HATTEN BARNEHAGE BARN SOM BLOMSTRER



Like dokumenter
Kropp, bevegelse og helse

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Fladbyseter barnehage 2015

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Årsplan Gimsøy barnehage

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Barnehagens progresjonsplan

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

ÅRSPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Årsplan Ballestad barnehage

Progresjonsplan 2016/17

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Meg selv og de andre

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Årsplan Venåsløkka barnehage

Borgejordet barnehage

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Årsplan Vestre Aker Menighet Barnehage

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Våren. Elvland naturbarnehage

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Kvalitet i barnehagen

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Årsplan Ervik barnehage

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

MEBOND BARNEHAGE

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Halvårsplan for Vår 2017

Progresjonsplan Trollungene

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Årsplan Lundedalen barnehage

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Smørbukk og Ole Brumm

Progresjonsplan fagområder

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Fladbyseter barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Furumohaugen Familie Barnehage.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Årsplan. Kilden barnehage

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Transkript:

HATTEN BARNEHAGE BARN SOM BLOMSTRER Årsplan 2009-2010

INNHOLD Pedagogisk plattform s. 3 Hovedmål s. 4 Innhold s. 4 - omsorg og oppdragelse - lek og læring - språk og kommunikasjon - sosial kompetanse - barns medvirkning Fagområder s. 8 - kommunikasjon, språk og tekst - kropp, bevegelse og helse - natur, miljø og teknikk - barnehagen som Miljøfyrtårn - kunst, kultur og kreativitet - etikk, religion og filosofi - nærmiljø og samfunn - antall, rom og form Arrangement og tradisjoner s.14 Dokumentasjon og evaluering s.15 Min blomstereng s.16 2

PEDAGOGISK PLATTFORM Våre verdier er med på å prege hvordan vi er i samspill med andre. I Hatten barnehage mener vi at: - hvert barn er unikt og må behandles individuelt - barn skal føle seg betydningsfulle - vi fokuserer på det positive ved å være ulike - barna skal få gode barndomsminner fra barnehagen - vi skal gi barna mulighet til å blomstre Barn og voksne skal få mulighet til å utvikle seg i et miljø det er godt å være slik at de blomstrer. I barnehagen skal barna møte: Trygge voksne Engasjerte og tilstedeværende voksne Ydmyke og lyttende voksne Voksne som gode rollemodeller Omsorg for hverandre Respekt for ulikheter Passende krav og utfordringer Mulighet til medvirkning Individuell behandling Rom for undring og utforsking Glede og humor Tillit til hverandre Gode holdninger Frihet Fleksibel hverdag Gode lekemuligheter Mye tid til lek og aktiviteter ute og på turer Et språkstimulerende miljø 3

Hovedmål Å styrke barns selvbilde - ved fysisk aktivitet og mestring - ved å øke barns kommunikasjonsferdigheter INNHOLD Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn. Det betyr at barns utvikling og læring skjer i alle situasjoner i hverdagen. Hovedmålet blir jobbet med i ulike situasjoner, bl.a gjennom: - omsorg og oppdragelse - lek / læring - sosial kompetanse - språklig kompetanse - medvirkning - hverdagsaktiviteter (se velkomstskriv) - arbeid med fagområder / tema - fysisk aktivitet Omsorg og oppdragelse Vi ønsker å gi barna god oppdragelse ved å formidle omsorg og livsglede og ved å skape gode og trygge utviklingsmuligheter. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barns omsorg for hverandre. Arbeidsmåter: - se og fremheve det unike ved hvert barn - ta barn på alvor ved å lytte, støtte og vise interesse for deres initiativ - behandle barn ut i fra deres egne forutsetninger - gi barna nærhet, godhet, vise innlevelse og engasjement - lede og veilede barna gjennom ulike situasjoner slik at de lærer hva som er akseptabelt sammen med andre - gi barna mulighet til å gi og motta omsorg, hjelpe, dele osv. ved å veilede og oppmuntre - gi rom for glede og humor i hverdagen - gi barna passe utfordringer slik at de kan føle mestring - oppmuntre barna til å prøve, vise at vi har tro på at de får til nye ting. Hverdagen må organiseres slik at det er tid og rom for å gi omsorg til alle. God omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagen. 4

Lek / læring Barn lærer gjennom det daglige samspillet med andre. Barns viktigste læringsarena er leken. Det er den som preger hverdagen til barn i førskolealder. Leken er frivillig og lystbetont. Å delta i lek og få venner legger grunnlag for barns trivsel og nyttig læring av sosiale ferdigheter, samt gode muligheter for å trene opp språk og kommunikasjonsferdigheter. Vi må sikre at alle barn får gode erfaringer og opplevelse av å mestre samspillet med andre barn. Dette vil igjen styrke barns selvfølelse. Arbeidsmåter: For å sikre at alle barn får positive opplevelser med lek må vi: - vise respekt for barnas lek - fordele barna i lekegrupper slik at de kan leke uforstyrret over tid - la barna avslutte leken når de er ferdig og det passer å avbryte - gi barna trygghet ved å være tilstede og tilgjengelig - gå inn i lek dersom det er behov for det. - legge til rette aktuelt lekemateriell - gi barna inspirasjon til lek ved å gi de ulike opplevelser. - motivere og stimulere barna i ulike læringssituasjoner - undre oss sammen med barna - jobbe med ulike fagområder - støtte og stimulere barns nysgjerrighet og utforskertrang - planlegge med utgangspunkt i barnegruppas interesser og behov Utelek er en viktig del av barnehagens hverdag sammen med turer utenfor barnehagen. Det gir barna bl.a.: - større muligheter til å finne steder de kan leke i fred og gjemme seg bort - større bevegelsesfrihet - fysisk utfoldelse som styrker kroppen (muskulatur og helse) - mulighet til å utforske natur, dyr, insekter med mer og undrer seg over det de oppdager - opplevelse av naturen på ulike årstider - venner på tvers av avdelingene 5

Språk og kommunikasjon Barnehagen skal gi barna tidlig og god språkstimulering. Å ha et forståelig språk er viktig for å fungere bra sammen med andre. Kommunikasjon innebærer at vi også må være bevisst hvordan vi omgås; samtaleform og hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Personalet og foresatte er barnas forbilder. Arbeidsmåter: For å gi barna utvikling i et språkstimulerende miljø, skal vi: - ha gode samtaler med barna ved å lytte, spørre og undre oss sammen med barna - lese bøker, fortelle eventyr / historier - hjelpe barna til å gi uttrykk for egne tanker og følelser - ha språk og begrepstrening i samlingene, samt i naturlige hverdagsaktiviteter som i av- og påkledning, måltider, lek, turer osv. - gi ekstra språkstimulering til barn som er språklig svake - være gode språklige forbilder for hvordan vi lytter, bruker kroppsspråk, talespråk og tekst - kartlegge alle 4 åringers språk med TRAS (Tidlig Registrering Av Språk) Se ellers fagområdet Kommunikasjon, språk, tekst. Sosial kompetanse Barnehagen skal sørge for at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt fellesskap, og at alle barn får venner. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Gjennom samtale/veiledning og gode forbilder i hverdagen, skal barna få erfaringer som gir de god sosial utvikling. Arbeidsmåter: For å hjelpe barna til å utvikle sine sosiale ferdigheter, skal vi: - gi barna trygghet på seg selv og egen identitet - gi barna mulighet til gode følelsesmessige og sosiale erfaringer. - gi rom for glede og humor i hverdagen - gi barna opplevelse av tilhørighet. - veilede barna gjennom ulike situasjoner slik at de lærer hva som er akseptabelt sammen med andre - vise at vi bryr oss om hverandre - kunne sette oss inn i andres situasjon, forstå når noen er glad, lei seg, sint osv. - kunne vente på tur - oppfordre barna til å ta initiativ og komme med egne ønsker Voksne må bekrefte positive handlinger hos barna. Gjerne når andre hører det. Det har en positiv smitteeffekt. 6

Barns medvirkning Barn skal ha mulighet til å påvirke sin hverdag innenfor gitte rammer. De skal få valg tilpasset sin alder og modenhet. Barna har rett til å bli hørt, men de voksne har ansvaret, barna skal ikke ta avgjørelser de ikke er rustet til å ta. Barna må også akseptere at deres ønsker ikke alltid kan bli innfridd. Hensynet til de andre er også viktig. En åpen og tillitsfull dialog er en viktig forutsetning for å gi rom for barns medvirkning. Arbeidsmåter: For at barna skal oppleve at de har medvirkning på sin egen hverdag, må vi: - gi barna muligheter til å uttrykke egne meninger - vise at vi lytter og forstår barnas situasjon - tolke små barns kroppslig uttrykk for hvordan de har det. - respektere barnas ønsker - gjøre avtaler og holde avtaler - organisere hverdagen slik at det blir tid og rom for samtale FAGOMRÅDER 7

Rammeplan for barnehager (Kunnskapsdepartementet) gir barnehagen føringer for hvordan vi skal jobbe med ulike fagområder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet og vitebegjær. Arbeidet med fagområdene skal tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning og andre forutsetninger. I forbindelse med hverdagsaktiviteter, turer, temajobbing, lek og sosialt samspill, vil ofte flere fagområder være representert samtidig. I perioder legger vi mer vekt på enkelte fagområder i forbindelse med tema, språk og begrepstrening med mer. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskaper innenfor følgende sju fagområder: - Kommunikasjon, språk, tekst - Kropp, bevegelse, helse - Natur, miljø, teknikk - Kunst, kultur, kreativitet - Etikk, religion, filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Videre vil vi si litt om hvordan de ulike fagområdene er representert i vår barnehage. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er viktig for at barna skal utvikle et rikt og variert språk. Barnehagen skal legge til rette for et godt språkmiljø for alle barna. 8

I barnehagen er det muntlige språket sentralt, og de voksne er viktige modeller. Dette fagområdet innebærer daglig samtale, skriftlig og muntlig fortelling, dikt, rim, regler, rytme og sanger. Mål for barna Barna skal: - utvikle et rikt og variert talespråk - kunne lytte og samtale med andre - utvikle begrepsforståelse og ordforråd - uttrykke følelser, tanker og ønsker - få et positivt forhold til tekst, bøker med mer - bli fortrolig med å se bokstaver og skriftspråket i bruk - bli kjent med bøker, sanger, bilder, media Arbeidsmåter Personalet skal: - gi barna tidlig og god språkstimulering - være bevisst hvordan vi kommuniserer med barna i hverdagen (kroppsspråk) - samtale om daglige hendelser - oppfordre barna til muntlig fortelling - lese bøker, fortelle, synge, bruke rim og regler sammen med barna - se bokstaver og tallsymboler i bruk - henge opp bokstaver, tall og ordbilder - benytte ulike metoder i språkopplæringa tilpasset barnas alder og behov - språkstimulering med utgangspunkt i barnas behov - legge til rette for høytlesing og at barna har bøker tilgjengelig når de ønsker det Bjørnegruppa (de eldste) bruker Språksprell siste året før skolestart. Informasjon om dette blir gitt til deres foresatte på høsten. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende ferdigheter, egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna omgivelsene og seg selv å kjenne. Forskning viser at barn i dag er mer 9

passive og at de i ung alder utvikler problemer med muskulatur og helse. Vi ønsker å bidra til å forebygge dette og prioriterer derfor mye tid til utelek og bevegelse i barnehagen. Mål for barna Barna skal: - få et positivt selvbilde gjennom kroppslig mestring - få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer - utvikle sin kroppsbeherskelse, motorikk og rytme - få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider - utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslig utfordringer - lære å ta vare på miljøet og naturen - utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at vi er forskjellige - forstå betydningen av gode vaner og et sunt kosthold Arbeidsmåter Personalet skal: - gi rom for mye lek ute, samt turer og bruk av gymrommet - sørge for at dagen varieres mellom ro, aktiviteter og måltider. Se dagsrytmen til hver avdeling! - sørge for gode rutiner, samt fleksibilitet i hverdagen - være tilstede og delaktig i aktivitet inne og ute - sørge for håndvask før mat og etter toalett - sørge for et sunt hverdagskosthold - lage mat og bake sammen med barna - se til at jenter og gutter får like muligheter - ta vare på helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp Natur, miljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi ønsker at barna skal bli glad i naturen, glad i å være ute i all slags vær og like å være i 10

bevegelse. På turer i skogen får barna et større og mer spennende område og utforske, det er færre grenser, og de får bruke mer fantasi i leken. De eldste i barnehagen får mulighet til å gå på ski, skøyter, lage mat på tur osv. for å gjøre noe som er mer spennende og tilrettelagt deres behov for utfordringer. Mål for barna Barna skal: - oppleve naturen og undre seg - oppleve glede ved å være ute i naturen - få grunnleggende erfaringer med samspill i naturen - få kunnskaper om dyr og planter - eksperimentere, forske osv. - oppleve hvordan ulike tekniske hjelpemidler kan brukes - lære å ta vare på miljøet Arbeidsmåter Personalet skal: - ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet - stimulere til å iaktta og undre seg - ha faste turdager i mindre grupper - mye lek ute - ta barna med på forberedelser til måltider (veie, måle, telle) - snakke om dyr og planter på turer, i uteleken og i samlinger - ta opp miljø som tema Barnehagen som Miljøfyrtårn Barnehagen er sertifisert som Miljøfyrtårn-berift Vil vi jobbe med ulike aktiviteter og rutiner som samsvarer med de krav som stilles til Miljøfyrtårn-bedrifter. Vårt mål er at barn og voksne skal bli mer miljøbevisste. Arbeidsmåte: Vi skal bl.a få en bevisst holdning til : - Reduksjon og sortering av avfall - Reduksjon av energiforbruket - Miljøvennlige innkjøpsrutiner - Å ta vare på leker og materiell vi har i barnehagen Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til å utrykke seg estetisk. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. 11

Dette fagområdet omhandler billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, litteratur mm. Mål for barna Barna skal: - utvikle evne til å lytte, iaktta og uttrykke seg - styrke sin kulturelle identitet - bruke fantasi og skaperglede - lære om ulike teknikker og former for å uttrykke seg Arbeidsmåter Personalet skal: - legge til rette for både voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter - sørge for daglig tilgang på bøker, bilder, utkledningstøy, instrumenter og annet materiell ; maling, modelleire, sandkasselek mm - motivere barna - inspirere til å iaktta detaljer i naturen - følge ulike tradisjoner Etikk, religion og filosofi Dette er med på å forme hvordan vi oppfatter verden og mennesker på, og det preger våre holdninger og verdier. Barna skal respekter det mangfoldet som er representert i barnegruppa. Den etiske veiledningen barnehagen gir, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse tilknytning. Mål for barna Barna skal: - lære seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - utvikle toleranse og interesse for hverandres ulikheter - få innsikt i kristne grunnverdier - få kjennskap til høytider og tradisjoner Arbeidsmåter Personalet skal: - være bevisst barnehagens verdisyn i praksis - møte barnas tro og undring med respekt - lese og samtale om ulike verdispørsmål - markere ulike høytider - delta på julesamling i kirken i desember - ha åpent samarbeid med foresatte Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning på livet i barnehagen er første skritt til å få innsikt i og erfare at de er deltagende i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna møter verden med tillit og nysgjerrighet. 12

Mål for barna: Arbeidsmåte : Barna skal: Personalet skal: - bli trygge på å kunne gi uttrykk for egne meninger og bli hørt - oppleve at det tas likt hensyn til gutter og jenter - få opplevelser og erfaringer i nærmiljøet - ha fokus på barns medvirkning - arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme - gå turer i nærmiljø - samarbeide med Bråta som vi er på besøk hos og synger i blant - samarbeide med Veiavangen skole om å hjelpe et barnehjem i Russland. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske forståelse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre til utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Mål for barna Barna skal: Arbeidsmåter Personalet skal: - bli kjent med grunnleggende begreper innen matematikkfaget - oppleve glede ved å utforske og leke med tall og former - tilegne seg matematiske begreper - erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenlikne - støtte barnet med utgangspunkt i egne interesser og nysgjerrighet - være bevisst egen begrepsbruk - bruke tall og telling i samlinger, eventyr, hverdagsaktiviteter, lek, dekke bord osv. - bruke ulike typer spill, tellemateriell, lego, kaplaklosser - legge til rette for at barn får erfaringer med ulike typer måleredskaper, vekt, tid mm. - trekke matematikkbegreper inn i planlagte aktiviteter (følge kommunens plan for matematikk i barnehage og skole) ARRANGEMENT / TRADISJONER Når Aktivitet September Sommer- / høstfest og dugnad 13

Arr. FAU i samarbeid med barnehagen September /oktober Verdensbarnedagen Kafe hvor inntektene går til et barnehjem i Russland Samarbeid med Veiavangen ungdomsskole Fredag 11. desember Lucia De eldste går Lucia i barnehagen og på Bråta. Foresatte er velkommen til å se på i barnehagen. Dato ikke avklart Barnesamling i Mjøndalen kirke Vi blir fortalt juleevangeliet og synger julesanger. Onsdag 16. desember Nissefest Barna er kledd i rødt, vi går rundt juletre, koser oss med nissegrøt og får besøk av nissen. Januar, innkalling fra FAU Juletrefest Arr. FAU Fredag 12. februar Karneval Barna kler seg ut, vi danser, slår katta ut av sekken og koser oss med god lunsj. Februar / mars Vinteraktivitetsdag Bestemmes etter vær og føreforhold. DOKUMENTASJON OG EVALUERING Dokumentasjon og evaluering av personalets arbeid og barns virksomhet er viktig som grunnlag for utvikling av barnehagen og av hver enkelt ansatt. Dokumentasjon kan være til hjelp for å få fram ulike oppfatninger og gode refleksjoner over egen praksis. Vi benytter foto av barna i aktivitet, ulike observasjoner og hverdagshistorier som dokumentasjon og grunnlag for refleksjon. 14

Evalueringsplan Hva skal vurderes Hvordan Hvem skal delta Når Ansvarlig Trivsel og evt. behov for spesiell tilrettelegging hos hvert barn Observasjon, samtale i avdelingsmøter og foreldresamtaler Barn, foreldre, personale Oktober og april i foreldresamtaler ellers gjennom året Ped.leder Språkutvikling Kartlegge med TRAS (Tidlig Utvikling Av Språk) Personalet på avdelingen Den måneden barnet fyller 4 år Ped.leder Språksprell Observasjon og samtale De som har ansvar for språksprell med Bjørnegruppa November/ desember Ped.leder Kommunikasjon Voksen- barn Observasjon Samtale/ veiledning Personalet Gjennom hele året Styrer Årsplanens mål og arbeidsmåter Diskusjon i grupper og plenum Personalet, SU Planl.dager og personalmøter og SU-møte Styrer MIN BLOMSTERENG Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin, har du lyst til å høre litt om blomsterengen min? Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram mens andre er dusere og fulle av sjarm. Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn en rank som et siv, sikker på sitt liv, 15

men faller lett vekk hvis den får seg en liten knekk. Andre er små, som vi må være forsiktige for ikke å trå på. Noen kan ha torner som stikker til alle kanter i min blomstereng finner vi alle slags varianter. De må behandles på sin spesielle måte for hver og en gjemmer på sin lille gåte. Et par kan være sårbare og skjøre så de prøver vi å gjøre litt sterkere, gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdag og kveld. En annen stikker sin torne borti andre, men se, den skal vi ikke klandre, den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent, naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent. Blomstene må pleies, stelles og koses med slik at de trives på sitt lille sted. Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig vel For blir de stående der helt for seg selv, mister de fellesskapets glød og prakt og vi, vi må gjøre alt i vår makt for å gi blomstene alt de trenger slik at de får spille på alle sine strenger. ( Av Sissel Holt) 16