Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket

Transkript

1 BRØNNØYSUNDREGISTRENE Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket Utarbeidet i samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Ernst & Young og Brønnøysundregistrene

2 0 Innledning I samarbeid mellom dataflytprosjektet, Ernst & Young og Brønnøysundregistrene (BR) er mulighetene knyttet til å bruke Altinn for elektronisk informasjonsflyt i landbruket vurdert. I dette samarbeidsprosjektet er det utredet et løsningsforslag for bruk av Altinns tjenester med en tilhørende nyttekostnadsanalyse. Dataflytprosjektet består av et partnerskap med følgende aktører; Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Sparebanken 1 Midt-Norge og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet og deltar i prosjektgruppa i dataflytprosjektet sammen med Tine, Nortura, Norges Bondelag og NILF 1. Det er prosjektgruppa i dataflytprosjektet som sammen med Felleskjøpet Agri, Mattilsynet og Innovasjon Norge, har deltatt mest aktivt i løsningsutredningen og kost-/nytteanalysen, og fungert som en utvidet arbeidsgruppe i samarbeidsprosjektet med Ernst & Young og Brønnøysundregistrene. Statens landbruksforvaltning (SLF), var også invitert til å delta i arbeidet. Denne tjenestebeskrivelsen og en egen rapport for bruk i næringa vil legges fram for behandling i styringsgruppa i dataflytprosjektet 20. mai Roller og ansvar ble fordelt på følgende måte i samarbeidsprosjektet: Dataflytprosjektet (ved NILF som prosjektleder) hadde ansvar for å arrangere arbeidsmøter, innhente data fra de ulike aktørene med mer. Dataflytprosjektet var også ansvarlig for å kvalitetssikre data med bistand fra Ernst & Young. Brønnøysundregistrene (BR) har bistått i utarbeidelsen av framtidig teknisk løsning samt estimert kostnader knyttet til tjenesteutvikling i Altinn. BR var også ansvarlig for å avklare eventuelle juridiske begrensninger i forhold til bruk av Altinn. Ernst & Young bisto i gjennomføringen av arbeidsmøter, utvikling og dokumentasjon av fremtidige arbeidsprosesser, bidro med metode for å estimere gevinster og kostnader, samt å utvikle et sammenstilt businesscase for nye løsningsalternativer og dokumentasjon av resultater i denne tjenestebeskrivelsen. Dataflytprosjektet eier alle data, informasjon og dokumentasjon som har kommet fram gjennom nyttekostnadsanalysen. 1 Daldata AS og Norges Bondelag eier sammen økonomisystemet Duett, Agrodata AS eier Agro Økonomi som er konkurrerende økonomisystem til Duett. Videre i rapporten blir Duett og Agro Økonomi omtalt der det er snakk om forhold som er relatert til økonomisystemene, og aktørene Daldata AS, Norges Bondelag og Agrodata AS omtalt der det er naturlig at disse nevnes. 1

3 Elektronisk informasjonsflyt i landbruket består av flere informasjonsflyter og påvirker potensielt et stort antall aktører. Hvordan de enkelte aktørene er behandlet i analysen, beskrives i tabellen under: Aktører Meieri, slakteri, kornmottak, landbruksleverandører, NILF, Daldata AS/Norges Bondelag, Agrodata AS, regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse Bonden, Statens Landbruksforvaltning (SLF), Innovasjon Norge, Mattilsynet, banker Skattedirektoratet, SSB, Debio, KSLMatmerk, Norsk Landbruksrådgivning og andre rådgivningsaktører Tjenesteeier og standardiseringsorgan (aktør(er) ikke endelig avklart) Vurderinger i analysen Kvantitative vurderinger gjennom kartlegging av både kostnader og gevinster. I tillegg er kvalitative vurderinger for nytteeffekter, spesielt knyttet til bedre beslutningsstøtte og kvalitet på data utført. Kvalitative vurderinger. Aktørene blir påvirket av ny løsning, og det antas uendret eller positiv netto nytteverdi. Ingen videre vurderinger gjennomført. Kostnader for tjenesteutvikling i Altinn er estimert. I tillegg er utviklingskostnader knyttet til standardisering vurdert. Framtidig prosess er skissert i fellesskap og det er etablert felles prinsipper og forutsetninger for kostnyttevurderinger. Aktørene har så vurdert egne gevinster og kostnader. Av hensyn til de private aktørenes konkurransesituasjon, vil ikke de konkrete besparelsene for hver enkelt aktør vises i denne rapporten. Viktige forutsetninger for de kvantitative vurderingene i analysen: Gevinster og kostnader er innhentet fra deltakerne i prosjektet; Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri. Basert på dette er gevinster og kostnader for andre meieri, slakteri, kornmottak og landbruksleverandører beregnet basert på markedsandel. Dette er mest sannsynlig en forsiktig antakelse. Struktureffekter vil påvirke i begge retninger for ulike deler av dataflyten. Mindre aktører vil trolig ha større kostnader i forhold til omsetning i forbindelse med offentlig rapportering i dag, og vil følgelig ha større gevinster knyttet til offentlig rapportering ved ny løsning. Mindre aktører vil trolig også ha noe større investeringskostnader knyttet til tilpasning av løsningen i forhold til omsetning. Kostnader regnskapskontor har ved punching av avregnings- og fakturainformasjon, arbeid knyttet til registrering av husdyrstatus samt arbeid med purring og sortering av bilag, er basert på en undersøkelse uført i forbindelse med et forprosjekt i dataflytprosjektet gjennomført i 2007 (Se notat nr fra NILF). Tidsestimat og timepris samt antall faktura fra veterinærer, inseminering og avløserlag er hentet fra forprosjektet. Antall avregninger og faktura fra slakteri, meieri, kornmottak og landbruksleverandører er basert på tall fra Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri og markedsandeler oppgitt av disse aktørene. Kostnader for import/eksport av informasjon til regnskapskontor er basert på systemleverandørene Agrodata AS og Norges Bondelag/Daldata AS sine beregninger av kostnader ved å videreutvikle regnskapssystemene slik at de kan motta/sende inn skissert 2

4 informasjon til/fra Altinn. I tillegg er opplæringskostnadene for den enkelte regnskapsfører vurdert. Investeringskostnader tjenesteeier og standardiseringsorgan vil ha i forbindelse med utvikling av løsningen i Altinn er inkludert i analysen for alle dataflyter. Det er ikke estimert driftskostnader knyttet til standardiseringsorgan. Selv om det utvikles noen nye standarder, er det samfunnsøkonomisk sett grunn til å tro at driftskostnader knyttet til standardisering i ny løsning vil være mindre enn med dagens løsninger, hvor aktørene må forholde seg til ett sett med standarder og grensesnitt. I denne analysen er heller ikke abonnementskostnader i Altinn inkludert, da dette blir tatt med i Altinns totale analyse. Det ikke er behov for tilpasninger i Altinn, utover eventuell integrasjon med banker. Forutsetning for periodisering av effektuttak gevinst regnskapsinformasjon: Det forutsettes at 2011 blir en etableringsperiode for ny løsning uten mulighet til å ta ut gevinster, og at det i 2012 kan tas ut 50% effekt, og 100% fra Forutsetning for periodisering av effektuttak gevinst avregnings-, dyreflyt- og fakturainformasjon: Det antas at 2011 blir en etableringsperiode for ny løsning uten mulighet til å ta ut gevinster, og at en i 2012 kan begynne å ta ut effekt. Det forutsettes en oppslutning til løsningen for avregnings- og fakturaflyten på 70 % i 2012, så 80% i 2013, 90% i 2014 og 100% fra Forutsetning for periodisering av investeringskostnader: 25% i 2010, 50% i 2011, 25% i Gevinster for enkelte sentrale aktører, som bonden selv, er kun kvalitativt vurdert i analysen. Det er også kun kvalitative vurderinger av effekter knyttet til bedre beslutningsstøtte, som må antas å bidra med stor positiv nytteverdi for både næring, forvaltning og forskning. Likevel viser analysen at en ny løsning har stort potensial for uttak av effektiviseringsgevinster i landbruksnæringa. Denne tjenestebeskrivelsen vil videre følge standard mal fra Brønnøysundregistrene. 3

5 1 Bakgrunn I forbindelse med satsingen i Altinn som en felles offentlig løsning, er Brønnøysundregistrene blitt pålagt å følge opp, dokumentere og sikre realisering av de samfunnsøkonomiske gevinstene som følger av Altinninvesteringen. De offentlige virksomhetene som er eier av tjenestene (tjenesteeiere) er ansvarlig for å planlegge og realisere gevinster der utviklingskostnader og gevinster kan knyttes til en og samme tjenesteeier. Brønnøysundregistrene har en koordinerende funksjon som skal sikre at gevinster følges opp på tvers av etatsgrenser og mot publikum (Altinn II programmets styringsdokument, infrastruktur gevinstrealisering 2008). Dette er bakgrunnen for at vi ber eiere av potensielle Altinntjenester om å fylle ut denne tjenestebeskrivelsen. 2 Om utfylling av dette skjemaet I utformingen av skjemaet er det lagt vekt på at utgangspunktet til den enkelte utfyller vil variere i forhold til hvilken tjeneste som skal beskrives, og i forhold til hvor langt man har kommet i arbeidet med å definere nytte-kostnadseffekter. Skjemaet er derfor relativt åpent i forhold til detaljeringsnivå og format. Der det foreligger detaljerte data for de prissatte effektene ber vi om at dette oppgis i vedlegg 1) spesifiserte nytte-kostnadsanalyser. De som velger å fylle ut dette vedlegget kan se bort fra kapittel 4.1 og 4.2 i dette dokumentet og gå direkte til kapittel 4.3. Utfyller kan også legge ved eksisterende nytte kostanalyser og/eller andre vurderinger/utredninger som er gjort i forbindelse med at tjenesten skal lanseres i Altinn. Eksempel på dette kan være undersøkelser mot brukergrupper. For å sikre god kvalitet på den samlede nytte-kostnadsanalysen for Altinn ber vi om at dere benytter den vedlagte Tjenestebeskrivelsen. Dersom det er felter i dette skjemaet som ikke er relevante er det fint om det begrunnes hvorfor dette ikke er fylt ut. På den måten vet vi at opplysninger ikke mangler. Har dere behov for veiledning ved utfylling av denne tjenestebeskrivelsen, ta kontakt med rådgiver i Brønnøysundregistrene Mona Terning, met@brreg.no, /

6 3 Opplysninger om tjenesteeier og tjenesten I dette kapitlet ber vi om kontaktopplysninger for den aktuelle tjenesten. Dersom det er flere etater som samarbeider om tjenesten, oppgi kontaktopplysninger for samtlige involverte aktører. Tabell 3-1 Kontaktopplysninger for tjenesteeier Navn på ansvarlig etat Tjenesteeier er ikke avklart. Inntil videre er dataflytprosjektet ansvarlig. Kontaktperson Erland Kjesbu, prosjektleder dataflytprosjektet (NILF) Telefonnummer / E-postadresse Erland.Kjesbu@nilf.fmst.no 3.1 Beskriv tjenesten Tabell 3-2 Navn på tjenesten Oppgi navn på tjeneste og eventuell lovhjemmel den er begrunnet i Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsstøtte i landbruket. Tabell 3-3 Mål for tjenesten Beskriv målsetting for selve tjenesten Landbruket er ei sterkt regulert næring med store offentlige overføringer og sterk offentlig interesse knyttet til store mengder informasjonsflyt i næringa. Dette representerer i stor grad mye av det samme informasjonsgrunnlaget som utveksles mellom ulike næringsaktører. Aktørene i landbruksnæringa må forholde seg til krav om rapportering til ulike aktører, noe som medfører dobbeltrapportering og ressursbruk knyttet til ulike systemløsninger og standarder. Målsettingen er både å effektivisere datautveksling og å ta ut nytteeffekter knyttet til beslutningsstøtte for sentral dataflyt i landbruket. Informasjonsflyten gir beslutningsgrunnlag hos de enkelte næringsaktørene og deres rådgivere, i forvaltningen, i forskningssammenheng og hos bankog finansinstitusjoner. Ved å koordinere og standardisere rapporteringen vil merkostnad knyttet til rapportering reduseres. Gjennom bruk av Altinn for informasjonsoverføring, og ved å la de aktuelle aktørene hente eller motta informasjon derfra, unngås mange parallelle system og dobbeltrapportering, samtidig som offentlig rapportering ivaretas. Det legges til rette for et fleksibelt verktøy som kan videreutvikles og tas i bruk for flere informasjonsflyter og av flere aktører etter hvert. 5

7 Tabell 3-4 Beskrivelse av tjenesten Beskriv selve tjenesten (legg ved kravspesifikasjon der dette foreligger) Informasjonsflytene som er vurdert er: 1. Regnskapsinformasjon 2. Avregningsinformasjon for kjøtt, melk, korn og tilskudd 3. Dyreflytinformasjon 4. Fakturainformasjon Informasjonsflytene henger tett sammen og er derfor beskrevet samlet i foreliggende tjenestebeskrivelse. Gevinstene ved ny prosess for regnskapsinformasjon forutsetter delvis ny elektronisk løsning for avregnings- og fakturainformasjon, siden dette er informasjon som skal inn i regnskapet. Avregningsinformasjonen fra slakteriene inneholder dyreflytinformasjon, noe som gjør at dyreflytinformasjon bør ses i tett sammenheng med avregningsinformasjon for kjøtt. Med unntak av dette kan de verdisatte gevinstene tas ut uavhengig av etablering av de andre flytene. For å kunne ta ut full effekt og lage helhetlige og brukervennlige tjenester, spesielt med hensyn til å få et helhetlig beslutningsgrunnlag, bør alle fire prosessene etableres i Altinn. Avregnings-, faktura-, og dyreflytene, dels sett sammen i regnskapsflyten, representerer et datagrunnlag som dekker store deler av dataflyten i landbruket, både mellom offentlige og private aktører samt mellom disse. Etablering av disse informasjonsflytene i Altinn, gir imidlertid også muligheter for å bygge ut løsningen ytterligere med andre relevante informasjonsflyter i landbruket. Prosessene involverer mange aktører: Bønder, regnskapskontor, rådgivere, slakteri, meieri, kornmottak, landbruksleverandører, regnskapsprogramvareleverandører og andre leverandører av systemer og verktøy for beslutningsstøtte og informasjonsflyt i landbruket, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Mattilsynet, Husdyrkontroller (Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris og Kukontrollen), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Skattedirektoratet, Innovasjon Norge, banker, Kvalitetssystem i landbruket (KSLMatmerk), Debio og Produsentregisteret. Altinn skal primært benyttes til dialog med det offentlige. I og med at interaksjonen mellom offentlige og private aktører i landbruket er så sterk, er det naturlig å inkludere informasjonsflyter som inneholder samme data som rapporteres til det offentlige. Videre vurderinger i forhold til offentlig interesse finnes i Notat om offentlig interesse (vedlegg). 6

8 Overordnet prosessbeskrivelse for informasjonsflytene 1) - 4) ovenfor vises i figuren under. 1) Regnskapsinformasjon 2) Avregningsinformasjon 3) Dyreflytinformasjon 4) Fakturainformasjon Regnskapskontor Bonde regnskaps-og driftsnfo. Henter aggregert regnskapsinfo. husdyrinfo. Henter avregnings-og husdyrinfo. Mottar fakturafor betaling Varemottaker/ Levernadør avregningsinfo. faktura NILF Altinn Henter og lagrer regnskaps-og driftsinfo. aggregert bedriftsregnskap* Offentlig aktører, rådgiver og evt andre Henter regnskapsog driftsinfo. Henter aggregert regnskapsinfo. avregning tilskudd og dyrestatus Henter avregnings-og husdyrinfo. Henter fakturainfo for offentlig rapp. Gjennom felles standardisering og ved bruk av Altinn som transportkanal, kan man i en forsendelse overføre informasjon til mange ulike aktører, som vist i prosessbeskrivelsen. Bonden kan definere i Altinn hvem som skal ha tilgang til ulike data (for eksempel rådgivere). Regnskapsførere får automatisk tilgang til relevante data for bondens, hvis det er registrert i Enhetsregisteret hvem som er regnskapsfører. Hvis dette ikke er registrert i Enhetsregisteret, kan bonden selv gi tilgang til regnskapsfører. Hvilke offentlige virksomheter som skal motta data og hvilke data de skal motta, settes opp i Altinn som en del av prosessen med å utvikle de enkelte sluttbrukertjenestene. En nærmere beskrivelse av den enkelte prosessen følger under, hvor fremtidige prosesser er beskrevet. For å sammenligne med nåværende prosesser, se vedlegg 1 Prosesskisse av dagens og framtidig løsning. 7

9 1. Regnskapsinformasjon Bonde driftsinfo. (rapport definert av dataflytprosjektet) Henter egne tall og sammenligningstall Regnskapskontor Henter driftsinfo. bedriftsregnskap (rapp. definert av dataflytprosjektet) bankrapport (rapport definert av dataflytprosjektet) Henter tall for sine kunder og sammenligningstall Altinn Rådgiver Bank NILF (bl.a.tine) Henter driftsinfo. Henter driftsinfo. Henter og lagrer alle bedriftsregnskap Henter bedriftsregnskap for bønder som har gitt tilgang/kjøper rådgivning Mottar bankrapport (Henter bankrapport) Mottar bankrapport aggregert bedriftsregnskap (rapp. def. av dataflytprosj. og NILF**) Henter tall for sine kunder og sammenligningstall Innovasjon Norge Mottar bankrapport *) Dersom bonden fører sitt eget regnskap, vil han inneha regnskapskontorets rolle i denne prosessen. **) NILF vil trolig ha to databaser; en database med tradisjonelle driftsgranskinger og en med bedriftsregnskap som ikke er bearbeidet av NILF. Hvis bonden er med i driftsgranskingene vil også bearbeidede data sendes til bonden og de bonden vil skal motta ens regnskapsdata sammen med sammenligningsgruppe, via Altinn. For de som ikke er med i driftsgranskingene vil det som blir sendt inn ikke bli bearbeidet manuelt, sammenligningsgrupper vil imidlertid bli satt opp og sendt tilbake bonden og de som bonden vil skal motta ens regnskapsdata automatisk. Regnskapsinformasjon inkluderer bedriftsregnskap, bankrapport og driftsinformasjon. Denne informasjonen er i stor grad samlet på regnskapskontorene, med unntak av driftsinformasjon (data som kun bonden har oversikt over og som ikke er registrert andre steder; for eksempel arbeidsforbruk, avlinger, lagerbeholdning med mer). Ved å standardisere rapportering fra regnskapskontorene og sende informasjonen elektronisk via Altinn, vil antall forsendelser fra regnskapskontorene reduseres betraktelig. Det vil også gi økt mulighet for bedre og mer effektiv rådgivning, forskning og forvaltning på området, siden standardisert informasjon vil være lettere tilgjengelig. Det vil også føre til en overgang til elektronisk dataflyt der det enda ikke er det i dag. Infrastrukturen i systemet vil i seg selv legge til rette for at det blir lettere og mer hensiktsmessig å bruke og forholde seg til standarder. Bonden vil gi sin(e) rådgiver(e) tilgang til standardiserte regnskapsrapporter (inkl driftsinformasjon) gjennom Altinn, og samtidig gi NILF tilgang til å benytte data til statistikk (til driftsgranskingene). Bonde, rådgiver, regnskapsfører, evt banker vil kunne hente egne aggregerte regnskapsrapporter/rapporter for egne kunder og sammenligningstall fra Altinn. Det er viktig at brukergrensesnittet mellom bonden og Altinn både i forhold til registrering av driftsinformasjon og tilgangskontroll blir spesielt godt tilpasset bonden samt øvrige aktørers behov for rapportering. 8

10 2. Avregningsinformasjon Avregningsinformasjon er delt i to underprosesser; avregning fra varemottakere og avregningsinformasjon om tilskudd. 2a. Avregning fra varemottakere Bonde Henter avregningsinfo. (all info) Regnsk. kontor Henter avregningsinfo. (all info) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Varemottaker avregningsinfo. årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Mottar status KSL og Debio Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Altinn/ Datafl.løsn. NILF Henter avregningsinfo. Henter avregningsinfo. (til driftsgransk, all info (til BFJ) for utvalg) Mattilsyn Henter avregningsinfo. (til husdyr register og iftmatprod.avg) Husdyr Kontr.* Henter avregningsinfo. (til husdyrregister) SSB SLF Henter avregningsinfo. (b.a.volumpr bonde) Henter avregningsinfo. (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter avregningsinfo. status KSL / Debio Bank *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Avregningsinformasjon for kjøtt, melk og korn er vurdert i denne omgang. I tillegg vil det på sikt være aktuelt å utvide løsningen til også å gjelde andre avregningsflyter, f.eks frukt og grønt og tømmer. Avregningsinformasjon sendes daglig fra varemottakere til de aktuelle bøndene. Offentlige aktører samt husdyrkontroller, KSLMatmerk og Debio vil kunne motta den informasjon de har behov for i en og samme forsendelse. I tillegg vil det sendes en aggregert årsoppgave til banker og Skattedirektoratet. Regnskapskontor vil kunne hente dataene til sine egne systemer gjennom de rettighetene de har for den enkelte bonde. Det vil også være aktuelt å sende informasjon om status angående godkjent KSL og økologisk produksjon fra henholdsvis KSLMatmerk og Debio om den enkelte bonde, samt informasjon om utnyttelse og bevilgning på driftskreditt fra banker til varemottakerne via Altinn (knyttet til dagens driftskredittordning i landbruket). 9

11 2b. Avregningsinformasjon tilskudd NILF Bonde Regnsk. kontor Altinn/ Datafl.løsn. Gir autorisasjoner og Henter avregningsinfo. (all info) Henter avregningsinfo. (all info for bokføring) Henter avregningsinfo. (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter avregningsinfo. (til BFJ; volm og oms totalt) SSB SLF IN avregning prod.tilskudd avregning inv.tilskudd Henter avregningsinfo. (volum totalt) Informasjon om avregning av produksjons- og investeringstilskudd, samt regionale tilskudd og avløsertilskudd vil sendes til bonden fra SLF og Innovasjon Norge via Altinn. Offentlige aktører vil på samme måte som avregning fra varemottaker motta informasjonen i den samme forsendelsen og regnskapskontor ha mulighet til å hente dataene. 3. Dyreflytinformasjon Bonde faktura livdyr** Mottar faktura livdyr** husdyrinfo.*** Regnsk. kontor Mottar faktura livdyr** Henter/mottar husdyrstatus Varemottaker husdyrinfo (avregningsinfo)** faktura livdyr** Altinn Gir autorisasjoner og Mattilsyn Husdyr Kontr.* Mottar husdyrstatus husdyrstatus husdyrstatus Henter/mottar husdyrinfo (gjennom avregnings-og fakturainfo) Henter /mottar husdyrinfo. (gjennom avregnings-og fakturainfo) SLF Henter/mottar husdyrstatus Rådgiver Henter/mottar husdyrstatus Andre aktører Henter/mottar husdyrstatus *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen **) Jf avregnings-og fakturaflyter ***) Bør vurderes samordning av bondens registrering av husdyrinfo med registrering av bondens driftsinformasjon, jf regnskapsflyt Dyreflytinformasjon henger tett sammen med avregningsinformasjon, siden Mattilsynet vil få informasjon om slaktede dyr via utsendt avregningsinformasjon fra slakteriene, som vist i figuren ovenfor (i stiplet linje). Videre vil Mattilsynet få data om livdyrsalg via avregnings- og fakturainfo fra slakteriene samt via fakturainfo fra bøndene (i stiplet linje). I tillegg må bonden rapportere om fødsler som i dag til Mattilsynet eller husdyrkontrollene. Det legges opp til at regnskapskontorene 10

12 kan hente ut husdyrstatus fra Altinn for den enkelte bonde. Overføring av husdyrstatus til andre aktører er i denne omgang ikke vurdert nærmere, men dette kan bl.a. være overføring av husdyrstatus til forsikringsselskaper (relatert til beregning av husdyrforsikring). Det kan også være aktuelt å legge opp til at rapportering fra bonden angående dyreflyt gjøres i registreringen av driftsinformasjon, jf regnskapsflyten, slik at alle rapporteringer fra bonden gjøres ett sted. Dette kan også bidra til bedre brukergrensesnitt og incentiv for bonden for å gjøre riktig rapportering til rett tid, også da dette lettere kan knyttes opp mot bondens beslutningsstøttesystemer. I kostnytteanalysen er imidlertid kun den delen av dyreflyten som grenser mot avregnings- og fakturainformasjonsflytene samt regnskapskontorenes involvering gjennom registrering av dyrestatus i regnskapet, vurdert kvalitativt. Eventuelle endringer i rapportering fra bonden, jf eventuelle muligheter for registrering via driftsinformasjonsflyten, er ikke vurdert nærmere enn det som er beskrevet ovenfor. 4. Fakturainformasjon Leverandør ** Altinn/ Dataflytløsn. faktura (evt med konteringsinformasjon) Lagrer faktura midlertidig Regnskapskontor NILF Bonde faktura (livdyrsalg) Mottar faktura for betaling Mottar faktura for bokføring. (Evt kontering) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (driftsgransk, all info for utvalg) Evt attestering Mottar fakturainfo for offentlig rapp. (BFJ; oms og volum totalt) Husdyr SLF Mattilsynet Kontr..* Henter fakturainfo for offentlig rapp. (gjødsel, medisin, dyrlege, plantevern etc) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (kjøp/salg av livdyr) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (avløserref, kraftfôr) *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen **) Leverandører det siktes til her er bl.a. leverandører av kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, medisin, dyrleger, avløserlag, formidlere av livdyromsetning, leverandører av dyr og evt andre leverandører av offentlig interesse Overføring av fakturainformasjon via Altinn er kun aktuelt for fakturaer med offentlig interesse samt eventuelt faktura til og fra offentlige aktører. Man ser for seg at leverandører, som har fakturainformasjon av offentlig interesse; bl.a. leverandører av kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, avløsertjenester, veterinærtjenester og medisin, sender elektronisk faktura på definert bransjestandard til Altinn. Fakturainformasjon hentes derfra av bonde og regnskapskontor, og videresendes til offentlige aktører som skal ha slike data. 11

13 I vedlegg 1-3 finnes en mer detaljert beskrivelse av den aktuelle informasjonen og hvilken offentlig interesse den har, og detaljerte prosessbeskrivelser for både dagens og framtidig løsning. Vedlegg: 1. Prosessbeskrivelse av dagens og framtidig løsning 2. Oppsummering av kostnytte analyse 3. Notat om offentlig interesse 4 Samfunnsøkonomiske nytte/kostnadseffekter 4.1 Prissatte gevinster Med prissatte effekter menes effekter som kan omregnes til kroner. I den samlede nyttekostrapporten for Altinn skal Brønnøysundregistrene beregne en nåverdi av årlige gevinster over en periode på 10 år. I tabellene under ber vi derfor om at utfyller oppgir årlige gevinster i dagens kroneverdi og i hele kroner. Under bes utfyller oppgi årlige effekter for de ulike målgruppene. Utfyller bes om å oppgi et beste estimat. Med beste estimat menes det estimat som vurderes som mest realistisk basert på foreliggende informasjon. Utfyller bes imidlertid om å gi en tekstlig beskrivelse av usikkerheten i estimatene. Her kan det evt. oppgis et lavt og et høyt estimat som tar høyde for usikkerhet. Se eksempel på dette i veileder. I veileder gis det eksempler på hvilke måltall (indikatorer) som kan benyttes for å prissette ulike effektområder. (Altinn II 2008 / SSØ 2006) Dersom det er gjennomført mer detaljerte analyser av nytte- kostnadseffektene for denne tjenesten ber vi om at nytteeffekter og måltall oppgis i vedlegg 1). Utfyller skal da ikke fylle ut kapittel 4.1 og 4.2 og kan gå direkte til kapittel 4.3 Utfyller kan også legge ved egne format på nytte - kostvurderinger der dette allerede er utarbeidet Årlige, prissatte gevinster Årlig prissatte effekter er enten sparte/reduserte driftskostnader eller økte inntekter som følge av at tjenesten implementeres i Altinn. Tabell 4-1 Interne effekter hos tjenesteeier Beskriv identifiserte gevinster internt hos tjenesteeier Tjenesteeier er ikke endelig avklart. Det er heller ikke avklart om det er aktuelt med en eller flere tjenesteeiere. Det er grunn til å tro at nytteverdien vil bli størst og kostnadene minst samlet sett om det blir en tjenesteeier for hele løsningen. Det er også grunn til å tro at det er hensiktsmessig at standardiseringsorgan og tjenesteeier er samme aktør. Effekter tjenesteeier og standardiseringsorgan vil ha er inkludert i virksomheter som blir brukere av tjenesten. 12

14 Angi estimerte årlige gevinster for tjenesten som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt Tabell 4-2 Interne effekter hos virksomheter som blir brukere av tjenesten Beskriv identifiserte gevinster hos virksomheter som vil bli brukere av tjenesten Kvantitative gevinster for brukere av tjenesten: Redusert behov for manuelt arbeid og papir- og portokostnader tilknyttet utsendelse av informasjon på papir (avregning og faktura) for varemottakere og leverandører. Det antas en besparelse på 10 kr pr avregning/faktura. Redusert behov for punching av data, registrering av dyrestatus og redusert behov for purring på og sortering av bilag for regnskapskontor. Tidsestimat og timepris er hentet fra undersøkelse blant regnskapsførere i forprosjektet, det er benyttet en timepris på 443 kr/time. Redusert tidsbruk på informasjonsinnhenting og kvalitetssikring av informasjon for rådgivere og NILF. Redusert bruk av IT-konsulenter for utvikling av IT-løsninger grunnet færre systemløsninger og grensesnitt for rapportering. Her antas en timepris på 1000 kr/time. Tabellen under viser hvilke aktører som er kvantitativt vurdert for den enkelte flyten og samlet årlig gevinst. Informasjonsflyt Aktører med kvantitativt vurderte gevinster Årlig gevinst Regnskapsinformasjon Regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse, NILF kr Avregningsinformasjon Regnskapskontor, slakteri, meieri, kornmottak kr Dyreflytinformasjon Regnskapskontor kr Fakturainformasjon Regnskapskontor, meieri, slakteri, kornmottak, landbruksleverandører (bl.a. gjødsel, kraftfôr, plantevern), veterinærer, avløserlag kr For kornmottak, landbruksleverandører, veterinærer og avløserlag er reduserte kostnader i forbindelse med offentlig rapportering ikke kvantitativt vurdert. Angi estimerte årlige gevinster for tjenesten som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt kr Det vil være usikkerhet både knyttet til antall arbeidstimer bespart, timepris og periodisering. 13

15 Tabell 4-3 Interne effekter hos privatpersoner som bruker tjenesten Beskriv identifiserte gevinster hos privatpersoner som vil bli brukere av tjenesten Gevinstene til bøndene er kun kvalitativt vurdert. Angi estimerte årlige gevinster for tjenesten som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt Unngåtte investeringskostnader for tjenesteeier Her er vi ute etter planlagte oppgraderinger av eksisterende system, eller alternative investeringer til Altinn dersom en videreføring av dagens løsning ikke er aktuelt for den neste 10 års perioden. Dette er investeringskostnader som unngås dersom tjenesten lanseres i Altinn. Dette er engangsbesparelse, og vi ber om at utfyller anslår årstall for når investeringen er planlagt. Tabell 4-4 Unngåtte investeringskostnader Beskriv unngåtte investeringskostnader som følge av oppgraderinger i dagens system eller alternative investeringer til Altinn der videreføring av dagens løsning ikke er aktuelt Unngått oppgradering og videreutvikling av IT-systemer hos de enkelte aktørene. For flere aktører er dette inkludert i reduksjonen av driftskostnadene (se tabell 4-3), siden de finner det vanskelig å skille mellom løpende utvikling og investeringer. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises for de enkelte flytene. Om mulig, angi estimerte unngåtte investeringskostnader i kroner Kommenter usikkerhet i estimert effekt kr Må sees i sammenheng med driftskostnadene 4.2 Prissatte kostnadseffekter Investeringskostnader Nødvendige investeringer for å lansere tjenesten i Altinn. Dette kan være integrasjonskostnader, systemutviklingskostnader, implementeringskostnader og lignende. Vi ber også utfyller om å angi eventuelt årstall for den planlagte investeringen og hvordan denne er planlagt fordelt over flere år der dette er mulig. 14

16 Tabell 4-5 Investeringskostnader for ny tjenesteeier Beskriv behov for investeringer i tilknytning til bruken av Altinn Både tjenesteeier og involverte aktører vil ha investeringskostnader knyttet til ny løsning. Eksempelvis: Standardiseringskostnader Kostnader for utvikling av tjenesten i Altinn (for tjenesteeier) Kostnader knyttet til utvikling av import- og eksportrutiner hos ulike aktører Tabellen under viser hvilke aktører som er kvantitativt vurdert for den enkelte flyten og samlet investeringsbehov. Informasjonsflyt Aktører med vurdering av investeringer Investering Regnskapsinformasjon Regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, NILF, tjenesteeier. I tillegg er felles kr standardiseringskostnader vurdert. Avregningsinformasjon Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, slakteri, meieri, tjenesteeier. I tillegg er felles standardiseringskostnader kr vurdert. Dyreflytinformasjon Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, tjenesteeier. I tillegg er felles kr standardiseringskostnader vurdert. Fakturainformasjon Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, meieri, slakteri, tjenesteeier. I tillegg er felles standardiseringskostnader vurdert kr Kornmottak, landbruksleverandører veterinærer og avløserlag er ikke vurdert i forhold til investeringer i ny tjeneste. Årsaken til dette er at det er kun gevinster ved redusert papirutsendelse som er verdisatt for disse aktørene. Om mulig, angi estimerte investeringskostnader Kommenter usikkerhet i estimert effekt kr Det vil være noe usikkerhet knyttet til hvordan tjenestene utformes i Altinn, kostnader til standardiseringsarbeidet og timeforbruk for tilpassing hos de enkelte aktørene 15

17 4.2.2 Framtidige årlige driftskostnader Dette er årlige framtidige kostnader ved drift av den nye tjenesten. I dette estimatet skal abonnementskostnader i Altinn ikke inkluderes. Tabell 4-6 Årlige driftskostnader ny tjeneste Beskriv antatte framtidige driftskostnader Drift av nye systemer og løsninger hos de enkelte aktørene. Kvalitetssikring og bearbeiding av data for rådgivere og statistikkformål Driftskostnader knyttet til vedlikehold av standarder er ikke tatt med i analysen. Selv om noen nye standarder må etableres, antas det at disse kostnadene vil reduseres i forhold til dagens løsning, da det spesielt knyttet til den offentlige rapporteringen. Det vil bli færre grensesnitt å forholde seg og vedlikeholde til både for offentlige og private aktører. Estimerte driftskostnader for ny tjeneste er lave fordi ny løsning vil redusere mange av dagens arbeidsoppgaver og behov for IT-systemer, og generere få nye. Eksempelvis er løpende utvikling av IT-systemer oppgaver aktørene har i dag, og som en framtidig løsning vil redusere. For flere aktører er det forskjellen i driftskostnader mellom gammel og ny løsning oppgitt som gevinst i form av reduserte driftskostnader. Kostnader for drift av det totale systemet vil derfor være høyere enn det som framgår her. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises for de enkelte flytene. Leser av tjenestebeskrivelsen må derfor fokusere på nettoeffektene av løsningen. Om mulig, angi estimerte driftskostnader for ny tjeneste Kommenter usikkerhet i estimert effekt 455 kr Må sees i sammenheng med reduserte driftskostnader Endrings og omstillingskostnader Dette er kostnader knyttet til overgangen til den nye tjenesten. Eksempler på endrings- og omstillingskostnader kan være kompetanseheving/treningsprogrammer eller kostnader knyttet til forventet økt sykefravær i overgangen til ny løsning. Dette er ikke kostnader knyttet til investeringer men kostnader som dekkes av driftsbudsjettet. 4-7 Endrings- og omstillingskostnader Beskriv antatte endrings- og omstillingskostnader Opplæring og informasjon internt hos de aktuelle aktørene. Endrings- og omstillingskostnadene er for de enkelte aktørene i stor grad inkludert i investeringskostnaden ved ny løsning. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises for de enkelte flytene. Tilpasnings- og omstillingskostnader for SLF, Mattilsynet og Innovasjon Norge er ikke drøftet og ikke inkludert i analysen. Om mulig, angi estimerte endrings og kr 16

18 omstillingskostnader for ny løsning som underbygger beskrivelsen over Kommenter usikkerhet i estimert effekt Må sees i sammenheng med investeringskostnadene 4.3 Ikke-prissatte gevinster for den nye tjenesten Her angis gevinster som ikke er prissatt (kvalitative gevinster) som ikke er oppgitt i kapittel 4.1 for de eller den aktuelle målgruppen(e). Vi ber om at gevinstene rangeres på en skala fra 1 5, der 1 er liten effekt og 5 er svært stor effekt. Begrunn gjerne vekting av effekt. Tabell 4-8 Ikke prissatte effekter for tjenesteeier Beskriv ikke prissatte gevinster som følge av ny tjeneste for tjenesteeier Vurder effekt fra 1 5 Tjenesteeier er ikke endelig avklart. Effekter tjenesteeier vil ha er inkludert i virksomheter som blir brukere av tjenesten. Tabell 4-9 Ikke prissatte effekter for virksomheter som blir brukere av tjenesten Beskriv ikke prissatte gevinster som følge av ny tjeneste for virksomheter Vesentlig bedre data- og beslutningsgrunnlag for næringsaktørene, deres rådgivere, forskning, forvaltning og finansieringsinstitusjoner. Kvaliteten vil øke og det vil være mulighet for et større utvalg av data for benchmarking i rådgivningssammenheng samt for offentlig statistikk. Dette vil føre til at både næring, forvaltning og forskning vil få bedre og mer helhetlig datagrunnlag og beslutningsstøtte. Beslutningsgrunnlaget for landbruksnæringa totalt sett dreier seg om ressursforvaltning og økonomiske transaksjoner til en årlig verdi av over 30 mrd. kroner. Det kan i tillegg være positive effekter som ikke verdisettes i markedet (for eksempel overvåking av næringas effekter på miljø). Standardiserte grensesnitt for regnskapsrapporter mellom bonde, regnskapskontor, rådgivere og bank. Dette vil gi bedre kommunikasjon mellom aktørene og legge til rette for uttak av samordningsgevinster mellom regnskapsfører og rådgivningstjenesten, som igjen kan gi bedre beslutninger. Systemet vil gi incentiv for riktigere og raskere registrering og overføring av informasjon slik at Mattilsynet kan få bedre kvalitet på data i husdyrregisteret. Dataene vil også benyttes til flere formål og man unngår dobbeltregistreringer. Innovasjon Norge og andre finansieringsinstitusjoner vil ha enklere tilgang til økonomiske data knyttet til vurdering av tilskudd og lån, samt oppfølging av eksiterende kunder. Vurder effekt fra

19 Innovasjon Norge vil ha bedre tilgang til informasjon for evaluering av vikemiddelbruk. 3 Det vil være nytteeffekter knyttet til effektivisering av dataflyten for ulike rådgivningsaktører, som f.eks Norsk Landbruksrådgivning. Kun effektiviseringsgevinster knyttet til dataflyten mellom regnskapskontorene og Effektivitetskontrollen til Tine er kvantitativt vurdert i analysen. Prosjektet kan representere en anledning for mer koordinert utviklingsinnsats for IKTprosjekter knyttet til Landbruks- og matdepartementets underliggende etater samt Innovasjon Norge. Kvantitative vurderinger som ikke er verdsatt: Bonden vil få mindre håndtering av papir (avregninger og fakturainformasjon), og ha mulighet til å gå over til elektronisk arkivsystem. Bonden vil spare tid gjennom forenklet rapportering til det offentlige, private aktører og samarbeidspartnere (felles rapportering av driftsinformasjon eventuelt inkludert registrering av husdyrinformasjon). Varemottakere, leverandører og regnskapskontor vil redusere sine kostnader ved innføring av ny løsning. Det forventes at dette vil komme bøndene til gode økonomisk. Innovasjon Norge og SLF vil ha reduserte kostnader knyttet til utsending av tilskuddsavregning. Systemet vil føre til endringer i arbeidsmetoder, organisering av arbeidet på regnskapskontorene, og gi regnskapskontorene et incitament til å vurdere helheten i arbeidet på kontorene for å ta ut ytterligere nytteeffekter. Generelt vil systemet legge til rette for at regnskapsførerne vil bruke mindre tid på punching og registreringsarbeid, og får frigjort tid som kan brukes til rådgiving. Systemet vil også legge til rette for at bedre rådgivningsverktøy kan utvikles for regnskapsførerne. Løsningsforsalget gir mulighet for utvidelse med andre avregningsflyter, f.eks. tømmer og frukt/grønt. Offentlige (som f.eks SLF og SSB) og private aktører vil få løpende tilgang til informasjon, det blir mer bruk av masterdata. Prinsippet med registrering av data "en gang et sted" og såkalte masterdata står også sentralt f.eks i registersamspillet mellom BR, Skattedirektoratet, NAV og SSB. Det vil gi lettelser i oppgavebyrden for næringslivets aktører, og at samordnet datautveksling generelt vil gi bedre og mer effektivt ajourhold enn separate registre Tabell 4-10 Ikke prissatte effekter for privatpersoner som blir brukere av tjenesten Beskriv ikke prissatte gevinster som følge av ny tjeneste for privatpersoner Vurder effekt fra 1 5 Gevinster for bøndene er beskrevet i tabell

20 4.4 Mulige ulemper for brukere eller tjenesteeier Her bes utfyller om å gi en beskrivelse av mulige negative virkninger av at tjenesten etableres i Altinn. Dette kan for eksempel være redusert jobbtilfredshet eller høyere brukerterskel for enkelte brukergrupper Mulige negative konsekvenser som følge av tjenesten Beskriv eventuelle negative effekter hos tjenesteeier som følge av at tjenesten etableres i Altinn Offentlige aktører som NILF, SLF, Mattilsynet og Innovasjon Norge kan være potensielle tjenesteeiere. SLF har ovenfor prosjektet understreket at de jobber med flere krevende IKTprosjekter som konkurrerer om ressurser og at de har en krevende prioriteringssituasjon. Mattilsynet har også krevende oppgaver knyttet til forbedringer bl.a. på husdyrregisteret. Dette kan føre til behov for eventuelle ekstra ressurser. All overgang til elektronisk dataflyt kan innebære risiko knyttet til datasikkerhet, konkurransesensitiv informasjon mellom bedriftene og personvern. Selv om valg av Altinn i forhold til alternative løsninger gir en god sikkerhetsmessig løsning, bør løsningen drøftes med Datatilsynet før utvikling startes. 5 Plan for realisering av gevinster Her beskrives eventuelle planer tjenesteeier har for å sikre at de identifiserte gevinstene faktisk realiseres. Tabell 5-1 Planer for realisering av gevinster Beskriv eventuelle planer for realisering av gevinster Analysen viser i grove trekk at innføring av denne løsningen har uendret eller positiv netto nytteverdi for alle involverte aktører. Det er derfor god grunn til å anta at involverte aktører vil ha tilstrekkelige incentiv rent økonomisk til å foreta nødvendige tilpasninger i systemer og prosesser, og knytte seg til løsningen. I tillegg vil den offentlige rapporteringen automatisk gi full oppslutning om løsningen. Dette vil også bidra til at standarder følges, private aktører knytter seg til løsningen og legger til rette for at verdiskapende effekter kan tas ut både for effektiv dataflyt og bedret beslutningsgrunnlag. Konkrete planer for realisering av gevinster er foreløpig ikke utarbeidet. 19

21 6 Mulige hindringer i etableringen av tjenesten Her angis antatte utfordringer og / eller hindringer i forhold til gjennomføring som er kjent for tjenesteeier. Eksempel på potensielle hindringer er tekniske, organisatoriske, juridiske og politiske/administrative hindringer. 6-1 Mulige hindringer i etableringen av tjenesten Beskriv eventuelle hindringer for gjennomføring/innføring av ny tjeneste Etablering av tjenesten krever at Landbruks- og matdepartementet går inn for etablering av tjenesten. 20