IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Like dokumenter
Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Palliativ plan Praktisk bruk

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Fra medikamentskrin til LCP og

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hvordan kan helsepersonell sikre at mennesker med kort forventet levetid, og som ønsker det, kan få dø hjemme?

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten.

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Rapportering fra ressurspersoner og ledere Kvalitetsindikatorer. Nettverkets strategi : Fem fokusområder

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene


Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

Regional pasienterfaringsundersøkelse i Helse Vest

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Borte bra, men hjemme best?

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Tidlig oppfølging etter demens

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSRAPPORT FOR 2017

De 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Halden Helsehuset. Ellen Rosseland Hansen Kreftkoordinator De 6 S ene, Halden Helsehus

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Friskere liv med forebygging

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Implementering av ROP-retningslinjen. Nye og nyttige verktøy. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Minoriteters møte med helsevesenet

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Vi fikk duppedingsen i oktober, sier Ragnhild Fønstelien og viser til GPS-en mannen Hans Jakob Fønstelien har hengende rundt halsen. Han har demens.

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Finanskomite

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen

Kommuneoverlegen i Midtre Namdal. Orientering fra prosjektleder

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Grimstad 19. november

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

KREFTKOORDINATOR 12/ Kreftkoordinator

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Transkript:

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET 31.05.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Implementering: å omsette en plan for endring fra tanke til virkelighet. Først når endringene oppfattes som «den måten vi jobber på her», er endringene implementert. Da er holdninger og adferd også endret, og forandringen er blitt integrert. Målinger: For å vite om forandringen er blitt implementert og hvordan kvaliteten på tjenesten vår er, må vi måle. Vi kan måle for å kartlegge nå-situasjonen, ved planlegging av en ny prosess, for kontinuerlig å observere trender og utvikling over tid, kartlegge et mistenkt problem eller for å evaluere et forbedringstiltak. Uten målinger vil vi ikke vite om endringen skyldes forbedringer.

Måling av implementering av prosedyren 30 gruppeledere fikk tilsendt spørreskjema per e-post (ikke lederne på natt). Undersøkelsen pågikk fra 25. april til 18. mai. 12 spørsmål med mulighet for kommentarer. Spørsmålene har vært kvalitetssikret via stab og ressurspersoner. Fokus på system/gruppenivå; resultatene fremkommer pr gruppe, ikke på antall pasienter. Undersøkelsen er anonym og vi vet ikke hvilken gruppe som har svart hva. Totalt 25 svar responsrate på 83 %. Samme undersøkelse planlegges gjennomført høsten 2017

Spørsmål 1: Hvor mange pasienter finnes i din gruppe? - Svar varierte mellom 48 og 240 pasienter. Gjennomsnitt 137 pasienter per gruppe

Spørsmål 2: Har det i løpet av de siste 4 uker vært palliative pasienter i din gruppe? 15 grupper (60 %) 10 grupper (40%) 60 % av alle gruppene i hjemmesykepleien i Bergen kommune, har i løpet av de siste 4 uker hatt palliative pasienter. Totalt 50 palliative pasienter i de 15 gruppene

Spørsmål 3: Har prosedyren Palliasjon i hjemmet vært benyttet? 86,67 % (13 av 15 grupper) 13,33 % (2 av 15 grupper) Kommentarer: Prosedyren er brukt i form av at den er en "integrert" del av sykepleiernes kompetanse. Prosedyren er ikke brukt fysisk.

Spørsmål 4: Er pasient/pårørende informert om at pasienten nå er i en palliativ fase? 93,33 % (14 grupper) 0 % VET IKKE 6,67 % (1 gruppe)

Spørsmål 5: Ble pasient/pårørende spurt om hvordan de ønsker den siste tiden hjemme? 86,67 % (13 grupper) 13,33 % (2 grupper) Kommentarer: Mange pas ønsker å ta en dag av gangen. Ønsker ikke temaet snakket om. Sunniva og HUS er med i oppfølging, og har regien. Vi blir litt stilt på sidelinjen.

Spørsmål 6: Har pasienten hatt besøk av ressurssykepleier? 73,33 % (11 grupper) 26,67 % (4 grupper) Kommentarer: Pasienten har hatt hjemmesykepleie i lang tid. Ressurssykepleier går inn før hjemmesykepleien starter opp. Ja, en av de 2 pasientene.

Spørsmål 7: Har pasientens fastlege vært involvert? Evt. hvordan? 93,33 % (14 grupper) 6,67 % (1 gruppe) Kommentarer: Tlf samtale/hjemmebesøk En del fastleger følger godt opp, går på hyppige hjemmebesøk, og oppgir privat mobilnummer i helger, svarer raskt på e-meldinger og telefoner. Hjemmebesøk, kontakt via e-meldinger/tlf. Via telefon og E-link Varierende Ja, skrevet ut resepter på palliativt skrin Planlegging, utvekslet informasjon, hjemmebesøk når dette har vært nødvendig. Hjemmebesøk m/hsy Sender e-meldinger og får resepter.

Spørsmål 8: Har annet helsepersonell vært involvert? Hvem Prosent Antall Sykehus 80 % 12 Sunniva 73,3 % 11 Poliklinikk 13,3 % 2 Korttidsplass på sykehjem 13,3 % 2 Bergen legevakt 6,6 % 1 Øyeblikkelig hjelp døgnenhet (ØHD) 0 % 0 Fysio/Ergoterapi 33,3 % 5 Kreftkoordinator 13,3 % 2 Alternative behandlere 0 % 0 Andre 6,6 % 1

Spørsmål 9: Ble det avholdt samarbeidsmøte med pasienten? 86,6 % (13 grupper) 13,3 % (2 grupper) Dersom, deltok hjemmesykepleien? 100 % (13 grupper) Dersom, hvorfor ikke? Pasienten hadde en langtkommen demens diagnose. Vet ikke.

Spørsmål 10: Ble individuell plan til bruk i palliasjon tatt i bruk? 20 % (3 grupper) 80 % (12 grupper) Kommentarer: Usikker Vet ikke Sunniva har sin egen plan med telefonnummer og kontakt personer

Spørsmål 11: Ble medikamentskrin fra Sunniva Senter benyttet? 60 % ( 9 grupper) 40 % (6 grupper) Kommentarer: Ja, hos 1 pasient. Ja, på 1 av pasientene. Men det ble skrevet ut av fastlegen, og kom ikke fra Sunniva.

Spørsmål 12: Døde pasienten hjemme? 46,6 % (7 grupper) 53,3 % (8 grupper) Kommentarer: 1 av pasientene Noen av pasientene Fremdeles hjemme på nåværende tidspunkt Bodde i egen leilighet i Omsorg pluss leilighet Ikke død ennå