Arbeidsnotat 1.0 Bakgrunn 1.1 Formål med notatet 1.2 Disposisjon

Transkript

1 Arbeidsnotat Til: Altinn v/edvard Pedersen, Ståle Engen og Per Otto Garsjø Kopi: Landbruks- og matdepartementet Fra: Dataflytprosjektet v/erland Kjesbu, prosjektleder Dato: 26. jan 2010 Tema: Beskrivelse av offentlig interesse i sentral dataflyt i landbruket angående bruk av Altinns tjenester. Notatet er ment som et grunnlag for å vurdere juridiske rammer for koordinert bruk av Altinns tjenester i landbruksklyngen 1.0 Bakgrunn Dataflytprosjektet utreder forslag til felles infrastrukturløsninger for viktige dataflyter i landbruksnæringa, og mellom landbruksnæringa og offentlige aktører. Altinn har et tjenestespekter som prosjektet mener bør være aktuell som en sentral del av en framtidig infrastrukturløsning siden det er offentlig interesse knyttet til dataflyten og at offentlige aktører er naturlige tjenesteeiere i Altinn. Prosjektet og Altinn har derfor kommet fram til grove løsningsskisser for bruk av Altinns tjenester til utvalgte dataflyter. Det gjenstår en endelig juridisk vurdering av hvilke dataflyter som kan inngå i en Altinn-løsning. For at dette skal avklares er det behov for nærmere dokumentasjon av offentlig interesse knyttet til de ulike dataflytene. Dette notat gir en oversikt over utvalgte dataflyter som prosjektet går ut fra har tilstrekkelig offentlig interesse til at de kan inngå i en helhetlig Altinn-løsning for sentral dataflyt i landbruket. Avklaringen av hvilke dataflyter som kan inngå i en framtidig Altinn-løsning, vil så danne grunnlag for videre utredning og skissering av mulige løsningsalternativer, valg av tjenesteeier(e) og kost- /nytteanalyser på valgte løsningsalternativer. Kost-/nytteanalysen skal synliggjøre både bedrifts- og samfunnsøkonomiske kostnader og nytteeffekter. En endelig avklaring av hvilke dataflyter som det er hensiktsmessig å inkludere i Altinn, bør derfor skje avhengig av resultatet av kostnads-/ nytteanalysen. Som en premiss for analysen må aktuelle dataflyter for Altinn-løsningen identifiseres ut fra offentlig interesse knyttet til dataflyten. 1.1 Formål med notatet Gjennom notatet ønsker prosjektet å bidra til å få avklart juridiske rammer og prinsipper for bruk av Altinns tjenester generelt, samt få avklart om Altinns tjenester kan benyttes for sentrale dataflyter som prosjektet jobber med spesielt. Dette for å legge premissene for prosjektets og Altinns videre utredning av felles infrastrukturløsninger knyttet til dataflyt i landbruket, og gjennomføring av prosjektets tilhørende kost-/nytteanalyse og Altinns gevinstrealiseringsanalyse. 1.2 Disposisjon For å beskrive den offentlige interessen knyttet til utvalgte dataflyter gis det først en innledende beskrivelse av offentlig interesse knyttet til dataflyt i landbruksnæringa generelt. Deretter går vi kort inn på forhold som aktualiserer bruk av Altinns tjenester. Videre gis en oversikt over utvalgte dataflyter, samtidig med at konkret offentlig interesse for den enkelte dataflyten beskrives. Det gis så en oversikt over sentrale offentlige virksomheters aktivitet og potensielle interesser. Prosjektet har bl.a. forstått det

2 slik at det vil være mye opp til den enkelte offentlige virksomhet å definere hva som inngår i sine oppgaver og hva som er offentlig interesse knyttet til konkret dataflyt. Til slutt i notatet skisseres kort et konkret eksempel på hvordan Altinn kunne vært brukt som infrastruktur for å formidle avregnings- og regnskapsdata til, fra og mellom ulike offentlige og private aktører. Dette for å konkretisere nærmere og vise eksempler på tolkning av virksomhetenes oppgaver i lys av de muligheter prosjektet så langt har sett i forhold til bruk av Altinns tjenester og ny teknologi. Notatet er skrevet av Erland Kjesbu, som prosjektleder for dataflytprosjektet på vegne av partnerskapet, med hjelp fra andre medarbeidere i NILF. Notatet gir oversikt over både konkrete kilder samt forfatternes egne faglige vurderinger av offentlig interesse knyttet til utvalgt dataflyt i landbruket. Notatet er først og fremst skrevet til Altinn, men bærer noe preg av at også LMD og styringsgruppa i dataflytprosjektet er aktuelle lesere. Vi har så langt ikke prøvet våre vurderinger overfor andre deler av det offentlige forvaltningsapparatet. 2.0 Generelt om offentlig interesse knyttet til dataflyt i landbruket Landbruket er ei sterkt regulert næring med store offentlige overføringer. De aller fleste sider ved landbrukets virksomhet påvirker offentlige interesser knyttet til for eksempel mattrygget, matvaresikkerhet, miljø, klimautslipp, biomangfold, vannkvalitet, distriktsutvikling, inntektsforhold i landbrukshusholdningene osv. Samfunnsinteressen knyttet til landbrukets utnyttelse av mat- og arealressurser er voksende. Den offentlige virkemiddelbruken blir også mer kompleks og påvirker det aller meste av driftsbeslutningene i Norge. Virkemiddelbruken krever oppfølging, evaluering og dokumentasjon. Det er derfor utstrakt dataflyt mellom næringa og det offentlige og vi forventer at den vil øke. Det offentlige generelt og virksomheter innen landbruksforvaltningen spesielt, skal følge med innen både økonomiske og produksjonsmessige forhold i næringa. Interessen omfatter alle nivåer i verdikjedene, bøndene, deres organisasjoner, varemottakere, leverandører og andre samarbeidspartnere. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har flere underliggende etater som er en del av landbruksforvaltningen. De etatene det fokuseres på i denne sammenheng er Statens Landbruksforvaltning (SLF), Mattilsynet, Innovasjon Norge og NILF. Innovasjon Norge (IN) er underlagt Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har også en sentral rolle. BFJ setter årlig opp landbrukets totalregnskap og fører resultatkontroll med landbrukspolitikken, på vegne av avtalepartene i jordbruksforhandlingene. NILF er sekretariat for BFJ. I tillegg samles det inn landbruksrelaterte data av andre offentlige virksomheter. Dette gjelder stort sett datainnsamling som er lik den datainnsamling som foregår for næringsliv for øvrig. I tillegg innhenter disse offentlige virksomhetene, f.eks Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Skattedirektoratet, også særegne rapporteringer for landbruksbedrifter. Dataflyten mellom landbruket, som er en næring drevet av nesten utelukkende selvstendige private næringsdrivende, og den offentlige forvaltningen, er særegen og det er neppe heller ikke noen andre primærnæringer som har tilsvarende omfattende dataflyt mellom privat og offentlig sektor. Den utstrakte dataflyten mellom landbruksnæringa og det offentlige er imidlertid ikke særegen for Norges del. En god del av dataflyten rapporteres også bl.a. videre internasjonalt, f.eks rapporteres data fra NILFs driftsgranskinger til EU gjennom FADN (Farm account data network) og SSB rapporterer til Eurostat. Rapporteringen er i all hovedsak en lovpålagt oppgave. Støttenivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Samfunnets og det offentliges interesse knyttet til hvordan næringa utvikler seg og støtten brukes, er derfor minst like stor som i andre land. Det offentlige og landbruksnæringa har også, dels i fellesskap, bygd opp et forvaltningssystem med mange, og til dels meget spesifikke virkemidler, som krever detaljert dokumentasjon og rapportering fra næringsaktører og landbruksorganisasjoner, blant

3 annet fra landbrukssamvirke og andre varemottakere. Det har tradisjonelt også vært tett samhandling mellom det offentlige og næringa knyttet til forskning og utvikling, næringsutvikling, kompetansebygging og rådgivning. I praksis har dette fra den offentlige siden vært håndtert gjennom bl.a. Forskningsrådet, Statens Landbruksforvaltning, Innovasjon Norge, kommunal landbruksforvaltning og Fylkesmennenes Landbruksavdelinger. Samhandlingen mellom landbruksforvaltningen og bøndenes varemottakere gjør, sammen med tilskuddssystemet for øvrig, interaksjonen spesielt stor på inntektssiden for bøndene. Som grunnlag for jordbruksforhandlingene og resultatkontrollen av landbrukspolitikken kreves i tillegg god oversikt over kostnadssida og totaløkonomien til bøndene. Den direkte interaksjonen mot det offentlige er pr i dag her noe mindre enn for inntektssida, men også her er det betydelig rapportering. Ikke minst bør den offentlige interessen for å effektivisere slik dataflyt, på lik linje med inntektssida være stor. Dette også ut fra ønske om et best mulig beslutningsgrunnlag i alle ledd og en best mulig produktivitetsutvikling. Det er også utstrakt interaksjon mellom det offentlige og næringa knyttet til produksjonsfaglig dataflyt. F.eks dataflyt knyttet til kontroll av matsikkerhet, sporing av mat og dyreflyt. Dokumentasjon av næringas effekter på miljø og klima er videre områder som trolig vil få økt oppmerksomhet i framtida. Både matsikkerhets- og miljøområdet vil trolig stille økte krav til offentlig rapportering framover. Det offentlige har på samme måte som næringa selv interesse av både å effektivisere dataflyten samt utvikle systemer som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for næring og offentlig forvaltning. Beslutningsgrunnlaget kan bedres, for både private og offentlige aktører, gjennom at beslutningsstøtte blir tidligere tilgjengelig og får bedre og mer standardisert kvalitet. For å oppnå dette trengs bl.a. en effektiv og sikker infrastruktur for dataflyt som kan legge til rette for god samhandling internt i næringa samt mellom offentlige og private aktører. Denne offentlige interessen gir opphav til store samordningsfordeler mellom ulike deler av dataflyten i landbruket. Det offentliges interesse av en rasjonell dataflyt basert på moderne teknologi, berører i all hovedsak samtidig dataflyt mellom private aktører. IKT gir gjerne opphav til samordningsgevinster som gjør det samfunnsøkonomisk nødvendig å se ulike interesser i sammenheng. For å realisere verdien av samfunnets IKT-satsinger, som digitalisering i forvaltningen og Altinn, må derfor også offentlige myndigheter interessere seg for og aktivt utforske samordningsmuligheter mellom privat og offentlig dataflyt. Samtidig skal det være rom for at rene private løsninger kan utvikles og konkurrere innenfor segmenter med liten eller ingen offentlig interesse. Dataflytprosjektet er et eksempel på at private og offentlige interesser sammen vurderer løsninger av felles interesse. Dermed representerer prosjektet også et tilfang av dataflyter hvor det å definere og avgrense den offentlige interessen, blir en helt sentral oppgave. Samarbeidet mellom prosjektet og Altinn har en helt sentral rolle i denne sammenhengen. 3.0 Beskrivelse av forhold som aktualiserer bruk av Altinns tjenester Dataflytene som dataprosjektet arbeider med og som kan være aktuelle for en Altinn-løsning, er i første rekke følgende dataflyter; avregningsflyter, dyreflyt, fakturaflyt (eventuelt i første rekke for enkelte produkter og aktører, og som har offentlig interesse), dataflyt knyttet til tilskuddsforvaltningen og flyt av regnskapsdata. Felles for disse dataflytene er at mange aktører, både offentlige og private, skal ha tilgang til noenlunde samme data eller deler av det samme datagrunnlaget i den enkelte dataflyt. Disse dataflytene kan også stort sett naturlig avgrenses. Ut fra næringas ståsted, spesielt i forhold til beslutningsstøtte, er det videre naturlig å se disse i sammenheng. Det er utstrakt interaksjon mellom offentlig og privat virksomhet knyttet til disse dataflytene. Mange av disse dataene skal også inn i bøndenes regnskaper, enten i forhold til offentlige krav når det gjelder bokføring eller annen rapportering, og/eller for å gi regnskapet tilstrekkelig kvalitet som bruk til beslutningsstøtte.

4 Det er i første rekke Altinns autentiserings- og autoriasjonsløsninger som gjør at Altinn har aktuell infrastruktur for dataflyter som er sentrale for prosjektet. Altinns tjenestespekter er i ferd med å utvides gjennom Altinn2. Dataflytene i landbruket er til dels komplekse, men Altinn tilbyr etter hvert en rekke ulike tjenester. Store deler av tjenestespekteret, bl.a. meldingstjenester, innsendingstjenester, samhandlingstjenester, lenketjenester, innsynstjenester og formidlingstjenester, kan trolig benyttes for å finne brukervennlige og rasjonelle helhetlige løsninger. En rekke av de aktuelle aktørene har allerede definerte roller i, og bruker, Altinn i dag. Landbruksbedrifter, andre bedrifter og deres regnskapsførere bruker også og har roller i Altinn. Leverandørene av regnskapsprogramvare har programmert mot Altinn i flere år. Flere av de offentlige virksomhetene knyttet til landbruksforvaltningen er tjenesteeiere i Altinn i dag. Andre vurderer og er til dels pålagt å ta i bruk Altinn. For å få til god utnyttelse av de muligheter som ligger i Altinns tjenestespekter, få effektivisert dataflyten mellom offentlige og private landbruksaktører tilstrekkelig og få laget brukervennlige og rasjonelle tjenester, er det mye som taler for koordinering av landbruksklyngens bruk av Altinn. Det offentlige og næringa bør i fellesskap finne ut hvilke løsninger og kombinasjon av bruk av tjenester for ulike dataflyter som gir størst verdiskaping for samfunnet. 4.0 Dataflytprosjektets overordnede idé for bruk av Altinn Flere av dataflytene det her er snakk om representerer i realiteten de samme data som innhentes og benyttes av flere aktører. De samme data registreres til dels flere ganger, og sendes til dels til flere aktører. Et overordnet prinsipp for dataflytprosjektet har vært å arbeide for at registrering og rapportering av de samme data skal kunne skje ett sted og bare en gang. Deretter skal tilgang gis til de som eier av data vil gi tilgang til. Sikker tilgangskontroll gjennom autentisering og autorisasjon blir viktig. De dataflytene der det er flest aktører som har interesse av de samme dataene er flyten av avregningsdata, flyt av dyrestatusdata og flyt av regnskapsdata. Her er interaksjonen mellom det offentlige og næringa også sterkest. Prosjektets ide er at flyten av slike data standardiseres. Slik at når den som rapporterer sine data har sendt sin standard rapport, så skal vedkommende aktør kunne gi interessenter tilgang til hele eller deler av denne standarden gjennom den infrastruktur som velges. For avregningsdata ser det så langt ut til at e2b-standarden for fakturaflyt kan bygges ut til en bransjestandard for landbruk. En slik standard vil da kunne tilfredsstille både forhold knyttet til offentlig rapportering og beslutningsstøtte. For dyreflyten er det behov for noe standardisering mellom offentlige etater som SLF og Mattilsynet koordinert opp mot næringa sine husdyrkontroller og øvrige interesser blant dataflytprosjektets partnere. Dyreflyten har også sterk sammenheng med avregningsflyten på kjøtt. For regnskapsflytene arbeider dataflytprosjektet med standarder for bl.a. bankrapportering og driftsregnskap, som kan benyttes i tillegg til dagens skatteregnskap. Detaljgraden både på avregnings- og regnskapsrapportsida er størst knyttet til bondens bruk av data til beslutningsstøtte. Dataflyten mellom varemottaker, bonde, regnskapskontor og rådgiver vil derfor i de aller fleste tilfeller dekke alle andre aktørers behov for samme type data. Offentlig rapportering og annen dataflyt mellom private aktører kan derfor ideelt sett tas ut/utledes gjennom denne dataflyten. Det samme gjelder for fakturaflyten, der hvor offentlig virksomhet eller andre private aktører skal ha tilgang til bondens fakturadata. 5.0 Beskrivelse av utvalgte dataflyter Nedenfor beskrives avregningsflyter, flyt av dyrestatusdata, utvalgte fakturaflyter og flyter med regnskapsdata, og alt dette er dataflyter med offentlig interesse.

5 I forhold til en Altinn-løsning vil det ikke være riktig å se på dataflytene isolert sett en og en. Men for å synliggjøre spesifikk offentlig interesse knyttet til den enkelte dataflyt er dette gjort nedenfor. 5.1 Utvalgte avregningsflyter Avregningsdata, f.eks priser, mengder og kvaliteter for ulike varelinjer, rapporteres fra varemottakere til en rekke offentlige og private aktører. Videre sender bonden sine avregninger til sin regnskapsfører og i enkelte tilfeller til sin rådgiver. Bl.a. følgende offentlige virksomheter samler inn og har interesse i ulike typer avregningsdata; SLF, NILF, Mattilsynet, Skattedirektoratet og SSB. Avregningsinfo til bokføring Avsender: varemottaker Mottaker: bonde som videresender til sin regnskapsfører Innhold; komplett avregning med priser, mengder og kvaliteter på alle varelinjer Formål: avregning av levert vare, bokføringsbilag Hyppighet; varierer ut fra produkt, daglig til månedlig for hver produsent Den offentlige interessen er knyttet til diverse rapportering fra bonden (via hans/hennes varemottaker) til det offentlige. Dette er beskrevet nærmere for avregningsflytene nedenfor. Ulike offentlige aktører skal ha tilgang til ulike deler av den komplette avregningen som sendes bonden., Det bør da være i det offentliges interesse at data skal kunne overføres videre til andre private aktører som skal benytte mange av de samme data. NILF har videre interesse av at avregningsdata med spesifisert innhold er overført til regnskapet. NILF ønsker at både pris, mengde og kvalitetsdata finnes i regnskapet, og er kontert etter NILFs standard kontoplan, med produkt- og produksjonskodelister. Dette for å få med mest mulig data mtp forskning og analyse, samt effektivisere egne prosesser knyttet til produksjon av regnskapsdata til driftsgranskingene. IN har interesse av at driftsplaner og resultatrapportering fra regnskap er standardisert og inneholder nødvendige data for kredittvurdering og oppfølging av sine kunder/støttemottakere. Dette inkluderer både pris og mengdevariabler slik at følsomhetsanalyser kan gjennomføres. Det virker som SLF pr i dag ikke har konkret interesse av at avregningsdata bør bli overført til bøndenes regnskaper med spesielt innhold eller ut fra spesifikke standarder. Men i SLFs tildelingsbrev for 2009 heter det; SLF må i 2009, innenfor de rammer som blir gitt av LMD på IKTområdet, prioritere arbeidet med videreutvikling og effektivisering av datasystemene, herunder sikkerhet knyttet til systemene, og tilby brukerne nye elektroniske tjenester via virksomhetens internettsider og portalen til næringslivet, Altinn. Dette taler for at SLF burde vurdere å bidra til utvikling av nettopp slike tjenester som dataflytprosjektet etterspør. Avregningsinfo for beregning av pristilskudd Avsender: varemottaker Mottaker: SLF Innhold; avregningsinfo med priser, mengder og kvaliteter Formål: for utbetaling av pristilskudd Hyppighet; månedlig for hver produsent, går mot daglig for enkelte produkter Pristilskudd: formålet med ordningen er å øke inntekter, redusere kostnader og utjevne distriktsforskjeller i produksjon og omsetning av jordbruksprodukter. Pristilskudd kan gis til produsenter av jordbruksvarer og omsetningsledd så fremt disse driver sin produksjon, foredling og transport i samsvar med regelverk for jordbruksvirksomhet og håndtering av jordbruksvarer. Omsetningsledd må i tillegg inneha de tillatelser som er nødvendig innenfor den type virksomhet som foretaket driver.

6 Pristilskudd gis per kilo eller liter vare etter satser fastsatt i eller i medhold av jordbruksavtalen. Pristilskudd gis i dag i form av distrikts- grunn- og/eller kvalitetstilskudd til melk, kjøtt, korn og ull. Mottakere av pristilskudd plikter å gi alle opplysninger som SLF finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen, eller for å kunne oppfylle jordbruksavtalen og administrere tollvernet. SLF fører tilsyn med at utbetaling av pristilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer pristilskuddet. SLF kan kreve at opplysningene bekreftes av revisor. Avregningsinfo for kontroll av kvoteordningen for melk Avsender: varemottaker Mottaker: SLF Innhold; avregningsinfo med mengdeinformasjon Formål: for kontroll av kvoteordningen for melk Hyppighet; månedlig for hver produsent Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet. Kvoteordningen for melk forvaltes av Statens landbruksforvaltning, og foretak som får beregnet eller tildelt kvote plikter å gi alle nødvendige opplysninger som Statens landbruksforvaltning krever. Statens landbruksforvaltning fører kontroll med at vilkårene for kvote er oppfylt, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer kvoteordningen. Avregningsinfo for kontroll av husdyrkonsesjonsregler Avsender: varemottaker Mottaker: SLF Innhold; avregningsinfo med mengder Formål: for kontroll av husdyrkonsesjon Hyppighet; månedlig for hver produsent Hensikten med konsesjonsreglene i husdyrproduksjonen er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. Uten konsesjon fra departementet kan ingen produsere et større antall svin eller fjørfe enn bestemt i regelverket. Etter pålegg fra departementet plikter produsenten å gi de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å kunne føre kontroll med at loven og vedtak gjort i medhold av den, blir overholdt. Fylkesmannen har som forvalter av husdyrkonsesjonsregelverket ansvaret for å kontrollere at regelverket overholdes. Produsentenes opplysningsplikt inntrer etter pålegg fra fylkesmannen, og omfatter blant annet dokumentasjon av og opplysninger gitt i søknad om produksjonstilskudd, ligningsoppgaver, bokføring, avregninger og liknende. Det skal kontrolleres om produsenten på noe tidspunkt har hatt for mange innsatte avlspurker eller høner i løpet av året, samt om det er for mange dyr (slaktegriser, slaktekyllinger, kalkuner) som er omsatt og slaktet i løpet av et år. Kontrollen tar utgangspunkt i opplysningene hentet fra Husdyrkonsesjonsregisteret, Leveranseregisteret for slakt og fra søknad om produksjonstilskudd. Avregningsinfo for beregning av diverse avgifter Avsender: varemottaker Mottaker: bl.a. SLF og Mattilsynet Innhold; avregningsinfo med mengder

7 Formål: Hyppighet; bl.a. for beregning av forsknings- og matproduksjonsavgift månedlig for hver produsent Det skal betales matproduksjonsavgift til Staten av alle næringsmidler, med unntak av vann, og av alle norskproduserte råvarer som skal nyttes til næringsmidler. Virksomheter, herunder grossister, produsenter, produsentsammenslutninger og liknende, skal betale avgift, og innkrevingen skal skje hos grossistene, dersom Mattilsynet ikke bestemmer noe annet. Avgiftspliktige virksomheter plikter å gi oppgaver til Mattilsynet over avgiftsgrunnlaget, og oppgavene skal være attestert av den oppgavepliktiges revisor. Formålet med forskningsavgiften er å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som nyttes til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler og fôrkorn til husdyr. Med landbruksprodukt menes enhver råvare, halvfabrikata eller ferdigvare av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, herunder kjøtt, egg, melk, korn, grønnsaker, urter, røtter, poteter, frukt, bær, bønner, frø og nøtter. Av råvarer til fôr til husdyr anses kun fôrkorn som landbruksprodukt. Med ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler menes avansegivende virksomhet på området fra lagring, klassifisering, sortering, oppdeling, pakking av ubehandlede produkter via framstilling av halvfabrikata til produksjon av konserver og ferdigretter. Enhver som bruker norskproduserte og importerte landbruksprodukter til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler og fôrkorn til husdyr, plikter å betale forskningsavgift. Importør av ferdigvare og halvfabrikata framstilt av slike produkter plikter også å betale forskningsavgift. Ved omsetning av avgiftspliktig vare svares avgiften av den som første gang mottar varene fra produsent. Ved direktesalg fra produsent til forbruker eller detaljist svares avgiften av produsent. Ved import svares avgiften av importør. Avgiftsmidlene skal tilfalle et fond, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, og avgiftspliktige skal inngi oppgaver over avgiftsgrunnlaget til Fondsstyret. Oppgavene skal være attestert av den avgiftspliktiges revisor. Fondsstyret kan fastsette nærmere bestemmelser om de oppgaver de avgiftspliktige skal inngi. Statens landbruksforvaltning krever inn avgiften på norskprodusert kjøtt, egg, melk og korn. Mattilsynet krever inn avgiften på norskproduserte vegetabiler. Avregningsinfo for kontroll av driftskredittordningen Avsender: varemottaker Mottaker: alle banker med landbrukskunder, Produsentregisteret videreformidler til bankene Innhold; avregningsinfo med mengder og priser (omsetningsdata pr produsent pr år) Formål: for beregning garantiansvar og disponibel driftskreditt Hyppighet; årlig for hver produsent Den direkte offentlige interessen knyttet til driftskredittordningen er begrenset. Rapporteringen skjer i dag via næringas organisasjon, Produsentregisteret. Produsentregisteret formidler årlig omsetningsdata for den enkelte bonde mellom bondens varemottakere og bank. Dette for beregning av deling av garantiansvar for bondens driftskredittkonto. Det er her imidlertid snakk om de samme data som årlig rapporteres bl.a. til Skattedirektoratet. For at garantiansvar skal kunne beregnes rapporterer bankene status på driftskredittkonto tilbake til varemottakere, dette rapporteres også til Skattedirektoratet. Det kunne vært aktuelt å vurdere om det her er rasjonelt å bruke de samme standarder (grensesnitt) og infrastruktur, som ved rapportering av slik informasjon til det offentlige.

8 Avregningsinfo til offentlig statistikk Avsender: varemottaker Mottaker: NILF og SSB (må kvalitetssjekkes med SSB) Innhold; avregningsinfo med mengder, priser og kvaliteter Formål: statistikk Hyppighet; årlig for hver produsent NILF I hovedsak gjelder dette driftsgranskingene. Mer om dette under eget punkt. SSB - Foreløpig ikke kartlagt. Avregningsinfo for ligningskontroll Avsender: varemottaker Mottaker: Skattedirektoratet Innhold; avregningsinfo med mengder og priser (omsetningsdata for hver produsent) Formål: for ligningskontroll Hyppighet; årlig for hver produsent Bondens varemottakere rapporterer årlig totale utbetalinger til den enkelte bonde for vareleveranser. Data benyttes til ligningskontroll for den enkelte bonde. Avregningsinfo for beregning av omsetningsavgift og data for markedsregulering Avsender: varemottaker Mottaker: SLF (omsetningsrådet) Innhold; avregningsinfo med mengder for hver produsent Formål: for beregnings av omsetningsavgift, overproduksjonsavgift og data til markedsregulering Hyppighet; månedlig (daglig for melk) Produsenter som omsetter jordbruksvarer, skal svare avgift etter fastsatte satser. Dette gjelder jordbruksvarene melk, egg, kjøtt av storfe og kalv, sau og lam, svine, kylling og kalkun, i tillegg til pelsdyrskinn. Det er Omsetningsrådet sitt arbeidsutvalg som fastsett omsetningsavgifta innafor vedtatte maksimalsatser. For melk som blir omsatt ut over bruket sin kvote eller uten fritak fra overproduksjonsavgift, skal det i tillegg til omsetningsavgift også betales ei overproduksjonsavgift. For varer som omsettes fra produsent til forhandlere, skal avgift kreves inn av forhandleren og trekkes i oppgjøret med produsenten. Forhandlere som det blir krevd inn avgift hos skal hver måned sende Omsetningsrådet eller den rådet gir fullmakt, oppgave over hvor mye som er tatt imot av varer i foregående måned. De skal også sende inn revisorbekreftet årsoppgave over hvor mye som er tatt imot av varer, samt trukket i avgift fra produsentene. Ved omsetning av varer som ikke går gjennom forhandler, innkreves avgift hos produsenten. Her må den enkelte produsent selv sende inn samlet oppgave over omsetningen. Omsetningsrådet eller den rådet gir fullmakt, fører tilsyn med at oppgavene over innbetalinger er riktige og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer omsetningen eller produksjonen, herunder næringsoppgaven for jordbruket.

9 5.2 Rapportering av dyrestatusdata Avregningsinfo for rapportering om dyreflyt Avsender: bønder og slakteri Mottaker: Mattilsynet Innhold; informasjon om dyrestatus, fødsel, slakting, kjøp og slag av dyr, dels på individnivå Formål: bl.a. sporing Hyppighet; daglig rapportering Husdyrregisteret er Norges offisielle folkeregister for storfe. Det er et individregister der opplysninger om hvert enkelt storfe skal registreres. Husdyrregisteret er viktig for sporbarhet av dyr ved utbrudd av smittsomme sjukdommer og et krav fra myndighetene som grunnlag for sporbarhet ved slakting. Et godt oppdatert register gjør at man har bedre kontroll ved eventuelle krisesituasjoner og at f.eks. færre dyr må slaktes og besetninger båndlegges. Storfekjøttkontrollen overfører opplysninger til Husdyrregisteret på vegne av sine medlemmer. Husdyrregisteret skal etter hvert benyttes som grunnlag for beregning av produksjonstilskudd for storfe i Norge. Det betyr at man vil få tilskudd ut fra hvilke dyr som står registrert i Husdyrregisteret. I husdyrregisteret i skjematjenesten til Mattilsynet kan følgende hendelser registreres: Kjøpe storfe fra annet norsk dyrehold Registrere storfeindivid mottatt fra dyrehold i utlandet Melde om dyr mistet og funnet Kalving Melde død umerket kalv Selge dyr til annet norsk dyrehold Sende dyr til slakt Selvdødt dyr Melde om annen type hendelse Registrere storfeindivid levert til dyrehold i utlandet Rediger individ Ved årsskiftet 2009/2010 kommer en løsning for å rapportere legemiddelbruk og dyrehelsepersonellregisteret. Inntil dette skjer, opprettholdes dyrehelsepersonellets pålagte innsending av reseptkopier på faks eller e-post til Mattilsynet. EU rådsforordning 21/2004 og forskrift FOR nr. 1356: Forskrift om merking, registrering og rapportering av småfe setter krav til hvilke opplysninger som skal inngå i en dyreholdjournal for småfe. Opplysningene skal journalføres den 1/1 hvert år a.pdf Dyreholder er også ansvarlig for at helsekort og buskapsjournal blir fylt ut. Skjemaet blir oppbevart hos dyreeier, og skal kunne presenteres på forespørsel av Mattilsynet. Rapportering av dyrestatusdata Avsender: bønder Mottaker: forsikringsselskaper, regnskapskontorer, rådgivere, organisasjoner, mm Innhold; informasjon om dyrestatus Formål: husdyrforsikringer, bokføring, rådgiving, beregning av medlemskontingent Hyppighet; stort sett årlig, delvis periodisk avhengig av bonden

10 Disse dataene vil finnes i Mattilsynets husdyrregisteret når det får tilstrekkelig god kvalitet. Poenget er at bonden ikke skal være nødt til å registrere de samme dataene flere steder. Bidra til at data som rapporteres til det offentlige også kan benyttes av andre aktører, som eier av data ønsker å gi tilgang til samme type data, økt verdiskaping og bedre samfunnsøkonomi. 5.3 Fakturaflyt I dag er det begrenset offentlig rapportering av informasjon som finnes på fakturaer. Dette kan imidlertid være et område som det i framtida kan være aktuelt å se i sammenheng med den offentlige rapporteringen knyttet til avregningsflytene. Sett bort i fra veterinærene og kjøp og salg av dyr (blant annet gjennom slakteriene), som allerede i dag rapporterer en del på produsentnivå til Mattilsynet, så dreier deg seg her også i stor grad om aktører som også er varemottakere, og hvor en kan se for seg økt offentlig interesse og krav til rapportering i framtida. Det kan derfor være, av både næringsmessig og offentlig interesse, og se løsningen for utvalgte fakturaflyter og aktører i sammenheng med den løsningen som velges for avregningsflytene. Dette kan på mange måter sies å være aktører som har sterk tilknytning til landbruksnæringa og som har bøndene som sin viktigste kundegruppe, mao er en del av landbruksfamilien /landbruksklyngen. Fakturainformasjon til diverse offentlig rapportering Avsender: bøndenes leverandører av særegne landbruksvarer og -tjenester Mottaker: ulike offentlige aktører Innhold; veterinærtjenester og medisinbruk (i dag), omsetning og bruk av gjødsel, plantevernmidler, konserveringsmidler og kraftfôr (noe i dag, men på aggregert nivå), kjøp og salg av dyr (i dag) mm Formål: sporing, miljøregnskap, mm Hyppighet; årlig rapportering Noe begrenset interesse i dag, men noe rapportering på aggregert nivå for produktgrupper og regioner. I framtid kan en se for seg økt behov for rapportering på produsentnivå og økte krav til dokumentasjon av bruk av ulike innsatsfaktorer. Dette ut fra økt fokus på miljø og klima, matsikkerhet, med mer. Se mer om potensielle framtidige behov i pkt 5.5. Fakturainformasjon for bokføring Avsender: bøndenes leverandører Mottaker: bøndene og regnskapsfører, bankene er også med i dataflyten Innhold; fakturaer Formål: fakturering og bokføring Hyppighet; daglig Den offentlige interessen er knyttet til diverse rapportering fra bonden (via hans/hennes leverandører) til det offentlige. F.eks rapportering av bruk av veterinærtjenester, bruk av medisin, gjødsel, plantevernmidler etc. Det bør da være i det offentliges interesse at også data skal kunne overføres videre til andre private aktører som skal benytte de samme data, her til bokføring. NILF har videre interesse av at fakturadata, ut fra spesifisert innhold er overført til regnskapet. NILF ønsker at både pris, mengde og kvalitetsdata finnes i regnskapet, og er kontert etter NILFs standard kontoplan, produkt- og produksjonskodelister. Dette for å få med mest mulig data mtp forskning og analyse, samt effektivisere

11 egne prosesser knyttet til prosessering av regnskapsdata til driftsgranskingene. IN har interesse av at driftsplaner og resultatrapportering fra regnskap er standardisert og inneholder nødvendige data for kredittvurdering og oppfølging av sine kunder/støttemottakere. Dette inkluderer både pris og mengdevariabler slik at følsomhetsanalyser kan gjennomføres. Se mer om potensielle framtidige behov i pkt Dataflyt knyttet til søknad om og utbetaling av produksjons- og investeringstilskudd Søknad om produksjonstilskudd, avløsertilskudd og regionale tilskudd Avsender: bøndene (noe fra avløserlagene ang avløsertilskuddet) Mottaker: SLF, dels gjennom kommunene. SLF benytter Altinn til søknadsprosessen i dag, men har ikke noe tilbud om elektronsik overføring av tildelingsdata og bokføringsbilag tilbake til bonden. Innhold; bl.a. antall dyr i ulike dyregrupper, antall dekar for ulike vekster, annen driftsinformasjon Formål: søknad om tilskudd Hyppighet; halvårlig Formålet med produksjonstilskudd i jordbruket er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Som produksjonstilskudd regnes tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og registrert som merverdiavgiftspliktig og kan levere årsoppgave som landbruksforetak, eller har hatt en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr i løpet av de siste 12 måneder før den registreringsdato som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret for søknad om produksjonstilskudd. Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen, og Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets produksjonstilskudd. Formålet med avløsertilskudd er å medvirke til å dekke kostnadene til avløser i jordbruket. Som tilskudd etter denne forskriften regnes tilskudd til avløser ved ferie og fritid, og tilskudd til avløser ved sykdom mv. Tilskuddet blir utregnet ut fra satser og definisjoner m.m. fastsatt i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Vedtak om avløsertilskudd fattes av kommunen, og Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Foretak som mottar slikt tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og kan foreta kontroll hos foretak som mottar tilskudd. Foretakene er pliktig til å yte bistand ved kontroll. I forbindelse med fristen for å søke om avløsertilskudd ved ferie og fritid må alle avløserlag sende inn ei fil via SLF sin hjemmeside til fylkesmannen. Fila skal inneholde en fullstendig oppgave over alle medlemmer som har kjøpt avløsertjenester fra avløserlaget i Fylkesmannen skal så kontrollere at opplysningen er korrekte, og videresende dem pr e-post til lbm. Regionale fylkesvise miljøprogram (RMP) skal bidra til økt forankring av miljøarbeidet i landbruket på lokalt og regionalt nivå. Det er fylkesmannen som utarbeider RMP, og det enkelte fylke kan prioritere og utforme miljøordninger og tiltak etter lokale behov og miljøutfordringer. RMP omfatter mange ordninger,

12 og omfattet i 2008 mer enn 150 ulike tilskuddsordninger og ca 220 deltiltak. For å kunne få tilskudd fra miljøprogrammet må søkeren oppfylle vilkårene for å ta imot produksjonstilskudd i jordbruket. Gjennom de regionale miljøprogrammene er det utarbeidet fylkesvise tilskuddsordninger, og jordbruksforetakene søker om regionale miljøtilskudd via kommunene. Alle foretak som mottar miljøtilskudd må ha Miljøplan trinn 1, og for enkelte miljøtilskudd kreves også Miljøplan trinn 2. Utbetaling/avregning av produksjonstilskudd, avløsertilskudd og regionale tilskudd Avsender: SLF Mottaker: bøndene Innhold; tilskuddsbrev med bl.a. utbetalte beløp for dyr i ulike dyregrupper, dekar for ulike vekster, andre driftsrelaterte forhold Formål: avregningsinformasjon om utbetalte tilskudd, bokføringsbilag Hyppighet; halvårlig Hvis en kunne fått til elektronisk overføring av denne avregningsinformasjonen til bonden og direkte inn i bondens regnskaper ville det bidratt til effektivisering for det offentlige, samtidig som en kunne få med all relevant informasjon som kan bidra til at regnskapet kan gi bedre beslutningsstøtte for både bondens, bondens samarbeidspartnere og det offentlige. Disse tilskuddsavregningene vil også være relativt enkle å kontere automatisk, slik at en ville oppnådd bedre standardisering, med de muligheter det hadde gitt for sammenligning av resultater mellom ulike landbruksbedrifter og evaluering av virkemiddelbruken. Søknad om investeringstilskudd (BU-midler) Avsender: bøndene Mottaker: Innovasjon Norge Innhold; bl.a. driftsplaner, informasjon om driftsopplegg, forretningsplan etc Formål: søknad om tilskudd Hyppighet; årlig innsending, varierer fra bonde til bonde Fra og med 1988 er det bevilget betydelige BU-midler, der formålet er å skape grunnlag for ny og lønnsom næringsutvikling på bygdene både innen landbruket og i tilknytting til landbruket. BU-midlene er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks- og matdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. De inkluderer i dag blant annet tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak, etablererstipend, tilskudd til bedriftsutvikling, tilskudd og rentestøtte til investeringer, samt tilskudd til mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte, til praktikantordning og til andre tiltak. Utbetaling/avregning av investeringstilskudd og rentestøtte Avsender: Innovasjon Norge Mottaker: bøndene Innhold; tilskuddsbrev med bl.a. utbetalte beløp og rentestøtte, innbetalingsinfo for lån Formål: avregningsinformasjon om utbetalte tilskudd, bokføringsbilag, låneoversikt Hyppighet; kan være flere utbetalinger årlig for tilskudd og ut fra valg av antall innbetalingsterminer for lån

13 Hvis en kunne fått til elektronisk overføring av denne avregningsinformasjonen til bonden og direkte inn i bondens regnskaper ville det bidratt til effektivisering for det offentlige, samtidig som en kunne få med all relevant informasjon som kan bidra til at regnskapet kan gi bedre beslutningsstøtte for både bondens, bondens samarbeidspartnere og det offentlige. Disse tilskuddsavregningene vil også være relativt enkle å kontere automatisk, slik at en ville oppnådd bedre standardisering, med de muligheter det hadde gitt for sammenligning av resultater mellom ulike landbruksbedrifter og evaluering av virkemiddelbruken. 5.4 Utvalgte regnskapsflyter Rapportering av regnskapsinformasjon til driftsgranskingene Avsender: regnskapsfører sender på vegne av bonden Mottaker: NILF Innhold; komplett skatteregnskap på bilagsnivå, bilagsperm, selvangivelse for bruker og ektefelle, næringsoppgaver, rapportering av arbeidsforbruk og avlinger Formål: statistikk, grunnlag for BFJ Hyppighet; årlig for hver produsent Driftsgranskingene i jord- og skogbruk belyser utviklingen i drifts- og totaløkonomiske forhold på gårdsbruk der en betydelig del av familiens samlede inntekt kommer fra landbruket. Undersøkelsen gjøres med grunnlag i landbruksbedriftenes skatteregnskap og tilleggsopplysninger om bl.a. arealbruk, avlinger og arbeidsinnsats gitt av bøndene. Skatteregnskapene omarbeides først til driftsregnskap, og det er data fra driftsregnskapene som bearbeides videre og presenteres. Bearbeidingen, tilføringen av tilleggsinformasjon og standardiseringen av regnskapene er arbeidskrevende for NILF. Mer standardisert regnskapsførsel med mer tilleggsinformasjon i regnskapene ville gi redusert ressursbruk for NILF og bedre kvalitet på og økt brukernytte av materialet. Økt standardisering av regnskapsføringen og mer tilleggsinformasjon som mengde og kvalitetsvariabler inn i regnskapene ville også gi mulighet for bedre rådgivning mot bøndene og sette bankene i bedre stand til å gjennomføre kredittvurderinger og følge opp sine engasjementer. En del av NILFs forvaltningsoppgave går på å bidra til utvikling av verktøy, materiell og standardisering for driftsøkonomisk veiledning og styring i landbruket. I den sammenheng vil det å bidra til en effektiv og brukervennlig infrastruktur for flyt av regnskapsdata, også for andre offentlige (f.eks IN) og private aktører (f.eks bøndene, rådgivningstjenesten og bankene), være et godt tiltak som er mulig å bidra til gjennom dagens informasjonsteknologi. Gode infrastrukturløsninger for å sikre god oppslutning, og standardisering som inkluderer tilleggsinformasjon i form av spesifisering av både priser, mengder og kvaliteter, er viktig både på faktura- og avregningssida, for at regnskapsinformasjonen skal bli best mulig. Rapportering av regnskapsinformasjon til Innovasjon Norge Avsender: regnskapsfører og/eller rådgiver sender på vegne av bonden Mottaker: IN Innhold; regnskapsrapporter, bankrapport, driftsplan Formål: søknad om investeringstilskudd og lån, evaluering av virkemiddelbruk, evt oppfølging av kundenes låneengasjement Hyppighet; varierer fra produsent til produsent, går mot årlig for en del kunder i risikogrupper

14 Innovasjon Norge har mye de samme interessene som bankene, i forhold til det å få så gode økonomiske beslutningsgrunnlag som mulig ved vurdering av nye engasjementer/tilskuddssøknader. Videre skal IN følge opp og sørge for at kontinuerlig evaluering av virkemiddelbruken. Både i forhold til evaluering samt oppfølging av og styring av risiko knyttet til kundeportefølgen vurderer IN i større grad å be om årlig rapportering av regnskapsresultater. Spesielt for utvalgte kundegrupper. IN har vært med på å utvikle standard bankrapport gjennom dataflytprosjektet. Gode infrastrukturløsninger for å sikre god oppslutning, og standardisering som inkluderer tilleggsinformasjon i form av spesifisering av både priser, mengder og kvaliteter, er viktig både på faktura- og avregningssida, for at regnskapsinformasjonen skal bli best mulig. Rapportering av regnskapsinformasjon til rådgivning Avsender: regnskapsfører sender på vegne av bonden Mottaker: bondens rådgiver Innhold; komplett skatteregnskap, evt tilrettelagt driftsregnskap, rapportering av arbeidsforbruk og avlinger fra bonden Formål: rådgivning Hyppighet; årlig eller periodisk for produsenter som ønsker spesiell økonomirådgivning utover det regnskapsfører kan gi Den offentlige interessen knyttet til å bidra til at bøndenes rådgivere skal få tilgang til standardiserte regnskapsdata med god kvalitet på en sikker og effektiv måte, går i stor grad på ønske om å oppnå størst mulig produktivitet i næringa og verdiskaping for samfunnet. Videre brukes det årlig en god del offentlige midler på driftsstøtte til rådgivningstjenesten, bl.a. Norsk Landbruksrådgivning, støtte til utviklingstiltak, kompetansehevingstiltak og etterutdanning, samt andre prosjekter og samarbeidstiltak, som bl.a. dataflytprosjektet. NILF skal også bidra på dette området gjennom kunnskapsutvikling, utvikling av verktøy, materiell og standardisering innen driftsøkonomisk veiledning og styring i landbruket. NILF skal også bidra til økt brukernytte av driftsgranskingene. Utvikling av standardisering av økonomisk beslutningsstøtteinformasjon og infrastruktur for flyt av regnskapsdata er konkrete tiltak for å utføre forvaltningsoppgavene best mulig. Dette vil effektivisere og heve kvaliteten på eget arbeid, bidra til økt brukernytte og verdiskaping blant bøndene og rådgivningstjenesten. Gode infrastrukturløsninger for å sikre god oppslutning, og standardisering som inkluderer tilleggsinformasjon i form av spesifisering av både priser, mengder og kvaliteter, er viktig både på faktura- og avregningssida, for at regnskapsinformasjonen skal bli best mulig. Rapportering av regnskapsinformasjon til bank Avsender: regnskapsfører sender på vegne av bonden Mottaker: bondens bank Innhold; bankrapport Formål: vurdering av nye og oppfølging av eksisterende engasjementer Hyppighet; årlig eller periodisk for produsenter som ønsker spesiell økonomirådgivning utover det regnskapsfører kan gi Den offentlige interessen her går på mye de samme momentene som for overføring av regnskapsinformasjon til rådgivning. Den offentlige interessen her kan nok isolert sett sees på som noe mindre enn for rådgivningstjenesten, men det offentlige driver også selv bankvirksomhet og bidrar med

15 investeringsstøtte, gjennom Innovasjon Norge. Hvem som får finansiering og hvordan finansieringsløsningene blir, er i noen grad avhengig av hvem som får investeringstilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge. De som søker tilskudd er avhengig av å få fullfinansiering av sine prosjekter gjennom bankene. Bankene og Innovasjon Norge benytter det samme beslutningsgrunnlaget for vurdering av finansiering. Både banker og Innovasjon Norge har vært med på å utvikle standard bankrapport gjennom dataflytprosjektet. Kontroll av økologisk produksjon Avsender: regnskapsfører sender på vegne av bonden Mottaker: Debio Innhold; komplett skatteregnskap på bilagsnivå, bilagsperm Formål: grunnlag for kontroll av økologisk produksjon Hyppighet; (må sjekke nærmere med Debio, potensielt årlig ved et effektivt elektronisk system) Debio er en medlemsorganisasjon med medlemmer fra hele verdikjede for mat, aktører fra jord til bord. Det er et politisk mål at omfanget av økologisk produksjon skal øke. Det er således av offentlig interesse at produksjonen øker, at dette skjer innenfor de regler som finnes for økologisk produksjon slik at forbruker vet hvilken vare en får. Debio kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge. De er garantisten for at varer merket med godkjenningsmerker er produsert på en økologisk og bærekraftig måte. I dag er mesteparten av Debios virksomhet konsentrert rundt det å føre tilsyn med økologisk produksjon etter økologiforskriften. Tilsynet er basert på en avtale med Mattilsynet, og kontrollen omfatter både gårdsbruk, foredlingsbedrifter, pakkerier, omsetningsledd og importører. Debio sin kontrollordning følger varene fra jord til bord. Produsentene søker om å bli en del av kontrollordningen, og vi inspiserer og sjekker at driften tilfredsstiller kravene til økologisk produksjon. Alle som får en godkjenning blir fulgt opp med årlige inspeksjoner og uanmeldte besøk. Debios tilsyn og kontroll er i dag i stor grad basert på besøk på den enkelte gård med blant annet gjennomgang av regnskaper og annen dokumentasjon fra produksjonsprosessen. Regnskapsgjennomgangen foregår dels ved at kontrolløren går detaljert igjennom regnskapet helt ned på bilagsnivå. Ved økt informasjon i regnskapet og en elektronisk overføring av regnskap til Debio vil en slik kontroll kunne effektiviseres og i større grad automatiseres. Slike løsninger kunne kanskje også vært utviklet mer direkte fra faktura- og avregningsflytene. Gode infrastrukturløsninger for å sikre god oppslutning, og standardisering som inkluderer tilleggsinformasjon i form av spesifisering av både priser, mengder og kvaliteter, er viktig både på faktura- og avregningssida, for at regnskapsinformasjonen skal bli best mulig. 5.5 Mulig utvikling knyttet til offentlig interesse for dataflyt i landbruket framover Nedenfor er nevnt en del forhold som kan ha innvirkning på det offentliges interesse for dataflyt i landbruket framover. Det som her er tatt fram, må bare sees på som foreløpige eksempler. I den grad det er behov for det kan dataflytprosjektet se noe nærmere på dette og være mer konkret, evt vurdere framtidige utviklingstrekk for den enkelte dataflyten som er presentert ovenfor. Hele verdikjeden for mat skal være del av landbruks- og matpolitikken, det er også økende samhandling mellom blå og grønn sektor. Dette ser vi f.eks på mattrygghet, hvor det er en stor satsing felles satsning mellom grønn og blå sektor langs hele verdikjedene gjennom esporingsprosjektet. I arbeidet med mattrygghet blir det framover trolig også avgjørende å kunne koble mattrygghet mot driftsøkonomi og teknologi hos den enkelte råvareprodusent. Det offentliges interesse i interaksjonen mellom produksjons- og økonomidata vil trolig øke.

16 Viktige rammer for landbrukspolitikken vil dannes internasjonalt gjennom bl.a. framtidig WTO-avtale. Dette kan kreve endringer i virkemiddelbruken. Omstillingene i næringa bør da følges nøye. Her blir regnskapsinformasjon en viktig kilde. Det er med mellomrom debatter om legitimiteten til overføringssystemet, forvaltningens inngrep med landbruksnæringen er i så måte viktig, og kravet til dokumentasjon vil i alle fall ikke avta. Landbruksrådgivningen har en viktig rolle i forhold til omstilling. Næringa blir videre mer kompetansedrevet og rådgivningstjenesten vil måtte utvikle seg gjennom økt kunnskap, bedre metoder og systemer for rådgivning. Effektiv dataflyt med god kvalitet blir viktig. Det er usikkert i hvilken grad det offentlige vil øke eller redusere sin direkte interesse i forhold til rådgivningstjenesten. Men støtten som gis til kompetanseheving, rådgiving og FoU vil ikke være direkte produksjonsdrivende og vil således trolig kunne notifiseres som grønn støtte i WTO-sammenheng. Skal næringa klare nødvendige omstillinger framover og fortsatt fylle viktige samfunnsoppgaver på en effektiv måte, blir rådgivingstjenesten en viktig aktør. Landbrukspolitikken har i dag betydelige ambisjoner om å styrke mangfoldet når det gjelder produkter og tjenesteformer på landbrukseiendommer. F.eks. vil tjenesteyting overfor offentlige myndigheter som kommuner og NAV bli mer sentrale elementer innen tjenesteproduksjon, samtidig som leveranser og avregninger i økende grad kan gå mellom grossister og dagligvarekjeder og bønder innen vareproduksjon. Her er det også virkemiddelbruk som skal følges opp av det offentlige. Både SSB og NILF har sett at det er krevende, på en effektiv måte, å få tilgang til informasjon i nye næringer, og der hvor omsetningen går utenfor tradisjonelle distribusjons og markedskanaler. Økt vekt på miljø, biodiversitet, diverse utslipp og klima vil også øke den offentlige interessen knyttet til å se på sammenhenger mellom produksjon, teknologi, økonomi og de nevnte forholdene på produsentnivå. De forholdene som er nevnt her taler for at det kan bli behov for mer data om sammenhengene på den enkelte gård. Både avregnings-, fakturainformasjon, informasjon om dyreflyt og regnskapsinformasjon vil være viktige kilder til kunnskap og som beslutningsstøtte for forvaltningen av landbruksklyngen. 6.0 Nærmere omtale av sentrale aktører innen landbruksforvaltningen og deres hovedoppgaver 6.1 SLF Statens landbruksforvaltning (SLF) tar hånd om direktoratsoppgavene for Landbruks- og matdepartementet. SLF er fagstyresmakta som sikrer ensartet forvaltning av virkemidlene i hele landet og gjennom hele verdikjeden. Virksomhetsidé for SLF: SLF gir faglige råd, setter i verk landbrukspolitikken og legger forholdene til rette for landbruket og matindustrien. Hovedmål for SLF: SLF skal være en brukerrettet og effektiv virksomhet som innenfor rammene av nasjonal landbruks- og matpolitikk bidrar til å: Sikre ressursgrunnlaget i jord- og skogbruk Sikre verdiskaping og et konkurransedyktig landbruksbasert næringsliv I tildelingsbrevet fra LMD til SLF for 2009 står det at: SLF skal bidra til en samordnet, helhetlig og effektiv forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler rettet mot landbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel gjennom hele verdikjeden fra jord til bord. SLF skal i tillegg til å administrere de ulike ordningene, også være et støtte- og utredningsorgan for LMD.

17 6.2 Omsetningsrådet Omsetningsrådet er et offentlig organ med frittstående stilling, og står sentralt i markedsreguleringen i Norge. Hovedmålsettingen til Omsetningsrådet er å få til en effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter til lavest mulig kostnader. Omsetningsrådets oppgaver er: Administrere markedsregulerende tiltak (geografisk overføring, lagring, eksport, leveranse til fabrikk og eventuelt andre tiltak). Føre tilsyn med at produsentorganisasjonene følger opp vedtak fra Omsetningsrådet. Kreve inn omsetningsavgift og føre kontroll med innbetaling. Fremme faglige tiltak og opplysningsarbeid med bruk av midler fra omsetningsavgiftene. Disse tiltakene kan være rettet mot produsent, handel og industri eller forbruker. Administrere andre tilskuddsordninger over statsbudsjettet på vegne av Landbruks- og matdepartementet, som for eksempel i hagebrukssektoren. Omsetningsrådet oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet, og SLF har oppgaven med å være sekretariat for Omsetningsrådet. Markedsreguleringens formål innen produksjonene melk, korn, egg og kjøtt av svin og lam er gjennom et sett av virkemidler å bidra til uttak av avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse. Innen produksjonen kjøtt av storfe er formålet gjennom et sett av virkemidler å sikre et balansert marked i samsvar med gjeldende landbrukspolitikk. Markedsreguleringen gjelder bare norskproduserte varer. Det er Markedsregulatorene (Nortura SA, Norske Felleskjøp BA og Tine BA) som har ansvar for dette innenfor hver sine områder. 6.3 Mattilsynet Mattilsynet har en sentral rolle i gjennomføringen av matpolitikken. Oppgavene omfatter rettledning, tilsyn, kartlegging og overvåking langs hele matproduksjonskjeden og der mat blir omsatt til forbrukerne Mattilsynets samfunnsoppdrag: Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og overvåking, samt regelverksutvikling, arbeide for følgende mål: sikre trygg mat fremme friske planter, fisk og dyr fremme etisk forsvarlig hold av fisk og dyr fremme god kvalitet og redelig produksjon og omsetning ivareta miljøvennlig produksjon 6.4 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstitutt med tilknytning til Landbruks- og matdepartementet. NILF skal være et FOU-miljø på høyt faglig nivå og ledende innen nærings- og foretaksøkonomi i landbruk og landbruksbasert industri. NILF skal bidra til god ressursutnyttelse i samfunnet og til et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutninger og for økonomiske avgjørelser i tilknytning til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukter. NILF driver med forskning, utredning, analyse og dokumentasjon av økonomiske og politiske forhold tilknyttet matvaresektoren og annen bruk av naturressurser. NILF sitt arbeid er grunnlag for politikkutforming, forvaltning, forskning, undervisning, rådgivning og næringsvirksomhet. Forvaltningsoppgaver for LMD er en vesentlig del av virksomheten til NILF. Dette arbeidet kan inndeles i tre hovedområder: - Foretaksøkonomisk dokumentasjon inkludert regnskapsundersøkelser i jord- og skogbruk - Næringsøkonomisk dokumentasjon inkludert sekretariatsarbeid for Budsjettnemnda for jordbruket

18 - Driftsøkonomisk rettledning og styring inkludert kursvirksomhet og utvikling av verktøy, materiell og standarder 6.5 Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) BFJ ble offisielt opprettet ved kgl. resolusjon av 18. juni 1948, og NILF har oppgaven med å være sekretariat for Nemnda. BFJ har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stilling i jordbruket, først og fremst til bruk under forhandlingene om jordbruksavtalene. Driftsgranskingene sammen med egen rapportering fra en rekke aktører i landbruket utgjør grunnlagsmaterialet for de beregninger og analyser som gjøres i nemnda. Materialet som BFJ utarbeider til jordbruksforhandlingene hvert år består av: *Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og (egen)kapital. *Referansebruksberegninger for jordbruket. Beregningene er basert på NILFs driftsgranskinger og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. *Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Resultatkontrollen viser utviklingen innenfor sentrale områder som priser, kostnader, inntekter, investeringer, bruk av innsatsfaktorer, arbeidsforbruk, produksjon, miljø- og ressursvern, distriktspolitikk, sysselsetting, matvaresikkerhet, likestilling m.m. Bortsett fra oppgavene over inntektsutvikling på driftsgranskingsbrukene, er de regionale tallene til Resultatkontrollen innhentet utenfra. Det aller meste av tallmaterialet er innhentet fra Statistisk sentralbyrå, men Statens landbruksforvaltning og landbruksorganisasjonene er også viktige kilder. 6.6 Innovasjon Norge Innovasjon Norge er en sentral aktør i næringslivet i Norge. Deres virksomhet spenner over store områder, fra å støtte ombygging av fjøs, bidra til at nye idéer blir spennende produkter og til å bygge nettverk for norske bedrifter i utlandet. Innovasjon Norge utløser bærekraftige innovasjoner gjennom å tilby tjenester innenfor finansiering, kompetanse, rådgiving, nettverk og profilering. De legger vekt på både økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering 7.0 Alternative tilnærmingsmåter for bruk av Altinn i landbruksklyngen Offentlige aktører innen landbruksforvaltningen benytter allerede i dag Altinn, dette gjelder bl.a. både SLF og Mattilsynet. Innovasjon Norge og NILF vurderer å ta i bruk Altinns tjenester. Dataflytprosjektet er initiert av næringa, men har god dialog med de fleste aktørene innen landbruksforvaltningen, som også ser positivt på prosjektet. NILF er med i partnerskapet. For prosjektet kan det pr i dag se ut som følgende hovedløsningsalternativer kan være aktuelle for de dataflytene prosjektet har fokusert på: Alternativ 1 - Dagens løsning(er) Dvs at offentlige og private aktører fortsetter som i dag, mao ukoordinert dataflyt mellom private aktører samt mellom private og offentlige aktører knyttet til landbruksklyngen. En til en. Dette vil føre til at det fortsatt vil være mye data som registreres flere steder, samtidig som informasjon mistes/ikke blir ført videre fra ledd til ledd i ulike verdikjeder. Beslutningsgrunnlag blir ikke tilgjengelig så raskt som ønskelig med den kvalitet som er ønsket. Feilrettinger vil måtte foregå hos flere aktører. En får ikke utnyttet dagens teknologi for å effektivisere dataflyten, samt målrette den og tilføre merverdi for å oppnå bedre beslutningsstøtte.

19 Alternativ 2 Koordinert bruk av Altinn og andre aktuelle infrastrukturer for dataflyt i landbruket Dette representerer den løsningen som etter dataflytprosjektets hypoteser vil gi det beste samfunnsøkonomiske utbyttet. Prosjektet ser her for seg en koordinert bruk av Altinns tjenester, som inkluderer både offentlig rapportering og en del dataflyt mellom private aktører i landbruksklyngen som har offentlig interesse, hovedsakelig innenfor 2 hovedflyter, evt 2 hovedløsninger knyttet til dataflyt som har offentlig interesse; Avregningsflytløsning koordinert i Altinn, evt inkl dyreflyter og utvalgte fakturaflyter Regnskapsflytløsning koordinert i Altinn For dataflyt som ikke har offentlig interesse må landbruksnæringa finne egne felles løsninger. Dette kan f.eks være aktuelt for hele eller deler av fakturaflyten hvis ikke banknæringa vil tilby tilfredsstillende løsninger her. Data registreres bare en gang. Eier av data gir ulike aktører tilgang til de data de ulike aktørene skal ha tilgang til. Aktørene i landbruksklyngen blir enig om en del standarder som letter dataflyten og gjør det mulig å gi ulike aktører tilgang til de data de skal ha tilgang til. Mye taler for at en eller så få offentlige virksomheter som mulig opptrer som koordinatorer i systemet og er tjenesteeier(e) i Altinn. Alternativ 3 - Offentlige aktører tar i bruk Altinns tjenester på egen kjøl uten noen form for koordinering, næringa må vurdere egne felles løsninger eller fortsette som i dag Offentlige virksomheters utvider sin bruk av Altinns tjenester for offentlig rapportering. Ingen særlig koordinering mellom de offentlige aktørene eller mellom offentlige og private aktører. Dataflyt mellom private aktører må innenfor en slik løsning evt utvikle seg gjennom egne fellesløsninger i næringa, noe som kan være mer krevende å få til uten at det offentlige går inn som en koordinator. Både i alternativ 2 og 3 vil Altinns tjenester bli brukt. Men hvordan løsningene utformes og graden av koordinering mellom ulike offentlige aktører samt mellom det offentlig og private vil være høyst ulik. Både for alternativ 2 og 3 vil det være ulike løsningsalternativer som bør vurderes for fakturaflyten, det bør også vurderes hvorvidt det vil være hensiktsmessig med en adskilt avregnings- og fakturaflytløsning. Når dette skal utredes videre bør en trolig se på kostnadene knyttet til infrastruktur i alternativ som innebærer både felles og separate løsninger for faktura og avregningsflyten. Dette kan være alternativer både med og uten bruk av Altinns tjenester. Som vi har vært inne på tidligere i notatet er det også mulig at dette skillet går mellom ulike aktører eller ulike fakturaflyter, dvs at enkelte fakturaflyter eller aktører, bår vurderes tatt igjennom Altinn, samt at andre bør gå gjennom private løsninger. De ulike alternativene vil av ulik grad bidra til effektivisering av dataflyten og gi næringa og det offentlige bedre beslutningsstøtte. Kost-/nytteanalyser i prosjektet i samarbeid med gevinstrealiseringsprosesser i Altinn, bør avdekke hvilke løsninger som næring og samfunn er best tjent med. For den videre kostnytteanalysen bør derfor dataflytprosjektet, Altinn og Ernst & Young bli enig om hvilke hovedalternativer som skal utredes angående framtidige løsninger, bl.a. i form av hvordan løsningene med bruk av Altinn skal utformes, samt hvilke alternativer som skal vurderes i forhold til fakturaflyten. På grunn av de teknologiske muligheter som finnes i Altinns tjenestestruktur, i og med at interaksjonen mellom næring og offentlige aktører i landbruket er meget sterk, samt at sammenhengene knyttet til utvikling og forvaltning av ulike landbrukspolitiske virkemidler er store, er prosjektets hypotese foreløpig at det trolig vil være uheldig hvis løsninger velges kun ut fra enkelte offentlige aktørers snevre egeninteresser, uten at helhetlige analyser blir gjennomført.