Det juridiske fakultet Foreløpig sensorveiledning for skoleeksamen for JUS122 - høst 2011
|
|
- Anne-Marie Eggen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Det juridiske fakultet Foreløpig sensorveiledning for skoleeksamen for JUS122 - høst Kompetansekrav og undervisning 1.1 Pensum og læringskrav Kursets pensum og læringskrav følger av lenke tilsendt i e-post. 1.2 Om erstatningsrettskurset JUS122 Erstatningsrettskurset JUS122 går over 8 uker. Hovedmålsettingen er å sette studentene i stand til å analysere og ta stilling til sentrale praktiske erstatningsspørsmål på en juridisk poengtert og forsvarlig måte. Det er særlig fokusert på grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag på kurset, og spesielt den ulovfestede culpanormen og arbeidsgiveransvaret etter 2-1. Inneværende semester har studentene hatt teorioppgaver som arbeidsoppgaver i tillegg til praktikumsoppgaver, og har blitt forberedt på at det vil komme en teorioppgave på skoleeksamen.. For å lette innlæringen av faget, tar undervisningen på kurset utgangspunkt i et sekstrinnsskjema for løsning av erstatningsrettslige spørsmål: 1. Grunnvilkåret om skade 2. Grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag 3. Grunnvilkåret om årsakssammenheng 4. Utmåling av erstatning 5. Skadelidtes medvirkning etter skl Lemping etter skl Overfor studentene er det presisert at skoleeksamen vil være utformet på en måte som ikke vil gjøre det nødvendig å gå gjennom alle de ulike delene av sekstrinnskjemaet. I stedet må studentene behandle grundig de problemstillingene som oppgaven forutsetter drøftet. I årets praktikumsoppgave dreier det seg om grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag (nærmere bestemt arbeidsgiveransvar) fordi tvisten er begrenset til dette, mens det i teorioppgaven dreier seg om grunnvilkåret om årsakssammenheng (nærmere bestemt rettslig avgrensning). Dette opplegget for eksamen avviker fra det tidligere opplegget for skoleeksamen i JUS122, hvor det i stor grad ble forutsatt at studentene skulle kommentere de ulike elementene i sekstrinnsskjemaet, selv der det ikke var tvilsomme juridiske spørsmål. Ved at det gjøres endringer på dette punktet, vil studentene få mer tid til å gå i dybden i den juridiske analysen i eksamensbesvarelsen. 2. Praktikumsoppgaven arbeidsgiveransvar etter skl Praktikumsoppgaven er basert på en dom avsagt av Høyesterett 29. juni 2011 i sak HR A, en dom som er vedlagt i oversendelsen av sensorveiledningen. Faktum er endret en del i forhold til faktum i den aktuelle saken, men noen av de sentrale delene av domsgrunnene vil bli brukt i den følgende gjennomgangen. Dommen er ikke gjennomgått på kurset.
2 Det aktuelle ansvarsgrunnlaget i denne oppgaven er arbeidsgiveransvar etter skl Studentene kan selvsagt kort kommentere ulovfestet objektivt ansvar eller objektivt ansvar for uforsvarlig ordning, men ut fra rettspraksis ligger det aktuelle tilfellet utenfor de tradisjonelle områdene for disse to ansvarsgrunnlagene. Peder Ås sine handlinger i rollen som brannleder, oppfyller klart vilkåret om å være foretatt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren etter skl. 2-1 nr. 1, 1. punktum. Det problematiske er om Peder har opptrådt uaktsomt i forbindelse med slokningsarbeidet. Vilkåret uaktsomt viser etter rettspraksis til det ulovfestede culpaansvaret, men med den presisering at det skal tas hensyn til de krav som den skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, jf. samme. Det overordnete vurderingstemaet i forbindelse med aktsomhetsdrøftelsen er om Peder burde reagert på risikoen for at brannen skulle blusse opp igjen, da han forlot det brannskadde huset uten å etterlate en brannvakt. Før behandlingen av risikovurderingen ut fra den ulovfestede culpanormen alminnelige vurderingskriterier, bør man ta utgangspunkt i hvilke krav den skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, jf. skl. 2-1 nr. 1, 1. punktum. Skadelidtes forventninger til arbeidstakerens opptreden må ut fra lovteksten nemlig sees i lys av alminnelige forventninger til den offentlige virksomheten som brannvesenet representerer. Overfor studentene har vi anbefalt å behandle de rimelige forventningene innledningsvis i culpadrøftelsen, og la dette være en ramme for den videre drøftelsen ut fra culpanormens alminnelige vurderingsmønster. En god drøftelse vil integrere hovedpoengene knyttet til den terskelen som disse kravene kan gi uttrykk for i den senere drøftelsen, og det er kanskje mest aktuelt å komme tilbake til dette i en avsluttende helhetsvurdering. Når det gjelder rimelige forventninger til virksomheten, har vi i undervisningen fokusert mest på Trampettdommen i Rt s og Høydehoppdommen i Rt s I disse dommene stilles det strenge krav til skoler og deres lærere med hensyn til å unngå skade på elever i forbindelse med gymnastikkundervisning, og det legges til grunn at elever med rimelighet kan stille store krav til skolens virksomhet på dette punktet. På forelesningene er det imidlertid også understreket overfor studentene, at det ut fra underliggende hensyn og rettspraksis i mange tilfeller ikke er aktuelt å stille like strenge krav til aktsomhet knyttet til offentlig servicevirksomhet. Verken på forelesningene eller i kursoppgavene har vi gått grundig gjennom rettskildene på dette punktet, og det kan derfor ikke forventes at studentene går nærmere inn på forarbeider og rettspraksis på dette punktet, slik som det gjøres i avsnittene i HR A. I denne sammenheng må det også nevnes at det i juridisk teori er uenighet om hvor mye det påvirker aktsomhetsvurderingen at det dreier seg om offentlig virksomhet. I denne forbindelse kan det vises til avsnitt 32 i HR A: «I juridisk teori er det stilt spørsmål ved om det egentlig gjelder noen egen norm om det offentliges erstatningsansvar. Hagstrøm fremholdt i «Offentligrettslig erstatningsansvar» fra 1987 at den utformingen loven fikk, innebærer en mer vidtgående innsnevring av ansvaret enn det som følger av culpanormens relativitet og kravet om rettsbeskyttet interesse, se side 388. Lødrup har imidlertid i sin Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave fra 2009, side 223, stilt spørsmål ved om det i virkeligheten er tale om det som også ellers gjelder; at det kan være en noe ulik terskel for uaktsomhet alt etter skadetilfellets egenart, og at denne terskelen også kan
3 variere innen de enkelte virksomhetsområder. Videre uttaler Nygaard i Skade og ansvar, 6. utgave fra 2007, side 242 at «[d] et kan såleis synast problematisk å finna ei nærmare avgrensing av området for ei eventuell slik mildare norm». Også andre juridiske forfattere har drøftet normens eksistens og berettigelse. Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. På grunnlag av forarbeidene og rettspraksis anser jeg det uansett slik at brannvesenet må innrømmes et visst rom for feilvurderinger i forbindelse med det enkelte oppdrag før det statueres ansvar for kommunen. Men hvor stort dette rommet er, må bero på de konkrete omstendighetene.» På bakgrunn av dette bør det ikke i for stor grad telle negativt dersom kandidatene etter å ha sagt noe om de rimelige forventningene til det offentlige brannvesenet, først og fremst konsentrerer seg om en vurdering av Peders handlemåte ut fra det alminnelige mønsteret for culpavurderingen. På den annen side kan den begrensningen kan innfortolkes i lovteksten om de rimelige krav som skadelidte kan stille til virksomheten i det konkrete typetilfellet, i større grad enn ellers gi rom for feilvurderinger. Dette kan få direkte betydning for om Peder kan anses å ha handlet uaktsomt. De kandidatene som viser at de har forstått dette poenget, må få betydelig uttelling for det. Det er klart at Peder som brannleder har tilstrekkelig tilknytning til risikoen for at brannen skulle blusse opp igjen, og at det fantes en praktisk anvendbar og effektiv alternativ handlemåte gjennom å la det bli igjen brannvakt på stedet. Spørsmålet blir først og fremst om risikoens art og grad tilsier at det skulle vært anvendt brannvakt, og om det samlet sett er grunnlag for å kreve reaksjon på risikoen når en også tar hensyn til karakteren av den offentlige virksomheten i dette tilfellet. Selv om faktum i vårt sak er noe annerledes, kan risikovurderingen fra HR A, illustrere risikofaktorene som gjør seg gjeldende, jf. avsnitt 36 i dommen: «Det er en del momenter som trekker i retning av at dette var uaktsomt. For det første er det kjent at det er en generell risiko for ulmebrann etter at en flammebrann er slokket, og at slik brann kan blusse opp mye senere enn etter halvannen time. Flere kommunale brannvesen har på denne bakgrunn rutiner for vakthold etter endt slokkeinnsats, og det er da som regel tale om vakthold i minst fem timer. For det andre gjaldt det her et bolighus, og det sto således relativt store verdier på spill, både av økonomisk og ikke-økonomisk karakter. For det tredje var det tale om et trehus fra 1960 tallet hvor byggeskikken var slik at det oppsto flere hulrom i tak- og veggkonstruksjoner, noe som øker risikoen for ulmebrann. Videre var huset ubevoktet, og det var dessuten ikke noe tilgjengelig slokkeutstyr på stedet. Huset lå også så langt unna brannstasjonen 27 km at det tok 23 minutter å nå det ved den siste utrykningen. Det ville heller ikke være særlig byrdefullt å etablere vakthold som kunne forhindret eller begrenset omfanget av den siste brannen. Det var tale om å la to brannmenn og en vogn være igjen i noen timer for å passe på.» På den annen side må en altså korrigere for rimelige krav til virksomheten, jf. avsnitt i dommen: «Det legges altså opp til en skjønnsmessig faglig vurdering av om det er trygt å forlate et brannsted, hvis ikke det enkelte brannvesen har retningslinjer som tilsier noe annet...
4 Gjennomgåelsen viser at det i de fleste tilfeller overlates til brannvesenets leders faglige skjønn å avgjøre når det er trygt å forlate brannstedet. Domstolene bør i en slik situasjon være varsomme med å overprøve dette skjønnet, selv om det i ettertid viser seg at det er skjedd en feilvurdering. Lederen for brannvesenet i Strand kommune var en erfaren brannleder. Den første brannen var relativt liten, og det var her ikke fare for liv eller helse. I denne situasjonen er jeg kommet til at det ikke er grunnlag for å ilegge ansvar for feilvurderingen.» Studentene bør kommentere hvilken rettslig betydning det har at Ås har ringt en mer erfaren brannleder. Situasjonen reiser et spørsmål om det foreligger kumulative feil fra de to brannlederne. Det kan her bemerkes at Ås i vår oppgave er mer uerfaren enn brannlederen i saken som ble behandlet av Høyesterett. Men det at han ringer en mer erfaren brannmann har i utgangspunktet ikke utslagsgivende betydning for aktsomheten. For det første er rolleforventningen den samme til brannledere uavhengig av erfaring så lenge man befinner seg i rollen. Dessuten er det avgjørende i denne saken hvilken type vurdering som er gjort en faglig vurdering basert på skjønn, og at det ikke endrer kravene til virksomheten som sådan at en mer erfaren brannleder er rådspurt. Et poeng her er at det generelt ikke foreligger klare retningslinjer for hva som er riktig handlemåte. 3. Teorioppgave Når teorioppgaven nevner vurderingstemaene nærhet i årsakssammenhengen og konkret og nærliggende interesse som sentrale avgrensningskriterier, sikter det til vurderingstemaene i et sett med sentrale dommer om rettslig avgrensning av årsakssammenhengen. Spørsmålet i disse dommene var om erstatning skulle nektes tredjemenn som var utsatt for følgeskade avledet av en tingsskade eller personskade, fordi følgeskaden var for fjern eller avledet i det konkrete tilfellet. Denne avgrensningen skjedde til tross for at grunnvilkåret om skade og ansvarsgrunnlag var oppfylt, og det forelå faktisk årsakssammenheng mellom skadevolders handling og skaden. Vi befinner oss altså tematisk under punkt 3 i sekstrinnsskjemaet om grunnvilkåret om årsakssammenheng. Vurderingen av rettslig avgrensning består delvis i å ta stilling om den aktuelle skaden var påregnelig, og delvis i å ta stilling til om skaden. De sentrale dommene vedrørende denne problematikken som er gjennomgått på kurset er: Kabeldommen Rt 1955 s. 872, Flymanøverdommen Rt 1973 s. 1268, Arbeidsgiveravgiftdommen Rt 2000 s og Nøkkelmanndommen Rt 2004 s Den mest sentrale av dommene er flymanøverdommen i Rt s hvor ørretyngel døde som følge av et strømbrudd som skyldtes avkutting av en høyspentledning (primærskaden), og hvor eieren av oppdrettsanlegget krevde erstatning av skadevolderen. Forholdet mellom påregnelighetsvurderingen og vurderingen av rettslig avgrensning: Den generelle påregnelighets-/sannsynlighetsvurderingen er et utgangspunkt for vurderingen i rettspraksis. Hvis skadeutviklingen ikke er påregnelig, så blir det ikke ansvar. Men selv om
5 den er påregnelig, så har Høyesterett likevel tidvis fastsatt satt noen tilleggskriterier for at det skal foreligge et ansvar for følgeskader (dette kalles gjerne også at det må være en tilstrekkelig nærhet i årsakssammenhengen). Det må være en nærhet mellom primærskaden og følgeskaden). Disse tilleggskriteriene går ofte under betegnelsen at skaden ikke skal være for fjern eller avledet (slik som i oppgaven). Hva som nærmere ligger i disse kriteriene har Høyesterett konkretisert nærmere for ulike typetilfeller. Her kan deler av førstvoterendes votum i Flymanøverdommen være illustrerende: "Jeg er enig med ankemotparten i at flere forskjellige faktorer her må være gjenstand for overveielse, og at resultatet må fremgå av en samlet vurdering; men i motsetning til ham er jeg kommet til at de beste grunner taler for å fastslå at den tilstrekkelige nærhet ikke er til stede. Selv om det utvilsomt har vært påregnelig at omfattende skadevirkninger kunne bli følgen av et kabelbrudd, antar påregneligheten en ubestemt og nærmest abstrakt karakter sett i forhold til det enkelte skadetilfelle. Dette henger i første rekke sammen med at det ikke dreier seg om skade på den gjenstand som er rammet eller interesser som har umiddelbar tilknytning til denne, men om skadevirkninger som følge av en kontraktsmessig tilknytning som kan variere med tid og sted, og oftest vil ligge helt utenfor hva en skadevolder kan ha kunnskap om og oversikt over; skaden er, som det har vært uttrykt, «avledet og indirekte». Det er vanskelig å si noe helt generelt om problemkomplekset rettslig avgrensning i årsakssammenhengen. Det er mer et konglomerat av retningslinjer og rettslige vurderingstema enn tale om ett regelsett. Det er derfor viktig at studentene bruker dommene for å illustrere argumentasjonen i ulike typetilfeller, og at de ser at vurderingstemaet på det overordnede nivået gir liten veiledning. Det mest nærliggende er å forstå kravet om nærhet i årsakssammenhengen som et krav om at det ikke må være for mange eller sentrale årsaksledd i årsaksrekken frem til skaden i det konkrete tilfellet, ved siden av skadevolderens bidrag til skaden. I flymanøverdommen kunne skadelidtes egen manglende sikring av strømtilførselen sies å være et helt sentralt bidrag til skaden, og dermed skape mindre nærhet i årsakssammenhengen mellom den skadevoldende handling og den endelige skaden. Alternativt kan en se spørsmålet om nærhet i årsakssammenhengen, som et spørsmål om hvem som var nærmest til å gardere seg mot den konkrete skaden, skadevolderen eller den skadelidte. Men da går en vel nærmere det underliggende vurderingstemaet knyttet til hvem som er nærmest til å bære risikoen, enn vurderingstemaet knyttet til nærhet i årsakssammenhengen. Konkret og nærliggende interesse som vurderingstema er nært knyttet opp til kabeldommen. Poenget her var at skadevolderen var klar over at tredjemanns (fabrikken, som abonnerte på strøm via kabelen, og som lå like ved skadestedet)interesse knyttet til kabelen (som den primærskadde, elektrisitetsverket var eier av) mer eller mindre bevisst ble ofret til fordel for skadevolderen, og at tredjemanns interesse på denne måten var konkret og nærliggende for skadevolderen. Dette må dermed regnes som et mer spesielt og avgrenset vurderingstema enn nærhet i årsakssammenhengen. Selv om vurderingstemaet konkret og nærliggende interesse er nevnt i arbeidsgiveravgiftdommen og nøkkelmanndommen, er det først og fremst vurderingstemaet nærhet i årsakssammenhengen, og da særlig med fokus på hvem som var nærmest til å gardere seg mot den aktuelle skaden, som er overført fra Flymanøverdommen til de to
6 dommene. I begge tilfellene kom en til at arbeidsgiver selv var nærmest til å ta risikoen for, eller gardere seg mot, skader av den aktuelle typen. Som et eget moment i vurderingen, så kan det ut fra høyesterettspraksis knyttet til rettslig avgrensning (forutsetningsvis i Flymanøverdommen og direkte angitt i Bersageldommen) være aktuelt å bygge på den skadevoldende handlingens klanderverdighet. Men merk at Høyesterett da argumenterer for å strekke ansvaret enda lenger enn Dette betyr at de øvrige vurderingstemaene etter en konkret vurdering ikke har talt i retning av å avgrense ansvaret. Klanderverdigheten fungerer da som en form for "støttemoment" til denne argumentasjonen. Det er bra dersom studentene har fått med det viktige poenget at reglene i Kabeldommen og Flymanøverdommer er utviklet for tingsskader, og at disse retningslinjene gjennom særlig Arbeidsgiveravgiftdommen også har blitt ansett som relevante for personskader. Forholdet mellom ansvarsgrunnlag og rettslig avgrensning i årsakssammenhengen: De aller flinkeste studentene vil kanskje problematisere forholdet til andre regelsett. I høyesterettspraksis er det en tendens til å vektlegge skadelidtes egen påvirkning av måten skaden skjedde på under vurderingen av ansvarsgrunnlaget. Enten ved at det er skadelidte selv som utløser en latent skaderisiko, eller ved at skadelidte gjør anstrengelser for å få tak i risikokilden. I slike tilfeller er det lite rom for en vurdering av rettslig avgrensning av årsakssammenhengen i tillegg. Når det gjelder følgeskader/tredjemannsskader, vil imidlertid ikke ansvarsgrunnlaget fange opp de særlige forhold ved tredjemannskader på samme måte. Det finnes noen typetilfeller hvor overgangen mellom regelsettene er mer flytende, men det vil være langt utover det studentene forventes å kjenne til av stoff, hvis de går inn på de spesielle typetilfellene her.
Det juridiske fakultet Sensorveiledning for skoleeksamen 2. studieår - JUS122 - høst 2010
Det juridiske fakultet Sensorveiledning for skoleeksamen 2. studieår - JUS122 - høst 2010 1. Utdyping vedrørende kompetansekrav og undervisning 1.1 Pensum og læringskrav Kopier av kursets pensum og læringskrav
DetaljerBesvarelsen vil videre ta stilling til om det foreligge ansvarsgrunnlag fra kommunens side.
Erstatningsrett - Høst 2011 Besvarelsen er kommentert av: Siri van Kervel Røskaft, Fast advokat hos Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS - Master i rettsvitenskap ved juridisk fakultet i Bergen,
DetaljerDet juridiske fakultet Foreløpig sensorveiledning for skoleeksamen 2. studieår - JUS122 - høst 2009
Det juridiske fakultet Foreløpig sensorveiledning for skoleeksamen 2. studieår - JUS122 - høst 2009 1. Kompetansekrav og undervisning 1.1 Pensum og læringskrav Kopier av kursets pensum og læringskrav er
DetaljerManuduksjon i erstatningsrett. UiB 5. oktober 2016 Elisabeth Andenæs
Manuduksjon i erstatningsrett UiB 5. oktober 2016 Elisabeth Andenæs 1 Formålet med dagens gjennomgang Gi et overblikk over hvordan løse en praktikumsoppgave i erstatningsrett, hvor grunnvilkårene for erstatning
DetaljerFoilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.
Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke
DetaljerGrunnvilkår for erstatningsansvar
Grunnvilkår for erstatningsansvar MEF IF forsikringsseminar Tromsø 12. oktober 2018 Innledning sammenhengene mellom erstatningsansvar og forskring Erstatningsrett: Muligheten for å bli erstatningsansvarlige
DetaljerSensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder:
Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett Oppgaven lyder: "Gi en redegjørelse for arbeidsgiverens ansvar for skade voldt av arbeidstakerens uaktsomme eller forsettlige handling såfremt handlingen
DetaljerSensorveiledning eksamen JUS 122 høst 2015
Sensorveiledning eksamen JUS 122 høst 2015 Oppdatert versjon, 29.10.2015 1. Innledning 1.1. Om kurset og undervisningen Undervisningen på erstatningsrettskurset, JUS 122, strekker seg over drøye åtte uker.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01321-A, (sak nr. 2011/298), sivil sak, anke over dom, Gjensidige Forsikring ASA (advokat Jardar Aas til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01321-A, (sak nr. 2011/298), sivil sak, anke over dom, Gjensidige Forsikring ASA Strand kommune (advokat Jardar Aas til prøve) mot SpareBank
DetaljerFriluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow
Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå
DetaljerDen første hovedproblemstillingen er om Peder Ås As er erstatningsansvarlig overfor Lars Holm
Ådne Laastad har master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og Diploma in International Finance Law ved Queen Mary University of London. Han er advokatfullmektig hos advokatene Andersen, Laastad,
DetaljerDet juridiske fakultet i Bergen Sensorveiledning for skoleeksamen i JUS122 - høsten 2016
Det juridiske fakultet i Bergen Sensorveiledning for skoleeksamen i JUS122 - høsten 2016 1. Kompetansekrav, undervisning og oppgave 1.1 Pensum og læringskrav Kopier av kursets pensum og læringskrav er
DetaljerOverordnet problemstilling er om Lillevik kommune er erstatningsansvarlig overfor Peder som følge av skaden han pådro seg på sommerleieren.
Mønsterbesvarelse i erstatningsrett - 2015 Besvarelsen er kommentert av advokat Line Gjerstad Tjelflaat. Kandidatens navn: Emilie Haakestad I de følgende kommentarene vil jeg påpekte hva jeg mener kandidaten
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 16.03 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret
DetaljerDen overordnede vurderingstema er om Gunnar burde reagert på risikoen for skade unnlatelsen av å sikre hullet representerer.
Erstatningsrett - Høst 2012 Skrevet av: Ida Johanne Bohmann Praktikumsoppgave Sakens parter er Ronald Rygg mot Rehab AS. Hovedproblemstillingen er om Rehab AS er erstatningsansvarlig over Ronald for skadene
DetaljerVidere må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Peder anfører at Lillevik kommune er ansvarlig, og det er således arbeidsgiveransvar som skal drøftes.
Mønsterbesvarelse JUS122 Erstatningsrett Eksamen høsten 2018 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Praktikumsoppgave: Oppgaven deles av strukturmessige årsaker i to deler, hvor kravene til Hans og Peder drøftes
DetaljerErstatningsrettslige problemstillinger ved fysiske ødeleggelser
Erstatningsrettslige problemstillinger ved fysiske ødeleggelser Entreprenørens og byggherrens ansvar ved skade på installasjoner i grunnen Advokat Thomas Kollerød, Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Hva
DetaljerFriluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff
Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En
DetaljerMomenter til vurdering av erstatningssaker:
JUS102 Oppgavemetodikk i erstatningsrett og kort innføring i tre sentrale erstatningsgrunnlag av Steinar Taubøll Dette dokumentet inneholder en kort innføring i tre sentrale erstatningsgrunnlag. Dette
DetaljerGJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret
GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret Juridiske betraktninger Artic Entrepreneur 25. januar 2018 Advokat Erling M. Erstad Svært omfattende tema. ( 20 min.) Temaet sees i et privatrettslig perspektiv
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 14.3 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret
DetaljerMedvirkning etter skl. 5-1
Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 25.02.2010 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes
DetaljerGjennomgåelse av kursoppgave i erstatningsrett. 14. mai 2018 Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum
Gjennomgåelse av kursoppgave i erstatningsrett 14. mai 2018 Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum Hva skal dere lære? Rettskildelæren omhandler hva man bygger på og hvordan man drøfter når man tar
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerEksamen høst 2008 skrevet av Kristoffer Nerland
Eksamen høst 2008 skrevet av Kristoffer Nerland Innledende kommentar: Som det vil fremgå av det følgende, er denne mønsterbesvarelsen svært omfattende, og kan på ingen måte regnes representativ for det
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerMandag (kl ): Arbeidsgiveransvaret. Onsdag (kl ): Bilansvaret. Mandag (kl ): Årsakssammenheng
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 11.11 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
Detaljer«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.
Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerAnsvarsforsikring og aktsomhet
Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen
DetaljerMedvirkning etter skl. 5-1
Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 06.03.2009 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes
DetaljerSENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1. Vår Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark. Del I
SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Vår 2012 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Del I Innledning Oppgavetype: Praktikum Antall spørsmål: 3 Fagområde: Erstatningsrett Læringskrav: God forståelse Veiledende
DetaljerSensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012
Sensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012 I. Læringskrav og litteratur Oppgaven gjelder erstatningsrett, herunder medvirkning ved bilansvar, adekvans og utmåling av erstatning for merutgifter.
DetaljerHøst JUS1111 Privatrett I - Sensorveiledning
Høst 2018 - JUS1111 Privatrett I - Sensorveiledning 07. januar 2019 Orientering om bruk av digitale hjelpemidler - Lovdata Pro - på eksamen. Det er innført bruk av digitale hjelpemidler til eksamen på
DetaljerEksamen i erstatningsrett 2014
Eksamen i erstatningsrett 2014 Skrevet av Hilde Yong Hong Gavel Bakke Kommentert av Kristoffer Rakner, Advokatfirmaet Lund & Co DA Å lese "mønsterbesvarelser" kan være et nyttig supplement til ditt studieopplegg
DetaljerRene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson
Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Emnet (1) Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade Emnet (2) Culpaansvar Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen
DetaljerMedvirkning etter skl. 5-1
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 15.04 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret
DetaljerOffentligrettslig pliktbrudd som grunnlag for erstatning etter skadeserstatningsloven 2-1
Offentligrettslig pliktbrudd som grunnlag for erstatning etter skadeserstatningsloven 2-1 En vurdering av ansvarlige foretaks erstatningsansvar overfor tredjemenn i lys av Høyesteretts dom inntatt i Rt.
DetaljerDISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast
DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1
DetaljerHvilke ansvar har kommunene som dataformidler?
Hvilke ansvar har kommunene som dataformidler? Det offentlige kartgrunnlag og ny geoportal, Kongsberg 17. november 2014 «Alminnelige erstatningsregler gjelder for eventuelle feil og mangler i matrikkelen»
DetaljerSENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark
SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 31.10 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret
DetaljerSpørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.
Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom
DetaljerBYGGESAKSDAGENE 2017 KOMMUNENS ERSTATNINGSANSVAR. Liv Zimmermann og Kristian Korsrud 6. november 2017
BYGGESAKSDAGENE 2017 KOMMUNENS ERSTATNINGSANSVAR Liv Zimmermann og Kristian Korsrud Nærmere om temaet Kommunens erstatningsansvar i plan- og byggesaker - Knyttet til utøvelse av myndighet og oppgaver etter
DetaljerErstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013. 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm
Erstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm NÆRMERE BESTEMT OM Hva skjer på den privatrettslige siden når bygningsmyndighetene
DetaljerFakultetsoppgave EØS-rett vår 2012
Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige
DetaljerFakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014
Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerMedvirkning etter skl o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke
Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 08.04.2013 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes
DetaljerProsjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen
Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring Advokat Jørgen Brendryen OVERSIKT Hva slags erstatningsansvar har man som prosjekterende? Når kan man bli pålagt erstatningsansvar? Hva dekker
DetaljerJuridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift
Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift spesielt vinterdrift i bystrøk ( Ansvarsforhold, erstatningssaker, plikter etc.) Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Disposisjon Definisjon og avgrensninger
DetaljerUtgangspunktet er at en erstatningsrelevant skade er et økonomisk tap eller annen negativ effekt som kan verdsettes i penger, jf. bred rettspraksis.
Skrevet av: Martin Hoff Kommentert av: Ole Kristian Holtsmark, Advokatfirmaet Hjort Generell kommentar: Jeg vil i det følgende kommentere positive og negative sider ved besvarelsen som har vært relevant
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerLast ned Erstatningsrett - Morten Kjelland. Last ned
Last ned Erstatningsrett - Morten Kjelland Last ned Forfatter: Morten Kjelland ISBN: 9788215022352 Antall sider: 495 Format: PDF Filstørrelse:18.74 Mb Boken gir en helhetlig fremstilling av erstatningsrettens
DetaljerGi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13.
Eksamensoppgave Valgfag Vår 2016 for Forsikringsrett 5420 Sensorveiledning Generelt Oppgaven har en form som ofte har vært benyttet i forsikringsrett ved at man har en teoridel kombinert med en kort praktisk
DetaljerFakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene
DetaljerFakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar 2009 Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde
DetaljerMetodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.
Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse
DetaljerErstatning - skyldregelen brøyting, strøing mm
«Hva praktikeren bør vite om vegjus 2012» arr. Nkf Hordaland Erstatning - skyldregelen brøyting, strøing mm Ingrid G. H. Oma rådgjevar Statens vegvesen Region Vest Juridisk- og anskaffelsesseksjonen Utgangspunkt
DetaljerSensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett
NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING
DetaljerSensorveiledning JUS 122. Høst 2012
1 Sensorveiledning JUS 122 Høst 2012 A. Innledning om kurset og undervisningen Erstatningsrettskurset JUS122 går over 8 uker. På kurset er det særlig fokusert på grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag, spesielt
DetaljerSensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett
Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger
DetaljerSensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO)
Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Innledning Oppgaven består av en tradisjonell praktikumsoppgave (kjøpsrett) og en tilsvarende teorioppgave (innføring i rettsstudiet). Begge oppgavene
DetaljerInnhold. Forord Forkortelser... 15
7 Forord... 5 Forkortelser... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 1.1 Erstatning og andre former for økonomisk kompensasjon... 17 1.2 Erstatningsrettens formål og virkninger... 19 1.3 Erstatningsrettens utvikling...
Detaljererstatningsansvar ved arbeidstakers forsettlige skadeforvoldelse.
Det juridiske fakultet Arbeidsgivers erstatningsansvar ved arbeidstakers forsettlige skadeforvoldelse. Børge Helstrøm Kandidatnummer 23 Liten masteroppgave i rettsvitenskap høst 2014 Innholdsfortegnelse
DetaljerLønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn
Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens
DetaljerSensorveiledning JUS1111 vår 2015 erstatningsrett praktikum
Sensorveiledning JUS1111 vår 2015 erstatningsrett praktikum Endelig versjon pr. 3. juli 2015 Oppgavetekst: Endelig var det sommer, og Peder Ås hadde for en gang skyld ordnet det slik at noen skulle ta
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
Detaljer1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter
1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter Av Knut Helge Hurum (2004) Thomas Pindard Innledning Padling i utlandet, og friluftsliv generelt, har de siste årene sett en stor grad av
DetaljerGjennomgåelse av fakultets- og kursoppgave i erstatningsrett. 10. desember 2018 Ved førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum
Gjennomgåelse av fakultets- og kursoppgave i erstatningsrett 10. desember 2018 Ved førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum Hva skal dere lære? Rettskildelæren omhandler hva man bygger på og hvordan man
DetaljerÅrsakssammenheng Trine-Lise Wilhelmsen 1
Årsakssammenheng o Kravet om årsakssammenheng o Flere årsaker fører til hver sin skade o Samvirkende skadeårsaker o Hypotetisk årsakskonkurranse o Konkurrerende skadeårsaker o Flere årsaker - oppsummering
DetaljerDel I Problemstilling, program og presentasjon... 21
Erstatnigsansvaret.book Page 11 Wednesday, September 14, 2005 2:36 PM Innhold Del I Problemstilling, program og presentasjon... 21 1. Introduksjon... 23 1. Presentasjon av problemstilling, siktemål og
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Einar Ingvald Skrøder Lohne)
NORGES HØYESTERETT Den 14. januar 2019 avsa Høyesterett bestående av justitiarius Øie, dommerne Møse, Bull og Ringnes og kst. dommer Lindsetmo dom i HR-2019-52-A, (sak nr. 18-070984SIV-HRET), sivil sak,
DetaljerDel 3 Erstatningsrett
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)
DetaljerSensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011
Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som
DetaljerVEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK
VEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK Fastsatt av rektor 1. april 2009 Ved behandling av saker om fusk reiser det seg spørsmål knyttet til hva som er fusk
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT:
RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: 1-1 Virkeområde Retningslinjene er kun ment som en hjelp for ansatte i skolen til å avklare når kommunen eller elver/foreldre er erstatningspliktige
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no 1 Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 14.3 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E
Detaljer«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V
«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative
DetaljerErstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no 1 Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 15.4 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret
DetaljerBjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett
Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få
DetaljerErstatningsrett. Bilansvaret
Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Bilansvaret - oversikt Bakgrunn/hovedprinsipper Begrepet «motorvogn» Den skadevoldende begivenhet
DetaljerFor det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.
Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A
DetaljerOppgaven består av en tradisjonell praktikumsoppgave som tar opp sentrale temaer i erstatningsrett.
SENSORVEILEDNING JUS1111 - Privatrett I - Vår 2019 Orientering om bruk av digitale hjelpemidler Lovdata Pro på eksamen Våren 2018 ble det innført bruk av digitale hjelpemidler ved eksamen i JUS1111. Under
DetaljerAvskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen»
15-14. Avskjed Avskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» Avskjed er en avslutning av ansettelsesforholdet uten oppsigelsesfrist, eller med andre ord at arbeidstakeren
DetaljerNye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402
Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Erstatningsansvar for rådgivnings- og prosjekteringsfeil 1. desember 2010 Gjertrud Helland, partner Disposisjon 1. Hvorfor hevede ansvarsgrenser og ny regulering? 2.
DetaljerBarns erstatningsansvar
Barns erstatningsansvar Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 617 Leveringsfrist: 25.11.2010 ( * regelverk for masteroppgave på: www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur5030/reglement/vedlegg_emnebeskrivelse_masteroppg
DetaljerTeorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.
1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6
Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk
DetaljerOppgaveteknikk. Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett
Oppgaveteknikk Professor Tarjei Bekkedal Senter for europarett Oversikt over forelesningen 1. Oppsett 2. Analyseteknikk på tolkingstunge spørsmål (uklarhet om hvordan loven er å forstå) 3. Analyseteknikk
Detaljer