn hvem som skal ha tilgang til ulike data (for eksempel rådgivere). Regnskapsførere får automatisk tilgang til relevante data for bondens, hvis det er registrert i Enhetsregisteret hvem som er regnskapsfører. Hvis dette ikke er registrert i Enhetsregisteret, kan bonden selv gi tilgang til regnskapsfører. Hvilke offentlige virksomheter som skal motta data og hvilke data de skal motta, settes opp i Altinn som en del av prosessen med å utvikle de enkelte sluttbrukertjenestene. En nærmere beskrivelse av den enkelte prosessen følger under, hvor fremtidige prosesser er beskrevet. I presentasjonen av prosessene gis kun en overordnet beskrivelse gjennom prosesskartene, ala figur 2.0. I kartleggingsarbeidet av prosessene har imidlertid Dataflytprosjektet i tillegg gått inn å sett nærmere på bl.a.: Formålet med informasjonsflyten Hvor store mengder data som sendes på hvilket aggregeringsnivå Hvilke variabler den enkelte informasjonsflyten inneholder Hvor hyppig informasjonsoverføringen foregår Hvor mange aktører (både avsendere og mottakere) som er involvert i informasjonsflyten både i forhold til f.eks antall bønder, antall varemottakere, etc samt i forhold til antall fagsystem som er involvert. Stort sett er det langt færre fagsystem enn antall aktører som er involvert 14 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Hvem det er som er formell rapportør; dvs at det kan være aktører som formidler informasjon på vegne av andre aktører Om rapporteringen er for den enkelte aktøren, f.eks for bedriften Nortura, eller for 3. part, f.eks at Nortura rapporterer for eller om den enkelte bonde/produsent Om avsendere og mottakere er tilknyttet Altinn i dag Om informasjonsflyten er lovpålagt eller etter avtale mellom avsender og mottaker I gjennomgangen av de enkelte informasjonsflytene nedenfor går vi ikke inn på alle disse forhold for alle prosesser, men legger vekt på å vise hva som er foreslått skal inngå i løsningen, samt få fram forskjellen på dagens løsninger og foreslått løsning. To prinsippskisser fra forprosjektet angående dagens og framtidig løsning gir et grovt bilde på dagens og forslag til framtidig løsning; Grov oversikt over deler av dagens informasjonsflyt i landbruket MATTILSYNET (dyrereg) PRODUSENTREG Veterinærer Skattedirektoratet Kukontrollen TINE rådgivning TINE Effektivitetsanalyse Felleskjøpet Bank ALTINN TINE Industri/Råvare NORTURA Rådgivning Bonden Regnskapskontorer Storfektr, Sauekontr, In Gris NILF NORTURA Innovasjon Norge Forsøksring SLF FMLA Kommune KSLMatmerk/HMS Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 15

Grov oversikt over deler av informasjonsflyten i landbruket i eventuell framtidig løsning via Altinn Leverandør/ varemottaker Rådgivning Bonde Bonde Bonde Bonde FOU (bl.a. NILF) Mattilsynet Innovasjon N SLF Skattedir. Annet offentlig Altinn Banker Forsikring Regnskapsktr Veterinær En nærmere beskrivelse av Altinn-løsningen finnes også i vedlagt power-point presentasjon fra Altinn (vedlegg 5). 2.2 Avregningsflyt fra varemottakere og utbetaling av offentlige tilskudd Avregningsinformasjon er delt i to underprosesser; avregning fra bøndenes varemottakere og avregningsinformasjon om tilskudd fra offentlige etater. 2.2.1 Generell beskrivelse av avregningsinfo fra varemottakere Avregningsinformasjon for kjøtt, melk og korn er vurdert i denne omgang. I tillegg vil det på sikt være aktuelt å utvide løsningen til også å gjelde andre avregningsflyter, f.eks frukt og grønt og tømmer. Avregningsinformasjon sendes daglig fra varemottakere til de aktuelle bøndene. Offentlige aktører samt næringas husdyrkontroller, KSLMatmerk og Debio vil kunne motta den informasjon de har behov for i en og samme forsendelse. I tillegg vil det sendes en aggregert årsoppgave til banker og Skattedirektoratet. Regnskapskontor vil kunne hente dataene til sine egne systemer gjennom de rettighetene de har for den enkelte bonde. Det vil også være aktuelt å sende informasjon om status angående godkjent KSL og økologisk produksjon fra henholdsvis KSLMatmerk og Debio om den enkelte bonde. Informasjon om utnyttelse og bevilgning på driftskreditt fra banker til varemottakerne, samt omsetningsinformasjon til bankene er også vurdert at kan sendes via Altinn (knyttet til dagens driftskredittordning i landbruket). Figur 2.1 gir en oversikt over sentrale aktører og prosesser i informasjonsflyten. 16 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Forslag til framtidig løsning avregningsflyt fra varemottakere Bonde Henter (all info) Regnsk. kontor Henter (all info) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Varemottaker årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Mottar status KSL og Debio Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Altinn/ Datafl.løsn. Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data NILF Henter Henter (til driftsgransk, all info (til BFJ) for utvalg) Mattilsyn Henter (til husdyr register og ift matprod.avg) Husdyr Kontr.* Henter (til husdyrregister) SSB SLF Henter (b.a.volum pr bonde) Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL / Debio Bank *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Figur 2.1 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata 2.2.2 Spesielt om avregningsflyt for kjøtt Dagens løsning Slik situasjonen er i dag må varemottakere på kjøtt, slakteriene, forholde seg til et sett av grensesnitt og standarder ved overføring av avregningsinformasjon til en rekke aktører, både offentlige og private. Avregningsinformasjonen som sendes bonden, sendes i stor grad pr post og inneholder i store trekk all den informasjon som alle andre aktører i sum skal ha tilgang til. Enkelte aktører har også utarbeidet løsninger som gjør at bonden kan hente ned avregningen i pdf format ved å logge seg inn på varemottakers web-sider. Bonden samler og sender avregningsdokumentasjonen videre til sin regnskapsfører som bokfører, og i noen grad for de som etterspør tjenesten, også legger inn en del produksjonsfaglig informasjon for å gjøre regnskapet bedre egnet til beslutningsgrunnlag. Noe som er spesielt for avregningsinformasjonen for kjøtt er at den inneholder informasjon om dyreflyt som skal inn i Mattilsynets husdyrregister og næringas egne husdyrkontroller. Dette er også informasjon som finnes i bondens avregningsbrev. Pr i dag overfører slakteriene slik informasjon direkte til Mattilsynet og de enkelte husdyrkontrollene. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for kjøtt finnes i figur 2.2. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 17

Bonde Mottar Regnsk. kontor Mottar Slakteri avregn.data til husdyrreg. info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar status KSL/Debio fil for kvalitetstilskudd for lam rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mottar info om driftskreditt (ut nyttel se og bevilgning) avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) NILF Mattilsyn Mottar Mottar data til husdyrregister Mottar rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mottar rapport med avregn.info (matprod.avg.) Husdyr Kontr.* Mottar data til husdyrkontroll SSB SLF offentlig statistikk Mottar offentlig statistikk Mottar informasjon for beregning av tilskudd og avgifter Mottar fil for kvalitetstilskudd for lam rapport med avregn.info. (matprod.avg.) Skattedir. Mottar avregningsinfo (aggr.oms pr bonde) KSL Debio info om status Mottar Prod. reg Mottar info om driftskreditt (utnyt telse og bevilgni ng) info om driftskreditt (ut nyttelse og bevilgning) Bank Mottar info om driftskreditt (utnyt telse og bevilgning) *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Figur 2.2 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for kjøtt Forslag til framtidig løsning Prinsippene for framtidig løsning for avregningsflyten for kjøtt mer eller mindre lik den generelle beskrivelsen som er gitt i kapitel 2.2.1. Løsningen fører til at slakteriene kan sende avregningsinformasjonen på kun en standard til Altinn. Alle aktører som skal ha tilgang til informasjonen blir tildelt tilgang i Altinn og kan hente eller får tilsendt den informasjonen de skal ha direkte derfra. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av avregningsinformasjon for kjøtt finnes i figur 2.3. 18 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Altinn/ Regnsk. NILF Slakteri Bonde Datafl.løsn. kontor Mattilsyn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) (all info for bokføring) årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter Henter (til driftsgransk, all (til BFJ) info for utvalg) Henter (til husdyr register og ift matprod.avg) Mottar status KSL og Debio Lagrer midlertidig. Gir autorisas joner og tilganger til data Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Husdyr Kontr.* SSB SLF Henter (til husdyrregister) Henter (b.a.volum pr bonde) Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL / Debio Bank *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Figur 2.3 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for kjøtt 2.2.3 Spesielt om avregningsflyt for melk Dagens løsning Dagens situasjon for avregningsflyten for melk er i grove trekk meget lik avregningsflyten for kjøtt, med unntak av at avregningsflyten for melk ikke berører dyreflyten. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for melk finnes i figur 2.4. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 19

Bonde Mottar avregningsinfo Regnsk. kontor Mottar Meieri info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar status KSL/Debio rapport for kvoteordning melk rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. rapport med avregn.info. (matprod.avg.) Mottar info om driftskreditt (utnyt telse og bevilgni ng) avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) NILF Mottar Mottar rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mattilsyn Mottar rapport med avregn.info (matprod.avg.) SSB SLF Mottar info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar rapport for kvoteordning melk offentlig statistikk Mottar offentlig statistikk KSL Debio Prod. reg info om status Skattedir. Mottar Mottar Mottar info om driftskreditt (ut nytt el se og bevilgning) Mottar avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyt telse og bevi lgning) Bank Mottar info om driftskreditt (ut nytt el se og bevilgning) Figur 2.4 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for melk Forslag til framtidig løsning Prinsippene for framtidig løsning for avregningsflyten for melk mer eller mindre lik den generelle beskrivelsen som er gitt i kapitel 2.2.1. Løsningen fører til at meieriene kan sende avregningsinformasjonen på kun en standard til Altinn. Alle aktører som skal ha tilgang til informasjonen blir tildelt tilgang i Altinn og kan hente eller får tilsendt den informasjonen de skal ha direkte derfra. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av avregningsinformasjon for melk finnes i figur 2.5. 20 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Altinn/ Regnsk. NILF Meieri Bonde Datafl.løsn. kontor Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter (all info for bokføring) Henter (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter (til BFJ; volm og oms totalt) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mottar status KSL og Debio Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mattilsyn Henter (til matprod.avg) SSB SLF Henter (bl.a. volum pr bonde) Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL og Debio Bank Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Figur 2.5 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for melk 2.2.4 Spesielt om avregningsflyt for korn Dagens løsning Dagens situasjon for avregningsflyten for korn er i grove trekk meget lik avregningsflyten for kjøtt, med unntak av at avregningsflyten for korn ikke berører dyreflyten. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for korn finnes i figur 2.6. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 21

Bonde Mottar Regnsk. kontor Mottar Kornmottak info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar status KSL/Debio rapport med (matprod.avgift) rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) NILF Mottar Mottar rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mattilsyn SSB SLF Mottar info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar rapport med (matprod.avgift) offentlig statistikk Mottar offentlig statistikk Skattedir. Mottar avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) KSL Debio info. om status Prod. reg Mottar avregningsinfo Mottar info om driftskreditt (utnyttel se og bevilgning) info om driftsk reditt (utnyttelse og bevil gning) Bank Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgni ng) Figur 2.6 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for korn Forslag til framtidig løsning Prinsippene for framtidig løsning for avregningsflyten for korn mer eller mindre lik den generelle beskrivelsen som er gitt i kapitel 2.2.1. Løsningen fører til at kornmottakene kan sende avregningsinformasjonen på kun en standard til Altinn. Alle aktører som skal ha tilgang til informasjonen blir tildelt tilgang i Altinn og kan hente eller får tilsendt den informasjonen de skal ha direkte derfra. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av avregningsinformasjon for korn finnes i figur 2.7. 22 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Altinn/ NILF Korn- Regnsk. Bonde Datafl.løsn. mottak kontor Mattilsyn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter (all info for bokføring) Henter (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter (ift matprod.avg) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (til BFJ; volm og oms totalt) Mottar status KSL og Debio Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgni ng) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data SSB SLF Henter (bl.a. volum pr bonde)* Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL og Debio Bank Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) *) Aktørene aggregerer for kornår selv Figur 2.7 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for korn 2.2.5 Avregningsflyt for tilskudd Dagens løsning Slik situasjonen er i dag sender SLF og Innovasjon Norge avregningsinformasjonen til bonden, pr post. Bonden samler og sender avregningsdokumentasjonen videre til sin regnskapsfører som bokfører, og i noen grad for de som etterspør tjenesten, også legger inn en del produksjonsfaglig informasjon for å gjøre regnskapet bedre egnet til beslutningsgrunnlag. SSB, NILF og andre aktører som mottar oversikt over tilskuddsutbetalinger fra SLF får dette direkte fra SLF. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for tilskudd finnes i figur 2.8. Bonde Mottar avregning prod.tilskudd avregning prod.tilskudd Mottar avregning inv.tilskudd avregning inv.tilskudd Regnsk. kontor Mottar avregning prod.tilskudd Mottar avregning inv.tilskudd NILF Mottar info om tilskudd SLF avregning prod.tilskudd info om avregning prod.tilskudd SSB IN avregning inv. tilskudd Mottar info om tilskudd Figur 2.8 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for tilskudd Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 23

Forslag til framtidig løsning Informasjon om avregning av produksjons- og investeringstilskudd, samt regionale tilskudd og avløsertilskudd vil sendes til bonden fra SLF og Innovasjon Norge via Altinn. Offentlige aktører vil på samme måte som avregning fra varemottaker motta informasjonen i den samme forsendelsen, men det kan hende det er like hensiktsmessig at SLF sender direkte til disse aktørene som i dag. Det viktige med framtidig løsning for avregningsflyten for tilskudd er at regnskapskontor får mulighet til å hente dataene fra Altinn. På samme måte som for avregningsinformasjonen på kjøtt, melk og korn, er det da mulighet for at bilaget som skal gå til bokføring hos regnskapsfører er påført konteringsinformasjon fra SLF sin side. For tilskuddsavregningene bør det være en relativt enkel sak rent faglig å gjøre denne konteringen felles for alle som mottar tilskudd. På den måten kan det spares mye registrerings- og konteringsarbeid på regnskapskontorene. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av informasjon knyttet avregningsdata for tilskudd finnes i figur 2.9. Altinn/ Regnsk. NILF Bonde Datafl.løsn. kontor Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter (all info for bokføring) Henter (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter (til BFJ; volm og oms totalt) SSB SLF IN avregning prod.tilskudd avregning inv.tilskudd Henter (volum totalt) Figur 2.9 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for tilskudd 2.3 Fakturaflyt fra typiske landbruksleverandører Dagens løsning Dagens fakturaflyt i landbruket foregår på tradisjonelt vis, stort sett pr post til bonden fra leverandøren. De fleste bøndene fører ikke regnskapet selv, men samler alle faktura og sender videre til sitt regnskapskontor for bokføring. Fra en del leverandører foregår det utstrakt rapportering til det offentlige. En del av denne rapporteringen kan utledes fra fakturainformasjon og er derfor synliggjort også i dagens situasjon under fakturaflyten. Dette dreier seg blant annet om: Rapportering fra avløserlag til SLF for utbetaling av avløsertilskudd fra bonden. Rapportering av kjøp og salg av livdyr fra slakteri; bonden raporterer overføring av dyr gjennom Husdyrkontrollene (hvem han har kjøpt fra eller solgt til). De som ikke er med i kontrollene rapporterer dette direkte til Mattilsynet 24 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket