Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Like dokumenter
Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Kronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten

NT-proBNP/BNP highlights

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på:

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Hjertesvikt i sykehjem

Hjertesvikt Behandling

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt. Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg.

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Noe nytt innen hjertesvikt

Stabil angina pectoris

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

HVA NORSKE KARDIOLOGER BØR VITE OM NORSK HJERTESVIKTREGISTER

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

Refusjonsrapport Diovan til behandling av hjertesvikt 1 OPPSUMMERING

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Stabil angina pectoris

Ergometrisk stressekkokardiografi

Hjertesvikt-en kasuistikk

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure

Sykepleie til pasienter med hjertesvikt. Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Stabil angina pectoris

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Atrieflimmer: politiske bølger

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hypertrofi og hjertesvikt

Kapittel 5: Vurdering før utskrivning etter akutt hjerteinfarkt

Hjertesvikt behandling. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Hurtig metodevurdering

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

Aorta og mitralinsuffisiens

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

KOLS definisjon ATS/ERS

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon Telefaks

Entresto til behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon2

Stabil angina pectoris

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Transkript:

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer 210317

Hjertesviktepidemiologi Europeiske prevalensdata 0,4-2% av befolkningen (i Norge ~85000) Øker med økende alder, 9-17% hos de over 70 år Høy mortalitet og morbiditet Kostbart ~ 2 % av helsebudsjettet Hjertesvikt er årsak til minst 5% av alle sykehusinnleggelser i medisinsk avdeling. Hedberg et. Al Eur Heart J 2001;22:676-83 Levy N Engl J Med 2002 31;347:1397-402

Mortalitet ved hjertesvikt avhengig av type hjertesvikt og kjønn Martinez-Sellés. Eur J Heart Fail. 2012.

Overlevelse sml. med cancer 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Bryst-ca Prostata-ca Colon.ca CHF 1 år 2 år 3 år

Kronisk hjertesvikt Årsaker Koronarsykdom Hypertensjon Etiologi hos 75-80 % av alle med kronisk hjertesvikt Klaffefeil Infeksjoner: Bakterier, virus Skadelige stoffer: Alkohol, medikamenter Atrieflimmer Medfødte hjertesykdommer Idiopatiske kardiomyopatier

Definisjon: 1.Symptomer på hjertesvikt i hvile eller ved aktivitet, typisk dyspnoe eller fatigue. 2.Objektive funn av kardiell dysfunksjon systolisk eller diastolisk, i hvile (ekko) Diagnosen støttes av : 3.Effekt på behandling rettet mot hjertesvikt. 1. og 2. må alltid være tilstede ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J. 2012

Definisjon fra European Society of Cardiology 2016 ProBNP 125 pg/ml=15 pmol/l BNP 35 pg/ml=4 pmol/l

Hjertesvikt - klassifisering New York Heart Associations (NYHA) inndelingen av hjertesvikt: Klasse I: Hjertesykdom foreligger, uten nedsatt funksjon, ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet. Klasse II: Pasienten opplever tungpust og noe begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. Klasse III: Pasienten opplever tungpust og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. Klasse IV: Pasienten opplever pusteproblemer i hvile. NYHA - klasse Funksjonsnivå Ett års dødelighet (med behandling) I II III IV Ingen symptomer på hjertesvikt ved vandlig fysisk aktivitet ca 5 % Symptomer på hjertesvikt ved moderat fysisk aktivitet ca 10 15 % Symptomer på hjertesvikt ved lett fysisk aktivitet ca 20 30 % Symptomer på hjertesvikt i hvile og økende symptomer ved all fysisk aktivitet. ca 35 50 %

Hjertesvikt - symptomer Venstesidig hjertesvikt: tungpust dominerende symptom. Tungpustet i liggende stilling, pusten bedre i sittende stilling (Ortopné). Funksjonstungpust: tungpustet ved anstrengelse. Hviletungpust: tungpustet uten anstrengelse (svært alvorlig). Høyresidig hjertesvikt Ankelødemer/Declive ødemer Tretthetsfølelse opp om natten for å tisse (Nokturi).

Undersøkelser: EKG, neg. prediktiv verdi 90% Rtg thorax (bl. a. utelukke annen sykdom) Ekko, etablerer diagnosen, etiologi, LVEF vurdering Blodprøver BNP/ NT- pronbp ( <100 pg/ml, ikke hjertesvikt) AKG, koronar angiografi ved indikasjon

125 pg/ml=15 pmol/l

Laboratoriedata Hb, CRP Anemi, infeksjon kan utløes akutt hjertesvikt Kreatinin, elektrolytter Hyponatremi- dårlig prognostisk tegn Forhøyet kreatinin/urinstoff -tegn på begynnende nyresvikt ASAT/ALAT/LD Kan være økt som tegn på leverstuvning Troponin T Ischemi kan gi akutt hjertesvikt Troponin kan være forhøyet ved hjertesvikt og ved akutt ischemi, obs forhøyelse ved nyresvikt

Laboratoriedata BNP/ NT- pronbp <100 pg/ml, ikke hjertesvikt >400 kan tyde på hjertesviktforverrelse Kan være falskt forhøyet ved nyresvikt, atrieflimmer, pulmonal hypertensjon Kan være falskt lave ved overvekt, hjertesvikt med bevart pumpekraft Obs. Overdose/misbruk:.eks. Kokain, amfetamin, kan gi sviktforverrelse TSH Ubehandlet sykdom i skjoldbruskkjertelen kan gi forverrelse av hjertesvikt

Se etter: EKG Ischemi, arrhytmi, grenblokk

Ekko forts.

Ekkokardiografi Gir informasjon om Ejeksjonsfraksjon Diastolisk dysfunksjon Hypokinestiske områder Størrelse på atrier og ventrikler Klaffefeil Perikardvæske Pulmonal hypertensjon Asynkroni

Mål for behandling Forebygging Forebygge/behandle sykdom som ga CHF Hindre overgang asymptomatisk til symptomatisk svikt Redusere morbiditet Sykehusinnleggelser Livskvalitet Redusere mortalitet Ny æra for forskning over mot forebygging og bedret prognose

Ikke-farmakologisk behandling Vaksiner Diett, inkl salt/ væske restriksjoner for enkelte Trening og aktivitet¹ ¹Haykowsky MJ. A meta-analysis of the effect of execise training on left ventricular remodeling in heart failure patients. J Am Coll Cardiol 2007;49:2329-36

Behandling - trening Regelmessig fysisk aktivitet eller god kondisjon (aerob kapasitet) er gunstig assosiert til lipider (fettstoffer) blodtrykk insulinfølsomhet overvekt endotelial funksjon

Effekt av fysisk trening hos pasienter med hjertesvikt Endepunkt Workload (W) Max oksygenopptak Ejeksjonsfraksjon (%) NT-proBNP (ng/l) Aktiv gruppe (% endring) +14 +13 +9-32

Medikamentell behandling

ACE hemmere Vanligvis anbefalt som førstevalg hos pasienter med redusert systolisk funksjon av venstre ventrikkel (LVEF< 40-45%) Sammen med diuretika ved væskeretensjon. Opptitrering til anbefalt måldose gitt i store randomiserte forsøk, ikke basert på symptomer.

ACE hemmere: Dose Medikament Startdose Vedlikehold Captopril 6.25 mg x 3 25-50 mg x 3 Enalapril 2.5 mg x 1 20 mg x 1 Lisinopril 2.5 mg x 1 20 mg x 1 Ramipril 1.25-2.5 mg x1 5 mg x 2

Betablokkere Anbefalt alle kronisk hjertesviktpasienter med stabil hjertesvikt uansett iskemiskeller non- iskemisk bakgrunn Tillegg til ACE- hemmere og diuretika

Survival 1.0 0.9 0.8 0.7 0.6 US Carvedilol Programme Carvedilol (n=696) Placebo (n=398) Risk reduction=65% p<0.001 b blockers in heart failure all-cause mortality 0.5 Survival 1.0 0.8 0.6 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Days Risk reduction=34% p<0.0001 Packer et al (1996) CIBIS-II Bisoprolol Placebo Mortality (%) 20 15 10 5 MERIT-HF Placebo Metoprolol CR/XL Risk reduction=34% p=0.0062 0 0 200 400 600 800 Time after inclusion (days) CIBIS-II Investigators (1999) 0 0 3 6 9 12 15 18 21 Months of follow-up The MERIT-HF Study Group (1999)

Dosevalg for betablokkere Medikament Startdose Vedlikehold Carvedilol 3.125 x 2 25-50 x 2 Metoprolol CR/XL 12.5-25 x 1 200 x 1 Bisoprolol 1.25 x 1 10 mg x 1

AII- blokkere Gitt alene, dvs kan de erstatte ACEhemmere (ELITE II, OPTIMAAL, CHARM, VALIANT)

Aldosteron antagonister Anbefales i tillegg til ACE hemmere, diuretika og betablokkere til pas. med NYHA klasse III og IV, reduserer mortalitet og morbiditet (RALES) Anbefales til postinfarktpas. med red. EF og tegn/ symptomer på hjertesvikt, reduserer mortalitet og morbiditet (¹EPHESUS). ¹Pitt B et al, Eplerenone reduces mortality 30 days after randomization following acute myocardial infarction in patients with left ventricular systolic dysfunction and heart failure. J Am Coll Cardiol 2005 Aug 2;46(3):425-31

RALES, overlevelse Pitt B, et.al; NEJM, 1999;341:709

Diuretika Kun symptomatisk behandling Ikke vist å bedre overlevelse Kan styres av pasienten selv Obs elektrolytt og kreatininkontroll

Original Article Angiotensin Neprilysin Inhibition versus Enalapril in Heart Failure John J.V. McMurray, M.D., Milton Packer, M.D., Akshay S. Desai, M.D., M.P.H., Jianjian Gong, Ph.D., Martin P. Lefkowitz, M.D., Adel R. Rizkala, Pharm.D., Jean L. Rouleau, M.D., Victor C. Shi, M.D., Scott D. Solomon, M.D., Karl Swedberg, M.D., Ph.D., Michael R. Zile, M.D., for the PARADIGM-HF Investigators and Committees N Engl J Med Volume 371(11):993-1004 September 11, 2014

Nytt prinsipp

Kaplan Meier Curves for Key Study Outcomes, According to Study Group. McMurray JJV et al. N Engl J Med 2014;371:993-1004

Entresto Entresto (sakubitril/valsartan) nå har motta norsk markedsføringstillatelse og pris fra Statens legemiddelverk. Prisen er gyldig fra 01.januar 2016, og Entresto vil være tilgjengelig i apotek fra 6. januar. Entresto er indisert til behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon hos voksne pasienter. Preparatet vil kun være tilgjengelig på individuell refusjon.

Bivirkninger

Digitalis: Digoxin 1) Øker inotropien 2) Bedrer kanskje overlevelsen 3) Mål s-digoxin 0.6-1.3 nmol/l Bivirkninger: Bradykardi, kvalme, uvelhet

Antikoagulasjon Atrieflimmer (hos 13-24%) Tidligere tromboembolisk episode Mobil trombe

Trombe

Behandling av co-morbiditeter

Medikamenter som bør unngås eller brukes med forsiktighet NSAIDs ASA SRRI

Systematisk hjertesviktomsorg Hjertesviktpoliklinikker, opptitrering av medikamenter, egenomsorg Samarbeide mellom primær, og sekundærlinjetjenesten Studier har vist effekt på livskvalitet¹ og morbiditet ¹Rich MW et al, NEJM. 1995;33:1190-5

Implanterbare device ICD CRT

ICD Pasienter med redusert systolisk venstre ventrikkel funksjon etter MI¹ Hjertestansoverlever = sekundærprofylakse som ved bevart LVEF Pasienter som tolererer VT dårlig hemodynamisk. ¹Moss et. Al. NEJM 2002;304:877-83

Biventrikulær pacemaker

Normal QRS LBBB Aktiveringstid ca: Atriene: 100 ms AV-knuten: 80 ms His: 20 ms Ventriklene: 60-80 ms RBBB

Venenett

D. Kass

4-kammer før implantasjon

Hjertesvikt progresjon Jessup M, Brozena S. Medical Progress--Heart Failure. N Eng J Med 2003; 348: 2007-2018. Copyright 2002 Massachusetts Medical Society. All rights reserved.

Konklusjon Høy prevalens, høy mortalitet Still diagnosen/ tenk tanken Farmakologisk og non- farmakologisk tilnærming ICD/CRT ved indikasjon LVAD/ Tx : Siste utvei Behandling nytter

Wasywich et al. Eur J Heart Fail. 2012.

Spørsmål?