Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

Transkript

1 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket Rapport fra Dataflytprosjektet 11. juni 2010, revidert 8. oktober 2010 Beskrivelse av løsning Nyttekostnadsanalyse Forslag til plan for realisering av løsningen og videreføring av Dataflytprosjektet i fase 2 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 1

2 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål Nærmere om Dataflytprosjektet og utredning av Altinn-løsning Tjenestebeskrivelse og nyttekostnadsanalyse: Samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Brønnøysundregistrene og Ernst & Young Innholdet i notatet DAGENS OG FORESLÅTT LØSNING Gjensidig avhengighet mellom ulike informasjonsflyter i landbruket Avregningsflyt fra varemottakere og utbetaling av offentlige tilskudd Generell beskrivelse av avregningsinfo fra varemottakere Spesielt om avregningsflyt for kjøtt Spesielt om avregningsflyt for melk Spesielt om avregningsflyt for korn Avregningsflyt for tilskudd Fakturaflyt fra typiske landbruksleverandører Dyreflyt Regnskapsflyt METODIKK OG FORUTSETNINGER FOR NYTTEKOSTNADSANALYSE Gjennomføring av nyttekostnadsanalyse Kvantitative og kvalitative vurderinger Sentrale forutsetninger for kvantitative vurderinger av de ulike informasjonsflytene Forutsetninger relatert til fellesfunksjoner TILGJENGELIG LØSNING MED STOR VERDI FOR LANDBRUKSNÆRING OG -FORVALTNING Lav investeringskostnad med betydelige gevinster i ny løsning Investeringskostnader Endrings- og omstillingskostnader Årlige driftskostnader for ulike aktører ved ny løsning Årlige driftskostnader for fellesfunksjoner ved ny løsning Årlige kvantifiserte realiserbare nytteverdier Viktige nytteeffekter med stor potensiell verdi kun kvalitativt vurdert, Hovedmålet med løsningen bedre beslutningsstøtte for økt effektivitet og verdiskaping i landbruksnæringa Oppsummering av ikke prissatte effekter Positiv nettonåverdi for alle informasjonsflyter og alle aktører som er vurdert kvantitativt Vurdering av risiko og usikkerhet Forutsetninger for risikovurderinger Omfattende og komplekst prosjekt gir stor risiko, men samordning gir også en betydelig oppside Aktuelle tiltak for å redusere risiko Usikker nåverdi for aktører som ikke er vurdert kvantitativt Sammenligning med nyttekostnadsanalysen fra forprosjektet DRØFTING AV ALTERNATIVER TIL ALTINN-LØSNING OG FORHOLDET TIL RELATERTE PROSJEKTER Ingen felles infrastruktur for informasjonsflyt i landbruket, verken privat eller offentlig koordinering Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

3 5.2 Egen dataflytløsning for landbruket, men ingen koordinering fra det offentliges side Utvikling av landbrukets dataflytløsning for avregningsflyt, deler av fakturaflyt, dyreflyt og regnskapsflyt Fakturaflyt via bank og/eller meldingssentraler eventuelt landbrukets dataflytløsning Eventuell privat koordinering gjennom landbrukets dataflytløsning for offentlig rapportering Forholdet til andre relaterte prosjekter esporingsprosjektet Dyrehelseportalprosjekt Næringas husdyrkontroller og husdyrregisteret hos Mattilsynet Produsentregisteret Større IKT-satsinger hos Mattilsynet og SLF Behov for samhandling mellom IKT-prosjekter av relevans for primærprodusentene etablering av foreslått Altinn-løsning kan være et viktig skritt i riktig retning ANBEFALINGER Dataflytprosjektet anbefaler at løsningen realiseres Trinnvis gjennomføring; starte med avregnings- og regnskapsflyt Gjenstående arbeid i fase Fase 2 - Rask oppstart med overgangsfase for videre utredning og tilrettelegging for tjenesteutvikling Standardiseringsarbeid (DP1) Videre utredning (DP2) Kravspesifisering (DP2) Planlegging av og andre forberedelser til utviklingsprosjekt (DP2) Utvikling av foretningsmodell (DP2) Utvidet pilotprosjekt (DP3) Organiseringsmodell fase 2 og 3 anbefales videreføring fra fase Styringsmodell Tjenesteeier og standardiseringsorgan samme aktør i fase 3, fungerer også som prosjektleder i fase Utvidet prosjektgruppe og videreføring av arbeids- og referansegrupper i delprosjektene Finansieringsmodell fase 2 og 3 anbefales videreføring fra fase Restfinansiering av fase Prinsipper for og fordeling av finansiering av fase 2 og Fordeling av kontant finansieringsbidrag for fase Foreløpig disponering av finansieringen Risiko angående felleskostnader for fase Foreløpig tidsplan for utvikling av løsning Fase 2 - Forberedelsesfase til tjenesteutvikling Fase 3 - Utviklingsfasen Fase 4 Implementerings- og driftsfase BESLUTNINGSPROSESS Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 3

4 Sammendrag Dataflytprosjektet er initiert og eies av et partnerskap består av følgende aktører; Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Sparebanken 1 Midt-Norge og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet. Prosjektet arbeider for å oppnå en mer effektiv og standardisert informasjonsflyt i landbruket og et bedre beslutningsgrunnlag for næring, forvaltning og forskning. Prosjektet består av 3 delprosjekter, hvor det ene skal bidra til å utvikle felles infrastruktur for sentral dataflyt i næringa. Dette notatet beskriver resultatene fra en delutredning der Altinn som aktuell felles infrastruktur vurderes. I notatet presenteres et forslag til løsning med bruk av Altinns tjenester, inkludert en nyttekostnadsanalyse som viser betydelige nytteverdier. Dataflytprosjektet anbefaler at løsningen, som vil bidra til en samordnet og standardiert informasjonsflyt og bedre dataog beslutningsgrunnlag for både næring, forvaltning og forskning realiseres. Tilgjengelig løsning med stor verdi for landbruksnæring og forvaltning Dataflytprosjektet har i samarbeid med Brønnøysundregistrene, utredet et forslag til løsning for bruk av Altinns tjenestestruktur for sentral informasjonsflyt i landbruket, og gjennomført en nyttekostnadsanalyse på løsningen i samarbeid med Ernst & Young. Løsningen inkluderer standardisering og infrastruktur for transport av både avregnings-, faktura-, dyreflyt- og regnskapsinformasjon, mellom næringsaktører og landbruksforvaltningen, samt mellom ulike næringsaktører. Det er klare avhengighetsforhold og sammenhenger mellom de ulike informasjonsflytene, som i sum gir sentral beslutningsstøtte for både næring, forvaltning og forskning. Bedre beslutningsstøtte er hovedmålet med løsningen, men effektivisering av informasjonsflyten gir også store gevinster. Nyttekostnadsanalysen viser en samlet nettonåverdi på 428 mill. kroner. Dette innbefatter kvantitativt vurderte effekter ved effektivisering av informasjonsflyten for sentrale næringsaktør, og deler av forvaltningen representert ved NILF. Effekter for den øvrige landbruksforvaltningen er ikke estimert. Nytteverdier av bedre beslutningsstøtte for næring, forvaltning og forskning er ikke verdsatt, men forventes å ha betydelig verdi, også samfunnsøkonomisk. Det er behov for et utviklingsprosjekt i to faser med et krevende standardiserings- og samordningsarbeid. Det er betydelig risiko knyttet til investeringer og omstillingskostnader, men de årlige gevinstene er store. Samtidig er oppsiden og mulighetene knyttet til uttak av nytteeffekter stor om en lykkes, og er mest sannsynlig undervurdert i analysen. Store deler av løsningen klarert for realisering uten behov for tilpasninger i Altinn Løsningen, slik forslaget foreligger med utstrakt samordning mellom næring og forvaltning, er muliggjort ved det offentliges IKT-satsing gjennom Altinn. De tunge investeringene i infrastruktur er allerede tatt, og store deler av løsningen kan realiseres uten tilpasninger i Altinn. En løsning for avregnings- og regnskapsflyten er allerede klarert for realisering av Altinn. Dataflytprosjektet anbefaler at løsningen realiseres, og at en starter de videre forberedelsene for tjenesteutvikling av avregnings- og regnskapsflyten så raskt som mulig for å bygge på samarbeidskapital og erfaringer som er etablert i fase 1 i Dataflytprosjektet. Gjennom fase 1 har en kommet godt i gang med standardisering av avregnings- og regnskapsflyten, en del arbeid gjenstår, men det er både erfaringer og 4 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

5 faktiske resultater/standarder en kan bygge på i det videre arbeidet. Koordineringen av standardiseringsarbeidet mot sentrale offentlige aktører gjenstår, men infrastrukturen gjennom Altinn ligger mer eller mindre klar til bruk, så det er stort sett opp til Landbruks- og matdepartementet å gi sin tilslutning til utviklingen av løsningen. Gode muligheter for realisering av hele løsningen, men det kan også finnes andre muligheter Løsningsforslaget inkluderer også deler av fakturaflyten i landbruket, dvs den delen av fakturaflyten som har størst offentlige interesse, samt fakturaflyt som er naturlig å se i sammenheng med avregningsflyt. Løsningen viser videre potensial for å forbedre effektivitet, kvalitet og ta ut andre verdiskapende effekter fra dyreflyten. Det er gode muligheter for at også disse informasjonsstrømmene kan og bør utvikles gjennom Altinnløsningen. Det er flere tunge IKT-prosjekter og utviklingsoppgaver innen landbruksforvaltningen som pågår. Behovet for standardisering og etablering av felles infrastruktur synes å være et felles behov for flere av initiativene. Hva angår fakturaflyten har det offentlige også satt seg i førersetet gjennom etablering av standard og besluttet utvikling av en løsning for mottak av elektronisk faktura for offentlige virksomheter. Denne løsningen skal dels også realiseres gjennom bruk av Altinns tjenester. Det knytter seg noe usikkerhet til hvordan denne løsningen vil påvirke det private markedet for standardisering og formidling av elektroniske fakturaer, representert ved bankene og etablerte meldingssentraler. Dataflytprosjektet anbefaler at arbeidet med utvikling av en bransjestandard for elektronisk fakturering i landbruket startes opp, men at ulike løsninger knyttet til fakturaformidling utredes videre. Dataflytprosjektet anbefaler også at løsninger knyttet til dyreflyten vurderes videre i Dataflytprosjektets fase 2, i samarbeid med andre initiativ og prosjekter i landbruksnæringa og forvaltningen. Dette gjelder spesielt tiltak knyttet til dyreflyten som kan rasjonalisere registreringsarbeidet hos bonden og bidra til styrket beslutningsstøtte. Primært et organisatorisk spørsmål; næringa har lyktes, koordinering i forvaltningen gjenstår Gjennomgangstonen har hele tiden, både i prosjektet og fra andre aktører, vært at det meste er teknisk mulig, men at det organisatoriske er den store utfordringen. Tidligere forsøk har strandet dels på grunn av manglende evne til å koordinere arbeidet i næringa, samt til å prioritere felles fremfor individuelle løsninger. Gjennom forprosjektet og fase 1 i hovedprosjektet har næringa nå vist at også dette er løsbart. Gjennom nyttekostnadsanalysen er nå effekter både for fellesskapet og nødvendige effekter for den enkelte aktør synliggjort. Men det er oppstått et tilnærmet vakum på offentlig side; bare en liten del av forvaltningen har hatt evne til å følge opp prosjektet så langt. Arbeidet med løsning via Altinn aktualiserer nå spørsmålet om den offentlige medvirkningen. Dette bringer ytterligere kompleksitet inn i arbeidet og det kan være en viss fare for tungrodde byråkratiske prosesser. Det er derfor viktig at forvaltningen går inn i arbeidet med en klar målsetting om at samfunnsøkonomiske betraktninger blir satt foran egne nytteverdier isolert sett for den enkelte etat. Et viktig suksesskriterium er at også forvaltningen evner å sette næringsutøveren, og i første rekke bonden i sentrum, og bidra til at forholdene legges til rette for at verdiskapingseffekter kan tas ut. Beslutning basert på felles målsettinger og strategier, trinnvis gjennomføring Det er et omfattende prosjekt som potensielt krever innsats av mange aktører, og det er behov for felles forankring både i forvaltning og næring. Altinns tjenester gir mulighet for en ny måte å tenke standardisering og samhandling, i hovedsak dreier dette seg om en overgang fra bilaterale til multilaterale grensesnitt og standarder, samt felles infrastruktur for autentisering og tilgangskontroll. Det er et krevende arbeid en står foran og Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 5

6 det anbefales derfor at både forvaltning og sentrale næringsaktører blir enig om Altinnstrategien, og samtidig starter på det operative arbeidet gjennom å utvikle den foreslåtte løsningen i en trinnvis godt planlagt prosess. Det er naturlig å starte med avregnings- og regnskapsflyten, samtidig som faktura- og dyreflyt utredes videre dels i samarbeid med andre relevante prosjekter og løsninger. En kan også fortsette det standardiseringsarbeidet som er startet i fase 1 parallelt for alle informasjonsflytene. Ulike aktører kan knytte seg til etter hvert, det kan med andre ord også kjøres en trinnvis implementering hvor ulike offentlige aktører ikke trenger å knytte seg til løsningen før en har oppnådd mer eller mindre full oppslutning blant næringsaktørene og de som skal rapportere til de ulike offentlige etatene. Incentivene for næringsaktørene til å knytte seg til løsningen er gode. Organisering og finansieringsmodell noenlunde lik som fase 1 i Dataflytprosjektet Dataflytprosjektet mener at organiseringen i fase 1 har fungert godt og anbefaler noenlunde lik modell for det videre arbeidet. Arbeidet i fase 1 er kjennetegnet ved stor egeninnsats fra berørte aktører, spesielt gjennom pilotprosjektet. Å opprettholde en struktur for pilotarbeid anbefales også for neste fase. Dataflytprosjektet ønsker derfor å utvide dagens pilotløsning. Det anbefales videre at Altinn-løsningen utvikles med kun én tjenesteeier. Prosjektet anbefaler videre at samme aktør også tar ansvaret som standardiseringsorgan. Det er allerede utviklet standarder og gjort nyttige erfaringer i standardiseringsarbeidets fase 1. Disse erfaringene sammen med det videre standardiseringsarbeidet, blir viktig for neste utviklingsfase. Standardiseringen blir på mange måter grunnmuren for det videre arbeidet. Det blir også viktig å etablere gode samhandlingsarenaer mot tilgrensende prosjekter, samt at de store aktørene, både på privat og offentlig side, må sørge for god samhandling internt i egen organisasjon. Sentrale offentlige aktører bør med i styrende organer, gjerne også operativt. Når løsningen er utviklet og ulike offentlige etater har knyttet seg til løsningen for å motta offentlig rapportering, kan det vurderes om tjenesteeierskapet i driftsfasen skal deles på flere etater. Finansielt bør en også bygge på løsningen i fase 1 av Dataflytprosjektet. Betydelig egeninnsats, kombinert med forpliktende kontante bidrag til fellesfunksjoner, både fra offentlig og privat side, er en suksessfaktor både for eierskap til løsning, kompetansebidrag og forpliktende samarbeid. Fordelingen av finansieringen foreslås fastsatt på følgende måte: - Forpliktende aktiv deltagelse fra berørte aktører, med egeninnsats fra både private og offentlige aktører i standardiseringsarbeidet/pilotarbeid, og med egen tilpasning til løsningen - Offentlig koordinering, prosjektledelse, tjenesteeier og standardiseringsorgan bør være samme aktør; finansieres 50/50 fra næring og forvaltning - Offentlig tjenesteeierskap både i utviklings- og driftsfasen, det offentlige tar kostnader med tjenesteutvikling og driftskostnader til tjenesteeier Rask oppstart for å bevare samarbeidskapital etablert i første fase og for å gi sikre rammer for annen IKT-utvikling i næring og forvaltning For å ta vare på samarbeidskapital, drivkrefter og erfaringer som er etablert gjennom forprosjektet og fase 1 av hovedprosjektet, ikke minst fra pilotarbeid, er det behov for at beslutningen om realisering blir tatt relativt raskt. Utviklingen innen IKT går raskt. Det er også behov for en rask avklaring av hensyn til tilgrensende prosjekter hos de ulike aktørene, både offentlige og private. Hvis en venter for lenge med beslutninger og oppstart kan dårligere alternativ etablere seg parallelt. Dataflytprosjektet mener dette er en meget god løsning for både landbruksnæring og forvaltning, ikke minst samfunnsøkonomisk. 6 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

7 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 7

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Ernst & Young og Brønnøysundregistrene (BR) er mulighetene for å bruke Altinn for elektronisk informasjonsflyt i landbruket vurdert. I et samarbeidsprosjekt er det utredet et løsningsforslag for bruk av Altinns tjenester med en tilhørende nyttekostnadsanalyse. Vedlagt (vedlegg 1) er en tjenestebeskrivelse som i korte trekk beskriver løsningsforslaget og resultatene fra nyttekostnadsanalysen. Dette notatet utdyper tjenestebeskrivelsen og nyttekostnadsanalysen med sikte på å kunne fungere som beslutningsunderlag for videreføring av prosjektet. Notatet gir en beskrivelse av dagens løsning for de delene av informasjonsflyten i landbruket som er inkludert i forslaget til ny løsning med bruk av Altinn, en nærmere beskrivelse av den nye løsningen og tilhørende nyttekostnadsanalyse, samt forslag til hvordan arbeidet kan organiseres for utvikling av løsningen. Notatet er i første rekke ment som beslutningsunderlag for partnerskapet i Dataflytprosjektet og Landbruks- og matdepartementet, i forhold til beslutningen om etablering av løsningen. Notatet er ført i pennen av Erland Kjesbu som prosjektleder. Notatet er drøftet og gjennomgått i prosjektgruppa i Dataflytprosjektet og styringsgruppa 20. mai. Ernst & Young og Brønnøysundregisterene har også gitt innspill til notatet. 1.2 Formål Landbruket er ei sterkt regulert næring med store offentlige overføringer og sterk offentlig interesse knyttet til store deler av informasjonsflyten i næringa. Den offentlige interessen representerer mye av det samme informasjonsgrunnlaget som utveksles mellom næringsaktører. Aktørene i landbruksnæringa må forholde seg til krav om rapportering til ulike aktører. Informasjonsflyter er lite samordnet og det er manglende standardise- 8 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

9 ring, dette medfører til dels dobbeltrapportering og stor ressursbruk til utvikling og vedlikehold av ulike systemløsninger og formater/grensesnitt for informasjonsflyt. Målsettingen for Dataflytprosjektet er både å effektivisere datautveksling og å ta ut nytteeffekter knyttet til beslutningsstøtte for sentral dataflyt i landbruket. Informasjonsflyten gir analyse- og beslutningsgrunnlag hos de enkelte næringsaktørene og deres rådgivere, i forvaltningen, i forskningssammenheng og hos bank- og finansinstitusjoner. Ved å koordinere og standardisere rapporteringen vil redusere kostnader til rapportering, effektivisere informasjonsflyt og gi grunnlag for utvikling av gode og effektive beslutningsstøttesystemer basert på standardisert informasjonsflyt. Gjennom bruk av Altinn for informasjonsoverføring, og ved å la de aktuelle aktørene hente eller motta informasjon derfra, unngås mange parallelle system og dobbeltrapportering, samtidig ivaretas offentlig rapportering. Denne infrastrukturen legger også forholdene godt til rette for å treffe riktige beslutninger til rett tid, for å oppnå økt produktivitet og verdiskaping i landbruksnæringa. Det legges til rette for et fleksibelt verktøy som kan videreutvikles og tas i bruk for flere informasjonsflyter og av flere aktører gjennom en trinnvis implementering. 1.3 Nærmere om Dataflytprosjektet og utredning av Altinnløsning Partnerskapet i Dataflytprosjektet består av følgende aktører; Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Sparebanken 1 Midt-Norge og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet, som deltar i prosjektgruppa i Dataflytprosjektet sammen med Tine, Nortura, Norges Bondelag og NILF 1. NILF er av partnerskapet oppnevnt som leder av styringsgruppa og prosjektleder. Prosjektet består av 3 delprosjekter; 1. Faglig utvikling og standardisering 2. Utredning av infrastrukturløsninger for felles informasjonsflyt 3. Pilotprosjekt for testing av elektronisk overføring av avregninger fra varemottakere til regnskapskontor Dette notatet er et produkt fra delprosjekt 2, men inneholder indirekte også erfaringer fra delprosjekt 1 og 3. Notatet inneholder også forslag til plan for videreføring av prosjektet som helhet i forbindelse med utviklingen av forslaget til Altinn-løsning. I figur 1.1 vises en skisse av hvordan prosjektet er organisert og sammensatt av ulike aktører. Det er arbeidsgruppa i delprosjekt 2 i Dataflytprosjektet som sammen med Felleskjøpet Agri, Mattilsynet og Innovasjon Norge, har deltatt mest aktivt i løsningsutredningen nyttekostnadsanalysen, og fungert som en utvidet arbeidsgruppe i samarbeidsprosjektet med Ernst & Young og Brønnøysundregistrene. Statens landbruksforvaltning 1 Daldata AS og Norges Bondelag eier sammen økonomisystemet Duett, Agrodata AS eier Agro Økonomi som er konkurrerende økonomisystem til Duett. Videre i rapporten blir Duett og Agro Økonomi omtalt der det er snakk om forhold som er relatert til økonomisystemene, og aktørene Daldata AS, Norges Bondelag og Agrodata AS omtalt der det er naturlig at disse nevnes. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 9

10 (SLF), var også invitert til å delta i arbeidet, men hadde ikke anledning til å delta. I tillegg er det gjennomført samtaler og informasjonsmøter med Debio, KSLMatmerk, Produsentregisteret, Statistisk Sentralbyrå og Norsk Landbruksrådgivning i prosessen ved utvikling av Altinn-løsning og nyttekostnadsanalyse. Partnerskap Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Midt-Norge, NILF Styringsgruppe Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, FKA, Landkreditt, Gjensidige, Økonomiforbundet, NILF Selvst. rådgivere Rådgivn Tine Rådgivn Nortura Rådgivn NLR Bankgruppe Regnskapsførere Arbeidsgruppe DP 1 NILF, Norges Bondelag, Agrodata, Tine, Nortura Øk.forbundet Referansegruppe DP1 NILF, Norges Bondelag, Agrodata, Tine, Nortura, Norsk Landbruksrådgivn, Økonomiforbundet, IN, SR-bank Altinn E & Y Prosjektgruppe Norges Bondelag, Daldata, Agrodata, Tine, Nortura, NILF Arbeidsgruppe DP 2 Pilot Tine NILF, Norges Bondelag, Daldata, Agrodata, Tine, Nortura Pilot Nortura Arbeidsgruppe DP 3 NILF, Norges Bondelag, Pilot FKA Daldata, Agrodata, Tine, Nortura Utvidet arbeidsgruppe: Pilot Bank + FKA, Mattilsynet, IN Regnsk.ktr 1 Regnsk.ktr 2 Regnsk.ktr n Info og høring blant aktuelle aktører Info og høring blant aktuelle aktører Info og høring blant aktuelle aktører Figur 1.0 Organisering av Dataflytprosjektets første fase 1.4 Tjenestebeskrivelse og nyttekostnadsanalyse: Samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Brønnøysundregistrene og Ernst & Young I samarbeidsprosjektet mellom Brønnøysundregistrene, Ernst & Young og Dataflytprosjektet har det vært følgende rolle og ansvarsfordeling: Dataflytprosjektet (ved NILF som prosjektleder) hadde ansvar for å arrangere arbeidsmøter, innhente data fra de ulike aktørene med mer. Dataflytprosjektet var også ansvarlig for å kvalitetssikre data med bistand fra Ernst & Young. Aktørene i prosjektgruppa i Dataflytprosjektet har sammen med øvrige aktører som har deltatt aktivt i prosessen definert løsningen, med bistand fra Altinn, og stått for vurdering av egne kostnader og nytteverdier relatert til dagens og ny løsning. NILF har gitt et estimat av kostnader knyttet til planlegging av tjenesteutvikling og gjenstående standardiseringsarbeid. Brønnøysundregistrene (BR) har bistått i utarbeidelsen av framtidig teknisk løsning samt estimert kostnader knyttet til tjenesteutvikling i Altinn. BR var også ansvarlig for å avklare eventuelle juridiske begrensninger i forhold til bruk av Altinn. Ernst & Young har på oppdrag fra BR bistått i gjennomføringen av arbeidsmøter, bidro med metode for å estimere gevinster og kostnader, samt å utvikle et sammenstilt businesscase for nye løsningsalternativer og dokumentasjon av resultater i denne tjenestebeskrivelsen. Dataflytprosjektet eier alle data, informasjon og dokumentasjon som har kommet fram gjennom nyttekostnadsanalysen. 10 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

11 I tillegg har konsulentselskapet Metier på oppdrag fra BR gjennomført usikkerhetsanalyser på nyttekostnadsanalysen. 1.5 Innholdet i notatet Notatet beskriver først dagens løsninger og forslag til framtidig løsning for informasjonsflyt i landbruket som Dataflytprosjektet har jobbet med (kapittel 2). Deretter beskrives metodikk for nyttekostnadsanalysen og sentrale forutsetninger dokumenteres (kapittel 3). I kapittel 4 presenteres resultatene fra nyttekostnadsanalysen, og i kapittel 5 drøftes resultatene i relasjon til foreløpig skisserte alternative løsninger. Anbefalinger knyttet til utviklingen av løsningen og videreføringen av prosjektet gis i kapittel 6. I kapittel 7 nevnes sentrale forhold knyttet til beslutningsprosessen. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 11

12 2 Dagens og foreslått løsning Nedenfor følger en oversikt over dagens løsning for utvalgt informasjonsflyt i landbruket, samt forslag til ny løsning med bruk av Altinns tjenester. Nærmere beskrivelse av nyttekostnadsanalysen for løsningsforslaget finnes i kapittel Gjensidig avhengighet mellom ulike informasjonsflyter i landbruket Dataflytene som inkluderes i forslag til ny løsning for informasjonsflyt og beslutningsstøtte i landbruket, er i hovedsak avgrenset til dataflyter som er relevante for bondens beslutningsstøtte knyttet til operative, taktiske og strategiske valg, og spesielt informasjonsflyt knyttet til driftsøkonomiske disponeringer. Videre er behovet for offentlig rapportering knyttet til disse informasjonsflytene samlet sett stort. Informasjonsflytene som er vurdert er: 1. Regnskapsinformasjon 2. Avregningsinformasjon for kjøtt, melk, korn og tilskudd 3. Dyreflytinformasjon 4. Fakturainformasjon Informasjonsflytene henger tett sammen både når det gjelder behovet for helhetlig beslutningsstøtte og offentlig rapportering. Punktene nedenfor viser noen av de sentrale sammenhengene: Regnskapsinformasjon: Gevinstene ved ny prosess for regnskapsinformasjon forutsetter delvis ny elektronisk løsning for avregnings- og fakturainformasjon, siden dette er informasjon som skal inn i regnskapet. I beslutningsstøttesammenheng inneholder regnskapsinformasjon både produksjonsfaglige og økonomiske data fra både avregningsflyten, fakturaflyten og dyreflyten, samt annen driftsinformasjon registrert av den enkelte bonde. Avregningsinformasjonen fra slakteriene inneholder dyreflytinformasjon, noe som gjør at dyreflytinformasjon bør ses i tett sammenheng med avregningsin- 12 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

13 formasjon for kjøtt. Avregningsinformasjon brukes også i utstrakt grad av landbruksforvaltningen som grunnlag for utbetaling av tilskudd og innkreving av avgifter. Fakturaflyt mellom kjøpere og selgere av levende dyr inneholder også informasjon om dyreflyt. I tillegg inneholder fakturaer viktige data for å følge jordbrukets anvendelse av for eksempel plantevernmidler, mineralgjødselprodukter og energi. Mye av den offentlige rapporteringen fra veterinærer og avløserlag kan trolig utledes fra informasjon som følger fakturaene til bøndene. Informasjon som grunnlag for beregning av frakttilskudd kan trolig også utledes fra fakturainformasjon, for produkter og tjenester som generer dette. Generelt kan fakturaer inneholde opplysninger om både produktmengder og -kvaliteter samt økonomisk informasjon. Dyreflytinformasjon skal også inn i regnskapet og er en sentral informasjonskilde for bondens beslutningsstøtte. Bondens egne registreringer i forhold til informasjon om dyreflyt og annen driftsinformasjon, som f.eks avlingsregistreringer, arbeidsregistreringer og registreringer av endringer i lagerstatus for ulike innsatsfaktorer, varer under arbeid og ferdigvarer, er også sentral i regnskapet, for offentlig rapportering og annen beslutningsstøtte. Bondens registrering av informasjon om dyreflyten sees i ny løsning i sammenheng med dyreflytinformasjon, mens registrering av annen driftsinformasjon sees i sammenheng med regnskapsinformasjon. Det bør vurderes nærmere om bondens registrering av dyreflytinformasjon bør sees i sammenheng med registrering av annen driftsinformasjon knyttet til bruk i beslutningsstøttesammenheng. For å kunne ta ut full effekt av samordning, hindre dobbeltregistrering og tap av og unødvendige feil i informasjonen, samt å sikre effektivitet i forvaltningen og brukervennlighet for næringsutøvere, spesielt med hensyn til å få et helhetlig beslutningsgrunnlag, bør alle fire prosessene etableres i samme infrastruktur. Dataflytprosjektet foreslår, med støtte fra Brøynnøysundregistrene at infrastrukturen blir etablert via Altinn. Avregnings-, faktura-, og dyreflytene, dels sett sammen i regnskapsflyten, representerer et datagrunnlag som dekker store deler av dataflyten i landbruket, både mellom offentlige og private aktører samt mellom disse. Etablering av disse informasjonsflytene i Altinn, gir imidlertid også muligheter for å bygge ut løsningen ytterligere med andre relevante informasjonsflyter i landbruket på et senere tidspunkt. Prosessene involverer mange aktører: Bønder, regnskapskontor, rådgivere, slakteri, meieri, kornmottak, landbruksleverandører, regnskapsprogramvareleverandører og andre leverandører av systemer og verktøy for beslutningsstøtte og informasjonsflyt i landbruket, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Mattilsynet, Husdyrkontroller (Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris og Kukontrollen), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Skattedirektoratet, Innovasjon Norge, banker, Kvalitetssystem i landbruket (KSLMatmerk), Debio og Produsentregisteret. Altinn skal primært benyttes til dataoverføring av vesentlig offentlig interesse. I og med at interaksjonen mellom offentlige og private aktører i landbruket er så sterk, er det nødvendig å inkludere informasjonsflyter som inneholder samme data som rapporteres til det offentlige. Videre vurderinger i forhold til offentlig interesse finnes i Notat om offentlig interesse (vedlegg 2) fra Dataflytprosjektet til Altinn, og Altinn sentralforvaltning sitt svar i brev datert 1. mars 2010 (vedlegg 3). Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 13

14 Overordnet prosessbeskrivelse for framtidig løsning for informasjonsflytene vises i figur 2.0 under. 1) Regnskapsinformasjon 2) Avregningsinformasjon 3) Dyreflytinformasjon 4) Fakturainformasjon Regnskapskontor Bonde regnskaps- og driftsnfo. Henter aggregert regnskapsinfo. husdyrinfo. Henter avregnings- og husdyrinfo. Mottar faktura for betaling Varemottaker/ Levernadør faktura NILF Altinn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter og lagrer regnskaps- og driftsinfo. Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data aggregert bedriftsregnskap* Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Offentlig aktører, rådgiver og evt andre Henter regnskapsog driftsinfo. Henter aggregert regnskapsinfo. avregning tilskudd og dyrestatus Henter avregnings- og husdyrinfo. Henter fakturainfo for offentlig rapp. Figur 2.0 Overordnet beskrivelse av forslag til framtidig løsning for informasjonsflyt i landbruket Standarder står sentralt i arbeidet med etablering av felles infrastruktur og rasjonell dataflyt. Gjennom felles standardisering og ved bruk av Altinn som transportkanal, kan man i en forsendelse overføre informasjon til mange ulike aktører, som vist i prosessbeskrivelsen. Bonden kan definere i Altinn hvem som skal ha tilgang til ulike data (for eksempel rådgivere). Regnskapsførere får automatisk tilgang til relevante data for bondens, hvis det er registrert i Enhetsregisteret hvem som er regnskapsfører. Hvis dette ikke er registrert i Enhetsregisteret, kan bonden selv gi tilgang til regnskapsfører. Hvilke offentlige virksomheter som skal motta data og hvilke data de skal motta, settes opp i Altinn som en del av prosessen med å utvikle de enkelte sluttbrukertjenestene. En nærmere beskrivelse av den enkelte prosessen følger under, hvor fremtidige prosesser er beskrevet. I presentasjonen av prosessene gis kun en overordnet beskrivelse gjennom prosesskartene, ala figur 2.0. I kartleggingsarbeidet av prosessene har imidlertid Dataflytprosjektet i tillegg gått inn å sett nærmere på bl.a.: Formålet med informasjonsflyten Hvor store mengder data som sendes på hvilket aggregeringsnivå Hvilke variabler den enkelte informasjonsflyten inneholder Hvor hyppig informasjonsoverføringen foregår Hvor mange aktører (både avsendere og mottakere) som er involvert i informasjonsflyten både i forhold til f.eks antall bønder, antall varemottakere, etc samt i forhold til antall fagsystem som er involvert. Stort sett er det langt færre fagsystem enn antall aktører som er involvert 14 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

15 Hvem det er som er formell rapportør; dvs at det kan være aktører som formidler informasjon på vegne av andre aktører Om rapporteringen er for den enkelte aktøren, f.eks for bedriften Nortura, eller for 3. part, f.eks at Nortura rapporterer for eller om den enkelte bonde/produsent Om avsendere og mottakere er tilknyttet Altinn i dag Om informasjonsflyten er lovpålagt eller etter avtale mellom avsender og mottaker I gjennomgangen av de enkelte informasjonsflytene nedenfor går vi ikke inn på alle disse forhold for alle prosesser, men legger vekt på å vise hva som er foreslått skal inngå i løsningen, samt få fram forskjellen på dagens løsninger og foreslått løsning. To prinsippskisser fra forprosjektet angående dagens og framtidig løsning gir et grovt bilde på dagens og forslag til framtidig løsning; Grov oversikt over deler av dagens informasjonsflyt i landbruket MATTILSYNET (dyrereg) PRODUSENTREG Veterinærer Skattedirektoratet Kukontrollen TINE rådgivning TINE Effektivitetsanalyse Felleskjøpet Bank ALTINN TINE Industri/Råvare NORTURA Rådgivning Bonden Regnskapskontorer Storfektr, Sauekontr, In Gris NILF NORTURA Innovasjon Norge Forsøksring SLF FMLA Kommune KSLMatmerk/HMS Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 15

16 Grov oversikt over deler av informasjonsflyten i landbruket i eventuell framtidig løsning via Altinn Leverandør/ varemottaker Rådgivning Bonde Bonde Bonde Bonde FOU (bl.a. NILF) Mattilsynet Innovasjon N SLF Skattedir. Annet offentlig Altinn Banker Forsikring Regnskapsktr Veterinær En nærmere beskrivelse av Altinn-løsningen finnes også i vedlagt power-point presentasjon fra Altinn (vedlegg 5). 2.2 Avregningsflyt fra varemottakere og utbetaling av offentlige tilskudd Avregningsinformasjon er delt i to underprosesser; avregning fra bøndenes varemottakere og avregningsinformasjon om tilskudd fra offentlige etater Generell beskrivelse av avregningsinfo fra varemottakere Avregningsinformasjon for kjøtt, melk og korn er vurdert i denne omgang. I tillegg vil det på sikt være aktuelt å utvide løsningen til også å gjelde andre avregningsflyter, f.eks frukt og grønt og tømmer. Avregningsinformasjon sendes daglig fra varemottakere til de aktuelle bøndene. Offentlige aktører samt næringas husdyrkontroller, KSLMatmerk og Debio vil kunne motta den informasjon de har behov for i en og samme forsendelse. I tillegg vil det sendes en aggregert årsoppgave til banker og Skattedirektoratet. Regnskapskontor vil kunne hente dataene til sine egne systemer gjennom de rettighetene de har for den enkelte bonde. Det vil også være aktuelt å sende informasjon om status angående godkjent KSL og økologisk produksjon fra henholdsvis KSLMatmerk og Debio om den enkelte bonde. Informasjon om utnyttelse og bevilgning på driftskreditt fra banker til varemottakerne, samt omsetningsinformasjon til bankene er også vurdert at kan sendes via Altinn (knyttet til dagens driftskredittordning i landbruket). Figur 2.1 gir en oversikt over sentrale aktører og prosesser i informasjonsflyten. 16 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

17 Forslag til framtidig løsning avregningsflyt fra varemottakere Bonde Henter (all info) Regnsk. kontor Henter (all info) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Varemottaker årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Mottar status KSL og Debio Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Altinn/ Datafl.løsn. Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data NILF Henter Henter (til driftsgransk, all info (til BFJ) for utvalg) Mattilsyn Henter (til husdyr register og ift matprod.avg) Husdyr Kontr.* Henter (til husdyrregister) SSB SLF Henter (b.a.volum pr bonde) Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL / Debio Bank *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Figur 2.1 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata Spesielt om avregningsflyt for kjøtt Dagens løsning Slik situasjonen er i dag må varemottakere på kjøtt, slakteriene, forholde seg til et sett av grensesnitt og standarder ved overføring av avregningsinformasjon til en rekke aktører, både offentlige og private. Avregningsinformasjonen som sendes bonden, sendes i stor grad pr post og inneholder i store trekk all den informasjon som alle andre aktører i sum skal ha tilgang til. Enkelte aktører har også utarbeidet løsninger som gjør at bonden kan hente ned avregningen i pdf format ved å logge seg inn på varemottakers web-sider. Bonden samler og sender avregningsdokumentasjonen videre til sin regnskapsfører som bokfører, og i noen grad for de som etterspør tjenesten, også legger inn en del produksjonsfaglig informasjon for å gjøre regnskapet bedre egnet til beslutningsgrunnlag. Noe som er spesielt for avregningsinformasjonen for kjøtt er at den inneholder informasjon om dyreflyt som skal inn i Mattilsynets husdyrregister og næringas egne husdyrkontroller. Dette er også informasjon som finnes i bondens avregningsbrev. Pr i dag overfører slakteriene slik informasjon direkte til Mattilsynet og de enkelte husdyrkontrollene. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for kjøtt finnes i figur 2.2. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 17

18 Bonde Mottar Regnsk. kontor Mottar Slakteri avregn.data til husdyrreg. info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar status KSL/Debio fil for kvalitetstilskudd for lam rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mottar info om driftskreditt (ut nyttel se og bevilgning) avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) NILF Mattilsyn Mottar Mottar data til husdyrregister Mottar rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mottar rapport med avregn.info (matprod.avg.) Husdyr Kontr.* Mottar data til husdyrkontroll SSB SLF offentlig statistikk Mottar offentlig statistikk Mottar informasjon for beregning av tilskudd og avgifter Mottar fil for kvalitetstilskudd for lam rapport med avregn.info. (matprod.avg.) Skattedir. Mottar avregningsinfo (aggr.oms pr bonde) KSL Debio info om status Mottar Prod. reg Mottar info om driftskreditt (utnyt telse og bevilgni ng) info om driftskreditt (ut nyttelse og bevilgning) Bank Mottar info om driftskreditt (utnyt telse og bevilgning) *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Figur 2.2 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for kjøtt Forslag til framtidig løsning Prinsippene for framtidig løsning for avregningsflyten for kjøtt mer eller mindre lik den generelle beskrivelsen som er gitt i kapitel Løsningen fører til at slakteriene kan sende avregningsinformasjonen på kun en standard til Altinn. Alle aktører som skal ha tilgang til informasjonen blir tildelt tilgang i Altinn og kan hente eller får tilsendt den informasjonen de skal ha direkte derfra. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av avregningsinformasjon for kjøtt finnes i figur Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

19 Altinn/ Regnsk. NILF Slakteri Bonde Datafl.løsn. kontor Mattilsyn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) (all info for bokføring) årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter Henter (til driftsgransk, all (til BFJ) info for utvalg) Henter (til husdyr register og ift matprod.avg) Mottar status KSL og Debio Lagrer midlertidig. Gir autorisas joner og tilganger til data Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Husdyr Kontr.* SSB SLF Henter (til husdyrregister) Henter (b.a.volum pr bonde) Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL / Debio Bank *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Figur 2.3 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for kjøtt Spesielt om avregningsflyt for melk Dagens løsning Dagens situasjon for avregningsflyten for melk er i grove trekk meget lik avregningsflyten for kjøtt, med unntak av at avregningsflyten for melk ikke berører dyreflyten. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for melk finnes i figur 2.4. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 19

20 Bonde Mottar avregningsinfo Regnsk. kontor Mottar Meieri info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar status KSL/Debio rapport for kvoteordning melk rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. rapport med avregn.info. (matprod.avg.) Mottar info om driftskreditt (utnyt telse og bevilgni ng) avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) NILF Mottar Mottar rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mattilsyn Mottar rapport med avregn.info (matprod.avg.) SSB SLF Mottar info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar rapport for kvoteordning melk offentlig statistikk Mottar offentlig statistikk KSL Debio Prod. reg info om status Skattedir. Mottar Mottar Mottar info om driftskreditt (ut nytt el se og bevilgning) Mottar avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyt telse og bevi lgning) Bank Mottar info om driftskreditt (ut nytt el se og bevilgning) Figur 2.4 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for melk Forslag til framtidig løsning Prinsippene for framtidig løsning for avregningsflyten for melk mer eller mindre lik den generelle beskrivelsen som er gitt i kapitel Løsningen fører til at meieriene kan sende avregningsinformasjonen på kun en standard til Altinn. Alle aktører som skal ha tilgang til informasjonen blir tildelt tilgang i Altinn og kan hente eller får tilsendt den informasjonen de skal ha direkte derfra. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av avregningsinformasjon for melk finnes i figur Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

21 Altinn/ Regnsk. NILF Meieri Bonde Datafl.løsn. kontor Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter (all info for bokføring) Henter (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter (til BFJ; volm og oms totalt) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mottar status KSL og Debio Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mattilsyn Henter (til matprod.avg) SSB SLF Henter (bl.a. volum pr bonde) Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL og Debio Bank Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) Figur 2.5 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for melk Spesielt om avregningsflyt for korn Dagens løsning Dagens situasjon for avregningsflyten for korn er i grove trekk meget lik avregningsflyten for kjøtt, med unntak av at avregningsflyten for korn ikke berører dyreflyten. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for korn finnes i figur 2.6. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 21

22 Bonde Mottar Regnsk. kontor Mottar Kornmottak info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar status KSL/Debio rapport med (matprod.avgift) rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) NILF Mottar Mottar rapp. til budsjettnemnda for jordbr.forh. Mattilsyn SSB SLF Mottar info. for beregning av tilskudd og avgifter Mottar rapport med (matprod.avgift) offentlig statistikk Mottar offentlig statistikk Skattedir. Mottar avregningsinfo (aggr.oms. pr bonde) KSL Debio info. om status Prod. reg Mottar avregningsinfo Mottar info om driftskreditt (utnyttel se og bevilgning) info om driftsk reditt (utnyttelse og bevil gning) Bank Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgni ng) Figur 2.6 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for korn Forslag til framtidig løsning Prinsippene for framtidig løsning for avregningsflyten for korn mer eller mindre lik den generelle beskrivelsen som er gitt i kapitel Løsningen fører til at kornmottakene kan sende avregningsinformasjonen på kun en standard til Altinn. Alle aktører som skal ha tilgang til informasjonen blir tildelt tilgang i Altinn og kan hente eller får tilsendt den informasjonen de skal ha direkte derfra. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av avregningsinformasjon for korn finnes i figur Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

23 Altinn/ NILF Korn- Regnsk. Bonde Datafl.løsn. mottak kontor Mattilsyn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter (all info for bokføring) Henter (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter (ift matprod.avg) Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (til BFJ; volm og oms totalt) Mottar status KSL og Debio Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mottar info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgni ng) Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data SSB SLF Henter (bl.a. volum pr bonde)* Henter (til off.stat.) Skattedir. Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) KSL Debio Henter status KSL og Debio Bank Henter årsoppgave (aggregert oms. pr bonde) info om driftskreditt (utnyttelse og bevilgning) *) Aktørene aggregerer for kornår selv Figur 2.7 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for korn Avregningsflyt for tilskudd Dagens løsning Slik situasjonen er i dag sender SLF og Innovasjon Norge avregningsinformasjonen til bonden, pr post. Bonden samler og sender avregningsdokumentasjonen videre til sin regnskapsfører som bokfører, og i noen grad for de som etterspør tjenesten, også legger inn en del produksjonsfaglig informasjon for å gjøre regnskapet bedre egnet til beslutningsgrunnlag. SSB, NILF og andre aktører som mottar oversikt over tilskuddsutbetalinger fra SLF får dette direkte fra SLF. Nærmere beskrivelse av dagens løsning for avregningsflyten for tilskudd finnes i figur 2.8. Bonde Mottar avregning prod.tilskudd avregning prod.tilskudd Mottar avregning inv.tilskudd avregning inv.tilskudd Regnsk. kontor Mottar avregning prod.tilskudd Mottar avregning inv.tilskudd NILF Mottar info om tilskudd SLF avregning prod.tilskudd info om avregning prod.tilskudd SSB IN avregning inv. tilskudd Mottar info om tilskudd Figur 2.8 Beskrivelse av dagens løsning for flyt av avregningsdata for tilskudd Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 23

24 Forslag til framtidig løsning Informasjon om avregning av produksjons- og investeringstilskudd, samt regionale tilskudd og avløsertilskudd vil sendes til bonden fra SLF og Innovasjon Norge via Altinn. Offentlige aktører vil på samme måte som avregning fra varemottaker motta informasjonen i den samme forsendelsen, men det kan hende det er like hensiktsmessig at SLF sender direkte til disse aktørene som i dag. Det viktige med framtidig løsning for avregningsflyten for tilskudd er at regnskapskontor får mulighet til å hente dataene fra Altinn. På samme måte som for avregningsinformasjonen på kjøtt, melk og korn, er det da mulighet for at bilaget som skal gå til bokføring hos regnskapsfører er påført konteringsinformasjon fra SLF sin side. For tilskuddsavregningene bør det være en relativt enkel sak rent faglig å gjøre denne konteringen felles for alle som mottar tilskudd. På den måten kan det spares mye registrerings- og konteringsarbeid på regnskapskontorene. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av informasjon knyttet avregningsdata for tilskudd finnes i figur 2.9. Altinn/ Regnsk. NILF Bonde Datafl.løsn. kontor Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Henter (all info) Henter (all info for bokføring) Henter (til driftsgransk, all info for utvalg) Henter (til BFJ; volm og oms totalt) SSB SLF IN avregning prod.tilskudd avregning inv.tilskudd Henter (volum totalt) Figur 2.9 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av avregningsdata for tilskudd 2.3 Fakturaflyt fra typiske landbruksleverandører Dagens løsning Dagens fakturaflyt i landbruket foregår på tradisjonelt vis, stort sett pr post til bonden fra leverandøren. De fleste bøndene fører ikke regnskapet selv, men samler alle faktura og sender videre til sitt regnskapskontor for bokføring. Fra en del leverandører foregår det utstrakt rapportering til det offentlige. En del av denne rapporteringen kan utledes fra fakturainformasjon og er derfor synliggjort også i dagens situasjon under fakturaflyten. Dette dreier seg blant annet om: Rapportering fra avløserlag til SLF for utbetaling av avløsertilskudd fra bonden. Rapportering av kjøp og salg av livdyr fra slakteri; bonden raporterer overføring av dyr gjennom Husdyrkontrollene (hvem han har kjøpt fra eller solgt til). De som ikke er med i kontrollene rapporterer dette direkte til Mattilsynet 24 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

25 Rapportering av omsatt kraftfôr for utbetaling av frakttilskudd fra SLF Rapportering av solgt gjødsel, plantevernmidler etc til Mattilsynet Rapportering av medisinbruk, veterinærbehandlinger etc fra veterinærer til Husdyrkontrollene og Mattilsynet (er ikke på plass enda) Rapportering av reiser fra veterinærer til SLF for utbetaling av transportstøtte Leverandør** faktura fakturainfo til NILF fakturainfo Mattilsynet fakturainfo til husdyrkontrollene fakturainfo til SLF krav om betaling Regnskaps- NILF kontor Bonde Mottar faktura faktura Mottar faktura Mottar fakturainfo (til driftsgransk., BJF) Betaler faktura Mattilsynet Mottar fakturainfo (gjødsel, med, dyrlege, plantevern kjøp/salg av livdyr etc) Husdyr Kontr.* Mottar fakturainfo (kjøp/salg av livdyr) SLF Mottar fakturainfo (avløserref, kraftfôr) *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen **) Leverandører det siktes til her er bl.a. leverandører av kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, medisin, dyrleger, avløserlag Figur 3.0 Beskrivelse dagens løsning for flyt av fakturarelaterte data Forslag til framtidig løsning Overføring av fakturainformasjon via Altinn er kun aktuelt for fakturaer med offentlig interesse samt eventuelt faktura til og fra offentlige aktører. Man ser for seg at leverandører, som har fakturainformasjon av offentlig interesse; bl.a. leverandører av kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, avløsertjenester, veterinærtjenester og medisin, sender elektronisk faktura på definert bransjestandard til Altinn. Fakturainformasjon hentes derfra av bonde og regnskapskontor, og videresendes til offentlige aktører som skal ha slike data. Det er grunn til å tro at den offentlige interessen knyttet til rapportering av fakturainformasjon vil øke med årene, bl.a. relatert til mulig framtidig rapportering knyttet til miljøregnskap, miljøavgifter, dokumentasjon på energiforbruk, utslipp etc. Dette er også informasjon som i stor grad er interessant i forskningssammenheng. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 25

26 Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av informasjon knyttet til fakturainformasjon finnes i figur 3.1. Leverandør ** faktura (evt med konteringsinformasjon) Altinn/ Dataflytløsn. Lagrer faktura midlertidig Regnskaps- NILF kontor Bonde faktura (livdyrsalg) Mottar faktura for betaling Mottar faktura for bokføring. (Evt kontering) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (driftsgransk, all info for utvalg) Evt attestering Mottar fakturainfo for offentlig rapp. (BFJ; oms og volum totalt) Husdyr SLF Mattilsynet Kontr..* Henter fakturainfo for offentlig rapp. (gjødsel, medisin, dyrlege, plantevern etc) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (kjøp/salg av livdyr) Henter fakturainfo for offentlig rapp. (avløserref, kraftfôr) *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen **) Leverandører det siktes til her er bl.a. leverandører av kraftfôr, gjødsel, plantevernmidler, medisin, dyrleger, avløserlag, formidlere av livdyromsetning, leverandører av dyr og evt andre leverandører av offentlig interesse Figur 3.1 Beskrivelse av forslag til framtidig løsning for flyt av fakturarelaterte data 2.4 Dyreflyt Dagens løsning Dyreflyten er en informasjonsflyt hvor bonden forestår mye rapportering slik løsningene er i dag. Det kan synes som det er lite koordinering mellom ulike løsninger og aktører i dag slik at bonden rapporterer de samme dataene flere ganger i gjennom flere kanaler til ulike aktører. Bonden registrer husdyrinformasjon til næringas husdyrkontroller til Mattilsynet, til SLF, til sin regnskapsfører, og til andre aktører som skal ha slik informasjon; f.eks forsikringsselskapet for beregning av husdyrforsikring, til Bondelaget for beregning av kontingent, til Norsk Landbruksrådgiving for beregning av medlemsavgift etc Det gjennomføres for tiden to pilotprosjekt der SLF utbetaler produksjonstilskudd ut fra registrerte data i Mattilsynets Husdyrregister.. Enkelte aktører har også begynt å se på mulighetene for å hente data fra SLF eller Mattilsynet. Mattilsynet benytter også Altinns tjenester relatert til dyreflyten allerede i dag. Bonden registrerer hendelser knyttet til dyreflyten i en av næringas egne husdyrkontroller for de som er medlem i en av kontrollene eller via Altinn til Mattilsynets husdyrregister for de som ikke er med i kontrollen. Husdyrkontrollene overfører dataene til Mattilsynet løpende I tillegg sender bonden mye av den samme informasjonen som er sendt Mattilsynet via Altinn, til SLF også via Altinn i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd. Her finnes altså to ulike tjenester i Altinn, satt opp av to ulike aktører, som i realiteten skal ha den samme informasjonen fra bonden. Det er også etablerte systemer for 26 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

27 overføring av data fra husdyrkontrollene til Mattilsynet, samt at slakteriene rapporterer til husdyrkontrollene og Mattilsynet. Dette foregår i dag utenfor Altinn. Det har vært mye feil i Mattilsynets husdyrregister etter at det nye Husdyrregisteret i MATS ble tatt i bruk våren Disse synes langt på vei å være rettet opp. Bonden rapporterer i realiteten mye de samme data angående dyreflyten til en rekke aktører. Det virker som det er behov for økt standardisering og samhandling for å få ryddet opp og redusert oppgavebyrden til bonden. Bonde husdyrinfo. husdyrinfo. (søkn tilsk) husdyrinfo. (lagerstatus) husdyrinfo. hus dyrinfo. Regnsk. kontor Henter/mottar husdyrstatus (for bokføring) Mattilsyn Varemottaker husdyrinfo (avregningsinfo) Altinn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mottar husdyrstatus Henter/mottar husdyrinfo Husdyr Kontr.* husdyrstatus Henter /mottar husdyrinfo. SLF Henter/mottar husdyrstatus (for tilsksberegn) Rådgiver Mottar husdyrstatus Andre aktører Mottar husdyrstatus (for div formål) *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen Figur 3.2 Beskrivelse dagens løsning for flyt av informasjon knyttet til dyreflyt Forslag til framtidig løsning Dyreflytinformasjon henger tett sammen med avregningsinformasjon. Det foreslås derfor at det må vurderes om Mattilsynet kan få informasjon om slaktede dyr via utsendt avregningsinformasjon fra slakteriene, som vist i figuren ovenfor (i stiplet linje). Videre er forslaget at Mattilsynet bør få data om livdyrsalg via avregnings- og fakturainfo fra slakteriene samt via fakturainfo fra bøndene (i stiplet linje). I tillegg må bonden rapportere fødsler som i dag til Husdyrkontrollene eller Husdyrregisteret i Mattilsynet. Det legges opp til at regnskapskontorene kan hente ut husdyrstatus fra Altinn for den enkelte bonde. Overføring av husdyrstatus til andre aktører er i denne omgang ikke vurdert nærmere, men dette kan bl.a. være overføring av husdyrstatus til forsikringsselskaper (relatert til beregning av husdyrforsikring). Det kan være aktuelt å legge opp løsningen slik i Altinn at rapportering fra bonden angående dyreflyt kan gjøres samtidig med registreringen av driftsinformasjon, jf regnskapsflyten, slik at alle rapporteringer fra bonden gjøres ett sted i Altinn. Dette kan også bidra til bedre brukergrensesnitt og incentiv for bonden for å gjøre riktig rapportering til rett tid, også da dette lettere kan knyttes opp mot bondens beslutningsstøttesystemer. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 27

28 Det er viktig med en masterdatabase for ulike typer informasjon relatert til dyreflyten. Mattilsynets Husdyrregister, en del av EØS-avtalen, vil nødvendigvis måtte være masterbase. En utfordring som Dataflytprosjektet kan se i forhold til dette er at pr i dag er det tenkt at husdyrregisteret skal være master, men for en del dyreslag og variabler har næringas egne husdyrkontroller mer detaljerte data enn Mattilsynet. I husdyrkontrollene finnes data dels på individnivå også for andre dyr enn på storfe, videre har husdyrkontrollene data som kan bidra i verdsettingen av dyrene. Det bør derfor vurderes nærmere om regnskapskontorene skal få data fra husdyrkontrollene for de som er medlemmer der, og ellers fra Mattilsynet for de som ikke deltar i husdyrkontrollene. Dette kan også gi incitamenter til økt oppslutning om husdyrkontrollene. I kostnytteanalysen er imidlertid kun den delen av dyreflyten som grenser mot avregnings- og fakturainformasjonsflytene samt regnskapskontorenes involvering gjennom registrering av dyrestatus i regnskapet, vurdert kvalitativt. Eventuelle endringer i rapportering fra bonden, jf eventuelle muligheter for registrering via driftsinformasjonsflyten, er ikke vurdert nærmere enn det som er beskrevet ovenfor. Nærmere beskrivelse av framtidig løsning for flyt av informasjon knyttet til dyreflyt finnes i figur 3.3. Bonde faktura livdyr** Mottar faktura livdyr** husdyrinfo.*** Regnsk. kontor Mottar faktura livdyr** Henter/mottar husdyrstatus Varemottaker husdyrinfo (avregningsinfo)** faktura livdyr** Altinn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Mattilsyn Husdyr Kontr.* Mottar husdyrstatus husdyrstatus husdyrstatus Henter/mottar husdyrinfo (gjennom avregnings- og fakturainfo) Henter /mottar husdyrinfo. (gjennom avregningsog fakturainfo) SLF Henter/mottar husdyrstatus Rådgiver Henter/mottar husdyrstatus Andre aktører Henter/mottar husdyrstatus *) Husdyrkontroller: Sauekontrollen, Storfekjøttkontrollen, In-Gris, Kukontrollen **) Jf avregnings- og fakturaflyter ***) Bør vurderes samordning av bondens registrering av husdyrinfo med registrering av bondens driftsinformasjon, jf regnskapsflyt Figur 3.3 Beskrivelse framtidig løsning for flyt av informasjon knyttet til dyreflyt 2.5 Regnskapsflyt Dagens løsning De sentrale aktørene i næringa knyttet til regnskapsflyten er bonden, regnskapsføreren, bonden rådgivninger og bank. I tillegg sendes regnskapsdata til Skattedirektoratet, NILF og Innovasjon Norge av offentlige aktører. Formidling av regnskapsinformasjon foregår 28 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

29 stort sett pr fil, men også i stor grad pr post. Det er lite standardiserte regnskapsrapporter og lite koordinering mellom de ulike aktørene som skal motta regnskapsinformasjon fra bonden og hans/hennes regnskapsfører. Bonden foretar også registrering av driftsinformasjon til en eller flere aktører. Bonde driftsinformasjon ** Mottar regnskapsinfo. Mottar regnskapsanalys er Regnskapskontor regnskapsinfo. til driftsgransking selvangivelse til driftsgransking næringsoppg. til driftsgransking regnskapsinfo. til effektivitetsan. regnskapsinfo. bankrapport/ ligningsinfo. rengskapsrapp. for rådgivning Mottar driftsinformasjon regnskapsinfo. Skatteetaten Mottar regnskapsinfo. Rådgiver Bank NILF (bl.a.tine) Mottar regnskapsinfo til driftsgransking Mottar selvangivelse til driftsgransking Mottar næringsoppg. til driftsgransking Mottar regnskapsinfo til effektivitetsan. Mottar regnskapsrapp. for rådgivning Mottar bankrapport/ ligningsinfo. Mottar driftsinformasjon Mottar driftsinformasjon regnskapsanalyser regnskapsanalyser Innovasjon Norge Mottar bankrapport/ ligningsinfo *) Dersom bonden fører sitt eget regnskap, vil han inneha regnskapskontorets rolle i denne prosessen. **) Tre ulike rapporter; driftsinformasjon til driftsgranskingene i NILF, driftsinformasjon til rådgivere (bl.a. Effektivitetskontrollen til Tine) og driftsinformasjon til regnskapskontor Figur 3.4 Beskrivelse dagens løsning for flyt av regnskapsdata Forslag til framtidig løsning Regnskapsinformasjon inkluderer bedriftsregnskap, bankrapport og driftsinformasjon. Denne informasjonen er i stor grad samlet på regnskapskontorene, med unntak av driftsinformasjon (data som kun bonden har oversikt over og som ikke er registrert andre steder; for eksempel arbeidsforbruk, avlinger, lagerbeholdning med mer). Ved å standardisere rapportering fra regnskapskontorene og sende informasjonen elektronisk via Altinn, vil antall forsendelser fra regnskapskontorene reduseres betraktelig. Det vil også gi økt mulighet for bedre og mer effektiv rådgivning, forskning og forvaltning på området, siden standardisert informasjon vil være lettere tilgjengelig. Det vil også føre til en overgang til elektronisk dataflyt der det enda ikke er det i dag. Infrastrukturen i systemet vil i seg selv legge til rette for at det blir lettere og mer hensiktsmessig å bruke og forholde seg til standarder. Bonden vil gi sin(e) rådgiver(e) tilgang til standardiserte regnskapsrapporter (inkl driftsinformasjon) gjennom Altinn, og samtidig gi NILF tilgang til å benytte data til statistikk (til driftsgranskingene). Bonde, rådgiver, regnskapsfører, evt banker vil kunne hente egne aggregerte regnskapsrapporter/rapporter for egne kunder og sammenligningstall fra Altinn. Det er spesielt viktig at brukergrensesnittet mellom bonden og Altinn både i forhold til registrering av driftsinformasjon og tilgangskontroll blir spesielt godt tilpasset bonden samt øvrige aktørers behov for rapportering. Løsningen bør legges opp slik at bonden kan registrere driftsinformasjon og informasjon knyttet til dyreflyten samme sted i Altinn, jf beskrivelsen under dyreflyten. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 29

30 I tillegg til at registrering av driftsinformasjon kan registreres i Altinn, legges det også opp til at regnskapsprogramvareleverandørene kan lage egne registreringsopplegg for driftsinformasjon. Hvis bonden velger å registrere driftsinformasjonen via regnskapsprogramvareleverandørenes systemer, vil regnskapskontorene sende inn denne informasjonen til Altinn på samme måte som innsending av regnskapsrapporter. Bonden vil således kunne velge om en vil registrere driftsinformasjonen i Altinn eller hos regnskapsprogramvareleverandørenes system. Bonde driftsinfo. (rapport definert av dataflytprosjektet) Henter egne tall og sammenligningstall Regnskapskontor Henter driftsinfo. bedriftsregnskap (rapp. definert av dataflytprosjektet) bankrapport (rapport definert av dataflytprosjektet) Henter tall for sine kunder og sammenligningstall Altinn Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Lagrer midlertidig. Gir autorisasjoner og tilganger til data Rådgiver Bank NILF (bl.a.tine) Henter driftsinfo. Henter driftsinfo. Henter og lagrer alle bedriftsregnskap Henter bedriftsregnskap for bønder som har gitt tilgang/kjøper rådgivning Mottar bankrapport (Henter bankrapport) Mottar bankrapport aggregert bedriftsregnskap (rapp. def. av dataflytprosj. og NILF**) Henter tall for sine kunder og sammenligningstall Innovasjon Norge Mottar bankrapport *) Dersom bonden fører sitt eget regnskap, vil han inneha regnskapskontorets rolle i denne prosessen. **) NILF vil trolig ha to databaser; en database med tradisjonelle driftsgranskinger og en med bedriftsregnskap som ikke er bearbeidet av NILF. Hvis bonden er med i driftsgranskingene vil også bearbeidede data sendes til bonden og de bonden vil skal motta ens regnskapsdata sammen med sammenligningsgruppe, via Altinn. For de som ikke er med i driftsgranskingene vil det som blir sendt inn ikke bli bearbeidet manuelt, sammenligningsgrupper vil imidlertid bli satt opp og sendt tilbake bonden og de som bonden vil skal motta ens regnskapsdata automatisk. Figur 3.5 Beskrivelse forslag til framtidig løsning for flyt av regnskapsdata 30 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

31 3 Metodikk og forutsetninger for nyttekostnadsanalyse 3.1 Gjennomføring av nyttekostnadsanalyse Avgrensing av hvilke informasjonsflyter som skal inkluderes i en løsning gjennom Altinn er vurdert både i forprosjektet ( ), og fase 1 av hovedprosjektet ( ). De to prosjektene har også vurdert alternativer til en Altinn-løsning. Dette har vært en prosess hvor alle aktører i prosjektet, og spesielt prosjektgruppa har deltatt aktivt i. Kartleggingen av dagens løsninger og mulighetsstudier både i forprosjektet og hovedprosjektets første fase har stått sentralt i denne prosessen. Avgrensingen ble endelig systematisert og avklart i løpet av vinteren 2010 parallelt med at forslagene til ny løsning ved bruk av Altinn har tegnet seg ut mer konkret. I første del av utredningen av forslag til ny løsning og den tilhørende nyttekostnadsanalysen, ble dagens situasjon for informasjonsflyten i landbruket og de berørte aktørene gått igjennom på nytt, systematisert og beskrevet. Deretter ble kostnader knyttet til dagens løsning kartlagt, før forlag til ny løsning ble avklart og beskrevet. Når ny løsning var beskrevet og sentrale forutsetninger avklart ble nyttekostnadsanalysen for den nye løsningen gjennomført. Det har vært gjennomført 3 større arbeidsmøter/workshops med alle involverte aktører for å avklare; Situasjonsanalyse Utvikling av ny løsning Forutsetninger for nyttekostnadsanalysen Før, i mellom og etter disse arbeidsmøtene har involverte aktører for egen del kartlagt kostnader og nytteverdier for dagens situasjon og ny løsning. Det er gjennomført to runder med avstemmingsmøter mellom de enkelte aktørene, prosjektleder i Dataflytpro- Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 31

32 sjektet og Ernst & Young. I tillegg har Dataflytprosjektet hatt samtaler og informasjonsmøter med aktører som ikke har deltatt aktivt i de 3 arbeidsmøtene. Dataflytprosjektet og Ernst & Young har samarbeidet tett i forbindelse med sammenstilling og dokumentasjon av analysen Kvantitative og kvalitative vurderinger Elektronisk informasjonsflyt i landbruket består av flere informasjonsflyter og påvirker potensielt et stort antall aktører. Det har ikke vært mulig å få inn kvantitative vurderinger fra alle aktører som blir berørt av ny løsning. Dette gjelder både private og offentlige aktører. I analysen har en derfor konsentrert seg mest om aktørene som er med i Dataflytprosjektet. Det er også bygget en del på nyttekostnadsanalysen som ble gjennomført i Dataflytprosjektets forprosjekt. Det er tatt med kvantitative vurderinger for de aktørene som har estimert økonomiske effekter. For enkelte aktører er det gjort noen enkle forutsetninger, mens for andre er ikke økonomiske effekter verdsatt. Hvordan de enkelte aktørene er behandlet i analysen, beskrives i tabellen under: Aktører Meieri, slakteri, kornmottak, landbruksleverandører, NILF, Daldata AS/Norges Bondelag, Agrodata AS, regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse Bonden, Statens Landbruksforvaltning (SLF), Innovasjon Norge, Mattilsynet, banker Skattedirektoratet, SSB, Debio, KSLMatmerk, Norsk Landbruksrådgivning og andre rådgivningsaktører Tjenesteeier og standardiseringsorgan (aktør(er) ikke endelig avklart) Vurderinger i analysen Kvantitative vurderinger gjennom kartlegging av både kostnader og gevinster. I tillegg er kvalitative vurderinger for nytteeffekter, spesielt knyttet til bedre beslutningsstøtte og kvalitet på data utført. Kvalitative vurderinger. Aktørene blir påvirket av ny løsning, og det antas uendret eller positiv netto nytteverdi. Ingen videre vurderinger gjennomført. Utviklingskostnader for fremtidig tjenesteeier er estimert. I tillegg er utviklingskostnader knyttet til et standardiseringsorgan vurdert. Gevinster for enkelte sentrale aktører, som bonden selv, er kun kvalitativt vurdert i analysen. Det er også kun kvalitative vurderinger av effekter knyttet til bedre beslutningsstøtte, som må antas å bidra med stor positiv nytteverdi for både næring, forvaltning og forskning. Likevel viser analysen at en ny løsning har stort potensial for uttak av effektiviseringsgevinster i landbruksnæringa. 3.3 Sentrale forutsetninger for kvantitative vurderinger av de ulike informasjonsflytene Framtidig prosess er skissert i fellesskap og det er etablert felles prinsipper og forutsetninger for nyttekostnadsvurderinger. Aktørene har så vurdert egne gevinster og kostnader. Av hensyn til de private aktørenes konkurransesituasjon, vil ikke de konkrete besparelsene for hver enkelt aktør vises i denne rapporten. Enkelte forutsetninger om 32 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

33 kvantitative gevinster for brukere av tjenesten er estimert i fellesskap. Dvs man for en del forhold har kommet fram til omforente tall for hvordan enkelte ting blir skal verdsettes i analysen. Noen forutsetninger er også hentet fra nyttekostnadsanalysen i forprosjektet. Disse er angitt under. For andre forhold er det individuelle verdsettinger hos den enkelte aktør som er benyttet. Viktige forutsetninger for de kvantitative vurderingene i analysen: Gevinster og kostnader er innhentet fra deltakerne i prosjektet; Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri. Basert på dette er gevinster og kostnader for andre meieri, slakteri, kornmottak og landbruksleverandører beregnet basert på markedsandel. Dette er mest sannsynlig en forsiktig antakelse. Struktureffekter vil påvirke i begge retninger for ulike deler av dataflyten. Mindre aktører vil trolig ha større kostnader i forhold til omsetning i forbindelse med offentlig rapportering i dag, og vil følgelig ha større gevinster knyttet til offentlig rapportering ved ny løsning. Mindre aktører vil trolig også ha noe større investeringskostnader knyttet til tilpasning av løsningen i forhold til omsetning. Kostnader regnskapskontor har ved punching av avregnings- og fakturainformasjon, arbeid knyttet til registrering av husdyrstatus samt arbeid med purring og sortering av bilag, er basert på en undersøkelse uført i forbindelse med et forprosjekt i Dataflytprosjektet gjennomført i 2007 (Se notat nr fra NILF). Tidsestimat og timepris samt antall faktura fra veterinærer, inseminering og avløserlag er hentet fra forprosjektet. Antall avregninger og faktura fra slakteri, meieri, kornmottak og landbruksleverandører er basert på tall fra Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri og markedsandeler oppgitt av disse aktørene. Kostnader for import/eksport av informasjon til regnskapskontor er basert på systemleverandørene Agrodata AS og Norges Bondelag/Daldata AS sine beregninger av kostnader ved å videreutvikle regnskapssystemene slik at de kan motta/sende inn skissert informasjon til/fra Altinn. I tillegg er opplæringskostnadene for den enkelte regnskapsfører vurdert. Redusert tidsbruk på informasjonsinnhenting og kvalitetssikring av informasjon for rådgivere og NILF er estimert. Uttak av en del nytteverdier fra regnskapsflyten er imidlertid avhengig av at avregnings- og fakturaflyt realiseres. Dette dreier seg stort sett om nytteverdier knyttet til bruk av regnskapsdata i beslutningsstøttesammenheng, samt nytteverdi knyttet til effektivisering av arbeidet med å standardisere og oppnå god kvalitet på regnskapsdata for rådgivning og statistikk, bl.a. for Tine Effektivitetsanalyse og NILFs driftsgranskinger. Redusert behov for manuelt arbeid og papir- og portokostnader tilknyttet utsendelse av informasjon på papir (avregning og faktura) for varemottakere og leverandører. Det antas en besparelse på 10 kr pr avregning/faktura. Redusert behov for punching av data, registrering av dyrestatus og redusert behov for purring på og sortering av bilag for regnskapskontor. Tidsestimat og timepris er hentet fra undersøkelse blant regnskapsførere i forprosjektet, det er benyttet en gjennomsnittelig timepris på 443 kr/time (oppgitt gjennom undersøkelsen som ble gjennomført i 2008, ikke inflasjonsjustert). Redusert bruk av IT-konsulenter for utvikling av IT-løsninger grunnet færre systemløsninger og grensesnitt for rapportering. Her antas en timepris på 1000 kr/time. For kornmottak, landbruksleverandører, veterinærer og avløserlag er reduserte kostnader i forbindelse med offentlig rapportering ikke kvantitativt vurdert. Forutsetning for periodisering av effekt- og gevinstuttak regnskapsinformasjon: Det forutsettes at 2011 blir en etableringsperiode for ny løsning uten mulighet til å ta ut gevinster, og at det i 2012 kan tas ut 50% effekt, og 100% fra Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 33

34 Forutsetning for periodisering av effektuttak gevinst avregnings-, dyreflyt- og fakturainformasjon: Det antas at 2011 blir en etableringsperiode for ny løsning uten mulighet til å ta ut gevinster, og at en i 2012 kan begynne å ta ut effekt. Det forutsettes en oppslutning til løsningen for avregnings- og fakturaflyten på 70 % i 2012, så 80% i 2013, 90% i 2014 og 100% fra Forutsetning for periodisering av investeringskostnader: 25% i 2010, 50% i 2011, 25% i For nåverdiberegninger er det brukt en rente på 4%, dette samsvarer med Finansdepartementets anbefalinger for offentlige prosjekter. 3.4 Forutsetninger relatert til fellesfunksjoner Fellesfunksjoner defineres her til felles infrastruktur; f.eks systemløsninger og tjenester i Altinn samt funksjoner knyttet til utvikling og vedlikehold av standarder. Dette er i realiteten funksjoner som Dataflytprosjektet så langt har tatt seg av for partnerskapet, gjennom utviklingen av standarder og infrastruktur for testing av elektronisk informasjonsflyt gjennom det pågående pilotprosjektet (integrasjonshub, avtaleverk, tilgangskontroll med mer). I en framtidig ny løsning vil slike funksjoner ved valg av en Altinn-løsning i stor grad ivaretas av tjenesteeier, videre bør det etableres et standardiseringsorgan. Tjenesteeier og standardiseringsorgan kan være samme aktør. I nyttekostnadsanalysen er det tatt følgende forutsetninger for estimering av kostnader knyttet til slike fellesfunksjoner: Investeringskostnader tjenesteeier og standardiseringsorgan vil ha i forbindelse med utvikling av løsningen i Altinn er estimert og inkludert i analysen for alle imformasjonsflytene. Estimatet er grovt og det er ikke tatt hensyn til om det vil være en eller flere tjenesteeiere. Mye taler for at det i alle fall i utviklingsperioden bør være en tjenesteeier og at dette kan begrense kostnader knyttet til selve utviklingen samt bidra til at en helhetlige løsninger utvikles. Det er ikke estimert driftskostnader knyttet til standardiseringsorgan. Selv om det utvikles noen nye standarder, er det samfunnsøkonomisk sett grunn til å tro at driftskostnader knyttet til standardisering i ny løsning vil være mindre enn med dagens løsninger, hvor aktørene må forholde seg til flere standarder og grensesnitt. Kostnader knyttet til standardiseringsorgan vil imidlertid måtte synliggjøres og finansieres. Om tjenesteeier og standardiseringsorgan blir samme aktør vil trolig påvirke kostnadene knyttet til standardiseringsorganet og kostnadene de enkelte aktørene vil ha i forbindelse med koordinering mot standardiseringsorganet. Hvis dette blir en og samme aktør, noe ala slik Dataflytprosjektet er organisert i dag, vil trolig dette kunne redusere kostnadene til både standardiseringsorganet og de ulike aktørene som skal forholde seg til tjenesteeier og standardiseringsorgan. I denne analysen, som er presentert i tjenestebeskrivelsen (vedlegg 1), er ikke abonnementskostnader i Altinn inkludert, da dette blir tatt med i Altinns totale analyse. Slike kostnader er derfor heller ikke tatt med i de samlede resultatene som presenteres i denne rapporten. Hvor store kostnader dette kan dreie seg om er imidlertid synliggjort i kapittel Realisering av "Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsstøtte i landbruket" forutsetter i liten grad løsningsmessige tilpasninger i Altinn. Tilpasningsbehov er kun identifisert i forhold til å sende informasjon til og motta informasjon fra 34 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

35 banker. Hvis knytningen mot bankene ikke lar seg gjøre eller tilpasningene i Altinn har høyere kostnad enn nytte, vil dataflytene hvor bankene er involvert ikke realiseres i Altinn. Enten fortsetter en som i dag eller finner andre løsninger. Dette gir liten påvirkning på de andre flytene og er ikke til hinder for at øvrige deler av løsningen kan realiseres. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 35

36 4 Tilgjengelig løsning med stor verdi for landbruksnæring og -forvaltning 4.1 Lav investeringskostnad med betydelige gevinster i ny løsning Nyttekostnadsanalysen viser at det er betydelige gevinster som kan realiseres årlig gjennom implementering av løsningen. Total kvantifisert netto nåverdi for løsningen er beregnet til 428 mill. kroner. For de enkelte informasjonsflytene er netto nåverdi beregnet som følger; 1. Regnskapsflyt 21 mill. kroner 2. Avregningsflyt 122 mill. kroner 3. Fakturaflyt 250 mill. kroner 4. Dyreflyt 34 mill. kroner En oversikt over totale kvantifiserte effekter er vist i vedlegg 4. Ikke alle kostnader og nytteverdier er kvantifisert, men det er grunn til å tro at nytteeffektene som ikke er tallfestet er betydelig høyere enn kostnader. Dette gjelder spesielt nytten av bedre beslutningsstøtte for næringsaktørene og deres samarbeidspartnere. Regnskapsflyten viser isolert sett minst netto nåverdi. Uttaket av nytteeffekter for regnskapsflyten er også dels avhengig av realisering av løsningen for avregnings- og fakturaflyten. Det vil imidlertid være i tilknytning til regnskapsflyten at nytteverdiene knyttet til beslutningsstøtte kan tas ut. Det er grunn til å tro at nytteverdiene knyttet til bedre beslutningsstøtte for næring og forvaltning, langt overstiger de kvantifiserte nytteverdiene i analysen sett under ett. En nærmere beskrivelse og vurderinger av de kvalitative nytteverdiene finnes i kapittel Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

37 Fordelingseffekter og incentiver Effektiviseringsgevinster som årlig tas ut i landbruksnæringa fordeles beregningsmessig i jordbruksforhandlingene stort sett med 50 prosent på hver av avtalepartene, staten og næringa. I og med at den samfunnsøkonomiske nyttekostnadsanalysen er positiv er det grunn til å påstå at det også isolert sett for det offentlige vil være riktig å få realisert løsningen. I tillegg viser analysen at det for alle private aktører er en positiv nettonåverdi på investeringene som må gjøres for å tilpasse seg den foreslåtte løsningen. Det er derfor også grunn til å tro at de private aktørene har gode incentiver til å slutte opp om og tilpasse seg løsningen Investeringskostnader Både tjenesteeier og involverte aktører vil ha investeringskostnader knyttet til ny løsning. Eksempelvis: Standardiseringskostnader Kostnader for utvikling av tjenesten i Altinn (for tjenesteeier) Kostnader knyttet til utvikling av import- og eksportrutiner hos ulike aktører Tabellen under viser hvilke aktører som er kvantitativt vurdert for den enkelte flyten og samlet investeringsbehov. Informasjonsflyt Aktører med vurdering av investeringer Investering Regnskapsinformasjon Regnskapskontor, Tine Effektivitetsanalyse, Norges Bondelag/Daldata AS, Agrodata AS, NILF, tjenesteeier. I tillegg er felles kr standardiseringskostnader vurdert. Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata Avregningsinformasjon AS, Agrodata AS, slakteri, meieri, tjenesteeier. I tillegg er felles standardiseringskostnader kr vurdert. Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata Dyreflytinformasjon AS, Agrodata AS, tjenesteeier. I tillegg er felles standardiseringskostnader kr vurdert. Regnskapskontor, Norges Bondelag/Daldata Fakturainformasjon AS, Agrodata AS, meieri, slakteri, tjenesteeier. I tillegg er felles standardiseringskostnader vurdert kr Totalt kr Totale kvantifiserte investeringskostnader er ca 12,5 mill. kroner. Dette inkluderer tilpasningskostnader hos ulike aktører, kostnader for tjenesteeier og standardiseringsorgan, som angitt i tabellen over. Unngått oppgradering og videreutvikling av IT-systemer, i forhold til å fortsette med dagens løsninger, hos de enkelte aktørene som er angitt i tabellen over, er også verdsatt. For flere aktører er dette inkludert i reduksjonen av driftskostnadene, siden de finner det vanskelig å skille mellom løpende utvikling og investeringer. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises i tallene for de enkelte informasjonsflytene. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 37

38 Totale kvantifiserte unngåtte investeringskostnader ved overgang til ny løsning er ca 2 mill. kroner. Investeringer i fellesfunksjoner Det er gjort et grovt og foreløpige estimat av kostnader knyttet til forberedelser før tjenesteutvikling kan starte. Dette inkluderer kostnader knyttet til standardisering som ikke vil bli gjennomført i fase 1 i Dataflytprosjektet (gjennom delprosjekt 1 og 3), kostnader knyttet til nærmere kravspesifisering av løsning, planlegging av utviklingsprosjekt og andre forberedelser for tjenesteutvikling. Kostnader for en slik forberedelsesfase før tjenesteutvikling kan starte, som kan sies å være såkalte fellesoppgaver, som standardiseringsorgan og tjenesteeier må ta seg av, er vurdert til ca 4 mill. kroner. I tillegg kommer utvikling, drift og bruk av en utvidet pilotløsning i en utviklingsfase på ca 0,5 mill. kroner. Altinn anslår kostnader til tjenesteutvikling til ca 2,5 mill. kroner. Til sammen er med andre ord investeringskostnader knyttet til fellesfunksjoner estimert til ca 6,5 mill. kroner (ekslusive en utvidet pilotløsning). Investeringer hos de enkelte aktørerene Dette er kostnader knyttet til tilpassing av egne systemer til løsningen for de ulike aktørene; regnskapsprogramvareleverandørene Norges Bondelag/Daldata AS og Agrodata AS, meieri, slakteri, Tine Effektivitetsanalyse og NILF. Totale investeringskostnader for disse aktørene er estimert til ca 6 mill. kroner. Investeringskostnader for kornmottak, landbruksleverandører, veterinærer og avløserlag er ikke vurdert i forhold til tilpasning til ny løsning. I tillegg kommer også investeringskostnader for SLF, Mattilsynet og Innovasjon Norge for å tilpasse seg løsningen Endrings- og omstillingskostnader Det er en omfattende løsning som er skissert. En løsning som berører mange aktører og eksisterende systemer og tenkemåter. Både hos offentlige og private aktører vil løsningen kreve tilpasninger både i IKT-systemer. Løsningen kan også påvirke arbeidsmåter samt gi nye muligheter både for verdiskaping basert på forvaltning av landbruks- og matressurser. Endrings- og omstillingskostnadene er for de enkelte aktørene i stor grad inkludert i investeringskostnaden ved ny løsning. Siden såpass få aktører har skilt ut dette, vil det ikke vises for de enkelte flytene. Totale kvantifiserte endrings- og omstillingskostnader er ca 2,3 mill. kroner. Størsteparten av de kvantifiserte kostnadene gjelder estimatet av de kvantifiserte omstillingskostnadene for regnskapskontorene. Omstillingskostnader for regnskapskontorene er grovt anslått til ca 2 mill. kroner. Dette inkluderer ca 4 timer pr regnskapsfører for å sette seg inn i endringer i programvare relatert til rutiner for import og eksport av data, elektronisk bokføring etc. Løsningen kan også gi muligheter for vurdering av organisering av arbeidet på regnskapskontorene. Frigjort tid til punching, registreringsarbeid, purring på bilag, sorteringsarbeid, tilrettelegging og forsendelse av data til bøndenes rådgivere med mer, kan også benyttes til presentasjon og rådgivning basert på regnskapene. Det er grunn til å tro at løsningen potensielt kan gi større endringer i arbeidsrutiner og oppgaver, og at en del av regnskapsførerne vil trenge kompetanseheving knyttet til rådgivningsrollen, for at potensiell nytteverdi skal kunne tas ut i forhold til beslutningsstøttedelen. Systemet kan potensielt 38 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

39 også føre til omstillinger i regnskapsbransjen. Løsningen kan potensielt bidra til strukturendringer i regnskapsbransjen, noe som i seg selv kan gi uttak av nytteverdi, både i forhold til kvalitet og pris på tjenestene. Nærmere vurdering av slike tiltak og effekter er ikke gjort. Tilpasnings- og omstillingskostnader for SLF, Mattilsynet og Innovasjon Norge er ikke drøftet og ikke inkludert i analysen Årlige driftskostnader for ulike aktører ved ny løsning Estimerte driftskostnader for ny tjeneste er lave fordi ny løsning vil redusere mange av dagens arbeidsoppgaver og behov for IT-systemer, og generere få nye. Eksempelvis er løpende utvikling av IT-systemer oppgaver aktørene har i dag, og som en framtidig løsning vil redusere. For flere aktører er det forskjellen i driftskostnader mellom gammel og ny løsning oppgitt som gevinst i form av reduserte driftskostnader. Leser av tjenestebeskrivelsen må derfor fokusere på nettoeffektene av løsningen. Årlige driftskostnader knyttet til ny løsning er estimert til kroner. Eksempel på årlige driftskostnader knyttet til ny løsning er: Drift av nye systemer og løsninger hos de enkelte aktørene. Kvalitetssikring og bearbeiding av data for rådgivere og statistikkformål Årlige driftskostnader for fellesfunksjoner ved ny løsning Fellesfunksjoner defineres her som funksjoner som er nødvendige for drifting av felles infrastrukturløsning; dette vil i hovedsak være kostnader tjenesteeier har for å vedlikeholde og drifte tjenesten, abonnementskostnader for tjenesteeier i Altinn samt kostnader knyttet til vedlikehold av standarder. Driftskostnader standardiseringsorgan Driftskostnader knyttet til vedlikehold av standarder er ikke tatt med i den samfunnsøkonomiske analysen og vedlagt tjenestebeskrivelse. Selv om noen nye standarder må etableres, antas det at disse kostnadene totalt sett vil reduseres i forhold til dagens løsning hvis dette samordnes, spesielt knyttet til den offentlige rapporteringen. Det vil da bli færre grensesnitt å forholde seg til og vedlikeholde for både offentlige og private aktører. Samordning av standarder og vedlikehold av disse vil imidlertid ha en kostnad. Kostnader knyttet til vedlikehold av standarder og grensesnitt vil trolig reduseres hos de enkelte aktørene, mens et standardiseringsorgan må etableres som en fellesfunksjon. Et slikt standardiseringsorgan må vedlikeholde standarder knyttet til kontoplan for landbruksregnskap, produkt- og driftsgreinkoder, standarder for flyt av avregnings- og fakturainformasjon, regnskapsinformasjon, og driftsinformasjon inklusive informasjon knyttet til dyreflyt som er relevant for løsningen. NILF har i dag oppgaven med standardisering av kontoplan, produkt- og driftsgreinkoder for landbruksregnskap. Det finnes pr i dag ikke noe organ for standardisering av elektronisk avregnings- og fakturaflyt i landbruket. E2b-forum er et privat initiativ for standardisering knyttet til elektronisk fakturaflyt, som også har koordinert og godkjent bransjestandarder knyttet til elektronisk fakturering. I gjennom piloten i delprosjekt 3 i Dataflytprosjektet er arbeidet med å utvikle en bransjestandard for elektroniske avregninger og faktura for landbruket påbegynt. Hva angår standardisering av regnskapsrap- Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 39

40 porter jobbes det med dette i delprosjekt 1 i Dataflytprosjektet. Hva angår standardisering av driftsinformasjon er ikke dette arbeidet påbegynt, men det er naturlig at dette sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet i delprosjekt 1. Hva angår standardisering knyttet til registrering av husdyrdata finnes det heller ikke noe fungerende koordinator/standardiseringsorgan i dag. Det pågår imidlertid et pilotprosjekt mellom SLF og Mattilsynet for å vurdere bruk av husdyrregisteret som kilde for tildeling av produksjonstilskudd, men dette er ikke koordinert mot andre behov knyttet til bruk av husdyrdata i landbruket. Det er også gjennomført et forprosjekt for å vurdere etablering av en dyrehelseportal, uten at dette prosjektet heller tar opp i seg alle behov knyttet til bruk av husdyrdata. Gjennom esporingsprosjektet berøres også dette, uten at en heller ikke her kan peke på noe standardiseringsorgan for bruk av husdyrdata som inkluderer ulike bruksområder. Dataflytprosjektet peker på at det er behov for standardisering på flere områder for at en skal få tatt ut potensielle nytteverdier knyttet til fellesløsninger. Ytterligere vurderinger av kostnader knyttet til vedlikehold av standarder er ikke vurdert. Foreløpige og grove anslag på utviklingskostnader knyttet til standarder som er relevant for løsningen i Altinn, er imidlertid vurdert som en del av investeringskostnadene. Driftskostnader for tjenesteeier i Altinn Driftskostnader for tjenesteeier i Altinn er ikke vurdert i og med at det ikke er avklart om det skal være en eller flere tjenesteeiere. Nedenfor følger en tabell som angir hvordan abonnementskostnader for tjenesteeiere i Altinn beregnes avhengig av transaksjonsvolum på tjenesten. Isolert sett vil avregningsflyten trolig havne i kategorien medium, regnskapsflyten i kategorien liten, fakturaflyten i kategorien stor og dyreflyten i kategorien liten/medium. Hvis en ser løsningen under ett vil trolig løsningen havne i kategorien stor. Driftskostnader / abonnementskostnader Altinn tjenesteeier Størrelseskategori Potensiell bruk Kostnad (antall transaksjoner) Svært stor > Rest til fordeling Stor Rest til fordeling Medium Liten Andre < For tjenester med stor og svært stor potensiell bruk gjøres det egne beregninger for fastsettelse av driftskostnader/abbonementskostnader. Ser en alle tjenestene Dataflytprosjektet har forslått som en del av Altinn-løsningen under ett vil caset trolig komme i kategorien stor. Med rest til fordeling menes da at driftskostnader i Altinn som ikke dekkes av andre, liten og medium tjenesteeiere, deles i en egen fordeling mellom de som kommer i kategorien stor og svært stor. 40 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

41 Rent kostnadsmessig er det trolig fornuftig om det er en tjenesteeier. Samtidig vil løsningen være såpass omfattende at Altinn trolig vil se de enkelte tjenestene knyttet til løsningen under ett og gjøre en egen vurdering av abonnementskostnader, slik at ikke kostnadene knyttet til tjenesteeierskap skal virke inn på valget av om det skal være en eller flere tjenesteeiere. En nærmere drøfting av tjenesteeierskap og valg av tjenesteeier finnes i kapittel Årlige kvantifiserte realiserbare nytteverdier Tabellen under viser hvilke aktører som er kvantitativt vurdert for den enkelte flyten og samlet årlig gevinst. Interne effekter hos virksomheter som blir brukere av tjenesten Informasjonsflyt ge- Årlig vinst Regnskapsinformasjon Regnskapskontor, rådgivning i Tine, NILF kr Avregningsinformasjon Regnskapskontor, slakteri, meieri, kornmottak Aktører med kvantitativt vurderte gevinster kr Dyreflytinformasjon Regnskapskontor kr Fakturainformasjon Totale årlige nytteeffekter Regnskapskontor, meieri, slakteri, kornmottak, landbruksleverandører (bl.a. gjødsel, kraftfôr, plantevern), veterinærer, avløserlag kr kr Regnskapsinformasjon For regnskapsinformasjon er det estimert årlige besparelser for NILFs driftsgranskinger og Tines Effektivitetsanalyse. Besparelsene knytter seg til mer rasjonell innhenting av regnskapsdata, og mindre arbeid med tilpassing og standardisering av datamaterialet. For Tines Effektivitetsanalyse er det også tatt med besparelser hos regnskapskontorene i forhold til arbeid med å tilpasse regnskapet til den standard som Tine ønsker dataene levert på. Uttak av gevinstene knyttet til økt effektivitet på bearbeidingen av regnskapsdata for Tine og NILF er betinget av at løsningen for avregnings- og fakturaflyten realiseres. Effekter for andre aktører som driver med rådgivning basert på regnskapsdata er ikke tatt med i analysen. Løsningen vil gi positive effekter for aktører som Nortura, Norsk Landbruksrådgivning, selvstendige rådgivere og regnskapskontorer som tilbyr økonomisk rådgivning. I forprosjektet ble det kartlagt at regnskapskontorene i dag bruker like mye tid på å purre på, sortere og mase på bilag, som de bruker på presentasjon og rådgivning basert på regnskapet. Systemet vil legge til rette for at aktiviteten kan vris bort fra punching og registrering av data, samt nevnte aktiviteter over, mot analyse, presentasjon/formidling og rådgivning. Det samme vil være tilfelle for NILF og Tine. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 41

42 Avregningsinformasjon Kvantifiserte effekter for avregningsinformasjon knytter seg først og fremst til reduserte kostnader knytte til utsending av avregninger fra varemottakerne, samt punching av, registrering av, purring på og sortering av bilag hos regnskapskontorene. Dyreflytinformasjon For dyreflytinformasjon er det kun reduserte kostnader hos regnskapskontorene ved elektronisk innlesing av dyrestatusdata fra husdyrregisteret som er kvantifisert. Løsningsforslaget innebærer trolig også redusert registreringsbehov hos bonden, samt uttak av nytteverdier hos andre aktører som kan få tilgang til husdyrregisterdata, f.eks forsikringsselskaper. Fakturainformasjon Kvantifiserte effekter for fakturainformasjon knytter seg først og fremst til reduserte kostnader knytte til utsending av faktura fra leverandørene, samt punching av, registrering av, purring på og sortering av bilag hos regnskapskontorene. 4.2 Viktige nytteeffekter med stor potensiell verdi kun kvalitativt vurdert, Hovedmålet med løsningen bedre beslutningsstøtte for økt effektivitet og verdiskaping i landbruksnæringa Dataflytprosjektets hovedmål har hele tiden vært å bidra til økt verdiskaping basert på bedre beslutningsstøtte. Beslutningsgrunnlaget for landbruksnæringa totalt sett dreier seg om ressursforvaltning og økonomiske transaksjoner til en årlig verdi av godt over 30 mrd. kroner for primærleddet. I tillegg kommer effekter som forplanter seg videre i leverandør- og foredlingsindustrien og den øvrige verdikjeden. Verdien av bedre beslutningsstøtte i form av mer standardiserte datagrunnlag, mer sanntids data og bedre tilgjengelighet på data, er ikke estimert. Dette er nytteeffekter som kan komme i den enkelte landbruksbedriften, i landbruksforvaltningen, gjennom forskning, hos varemottakere og leverandører, banker og andre samarbeidspartnere i landbruksnæringa. Bare i den enkelte landbruksbedriften og på primærleddet samlet sett kan dette dreie seg om et betydelig potensial som langt overstiger nytteverdien av de kvantifiserte effektene. NILF kan gjennom driftsgranskingsmaterialet dokumentere at forskjellene i produktivitet og driftsresultat mellom bruk med relativt likt ressursgrunnlag er betydelige. Et eksempel er melkeproduksjonsbruk i Trøndelag, hvor forskjellen i driftsresultat er på ca kroner mellom den beste og den dårligste tredelen av bruk med en gjennomsnittelig bruksstørrelse. Omsetningen på en slik landbruksbedrift er på ca 1,1 mill. kroner. Enkelte vil ha et stort forbedringspotensial, andre vil allerede ha tatt ut mye av potensialet i dagens rammebetingelser. Det gjennomføres videre mye god rådgivning i landbruket i dag. Løsningen vil likevel tilføre både bøndene, regnskapsbransjen, rådgivingstjenesten og bankene, tilgang på et bedre beslutningsgrunnlag hvor både produksjonsfaglige og økonomiske data lettere kan sees i sammenheng. Bedre beslutningsstøtte kan gi seg utslag i både mer riktige investeringsbeslutninger samt mer effektiv drift. Usikkerheten knyttet til uttak av gevinstpotensial på beslutningsstøttedelen i prosjektet er trolig av en betydelig størrelse. 42 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

43 Et enkelt eksempel kan illustrere et tenkt potensial knyttet til uttak av nytteverdi relatert til bedre beslutningsstøtte; en bedring i driftsresultatet i gjennomsnitt på ca kroner pr landbruksbedrift (i alle produksjoner), vil samlet gi nærmere en halv milliard i årlig nytteeffekt for næringa. Dette er noe som er i overkant av de totale kvantifiserte nytteeffektene relatert til mer effektiv dataflyt for hele 10-årsperioden nyttekostnadsanalysen er gjort for. Et betydelig lavere estimat på f.eks 1000 kroner pr bruk, vil gi ca samme årlige nytteeffekt knyttet til beslutningsstøttedelen som årlige kvantifiserte nytteeffekter knyttet til rasjonaliseringspotensialet for dataflyten. Selv med et meget lavt estimat på kun ca 1000 kroner pr landbruksbedrift i gjennomsnitt, vil nettonåverdi for løsningen som helhet fort nærme seg ca 1 milliard kroner Oppsummering av ikke prissatte effekter Nedenfor følger en opplisting av effekter som ikke er prissatt. Dette er i hovedsak effekter relatert til standardisering og bedre beslutningsstøtte for ulike aktører. Videre er en del kvantitative effekter nevnt som ikke er verdsatt. Dette gjelder blant annet effekter for offentlige aktører som må tilpasse seg løsningen, og effekter bonden kan få relatert til redusert oppgavebyrde og mindre håndtering av dokumenter. De ulike effektene er gitt en verdi fra 1-5 for å gi et anslag på hvor stor/viktig de enkelte effektene er i forhold til hverandre. Ikke prissatte effekter for virksomheter som blir brukere av tjenesten Beskriv ikke prissatte gevinster som følge av ny tjeneste for virksomheter Vesentlig bedre data- og beslutningsgrunnlag for næringsaktørene, deres rådgivere, forskning, forvaltning og finansieringsinstitusjoner. Kvaliteten vil øke og det vil være mulighet for et større utvalg av data for benchmarking i rådgivningssammenheng samt for offentlig statistikk. Dette vil føre til at både næring, forvaltning og forskning vil få bedre og mer helhetlig datagrunnlag og beslutningsstøtte. Beslutningsgrunnlaget for landbruksnæringa totalt sett dreier seg om ressursforvaltning og økonomiske transaksjoner til en årlig verdi av over 30 mrd. kroner. Det kan i tillegg være positive effekter som ikke verdisettes i markedet (for eksempel overvåking av næringas effekter på miljø). Standardiserte grensesnitt for regnskapsrapporter mellom bonde, regnskapskontor, rådgivere og bank. Dette vil gi bedre kommunikasjon mellom aktørene og legge til rette for uttak av samordningsgevinster mellom regnskapsfører og rådgivningstjenesten, som igjen kan gi bedre beslutninger. Systemet vil gi incentiv for riktigere og raskere registrering og overføring av informasjon slik at Mattilsynet kan få bedre kvalitet på data i husdyrregisteret. Dataene vil også benyttes til flere formål og man unngår dobbeltregistreringer. Innovasjon Norge og andre finansieringsinstitusjoner vil ha enklere tilgang til økonomiske data knyttet til vurdering av tilskudd og lån, samt oppfølging av eksiterende kunder. Innovasjon Norge vil ha bedre tilgang til informasjon for evaluering av vikemiddelbruk. Det vil være nytteeffekter knyttet til effektivisering av dataflyten for ulike rådgivningsaktører, som f.eks Norsk Landbruksrådgivning. Kun effektiviseringsgevinster knyttet til dataflyten mellom regnskapskontorene og Effektivitetskontrollen til Tine er kvantitativt vurdert i analysen. Vurder effekt fra Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 43

44 Prosjektet kan representere en anledning for mer koordinert utviklingsinnsats for IKT-prosjekter knyttet til Landbruks- og matdepartementets underliggende etater samt Innovasjon Norge. Kvantitative vurderinger som ikke er verdsatt: Bonden vil få mindre håndtering av papir (avregninger og fakturainformasjon), og ha mulighet til å gå over til elektronisk arkivsystem. Bonden vil spare tid gjennom forenklet rapportering til det offentlige, private aktører og samarbeidspartnere (felles rapportering av driftsinformasjon eventuelt inkludert registrering av husdyrinformasjon). Varemottakere, leverandører og regnskapskontor vil redusere sine kostnader ved innføring av ny løsning. Det forventes at dette vil komme bøndene til gode økonomisk. Innovasjon Norge og SLF vil ha reduserte kostnader knyttet til utsending av tilskuddsavregning. Systemet vil føre til endringer i arbeidsmetoder, organisering av arbeidet på regnskapskontorene, og gi regnskapskontorene et incitament til å vurdere helheten i arbeidet på kontorene for å ta ut ytterligere nytteeffekter. Generelt vil systemet legge til rette for at regnskapsførerne vil bruke mindre tid på punching og registreringsarbeid, og får frigjort tid som kan brukes til rådgiving. Systemet vil også legge til rette for at bedre rådgivningsverktøy kan utvikles for regnskapsførerne. Løsningsforsalget gir mulighet for utvidelse med andre avregningsflyter, f.eks. tømmer og frukt/grønt. Offentlige (som f.eks SLF og SSB) og private aktører vil få løpende tilgang til informasjon, det blir mer bruk av masterdata. Prinsippet med registrering av data "en gang et sted" og såkalte masterdata står også sentralt f.eks i registersamspillet mellom BR, Skattedirektoratet, NAV og SSB. Det vil gi lettelser i oppgavebyrden for næringslivets aktører, og at samordnet datautveksling generelt vil gi bedre og mer effektivt ajourhold enn separate registre For øvrig vises det til rapporten fra forprosjektet (NILF-notat nr ), hvor nytteeffekter for bonden, regnskapsførerne, rådgivningstjenesten, finansieringsinstitusjonene er nærmere beskrevet. 4.3 Positiv nettonåverdi for alle informasjonsflyter og alle aktører som er vurdert kvantitativt Nyttekostnadsanalysen viser at løsningen som helhet har en positiv nettonåverdi. Analysen viser videre at nettonåverdi er positiv for alle informasjonsflyter som er vurdert, samt for alle aktører som har vurdert sine investeringer, omstillingskostnader og nytteeffekter. Analysen viser således også at alle involverte aktører har gode incentiver for å slutte seg til løsningen, uavhengig av eventuelle offentlige krav om å benytte denne løsningen til offentlig rapportering. Verdiskapende effekter er tydelige, og økonomiske drivkrefter gir både varemottakere, landbruksleverandører, regnskapsførere, rådgivningstjenesten og bønder incentiv til å ta i bruk løsningen så fort den er tilgjengelig. Selv om offentlige krav kan bidra til en enda raskere implementering, er trolig ikke dette nødvendig. Det er mange private aktører som har felles nytte av deltagelse og vil virke som drivere på hverandre. Konkurransen vil i seg selv også bidra. 44 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

45 For enkelte av informasjonsflytene mangler estimat på både investerings- og omstillingskostnader samt estimat for nytteeffekter fra offentlige virksomheter som blir berørt av løsningen. Kvantiative vurderinger mangler også bl.a. for banker, Debio, KSLMatmerk og Produsentregisteret. Om nettonåverdi blir positiv også for de offentlige og de nevnte private aktørene vil ikke Dataflytprosjektet spekulere i, men for en del av disse aktørene er nytteeffektene meget tydelige. Alle aktører kan i en overgangsfase få kostnader knyttet til drifting av to systemer for enkelte informasjonsflyter. Mye av ideen bak løsningen er imidlertid å begrense antall grensesnitt og rapportering av de samme data til flere etater og virksomheter, slik tilfellet er i dag. Dataflytprosjektet har vanskelig for å se bedre løsningsalternativer for å utnytte Altinns tjenester, til forvaltningen av de landbruks- og matressursene som er inkludert i denne løsningen. 4.4 Vurdering av risiko og usikkerhet Forutsetninger for risikovurderinger Det er foretatt såkalte trippelestimat for å gjøre en vurdering av risiko knyttet til ulike elementer i løsningen som er kvantitativt vurdert. Ut fra det mest sannsynlige estimatet er det for sentrale elementer gjort anslag på en lav og en høy verdi. Dette er gjort for både unngåtte og spesifiserte investeringskostnader, unngåtte og spesifiserte driftskostnader, spesifiserte gevinster i form av økt nytte og spesifiserte endrings- og omstillingskostnader. Lav verdi er det tallet man med 10% sannsynlighet vil havne under og 90% sannsynlighet vil havne over. Eks: Hvis mest sannsynlig verdi er 100 og man regner det som 90% sannsynlig at man havner over 70 så er 70 lav verdi. Dette er i vurderingen uttrykt i prosent, dvs 30 %. Høy verdi er det tallet man med 90% sannsynlighet vil havne under og 10% sannsynlighet vil havne over. Eks: Hvis mest sannsynlig verdi er 100 og man regner det som 90% sannsynlig at man havner under 160 så er 160 høy verdi. Dette er i vurderingen uttrykt i prosent, dvs 60 %. De enkelte aktørene som har bidratt med kvantitative vurderinger for sine investeringer, omstillingskostnader og nytteeffekter, har gjort egne prosentvise anslag for høy og lav verdi ut fra sannsynlig estimat. For regnskapskontorene er datamaterialet fra undersøkelsen i forprosjektet benyttet i analysen, ved at det er gjort beregninger på variasjon i materialet supplert med vurderinger fra regnskapsførere og samtaler i Dataflytprosjektet. Konsulentselskapet Metier 2, har på oppdrag fra Brønnøysundregistrene kjørt usikkerhetsanalyser for alle case som har inngått i nyttekostnadsanalysen av Altinn II, og har også bidratt i usikkerhetsanalysene i dette caset. Metier, Ernst & Young og Dataflytprosjektet har i samarbeid sett de enkelte aktørenes vurderinger samt resultatene fra forprosjektet litt i sammenheng, og samtidig vurdert anslagene opp mot erfaringstall fra lignende prosjekter og prosesser. Således er de endelige anslagene for lav og høy verdi et resultat av vurderinger både fra de enkelte aktørene, resultatene fra undersøkelsen mot regnskapsførerne i forprosjektet, samt Metier, Ernst & Young og Dataflytprosjektets samlede vurderinger. 2 Metier er et konsulent- og IT-selskap som leverer tjenester og løsninger innenfor prosjektbasert ledelse til privat og offentlig sektor. Se for øvrig: Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 45

46 Ut fra vurderingen fra de enkelte aktørene og samtaler mellom Metier, Ernst & Young og Dataflytprosjektet har en grovt sett kommet fram til følgende forutsetninger for fastsettelse av høye og lave estimat for de mest sentrale forutsetningene for analysen: Det er knyttet relativt stor usikkerhet til investeringer og omstillingskostnader, både for tjenesteutvikling, standardiseringsarbeid, systemleverandører og øvrige aktører som skal tilpasse seg til løsningen. Ut fra innspill fra de enkelte aktørene og noe påslag for kompleksiteten i prosjektet er det benyttet følgende estimat; 50 prosent for lavt og 100 prosent på høyt estimat.det er en kompleks løsning som skal utvikles, krevende standardiseringsarbeid og mange aktører som er involvert både på offentlig og privat side. Eventuelle utsettelser kan føre til ekstra kostnader, samtidig som for rask framdrift kan føre til ekstraarbeid og dårlige løsninger. For reduserte driftskostnader for utsendelse av avregninger og faktura fra varemottakere og leverandører er man kommet fram til at samme øvre og nedre estimat som i prosjektet angående elektronisk fakturering til det offentlige for tilsvarende kostnader skal benyttes. Dvs reduksjon av kostnader til porto, trykking og utsending. Estimatene blir som følger; 24 prosent på lavt og 36 prosent på høyt estimat 3. For regnskapskontorenes reduserte kostnader knyttet til registreringer, punching, sortering av bilag og informasjon om husdyrstatus etc er det benyttet følgende estimat; 25 prosent for lavt og 60 prosent for høyt. Både variasjonen i undersøkelsen fra forprosjektet og samtaler med regnskapsførere indikerer at det her er større sjanse for at det sannsynlige estimatet er undervurdert enn overvurdert. Flere faktorer bidrar i denne retningen; økning i timepriser for regnskapsførerne framover (i analysen er samme timepris benyttet for alle år), vanskeligere å få tak i regnskapsførere med landbrukskompetanse i framtida (det er her snakk om forholdsvis komplekse bilag som med spesiell kompetanse blir registrert raskere og mer riktig ved manuell behandling), økt elektronisk fakturaflyt for andre typer faktura (manuell behandling av bilag blir etter hvert mindre vanlig), nye rutiner for regnskapsføring og organisering av arbeidet ved regnskapskontorene vil utvikle seg etter hvert, både programog systemutvikling for regnskapskontorene vil utvikle seg (det kan ligge effekter i dette som en ikke fullt ut ser i dag). Ut fra vurderinger fra de enkelte aktørene er 30 prosent for lavt og 30 prosent for høyt estimat, benyttet for øvrige driftskostnader og gevinstuttak. Dette gjelder diverse driftskostnader for ny løsning og reduserte driftskostnader for dagens løsninger knyttet til vedlikehold av systemer for import og eksport av data, gevinster knyttet til redusert bearbeiding av data for NILF, Tine Effektivitetsanalyse og tilsvarende arbeid som gjøres av regnskapskontorene for Tine Effektivitetsanalyse. På bakgrunn av trippelestimatene har Metier bistått med relativt enkle beregninger for å anskueliggjøre hvilken retning usikkerheten i størst grad går totalt sett, samt enkeltvis for de ulike informasjonsflytene. Beregningene gir en indikasjon på om det er størst oppside eller nedsiderisiko, samlet sett og for de enkelte informasjonsflytene. Trippelestimatene er veid sammen for ulike aktører og kostnadselementer slik at en har kommet fram til et felles estimat for hver informasjonsflyt, for henholdsvis drifts- og investeringskostnader. De veide estimatene danner videre grunnlaget for en enkel beregning av forventet investeringskostnad og årlig nytteverdi ut fra en uniform fordeling, med 40 prosent sannsynlighet for sannsynlig verdi, og 20 prosent sannsynlighet for både høy og lav verdi. 3 Jf rapport fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet; AGFA - vurderinger og anbefalinger om elektronisk faktura i staten, versjon mars 2008, vedlegg Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

47 4.4.2 Omfattende og komplekst prosjekt gir stor risiko, men samordning gir også en betydelig oppside En av de største risikofaktorene er omfanget av og kompleksiteten i prosjektet. Risiko knyttet til dette er synliggjort gjennom trippelestimatene spesielt for investeringer og omstillingskostnader, men også relatert til endrede driftskostnader. Det er grunn til å tro at det er relativt stor korrelasjon mellom risikoen knyttet til de enkelte informasjonsflytene. F.eks hvis investerings- og/eller driftskostnadene øker for en informasjonsflyt, er sannsynligheten stor for at den øker også i de andre informasjonsflytene. Forhold som bidrar til sterk sammenheng knytte til risiko mellom informasjonsflytene: Det er snakk om mange av de samme aktørene som skal koordinere seg for de fleste flytene, enkelte aktører går igjen som brukere av løsningen i alle flytene; f.eks tjenesteeier, systemleverandørene, regnskapskontorene, bøndene, slakteri, NILF, SLF og Mattilsynet. Det er aktuelt å benytte samme utviklingsmiljø til tjenesteutvikling for alle informasjonsflytene, samt at variasjon i timepriser for utviklingsarbeid vil være like for alle flyter. Risikoen knyttet til endring i timepriser for IKT-utviklingsarbeid vil være noenlunde lik for alle informasjonsflytene Det kan også være læringseffekter mellom casene, f.eks at erfaringer fra en informasjonsflyt kan benyttes i en annen. F.eks kan det være mange parallelle problemstillinger knyttet til standardiseringene av avregnings- og fakturaflyten. Store kostnader for den informasjonsflyten som tas først kan dermed gi lavere kostnader for den andre informasjonsflyten. Risikoanalysen viser at risikoen er størst, relativt sett, for investeringer og omstillingskostnader. For investeringene er også nedsiderisikoen betydelig større enn oppsiden. I og med at investeringskostnadene relativt sett i forhold til nytteverdiene er såpass lave i utgangspunktet, er utslagene i forhold til absolutte verdier imidlertid størst for endringen i driftskostnader. For reduksjonen i driftskostnadene er også oppsiden markert større enn nedsiden. Oppsiden knyttet til reduksjonen i driftskostnadene, i absolutte tall, er betydelig større nedsiden i investeringskostnadene. Beregningene som er gjort basert på trippelestimatene, viser at forventet årlig nytteverdi vil bli ca 5 prosent høyere enn det mest sannsynlige estimatet, mao i overkant av 3 mill kroner høyere årlig. Investeringskostnadene får en forventet verdi som er ca 10 prosent høyere enn den mest sannsynlig estimert verdien, mao i overkant av 1 mill. kroner høyere investering. Beregningene viser videre at oppsiden er noe høyere på avregnings-, faktura- og dyreflyten enn på regnskapsflyten. De tre først nevnte flytene får en forventet verdi etter beregningene som er høyere enn estimert sannsynlig verdi, mens regnskapsflyten kommer ut med en forventet verdi som er lik estimert sannsynlig verdi. Det er betydelig høyere nytteverdi å ta ut f.eks av avregnings- og fakturaflyten enn for regnskapsflyten, hvis en vurderer effektiviseringspotensialet for informasjonsflytene isolert sett. Et fullt uttak av nytteverdi knyttet til beslutningsstøtte betinger imidlertid realisering av løsningen for alle flytene. Det er i store trekk gjennom regnskapsflyten at nytteverdier knyttet til bedre beslutningsstøtte kan tas ut. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 47

48 Standardisering et viktig risikoområde, samtidig et viktig område for å ta ut samordningsgevinster I fase 1 av Dataflytprosjektets hovedprosjekt er en godt i gang med standardiseringsarbeidet som skal legge noe av grunnlaget for realiseringen av en felles infrastrukturløsning. En del standardiseringsarbeid gjenstår, og spesielt vil Dataflytprosjektet fremheve usikkerheten knyttet til samkjøring av standardiseringsarbeidet for å samkjøre offentlig rapportering med ulike behov for informasjonsflyt i næringa som en sentral risikofaktor. Kompleksiteten i det offentliges behov for informasjon kan gi utfordringer knyttet til standardiseringen, og føre til behov for flere spesifikke bransjestandarder for eksempel innenfor fakturaflyten. Dette kan føre til at en bør vurdere både hva som er hensiktsmessige løsninger, samt eventuelt vurdere behovet for offentlig rapportering nærmere. I den grad dette kan håndteres i gjennom løsningsutforming og standardisering, bør avklares i forberedelsesfasen før tjenesteutvikling starter. I den grad det offentlige behovet for rapportering bør vurderes nærmere, kan dette føre til behov for endringer i forskrifter og regelverk. Dette kan igjen føre til forsinkelser i utviklingsprosjektet. Standardiseringsarbeidet er en nøkkel til effektivt utviklingsarbeid og for å få tatt ut gevinstpotensialet som er i et slikt samordningsprosjekt. Dette har også partnerskapet erfart i fase 1 av Dataflytprosjektet. Både offentlige og private aktører bør derfor gå inn i prosjektet, med en klar ambisjon om at total nyttekostnad for næringa som helhet gir føringer for hvilke løsninger som bør velges og hvilke tilpasninger som eventuelt bør gjøres i forhold til offentlig rapportering. Koordinert innsats viktig for framdrift og kostnadskontroll i utviklingsfasen samt gevinstrealisering på sikt Standardisering setter krav til samhandling forut for tjenesteutviklingen. Under tjenesteutviklingsfasen kreves det samhandling mellom tjenesteeier og ulike berørte aktører. Aktører som blir berørt av flere informasjonsflyter; slik som NILF (regnskapsflyt og betydningen av avregnings-, faktura- og dyreflyten i relasjon til regnskapsflyten), Tine (regnskapsflyt som NILF og spesielt avregningsflyt), Nortura (avregningsflyt, fakturaflyt for livdyr og dyreflyt), Felleskjøpet (avregnings- og fakturaflyt) samt systemleverandørene Daldata AS/Bondelaget og Agrodata AS (alle informasjonsflyter), blir som fase 1 av Dataflytprosjektet også viktige aktører både i standardiseringsarbeidet og i tjenesteutviklingen. Koordinert innsats mellom disse aktørene, og tunge aktører som SLF (avregningsflyt og deler av faktura- og dyreflyten) og Mattilsynet (dyreflyt og deler av avregnings- og fakturaflyten), blir viktig. Risiko kan reduseres ved at disse aktørene evner å sette inn ressursinnsatsen til riktig tid, spesielt i forhold til standardiseringsarbeidet samt testing og implementering av ulike elementer i løsningen. For at samordningsgevinstene skal tas ut er det behov for at sentrale sammenhenger mellom de ulike informasjonsflytene ivaretas, dette gir samtidig større risiko for kostnads- og tidsoverskridelser enn om utviklingen av standarder og infrastrukturløsninger skulle vært håndtert mer separat. Spesielt om risikovurderinger knyttet til regnskapskontorene Systemet vil potensielt ta bort mye manuelt arbeid ved regnskapskontorene, bilagsregistrering, purring på bilag, sortering av bilag, registrering av statusendringer knyttet til dyrestatus og varelagerendringer. Dette representerer samlet sett en betydelig andel av de kartlagte nytteverdiene i forslaget til løsning. For at regnskapet skal kunne benyttes som beslutningsstøtte i driftssammenheng, er det også en fordel om regnskapsføreren har et minimum av landbruksfaglig kompetanse allerede i registreringsprosessen. Det blir etter hvert vanskeligere å rekruttere regnskapsfører som også har nødvendig landbruksfaglig kompetanse, spesielt i forhold til rådgivning. Det vil derfor være gunstig om 48 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

49 de med landbruksfaglig kompetanse på regnskapskontorene i større grad kan benyttes til presentasjon og rådgivning ovenfor bonden, og at andre regnskapsførere kan benyttes i større grad til bl.a. registrerings- og kontrollarbeid. Ved en overgang til elektronisk avregnings- og fakturaflyt, vil programvareleverandørene trolig i større grad kunne sette opp mer eller mindre automatiske kontrollrutiner, hvor kravet til kompetanse for å forestå nødvendig kontroll for bokføring er mindre. For den enkelte bonde vil trolig innføringen av en slik løsning, føre til at risikoen knyttet til kostnadsøkning med den tradisjonelle regnskapsføringen vil reduseres. For regnskapskontorene enkeltvis vil en overgang til en løsning, slik den er skissert her, gi større risiko knyttet til om kontoret evner å benytte kompetanse på kontoret der den bør benyttes, og møte konkurransen fra andre regnskapskontor på andre områder enn effektivitet på registreringsarbeid. En kan se for seg at løsningen kan bidra til en omstrukturering av bransjen, som trolig vil være positivt for de som skal kjøpe både tradisjonelle regnskapstjenester og rådgivning. Det er noe usikkert hvor lang tid omstillingen på regnskapskontorene vil ta. Videre er det usikkert om regnskapskontorene vil klare å omskolere seg i tilstrekkelig grad, til at de kan utnytte potensialet som ligger i løsningen totalt sett. Det ligger både rasjonaliseringspotensial her for regnskapsførerne, men også muligheter til å tilby bedre tjenester knyttet til rådgivning, bl.a. basert på løsningen som den er skissert for regnskapsflyten. Risiko knyttet til oppslutning om løsningen Det er ikke foretatt vurderinger av risiko knyttet til oppslutning om løsningen utover at det er forventet en gradvis økende oppslutning fram til 100 prosent fra 2015 for avregnings- og fakturaflyten, og tilsvarende fra 2013 for regnskapsflyten for NILFs driftsgranskinger og Tine Effektivitetsanalyse. Ved et krav om at offentlig rapportering skal skje via løsningen vil oppslutning uansett gå mot 100 prosent. De øvrige aktørene har også klare økonomiske incentiv for å ta i bruk løsningen uavhengig av et eventuelt offentlig krav. For deler av løsningen; bl.a. registrering av driftsinformasjon og bruk av løsningen til formidling av regnskapsrapporter til rådgivningstjenesten og utvikling av rådgivningstjenester på regnskapskontorene, vil ulik grad av oppslutning til løsningen gi ulike nytteverdier for næringa totalt sett. Det legges til grunn at for denne delen av løsningen, er usikkerheten knyttet til oppslutning ha nær sammenheng med usikkerheten i investeringskostnadene. Det blir spesielt viktig at det lages gode brukergrensesnitt mot bonde, rådgivningstjenesten og regnskapskontorene, da disse aktørene er viktige ambassadører for å skape oppslutting om, og forventes å ta ut stor nytteverdi av løsningen. I og med at det er lagt opp til at også regnskapsprogramvareleverandørene skal kunne lage løsning for registrering av driftsinformasjon, er det grunn til å tro at i den grad brukergrensesnitt for dette via Altinn ikke blir godt nok, vil disse aktørene lage gode løsninger for dette som også vil bidra til å sikre oppslutning. Registrering av informasjon fra bonden knyttet til dyreflyten vil også bli ivaretatt av husdyrkontrollene, på samme måte som i dag i tillegg til mulighet for registrering via Altinn. Det er derfor grunn til å tro at bonden vil registrere sin informasjon der en synes det er mest hensiktsmessig. Risiko knyttet til kompetanse og ressurstilgang hos tjenesteeier, samt vurderinger av og beslutninger knyttet til kompliserende elementer Både i utviklings- og driftsfasen er det viktig at tjenesteeier har tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser, evner å jobbe raskt og kan være smidig for å finne gode løsninger. Tjenesteeier må ha tilgang til tilstrekkelig teknisk kompetanse, men kanskje like viktig er det at tjenesteeier har god organisatorisk kompetanse, kjenner berørte aktører godt, har evne til å se gode løsninger i utfordrende faser av prosjektet. Et sentralt risiko- Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 49

50 element kan være faren for at beslutningsprosesser blir for byråkratiske, og at spesielt landbruksforvaltningen blir en bremsekloss for endringer som for de private aktørene kan ha stor kommersiell betydning. Det er videre viktig at informasjonen fra de enkelte aktørene er god, slik at tjenesteeier har god oversikt over hendelser av betydning for prosjektet. Det kan være et poeng at tjenesteeier i stor grad kan operere som en mer eller mindre uavhengig aktør både mellom de offentlige etatene, aktørene i næringa samt mellom næring og forvaltning. Det er mange aktører som potensielt blir berørt og mye som skal fanges opp gjennom standardiseringsarbeidet, både i utviklings- og vedlikeholds-/endringsfaser. En måte å redusere risiko knyttet til samhandlingsproblematikk på kan innebære å skjære vekk elementer som kompliserer beslutningsprosessene og standarder unødig. Dette må trolig vurderes nærmere både i kravspesifiseringen av løsningen, underveis i utviklingsprosessen samt i løpende i driftsfasen. Det vil kreve både besluttsomhet, smidighet og fleksibilitet av alle involverte aktører, spesielt tunge aktører og standardsettere både i næringen og landbruksforvaltningen Aktuelle tiltak for å redusere risiko Følgende tiltak kan bidra til å redusere risiko i prosjektet: God forankring gjennom fase 1 i Dataflytprosjektet hos sentrale aktører i næringa; dette være seg varemottakere, leverandører, bøndenes organisasjoner, regnskapsbransjen, systemleverandører, m.fl. Bygge på erfaringer fra fase 1 i Dataflytprosjektet bl.a. i forhold til standardiseringsarbeid og arbeid knyttet til kravspesifisering, gjennomføring av en trinnvis prosess, hvor standardisering og kravspesifisering blir viktige elementer i fundamentet for utviklingsarbeidet og implementeringen. Grundig prosjektplanlegging av gjennomføring mtp koordinering mellom de ulike aktørene og avsetting av tid og ressurser til utviklingsarbeid Vurdering av incentivstruktur for å ta ut nytteverdier i løsningen allerede i planleggings- og utviklingsarbeidet. Det vil være en fordel om utviklingsarbeidet blir lagt opp slik at konkurransen om bonden som kunde og leverandør blir en drivkraft for å knytte seg til løsningen. Brukergrensesnitt mot bonden, regnskapsførerne og rådgivningstjenesten blir viktige elementer i løsningen. Disse aktørene blir viktige ambassadører for å få oppslutning om løsningen også hos varemottakere og leverandører. Bygge på samarbeidskapital utviklet i fase 1, bevare momentet i Dataflytprosjektet. Relativ rask oppstart av utviklingsprosjekt, unngå for lang pausefase for beslutningstaking Trinnvis utvikling. Bygge løsningen etter hvert, men med klare felles målsettinger knyttet til hva som skal inngå i løsningen og ca når ulike elementer av løsningen skal realiseres. La økonomiske drivkrefter få virke i forhold til implementering av løsningen, hvis det må til offentlige krav for at løsningen skal bli tatt i bruk av kritisk masse innen rimelig tid, bør det vurderes underveis om løsningen har livets rett, før en går videre med øvrige trinn i utviklingsarbeidet. God samhandling med relaterte IKT-prosjekter i landbruket og landbruksforvaltningen. Sammensetning av et utviklingsteam som bygger på aktiv bruk av kompetanse og egeninnsats hos berørte aktører som i forprosjektet og fase 1 av hovedprosjektet. Bygge på erfaringer fra fase 1 angående arbeidsdeling mellom berørte aktører. Tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser hos tjenesteeier 50 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

51 Etablering av en relativt flat styringsstruktur hvor beslutninger kan tas relativt raskt. Det vil si kort vei mellom beslutningstagere hos berørte aktører og prosjektledelse hos tjenesteeier, samt øvrig operativt personell hos de ulike aktørene. Det bør også være prosjektledere hos den enkelte aktør, som tjenesteeier kan forholde seg til, og som har kort vei til beslutningstakere internt i bedriftene og de offentlige etatene. Erfaringene fra fase 1 i Dataflytprosjektet tilsier at etablering av systemer/strukturer for god samhandling internt i bedrifter og etater, spesielt hos de store aktørene, er meget viktig, særlig i utviklingsfasen. Det bør vurderes om det skal gjøres risikoavsetninger for investeringene, men det beste alternativet er trolig at aktørene er klar over risiko knyttet til både felles- og egne investeringer, og bærer risikoen i forhold til finansieringsløsningen Usikker nåverdi for aktører som ikke er vurdert kvantitativt Prosjektet har ikke grunnlag for å anslå nettonåverdi for eksempel for offentlige aktører som ikke er vurdert kvantitativt i analysen. Offentlige aktører kan kreve rapportering uten bestandig å ta alt for mye hensyn til oppgavebyrden til oppgavegiver. De fleste offentlige aktører vurderer oppgavebyrden, men det kan være vanskelig å se sammenhenger knyttet til annen offentlig rapportering og ulike behov hos oppgavegiver. Det eksisterer også systemer for offentlig rapportering i dag som de offentlige aktørenes systemer er bygget opp rundt. Isolert sett kan nettonåverdi i et kort tidsperspektiv lett bli negativ for enkelte offentlige aktører, som må tilpasse seg en ny løsning. I et lengre tidsperspektiv har Dataflytprosjektet imidlertid grunn til å tro at, det også for de fleste offentlige aktørene, vil være en positiv nettonåverdi knyttet til bedre standardisering og samarbeid om infrastruktur for sentral dataflyt i landbruket. I og med at nytteeffektene totalt sett er så store som de er, bør ikke etablert struktur for offentlig rapportering og eventuelle nylig gjennomførte investeringer, bidra til at en etablering av den foreslåtte løsningen utsettes. Tyngre vedlikehold av eksisterende løsninger og nyinvesteringer forut for vurderingen av denne løsningen, bør sees på som sunk kost av både offentlige og private aktører. 4.5 Sammenligning med nyttekostnadsanalysen fra forprosjektet I forprosjektet ble kostnader og nytteverdier knyttet til utvikling av en egen løsning i næringa for elektronisk overføring avregninger og faktura fra varemottakere og leverandører til regnskapskontorene kartlagt. Det ble også kartlagt nytteverdier knyttet til overføring av husdyrstatus fra Mattilsynets husdyrregister til regnskapskontorene, samt nytteverdier for NILF og Tine Effektivitetsanalyse ved innføring av elektronisk bilagsflyt. For avregnings- og fakturaflytene ble det for enkelte varemottakere og leverandører benyttet litt andre forutsetninger enn i analysen som er utført nå, noe som har slått litt ulikt ut for enkeltaktører, men som for analysen som helhet ikke gir de store utslagene. For øvrig er ikke forutsetingene vesentlig forskjellig fra denne analysen. De største forskjellene ligger i at løsningen som ble satt opp for nyttekostnadsanalysen i forprosjektet ikke dekket mye av standardiseringsarbeidet og informasjonsflyten i forhold til offentlig rapportering. I tillegg dekket ikke analysen vurderinger av regnskapsflyten på samme måte som i denne analysen. Analysen i forprosjektet var knyttet til en mindre omfattende løsning, som dog hadde høyere investeringskostnader totalt sett da det meste var Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 51

52 tenkt bygget fra bunnen av. Fellesløsningen hadde også en betydelig høyere driftskostnad, enn hva en kan se for seg ved bruk av Altinn. Nytteverdien i forprosjektløsningen ble for Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri inklusive nytteverdien for regnskapskontorene beregnet til ca 31 mill kroner årlig, for de landbruksaktørene som var vurdert som mest aktuelle for å knytte seg til løsningen var nytteverdien beregnet til ca 63 mill kroner årlig inklusive regnskapskontorene. For alle aktuelle landbruksaktører, ble årlig nytteverdi beregnet til ca 82 mill. kroner. Disse tallene inkluderer ingen offentlige aktører og var estimat på nytteverdier kun relatert til elektronisk flyt av faktura og avregninger fra varemottakere og leverandører til regnskapskontorene. Hovedårsaken til at de årlige besparelsene her dels er høyere enn i Altinn-løsningen, er at løsningen i forprosjektet inkluderer et betydelig høyere antall faktura, fra flere leverandører, enn hva som er tatt med i Altinn-løsningen. Ikke all fakturaflyt som var vurdert i forprosjektet er av like stor offentlig interesse, og kan derfor ikke gå igjennom Altinn-løsningen. Analysen i forprosjektet viste en investering i felles infrastruktur på ca 23 mill. kroner, noe som i grove trekk kan sammenlignes med anslaget for tjenesteutviklingen i Altinn i denne løsningen på ca 2,5 mill. kroner. Kostnader til standardisering er noenlunde likt anslått. Investeringskostnadene for systemleverandørene Agrodata AS og Daldata AS/Norges Bondelag var noenlunde likt anslått i forprosjektløsningen som i Altinnløsningen, men forprosjektløsningen var mye mindre omfattende enn Altinn-løsningen hva angår antall informasjonsflyter. Hvis en skal spekulere i dette kan det ha sammenheng med at systemleverandørene har god og lang erfaring med programmering mot Altinn. Investeringskostnadene for øvrige aktører var anslått en del lavere i forprosjektløsningen enn i Altinn-løsningen. Dette kan ha sammenheng med at det også for disse var snakk om samordning av færre informasjonsflyter i forprosjektløsningen. Nettonåverdi på løsningen fra forprosjektet ble i grove trekk beregnet til ca det halve av nettonåverdi beregnet på Altinn-løsningen. Det var forhold knyttet til investeringen som fikk størst oppmerksomhet i forhold til usikkerhet i analysen fra forprosjektet. Fra enkelte hold ble det hevdet at investeringskostnaden var anslått for lavt. Investeringskostnadene i den betydelig mer omfattende Altinn-løsningen har et enda lavere estimert. Det er grunn til å tro at hovedårsaken til det er verdien av de investeringene som det offentlige allerede har tatt i gjennom Altinn og Altinn II-satsingen. Den foreslåtte Altinn-løsningen kan benytte tilgjengelige tjenestestruktur i Altinn, uten at større tilpasninger trengs. 52 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

53 5 Drøfting av alternativer til Altinn-løsning og forholdet til relaterte prosjekter Med den tette bindingen som er mellom landbruksnæringa og -forvaltningen, er det vanskelig å tenke seg at en ikke kan ta ut nytteverdi ved å satse på økt samhandling på IKT-området. Når i tillegg staten har tatt store investeringer i infrastruktur gjennom bl.a. Altinn, er også sannsynligheten liten for at en satsing på utvikling av nye egne løsninger er et bedre alternativ. Det kan imidlertid finnes alternative løsninger for hele eller deler av de informasjonsflytene som er skissert her. 5.1 Ingen felles infrastruktur for informasjonsflyt i landbruket, verken privat eller offentlig koordinering Et alternativ vil alltid være å fortsette noe ala som i dag. Det vil innebære lite standardisering, stadig nye prosjekter og tiltak for videreutvikling av deler av dataflyten mellom aktører i næring samt mellom næringsaktørene og det offentlige, lite koordinering og kostnadskrevende satsinger hos de enkelte aktørene. Komplekse sammenhenger, systemer og behov for meget skreddersydde standarder kan likevel være argumenter for en slik utvikling. Hva angår bruk av Altinn i et slikt scenario vil de ulike offentlige etatene i landbruksforvaltningen sette opp sine egne tjenester i Altinn, og en får trolig et lite samordnet og standardisert grensesnitt mot brukerne. Hva angår dataflyten internt i næringa, vil også antall grensesnitt og løsninger utvikle seg mer eller mindre uavhengig av hverandre. En slik utvikling vil trolig føre til at en ikke får utnyttet potensialet som ligger i dagens og framtidas informasjonsteknologi, samt at landbruksnæringa ikke fullt ut får ta del i de investeringer som staten har gjort bl.a. gjennom Altinn. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 53

54 5.2 Egen dataflytløsning for landbruket, men ingen koordinering fra det offentliges side For partnerskapet i prosjektet er det ikke noe alternativ å avslutte prosessen med standardisering og kostnadsjakt for å utnytte felles infrastrukturløsninger for sentral informasjonsflyt. Hvis landbruksforvaltningen ikke kan finne felles løsninger hvor offentlig rapportering kan sees i sammenheng med øvrig dataflyt i landbruket, må næringa selv se på mulighetene for utvikling av felles løsninger som også kan bidra til at kostnader knyttet til offentlig rapportering reduseres. For enkelte informasjonsflyter som er skissert i Altinnløsningen kan også næringa finne egne felles løsninger utenfor Altinn, samt at rasjonelle løsninger vil trolig også etter hvert utvikles i markedet. For fakturaflyten vil det trolig utvikles infrastrukturløsninger i et marked med banker og meldingssentraler som tilbydere. Markedet fungerer foreløpig ikke. For avregnings- og regnskapsflyten, samt eventuelt de deler av fakturaflyten som er skissert inn i Altinnløsningen, kan aktørene i partnerskapet utvikle en egen fellesløsning basert på erfaringer fra delprosjekt 3, pilot på avregningsflyt. En slik egen fellesløsning for næringa kan trolig også videreutvikles for å forestå offentlig rapportering. Næringa, spesielt gjennom samvirkene, ivaretar i dag forvaltningsoppgaver bl.a. gjennom tilskuddsutbetalinger til produsentene, kontroll av produksjonsregulering og oppgaver innen markedsregulering. I en evt løsning hvor næringa finner felles løsninger for offentlig rapportering vil næringa imidlertid på mange måter ta enda mer del i landbruksforvaltningen Utvikling av landbrukets dataflytløsning for avregningsflyt, deler av fakturaflyt, dyreflyt og regnskapsflyt Det er foreløpig gode erfaringer fra pilotprosjektet angående elektronisk overføring av avregninger på melk, kjøtt og egg fra Tine og Nortura til regnskapskontorene. Pilotprosjektet skal evalueres nærmere i løpet av september. Felleskjøpet Agri vurderer også å delta i pilotprosjektet for å teste overføring av kornavregningen. Landkreditt er interessert i å få testet overføring av bankrapporten elektronisk fra regnskapskontorene og inn i sine systemer, i den sammenheng har også Innovasjon Norge fått tilbud om å delta i en slik pilot. Planen er å teste overføring av kornavregningene i forbindelse med kornleveransene til høsten. Overføring av bankrapporten er også planlagt gjennomført til høsten. Et alternativ til en løsning via Altinn kan være å etablere en egen dataflytløsning som bygger på erfaringer fra piloten. En slik løsning ville da kunne dekke avregningsflyt fra varemottakere til bønder og regnskapskontor, fakturaflyt fra utvalgte leverandører til bønder og regnskapskontor, flyt av bankrapporter til utvalgte banker og overføring av regnskapsdata til rådgivningstjenesten og eventuelt NILF. Det ville også vært naturlig at en slik løsning ivaretok grensesnitt mellom avregnings- og fakturaflyten mot dyreflyten, samt overføring av data fra husdyrregister eller husdyrkontroller til regnskapskontorer og andre aktører som ønsker tilgang til data angående dyrestatus. En vil da imidlertid måtte bygge ny infrastruktur og ikke få utnyttet den infrastruktur som allerede er bygget gjennom Altinn. Det kan også bli krevende å utvikle dette til en felles løsning i næringa for samordning av offentlig rapportering. Løsningen ville trolig ikke kunnet dekke så mye som en Altinn-løsning kan. Regnskapskontorene må da også forholde seg til en helt ny løsning, de forholder seg til Altinn i dag og har gode erfaringer med det. Det knytter seg videre noe usikkerhet til om partnerne i prosjektet på egen hånd er i stand til å realisere en løsning som vil være bærekraftig på litt sikt. Det er vi- 54 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

55 dere usikkert i hvilken grad en slik løsning vil få oppslutning, samt om partnerskapet vil gi andre aktører adgang til å benytte en slik løsning. Hvis en slik privat løsning skulle bli eksklusiv for enkelte aktører, vil det ikke bli mulig å ta ut alle potensielle nytteeffekter knyttet til beslutningsstøtte og standardisering, for bonden, regnskapskontorene, rådgivningstjenesten, bankene og i forhold til statistikk og forskning. Hvis det skulle vært aktuelt med en slik løsning, kan det synes naturlig at landbrukssamvirkene går sammen om dette for å bruke det i konkurransen om råvaretilgangen. Konkurrentene kunne så kommet etter med sin løsning og regnskapskontorene ville da hatt minst to systemer å forholde seg til. Om 2 eller flere slike løsninger skulle utvikle seg vil i beste fall også offentlige aktører ha 2 eller flere slike løsninger å forholde seg til. Investeringskostnadene vil trolig bli vesentlig større og nytteverdiene mindre for alle aktører, både offentlige og private, ved etablering av egne dataflytløsninger i næringa, noe analysen fra forprosjektet også indikerer Fakturaflyt via bank og/eller meldingssentraler eventuelt landbrukets dataflytløsning Deler av fakturaflyten fra leverandører til bønder og regnskapskontor er forslått som en del av Altinn-løsningen. Dette gjelder fakturaflyt som inneholder data av offentlig interesse for landbruksforvaltningen; bl.a. leveranse av gjødsel, kraftfôr, plantevernmidler, konserveringsmidler, veterinærtjenester og medisinbruk, avløsningstjenester, kjøp og salg av dyr med mer. Utover dette er det også mye annen fakturaflyt i landbruket. All denne fakturaflyten, også den landbruksspesifikke av offentlig interesse, kan alternativt gå via løsninger som etter hvert trolig vil etablere seg i markedet for elektronisk fakturaflyt. Dette markedet fungerer ikke i dag, og det er lite fakturaflyt, spesielt relatert til småbedrifter, som formidles elektronisk direkte inn i regnskapssystemene. Hvis all fakturaflyt skal gå via private meldingssentraler eller bankene, mister en muligheten til å kunne se eventuell offentlig rapportering i sammenheng med fakturaflyten. Fakturaflyt kan også gå via landbrukets dataflytløsning som kan operer som en slags meldingssentral. Fra en slik løsning kan trolig koordinert offentlig rapportering kunne utvikles, men vil trolig være kostnadskrevende å utvikle, om ikke de offentlige aktørene skulle motta all fakturainformasjonen. I Altinn finnes f.eks tjenester for splitt av data allerede. Det vil trolig være vanskelig å få integrert en fakturaflytløsning via meldingssentraler eller landbrukets dataflytløsning, med bankene og betalingsprosessen. Noe som ville vært ønskelig for å få til brukervennlige tjenester for bøndene som også må forestå betaling. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er nå i ferd med å utvikle en løsning for elektronisk fakturering til offentlige virksomheter. Løsningen inkluderer både transportinfrastruktur og standard fakturaformat. Det er grunn til å tro, og dels intensjonen fra DIFI sin side, at denne infrastrukturen og standarden også vil bidra til å få mer orden på det private markedet for elektronisk fakturaflyt. Altinn er valgt som en av to såkalte aksesspunkt for formidling sammen med en egen portal for elektronisk fakturaflormidling. Videre består infrastrukturløsningen av et adresseregister for elektronisk handel som er linket opp mot tilsvarende register i andre land. En kan se for seg at banker og meldingssentraler for elektronisk fakturaflyt også i samarbeid eller enkeltvis skal kunne etablere seg som aksesspunkt for formidling av elektroniske faktura. Et annet alternativ som trolig kan vurderes etter hvert er at ulike landbruksleverandører benytter den markedskanal for elektronisk fakturaflyt som er mest konkurransedyktig, men at landbruksleverandører som formidler fakturainformasjon av offentlig interesse i tillegg sender fakturainformasjonen til Altinn som formidler videre til offentlige etater Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 55

56 som skal ha tilgang til de ulike delene av fakturainformasjonen. Det viktigste for bonden i forhold til beslutningsstøttedelen, og eventuelt for det offentlige, vil være at den bransjestandarden som utvikles blir brukt av relevante landbruksleverandører. Kravet om offentlig rapportering og ønsket fra bøndene i forhold til effektiv regnskapsføring og god beslutningsstøtte, vil/kan være viktige drivere for oppslutning om standarden Eventuell privat koordinering gjennom landbrukets dataflytløsning for offentlig rapportering Hvis et alternativ med landbrukets dataflytløsning skulle bli etablert, kunne en sett for seg en utvikling hvor neste steg ville være å samordne en del offentlig rapportering fra næringsaktørene via en slik fellesløsning. I og med at offentlige aktører er pålagt å vurdere Altinn ved etablering av nye løsninger, kunne et alternativ vært overføring av data fra ulike aktører innen landbruksnæringa til landbrukets dataflytløsning, som igjen formidler data videre til Altinn, som igjen formidler data videre til ulike offentlige aktører. I dette tilfellet ville næringa måtte bygge infrastruktur som det offentlige i realiteten allerede har etablert. Det er videre usikkert om næringsaktørene, i alle fall aktører utenfor partnerskapet i Dataflytprosjektet, ville klare å koordinere seg i en slik løsning. 5.3 Forholdet til andre relaterte prosjekter esporingsprosjektet esporingsprosjektet favner, havbruk, fiskeri og jordbruk, både blå og grønn sektor. Prosjektet favner også hele verdikjeden fra bås og fjord til bord, og inkluderer både leverandører av f.eks fôr, gjødsel og plantevernmidler, medisinbruk og veterinærbehandling, primærleddet, foredlingsindustrien og dagligvarehandelen. esporingsprosjektet formidler ikke flyt av økonomiske data. Dataflytprosjektets forslag til bruk av Altinn til dataflyt mellom bl.a. f.eks leverandører av fôr, gjødsel, plantevernmidler, veterinærer, primærprodusentene i jordbruket og deres varemottakere, inkluderer også produksjonsdata av ulike slag som trolig på flere områder vil være data som skal inngå i esporingssammenheng. I og med at esporingsprosjektets løsning ikke vil formilde økonomiske data, men Dataflytprosjektets forslag til løsning via Altinn i praksis vil formidle en del produksjonsdata, bør det trolig gjøres en vurdering av om esporingsprosjektets løsning kan hente noe av datagrunnlaget via den foreslåtte Altinn-løsningen, slik at oppgavebyrde og antall grensesnitt eventuelt kan reduseres for leverandører, bønder og varemottakere. Gjennom esporingsprosjektet er det også utviklet en ny standard for produsentid. Denne identifikatoren er det også aktuelt å benytte som en av flere identifikatorer i både avregnings- og fakturaflyten. På dette området er det en sammenheng mellom Dataflytprosjektets forslag til løsning via Altinn, esporingsprosjektet og det organ som skal forvalte produsentid en. Det vil være fornuftig med tett dialog mellom esporingsprosjektet, tjenesteeier(e) og standardiseringsorgan for Altinn-løsningen/Dataflytprosjektets eventuelle alternative løsning. Prosjektene bør trolig få utvikle seg som planlagt, men eventuell samhandling kan vurderes i 2. generasjons løsninger. Dette for om mulig å rasjonalisere oppgavebyrden for aktører som skal levere data inn i esporingsprosjektets infrastrukturløsning og/eller den foreslåtte Altinn-løsningen på sikt. 56 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

57 5.3.2 Dyrehelseportalprosjekt Dyrehelseportalen er ment å utvikles til å bli ett felles elektronisk innrapporteringssted for alle helseopplysninger og medisinregistreringer. For norsk husdyrnæring er dette virkemiddelet vurdert å være av så stor betydning at TINE, GENO og Animalia har gjennomført et eget forprosjekt for å bidra til fortgang i arbeidet. Dyrehelseportalen skal bidra til bedre kvalitet, omfang og innrapporteringshastighet på helse- og behandlingsdata fra veterinærer. Helse- og behandlingsdata skal være tilgjengelig for varemottaker ved slakting. For Mattilsynet vil en effektiv innrapportering av helsedata være av stor verdi for beredskap, overvåkning og risikobasert tilsyn. Systemet skal også omfatte rapportering fra veterinærene for å kunne motta transportstøtte fra henholdsvis Geno, Norsvin og SLF. Utviklingen av systemet er beregnet å koste ca 11 mill. kroner fordelt med ca 5 mill. kroner for arbeid hos den profesjonelle samarbeidspartneren Profvet og ca 6 mill kroner hos Animalia, TINE og Geno. Nærmere om planene for en framtidig dyrehelseportal Dyrehelseportalen er et dataprosjekt som skal dekke viktige deler av landbrukets og matkjedeaktørenes behov for på en rask og sikker måte få oversikt over matkjedeinformasjon som sjukdomstilfeller og medisinbruk hos produksjonsdyra. Veterinærene skal rapportere alt sitt arbeid med produksjonsdyr samme dag som det utføres. Informasjonene skal lagres i Husdyrkontrollene sammen med all annen informasjon om dyra. Mattilsynet skal gjennom Dyrehelseportalen få all den informasjonen de kan kreve tilgang til. De som skal rapportere, skal få tilgang til oppdaterte registre fra Mattilsynet, Husdyrkontrollen, Produsentregisteret og Geno. Matkjedeaktørene f.eks slakterier skal kunne spørre portalen om medisinbruk, sjukdom m.m. på produksjonsdyr når de har bruk for slik informasjon. Systemet er tenkt bygget slik at det er åpent for rapportering fra andre enn veterinærer. Veterinærene krever at når de har et datasett klart så skal rapporten gå til alle aktuelle mottakere, og den skal omfatte alle data som veterinærene rapporterer. Rapportsystemet skal som en del av veterinærenes fagsystem kunne brukes på mobiltelefon og på PC. Det skal lages en forenklet rapportering på PC for veterinærer som ikke har fagsystem. Geno og Norsvin sin betaling for semin er basert på kommunetakster for reise, dette skal i nytt system kunne erstattes av betaling for faktisk reise. Refusjonsordningen for lange veterinærreiser er basert på et manuelt system der kontrollørene ikke har tilgang til informasjon om at det faktisk har vært et besøk. Ordningen bør kunne kobles til aktivitetsinformasjon og automatiseres. De store utbetalingene som kan gjøres avhengige av at systemet kan brukes aktivt for å få oppslutning om systemet. Alle veterinærer (ca 700) rapporterer nå all semin via PC, mobiltelefon eller terminal. Profvet er leverandør av fagsystemer for veterinærer og har i samarbeid med Tine utviklet elektronisk rapportering av veterinærbehandling for dyr hos medlemmene i Kukontrollen.. Systemet virker godt og vil være grunnsteinen i arbeidet med Dyrehelseportalen er det ca ca 60 veterinærer som rapporterer veterinærbehandlinger elektronisk.. Mulige sammenhenger mellom Dyrehelseportalprosjektet og foreslått Altinn-løsning Dyrehelseportalprosjektet har flere likhetstrekk ved Dataflytprosjektet. Det er snakk om informasjonsformidling mellom flere aktører som skal ha tilgang til noenlunde den samme informasjonen. Standardisering, autentiseringstjenester og tilgangskontroll er en viktig del av systemet. Slik Dataflytprosjektet foreløpig ser planene for den kommende dyrehelseportalen, bygges denne i stor grad opp rundt veterinæren, mens Dataflytprosjektet i første rekke setter i første rekke bonden og dels regnskapsføreren og i noen grad rådgiveren i sentrum. Slik Dataflytprosjektet ser det, er det også på oppdrag fra bonden at veterinæren i mange tilfeller skal gjøre nødvendig rapportering til både private og offentlige aktører, eller det er for at veterinæren skal sende en del av regninga for Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 57

58 arbeidet til felleskapsløsninger i næring (transportstøtte fra Geno og Norsvin) eller til det offentlige (transportstøtte fra SLF). Et viktig utgangspunkt både for dyrehelseportalog Dataflytprosjektet er at rapportering skal kunne skje en gang til ett sted og at aktører som skal ta del i informasjonsflyten skal kunne få tilgang til data i en felles infrastrukturløsning. Sentralt for begge prosjektene bør også være å minimere kostnaden for både rapportør og bruker av data. Dataflytprosjektet ser ikke bort ifra at Altinns tjenester også burde kunne benyttes til autentiserings- og tilgangskontroll for veterinærene, samt at mye av infrastrukturen som er tenkt bygget i dyrehelseportalen kunne vært løst gjennom bruk av Altinn. Det det kan være aktuelt å se nærmere på om fakturaflyt kan sees i sammenheng med øvrig rapportering fra veterinærene, og om det her kunne vært hensiktsmessig å utvikle en felles bransjestandard for rapportering fra veterinærene, som tilfredsstiller både offentlig rapportering, fakturaflyt og rapportering til varemottakere, husdyrkontroller etc. Det er økonomiske transaksjoner bak de fleste handlinger som veterinærene foretar; både i forhold til medisinbruk, insemineringer, andre behandlinger og rapportering angående utbetaling av transportstøtte. Dataflytprosjektet anbefaler at det opprettes dialog med dyrehelseportalprosjektet for å kartlegge mulig felles bruk av Altinn, standarder og avgrensing av egne og felles arbeidsoppgaver for de to prosjektene. Det er naturlig at dette sees i sammenheng med videre arbeid og kravspesifisering av foreslått Altinn-løsning for både faktura- og dyreflyten Næringas husdyrkontroller og husdyrregisteret hos Mattilsynet Etter at Mattilsynets Husdyrregister i MATS ble tatt i bruk våren 2009 har det vært mye feil og mangler i Husdyrregisteret. Det skyldes både på systemproblemer samt manglende og feil registrering fra bøndene. Dette er langt på vei rettet opp nå. Bøndene som er medlem i en av næringas kontroller (Kukontrollen eller Storfelkjøttkontrollen), rapporterer til Husdyrkontrollene som overfører dataene løpende til Husdyrregisteret. De som ikke er medlemmer, rapporterer direkte i Husdyrregisteret.. I forslag til Altinn-løsning er det foreslått å hente ut informasjon knyttet til dyreflyt fra avregninger og livdyrfaktura via Altinn. Dette bør sees nærmere på i samarbeid mellom Husdyrregisteret i Mattilsynet, Husdyrkontrollene og slakteriene. I Altinn-løsningen bør det i vurderes om bondens registreringer av husdyrinformasjon kan sees i sammenheng med øvrig registrering bonden gjør av driftsinformasjon i Altinn. I løsningen legges det opp til at registrering av husdyrinformasjon skal gjøres via husdyrkontrollenes systemer som i dag eller via Altinn, og at registrering av driftsinformasjon for øvrig kan gjøres via regnskapsprogramvareleverandørenes systemer eller via Altinn. Selv om det her er skissert to alternativer for registrering av driftsinformasjon og informasjon om dyreflyt bør det etter hvert vurderes nærmere hva som er best for næringa, og om det er nødvendig med 2 mulige alternativ for registrering av informasjon fra bonden. Dette kan også være en mulig feilkilde. Dette kan eventuelt vurderes videre i en senere versjon av løsningen når en også ser hvordan ting fungerer og ser hvilken løsning bonden foretrekker å forholde seg til.det synes klart for Dataflytprosjektet at det bør være en masterdatabase for husdyrinformasjon, men det er ikke like klart for alle dyreslag om dette skal være Mattilsynets husdyrregister eller om det bør være næringas husdyrkontroller For en del dyreslag inneholder næringas husdyrkontroller mer detaljerte data og registrerer alle hendelser knyttet til dyret., på den annen side ville det egentlig synes naturlig om det var Mattilsynets husdyrregister som var masterdatabasen. 58 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

59 Dataflytprosjektet har på ingen måte utredet dette spørsmålet, men vil bare påpeke problemstillingene som også er meget relevante for den foreslåtte Altinn-løsningen. Sammenhengene mellom den skisserte Altinn-løsningen og informasjon om dyreflyt gjennom næringas husdyrkontroller og Mattilsynets husdyrregister bør vurderes nærmere i samarbeid med sentrale aktører i næringa, husdyrkontrollene og Mattilsynet Produsentregisteret Produsentregisteret forestår bl.a. koordinering av produsentid gjennom å holde registeret med produsentnummer oppdatert. Produsentnummeret benyttes både i næringa og i landbruksforvaltningen og vil være en viktig identifikator i tillegg til organisasjonsnummer også i flere sentrale informasjonsflyter i den foreslåtte Altinn-løsningen. Produsentregisteret forvalter også driftskredittordningen som også er skissert som en mulig informasjonsflyt via Altinn. Videre forvalter Produsentregisteret ordningen med felles brukernavn og passord i landbruket, med produsentnummeret som brukernavn for produsentene. I den forbindelse er også Dataflytprosjektet i dialog med Produsentregisteret i forbindelse med en utvidelse av pilotløsningen for bl.a. avregningsflyt som er testet i prosjektet. Uavhengig av om Altinn-løsningen blir realisert eller om det eventuelt blir en annen løsning, f.eks midlertidig i påvente av en Altinn-løsning, vil det være naturlig med samarbeid mellom Produsentregisteret og Dataflytprosjektet. I det minste i forhold til kobling av organisasjonsnummer og produsentnummer eller ny produsentid som er utredet gjennom esporingsprosjektet Større IKT-satsinger hos Mattilsynet og SLF Dataflytprosjektet kjenner ikke situasjonen i detalj på IKT-området hos SLF og Mattilsynet, men har fått forståelse av at det i begge virksomhetene pågår flere tunge IKTsatsinger. Det er også en oppfatning fra Dataflytprosjektet at disse satsingene foregår mer eller mindre på siden av den tenkningen som er gjort i Dataflytprosjektet hva angår standardisering og samordning i forhold til felles infrastruktur for sentral dataflyt i landbruket. Det virker også som de offentlige etatene knyttet til landbruksforvaltningen er så tungt inne i egne satsinger og problemløsning, at det er vanskelig og lite ressurser til å tenke langsiktig og strategisk i samarbeid med næringa. De samme tendensene har Dataflytprosjektet også sett hos de tunge aktørene i næringa, men det har likevel vært større vilje til å utvikle tenkningen som er påbegynt i Dataflytprosjektet. Det kan virke som om Mattilsynet og SLF for tiden har mer enn nok med pågående IKT-satsinger, og at en etablerings- og utviklingsfase av foreslått løsning i Altinn bør ivaretas av en annen virksomhet enn noen av disse. I en driftsfase og i forbindelse med videreutvikling av løsningen kan det trolig imidlertid være aktuelt om Mattilsynet og/eller SLF kommer inn som en sentral aktør. Dette kan også sees i sammenheng med tilpasningen av egne systemer og løsninger for disse etatene når tiden er inne for at SLF og Mattilsynet kan knytte seg til løsningen. De kan da stegvis hente data fra løsningen i Altinn, som hentes gjennom andre systemer og løsninger i dag, og eventuelt ta over som tjenesteeier til hele eller deler av løsningen etter hvert. Oppgavefordeling etter en utviklingsfase her, bør trolig også sees i sammenheng med eventuelle tiltak som kommer ut av den forestående evalueringen som skal gjennomføres nå av LMDs underliggende etater. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 59

60 5.3.6 Behov for samhandling mellom IKT-prosjekter av relevans for primærprodusentene etablering av foreslått Altinn-løsning kan være et viktig skritt i riktig retning Det er behov for samhandling mellom flere prosjekter relatert til elektonisk informasjonsflyt i landbruket. Dette kan være aktuelt for bl.a. for esporingsprosjektet, Dyrehelseportalprosjektet, Dataflytprosjektet (tjenesteeier for evt Altinn-løsning og standardiseringsorgan), Produsentregisteret, Husdyrkontrollene, Mattilsynets og SLFs tunge IKTsatsinger. Ulike prosjekter kan utvikle seg som planlagt, men arena for samhandling bør etableres slik at eventuell nærmere samordning kan utredes og vurderes i 2. generasjons løsninger. Det offentlige har lagt til rette for samordning bl.a. gjennom satsingen på Altinn. LMD og sentrale aktører i næringa bør sørge for samhandlingsarena for beslutningstakere og strategisk tenkning. Dataflytprosjektet, som favner bredt gjennom fokus på både økonomi og produksjonsdata, og setter beslutningsstøtte for næringsaktørene, forvaltning og forskning i sentrum, kan forhåpentligvis bidra til standardisering og samhandling i praksis. Ved å starte utviklingen av den foreslåtte Altinn-løsningen, gjennom en planlagt trinnvis godt forankret prosess med felles målsettinger og strategier, kan en god samhandlingsarena etableres, god infrastruktur bygges og standardisering utvikle seg i praktisk samhandling mellom næring og forvaltning. Dette for å øke konkurranseevnen til norsk landbruks- og matproduksjon, og bedre forvaltningen av landbruks- og matressursene. Den norske samhandlingsmodellen mellom landbruksnæring og forvaltning representert ved forhandlingsinstituttet, i kombinasjon med det offentliges store IKT-satsing gjennom Altinn, kan brukes som et konkurransefortrinn og et virkemiddel som få andre land har, i forvaltningen av landbruks- og matressursene. 60 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

61 6 Anbefalinger Statens IKT-satsing bl.a. gjennom Altinn, har muliggjort et moderniseringstiltak for dataflyten i landbruksnæringa som synes å være svært lønnsomt. Den foreslåtte løsningen har stor nåverdi for både næring, forvaltning og forskning. De store investeringene er allerede tilrettelagt av myndighetene gjennom Altinn. For landbruksklyngen gjenstår en mindre investering fordelt på næring og forvaltning, videre arbeid med standardisering og et spørsmål om rasjonell organisering på offentlig side, innenfor landbruksforvaltningen. Erkjennelsen helt fra forprosjektet har vært at realisering av en felles løsning er primært en organisatorisk - og ikke en teknisk eller økonomisk utfordring. Forprosjektet og første fase av hovedprosjektet har nå vist at det er mulig å finne organisatoriske løsninger også internt i næringa. Partnerskapet i prosjektet har også forslag til hvordan videre utvikling og framdrift kan ivaretas. Det er nå opp til LMD å støtte opp om forslag til videre framdrift, som også inkluderer en samordning mellom ulike aktører i landbruksforvaltningen. Forslaget til løsning vil også uavhengig av en slik samordning ha god samfunnsmessig nytteverdi. Dataflytprosjektet ser på nåværende tidspunkt ingen bedre alternativ for å ta ut potensialet som ligger i foreslått løsning med bruk av Altinns tjenestestruktur. 6.1 Dataflytprosjektet anbefaler at løsningen realiseres Dataflytprosjektet anbefaler at Altinn-løsningen realiseres. Som belyst vil ikke eventuelle egne initiativ fra næringa, uavhengig av koordinering mot offentlige aktører, bidra til at hele verdiskapingspotensialet kan tas ut. Det er også usikkert om partnerne i Dataflytprosjektet, og i alle fall andre og konkurrerende aktører, vil finne en hensiktsmessig løsning i fellesskap, uten offentlig koordinering, offentlig bidrag til standardisering og facilitering av infrastruktur. Hvis det offentlige skal ha noen rolle i løsningen, og næring og forvaltning skal samarbeide om gode løsninger for rapportering og annen dataflyt, ser det ut til at det ikke er noe fullgodt alternativ til å bruke Altinns tjenester. Dataflytprosjektet kan heller ikke se at Altinn kan benyttes på en annen måte, og at det prinsi- Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 61

62 pielt sett er andre måter å skissere en slik løsning på, for å ta ut kartlagt gevinstpotensial. Den offentlige interessen er betydelig (jf notat ang offentlig interesse knyttet til dataflyt i landbruket, vedlegg 2), og det vil uansett være utstrakt offentlig rapportering fra næringsaktørene. Næringa har så langt i Dataflytprosjektet vist at det er mulig å standardisere sentral dataflyt, det gjenstår at også den offentlige landbruksforvaltningen kan samle seg og ta del i det videre arbeidet. Videre er potensialet for økt verdiskaping stort gjennom standardisering og samordnet infrastruktur både innen effektivisering av dataflyt og på beslutningsstøttesiden. Når Altinns infrastruktur muliggjør at denne rapporteringen kan samordnes med verdiskapende aktiviteter, og sammenhengene også på den økonomiske siden er så sterke som de er gjennom gjeldende landbrukspolitikk, kan ikke Dataflytprosjektet se noe løsningsalternativ som er bedre verken for næringa, forvaltningen eller samfunnet. 6.2 Trinnvis gjennomføring; starte med avregnings- og regnskapsflyt Det vil være krevende for flere aktører å utvikle løsningen for alle 4 informasjonsflytene parallelt. Krevende både for tjenesteeier, standardiseringsorgan og aktører som skal tilpasse seg standarder og infrastrukturløsninger. Selv om mye også taler for at standardiseringsarbeidet og løsningsutviklingen av alle informasjonsflytene bør sees i sammenheng, anbefaler Dataflytprosjektet likevel en trinnvis gjennomføring. Det anbefales at en starter med å utvikle løsningen for avregnings- og regnskapsflyten, men at en samtidig viderefører nødvendig utredning for faktura- og dyreflyten. Dette ut fra følgende argumentasjon relatert til de ulike informasjonsflytene: Forhold relatert til avregnings- og regnskapsflyten: I fase 1 i er standardiseringsarbeidet kommet lengst for avregnings- og regnskapsflytene. Å få på plass avregningsflyten og fakturaflyten er en forutsetning for uttak av nytteverdi på regnskapsflyten Den offentlige interessen er meget stor for både avregnings- og regnskapsflyten, det er stor nytteverdi for caset totalt sett, spesielt i avregningsflyten. Etablering av en løsning for avregningsflyten for kjøtt, melk, egg og korn, kan også utvides til å omfatte andre produkter, f.eks tømmer samt frukt og grønt. Dataflytprosjektet anbefaler at en i første omgang har som ambisjon å utvikle en løsning for avregninger på kjøtt, melk, egg, korn og tilskudd. Av disse anbefales det å starte med utvikling av avregningsflyten for kjøtt, som er mest kompleks. En vil da også løse de fleste problemstillinger for de øvrige avregningsflytene, samt ivareta forhold relatert til dyreflyten og livdyrfaktura for livdyr. En av erfaringene fra pilotprosjektet på avregningsflyt er at en bør starte med den flyten som er mest kompleks, hvis ikke er det fare for en del dobbeltarbeid. Det bør være relativt enkelt å utvikle elektronisk flyt av tilskuddsavregninger. Tilskuddene utgjør en stor del av omsetningen på den enkelte landbruksbedrift og utgjør viktig beslutningsinformasjon. Hvis en får utviklet er system for avregningsflyten på kjøtt, melk, egg og korn, samt avregningsflyten for tilskudd vil en dekke store deler av inntektssida i jordbruket. Forhold relatert til fakturaflyten: Det knytter seg noe usikkerhet til hvordan markedet for elektronisk fakturaflyt vil utvikle seg og hvordan DIFI sin løsning, og bruk av Altinn som meldings- 62 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

63 sentral for flyt av elektroniske faktura til det offentlige, vil påvirke det private markedet med bankene og de etablerte meldingssentralene i spissen. Altinn er usikre på hvordan offentlig fakturaflyt kan håndteres. Dette bør utredes nærmere. Den offentlige fakturaflytinteressen er mer begrenset enn den offentlige interessen for de andre informasjonsflytene. Prioriteringen av fakturaflyt bør være; (1) livdyrfaktura, som bør sees i sammenheng med avregningsflyten på kjøtt og dyreflyten, (2) fakturaflyt fra veterinærene, som bør utredes i samarbeid med dyrehelseportalprosjektet, (3) faktura for avløysing, som er enkel og kreves for refusjon av avløsertilskudd hos SLF, (4) faktura på kraftfôr, mineralgjødsel, plantevernmidler med mer, som er relativt kompleks i forhold til offentlig rapportering og et område hvor den offentlige miljøinteressen trolig vil øke i åra som kommer. I utredningsprosessen angående elektronisk fakturaflyt vil det være aktuelt med en pilot, bl.a. for å utvikle bransjestandard for elektronisk faktura. Forhold relatert til dyreflyten: Det vil være hensiktsmessig med en god dialog med dyrehelseportalprosjektet for å se nærmere på sammenhengene med fakturaflyten fra veterinærene og den offentlige rapporteringen knyttet til dette. Det kan være behov for standardisering av dyreflyt med relevans for beslutningsstøtte. Det pågår pilotprosjekt mellom Mattilsynet og SLF for å teste bruk av dyreregisteret i tilskuddsforvaltningen. Mattilsynet har i løpet av vinteren hatt mye feil i sitt register. Disse er nå langt på vei rettet. På den annen side kan løsningsforslaget som her er skissert trolig bidra til bedre kvalitet på Husdyrregisteret og større incentiv for bøndene til å rapportere riktige data til rett tid. En bør uansett starte arbeidet med dyreflyten som er relatert til avregningsflyt og fakturaflyt for livdyr. Videre er det stor nytteverdi som kan tas ut ved overføring av dyrestatusdata til regnskapskontorene, både i forhold til effektivisering for regnskapskontorene og for å bidra til bedre beslutningsstøtte for bonden. For å bevare helhetstenkningen i løsningen er det viktig at en viderefører nødvendig utredning og vurderinger relatert til faktura- og dyreflyten, samt vurderer oppstart av standardiseringsarbeid knyttet til disse informasjonsflytene parallelt med utviklingen av løsningen for avregnings- og regnskapsflyten. Det foreslås at arbeidet fra fase 1 videreføres gjennom 2 faser i det videre utviklingsarbeidet fram mot en 4. fase med implementering og drift av løsningen. Prosjektet får derfor 4 hovedfaser inkludert nåværende utredningsfase: - Fase 1: Utrednings- og testfase - Fase 2: Forberedelsesfase til tjenesteutvikling - Fase 3: Utviklingsfase - Fase 4: Implementerings- og driftsfase Beslutningen om videreføring av prosjektet kommer nå før alt arbeid i fase 1 er avsluttet. Dette er viktig for å bevare god framdrift i prosjektet som helhet og videreføre arbeid som er avsluttet. Nedenfor beskrives derfor gjenstående arbeid i fase 1, før innhold, organisering og finansiering av fase 2 beskrives nærmere. Fase 3 må planlegges i detalj Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 63

64 gjennom fase 2, og fase 4 planlegges nærmere gjennom fase 2 og 3. Tidsperspektiver for fase 3 og 4 er derfor kun antydet. 6.3 Gjenstående arbeid i fase 1 Følgende arbeid gjenstår pr 1. juni 2010 i forhold til prosjektplan for fase 1 i Dataflytprosjektet: Delprosjekt 1 faglig utvikling og standardisering Utvikling av faglig standard for driftsregnskap Faglig standard for driftsregnskap er under arbeid. NILF har gjennomført grunnlagsarbeid og det har så langt vært gjennomført 3 møter i referansegruppa. Det gjenstår noen arbeidsmøter i prosjektet bl.a. for å få på plass opplegg for strukturering av økonomidata gjennom kontoplan, produkt- og driftsgreinkoder og avklare en del faglige forutsetninger for standarden. Videre gjenstår en del dokumentasjon av standarden, samt høring på forslag til standard. Referansegruppa vil ha ett møte før og ett etter en slik høringsrunde. Målsettingen er at den faglige standarden skal være fastsatt innen utgangen av desember Den faglige standarden må dokumenteres gjennom et eget notat, teknisk spesifisering av standarden må komme i fase 2. Delprosjekt 2 utredning av felles infrastrukturløsning Enkel dokumentasjon angående alternative løsninger for fakturaflyt I delprosjekt 2 gjenstår å vurdere nærmere aktuelle løsninger for fakturaflyten. Både alternativ til Altinn-løsning for fakturaflyt av offentlig interesse samt øvrig relevant fakturaflyt mellom bonden og dens leverandører. Prosjektet vil følge utviklingen innen elektronisk fakturering utover høsten I forhold til opprinnelig prosjektplan bør prosjektet i fase 1 levere et enkelt notat som dokumenterer aktuelle løsninger for fakturaflyt som bør utredes og spesifiseres nærmere i fase 2. Delprosjekt 3 Pilot på elektronisk avregningsflyt fra Tine og Nortura Fastsetting av standard for eavregning (melk og kjøtt) I pilotprosjektet (delprosjekt 3) er det utviklet en standard for elektronisk overføring av avregninger fra Tine og Nortura til regnskapskontorene. Standarden, som bygger på e2b-formatet, er første steg på veien til å lage en bransjestandard for elektroniske avregninger i landbruket. Standarden bør ut på en litt bredere høring, med eventuelle revisjoner før den fastsettes endelig. Dette bør gjøres høsten 2010, og evt sees i sammenheng med videre standardisering i fase 2. I forhold til opprinnelig prosjektplan skal ikke fase 1 inkludere behov for offentlig rapportering i standarden. I og med at Altinn er den mest aktuelle løsningen, bør en imidlertid vurdere om standardiseringsarbeidet mot offentlige aktører skal gjennomføres før en slik høring. Evaluering av pilot og fortsatt pilotdrift med dagens løsning En evaluering av avregningspiloten med Tine og Nortura, regnskapsprogramvareleverandørene og deltagende regnskapskontor er planlagt gjennomført høsten 2010 og bør være klar i god tid før den utvidede pilotløsningen kjøres i gang for fullt i januar Alt arbeid i fase 1 i prosjektet er planlagt å være ferdig i løpet av desember 2010, men bør sees i sammenheng med arbeid som er planlagt gjennomført i fase Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

65 6.4 Fase 2 - Rask oppstart med overgangsfase for videre utredning og tilrettelegging for tjenesteutvikling Det er en del oppgaver som bør gjennomføres før en er klar til å starte tjenesteutvikling av avregnings- og regnskapsflyten. Dette gjelder bl.a. ferdigstilling av standardiseringsarbeid, nærmere kravspesifisering i samarbeid mellom næringa og berørte offentlige aktører, planlegging av utviklingsfasen, etablering av utviklingsteam etc. Videre vil det være hensiktsmessig å fortsette utredningsprosessen relatert til faktura- og dyreflyten i denne fasen. Det er viktig å komme i gang med dette arbeidet raskt. Dette for å bevare momentet fra fase 1 og videreføre sentrale oppgaver som ikke er naturlig å avslutte i fase 1. Arbeidet i fase 2 består i grove trekk av 6 hovedoppgaver som kan organiseres gjennom 3 delprosjekter som i fase 1; 1. Standardiseringsarbeid (delprosjekt 1) 2. Videre utredning for faktura- og dyreflyt (delprosjekt 2) 3. Kravspesifisering før tjenesteutvikling av avregnings- og regnskapsflyt (delprosjekt 2) 4. Planlegge utviklingsfasen/fase 3 (delprosjekt 2) 5. Utvikle endelig foretningsmodell og finansieringsløsning for fase 3 og 4 (delprosjekt 2) 6. Utvikling og drift av utvidet pilotløsning (delprosjekt 3) Standardiseringsarbeid (DP1) Ut over det som vil bli gjennomført i fase 1 gjenstår å koordinere standardisering av avregningsflytene for kjøtt, egg og melk mot offentlige aktører. Videre gjenstår å standardisere avregningsflyten for korn. Standarden for avregningsflyt må også tilpasses tilskuddsavregningene fra SLF og Innovasjon Norge. I standardisering av regnskapsflyten er det i fase 1 utviklet en faglig og teknisk standard bankrapport. Det arbeides med en faglig standard for driftsregnskap. Det forventes at en kommer langt med den faglige driftsregnskapsstandarden fram til 2011 (fase 1), men teknisk spesifisering vil måtte tas i overgangsfasen fram mot tjenesteutvikling (fase 2). Videre må standardisering av bondens rapportering av driftsinformasjon starte i løpet av høsten. Dette arbeidet bør sees i sammenheng med bl.a. videre utredning av dyreflyten og bondens registreringer av dyrestatus. Utvikling av bransjestandard for faktura kan starte parallelt med videre utredning av fakturaflyten, og f.eks for veterinærene være avhengig av resultatet fra en utredning mellom Dyrehelseportalprosjektet og Dataflytprosjektet. Utvikling av en bransjestandard for elektronisk faktura vil ikke være bortkastet uansett hvilken fakturaflytløsning en kommer til å lande på. Dette arbeidet er også hensiktsmessig å se i sammenheng med standard for elektronisk avregning, samt strukturering av økonomidata for regnskapsrapporter. Dette inkluderer NILFs arbeid med kontoplan for landbruket, med tilhørende produkt- og driftsgreinkodelister som utvikles i fase 1. Erfaringen fra fase 1 tilsier at det er hensiktsmessig å gjennomføre en pilot på elektronisk fakturaflyt parallelt med standardiseringsarbeidet Videre utredning (DP2) Beslutningen som tas nå om bruk av Altinn inkluderer i første rekke avregnings- og regnskapsflyten. Hvilke løsninger som velges for faktura- og dyreflyten vurderes nær- Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 65

66 mere i fase 2, parallelt med at standardiseringsarbeidet fortsetter og utvides også for disse informasjonsflytene. Dyreflyt Det bør opprettes god dialog med Dyrehelseportalprosjektet, Mattilsynet, Husdyrkontrollene og sentrale aktører i næringa knyttet til dyreflyt. Dette gjelder dyreflyten generelt, men også rapporteringen fra veterinærene til Mattilsynet, Geno, SLF og Husdyrkontrollene, sett i relasjon til fakturaflyt fra veterinærene. Hvordan dyrestatus kan overføres fra Husdyrkontrollene eller Mattilsynet via Altinn til regnskapskontorene, og andre aktører som f.eks forsikringsselskap må vurderes. Fakturaflyt Markedet for elektronisk fakturering følges videre og prosjektet må vurdere eventuell bruk av Altinn sammen med Altinn og berørte brukere, parallelt med at Altinns løsninger for elektronisk fakturering til og fra det offentlige utvikles fram mot juni Dette arbeidet går parallelt med at prosjektet arbeider med en bransjestandard for elektronisk fakturering til og fra landbruksbedrifter Kravspesifisering (DP2) Dels parallelt med- og i etterkant av det videre standardiseringsarbeidet, bør arbeidet med endelig kravspesifisering av løsningen for avregnings- og regnskapsflyt gjennomføres. Både standardiseringsarbeidet og kravspesifiseringen er viktige forberedelse før tjenesteutvikling kan starte. I dette arbeidet kan det bli nyttig å hente erfaringer fra det utvidede pilotprosjektet, se kapittel Planlegging av og andre forberedelser til utviklingsprosjekt (DP2) Et såpass krevende utviklingsprosjekt vil fordre god planlegging og budsjettering for alle involverte aktører. Dette er det fjerde sentrale fundamentet i forberedelsesfasen før oppstart av tjenesteutvikling og tilpasning til løsningen for berørte aktører. Planleggingsfasen bør også inkludere nødvendig kompetanseheving og sammensetning av utviklingsteam for tjenesteutviklingen i Altinn, og planlegging av utviklingsprosessen mot de mest berørte aktørene både på privat og offentlig side Utvikling av foretningsmodell (DP2) Det fjerde fundamentet i forberedelsesfasen før tjenesteutvikling er endelig utvikling av foretningsmodell og finansieringsløsning for fase 3 og 4. Utgangspunktet er at dette skal være et enkelt arbeid ved at det offentlige og partnerne vil dele framtidige felleskostnader knyttet til standardiseringsorgan 50/50, med lik andel pr partner av partnerskapets andel. Kostnader til utvikling og drift av tjenester i Altinn dekkes av offentlig tjenesteeier, og kostnader knyttet til tilpassing av egne systemer, påkobling og egen drifting dekkes av de enkelte brukerne av tjenestene. På nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke mulig å ta stilling til hvilke budsjetter de offentlige bidragene skal hentes fra. Dette, og eventuelt mer omfattende fordelingsmekanismer i forhold til bruk av tjenestene, må derfor utredes nærmere i fase 2. Hvor omfattende dette arbeid blir avhenger av de berørte aktørene og spesielt hvor stor andel av investerings- og driftskostnader offentlige aktører vil ta. Dette bør vurderes samlet av Landbruks- og matdepartementet, eventuelt i samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjennom jordbruksforhandlingene. Et forslag til foretningsmodell og endelig finansiering for utviklingsfasen (fase 3) bør trolig foreligge til 66 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

67 jordbruksforhandlingene i Finansiering av fellesoppgaver i forberedelsesfasen bør være på plass innen den tid (fase 2). Se for øvrig grov skisse angående forslag til finansieringsmodell i kapittel Utvidet pilotprosjekt (DP3) Det er gode erfaringer med pilotprosjektet som er gjennomført i fase 1. Prosjektet ser også at det vil være meget nyttig med en pilotstruktur som kan benyttes videre i standardisering, kravspesifisering og testing i fase 2, samt som grunnlag for å lette overgangen til en mer omfattende Altinn-løsning gjennom fase 3 og 4. Det er derfor besluttet at pilotløsningen skal utvides med tanke på testing av nye dataflyter som bl.a. avregningsflyten på korn, overføring av bankrapport og eventuelt overføring av elektroniske faktura. Videre skal løsningen oppskaleres for å kunne utvide med flere regnskapskontor og bønder. 6.5 Organiseringsmodell fase 2 og 3 anbefales videreføring fra fase 1 En bør i størst mulig grad forsøke å bygge på den gode samhandlingen i-, og organiseringen fra fase 1. Det foreslås derfor en relativt lik organisasjonsmodell som den prosjektet har i dag i fase 1. Organiseringen oppsummeres i figuren nedenfor og utdypes noe nærmere i delkapitlene under. Partnerskap Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 SR-bank og Midt-Norge, KLF NILF, SLF, Mattilsynet, Innovasjon Norge Styringsgruppe Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, FKA, Landkreditt, Gjensidige, Økonomiforbundet, KLF, NILF, SLF, Mattilsynet, IN FoU Rådgivn Prosjektgruppe Norges Bondelag, Daldata, Agrodata, Tine, Nortura, FKA, SLF, Mattilsynet, NILF Regnsk.ktr 1 Bank Regnsk.gr Off.forvaltn Varemotakere Leverandører Arbeidsgruppe DP 1 NILF, Norges Bondelag, Agrodata, Tine, Nortura, FKA, Referansegruppe DP1 NILF, Norges Bondelag, Agrodata, Tine, Nortura, Norsk Landbruksrådgivn, Økonomiforbundet, IN, bank, FKA, KLF Mattilsynet, SLF, Info og høring blant aktuelle aktører Altinn Eksterne konsulenter Arbeidsgruppe DP 2 NILF, Norges Bondelag, Daldata, Agrodata, Tine, Nortura, FKA, SLF, Mattilsynet Referansegruppe DP2 NILF, Norges Bondelag, Agrodata, Tine, Nortura, Norsk Landbruksrådgivn, Økonomiforbundet, IN, bank, FKA, KLF Mattilsynet, SLF Info og høring blant aktuelle aktører Pilot Tine Pilot Nortura Pilot FKA Pilot Landkreditt Arbeidsgruppe DP 3 NILF, Norges Bondelag, Daldata, Agrodata, Tine, Nortura, FKA, Landkreditt Info og høring blant aktuelle aktører Regnsk.ktr 2 Regnsk.ktr n Figur 6.1 Forslag til organisering av fase 2 og Styringsmodell Det anbefales å videreføre styringsmodellen fra første fase, samt utvide styringsgruppa med eventuelle nye partnere, både offentlige og private. Eventuelle nye partnere kan være SLF, Mattilsynet, Innovasjon Norge og ikke-samvirkebaserte aktører, f.eks repre- Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 67

68 sentert ved Kjøttbransjens Landforbund (KLF). Nye partnere bør gå inn på samme vilkår som dagens partnere i Dataflytprosjektet. Dataflytprosjektet foreslår videre at NILF ikke lenger leder styringsgruppa, men forsetter som ordinært medlem. Næringsaktørene i styringsgruppa velger så en felles representant som går inn som leder av gruppa. Styringsmodellen og arbeidsfordeling reguleres gjennom partnerskapsavtalen. For sentrale samarbeidspartnere som Daldata AS og Agrodata AS reguleres deltagelsen i prosjektgruppa og bidra til fellesfunksjoner gjennom egne samarbeidsavtaler med prosjektleder som representant for partnerskapet. Avtaleinngåelsen bygges prinsipielt opp på samme måte som i fase 1. Det anbefales at strukturen med 3 delprosjekter; (1) standardisering, (2) infrastruktur (kravspesifisering og senere utvikling) samt (3) pilot, videreføres med gjennomføring av de 5 hovedoppgavene som ble skissert i kapittel Tjenesteeier og standardiseringsorgan samme aktør i fase 3, fungerer også som prosjektleder i fase 2 Dataflytprosjektet anbefaler at en går inn for en tjenesteeier i fase 2 og 3, som kan utvikle en helhetlig løsning og forestå nødvendig standardisering. Dataflytprosjektet tror også at det er en fare for at prosjektet kan stoppe litt opp hvis flere aktører skal inn som tjenesteeiere, f.eks en tjenesteeier for regnskapsflyten og en for avregningsflyten. Eventuelt en tjenesteeier for utreding knyttet til fakturaflyten og eventuelt en annen for utredning relatert til dyreflyten. Det er viktig å bevare helhetstenkningen i prosjektet. Tjenesteeieren bør fungere som prosjektleder og ivareta framdrift både for videre standardisering og tjenesteutvikling knyttet til både avregnings- og regnskapsflyten. Den samme aktøren bør også ivareta fremdrift og koordinere arbeidet knytte til videre utredning og vurdering av faktura- og dyreflyten. Denne aktøren vil således fungere som prosjektleder for fase 2 og gå inn som tjenesteeier i fase 3. Eventuell overgang til flere eller andre tjenesteeier(e) kan vurderes underveis i prosjektet eller i driftsfasen. NILF har stilt seg til disposisjon for å fortsette som prosjektleder i fase 2 og gå inn som tjenesteeier i fase Utvidet prosjektgruppe og videreføring av arbeids- og referansegrupper i delprosjektene Prosjektgruppa bør settes sammen som i fase 1. I tillegg bør det vurderes å utvide prosjektgruppa med Felleskjøpet Agri og eventuelt offentlige aktører som har mulighet til å sette av ressurser til mer aktiv deltagelse. For eksempel burde SLF og Mattilsynet deltatt i operative fora i prosjektet. Arbeidsgruppene i de enkelte delprosjektene bør kunne benyttes som i dag og eventuelt utvides noe ala utvidelsen av prosjektgruppa. Videre er det aktuelt å sette opp en referansegruppe for å kravspesifise løsningen. Dette bør være en teknisk/strategisk referansegruppe med IKT-ledere ala en utvidelse av den utvidede arbeidsgruppa i delprosjekt 2 i fase 1. Det bør også være en referansegruppe for standardisering, dvs en faglig gruppe ala referansegruppa i delprosjekt 1 i fase 1. Det kan være hensiktsmessig at en referansegruppe for standardisering i enkelte tilfeller kan opptre samlet, samt i andre tilfeller delt for de ulike informasjonsflytene; regnskap-, 68 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

69 avregnings-, faktura- og dyreflyt. De fleste sentrale aktørene vil være representert i begge disse referansegruppene. 6.6 Finansieringsmodell fase 2 og 3 anbefales videreføring fra fase 1 Finansieringsmodellen for fase 1 har i grove trekk vært 1/3 i egeninnsats fra partnere og sentrale samarbeidspartnere, 1/3 i kontant bidrag fra partnerne og 1/3 i offentlige støtte. Finansieringsløsningen fra fase 1, med betydelig egeninnsats, samt forpliktende kontante bidrag fra både næringsaktører og det offentlige, synes både i forhold til bruk av egen kompetanse hos de ulike aktørene, samt relatert til forpliktende samarbeid å være suksesskriterier. Egeninnsatsen hos de ulike aktørene vil fortsatt være en viktig del av finansieringen, mens kontante bidrag bør dekke fellesfunksjoner også i det videre arbeidet. Nedenfor skisseres forslag til finansieringsløsning for restfinansiering fase 1, prinsipper for finansiering av fase 2 og 3, samt konkret forslag til fordeling av kontant finansieringsbidrag på ulike aktører for fase 2. Foreløpig oversikt over disponering av finansieringen er også skissert, samt at det er satt opp noen prinsipper angående fordeling av risiko for fase Restfinansiering av fase 1 Det gjenstår en del arbeid i fase 1, og det gjenstår også noe på fullfinansiering av denne fasen. Dette dreier seg om kroner. Dette kommer av en avkorting i bevilget beløp i forhold til søknad om sentrale BU-midler (reduksjon på ,-, ikke mva på offentlig tilskudd), og at Sparebank 1 Rogaland og Midt-Norge ikke gikk inn med like mye finansiering som øvrige partnere i prosjektet (reduksjon på ,- + mva). Prosjektet vil trenge fullfinansiering av fase 1, men forventes ikke å gå utover opprinnelig budsjett. Styringsgruppa har avventet beslutning om fullfinansiering for å se det i sammenheng med finansiering av fase 2. Forslag til finansiering av rest fase 1: Alternativ 1: Hvis Sparebank 1 Midt-Norge og Rogaland fortsatt vil være med som en partner i fase 2 forutsettes det at de da først fyller opp sin del av restfinansieringen for fase 1, dvs kroner + mva. Hvis KLF vil være med som partner i fase 2 forutsettes det da at de fyller opp restfinansieringen for fase 1 på kroner + mva. Det vil tilsvare beløpet Nortura har gått inn med i fase 1, minus det Nortura har fått godtgjort for deltagelse i prosjekt- og arbeidsgrupper. Alternativ 2: Restfinansiering som ikke dekkes av at Sparebank 1 oppfyller sin del fra fase 1, eller eventuelt nye partnere, må dekkes av de 5 øvrige partnerne som har gått inn med kontante bidrag. Disse 5 blir da også de partnerne som dekker partnerskapets kontante bidrag i fase Prinsipper for og fordeling av finansiering av fase 2 og 3 Dataflytprosjektet anbefaler noenlunde samme finansieringsmodell som i fase 1 i det videre arbeidet. Dvs følgende prinsipper; Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 69

70 Aktiv deltagelse fra berørte aktører, med egeninnsats fra både private og offentlige aktører knyttet til standardiseringsarbeidet/pilotarbeid, egen tilpasning til løsningen, og vedlikehold/videreutvikling. Dette gjelder både i forberedelsesfasen (fase 2) til tjenesteutvikling og i utviklingsfasen (fase 3). Egeninnsatsen i utviklingsfasen er, for aktørene som har vurdert kostnadene kvantitativt i nyttekostnadsanalysen, estimert til ca 6 mill. kroner, fordelt på 2010, 2011 og For offentlige aktører er det kun NILFs tilpasningskostnader som er med i dette tallet. I tillegg er det estimert omstillingskostnader på i underkant av ca 2,5 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner av dette gjelder omstilling på regnskapskontorene. Offentlig koordinering og prosjektledelse; tjenesteeier og standardiseringsorgan bør være en og samme aktør. Samme aktør bør også forestå prosjektledelse og koordinering i forberedelsesfasen før oppstart av tjenesteutvikling. Kostnader knyttet til felles oppgaver i forberedelsesfasen (fase 2) er anslått til ca 4,5 mill. kroner, fordelt på 2010 og 2011, inklusive 0,5 mill. kroner for utvikling, drifting og bruk av den utvidede pilotløsningen i det videre arbeidet. Disse kostnadene foreslås finansiert 50/50 fra næring og forvaltning. Offentlig tjenesteeierskap for tjenesteutvikling og drift av løsningen. Det foreslås at det offentlige representert ved tjenesteeier tar kostnader med tjenesteutvikling, drift av tjenesten og abonnementskostnader i Altinn. Kostnader knyttet til tjenesteutvikling er estimert til ca 2,5 mill. kroner. Drifts-/abonnementskostnader er ikke endelig fastsatt, men kan dreie seg om i overkant av ca 1 mill. kroner årlig, i tillegg til eget arbeid hos tjenesteeier. Næringsaktører og forvaltning deler finansieringen 50/50 for kostnader til utvikling og drifting/vedlikehold av standarder. Kostnader til utvikling av standarder er dekket av investeringene i forberedelsesfasen for tjenesteutvikling, jf kulepunkt over. Kostnader til drift og vedlikehold av standarder er ikke estimert, men er anslått for systemet som helhet å reduseres i forhold til dagens situasjon hvor det opereres med en rekke standarder og grensesnitt. Som vist i risikoanalysen er det betydelig usikkerhet knyttet til investeringskostnadene. Risikoen bør bæres mellom aktørene ihht foreslått fordeling av kostnadene. Det er ikke gitt forslag til hvordan finansieringen mellom næringsaktørene bør fordeles. Det er imidlertid ikke unaturlig at en ser på finansieringsfordelingen slik den er i Dataflytprosjektet i dag. Videre bør det vurderes om andre aktører også skal bidra, og om en bør legge opp finansieringen etter bruk av løsningen. Dette bør utredes videre ved utvikling av foretningsmodellen i forberedelsesfasen før tjenesteutvikling starter Fordeling av kontant finansieringsbidrag for fase 2 Følgende foreslås som fordeling av finansieringen av kontante bidrag på 4,5 mill. kroner for partnere og det offentlige for fase 2: Aktør Kroner Andel Offentlig finansiering ,- 50 % Partnerfinansiering ,- 50 % Partnerfinansieringen vil bli på kroner + mva pr partner hvis dagens 6 partnere som har finansiert fase 1 (Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, Sparebank 1 Rogaland og Midt-Norge som en felles partner) pluss f.eks KLF blir med som partner. Hvis det blir kun de 5 partnerne som har bidratt fullstendig i fase 1 (Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt og Gjensidige) som må forestå partnerfinansieringen, vil det 70 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

71 bli mva på hver av partnerne. I dette tilfellet vil også restfinansieringen fra fase 1, som da blir på kroner + mva pr partner, komme i tillegg hvis ikke dette kan finansieres av andre kilder. Den offentlige finansieringen må dekkes av NILFs forvaltningsstøtte fra LMD, samt sentrale BU-midler eller annet offentlig tilskudd. I fase 2 forventes det egeninnsats fra partnere og sentrale samarbeidspartnere på noenlunde samme nivå som i fase 1, det forventes samtidig at arbeidet vil være noe mer intensivt og gå over et noe kortere tidsrom enn i fase Foreløpig disponering av finansieringen Det kontante bidraget skal gå til dekning av fellesfunksjoner, i første rekke ivaretatt av prosjektleder. De aktørene som forventes å bidra mest, og inngår i prosjekt- og arbeidsgrupper, vil imidlertid også få noe dekning for bidrag og leveranser til fellesfunksjoner. Ca samme fordelingsnøkkel som ble brukt i fase 1 benyttes også her. I samarbeid med de ulike aktørene er det behov for å gå litt nærmere inn på hva de enkelte kan bidra med i forhold til fellesoppgaver, men med noenlunde samme fordeling som i fase 1 vil disponeringen av finansieringen vil bli noenlunde som følger: Daldata AS/Bondelaget ,- Agrodata AS ,- Tine ,- Nortura ,- Felleskjøpet Agri ,- Rest til disposisjon for prosjektleder ,- Det forventes videre at deltagerne i prosjekt-, arbeids- og referansegrupper går inn med betydelig egeninnsats som i fase 1, og at disse aktørene også har egne kommersielle interesser i dette arbeidet. Av det som disponeres av prosjektleder vil opp mot ca ,- gå til utvikling og drifting av den utvidede pilotløsningen. Det arbeidet er planlagt utført av Daldata AS. Forøvrig kan det, som i fase 1, bli aktuelt å kjøpe inn tjenester hos partnerne eller hos eksterne leverandører, i tillegg til dekning av arbeidet hos prosjektleder Risiko angående felleskostnader for fase 2 Hvis det kontante fellesbidraget ikke brukes opp, kan det gå til framtidig drifting og videreutvikling av standarder, eller tilbakebetales andelsvis til partnerne. Hvis felleskostnadene blir høyere enn budsjettert for fase 2, er forlaget at risikoen bæres likt som andelen av finansieringsbidraget fra de ulike partnerne og de offentlige finansieringskildene. 6.7 Foreløpig tidsplan for utvikling av løsning Fase 2 - Forberedelsesfase til tjenesteutvikling Det foreslås at fasen med forberedelser til tjenesteutvikling starter så raskt beslutning om realisering av løsning er tatt og går fram til sommeren Det er uansett hensiktsmessig å gjøre et grundig arbeid knyttet til standardisering, kravspesifisering, plan- Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 71

72 legging av utviklingsprosjekt og utvikling av foretningsmodell. Deler av tjenesteutviklingen kan trolig også starte i januar Litt avhengig av hvilke prioriteringer som gjøres og hvordan en planlegger det videre arbeidet i detalj i forberedelsesfasen Fase 3 - Utviklingsfasen I nyttekostnadsanalysen er det forutsatt en framdrift med tjenesteutvikling og ulike aktørers tilpasning til løsningen i 2011 og første halvår i 2012 for enkelte informasjonsflyter, med implementering av alle elementer i faktura- og dyreflyten sist i prosessen. Løsning for avregnings- og regnskapsflyten forutsettes å være ferdig utviklet, testet og klar for implementering fra ca 1. januar Mer spesifikk tidsplan for framdrift for ulike avregningsflyter, samt mer generell detaljplanlegging av utviklingsfasen må planlegges nærmere gjennom fase 2. Utgangspunktet er at det i første rekke er avregningsflytene for kjøtt, melk, egg, korn og tilskudd som skal utvikles i denne fasen. Hvordan f.eks avregninger for frukt og grønt, samt tømmer kan fases inn, bør det tas stilling til i fase Fase 4 Implementerings- og driftsfase Tidsplan for implementering og rutiner for driftsfasen må planlegges nærmere i fase Altinn-løsning for dataflyt i landbruket

73 7 Beslutningsprosess For å ta vare på samarbeidskapital, erfaringer og framdriftsmoment som er etablert gjennom forprosjektet og fase 1 av hovedprosjektet, er det behov for rask beslutning om gjennomføring. Også for å bevare helheten i prosjektet og videreføre arbeid fra fase 1 på en god måte. Hvis en ikke får tatt viktige beslutninger relativt raskt vil også andre prosjekter som avhenger av denne løsningen også bremses, samtidig som øvrige prosjekter som ikke kan bremse, vil ta beslutninger som ikke er tjenelige om løsningen skulle bli realisert på et senere tidspunkt. Det pågår også arbeid på ulike områder som trolig bør vurderes på nytt hvis løsningen skal realiseres, dette gjelder både hos offentlige og private aktører, for eksempel innen offentlig rapportering. Hvis en venter for lenge med beslutninger og oppstart kan dårligere alternativ etablere seg parallelt. Altinn har hele veien vært positiv til prosjektet, og synes løsningen er interessant som case også for andre næringsklynger, samt i internasjonal sammenheng. Løsningen og prosjektets arbeidsområde dekker også ett av få områder hvor norsk landbruk, minst på linje med andre land, kan utnytte tilgjengelig teknologi som et konkurransefortrinn. Få andre land har et så godt og organisert datagrunnlag innen landbrukssektoren hvor også samhandlingen med det offentlige er så utstrakt. Dette kombinert med den infrastruktur og de løsninger Altinn representerer, vil være mer eller mindre unikt, også i internasjonal sammenheng. Dataflytprosjektet mener dette er en meget god løsning for både landbruksnæring og forvaltning, ikke minst samfunnsøkonomisk, og gevinstene bør tas ut så raskt det lar seg gjøre. Når beslutningen om videreføring nå skal tas, bør en primært beslutte gjennomføring av både fase 2 og 3, selv om det kan være et alternativ å beslutte gjennomføring kun for fase 2 i denne omgang. Styringsgruppa i Dataflytprosjektet drøftet en tidligere utgave av dette notatet 20. mai, og ut fra styringsgruppas kommentarer er notatet revidert og finansieringsfordeling for fase 2 spesifisert på de enkelte aktørene. Styringsgruppa møtes 23. august der målet er å vedta videreføring, jf foreslått plan i kapittel 6. Altinn-løsning for dataflyt i landbruket 73

74 Vedlegg Vedlegg 1 Tjenestebeskrivelse landbruksinformasjon Vedlegg 2 Notat fra Dataflytprosjektet til Altinn angående Beskrivelse av offentlig interesse i sentral dataflyt i landbruket, datert 26. januar Vedlegg 3 Brev fra Altinn til Dataflytprosjektet datert 1. mars Vedlegg 4 Oppsummering av nyttekostnadsanalyse Vedlegg 5 Altinn løsningsalternativer dataflyt i landbruket 74 Altinn-løsning for dataflyt i landbruket