Rekruttering og karriereløp for forskning Forskningsrådets policy

Rekruttering og karriereløp for forskning Forskningsrådets policy 2016 2020 Utkast, 14. desember 2015. God rekrutterings- og karrierepolitikk er avgjørende for å nå målene for norsk forskningspolitikk: o Det er en ambisjon å utvikle flere internasjonalt fremragende forskningsmiljøer. Da må norske forskningsinstitusjoner rekruttere, utvikle og beholde noen av de beste talentene, nasjonalt og internasjonalt. o Målet om å tilby forskningsbasert utdanning av høy kvalitet forutsetter at alle universiteter og høyskoler har vitenskapelig ansatte med høy kompetanse. o For at offentlig sektor skal bli mer innovativ og næringslivet øke sin FoU-innsats, må flere medarbeidere ha forskerkompetanse og det må være stor bredde i forskeropplæringen. o Konkurransen om talentene er imidlertid økende. Det er tiltakende bekymring, også internasjonalt, for at de beste talentene ikke lenger finner en forskerkarriere attraktiv. Rekruttering til forskning handler om hele løpet fra mobilisering av barn og unge til en forskerstilling på toppnivå innenfor eller utenfor akademia. Med dette som ramme, er Forskningsrådets policy for rekruttering spesielt rettet mot kvalifiseringsløpet fra doktorgradsutdanning frem mot fast stilling. Perioden utgjør en avgjørende og ofte utfordrende fase i karrieren for den enkelte forsker. Menneskene er den viktigste innsatsfaktoren i forskning Etterspørselen etter folk med forskerkompetanse er økende. I dag er en doktorgrad nødvendig for å starte en karriere som forsker. De fleste doktorgradskandidatene skal ikke gjøre karriere i akademia. De skal anvende sin kunnskap i bredden av norsk arbeidsliv, både i privat og offentlig sektor. Flere med forskningskompetanse i arbeidslivet styrker grunnlaget for å ta ny kunnskap i bruk, og for utvikling og innovasjon. Kvalifisering til vitenskapelig toppstilling i akademia er krevende, og konkurransen om professorstillinger er hard. Postdoktor er en stillingskategori opprettet for kandidater som søker denne karriereveien, men i dag kreves ofte mer enn en postdoktorperiode for å oppnå fast stilling. Særskilte tiltak kan være nødvendige for at unge talenter skal finne en slik forskerkarriere attraktiv. Det er derfor viktig at alternative karriereveier etter postdoktorperioden synliggjøres, og at kandidatene er forberedt på dette. Konkurransen om talentene øker nasjonalt og globalt. I Norge er det særlig vanskelig å rekruttere innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Spørsmålet om hvorvidt norske fagmiljøer er attraktive for de beste utenlandske talentene, gjelder alle fagområder. For flere profesjonsutdanninger er det behov for kompetanseløft for å kunne løse fremtidens velferdsutfordringer. Det må rekrutteres gode forskertalenter, uavhengig av kjønn og nasjonalitet, og de må få gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter. I Norge er kvinner i flertall blant høyere grads kandidater og nye doktorander. Blant postdoktorer er det like mange av hvert kjønn, men kvinner er fortsatt underrepresentert blant professorer. Økende gjennomsnittsalder på norske professorer er en av forklaringene på at kvinneandelen øker svært langsomt. Det tar lang tid før nye generasjoner slipper til. 1

Forskningsrådets rolle Norges forskningsråd spiller en viktig rolle for rekruttering til forskning, blant annet gjennom mobiliseringsaktiviteter for barn og unge, og ved at en betydelig andel av doktorgrads- og postdoktorstipendiatene er finansiert gjennom Forskningsrådets programmer og satsinger. I 2014 finansierte Forskningsrådet vel 21 prosent av alle doktorgradskandidatene og 41 prosent av postdoktorene. Åpen konkurranse om midler og gode rutiner for kvalitetsvurdering av søknader sikrer at stipendiatene knyttes til forskning av høy kvalitet i sterke fagmiljøer. Ansvaret for doktorgradsutdanningen og for postdoktorenes kvalifiseringsløp ligger hos forskningsinstitusjonene. Forskningsrådet skal bidra til å sikre kvalitet, kapasitet og attraktivitet i forskerkarrieren ved å understøtte institusjonenes arbeid. Forskningsrådet har ikke ansvar for hver enkelt stipendiat, men finansierer stipendiater og forskere gjennom prosjekter kontraktsfestet med institusjonene. Forskningsrådet har medansvar for å iverksette regjeringens politikk for norsk forskning. Det innebærer klare prioriteringer i rekrutteringsarbeidet. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning gir tydelige signaler om økt satsing på prioriterte samfunnsområder, verdensledende fagmiljøer, innovasjon og omstilling. 1 Regjeringens EU-strategi for forskning og innovasjon gir dessuten klare føringer for en sterkere internasjonalisering. 2 Forskningsrådet har også en rådgiverrolle som omfatter politikk for rekruttering og karriereløp. Med utgangspunkt i kunnskap og erfaringer fra egne aktiviteter kan Forskningsrådet supplere og samspille med myndigheter og de forskningsutførende institusjonene. Denne policyen tydeliggjør Forskningsrådets rolle, med utgangspunkt i hovedutfordringer for norsk forskning og Forskningsrådets hovedstrategi. 3 Policyen omhandler hovedsakelig forskerkvalifiseringsløpet fra og med doktorgradsutdanning og formulerer tre mål for Forskningsrådets arbeid: Kvalitet, kapasitet og attraktivitet. Policyens vil-punkter viser hvordan Forskningsrådet vil arbeide mot disse målene i perioden 2016 2020. Mål 1 Bygge kvalitet i forskerkvalifiseringen Forskningsrådets viktigste bidrag til kvalitet i forskerkvalifiseringen er at stipendiatene knyttes til gode prosjekter og sterke fagmiljøer. Norsk doktorgradsutdanning holder gjennomgående god kvalitet, men det er betydelige variasjoner. 4 En hovedutfordring er at det er stort frafall og at kandidatene bruker for lang tid på å gjennomføre. I tillegg er gjennomsnittsalderen ved disputas høy og har ikke gått vesentlig ned det siste tiåret. Varierende kvalitet i doktorgradsutdanningen skyldes blant annet at mye av forskeropplæringen i Norge skjer i små og lite robuste fagmiljøer. Doktorgradsstipendiater tilknyttet små miljøer trenger derfor å samarbeide med andre fagmiljøer. En stor og økende andel av stipendiatene vil finne arbeid utenfor akademia. Forskningsprosjekter som omfatter samarbeid på tvers av sektorer, mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor, bidrar til å styrke innovasjonsevne og doktorgradsutdanningens 1 Meld. St. 7 (2014 2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 2024. 2 Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Kunnskapsdepartementet, 2014. 3 Forskning for innovasjon og bærekraft. Strategi for Norges forskningsråd 2015 2020. 4 Thune, Kyvik, Sörlin, Bruen Olsen, Vabø og Tømte: PhD Education in a knowledge society. An evaluation of PhD education in Norway. NIFU Report 25/2012. 2

verdi for større deler av arbeidslivet. Faglig og samfunnsmessig relevans er en viktig del av kvaliteten. På enkelte prioriterte områder er rekrutteringen av norske kandidater svak, og det er mangel på veiledningskapasitet. Der hvor det finnes veiledningskapasitet i sterke fagmiljøer utenfor akademia, må denne brukes. En selvstendig forskerkarriere styrkes gjennom mobilitet mellom institusjoner og land. Norske forskere er lite mobile. Mange gjennomfører hele sin forskerkvalifisering ved en og samme institusjon, og ofte i ett og samme fagmiljø. Dette er en svakhet i karriereutviklingen som hemmer utvikling av selvstendighet blant unge forskere og svekker sjansene for å nå frem på internasjonale konkurransearenaer. Mangel på selvstendighet (herunder mobilitet) har vært brukt som begrunnelse for avslag på norske søknader til European Research Council (ERC). Hvorvidt Norge et godt land å komme til som toppforsker, avhenger av mange forhold. Geografi og klima utgjør ikke uten videre et konkurransefortrinn, men et velutviklet velferdssamfunn med gode lønns- og arbeidsvilkår, samt tilgang til tidsmessig forskningsinfrastruktur og støttepersonell, kan være det. Forskningsrådet vil - finansiere doktorgrads- og postdoktorstipend tilknyttet fremragende prosjekter som har vunnet fram i konkurranse, i både åpne og tematiske arenaer - styrke det nasjonale samarbeidet om kvalitet i doktorgradsutdanningen ved å videreutvikle og styrke ordningen med nasjonale forskerskoler - bidra til økt samspill i doktorgradsutdanningen med andre deler av arbeidslivet gjennom å styrke ordningene med nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. - ta nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. i bruk i en større bredde av virkemidlene - styrke forskningsinstituttenes rolle i doktorgradsutdanningen på områder med manglende veiledningskapasitet og svak rekruttering av norske kandidater - tilby utenlandsstipend med forenklet søknadsprosedyre til alle doktorgrads- og postdoktorstipendiater finansiert av Forskningsrådet - gjøre postdoktorstipend i utgangspunktet 2-årige, med forlengelse ved utenlandsopphold - tilby postdoktorstipendiater 3-12 måneders forlengelse av stipendperioden ved forskningsopphold i utlandet uten ny søknadsvurdering - styrke målrettede tiltak for internasjonal mobilitet, herunder FRIPRO mobilitetsstipend for postdoktorer Mål 2 Sikre kapasitet i forskerkvalifiseringen Forskningsrådets rekrutteringsarbeid starter med barn og unge. Forskningsdagene, Forskningskampanjen, Vitensenterprogrammet og Nysgjerrigper er Forskningsrådets viktigste tiltak for å vekke nysgjerrighet og interesse for forskning og forskerkarrieren gjennom spennende formidling og konkrete aktiviteter. De gradsgivende institusjonene har i samråd med Kunnskapsdepartementet ansvaret for hvor mange som skal rekrutteres til forskning. I dag er det institusjonenes grunnbudsjetter som finansierer det største volumet av alle nye stipendiater. Finansiering fra Forskningsrådet og andre kilder skal være et supplement. Innenfor de åpne konkurransearenaene som Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF) bør institusjonene selv bestemme hvordan lønnsmidler i 3

prosjektene skal anvendes, blant annet for å ivareta sitt ansvar for doktorgradsutdanning. Derfor vil stipendiatfinansiering ikke settes som krav, men vil telle positivt dersom det er godt begrunnet i søknaden. Forskningsrådet skal bidra til å sikre god rekruttering på prioriterte områder. Innenfor realfag og teknologi er det store udekkede behov. Også i industrien og i privat og offentlig tjenesteyting vil det i årene som kommer være økende behov for forskerkompetanse i realfag, blant annet innenfor bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Helse- og omsorgsfagene er et annet område med behov for forskerkompetanse. Innenfor mange av profesjonsfagene er forskningskompetansen samlet sett lav. Etterspørselen etter forskerkompetanse i alle deler av arbeidslivet definerer behovet for doktorgradskompetanse. Når de gjelder antallet postdoktorer, bør behovet for kandidater til førstestillinger i akademia være retningsgivende. Det er derfor behov for mange flere doktorgradsstipendiater enn postdoktorer. På enkelte områder er antallet postdoktorer som oppnår fast stilling i akademia svært lav, selv åtte år etter postdoktorperioden. 5 Antallet postdoktorer bør drøftes med institusjonene. For å øke kapasiteten og styrke kvaliteten i norsk forskerkvalifisering er det viktig også å utnytte finansieringsmulighetene som ligger i Horisont 2020. I dag utnytter ikke de norske miljøene disse mulighetene godt nok. Norske forskningsinstitusjoner har et betydelig potensial for økt deltakelse og for økt utbytte av deltakelsen. Forskningsrådet vil - styrke rekrutteringen innenfor nasjonalt prioriterte områder gjennom finansiering av stipendiatstillinger - sette måltall for Forskningsrådets finansiering av rekrutteringsstillinger innenfor prioriterte satsingsområder - ikke sette krav om stipendiatfinansiering i FRIPRO og SFF, men stipendiater vil telle positivt dersom det er godt begrunnet i søknaden - gå i dialog med forskningsinstitusjonene om behovet for postdoktorstipendiater - videreutvikle nasjonale ordninger som mobiliserer og kvalifiserer for deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020, herunder en særskilt stimuleringsordning for utgående mobilitet under Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA) Mål 3 Gjøre forskerkarrieren attraktiv For å nå målene om flere fremragende forskningsmiljøer og et mer kunnskapsbasert og innovativt arbeidsliv, må talentfulle kvinner og menn rekrutteres til forskning. For å holde på og utvikle talentene må de gis god opplæring, gode forskningsvilkår og gode karrieremuligheter. Det er behov for flere virkemidler som viser at det satses på de unge talentene, og som stimulerer til videre innsats innen forskning. Norsk forskning har høy status og forskerne nyter stor tillit i samfunnet. For unge talenter vil likevel en forskerkarriere bare være en av mange mulige og attraktive karriereveier. Rekrutteringsbehovet innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi kan for eksempel ikke løses ved å finansiere flere stipendiatstillinger alene. Dersom de gode søkerne til stillingene uteblir, må det gjøres noe mer. Erfaringen med forskerlinje, der studenter rekrutteres tidlig i masterstudiet, har for eksempel bidratt til økt rekruttering til forskning 5 Hebe Gunnes og Pål Børing: Veien fra postdoktor til akademia. En statistisk analyse av postdoktorenes karriere ved utdannings- og forskningsinstitusjonene. NIFU arbeidsnotat 2015; 15. 4

blant medisinere. Å fange opp de gode talentene tidlig og gi dem stipend for å starte opp sitt doktorgradsarbeid under mastergradstudiet kan øke sjansen for at de velger å fortsette i forskning også etter avlagt doktorgrad. Tiltaket er særlig relevant på områder med lavt rekrutteringsvolum eller rekrutteringssvikt. Mens doktorgradsutdanning kvalifiserer for mange typer oppgaver i næringsliv, offentlig forvaltning og tjenesteyting, er postdoktorstillingen mye smalere, fordi den har kvalifisering til vitenskapelig toppstilling som mål. 6 I følge forskriften for postdoktorstillinger i universitets- og høyskolesektoren skal det i tillegg til prosjektbeskrivelsen utarbeides en fremdriftsplan, og arbeidsgiver har plikt til å følge opp den ansatte med faglig rådgivning. Nåløyet til professorstilling er trangt, og det er ikke uvanlig at forskere har flere postdoktorperioder før de oppnår fast stilling i akademia. En mer strategisk bruk av postdoktorstillingen vil kunne gjøre en fremtidig forskerkarriere mer forutsigbar og dermed også mer attraktiv for både kvinner og menn. Samtidig må mobilitet mellom institusjoner og sektorer stimuleres. Siden 2012 har andelen kvinnelige doktorander vært høyere enn andelen mannlige. Det er imidlertid ingen selvfølge av det blir mange kvinnelige professorer i miljøer hvor det er mange kvinnelige stipendiater. Mange forhold påvirker kjønnsbalansen i akademia, og det er stor variasjon mellom fagområder. Det er liten tvil om at institusjonenes kvalifiserings- og rekrutteringspolitikk er av betydning. Forskningsrådet kan også bidra, både gjennom brede mobiliseringstiltak og ved å la det underrepresenterte kjønn i prosjektlederrollen telle positivt i søknadsvurderingen. Forskningsrådet har også et spesielt program, Balanse, med mål om å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning. Forskningsrådet vil - satse på unge talenter, både kvinner og menn, ved å tilby attraktive finansieringsordninger tidlig i karrieren - vurdere økonomisk støtte til forskerlinje innenfor flere fag slik at lovende studenter kan starte forskerutdanning tidlig - styrke postdoktorstillingens rolle som karrierefremmende virkemiddel, blant annet ved å stille krav om utviklingsplan og faglig rådgiving for stipendiaten i avtale med gradsivende institusjon - prøve ut søknadstypen Unge forskertalenter innenfor flere programmer og aktiviteter - tilby møteplasser for stipendiater og unge forskere der det legges til rette for å utveksle erfaringer og bygge nettverk på tvers av fag, tema og sektorer - la underrepresentert kjønn i prosjektlederrollen elle positivt i søknadsvurderingen 6 Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. Kunnskapsdepartementet, FOR-2006-01-31-102. 5

Boks 1 Tilsetting i stipendiatstilling Forskningsrådet følger gjeldende forskrift for tilsetting i stillinger som stipendiat og postdoktor i universitets- og høyskolesektoren, der det blant annet fremgår at o stilling som stipendiat har fullført doktorgradsutdanning som mål o ansettelse i stilling som postdoktor har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger Stipendiat og postdoktor er ikke beskyttet som titler, og Forskningsrådet gir midler til doktorgrads- og postdoktorstipend også utenfor universitets- og høyskolesektoren. Ved tildeling av slike midler legges uansett intensjonene i forskriften til grunn som norm. Forskningsrådet følger internasjonale normer for rekruttering 7 og legger til grunn at tilsetting i rekrutteringsstillinger o skjer gjennom åpne prosesser og etter kvalifikasjoner o finner sted i robuste forskningsmiljøer av høy kvalitet o bidrar til internasjonalisering og mobilitet i forskningen o bidrar til kjønnsbalanse i forskningen o kvalifiserer til ulike typer stillinger i og utenfor akademia Boks 2 Mobilisering til forskning barn og unge Forskningsrådet arbeider med å informere om og rekruttere til forskning på mange fronter, og samarbeider med forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre aktører. Blant de største satsingene er o Forskningsdagene, en årlig festival som viser fram forskningen for et bredt publikum o Nysgjerrigper, formidling og konkrete aktiviteter rettet mot barn og unge o Proscientia, en årlig konkurranse for unge forskere 13-21 år, og o o Vitensenterprogrammet som støtter regionale vitensentre Forskningskampanjen, som mobiliserer skoleelever over hele landet til å bidra til et større forskningsprosjekt Boks 3 Kunnskap om rekruttering og karrierer For å styrke kunnskapen om rekruttering, doktorgradsutdanning og doktorandenes karriere etter avlagt grad, samarbeider Kunnskapsdepartementet, NIFU og Forskningsrådet om å utvikle et system for monitorering. Systemet skal så langt som mulig utnytte og basere seg på eksisterende registre og nasjonal statistikk. Den nye kunnskapen vil anvendes bredt: i Forskningsrådets strategiske vurderinger, i virkemiddelutvikling, samt i rådgiving og dialog med myndigheter, forskningsinstitusjoner, og arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. 7 Open, transparent and merit-based recruitment. European Commission, 2015.merino, July http://d7.unicam.it/cartaeuropeadeiricercatori/sites/d7.unicam.it.cartaeuropeadeiricercatori/files/esposito.pdf 6

Boks 4 Forskningsrådets støtteformer Policyen gjelder for en periode på fem år, 2016-2020. I dag har Forskningsrådet et sett av tiltak og støtteformer som er målrettet for rekruttering, karriereløp og kvalitet i forskerutdanning. I løpet av policyperioden vil det bli arbeidet med å forbedre disse og utvikle nye, treffsikre tiltak: Doktorgradsstipend. Tildeles som del av større prosjekt. For særlige formål gis det som personlig stipend. Stipendet har fullført doktorgrad som mål. Postdoktorstipend. Tildeles som del av større prosjekt eller som personlig stipend. Stipendet har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Postdoktorstipend tildeles primært til gradsgivende institusjoner. I tilfeller der søkerinstitusjon (arbeidsgiver) ikke har doktorgradsrett, kreves samarbeidsavtale med gradsgivende institusjon. Ved tilsetting forutsettes en faglig veileder og en utviklingsplan. Nasjonale forskerskoler. Strukturerende og koordinerende tiltak for å styrke kvalitet og samspill i doktorgradsutdanningen. Støtte til nasjonale forskerskoler tildeles gradsgivende institusjon som vertskap og partnere med og uten rett til å tildele doktorgrad. Nærings-ph.d. og Offentlig sektor- ph.d. Delfinansiering av doktorgradsstipend. Formålet er å styrke innovasjonsevnen i næringsliv og offentlig sektor, samt stimulere til økt samspill mellom akademia og arbeidslivet utenfor. Tildeles bedrift eller offentlig institusjon i samarbeid med gradsgivende institusjon. Stipendiatordning for instituttsektor. Opprettet i 2015 for bevilgning av doktorgradsstipend til de største og mest solide forskningsinstituttene på prioriterte områder. Unge forskertalenter. Prosjektstøtte med mål å fremme karrieren til spesielt dyktige, unge forskere som har vist evne til å drive selvstendig forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Prosjektene skal bidra til vitenskapelig fornyelse eller til ny kunnskap om relevante problemstillinger i samfunnet. Utenlandsstipend. Gis primært som del av et forskningsrådsfinansiert prosjekt, blant annet til doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Har som mål å bidra til kompetanseheving og internasjonalisering av norsk forskning. Mobilitetsstipend. Er en ny søknadstype innenfor Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Stipendet skal styrke yngre forskeres mobilitet og bidra til deres karriereutvikling. Stipendet er treårig. De to første årene skal være ved en institusjon i utlandet og det tredje året i Norge. 7