Graffiti -kunst eller hærverk? Tekst og bilder tilhører Silje Karoline B. Slangsvold Høgskolen i Østfold - Februar 2012, it-avdelingen 1
Innledning I denne artikkelen vil jeg ta for meg et av hiphop-kulturens fire elementer, nemlig graffitien, og se på årsaker til hvordan og hvorfor den kan bli oppfattet på så ulike måter av forskjellige mennesker. Noen mener graffiti er hærverk og forsøpling av offentlige områder, dermed også grovt kriminelt, mens andre mener graffiti er kunst, og anser hver enkel piece som et kunstverk. Hvordan kan det ha seg at menneskers syn på graffiti er så sprikende, og hva kommer disse ulike synspunktene av? Jeg vil gjøre et forsøk på å finne ut av dette ved å sette meg inn i de ulike meningene om graffiti, og dermed se på graffitien fra flere forskjellige ståsteder. Jeg har valgt graffiti som emne for denne artikkelen, fordi hiphopkulturen, og særlig elementet graffiti, er noe jeg har lyst til å lære mer om, og ser på som et svært interessant emne. Jeg er også sikker på at en artikkel om graffiti vil være et interessant lesestoff for mange mennesker. Jeg har i alle fall et inntrykk av at de fleste mennesker som har opplevd graffiti på nært hold har gjort seg opp en eller flere meninger om fenomenet. Ved å se på graffiti fra flere ståsteder vil jeg forhåpentligvis klare, ved hjelp av denne artikkelen, å forstå hvorfor menneskers syn på graffiti er så ulikt som det er. Kanskje jeg til og med også kan få mennesker til å se på graffiti med nye øyne? Bakgrunnen for informasjonen i denne artikkelen har jeg hentet fra bøker, og artikler funnet på internett. Graffiti Selve ordet graffiti stammer fra det greske ordet grapho, som betyr å skrive, og med graffiti menes innskrift eller tegninger som er malt eller risset inn på offentlige steder (Moi, 2009). Eksempler på slike steder kan være murer, vegger, monumenter, underganger, togvogner, busser og lignende. Graffitien kan deles inn i grupper etter hvor den er plassert, men også etter dens innhold eller form. Eksempler på slike 2
grupper kan være politisk graffiti, kunstgraffiti, religiøs graffiti, taggs, latrinalia og hiphop-graffiti. Hiphop-graffiti. Jernbaneundergang i Sarpsborg. I dag tenker man ofte på graffiti som sistnevnte graffitigruppe, altså som et relativt nytt fenomen innenfor hiphop-kulturen. Selv om det hovedsakelig er slik graffiti denne artikkelen skal handle om, er det viktig å presisere at graffiti ikke er et nytt fenomen. Graffiti er ikke på langt nær så moderne som hiphop-kulturen. For eksempel er hulemalerier og helleristninger tegninger og innskrifter malt eller risset inn på offentlige steder. Ut ifra Moi (2009) sin definisjon av graffiti som innskrifter eller tegninger malt eller risset inn på offentlige steder, er da også helleristninger og hulemalerier en form for graffiti. På monumenter fra Oldtidens Egypt, er det blitt risset inn navn, grove karikaturer og bruddstykker av poesi (Moi, 2009). Det finnes også en innskrift i den italienske byen Pompeii fra rundt år 79 etter Kristus, der en anonym kunstner har skrevet; alle skriver på veggene unntatt jeg. 3
En mer moderne form for graffiti finner man i USA, der det på 1920- tallet dukket opp tegninger av Bozo Texino, en røykende cowboy, på flere amerikanske tog (Holen, 2009). Under andre verdenskrig viste nordmenn sin motstand mot tysk okkupasjon ved å skrive/risse inn h7- tegnet for Haakon VII rundt omkring i Norges offentlige rom. Altså var det vanlig at graffiti ble brukt for å dele budskap og vise politisk tilhørighet allerede på midten av 1900-tallet, og selvsagt også i tiden før og etter dette. En lignende kjent graffiti fra denne tiden er setningen Kilroy was here, som har blitt skrevet på offentlige vegger verden rundt helt siden slutten av andre verdenskrig. SLWM was here! Graffiti fra Kirkegaten skole i Sarpsborg Moi (2009) skriver at graffiti av typen slagord og enkle strektegninger vært risset inn på mer eller mindre bortgjemte steder av mennesker til alle tider. Helt fra antikken til dagens moderne graffiti. Graffiti som et av fire hiphop-elementer Som vi har sett så langt i denne artikkelen er ikke graffiti et nytt og moderne fenomen som kom til verden da hiphop-kulturen så dagens lys på 1970-tallet i New Yorks fattige bydeler selv om den formen for graffiti kanskje er den man vanligvis tenker på når man hører ordet graffiti i dag. 4
Den nye formen for graffiti ble utviklet av ungdom i New Yorks fattige bydel Bronx på 1970-tallet, og er ett av de fire grunnelementene i hiphopkulturen side om side med rapping, DJ-ing og breaking. Hiphopkulturen har hentet teorien om disse fire grunnelementene fra de gamle grekerne, som mente at luft, vann, jord og ild representerte de grunnleggende menneskelige egenskapene (Holen, 2009;11). Utviklingen av hiphop-kulturen skjedde i latin- og afroamerikanske ungdomsmiljøer, der ungdommen ville knekke fattigdomsfølelsen med kunstneriske uttrykk. De satte fokus på utøvelse av dans (break), musikk (rapping og DJ-ing) og tegning(graffiti) i det offentlige rom, ofte med en intensjon om selvhevding og konkurranse. Her gjaldt det å være best, overgå konkurrentene og få navnet sitt ut i verden. Kanskje kunsten deres kunne redde dem fra Bronxs fattige ghetto? Graffitikunstnerne ble kalt writers, og de var selvsagt intet unntak i å ville være best i sitt hiphop-element. New York graffitien handlet om å vise frem kunstnernavnet sitt (Holen, 2009). Graffitien spredte seg, og flere og flere writere ble skapt. Writerne skjulte sitt ekte navn bak tager, eller signaturer som Taki 183, Dondi, Futura 2000, Zephyr, Rammelzee og Lady Pink (Holden, 2009;45). Folk flest visste ikke hvem som sto bak disse tagene, men for kollegaer og fans som forstå tagsene og kodene ble writerne helter. Det var om å gjøre å få sitt navn/sin tag opp på veggen så folk fikk se den. Ved å bli kjent for dette, kunne man oppnå stor respekt og popularitet innad i miljøet. Writerne så på byen som sitt galleri, og brukte husvegger, tog, underganger, bruer, industribygg og lignende som lerret. Hiphopgraffitien ble mer og mer utbredt, og writerne selv mente den pyntet opp i et ellers kjedelig og grått bybilde. Hiphop-kulturen, og graffitien med den, spredte seg utover til hele verden. I begynnelsen av denne spredningen ble graffitien for det meste tatt vel imot av 5
voksengenerasjonen, men som vi skal se nærmere på senere i artikkelen ble denne gode mottagelsen raskt omvendt til motstand. Hvilken writer står bak denne taggen, mon tro? Graffititeknikk En writer lager pieces av graffiti, altså er en piece et graffitistykke eller graffitiverk. Tilhørende til en piece er oftest en tag, en stilisert form for writerens signatur. Tags kan også oppføres helt aleine, og er tagger i stort format avgrenset av konturlinjer blir de kalt throw-ups. Etterlater en writer seg flere spor av tags eller throw-ups på stedet han/hun har vært, blir det kalt bombing. Å bombe for eksempel en bydel er en del av battlingen/konkurransen writerne/writergjengene imellom. Igjen gjelder det å få sin tag opp flest steder, og på den måten vinne oppmerksomhet og respekt. En writer står fritt til å velge lerret for sin tag, men tagger man over en annen writers piece, blir dette oppfattet som hærverk innad i miljøet (Wikipedia, 2010). 6
En piece tag med tilhørende En enkeltstående tag En throw-up 7
Her har noen tagget over en annens piece En piece blir gjerne laget med spraymaling, og flere writere bruker kartong til å forme skarpe konturer og kanter. I den senere tiden har det blitt vanlig å skjære ut sjablonger før man drar ut for å spraye. På den måten jobber man raskt, og man kan lage samme piece gjentatte ganger. Man er selvsagt ikke avhengig av spraybokser for å lage graffiti. Flere tags kan lages med hvilket som helst utstyr som gir fra seg merker. For eksempel er sprittusj et vanlig materiale til glatte overflater. Her har writeren laget taggen på forhånd på et klistremerke I følge Holen (2009), er det utforming av bokstavene de fleste writere legger vekt på. Fargene, figurene og effektene er i utgangspunktet kun krydder til selve bokstavene. Gode arbeider har rytme og originalitet, og derfor bør hver writer ha et eget formspråk slik at han/hun kjennes 8
igjen på arbeidet, og ikke bare navnet. Mindre gode arbeider gjenkjennes av at sprayen renner, drypper eller er ujevn. Writerne bak mindre gode arbeider blir omtalt som en toy en uerfaren graffitiartist (Wikipedia, 2012). Kanskje denne taggen er laget av en toy? Det at bokstavene skal flyte og ha rytme, kan forklares med at de har mye å gjøre med bevegelsene innenfor hiphop-elementet breakdans. Writeren Sean forklarer det på denne måten: Jeg leste et sted at arkitektur er stivnet musikk. Slik er det med dette også. Du kan si at breaking, det er visuell rap. Og graffiti er stivnet breaking. For eksempel at bokstavene er vridd på samme måte som kroppen vris på i dansen. (Wikipedia, 2012) Graffitiens mottagelse Som nevnt tidligere i artikkelen, ble graffitien først tatt vel imot av de fleste mennesker med sans for kunst. Et eksempel på dette er fra Stovner T-banestasjon i Oslo i 1985. Oslo sporveien sponset noen writere med maling, slik at de kunne fylle T-banestasjonen ut med en fargeglad piece. Oslo sporveier ble fornøyd med resultatet, og informasjonssjefen deres fortalte at han vurderte å bruke graffiti på flere av Oslos rundt 800 stoppesteder for buss, trikk og baner (Holen, 2009). Aftenpostens beskrev graffitien på Stovner T-banestasjon som en revolusjon på en vegg. Graffiti var noe nytt og spennende i 1985, 9
men allerede et år senere ble mesteparten av graffiti sett på som ren hærverk. Informasjonssjefen for Oslo sporveier mente fortsatt at noen pieces kunne være fine og dermed bli brukt som utsmykninger, men etter å ha fått graffiti på flere uønskede steder, mistet Oslo Sporveier kontrollen over graffitien. Oslo sporveier intensiverte vaktholdet, bøtela writere og fremmet erstatningskrav mot dem. I følge Holen (2009), sammenlignet informasjonssjefen situasjonen i Oslo i 1986 med kunstnere som bryter seg inn i nasjonalgalleriet for å henge opp kunsten sin der. Oslo sporveier begynte nå å fjerne graffiti i stedet for å betale for den. Og denne utviklingen skjedde på bare noen måneder! Denne graffitiveggen ble sponset av Sarpsborg kommune Slike tendenser ser vi ikke bare i Norge, men over hele verden der hiphop-kulturen viste fremmarsj. Faktisk arbeidet norsk politi mot graffiti etter en mal fra New York. Strengere straffer, økt vakthold og grundigere etterforskning skremte writerne vekk fra gatene. Graffitien ble plutselig forvandlet fra kunst til kriminalitet, og writerne svarte på dette med å tenke kvantitet i forhold til kvalitet (Holen, 2009). Writerne kunne ikke lenger ta seg tid til store, fargerike masterpieces i frykt for å bli oppdaget av politiet. Derfor konsentrerte de seg om graffitiens grunntanke; nemlig det å få navnet sitt ut i det offentlige rom. Dette gjorde de ved å lage mange raske tags og throw-ups, og i den senere tid ved bruk av stensiler og sjablonger. 10
Har writeren blitt avbrutt midt i arbeidet med denne taggen? Graffiti som hærverk Det å lage graffiti i dag er en risikofylt kunstform, som kan føre til både bøter og fengselsstraff for writerne. Man ser at økt fokus på den kriminelle delen av graffitien har endret graffitien fra store pieces til små tags, og siden tags av mange blir oppfattet som hærverk, mens pieces blir oppfattet som kunst, kan man kanskje si at det er politiets strengere fokus på graffiti som hærverk har ført til at det har blitt det? At det er politiet som har endret graffiti fra å være kunst (pieces) til å bli forsøpling av det offentlige rom (tags)?! Uansett kan man ikke komme bort ifra at det er ulovlig å tegne/skrive på offentlige vegger. Disse paragrafene fra straffeloven blir brukt mot writere som arbeider på offentlige områder: Straffeloven 291 For skadeverk straffes den som rettstridig ødelegger, skader, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Straffen for skadeverk er bøter eller fengsel inntil 1 år. Medvirkning straffes på samme måte. Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring, medmindre almene hensyn krever påtale. Straffeloven 292 Grovt skadeverk straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på om skaden er betydelig, om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred, om handlingen er 11
rasistisk motivert, om det er voldt avbrekk i den offentlige samferdsel, om skaden er øvd på grenseskjel mot naborike eller mot offentlig minnesmerke, samlinger eller andre gjenstander som er bestemt til alminnelig nytte eller pryd eller som for almenheten eller en større krets har historisk, nasjonal eller religiøs verdi. Her har huseieren forsøkt å fjerne writerens kunstverk Altså er graffiti hærverk dersom det blir laget på andres eiendom uten tillatelse, og det er svært forståelig at huseiere som ikke ønsker graffiti på sin eiendom blir irriterte, og ser på graffitien som ødeleggende. På tross av både lover og etiske normer forekommer slik ulovlig graffiti. I dag som i 1986. Flere byer har lovlige graffitivegger. Bergen er en slik by, og graffitiveggene i Bergen har blitt flittig brukt. Men på tross av lovlige graffitivegger i Bergen, har ulovlig graffiti også forekommet der. Altså kan ikke lovlige graffitivegger stoppe ulovlig graffiti. Slik var også tilfellet i Oslo. Derfor innførte Oslo by i 2000 en nulltoleranse ovenfor graffiti. Alle lovlige graffitivegger ble fjernet, og all graffiti skulle bli fjernet så raskt som mulig. Heller ikke nulltoleranse for graffiti stoppet graffitien, og writerne fortsatte, nå uten lovlige graffitivegger! Flere writere mener at det eneste nulltoleransen for graffiti har klart å stoppe, er de som ønsker å drive med lovlig og tidkrevende graffiti (Holen, 2009;47). 12
Dette var tidligere en lovlig graffitivegg i Sarpsborg Graffiti som kunst Heldigvis for writere som ønsker å drive med lovlig og tidkrevende graffiti, finnes det mennesker som anser graffiti som kunst, og flere huseiere lar writere pynte opp husveggene deres. Brenneriveien ved Blå i Oslo er et eksempel på slik foretrukken graffiti. Vi ser også at det blir stadig mer populært for både firmaer og varemerker å ta i bruk elementer fra graffitiens særegne billedstil i sin reklame og sitt design. Også etablerte kunstnere har blitt tydelig inspirert av graffiti. Veggene til Aktivitetshuset Epa i Sarpsborg med er dekorert graffiti.. 13
Men er graffiti kunst? I følge Fredheim (SNL) er kunst en kulturytring hvor utførelsen gjerne krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. Graffiti er en kulturytring, og for å drive med graffiti trenger man kunnskap om den, og øvelse i teknikk. Fredheim mener kunst i vid forstand er spesiell ferdighet på et felt, og i en snevrere betydning er en skapende, estetisk virksomhet. Det finnes liten tvil om at man må ha spesielle ferdigheter for å lage graffiti, og som vi ser tydelig i denne artikkelen, gir graffiti estetiske opplevelser for mange. Graffiti passer altså inn under Fredheims definisjoner på kunst. Både i vid og snever forstand. Man kan derfor konkludere med at graffiti er kunst, i følge Fredheims definisjoner på ordet. Jeg har vært i kontakt med flere mennesker som mener at kompleks graffiti, som store pieces, er å beregne som kunst, mens raske tags er å beregne som hærverk. Dette muligens fordi tags er enklere og raskere å lage. Man kan forstå hva de mener med dette, men allikevel holder ikke denne påstanden mål. Kunst er et relativt begrep, og det finnes utallige definisjoner og meninger om hva kunst er, men man kan da ikke tenke på kunst som noe kvalitativt? Hva som er kunst og ikke er en gammel diskusjon. Allerede i 1917, men Marcel Duchamps Fountain, startet diskusjonen for alvor. Duchamp holdninger til kunst la grunnlaget for konseptkunsten, der ideen bak kunstverket er viktigere enn den håndverksmessige, visuelle utførelsen. Med utgangspunkt i konseptkunsten, kan man ikke si at tags er hærverk og pieces er kunst. Graffiti må sees som én helhet, og kan sees på som kunst. I alle fall hvis man sammenligner den men Fredheims definisjon. Dagens graffiti Som følge av kriminaliseringen av graffiti og hiphop-kulturens noe fallende interesse, er ikke graffiti like utbredt i dag som på 1980-tallet. 14
Vi ser derimot at en del av graffitien har utviklet seg til en annen form for kunst, nemlig gatekunst, eller street art. Det er flere diskusjoner om hvorvidt gatekunst er graffiti eller ikke. Gatekunsten fokuserer nemlig ikke på bokstavene slik graffitien gjør. I gatekunsten er det figurene som regjerer. Figurene blir ofte malt med hjelp av utklippede stensiler, eller er klistremerker eller installasjoner. Gatekunst blir altså laget raskt, raskere enn de fleste tags og pieces. Kanskje utviklingen fra graffiti til gatekunst er en naturlig følge av myndighetenes ulovliggjøring av graffitien? Writerne må med politiet i helene arbeide raskt, og hva går vel ikke raskere enn bruk av sjablonger eller klistremerker? G A T E K U N S T I følge Holen (2009) blir gatekunsten ofte bedre likt av både myndigheter, kunstmiljøet og folk flest. Grunnen til dette er kanskje at gatekunstens bruk av figurer gjør det lettere å gjenkjenne politiske budskap i kunsten altså konseptet og meningen bak selve kunstverket? Eller kanskje myndighetene har innsett at det er de som indirekte har ført til at gatekunsten har blitt utviklet? Gatekunstens fødsel betyr ikke det samme som graffitiens død. Graffitien er fortsatt en levende kunstform, men med generasjonsskifter tilhører den nå ikke lenger kun ungdomsgenerasjonen. Ungdommen som på 1980-tallet startet med graffiti er voksne i dag. Graffiti er ikke lenger kun et 15
ungdomsfenomen, og ei heller kun noe man ser gatelangs. Graffitiens særegne billedstil har som sagt blitt adoptert av både kunstmiljøer og næringsliv, og det kan man kanskje takke de første writerne, som regjerte på 1980-tallet for? Gammel graffiti Konklusjon - kunst eller hærverk? I denne artikkelen har vi sett på graffitien fra flere sider. Vi har sett på graffitien i historisk sammenheng, vi har sett på graffitien innenfor hiphop-kulturen, og vi har sett på den som både kunst og som hærverk. Vi har sett at menneskers syn på graffiti er svært sprikende, og har vært slik i over 30 år. Noen liker graffiti, og ser på den som en kunstnerisk fargeklatt i et ellers grått og kjedelig bybilde, mens andre foretrekker ensfargede vegger, og ser på graffitien kun som hærverk og vandalisme. En tredje gruppe mener noe graffiti er positiv, mens annen graffiti er negativ, for eksempel, og henholdsvis pieces og tags. Menneskers syn på graffiti er ikke likt, men det skal det vel heller ikke være? Noen liker graffiti, andre ikke, på samme måte som noen liker fotball og andre ikke. Mennesker sanser forskjellig, og dermed blir graffiti oppfattet ulikt av forskjellige mennesker. 16
Vi har sett at graffiti kan defineres som kunst, men vi har også sett at graffiti kan være hærverk hvis den er laget på et ulovlig sted. Altså er graffiti alltid en form for kunst i forhold til definisjonen av kunst i denne artikkelen, men kan også være både kunst og hærverk samtidig. 17
Kilder: Bøker: Holen, Øyvind. (2004). HipHop-hoder fra beat street til bygde-rap. Oslo: Spartacus forlag AS. Holen, Øyvind. (2009). HIPHOP graffiti, rap, break, dj-ing. Oslo: Cappelen damm AS. Høigård, Cecilie. (2002). Gategallerier. Oslo: Pax forlag A/S. Nettartikler: Almindelig borgerlig Straffelov / Straffeloven. (1951) Hentet 19. januar 2012 kl. 17:41 fra http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010- 032.html Fredheim, Arnt. Kunst - Store Norske Leksikon. Hentet 19. januar 2012 kl. 18:22 fra http://snl.no/kunst Fredheim, Arnt. Konseptkunst - Store Norske Leksikon. Hentet 19. januar 2012 kl. 18:53 fra http://snl.no/konsept-kunst Hauge, Jens Kristian. (2007). Er graffiti kunst? Hentet 19. januar 2012 kl. 14:50 fra http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=6230 Moi, Morten. (2009).Graffiti. Hentet 19. januar 2012 kl. 13:30 fra http://snl.no/graffiti Wannerstedt, Mette Jansen. (2007). Graffitipolitikk eller graffitiproblematikk? Hentet 19. januar 2012 kl. 16:21 fra http://www.duo.uio.no/publ/iss/2007/59091/graffiti.pdf Wikipedia. (2012). Graffiti. Hentet 19. januar 2012 kl. 14:45 fra http://no.wikipedia.org/wiki/graffiti Wikipedia. (2010). Tagging. Hentet 19. januar 2012 kl. 15:35 fra http://no.wikipedia.org/wiki/tagging http://www.studieportalen.dk/opgaver/graffiti-kunst-eller-hærværk-- 16081.aspx?paperpage=6 (Hentet 19. januar 2012 kl. 16:20) 18