Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat?

2017 Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat? 6. klasse Samfundets skole 15.03.2017

Innhold 1. Dette lurer jeg på... 3 1.1. Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat?... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 2.1. Hypoteser... 4 3. Legg en plan for undersøkelsen... 5 4. Ut for å hente opplysninger... 6 4.1. Resultater kastedagbok... 6 4.2. Forskningsartikler... 7 4.2.1. Forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag»... 7 4.2.2. Syv råd om mat... 7 4.2.3. Mat du kan spise etter utgått dato... 8 4.2.4. Melken er holdbar mye lengre enn du tror... 10 4.3. Intervju med ulike opplysningskontorer... 11 4.3.1. Intervju med Opplysningskontoret for brød og korn... 11 4.3.2. Intervju med Norges sjømatråd... 12 4.3.3. Intervju med Opplysningskontoret for egg og kjøtt... 13 4.3.4. Intervju med Opplysningskontoret for meieriprodukter... 14 4.3.5. Intervju med Mattilsynet... 15 5. Dette har jeg funnet ut... 16 5.1. Kastedagbok... 16 5.2. Best før eller Siste forbruksdag?... 16 6. Fortell til andre... 16 2

1. Dette lurer jeg på 1.1. Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat? Hvert år kastes det 350 000 tonn mat i Norge, og det er oss forbrukere som må ta ansvar for den klart største delen av matsvinnet. Hele 217 480 tonn med spiselig mat kastet norske privathusholdninger i 2015. Den er beregnet at hver person i Norge kaster over 42 kg mat i året, og det tilsvarer hver 8. handlepose vi kjøper. Vi ser av diagrammet at de som produserer maten og butikkene også kaster mye mat hvert år. Men det er vi forbrukere som kaster suverent mest. Vi ønsker derfor å forske på om grensen vi har for når vi velger å kaste maten er riktig, eller om vi bør endre oss. http://matsvinn.no/det-er-dumt-a-kaste-mat/ 250000 Så mye mat kaster vi (oppgitt i antall tonn) 200000 150000 100000 50000 0 Matindustribedriftene Grossistleddet Butikkleddet Forbrukerne 3

2. Hvorfor er det slik 2.1. Hypoteser Vi delte klassen i fem grupper som sammen diskuterte hvor grensen burde gå før en kastet ulike typer mat. Mange grupper mente av vondt lukt og at maten så dårlig ut, f.eks. ved at det var kommet mugg på den, var grunner som gjorde at maten burde kastes. Her er resultatet fra alle gruppene: Melk og melkeprodukter: Vond lukt: 3 Klumpete:5 Smaker surt:2 Muggen:1 Egg Går ut på dato:1 Lukter ekkelt:3 Ser ekkelt ut:2 Kylling inni:1 Smaker ekkelt:1 Egget er knekt:2 Kjøtt og kjøttprodukter Svidd:1 Syn:3 Lukt:5 Råttent:1 Fisk og fiskeprodukter Lukt:4 Syn:2 Prikker:1 Følelse om mosete:1 Mel, brød og kaker Muggent:4 Hardt:1 Tørt:3 Myke:1 Føle:1 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Råttent:1 Myke:3 Brune:5 Most:1 Føle: 1 Syn:1 Margarin og smør Lukt:1 Dato:1 Smak:1 Klumpete:1 Grønt:1 Myk:1 Syn:1 Sukker og søte produkter/godteri Råttent:1 Føle:1 Syn:1 Smak:1 Tilberedte mat og retter (rester middag) Glemt mat:1 Muggent:1 Syn:1 Lukt:1 Smak:1 Tørr mat:1 4

3. Legg en plan for undersøkelsen Vi vil først gjennomføre kastedagbok hjemme hos oss selv for å se hva slags grense våre egne hjem har for å kaste mat. Vi skal også lete etter artikler på internett for å lære mer om holdbarheten til mat. Vi vil finne ut noe om forskjellen på best før og siste forbruksdag. Det finnes mange forskjellige matvarer. Vi vil bruke noen av opplysningskontorene for ulike matvarer og spørre dem om matens holdbarhet. Vi ønsker å intervjue: Opplysningskontoret for brød og korn Opplysningskontoret for egg og kjøtt Opplysningskontoret for frukt og grønt Opplysningskontoret for meieriprodukter Norges sjømatråd Mattilsynet 5

4. Ut for å hente opplysninger 4.1. Resultater kastedagbok Vi gjennomførte kastedagbok hjemme i én uke. Her er resultatet: Årsak til kasting Antall registreringer Maten var muggen 15 Maten hadde gått ut på dato 4 Noe gikk galt da vi lagde maten 2 Jeg var mett 29 Rester fra fat/skål 10 Rester fra matpakke 11 Vi lagde for stor porsjon 19 Maten smakte dårlig/jeg likte det ikke 6 Dårlig kvalitet på produktet 6 Maten ble glemt på kjøkkenbenken, vi tok ikke sjansen på å spise det 9 Vi kjøpte noe som hadde gått ut på dato 3 maten ble glemt i kjøleskap og ble dårlig 13 Annen årsak 20 35 30 25 20 15 10 5 0 Kastedagbok 6

4.2. Forskningsartikler 4.2.1. Forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag» Misforstår merkingen I Norge kaster vi 330.000 tonn spiselig mat hvert år. Hver fjerde vare du kommer hjem med fra butikken, går rett i søpla. Det er mange forbrukere som misforstår merkingen. De skjelner ikke mellom «Best før» og «Siste forbruksdag». Det gjør at vi kaster mer enn vi trenger. Unge kaster mest mat Det er mest frisk frukt, grønnsaker og ferske bakervarer som blir kastet. I tillegg kastes det en del ferskt kjøtt/kjøttfarser og ferdigmat. Det er de unge som kaster mest mat, fordi de er mer opptatt av om matvaren har gått ut på dato, enn det de eldre er. «Siste forbruksdag» Det kan være helsefarlig å spise noe mat når den har gått ut på dato. Mat som går lett ut på dato er kylling, fersk fisk, kjøttfarse, innmat og rå pølse. Disse matvarene skal være merket med «siste forbruksdag». Etter denne datoen bør ikke maten spises, fordi den da kan være helseskadelig. «Best før» Tørrvarer kan oppbevares ganske lenge. Mat som hermetikk har beskyttet atmosfære som betyr at det er brukt pakkegasser for å forlenge holdbarheten. Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de vanligvis spises lenge etter «best før» datoen. «Ikke spis mat som har gått ut på dato» Mattilsynet råder deg til å ikke spise mat som har gått ut på dato (siste forbruksdag). Det er to årsaker med at næringsmidler merkes med holdbarhetsdato: Helse og kvalitet. -Å spise mat utgått på dato er ikke blant de rådene mattilsynet gir, sier seksjonsleder Atle Wold i mattilsynet. Kilde: http://www.vg.no/forbruker/helse/mat/her-er-forskjellen-paa-best-foer-og-sisteforbruksdag/a/10091708/ FAKTA: Siste forbruksdag betyr at det er siste dagen vi kan spise det hvis det er riktig oppbevart. 4.2.2. Syv råd om mat 1. Bruk dine egne sanser: se på maten. Smak på maten. Lukt på maten. Er maten merket med best før så er det opp til deg selv om å avgjøre om maten kan spises eller drikke. 2. Meieriprodukter som yoghurt eller melk holder ofte i flere uker etter datoer er utgått, om de er i uåpnet emballasje. Bruk sansene dine. Smak på yoghurt eller melk for å sjekke kvaliteten. Det er ikke farlig. Er melken sur, blir du ikke dårlig av å få den i munnen. 7

3. Ost kan som regel spises etter holdbarhetsdatoen. Ofte blir osten bedre av lagring. Legg gjerne osten i en lukket plastpose, om ikke emballasjen kan lukkes helt. Mugg på hard ost kan skjæres vekk. Er det kommet mugg på myk ost bør du kaste den. 4. Brød som ikke lengre er ferskt kan du holde den under kaldt vann under springen noen sekunder. Var det deretter på 200 grader i 10 min. i ovnen. Brødet blir nesten som nytt. Muggent brød skal du kaste. 5. Lyst kjøtt som kylling må du være forsiktig med. Det samme gjelder kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og fersk fisk. 6. Produkter som sukker, mel og pasta kan være bra mat i flere år etter best før datoen. Sørg for lufttett oppbevaring. Eller så kan du ikke spise den maten. 7. Rått kjøtt blir bedre og mørere når det oppbevares. Men er kjøttet blitt gråbrunt, slimete og lukter surt, bør det kastet Kilde: http://forskning.no/mat-mat-og-helse-trygg-mat-samfunn/2016/01/sa-lengeetter-best-kan-du-spise-maten 4.2.3. Mat du kan spise etter utgått dato Oppbevaring Sånn som mel, salt, ris, pasta, sukker osv.. oppbevares tørt. Disse produktene har lang holdbarhet. Hvis det bare oppbevares tørt kan det holde seg i mange år etter det best-før sier. Tørt menes at det skal være helt tørt, ikke noe luft eller noe annet skal komme inn. På grunn av sukkerets naturlige konserveringsegenskaper har det så å si ubegrenset holdbarhet. Frysevarer Sånn som melk kan holdes i fryseren 6 måneder etter best-før. Etter 6 måneder i fryseren kan den ikke drikkes. Du kan bruke den til bakst for eksempel. Den endrer faktisk den friske smaken litt i fryseren. Så lenge ikke melken er klumpete kan du bruke den til baking (hvis du ikke vil drikke den) Uåpnet melk anslås 11 dagers holdbarhet. Sånn som melk og kremfløte har kortest holdbarhet. Det kan brukes i matlaging etter holdbarhet. Yoghurt kan også fryses, men endrer konsistensen ved tining. Før du kaster meieriprodukter er det lurt å se, lukte og smake på dem. 8

Siste forbruksdag Siste forbruksdag er IKKE det samme som best-før. Siste forbruksdag betyr at det er noe mat du faktisk kan bli syk, av ved å spise det etter siste forbruksdag. Sånn som rå pølse, kjøtt, kylling, fersk fisk og alle andre kjøttprodukter er festet med siste forbruksdag Best-før Best-før betyr at det kanskje begynner å bli dårlig. Det er lurt å bruke sansene for å se om produktet er dårlig. Best-før betyr ikke dårlig-etter. Produkter som sukker, juice, yoghurt, sjokolade, egg, melk, fastost o.l. Du kan faktisk spise eggene i Norge etter 7 måneder. Tips 1. En melk kan du fryse i 6 måneder (det er ikke lurt å drikke melken etter frysing. Den friske smaken har forsvunnet litt) Så du kan bruke det til bakst som pannekaker, grøt o.l. Det samme kan du gjøre med yoghurt. 2. Oppbevar sukkeret på et tørt sted. 3. Bruk sansene for å se om produktet er dårlig. 4. Husk at best-før IKKE er det samme som siste forbruksdag. Fakta Hvert år kastes det over 350.000 spiselig mat i året. Og en hver nordmann kaster over 50 kilo i året. Juice er ufarlig å drikke så lenge den ikke lukter eller smaker annerledes enn den pleier. Kilde: http://www.godt.no/#!/artikkel/23507821/maten-du-kan-spise-etter-utgaatt-dato 9

4.2.4. Melken er holdbar mye lengre enn du tror Datoredsel blant norske forbrukere Mange folk kaster eller tømmer ut melk som er gått ut på dato, uten at den egentlig er dårlig. Fordi de egentlig ikke har sjekket maten og de er redde for å bli syke. Sannheten er at man kan faktisk drikke melk som er gått ut på dato. Utgått melk som er sur kan man fortsatt drikke uten at man blir syk. Melkens best før dato er ca. 13 dager etter den blir tappet på meieriet, men den kan holde mye lengre. Melken varmebehandles for økt holdbarhet Melk som er lavpasteurisert ved 72 grader i 15 sekunder har en datostempling på 13 dager etter at den har blitt tappet. Melk som er pasteurisert ved høyere temperatur har en holdbarhet på 6 måneder etter at den har blitt tappet på kartonger. Fakta: 25% av kvinner under 30 år er skeptisk til å drikke melk som er gått ut på dato. Best før, men god etter? Mange kaster melken etter at den er gått ut på dato. men det er kun sansene dine som kan si om Melken er dårlig eller ikke. Best før datoen er der kun for å angi hvor lenge produsenten kan garantere at melken er god. Derfor har altså ikke best før datoen så mye å si. Vi har testet hvor lenge melken egentlig holder Hvis du oppbevarer melken i et kjøleskap som er mellom 2-4 grader kan melken være god 30 dager etter best før datoen Hvordan oppbevare melken riktig? For at melk skal holde seg god lenge må den oppbevares i et rom ved 2-4 grader. Hvis du skal handle melk i butikken bør du ta den sist i handlekurven og legges rett i kjøleskapet når du kommer hjem. det er mange som tror at det er best å legge melken i hyllene i kjøleskapsdøren men det er ikke sant. Man bør legge den nederst i hyllen der det er kaldest. Kilde: http://www.melk.no/kosthold-og-helse/melk-og-helse/melken-er-holdbarlenger-enn-du-tror 10

4.3. Intervju med ulike opplysningskontorer 4.3.1. Intervju med Opplysningskontoret for brød og korn Vi har intervjuet Eilin Lundekvam by hun er matrådgiver og jobber på opplysningskontoret for brød og korn. Vi sendte henne en mail og fikk disse svarene: 1. Hva er den beste måten å oppbevare et brød på? Luftfuktigheten hvor brødet lagret påvirker holdbarheten. Har du tørr luft hjemme kan det være smart å oppbevare brødet i brødboks av keramikk eller blikk. Har du derimot god utluftning, vil sannsynligvis en brødboks i tre gjøre nytten. Å pakke brødet inn i et tøystykke, gjerne av lin eller bomull, fungerer også fint. Oppbevar eventuelt brød i papirpose eller den perforerte plastposen du kjøpte den i. Plastposer egnet for mat er også fine å oppbevare brød i. Men brød med tykk, crispy skorpe er best i en forpakning med noe utlufting, for å unngå at skorpen blir seig. 2. Holder brødet seg bedre i kjøleskapet enn på benken? Nei. I motsetning til annen mat, som holder seg lenger i lave temperaturer, tørker brødet letter i temperaturer mellom 4 og 7 grader. 3. Hvor lenge kan et brød oppbevares i fryseren? I ca 6 måneder. Etter det vil nok smak og konsistens forvitres. Det i midlertidig være trygt å spise det. Nedfrysning endrer alltid noe på smak og konsistens. For best resultat, frys brødet når det er så ferskt som mulig i rein brødpose eller plastpose egne til mat. 4. Hvis det er mugg på brødet kan man bare skjære det bort, og spise resten? Dersom det er mugg på brødet bør det ikke spises, men kastes. Det er fordi muggsopp har sporer som lett strekker seg gjennom myke matvarer som brød. 5. Hva skjer om du spiser et muggent/dårlig brød? Hva er det verste som kan skje? Det avhenger av hvilken og hvor mye muggsopp og muggsoppgifter som er til stede. Akutt kan det gi magebesvær. Spiser man muggen mat regelmessig over lang tid kan det på lang sikt svekke immunforsvaret og muligens være kreftfremkallende. 6. Kan det være farlig å spise brød som har ligget 10 år i fryseren? Trolig ikke. Når mat fryses, fryses også alle mikroorganismer og enzymer prosesser stopper, det vil si at nedbrytningsprosessen stopper. Dermed skal det i teorien ikke være farlig å spise brød etter 10 år i fryseren. 7. Finnes det kornprodukter hvor en bør være spesielt forsiktig hvis en ikke vet om maten er god/dårlig? Jeg er usikker på om jeg forstår dette spørsmålet riktig. Korn og mel er merket med best før, det vil si at det er et slingringsmonn på hvor lenge dette er holdbart. På korn, mel og brød bør man bruke sansene, lukte, smake og se om det fortsatt er godt. Fuktigheten til korn og mel reduserer jo lengre det står. Og fettrike korntyper som havre kan smake harskt dersom det blir gammelt. Alle korntyper inneholder for så vidt noe fett, som kan harskne og bli dårlig. 11

4.3.2. Intervju med Norges sjømatråd Vi har intervjuet Iselin Bogstrand som jobber i Norges sjømatråd om fisk og fiskens holdbarhet. 1. Hvordan kan en vite om et stykke fisk er godt/dårlig? Du kan se på om øynene er klare, blanke og litt utstående. Når fisken har ligget en stund blir øynene mattere, gråere og synker litt inn i hodet. Gjellene skal ha en klar og fin rødfarge med tydelig markerte stråler, etter en stund blir de blekere i kanten og trekker seg sammen. Fersk fisk av god kvalitet er fast. 2. Er det farlig å spise fisk som er gått ut på dato, hvorfor/hvorfor ikke? Hvis du spiser mat som har gått ut på dato med siste forbruksdag kan du rett og slett bli syk f.eks. fersk fisk, kylling, kjøtt og rå pølse. Mattilsynet råder deg å ikke spise mat som har gått ut på dato. 3. Holder fet eller mager fisk seg best? Hvorfor? Mager fisk holder seg best da det er lite fett i det. Fettsyrene i den fete fisken er mer utsatt for å bli dårligere og gi vond harsk smak. 4. Når du fisker en fisk selv. Hvor lenge kan fisken holde seg i kjøleskap? Et kjøleskap som holder fire grader er bra nok for oppbevaring i en til to dager. Dersom fisken har god kvalitet, har vært riktig behandlet og i tillegg oppbevart kaldt uten opphold i romtemperatur, kan fisken holde seg i kjøleskap i tre til fire dager 5. Når du fisker en fisk selv. Hvor lenge kan fet og mager fisk oppbevares i dypfryser? Mager fisk har en holdbarhet på seks måneder i fryseren. Fet fisk har tre måneder holdbarhet i frysen. Emballasjen skal være lukt-og lufttett, og beregnet til frysing av matvarer. Før innfrysning bør fisken være helt fersk. I tillegg er det viktig at innfrysningstemperaturen er under atten kuldegrader. 6. Hvordan oppbevarer en best fisk? Fisken skal være av god kvalitet og håndteres varsomt av fisker eller oppdretter. Fisken skal være pakket, transport og oppbevart slik at den alltid holder en temperatur ned mot null grader. For at kvaliteten skal holde seg hele veien til fiskedisken blir fersk fisk pakket. Fisken emballasje skal så lenge som mulig være ubrukt på reisen for å holde temperaturen nede, samt unngå unødig berøring av fisken. God kontroll når fisken kommer fram sikrer at kun fisk av god kvalitet havner i fiskedisken. I denne kontrollen sjekker fiskehandleren blant annet av fisken har en frisk lukt av sjø, den rette glansen, blanke og klare øyne, friske gjeller og at fisken har fast konsistent. 7. Er det ok å fryse rå fisk to ganger? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er en fare ift. opptingsprossessen ikke selve tiningen, det anbefales ikke ift. smak og matsikkerhet. Under opptiningsprosessen kan det komme bakterier. 12

4.3.3. Intervju med Opplysningskontoret for egg og kjøtt Vi har intervjuet Bjørn Tore Teigen som arbeider i Opplysningskontoret for egg og kjøtt. 1. Hvordan kan man vite om kjøtt en har er godt/dårlig? Ved å bruke luktesans og øyne finner man fort ut om kjøtt er godt eller dårlig. Når kjøttet tas ut av pakken kan det ha en litt innestengt lukt, denne lukten blir borte når kjøttet har ligget og luftet seg litt. Hvis du er i tvil om kjøttet er på kanten til å bli dårlig kan du sjekke fargen på den røde kjøttsaften som ligger i pakken. Denne skal ha en klar og gjennomsiktig rød farge. Begynner den og bli grålig og kjøttet kjennes sleipt er det uønsket bakterievekst, og kjøttet kan være dårlig. Hvis den vonde lukten ikke går vekk etter lufting, er dette også et tegn på at kjøttet ikke er bra. Årsaken til at dette kan skje er at kjøttet er lagret på for høy temperatur, eller at det er hull i pakningen. Har kjøtt pakken blåst seg opp, det har kommet luft i pakken, eller at kjøttsaften grå/rød og ikke er klar rød, må kjøttet tas ut av pakken og sjekkes 2. Hva skjer med kjøtt som er blitt dårlig? Bakterieveksten blir for stor og mugg eller annen forandring i overflaten kan komme. 3. Hvis en skulle være uheldig å spise dårlig kjøtt, hva kan skje? Det kommer an på hvor dårlig kjøttet er og hvilke typer bakterier som finnes i kjøttet. Det er også stor forskjell på om det er en frisk person, eller en person som er syk og nedsatt motstandskraft som har spist det. Er det farlig? Ja det har vært tilfeller av bakterier i kjøtt hvor personer har blitt så syke at de har dødd av å spise dette. 4. Er det noen typer en bør være spesielt forsiktige med? Kvernet kjøtt og spekemat (spekemat er ikke varmebehandlet) 5. Er det noe en kan gjøre for å få kjøtt til å holde seg lenger? Ved frysing kan kjøtt og andre matvarer få en betydelig lengre holdbarhet. 6. Er det farlig å spise kjøtt som har gått ut på dato? Det kan vær det, kjøttet må lagres ved anbefalt temperatur som står på pakken, som oftest 0-4 grader. ved høyere temperatur blir holdbarheten kortere. 7. Til vanlig lukter ikke f.eks. kjøttdeig som åpnes særlig godt. Hvordan kan en vite at kjøttet er dårlig når en lukter på det? Lukter det dårlig etter at man har åpnet pakken og latt den lufte i minimum 5 min, er det som regel dårlig. Fargen på vesken som ligger i bunnen på pakken kan også gi en indikasjon. Denne skal ha en klar og gjennomsiktig rød farge. Begynner den og bli grålig, og kjøttet kjennes sleipt er det uønsket bakterievekst, og kjøttet kan være dårlig. 13

8. Hvis du fryser kjøttet før datostempling hvor lenge kan det ligge da? Hvor lenge du kan oppbevare kjøtt i fryseren er avhengig av flere ting, som hvor mye salt eller fett det er i kjøttet, hvilken type fett det er mest av, hvor bearbeidet kjøttet er og kvaliteten på kjøttet når du fryser det ned. I tillegg er emballasjen og temperaturen i fryseren avgjørende for hvor lenge du kan oppbevare kjøttet. 9. Er det ok å fryse ubehandlet kjøtt, f.eks. kjøttdeig to ganger? Hvorfor/hvorfor ikke? Når man tiner opp frosne kjøtt så vil man få et væsketap under tingen, gjør man gjentatte ganger vil kjøttet oppleves tørt og kanskje litt mere smakløst. Anbefaler da heller å steke eller varmebehandle kjøttet etter første gangs tining, for å ikke skape mer bakterievekst og man får også mindre tap av smak. 4.3.4. Intervju med Opplysningskontoret for meieriprodukter Vi har intervjuet Ellen Kathrine Ulleberg, som jobber på opplysningskontoret for meieriprodukter. Vi stilte henne noen spørsmål om melk- og meieriprodukters holdbarhet. 1. Hvordan kan en vite at melk eller smør har blitt dårlig? Melk har, ved riktig oppbevaring, mye lengre holdbarhet enn det som står på stemplingsdatoen. Når den blir dårlig vil den enten bli sur slik at den blir klumpete og lukter vondt, eller den vil ødelegges av enzymer som bryter ned fett og proteiner i melken. Da vil melken lukte mer råttent. Smøret vil harskne når det blir dårlig og får typisk harsk smak. Noen merker denne smaken godt, mens andre ikke merker det før smøret er blitt veldig harskt. 2. Hvordan ser man at yoghurt er dårlig? Yoghurt har relativt lang holdbarhet, gjerne opp til en måned lenger enn den på påstemplede best før datoen. Ettersom bakteriene i yoghurten syrner produktet vil det være mindre utsatt for vekst av andre bakterier enn vanlig søtmelk er. Det er ikke så lett å se at yoghurt har blitt dårlig, men det kan merkes på smaken. I tillegg kan emballasjen bli oppblåst ettersom yoghurt bakteriene produserer gass. Åpnede yoghurtbegre som ikke spises innen noen dager kan få mugg på overflaten og skal da ikke spises. 3. Hvis en skulle være uheldig å spise/drikke et dårlig meieriprodukt, hva kan skje? Er det farlig? Er det noen meieriprodukter en skal være mer forsiktige med enn andre? All melk og meieriprodukter blir varmebehandlet (pasteurisert) for å unngå at det er sykdomsfremkallende bakterier til stede. Det vil si at det er trygt å spise disse produktene. Bakterieveksten som kan oppstå ved å holde produktet lenge ute av kjøleskapet er gjerne ikke farlig og er produktet blitt dårlig vil det oppleves ubehagelig slik at store mengder sjelden vil inntas. Alle produkter der det er vekst av mugg eller gjær skal ikke spises (med unntak av muggost). 14

4. Er det ok å kutte bort f.eks. gulost som er blitt muggen og så spise resten? Er det farlig å spise noe av det som er muggent? Har det kommet mugg på gulost skal muggen skjæres bort og i tillegg 1 cm inn i osten og rundt muggen slik at alt blir borte. Resten av osten kan helt fint spises, men vi anbefaler ikke å spise det som er muggent. 5. Er det farlig å drikke melk når den er gått ut på dato? Nei, det er ikke farlig å drikke melk som har gått ut på dato. Vi anbefaler alle å bruke sansene sine før de kaster mat som har gått over best før - datoen. Lukt, se og smak på melken og vurder om dere vil drikke den. Hvis dere ikke vil drikke melk som har godt over den påstemplede datoen er det bare og bruke den i bakverk. Vafler, pannekaker og rundstykker er lett å lage om det er melk til overs. 6. Hvordan oppbevarer en best meieriprodukter? Melk og meieriprodukter skal oppbevares kjølig, mellom 0-4 grader C og helst ikke være ute av kjøleskapet mer enn nødvendig. 4.3.5. Intervju med Mattilsynet Vi har intervjuet Siri Stavsholt Bujordet som jobber i Mattilsynet. Er det greit å bruke sansene og selv vurdere om matvarer med siste forbruksdag er spiselige selv etter at siste forbruksdag er utgått, eller bør vi aldri spise matvarer hvor siste forbruksdag er passert? Det er ikke bare ett svar på spørsmålet deres. Først og fremst vil jeg presisere at det er produsenten av matvarene som bestemmer holdbarhetsdatoen. De setter en dato som maten garantert skal holde seg frisk til. Det innebærer at den med stor sannsynlighet også er av god kvalitet og trygg å spise etter denne datoen. Men dette forutsetter imidlertid at maten oppbevares under de oppbevaringsanvisningene som er angitt på pakken. Her er blant annet temperatur et viktig moment. Det betyr at om en matvare som er merket med oppbevaringstemperatur ved +4 C eller kaldere, vil holdbarheten på maten være betraktelig kortere en angitt på pakken om produktet er oppbevart ved for eksempel 7 C. Når det er snakk om produkter merket med «siste forbruksdato» er dette i stor grad produkter som er «lett bedervelige». Når det for eksempel gjelder melk vil man kjenne om den er sur eller ikke. Kjøttpålegg kan man noen ganger kjenne bli surt. Imidlertid kan det være bakterier i maten som får utvikle seg over tid, som ikke er forråtnelsesbakterier, men som gjøre den uegnet å spise, og som en allikevel hverken se eller lukte. Det betyr at man ikke alltid kan lukte eller smake seg til om en matvare er trygg å spise etter at siste forbruksdato er gått ut. 15

5. Dette har jeg funnet ut 5.1. Kastedagbok Resultatet fra kastedagboken viser oss at vi har forbedringspotensialet i forhold til å kaste mat. De to kategoriene som fikk flest registreringer var Vi lagde for stor porsjon og Jeg var mett. Vi synes ikke dette er gode grunner for å kaste fullt spiselig mat. Det finnes bl.a. mange nettsider der en kan få mange tips til hvordan en kan utnytte restene http://www.matprat.no/artikler/tema/vare-beste-tips-til-restemat/ 5.2. Best før eller Siste forbruksdag? Merking av matvarer gjøres av hensyn til både helse og kvalitet. Vi bør legge merke til og lære oss forskjellen på merkingene best før og siste forbruksdag. Matvarer som ikke er lett bedervelige er merket med Best før. Det kan være matvarer som er frosset, tørket, hermetisert eller laget på andre måter. Noen eksempler er melk, yoghurt, pasta, ris, kjeks og sjokolade. Disse matvarene kan normalt spises i lang tid etter datoen er gått ut hvis de er oppbevart på anbefalt måte. Når du skal vurdere maten bør du se, lukte og smake før du eventuelt kaster den. Butikkene har lov til å selge matvarer hvor best før -datoen er overskredet. Matvarer som er lett bedervelig er merket med Siste forbruksdag. Det kan f.eks. være fersk fisk og kjøtt som får denne merkingen. Produsentene av matvarene setter en siste forbruksdagsdato som maten garantert skal holde seg frisk og god til. Det betyr at maten med stor sannsynlighet også vil være av god kvalitet og trygg å spise etter denne datoen. Men dette forutsetter at matvaren er oppbevart slik det er anbefalt på emballasjen, og da er normalt riktig temperatur den viktigste faktoren. Oppbevares ikke maten riktig vil holdbarheten ofte bli kortere enn den datoen som er oppgitt. Men når det er snakk om matvarer som er merket med siste forbruksdag så er dette matvarer som er lett bedervelige. Det betyr at det er fare for at bakterier og mikroorganismer som kan gjøre oss syke får utvikle seg i maten. Disse bakteriene kan en ikke alltid se eller lukte, og det betyr at en ikke alltid lukte eller smake seg til om en matvare er trygg å spise etter at siste forbruksdag er gått ut. Det betyr at du tar en sjanse hvis du velger å spise mat etter at siste forbruksdag er passert! Butikkene har ikke lov å selge matvarer som har passert siste forbruksdag. Hvis du vil se mer spesifikk informasjon om de ulike matvarene, se kapittel 4. 6. Fortell til andre Vi sender rapporten vår inn til nysgjerrigper slik at andre kan lese den. Vi vil også fortelle om forskningen vår på en fremføring for foreldre og de andre elevene på skolen. 16