FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS

Like dokumenter
Nedsatt kognitiv funksjon

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013

Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Navn: Anne Marie Endresen Telefon: E-post:

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Kartleggingslogg med fokus på inkludering

Forståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell

Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Bruker- er veiledning

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)

HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Naturfag for de yngste

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Dialogens helbredende krefter

Romforståelse i barnehagen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Halvårsevaluering gauper høst Årets tema: Bærekraftig utvikling

Overgangen barnehage skole i matematikk

Ergoterapi og demensutredning

8 tips for bedre mobilbilder

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Liste over trinn i opplæring

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Min første bok Om kroppen

Hypnoseterapi #13- FOBIKUREN

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Månedsbrev for Bukkene bruse

Overblikk over komplementer i kinesisk

Årsplan for Trollebo

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Halvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage

Ask barnehage. Grovplan for Bølgen Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Lek - veien til endring

Romforståelse i barnehagen

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål

Jeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013

FROL SKOLE. Spesialpedagogisk avdeling Toa

Årsplan for blå gruppe 2012/2013

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Kommunikasjon med personer med demens

Trine Marie Stene, SINTEF

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede

REFLEKSJONSBREV OKTOBER

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Månedsplan oktober. Først vil vi takke for godt oppmøte og gode innspill på foreldremøte tirsdag 24. september:)

Onsdag 7/2. Lekegrupper Rød og blå gruppe ut kl Gul gr lek på fellesrom. VARM LUNSJ: fiskeboller. Onsdag 14/2

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

Handlingsplan Byskogen Barnehage 2018/ 2019

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Overblikk over komplementer i kinesisk

Afasi og demens. Inger Moen Februar, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Omvisning og verksted for barnehager

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

KUNST I DET OFFENTLIGE ROM POLITIHØGSKOLENS UTDANNINGSSENTER, KONGSVINGER

Periodeplan for ekornbarna august og september 2015.

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

Paradigmer i føreropplæringen

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Meg selv og de andre

Muligheter når ingenting går av seg selv. Multifunksjonshemming «Kroppen i rommet. Omgivelser som skaper muligheter»

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

JANUAR Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Transkript:

FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS 31.03.17 1

2

3

Fellestrekk: * generelle lærevansker * store individuelle variasjoner * større behov for hjelp i daglige situasjoner sammenlignet med normalbefolkningen * har samme følelser, ønsker og behov som alle andre, men kan av og til ha vansker med å uttrykke dette * ingen statisk tilstand Ca 50.000 personer de fleste lettere utviklingshemmet 4

To sentrale begrep A) Sansing og persepsjon Syn, hørsel, smak, lukt, balanse, likevekt, følelse og muskelsans Persepsjon= = oppfatning og bearbeiding av sanseinntrykk Utviklingshemmede har ikke nødvendigvis sansedefekter, men har generelle vansker med å oppfatte sanseinntrykk og å bearbeide dem i hjernen («i forstanden») 5

To sentrale begrep B) Kognisjon Utviklingshemmede har generelt en redusert evne til Å tenke abstrakt Å forstå at ord eller bilder kan representere noe virkelig Å forstå i overført betydning Å forestille seg noe «i tanken» ar vansker med å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen 6

Kyléns teoretiske utgangspunkt Forstanden utvikles i 4 stadier, og det 4. stadium tilsvarer et voksent menneskes fullt utviklede forstand Stadiene har ingenting med alder å gjøre, de sier kun noe om hvordan forstanden «arbeider» Forstandsnivået er et spørsmål om Forstandsnivået er et spørsmål om abstraksjonsnivået i tenkeevnen abstraksjonsnivået i tenkeevnen 7

Forstandens 3 hovedoppgaver Forstanden SYSTEMATISERER (erfaringene våre systematiseres og struktureres) Forstanden OPERERER (Forstanden bruker det som er systematisert, bruker tidligere erfaringer og utfører operasjoner i tanken og gjennom handlinger) Forstanden SYMBOLISERER (Forstanden «avbilder» virkeligheten ved å benevne hendelser, gjenstander, egenskaper ved hjelp av bildesymboler (f.eks fotos eller pictogram) eller semantiske symbol (skrift) 8

De erfaringene vi skaffer oss gjennom aktiviteter i forhold til sanseopplevelser, «ordnes i forstanden» i 5 kategorier: ROM (hvor?) TID (når?) KVALITET (hva?) KVANTITET(hvor mye?) ÅRSAK (hvorfor?) 9

Romoppfatningen A, b, c og d stadiet D-stadiet svarer til «fullt utviklet forstand» Romoppfatningen ordnes ved at steder og punkt ordnes i grupper. Disse sammenlignes med hverandre og man danner seg et bilde av hvor de befinner seg i forhold til hverandre Slik dannes oppfatningen av tredimensjonale rom: plasser og gjenstander befinner seg BAK, FORAN, UNDER, PÅ, I og VED SIDEN AV 10

Romoppfatningen «Å finne veien» er en evne som utvikles i forstanden Vi forstår hvor ulike steder (punkt) ligger i forhold til hverandre Slik danner vi holdepunkt som vi kan orientere oss etter Disse holdepunktene tenker vi oss står i parvise forhold til hverandre: Fra kiosken til skolen Fra skolen til bussholdeplassen Fra bussholdeplassen til det røde huset osv 11

Romoppfatningen A-STADIET Den første romoppfatningen er knyttet til egen kropp Gjennom lek og utforskning av egen kropp får barnet de første informasjonene om avstand og stilling i forhold til hverandre Andres berøring av barnets kroppsdeler utvikler kroppsbevissthet, og dermed også romforståelse Etter hvert begynner barnet å søke etter gjenstander i omgivelsene, og dette begrenser seg til å få tak i gjenstander som barnet kan oppfatte gjennom sansene Gjenstanden må være tilstede her og nå Barnet sammenligner de ulike sanseinntrykkene fra de ulike gjenstandene med de bevegelsene som må til for å nå dem Beliggenhet og avstand tar alltid utgangspunkt i barnet selv (subjektiv romoppfatning: her, nær meg, der borte osv) 12

Romoppfatning A-stadiet Når barnet begynner å bevege seg, utvikles kunnskapen om rommet det er i Erfaring: Ser ulike ting fra ulike perspektiv Sammenligner ulike tings parvis plassering i forhold til hverandre: Stolen står foran bordet, vasen står på bordet osv. Utvikler det som kalles OBJEKTPERMANENS Det betyr: Tingenes posisjon er ikke avhengig av hvor en selv befinner seg Ting eksisterer selv om jeg ikke oppfatter dem med sansene 13

Romoppfatning B-stadiet På dette stadiet utvikles det som gjerne kalles «plukke-fram-minnet» Det evokative minnet Dette betyr at man kan forestille seg ting og hendelser som ikke er tilstedeværende «her og nå» Dette er en forutsetning for bl.a å forstå at ord og bilder representerer eller symboliserer noe virkelig som ikke er til stede «her og nå» På dette stadiet i forstandsutviklingen lærer man å finne fram i de områdene man ofte befinner seg («nær-rommet») 14

Romoppfatning B-stadiet Forståelsen av «nær-rommet» bygges opp ved å forstå at det finnes retning og avstand De ulike «nær-rommene» koples imidlertid ikke sammen til et stort, sammenhengende rom Man vet altså ikke hvor de ulike «nær-rommene» befinner seg i forhold til hverandre Kunnskapen om rommet er knyttet til de erfaringene man har om det 15

Romoppfatning B-stadiet Man evner ikke å reflektere over om det finnes plasser man selv ikke har vært på De eneste rom som eksisterer er de man har erfaring med Viktig å lære så mange «kjeder» som mulig for en person som befinner seg på dette stadium f.eks ved å gå veien mange ganger og finne fram til stabile holdepunkter 16