Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Transkript

1

2 Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

3 Tilegnet Olav, Iver og Alma

4

5 Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i regnet. Han ville ha med pappaen sin ned til brygga. Der lå det hauger av plank, mye spiker og tau. Gutten ville bygge en båt med tau foran slik at han kunne gå langs brygga og dra båten i vannet. De hamret og saget. En kloss ble styrhus. Spikerne ble rekke på båten. Noe rosa sløyfebånd etter et bryllup brukte de som tau på rekka rundt båten. «Vi må ha rekkverk så ikke noen barn skal falle over bord,» sa gutten. Han syntes båten ble fin. Han hadde jo bygget den selv! Mamma og pappa hadde snakket mye om noe som skjedde noen dager før, den 22. juli. Gutten ville helst holde på med andre ting, som å sparke fotball og fiske småkrabber ved en liten brygge. Da båten var ferdig, sa gutten: «Pappa, jeg vil vi skal sette båten på sjøen og sende den til de døde ungdommene. Det fortjener de.»

6

7 Du husker hvor du var 22. juli 22. juli 2011 er en dato du kommer til å høre om så lenge du lever. Når du blir større, kommer du sikkert til å huske hvor du var og hva du gjorde denne dagen, og du kommer til å fortelle andre om det. Det var denne dagen 77 mennesker ble drept i Norge på én ettermiddag, 69 av dem var ungdommer på Utøya. Veldig mange i Norge hadde ferie akkurat da og gjorde andre ting enn de pleier å gjøre til vanlig. Noen badet, noen fisket, noen var på festival eller på en hytte. Mange koste seg med å lage middag. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var også på ferie og fisket makrell fra båten sin utenfor hytta på Sørlandet. Kulturminister Anniken Huitfeldt hadde akkurat landet med fly i Molde for å gå på jazzkonsert og være sammen med venner. En advokat, Geir Lippestad, kjørte inn i Oslofjorden med båten sin etter å ha vært på tur med kone og sju barn. Og 569 mennesker var på sommerleir på Utøya i Buskerud. Bare noen få var på jobb. Det gjaldt også i regjeringskvartalet i Oslo, der statsministeren og mange av dem som styrer landet jobber. Men mange hadde allerede gått for dagen da noe fryktelig skjedde rundt klokken halv fire om ettermiddagen 22. juli 2011.

8 Gutten på fire, storesøsteren på sju og lillebroren på to år var i en park i Molde hvor det ble spilt jazzmusikk. De var sammen med mamma og mormor. Etter en stund ble de sultne og ville ha pizza. Før pizzaen kom, fikk de tegnesaker og store ark. Mamma holdt på med mobilen hele tiden, sendte tekstmeldinger og var alvorlig. Plutselig kom også pappaen løpende. Foreldrene hvisket til sjuåringen at det hadde skjedd en eksplosjon i Oslo. Ja vel, sa hun og tegnet videre. Etter pizzaen dro de til mormors hus, satte på Disney Channel. De voksne gikk på kjøkkenet for å lese nettaviser. Så begynte det å komme meldinger fra redde ungdommer på Utøya. Noen la ut meldinger på Facebook og Twitter om at noen skjøt på dem. Noen sendte tekstmeldinger til foreldrene sine, og veldig mange ringte politiet.

9 Slik så det ut i regjeringskvartalet like etter bilbomben. Da bildet ble tatt, var Behring Breivik allerede på vei mot Utøya. Senere ble det kjent at mannen som hadde parkert en hvit varebil med en 950 kilo tung bombe foran regjeringskontorene, het Anders Behring Breivik. Selv hørte han smellet fra bomben i Oslo sentrum da han kjørte ut av byen i en annen bil, en grå fluktbil. Behring Breivik var kledd i en politiuniform han hadde laget selv. Den besto av en supertrøye, en svart bukse og en uniformsjakke der han hadde klistret på hjemmelagede politimerker og annet utstyr han hadde kjøpt på nettet. Dessuten brukte han hjelm, og han hadde en pistol i hånden da han gikk raskt fra bombebilen. På radioen i bilen hørte han at regjeringskontorene ikke falt sammen slik han hadde trodd og håpet. Behring Breivik bestemte seg for å gjøre enda større skade.

10