Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Emnet (1)

Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade

Emnet (2) Culpaansvar

Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og tingskader: Culpa er uforsiktighet Det er forbudt å skape (tilstrekkelig stor) risiko for andres person og ting Rene formuestap: Man kan godt påføre andre tap (markedsøkonomi) Culpa har derfor ikke bare med alminnelig uforsiktighet å gjøre; culpa er --- regelbrudd?

Tidligere behandling Emnet rene formuestap i Norge: Historisk: Ingen behandling Platou (1905), Stang (1919), Øvergaard (1951), Smith (1961) Gradvis: Ulike syn? Andersen (60-70-tallet), kfr. Selvig (1963) og Fleischer (1964) I dag? Hagstrøm (bl.a. 1983 og 1989) Nygaard (1974 og utover) Lødrup (1985 og utover) Spesiallitteratur

Utgangspunkter Lite meningsfullt å overføre utgangspunktene for ting- og personskader til rene formuestap. Rettferdighetshensynene forblir like gyldige, men effektivitetshensyn tjener en viktigere rolle. Erstatningsretten handler ikke lenger bare om å rette opp urett, men om å gjennomtvinge adferd via erstatningsrettslige sanksjoner Likevel samme rettslige grunnstruktur?

Oversikt Ett spørsmål om aktsomhetsplikt Ett spørsmål om utstrekning/avgrensning av erstatningssanksjonen Ansvarsgrunnlag Uaktsomhet/regelbrudd Normativ årsaksvurdering Adekvans Økonomisk tap

Oversikt Lovbestemte Kontraktuelle Ulovfestede Foreligger det en aktsomhetsplikt? Adekvans Står tapet nært nok pliktbruddet?

Oversikt Lovbestemte Kontraktuelle Ulovfestede Foreligger det en aktsomhetsplikt? Berettiget forventning (informasjonsansvar) Adekvans Står tapet nært nok pliktbruddet?

Aktsomhetsplikter I Mengder av aktsomhetsregler spørsmålet er om det finnes en regel som er relevant for det aktuelle tapet Personskade Uaktsomhet? Adekvans? Erstatning Formuestap Adekvat aktsomhetsnorm? Erstatning

Aktsomhetsplikter II Teoretisk utgangspunkt: Adferdsnormer er ikke i seg selv regler om culpaansvar, må vurdere normenes relevans mot den overordnede culpanormen I praksis: Vurderer ofte(st) ikke adferdsnormers relevans opp mot culpanormen vurderer relevansen av ulike tap opp mot presumptivt relevante adferdsnormer

Aktsomhetsplikter III Fører til: Tar utgangspunkt i 1. Kontrakt? 2. Lovgivning? 3. Andre formulerte normer? Bransjenormer etiske normer 4. Rent ulovfestet norm? Praksis/sedvane Illustrasjon, Rt. 1988 s. 7 Megler gevinstskatt. Kan tenkes antitetisk slutning fra 1, 2 og 3. Kan tenkes ingen aktsomhetsnorm typisk råd i privatsfæren.

Aktsomhetsplikter IV Aktsomhetspliktene kan være konkrete ; dvs. må vurdere både skadevolders og skadelidtes rolle Eks.: Skadevolder (Rt. 2008 s. 1078 ACE: Profesjonelle kan holdes ansvarlig for villedende informasjon, Rt. 1995 s. 1155 Tippedom næringsdrivende. Rt. 2007 s. 425 Rikstoto ikke ordinær næringsdrift) Skadelidte (Rt 2003 s. 1524: En beskjeden verkstedsbedrift har behov for annen rådgivning enn en stor virksomhet, Rt. 2002 s. 286 KPMG stor økonomisk betydning for skadelidtes gruppe, Rt. 2007 s. 425 Rikstoto sjelden stor betydning for skadelidtes gruppe) Min tese: Så vidt objektivisert at lite vurderinger av den konkrete kontakt i denne forbindelse. Utgangspunkt i alminnelig praksis ( Normalitetskriterium ).

Aktsomhetsplikter V EU-retten Griper dypt inn leverer adferdsnormer Ulik terminologi hvor ulik struktur? In mente at EU-retten f.o.f. stiller overordnede krav til effektivitet og bare dels har en egen materiell struktur Mine konklusjoner: Ikke vanskelig å tilpasse norsk rett relativt små skritt. Rettighetsbegrepet i EU-retten synes innholdsmessig å ligge nært opp til våre vurderinger av relevans/adekvans.

Adekvans/nærhet I Krav om nærhet i årsakssammenhengen utviklet på bakgrunn av tredjemannsskader/krenkelse av obligatoriske rettigheter Men kravet må gjelde generelt Delte oppfatninger i teorien. Uttrykk for grunnleggende tanker; hvorfor skulle dette nå ikke være relevant? Vårt (norske) verktøy for å fastslå utstrekningen av det erstatningsrettslige vernet Rettskildemessig implikasjon: Må forholde seg til utgangspunkter i rettspraksis som ikke gjelder rene formuestap

Adekvans/nærhet II Konkret påregnelighet? Neppe andre regler for rene formuestap enn for integritetsskader Andre elementer? Ivareta hensynene: Bevisspørsmål adekvansregelen krever en rimelig sikkerhet for tapsfølgen Rettferdighet adekvansregelen krever en avgrensning mot en rimelig forretningsmessig risiko på den ene side et for tyngende ansvar på den andre Effektivitet mindre grad av moralsk veiledning må kunne gi annen begrunnelse for erstatningsansvar

Adekvans/nærhet III.1 Bevisbehov/sikre tapsfølger Tap lenge etter i tid (Rt. 1967 s. 697 Lier) Tap som ville/kunne oppstått uansett (Rt. 1995 s. 781 Peelorg, Rt. 2007 s. 425 Rikstoto) Tap av indirekte karakter (går f.eks. via annet rettssubjekt, f.eks. Rt. 1996 s. 1497 Løiten) Brytning mot effektivitets/prevensjonskrav EU-retten: Rt. 2001 s. 1062 Nucleus

Adekvans/nærhet III.2 Rettferdighet/rimelighet Avgrense mot en rimelig (forretningsmessig) risiko. (Rt. 2010 s. 24 Hanekleiv næringsdrivende bærer generell risiko for manglende/lite trafikk.) Avgrensning overfor skadevolder. (Rt. 2010 s. 24 Hanekleiv hvis grensen ikke går ved tunnelen hvor skal den da gå?; motsetning Rt. 2006 s. 690 Lillestrøm evakuering besluttet av politimester. )

Adekvans/nærhet III.3 Effektivitet/prevensjon Rt. 2008 s. 1078 ACE legge ansvar på den som bør være ansvarlig (takstmann) uansett. Rt. 2006 s. 690 Lillestrøm antydning om at det kan tenkes tilfeller hvor tap er så små at de bør kunne ses bort fra (prevensjon?)

Informasjonsansvar I Informasjonsansvar reiser særlige spørsmål hvor skadelidte selv bidrar til tapet Skadevolder/ informasjonsgiver Skadevolder/ informasjonsgiver Skadelidte/ informasjonsmottaker Selskap som skadelidte investerer i Skadelidt selskap det ikke investeres i Investor/ informasjonsmottaker

Informasjonsansvar II Informasjonsansvar reiser særlige spørsmål hvor skadelidte selv bidrar til tapet Skadevolder/ informasjonsgiver Skadevolder/ informasjonsgiver Skadelidte/ informasjonsmottaker Selskap som skadelidte investerer i Skadelidt selskap det ikke investeres i Investor/ informasjonsmottaker Skadelidte må ta risikoen for egen uforsiktighet

Informasjonsansvar III Informasjonsansvar reiser særlige spørsmål hvor skadelidte selv bidrar til tapet Skadevolder/ informasjonsgiver Skadevolder/ informasjonsgiver Skadelidte/ informasjonsmottaker Selskap som skadelidte investerer i Skadelidt selskap det ikke investeres i Investor/ informasjonsmottaker Men hvem skal ha risikoen for investors uforsiktighet?

Informasjonsansvar IV Høyesterett har gitt ledetråder for tilfellet hvor skadelidte disponerer. Rt. 2008 s. 1078 ACE. Informasjonen må være ment for skadelidte Skadelidte må ha en berettiget forventning om at informasjonen er riktig Knapt tale om informasjonsansvar for private Godt samsvar med fremmed rett (USA: Restatement of Tort ( 555), Europa (DCFR bok VI art. 2:207)) Færstad om villedning (2011) helhetlig risikofordeling. Mitt syn: Mye er løst ved forutsetningen om pliktbrudd/uaktsomhet; f.o.f. en individuell årsaksvurdering ( lar seg innpasse i formuleringene av de grunnleggende rettslige krav til årsakssammenheng... Rt. 1992 s. 64 P-Pilledom II ).

Generelt Generelt: Hviler på grunnstrukturen vi kjenner fra erstatningsretten forøvrig Norsk rett er tilpasningsdyktig, f.eks. overfor EUrettens krav om effektivitet Norsk rett er relativt liberal (sml Tyskland, England, Sverige). Generalklausulaktig. Vurderingstemaer med noe uskarpe grenser likevel behov for å ikke la alt flyte sammen. Allerede diskutabel forutberegnelighet. Adekvans/nærhet er virkemidlet for å avgrense vernets utstrekning.