Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi evidensbaserte anbefalinger om bekkenbunnstrening for menn som har gjennomgått robotassistert laparoskopisk prostatektomi (RALP) ved Haukeland universitetssjukehus (HUS). 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Er bekkenbunnstrening for menn effektiv behandling for å redusere postoperativ urininkontinens etter robot assistert laparoskopisk prostatektomi (RALP)? 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Menn som har gjennomgått RALP ved HUS. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Synneve Johansson Schnell, fysioterapeut, HUS, Fysioterapiavdelingen Bente Frisk, spesialfysioterapeut/ PhD, HUS, Fysioterapiavdelingen Aarid Liland Olsen, spesialfysioterapeut/ MSc, HUS, Fysioterapiavdelingen Fysioterapigruppen ved seksjon for Hjerte-, Nevrokirurgisk-, Kjeve/Øre/Nese/Halsavdelingen, Kirurgisk- og Kirurgisk service klinikk, HUS, har vært høringsinstans. Retningslinjen er forevist og godkjent av Yngve Nygård, overlege ved Prostatasenteret, HUS. Svar mottatt 1.6.2016 Retningslinjen er forevist og godkjent av Jannicke Frugård, uroterapeut ved Urologisk poliklinikk, HUS. Svar mottatt 2.6.2016.
5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Det ble tatt kontakt med følgende brukerorganisasjoner: Prostataforeningen (PROFO): De anser bekkenbunnstrening som viktig i forbindelse med operasjoner for prostatakreft. De informerer medlemmer om at fysioterapeut kan hjelpe til med denne treningen postoperativt. De har god erfaring med bekkenbunnstrening som behandling mot inkontinens etter kirurgi. Prostatastiftelsen: Svarte ikke på henvendelsen. Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens (NOFUS): Svarte ikke på henvendelsen. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Retningslinjen er beregnet til bruk for fysioterapeuter ved Fysioterapiavdelingen, HUS, men kan også nyttes av andre helseprofesjoner som skal gi råd om bekkenbunnstrening til pasientgruppen. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Metode for litteratursøk ble utført etter anbefalinger fra fagprosedyrer.no. Det ble gjort søk av universitetsbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Aktuelle kunnskapskilder ble lagt i et eget EndNote bibliotek. Artikler med enkeltstudier og oversiktsartikler ble gjennomgått i henhold til sjekklister fra fagprosedyrer.no. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Se vedlagt PICO skjema. Litteratursøk ble gjennomført fra år 2000 og frem til 25. november 2015. Ved avdelingen hadde vi en eksisterende retningslinje som skulle oppdateres. I denne retningslinjen ble litteratursøk avsluttet i 2002. For å sikre en overlapping av kunnskapsgrunnlaget ble litteratursøk gjennomført fra år 2000. Studier som har undersøkt
effekt av bekkenbunnstrening til prostatektomipasienter ble inkludert da dette er den aktuelle pasientgruppen ved sykehuset. Artikler som omhandlet kun elektrisk stimulering som behandling, medisinering eller kirurgi som metode mot inkontinens ble valgt vekk. Likeledes ble artikler som omhandlet stråleskader eller transurethral prostatareseksjon (Tur- P), valgt vekk. Det ble søkt etter artikler på engelsk eller norsk, svensk eller dansk. Artikler på andre språk ble ekskludert. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: I retningslinjen er det inkludert 4 oversiktsartikler og 6 enkeltstudier. Anbefalingene er basert på inkluderte artikler i kombinasjon med erfaring fra klinisk personell ved avdelingen og innspill fra brukerorganisasjoner. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Anbefalingene er utarbeidet etter Fysioterapiavdelingen, HUS sine kriterier for faglige retningslinjer. Prinsipper for kunnskapsbasert praksis er benyttet i arbeidet, og sjekklister fra kunnskapssenteret er benyttet. Mal for utarbeidelse av retningslinje er fulgt. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Ja, dette er beskrevet i fagprosedyren. Det er ingen kjente bivirkninger av denne behandlingen. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Prosedyren inneholder referanseliste. Referanser gis løpende i teksten. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring):
Retningslinjen er sendt til intern gjennomgang til Christian Beisland avdelingssjef ved Avdeling for urologi, HUS, Yngve Nygård, urolog ved Prostatasenteret HUS, og Jannicke Frugård uroterapeut ved Urologisk poliklinikk, HUS. Den er sendt til ekstern høring til følgende instanser/ personer: Universitetssykehuset i Nord- Norge, Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom: Høringsgruppen bestod av: Bård Soltun, urolog, Anne- Marthe Jenssen, urolog, Tine Vold, spesialfysioterapeut, Hanne Enoksen,- uroterapeut, Hilde Tollefsen, uroterapeut, Marianne Nicolaisen, senterleder, uroterapeut. Akershus Universitetssykehus, Bekkensenteret: Høringsgruppen besto av Vigdis Skøld, spesialfysioterapeut St Olav hospital: Høringsgruppen besto av Mari Overgård, spesialfysioterapeut Oslo Universitetssykehus (OUS): Høringsgruppen besto av: Bodil Øfstaas Svendsenuroterapeut, OUS Aker, Maria B. Nupen, spesialfysioterapeut, OUS. Tale Bjelke Røisgaard,enhetsleder Seksjon for? sengeposter og innleggelse, urologisk sengepost, OUS. TONUS fysioterapi Bergen: Høringsgruppen besto av: Nina Theodorsen, fysioterapeut. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Seksjonsleder ved Hjerte-, Nevrokirurgisk-, Kjeve/Øre/Nese/Hals- avdelingen, Kirurgisk- og Kirurgisk service klinikk, HUS, er ansvarlig for revidering av denne retningslinjen fire år fra godkjennelsesdato. KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Anbefalingene er forsøkt gitt så spesifikke og tydelige som mulig. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Det finnes for eksempel biofeedback/elektrostimulering som kan benyttes som behandling. Dette benyttes ikke ved avdelingen. Tiltaket kan være aktuelt ved langvarig inkontinens og
pasienten følges da normalt opp av fysioterapeut ved fysikalsk institutt i primærhelsetjenesten. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Anbefalinger er beskrevet på første side i prosedyren. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Bekkenbunnstrening er et enkelt og non- invasivt tiltak som pasienten selv kan følge opp. Dette vil være effektiv bruk av helseressurser. At tiltaket er enkelt og lett tilgjengelig vil fremme bruken av fagprosedyren. ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Fagprosedyren er oppsummert på første side og er presentert for avdelingssjef ved avdeling for Urologi Christian Beisland, seksjonsleder fysioterapi Julie Drevdal og fysioterapikolleger som jobber med problemstillingen. Fagprosedyren er gjort enklest mulig og kan brukes slik den er. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Ikke nødvendig å øke personalressurser eller anskaffe nytt utstyr for å anvende anbefalingene. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Det er planlagt en evaluering etter en prøveperiode på 6 mnd. fra godkjennelsesdato. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET
22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Ikke aktuelt. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Det har ikke vært faglige uenigheter eller interessekonflikter.