VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.03.2017 2017/17596 DERES DATO 23.03.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf. 99243849 DERES REFERANSE Ottadalen Anlegg AS Industrivegen 35 2680 Vågå Att. Petter Bråten Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Ottadalen Anlegg AS, prosjekt «Nedre Otta Kraftverk» Arbeidstilsynet viser til søknad av 14. mars 2017. Om søknaden Ottadalen Anlegg AS, org.nr. 979 497 717, søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Det er ikke opplyst i søknaden om virksomheten er bundet av tariffavtale. Søknaden gjelder 10-15 arbeidstakere som skal kjøre ut masse fra tunnel på prosjektet «Nedre Otta Kraftverk». Søknadsperioden er 1. februar 2017 til 1. januar 2018. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 12. Antall daglige pauser er 1 á 30 minutter (bortsett fra siste arbeidsdag i rotasjonen hvor arbeidstakerne ikke har pause). Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 11,5. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 55. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 37,1. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 34,3. Det legges opp til nattarbeid. Arbeidstakerne jobber 12 dager i strekk (søndag fri) før de har ni dager fri. Arbeidsdagenes lengde varierer noe fra dag til dag. Arbeidsplanen kan illustreres slik: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Skiftlengde 18.00 10.00 20.00-58 Pause ½ ½ ½ ½ ½ ½ 3 Arbeidstid (eks. 7,5 55 pauser) Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Skiftlengde 18.00 10.00 Fri - 46 Pause ½ time ½ time ½ time ½ time - 2 Arbeidstid (eks. 11,5 4 44 pauser) Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Skiftlengde Fri Fri Fri Fri Fri Fri - Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at virksomheten skal utføre arbeid for Skanska Norge, og at arbeidstidsordningen er den samme som arbeidstakerne til Skanska jobber etter. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet I søknaden er arbeidet beskrevet som «utkjøring av masse fra tunnel». Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 i løpet av 24. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4. Ved tunneldrift er den alminnelige arbeidstiden inntil ni i løpet av 24 og 36 i løpet av syv dager, jf. aml. 10-4 femte ledd bokstav b. Innenfor rammene i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64. Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstakere har krav på 11 sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 og 35 sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager. Arbeid om natten er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. 10-11 andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer at arbeidstakerne jobber inntil 11,5 for dagen (én dag i rotasjonen) og inntil 55 i uken. Arbeidsplanen går over to uker i strekk med
VÅR REFERANSE 3 påfølgende uke fri. Arbeidsplanen er innenfor tidsrammene for gjennomsnittsberegning i aml. 10-5 tredje ledd. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Etter Arbeidstilsynets syn er det først og fremst den delen av vaktene som går over i nattarbeid som er problematisk i denne saken. Fire av vaktene i arbeidsuke 1 er lagt mellom kl. /18.00 og kl.. Dette er dermed vakter som strekker seg ut i nattarbeid. Vaktene er satt opp direkte etter hverandre, slik at det er lagt opp til fire vakter som inneholder nattarbeid på rad. Arbeidstakerne har en fast pause på 30 minutter i løpet av vakten. Ut fra det som er opplyst i søknaden, legger Arbeidstilsynet til grunn at arbeidstakerne er ikke tilgjengelig for arbeidsgiver i pausen. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten, skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstille seg helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel. Arbeidsmedisinsk forskning finner det derimot tvilsomt om tilpasningen beskytter mot helseeffektene. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte-kar-systemet. Nattarbeid øker også risikoen for diabetes. Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Videre vil flere nattskift i strekk medføre at man snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende, (Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinsk kommentarer til arbeidstid, side 12). Belastningen ved å gå flere nattevakter på rad, kan dermed ikke nødvendigvis avhjelpes ved at arbeidsoppgavene er mindre belastende eller at risikoen er redusert, sammenlignet med arbeidet på dagtid. Det å være våken flere netter på rad utgjør i seg selv en stor belastning på arbeidstakernes helse. I henhold til lang forvaltningspraksis har Arbeidstilsynet derfor satt en øvre grense på to til tre nattevakter på rad, før det legges inn to normale netters søvn. Grensen er begrunnet i arbeidsmedisinsk forskning som viser at de aller fleste trenger minimum to normale netters søvn etter en til tre nattskift på rad, for å komme tilbake til normal døgnrytme. I tillegg kommer det at det ikke bare er arbeidstakerens helse som er av betydning for om arbeidstidsordningen kan samtykkes til. Generelt øker risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad, (Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinsk kommentarer til arbeidstid, side 12). I denne saken jobber ikke arbeidstakerne «rene» nattevakter. De går av vakt senest kl. og kan da gå og sove. Etter de fleste vakter, skal de ikke på vakt igjen før neste ettermiddag. På den ene siden taler dette for at grensene for antallet nattevakter på rad ikke slår inn like sterkt som ved ordninger hvor arbeidstakerne jobber hele natten gjennom. Samtidig er nattarbeid definert i
VÅR REFERANSE 4 arbeidsmiljøloven som arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, jf. aml. 10-11 første ledd. Det vil si at en forholdsvis stor del av vakten faller inn under lovens definisjon av nattarbeid. I tillegg slå arbeidsmedisnere fast at når det gjelder kveldsskift, er en av utfordringene at det finnes et «vindu» i den biologiske døgnrytmen et sted mellom kl. 20 og kl. 24. På den tida kan de fleste sovne ganske raskt og sove så lenge de trenger. Den som forsøker å sovne på etternatta får ikke nok søvn, og den som forsøker om morgenen, for eksempel etter en nattevakt, kan både ha vansker med innsovning og med å få nok søvn, og nok av den nødvendige dypsøvnen. Det er fordi døgnrytmen er i ferd med å innstille kroppen på aktivitet igjen, og forstyrrer både innsovning og søvn. Det er individuelle forskjeller når det gjelder hvor bredt dette «vinduet» er, men generelt slår arbeidsmedisinere fast at jo tidligere slutt på skiftet, jo bedre mulighet til å få en god natts søvn etterpå (Wergeland og Wannag (2014), versjon 2.0, juli 2016: Arbeidsmedisinsk kommentarer til arbeidstid, side 4 og 10). Disse forhold gjør at rammene for antall nattevakter, og begrunnelsen for disse, etter Arbeidstilsynets syn også slår til i denne saken. I tillegg påpeker Arbeidstilsynet at arbeidstakerne ikke får fri etter at de har jobbet fire vakter som innbefatter nattarbeid. Etter fire vakter med nattarbeid, går arbeidstakerne på jobb i ytterligere to dager, før de har fri søndag. Deretter følger en ny arbeidsperiode på fem dager. Etter en konkret vurdering av saken finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen det her er søkt om ikke er helse-, velferds og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynet begrunner avgjørelsen med at arbeidsmedisinsk forskning viser at fire vakter på rad som innebærer nattarbeid, er for høyt. I tillegg har Arbeidstilsynet lagt vekt på at arbeidstakerne ikke har fridøgn til restitusjon etter arbeidsperioden med nattarbeid. På denne bakgrunn må Arbeidstilsynet avslå søknaden. Selv om det ikke har vært avgjørende for utfallet i saken, påpeker Arbeidstilsynet at en av vaktene i arbeidsplanen har en skiftlengde på 12 (mandag i uke 2). Fratrukket pause på ½ time, er arbeidstiden denne dagen 11,5. Som hovedregel gir Arbeidstilsynet ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24. Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter aml. 10-5 tredje ledd må således være av passiv karakter. Det foreligger ikke tilstrekkelig opplysninger til å vurdere om det er forsvarlig å jobbe lengre enn 10-10,5 i denne konkrete saken, men Arbeidstilsynet merker seg at lengden på arbeidsdagen gjelder kun én vakt i rotasjonen. Da søknaden uansett er avgjort på annet grunnlag, har ikke Arbeidstilsynet tatt stilling til om praksis kan fravikes her. Dette til orientering. Særlig om daglig arbeidsfri Det følger av aml. 10-8 første ledd at arbeidstakerne har krav på 11 sammenhengende hvile i løpet av 24. I arbeidsplanen her er det lagt opp til flere vakter hvor arbeidstakerne ikke får 11 s sammenhengende arbeidsfri, se uke 1 mellom vakt torsdag/fredag og fredag/lørdag. Virksomheter som er bundet av tariffavtale kan inngå avtale med tillitsvalgt om redusert arbeidsfri ned til åtte etter aml. 10-8 tredje ledd. Det foreligger ikke opplysninger i saken om hvor vidt virksomheten er tariffbundet. Da saken er avgjort på annet grunnlag, har ikke Arbeidstilsynet funnet det hensiktsmessig å hente inn opplysninger om hvor vidt virksomheten er tariffbundet eller ikke, og om unntaksbestemmelsen i så fall er tilgjengelig for virksomheten. Arbeidstilsynet nøyer seg derfor med å påpeke at dersom virksomheten ikke er tariffbundet, kan det ikke inngås avtale om redusert arbeidsfri. Dersom virksomheten imidlertid
VÅR REFERANSE 5 er tariffbundet, fordrer arbeidsplanen at det inngås skriftlig avtale og at arbeidstakerne sikres kompenserende hvile for de tapte arbeidsfrie periodene. Det vil i praksis si at arbeidstakerne har krav på å få igjen de timene de har fått sin arbeidsfrie periode redusert, time for time. Den kompenserende hvileperioden må følge umiddelbart etter de arbeidsperioder den har til formål å kompensere for. Orientering om vedtakets virkningstidspunkt Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at våre vedtak gjelder fra vedtakstidspunktet. Det vil si at dersom virksomheten klager eller søker på nytt, og dette resulterer i et samtykke fra Arbeidstilsynet, vil ikke samtykket kunne gis tilbakevirkende kraft. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Søknad om gjennomsnittsberegning avslås. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml. 18-6 åttende ledd. Arbeidstilsynet har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/17596 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Ottadalen Anlegg AS Knut Iversen Industrivegen 35 2680 VÅGÅ
VÅR REFERANSE 6 Veiledning - ved eventuell ny søknad Dersom virksomheten skulle sende inn en ny søknad med en revidert arbeidsplan, ber vi om at dere sende inn opplysninger/dokumentasjon på følgende punkter: Referat fra drøfting. Arbeidstidsordningen skal drøftes med tillitsvalgt. Vi ber om at dere ettersender referat fra drøftingen, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Bakgrunnen for lovkravet om referat som et særlig skriftstykke er at Arbeidstilsynet i noen grad skal kunne kontrollere at drøftingen har vært reell, og at arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte skal ha hatt muligheten til å synliggjøre eventuelle innvendinger eller tvilsspørsmål. Som et minimum bør referatet være signert og inneholde opplysninger om tid og sted for drøftingen og hvem som deltok. Det bør også fremgå hvordan arbeidsgiver og tillitsvalgt vurderer arbeidstidsordningen, herunder hvordan den kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Nattarbeid. Begrunn hvorfor arbeidets art gjør det nødvendig med nattarbeid i denne saken, se aml. 10-11 andre ledd. Arbeidets karakter. En utfyllende beskrivelse av de konkrete arbeidsoppgavene arbeidstakerne utfører, samt en bekrivelse av arbeidets art. Her er følgende opplysninger relevante: Er arbeid fysisk eller psykisk krevende? Jobber arbeidstakerne alene eller i team? Legger arbeidstakerne opp egen arbeidsdag og fremgangen i arbeidet i noen grad? Foreligger det noen særskilte risikofaktorer ved arbeidet, og hvilke risikoreduserende tiltak og systemer er i så tilfelle iverksatt? Eventuell passivitet. Ut over fastsatte pauser, inneholder en arbeidsdag passive perioder hvor det ikke utføres konkrete arbeidsoppgaver? I så tilfelle bes det opplyst anslagsvis hvor ofte disse periodene inntreffer og hvor lange de er. Pausene. Er arbeidstakerne tilgjengelig for arbeidsgiver/oppdragsgiver i pausene, eller kan de disponere tiden sin selv i pausene? Dersom arbeidstakerne er tilgjengelig for arbeidsgiver, blir de avbrutt og hvor hyppig forekommer eventuelt slike avbrudd? Hvilke pauseroms- og sanitærfasiliteter disponerer arbeidstakerne? Redusert arbeidsfri. Dersom arbeidsplanen legger opp til mindre arbeidsfri enn 11 i sammenheng, ber vi om at avtalen med tillitsvalgte på dette vedlegges.