Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 08.04.2015 Sak: 34/15 Tittel: Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling. Langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/35917 VEDTAK: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til strategi for langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. FLERTALLSMERKNAD Ap, H: Merknadsstillerne mener en Grønn Strek må baseres på langsiktighet og forutsigbarhet både mht byutvikling og landbruk. Det er viktig at man får en grønn strek som kan holde over tid, og som sikrer sammenhengende landbruksareal med god jordkvalitet. Merknadsstillerne mener det derfor vil være nødvendig at enkeltområder som ikke utgjør en del av et større sammenhengende område tas ut av planen før endelig vedtak. Eksempler på slike områder er Kystad, Presthus, Rotvoll, NTNUs areal mlm gamle og nye Jonsvannsveg og restareal vest for Granås gård. Merknadsstillerne vil påpeke at dette betyr at områdene ikke skal ha varig vern på en måte som stenger alle muligheter for fremtidig utvikling. Merknadsstillerne vil komme tilbake til de øvrige områdene foreslått i planen ved endelig behandling. Behandling: Tone Stav (H) merknad pva H: Merknadsstillerne er opptatt av bevaring av store jordbruksareal og mener det er riktig å legge en strategi for langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer. En eventuell grønn strek skal avklare hvilke jordbruksarealer som skal vernes. Den foreslåtte kommuneplanmeldingen er for rigid slik den foreligger og vil hindre gårdsbruk i å utvikle tilleggsnæring der det ikke er jordbruksareal. Planen vil også bremse næringsutvikling i små lokalsamfunn og hindre muligheter for mangfold. Vi mener høringsutkastet ikke svarer på bestillingen, da den grønne streken har blitt altfor omfattende og ikke bør sendes på høring i sin nåværende form. Saksprotokoll for Bygningsrådet 08.04.2015
Sissel Trønsdal (Ap) merknad pva Ap: Merknadsstillerne mener en Grønn Strek må baseres på langsiktighet og forutsigbarhet både mht byutvikling og landbruk. Det er viktig at man får en grønn strek som kan holde over tid, og som sikrer sammenhengende landbruksareal med god jordkvalitet. Merknadsstillerne mener det derfor vil være nødvendig at enkeltområder som ikke utgjør en del av et større sammenhengende område tas ut av planen før endelig vedtak. Eksempler på slike områder er Kystad, Presthus, Rotvoll, NTNUs areal mlm gamle og nye Jonsvannsveg og restareal vest for Granås gård. Merknadsstillerne vil påpeke at dette betyr at områdene ikke skal ha varig vern på en måte som stenger alle muligheter for fremtidig utvikling. Merknadsstillerne vil komme tilbake til de øvrige områdene foreslått i planen ved endelig behandling. Votering: Innstillingen ble vedtatt mot 4 stemmer (3H, 1FrP). Ingen flere sluttet seg til merknaden fra H (mindretallsmerknad). H sluttet seg til merknaden fra Ap. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet 08.04.2015
Saksframlegg Kommuneplanmelding om byutvikling. Langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til strategi for langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Saken gjelder Bygningsrådet har bestilt rullering av kommuneplanmeldingen om langsiktig byvekst og jordvern fra 2005. Det nye dokumentet skal gi føringer for hvor byen kan og skal vokse. Jordvernet skal legges vekt på. Rådmannen har videre blitt bedt om å legge fram en sak for bystyret som viser hvordan en grønn strek for bevaring av jordbruksareal kan gjøres bindende i kommende arealplaner, samt forslag til hvilke jordbruksområder som bør omfattes av en slik strek. Den grønne streken skal gjelde sammen med prinsippene nedfelt i kommuneplanens arealdel 2012-2024. Til arbeidet med kommuneplanmeldingen og grønn strek har bygningsrådet bedt om at rådmannen samtidig vurderer hvorvidt hele eller deler av Leirelv- og Leinstrandkorridorene skal gis et sterkere vern. Saksframlegget gjør rede for behovet for økt vern av landbruksjord og viltkorridorene mellom de største markaområdene, samt rådmannens forslag til metode for vern. Dette er vurdert opp mot det framtidige behovet for nytt utbyggingsareal til ulike formål. Vedlagte rapport og notat har grundigere beskrivelser, vurderinger og konklusjoner. Foreslåtte strategikart og bestemmelser vil være retningsgivende fram til de vedtas i kommende rulleringer av arealdelen. Alt materiale er publisert på https://www.trondheim.kommune.no/arealplaner/offentlig/ Vurderingene følger prinsippene i interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, samt overordnede føringer om jordvern og klimavennlig byutvikling. Rådmannens forslag er i tråd med Trondheim kommunes byutviklingspolitikk vedtatt i kommuneplanens arealdel 2012-2024 om å bygge oppunder eksisterende strukturer og ta vare på ubebygde områder som marka, viltkorridorer og dyrka områder. God forankring av kommuneplanmelding om byutvikling er avgjørende for å oppnå langvarig gyldighet og forutsigbarhet for byutviklingen. Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 1
Bakgrunn Bestillingen I forbindelse med fastsettelse av planprogrammet til kommuneplanens arealdel 2012-2024, ble det vedtatt en bestilling på at kommuneplanmelding om langsiktig byvekst og jordvern fra 2005 skulle rulleres. Vedtaket lød som følger: 1. Kommuneplanmelding langsiktig byvekst og jordvern tas opp til rullering. Den nye planen skal gi føringer for hvor byen kan/skal vokse. Jordvernet skal legges vekt på, dette i tråd med statlige føringer som peker på redusert nedbygging av matjord. 2. I den forrige meldinga fra 2005 ble en grønn strek satt ned for å verne dyrka jord. I den nye meldinga skal den grønne streken inn på offentlige kart og være like bindende som den røde strek. 3. Den nye meldinga skal være førende for kommende arealdeler i kommuneplanen. Rådmannen prioriterte etter vedtaket å arbeide ferdig kommuneplanens arealdel 2012-2024 før oppstart av arbeidet med meldinga. Rådmannen satte i gang arbeidet i 2013, og intensiverte arbeidet i februar 2014 hvor det ble levert en orienteringssak til bygningsrådet om prosessen. I forbindelse med denne orienteringssaken ble følgende flertallsmerknad (H,V,Ap,KrF) vedtatt: Merknadsstillerne er opptatt av at byutviklingen fortsetter fortettingen av urbane områder i Trondheim, med spesiell vekt på utbygging langs kollektivbuen. En slik intensiv utbygging langs den mulige bybanetraseen skal styrke Midtbyen og en samlet universitetscampus rundt Gløshaugen. Ved behandlingen av forslag til arbeidsprogram ble det vedtatt endringer i arbeidet med kommuneplanmelding om byutvikling i bygningsrådet 14.10.2014. Arbeidsprogrammet la opp til en prosess hvor de temaene som er mest kritiske og sentrale for den langsiktige, fysiske byutviklingen skal drøftes, heriblant grønn strek. Utarbeidelsen ble beskrevet som ambisiøs i forhold til disponibel tid. Vedtaket i bygningsrådet 14.10.2014 lyder som følger: Saken sendes tilbake til rådmannen. Rådmannen bes innen sommeren 2015 legge fram sak for bystyret som viser hvordan en grønn strek for bevaring av jordbruksareal kan gjøres bindende i kommende arealplaner, samt forslag til hvilke jordbruksområder som bør omfattes av en slik strek. Den grønne streken skal sammen med prinsippene nedfelt i eksisterende KPA ligge til grunn for rullering av kommuneplanmeldingen for langsiktig byvekst og jordvern. Bygningsrådet ber om at framdriften legges opp slik at ny KPA kan vedtas av bystyret senest ved utgangen av neste bystyreperiode (2015-19). Rådmannen har etter vedtaket prioritert fastsettelse av grønn strek for bevaring av jordbruksareal før sommeren 2015 og sluttføring av kommuneplanmelding om byutvikling i løpet av 2015. Dette vil være et godt grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel til neste bystyreperiode. Formannskapet behandlet 16.9.2014 en sak om framtidig sikring av viltkorridorene, sak 175/14. Vedtaket poengterer viktigheten av fortsatt å sikre godt fungerende viltkorridorer for å beholde biologisk mangfold og naturopplevelser i markaområdene vest i kommunen. Vedtaket sier at flaskehalser må utbedres og inngrep som forringer viltkorridorenes funksjon forhindres. Del 2 i vedtaket påvirker arbeidet til kommuneplanmeldingen: 2. Formannskapet ber om at det gjennom Kommuneplanmeldingen for byutvikling vurderes hvorvidt hele eller deler av Leirelv- og Leinstrandskorridorene skal gis et sterkere vern. Rådmannen har tatt hensyn til vedtaket ved å inkludere vern av viltkorridor som et tema sammen med utarbeidelsen av grønn strek. Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 2
Bystyret ba i møte 27.2.2014, sak 29/14, rådmannen som ledd i arbeidet med kommuneplanmelding om byutvikling, gjennomgå spørsmålet om bybane i Trondheim, med utgangspunkt i tidligere og pågående utredninger. På grunn av vedtaket i bygningsrådet 14.10.2014 om prioritering av sak om grønn strek, har rådmannen sett det som hensiktsmessig å utrede bybanen som en egen sak parallelt med kommuneplanmeldingsarbeidet. Tidligere kommuneplanmeldinger Det har vært utarbeidet kommuneplanmeldinger om framtidig langsiktig byutvikling i 2000 og 2005, samt et visjonsdokument kalt Framtidsbilder Trondheim 2030 fra 1997. Dokumentene har drøftet framtidig arealutvikling i lengre perspektiv enn det kommuneplanens arealdel gjør(12 år). Dette bidrar til en større forutsigbarhet enn arealdelen. Trondheim kommune har lagt vekt på fortetting siden 90-tallet. Kommunen har klart å holde fast ved utviklingsprinsippene sine over lengre tid, noe som også er nødvendig for å oppnå mål om klimavennlig utvikling. Kommuneplanmelding om langsiktig byvekst og jordvern fra 2005 introduserte en forvaltningspraksis hvor LNF-områder ble kategorisert etter høyt prioriterte landbruks- natur og friluftsområder, og områder hvor mulighet for omdisponering kan vurderes på henholdsvis kort eller lang sikt. Se strategikart i vedlagte rapport. Behovet for å utarbeide en mer konkret ramme for byutviklingen og vern av viktige landbruksarealer gjorde at man i 2005, etter inspirasjon fra fylkesdelplanen for Nord-Jæren, introduserte grønn strek som en løsning for å markere hvilke arealer som ikke skulle nedbygges. Forvaltningskartet fra 2005 gav med sin kategorisering av områder en føring for hvilken rekkefølge områder skulle bygges ut etter og i hvilken retning byen skulle vokse. Meldinga fra 2005 har vært et godt redskap for å diskutere tiltak i LNF-områder. Den ble imidlertid utfordret i prosessen med Kommuneplanens arealdel 2012-2024. Arealdelen ble vedtatt i tråd med prinsippene om rett virksomhet på rett sted, forsterke eksisterende strukturer med kvalitet og tilsluttende utbygging. I prosessen til arealdelen 2012-2024 ble det lagt stor vekt på å sikre at Trondheim kommune har tilstrekkelig areal for å imøtekomme framtidig boligbehov. Boligareal i tilslutning til eksisterende by ble prioritert. Føringene i meldinga fra 2005 ble dermed i mindre grad fulgt opp med hensyn på anbefalte utbyggingsområder. Dette gir grunnlag for ny rullering av meldinga. Overordnede føringer Jordvern Jordloven slår fast at dyrket jord ikke skal brukes til formål som ikke er jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord ikke må disponeres på en slik måte at den ikke egner seg til framtidig jordbruksproduksjon. Det tillates kun omdisponering i spesielle tilfeller etter en konkret vurdering. I stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken slås det fast at regjeringen vil legge til rette for økt bærekraftig matproduksjon i jordbruket slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes ved befolkningsvekst. Naturmangfold Naturmangfoldsloven slår fast at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 3
kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kommuneplanens arealdel Prinsippene som ligger til grunn i gjeldende Kommuneplanens arealdel 2012-2024 som skal gjelde sammen med forslag til vern av dyrka areal og viltkorridorer er: Forsterke eksisterende strukturer: Rett virksomhet på rett sted Fortetting med kvalitet Blå/grønne strukturer Tilsluttende utbygging ved behov Ta vare på ubebygde områder: Markaområdene Dyrka mark Viltkorridor Nye forutsetninger som er kommet inn etter vedtaket av kommuneplanens arealdel 2012-2024 er de nye statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og den nye interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen, IKAP-2. Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ble fastsatt 26.9.2014. Målet er å sikre at utbyggingsmønster og transportsystem fremmer utvikling av kompakte byer og tettsteder, reduksjon av transportbehovet og tilrettelegger for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Det er en forutsetning for bymiljøavtalene i Miljøpakken at Trondheim kan vise til resultater for at man når målet om å ta all trafikkvekst på miljøvennlig transport. Retningslinjene påpeker viktigheten av at det skal tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Interkommunal arealplan, IKAP-2, ble vedtatt i Trondheimsregionens regionråd 13.2.2015. Planen er utarbeidet i fellesskap av 10 kommuner i Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Planen slår fast felles mål og strategier for samordnet areal- og transportutvikling i regionen slik at regionen kan oppnå mål om klimavennlig regionutvikling og begrense nedbygging av landbruksareal. Det er bred enighet om følgende: Jordbruksarealet skal opprettholdes for å sikre dagens og framtidas matproduksjon. De utpekte store næringsarealene for arealkrevende bedrifter skal markedsføres og prioriteres. Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 4
Alle kommuner må bidra til at innbyggerne skal kunne reise med kollektivtransport til Trondheim og gå og sykle i egne nærområder. Det skal være fokus på samspill mellom sentrumsutvikling og stasjonsområdeutvikling i (Støren, Melhus, Heimdal, Trondheim sentral, Hommelvik, Stjørdal). Kommuneplanmelding om byutvikling: Prosess og innkomne innspill Forslaget er utarbeidet av rådmannen. Det har vært et bredt samarbeid internt i administrasjonen. Som oppstart av arbeidet med kommuneplanmeldinga ble det organisert et framtidsverksted hvor blant annet politikere, næringslivet, fagmiljø og studenter deltok. Dette gav mange gode diskusjoner og innspill om hvordan Trondheim bør utvikle seg videre fram mot 2050. Underveis i prosessen har rådmannen deltatt i ulike fora hvor saken har vært presentert og diskutert med blant annet Bondelaget, Bygdeforsk, Næringsforeningen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Sør- Trøndelag. Da arbeidsprogrammet var på høring mottok rådmannen 20 innspill til saken. Arbeidsprogrammet omfattet flere tema enn det forslaget som nå foreligger. Flere av merknadene er derfor mindre relevante for det foreliggende forslaget, andre er fortsatt relevante. Det blir blant annet påpekt viktigheten av å bevare naturområder nært der folk bor, til beste for friluftsliv og biologisk mangfold av forum for Natur- og friluftsliv. Bondelaget presiserte i sitt innspill viktigheten av politisk deltagelse i diskusjonen om jordvern. I tillegg kom det både til arbeidsprogrammet og senere noen innspill fra grunneiere om konkrete jordbrukseiendommer som bør ligge innenfor eller utenfor den grønne strek. Sistnevnte har ikke vært del av vurderingene, siden vurderingene har vært utført etter faglige kunnskapsbaserte kriterier uavhengig av eiendomsgrenser. Kommunikasjonen har gitt verdifull informasjon til utforming av forslaget. Det åpnes for ytterligere innspill i høringsperioden til forslaget om strategi for langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer. Fakta Befolkningsprognoser og framtidig arealbehov En grønn strek vil sammen med markagrensa og LNFR-områdene i kommuneplanens arealdel fungere som en vernegrense mot byutvidelse. For at vernegrensen skal kunne ha langvarig gyldighet må vi vite at det er mulig å utvikle byen innenfor arealene som ikke omfattes av vernegrensen. Rådmannen publiserer av denne grunn jevnlig oppdaterte beregninger på forventet befolkningsvekst og framtidig arealbehov. Se vedlagte rapport og notat for nærmere beskrivelse. Folketallet i Trondheim er mer enn fordoblet siden 1950. Framtidige flyttemønstre og fødselstall er uforutsigbare. Dette gjør vekstens størrelse usikker og flere utviklingsløp mulige. Prognoser viser at Trondheim kan forvente en befolkningsvekst i lang tid, selv om innvandring og fruktbarhet skulle avta noe i forhold til i dag. Trondheim kommune har per 1.1.2015 ca. 185 000 innbyggere. Det kan øke til over 220 000 i 2030 og over 260 000 i 2050. Usikkerheten øker med tiden. Det er i kommuneplanens arealdel avsatt store arealer til boligbygging. Sammen med fortettingsstrategien og potensialet for fortetting viser beregningene rom for en betydelig befolkningsvekst. Boligpotensialet er tilstrekkelig i flere tiår selv med høy befolkningsvekst. Innenfor eksisterende og framtidig sentrumsformål kan det i følge dagens retningslinjer bygges ca. 1,7 millioner kvm nytt bruksareal. I sentrumsnære næringsområder (indre og midtre parkeringssone) finnes det også et betydelig potensial. Forventet vekst innenfor Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 5
arbeidsplassintensiv virksomhet tilsier at utbyggingspotensialet er tilstrekkelig i et 2050- perspektiv. Ved samme byggeaktivitet innenfor lager- og industribygg som de siste årene, og ved full utflytting av arealkrevende næringsvirksomheter fra eksisterende og framtidige sentrumsområder i Trondheim, vil det være tilstrekkelig med areal til arealkrevende virksomheter i arealer avsatt til næringsvirksomhet (eksisterende og framtidig) i kommuneplanens arealdel. Dette forutsetter at arealer avsatt til framtidig næringsvirksomhet fortrinnsvis benyttes til arealkrevende virksomheter, at næringsarealene utnyttes godt og at næringsarealer i ytre parkeringssone ikke omdisponeres til andre formål. Områder avsatt til arealkrevende virksomhet i regionen (IKAP) utgjør i tillegg en vesentlig arealreserve. Behovet for areal til offentlige formål vil kunne dekkes innenfor byggeområdet i eksisterende arealdel. Grønne verdier Grønnstrukturen er veven av mer eller mindre sammenhengende, store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. I dette inngår de store natur- og kulturlandskapsområdene rundt byen, store og små naturområder i byen, jordbruksområdene, private hager, fellesarealer i boligområdene og grønne restområder. De grønne områdene i Trondheim er utsatt for et betydelig utbyggingspress, og blir samtidig en stadig viktigere ressurs etter hvert som byen fortettes. Grønnstrukturen skal ivareta de økologiske funksjonene i byen, ved å bidra til variasjon og leveområder for planter og dyr. Den skal også fungere som en ramme for de sosiale interaksjonene i byen og gjennom dette ivareta folkehelse og livskvalitet. Økologiske korridorer (viltkorridorer) Flere av de store naturområdene i Trondheim er bundet sammen av et nettverk av gjennomgående grøntdrag. Gjennomgående grøntdrag er viktig både for mennesker, planter og dyr. De binder sammen boligområder med større rekreasjonsområder som strandsonen, markaområdene og kulturlandskapet, og fungerer som leve- og spredningsområder for planter og dyr. Tradisjonelt har de store gjennomgående grøntdragene mellom markaområdene i Trondheim blitt kalt viltkorridorer, et begrep som kan skape misforståelser da vilt tolkes som hjortedyr. Viltkorridorer er langt mer enn dette. De fungerer som vandringsled og som oppholdsområder for mange dyr og fugler. I tillegg inneholder viltkorridorene områder som fungerer som leveområder for mange plantearter. Økologiske korridorer er en riktigere betegnelse på områdenes funksjon. For å ivareta naturmangfoldet i kommunen er det viktig å bevare og styrke de mange korridorene som finnes. De to viktigste økologiske korridorene Leinstrandkorridoren og Leirelvkorridoren er spesielt viktige å ivareta og styrke for å opprettholde en korridor mellom Bymarka og andre markaområder i kommunen. Bymarka har et rikt biologisk mangfold, men har blitt mer og mer isolert fra annet skogareal ettersom byen har vokst sørover. Økt isolering kan føre til at antallet individer i en bestand reduseres og i verste fall forsvinner fra området. Det vil være svært vanskelig å få tilbake plante- og dyrearter som har forsvunnet fra et isolert område. Jordbruksareal i landet, regionen og kommunen Norge har lite dyrka jord, i alt 3 % av landarealet. Av den dyrka jorda kan omtrent 1/3 brukes til Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 6
matkornproduksjon. Stortingets mål er at årlig omdisponering av dyrka jord på landsbasis ikke skal overstige 6 000 dekar. Det meste av omdisponeringen skjer i de områdene i landet med den beste jorda og de beste klimaforholdene. I 2013 hadde Rogaland, Østfold og Sør-Trøndelag 30 % av samla omdisponering av dyrka jord. Mye av omdisponeringen gjelder de mest verdifulle jordresssursene vi har og denne arealforvaltninga utfordrer dermed målet om at god matjord skal tas vare på. Trondheim har om lag 58 800 dekar fulldyrka jord og dette utgjør 18 % av landarealet i kommunen. Areal dyrka jord i Trondheim avtar. Det siste 10 året er det bygd ned ca 903 dekar jordbruksareal. I tillegg er over 2 000 dekar dyrka jord vedtatt omdisponert til byggeformål. Det aller meste av jorda i Trondheim ligger under marin grense og er jord av svært god eller god kvalitet. Omtrent 80 % av den dyrka jorda i Trondheim er egna til kornproduksjon og i dag dyrkes det korn på ca 2/3 av jordbruksarealet. Trondheim ligger i en gunstig klimasone og omtrent 20 % av jorda vår er egna til matkornproduksjon. Jordbruksarealene i kommunen er også i stor grad egna til drift med moderne landbruksmaskiner. Det er derfor spesielt viktig å ta vare på jordressursene i vårt område. Matkornarealene i Trøndelag finnes i de lavereliggende områdene langs fjorden og kan ikke erstattes av nydyrkingsarealer da disse for det meste ligger høgere over havet og har kortere vekstsesong. Landbruk i byen Det urbane landbruket synliggjør det tradisjonelle landbruket for byens befolkning. Det korter ned avstanden mellom produsent og forbruker og skaper en dypere forståelse for matproduksjon og landbruksnæringens unike kvaliteter hos innbyggerne. Et synlig, mangfoldig og inkluderende urbant landbruk er med på å bevisstgjøre forbrukerne, skape holdningsendringer og hensiktsmessige forbrukervaner. Det urbane landbruket er på sin side en uunnværlig kilde til kunnskaps- og erfaringsutveksling som aktørene i byen er avhengige av. I samspillet mellom det bynære landbruket og urbane landbruket oppstår det ofte nye forbindelser og verdifulle synergier som er med på å stake ut veien for fremtidens bærekraftige landbruk regionalt og nasjonalt. Innenfor det urbane landbruket ser man en oppblomstring i og omkring Trondheim og interessen er økende. Mange institusjoner driver med kompostering og dyrking i ulikt omfang. Voll gård er en svært populær besøksgård og på Melhus er det etablert et andelslandbruk. Parsellhager er etablert flere steder i byen og man vurderer å etablere flere. Trondheim har et bredt kompetansemiljø som kan bidra til at urban dyrking får sin plass i bybildet og at utøverne lykkes i sine dyrkingsaktiviteter. Det er også en økende interesse i det bynære landbruket for å legge til rette for andelslandbruk. Forslaget Bestemmelsesområde for jordbruk og økologiske korridorer Kommuneplanmeldingens rolle er å avklare langsiktige grenser for byveksten ved å fastsette sentrale prinsipper. Som den politiske bestillingen sier skal grønn strek gjelde sammen med prinsipper nedfelt i kommuneplanens arealdel 2012-2024, se avsnittet overordnede føringer. Det er grønn strek som er ønsket som metodikk for å illustrere områder for langsiktig bevaring av jordbruksareal tilsvarende den røde streken, markagrensa. I bestillingen går det fram at man vil at den grønne streken skal inn på offentlige kart og være like bindende som markagrensa. Forslaget er derfor utarbeidet slik at den kan implementeres i kommende arealdeler. Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 7
Metode for økt vern av jordbruksareal og viltkorridorer er vurdert med utgangspunkt i kunnskapen beskrevet ovenfor, kunnskap om natur- og landbruksverdier i de konkrete områdene og overordnede føringer. Kapittel 4.3 og 4.4 i vedlagte rapport konkretiserer forslag til langsiktig vern av jordbruksareal og viltkorridorer. Både jordbruksarealer, viltkorridorene og markaområdene inngår i dag i formålet landbruk-, natur og friluftsliv (LNFR) i kommuneplanens arealdel. Ettersom LNFR-formålet ikke tillater andre byggetiltak enn det som er nødvendig for landbruksdrift, er det i utgangspunktet ikke nødvendig å vedta andre formål for LNFR-områdene for å ivareta verneinteressene. Likevel er det et behov for å synliggjøre betydningen av marka, verdifulle naturområder som viltkorridorer, og de dyrka arealene i kommunens juridiske plan som områder hvor det skal tas spesielt hensyn. Leinstrandkorridoren og Leirelvkorridoren vises som hensynssone viltkorridor i plankartet i dag. Det er knyttet en retningslinje til denne hensynssonen. Ulempen med dette er at det gir et svakere juridisk vern sammenlignet med den strengere håndhevingen av bestemmelsesområdene Nidelvkorridoren og Marka. For å tydeliggjøre viltkorridorenes funksjon som et viktig bindeledd mellom markaområdene foreslås det å endre navn fra viltkorridor til økologisk korridor. Det foreslås at områder for langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer på samme måte som markagrensa og Nidelvkorridoren vedtas i kommuneplanens arealdel som bestemmelsesområder med tilhørende bestemmelser. Vedlagte strategikart viser rådmannens forslag til hvor områder for langsiktig vern bør gå. Sammen med selve vernegrensene foreslås følgende bestemmelser: Bestemmelsesområde jordbruk Innenfor bestemmelsesområde for jordbruk tillates det ikke nedbygging av jordbruksareal eller tiltak som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord skal ikke disponeres slik at jorden ikke egner seg til framtidig jordbruksproduksjon. I tettstedene i bestemmelsesområde jordbruk kan det legges til rette for en avgrenset lokal utvikling som er tilpasset stedet sin etablerte størrelse og struktur, og der hensynet til bestemmelsesområde jordbruk er avgjørende. Bestemmelsesområde økologiske korridorer Økologiske korridorer fungerer som viktige leve- og spredningsområder for planter og dyr. Innenfor bestemmelsesområde økologiske korridorer tillates det ikke tiltak som forringer de økologiske funksjonene. Foreslåtte strategikart og bestemmelser vil være retningsgivende fram til de vedtas i kommende rulleringer av arealdelen. Utfordringen med en vernegrense som verktøy er at arealene mellom tettbebyggelsen og grensen fort blir oppfattet som avklart for omdisponering. Man risikerer at presset på å bygge ned disse arealene vil øke. Det er viktig at vurderinger om egnethet og om omdisponering er i tråd med øvrige byutviklingsprinsipper, legges til grunn ved vurdering av områdene i kommuneplanens arealdel. Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 8
Konklusjon Forslag til strategikart og tilhørende bestemmelser må følges opp ved behandling av reguleringsplaner og i kommende rulleringer av kommuneplanens arealdel, slik at målene for riktig utvikling av kommunen oppnås. God og langvarig forankring er avgjørende for å oppnå gyldighet over lang tid og unngå irreversibel skade på naturmangfoldet og de dyrka arealene i framtiden. Rådmannen anbefaler å legge forslag til strategi for langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Rådmannen i Trondheim, 3.3.2015 Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Birgitte Kahrs saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: 1. Rapport: Grønn strek for trygg framtid, høringsutkast 4.3.2015 2. Strategikart grønn strek, høringsutkast 4.3.2015 3. Notat om befolkningsutvikling og boligbehov 2014-2050 4. Notat om framtidig behov for næringsareal Saksfremlegg - arkivsak 13/35917 9