NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

Transkript

1

2 NILS-ØIVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

3 til Elvira

4 1

5 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye å tenke på i det siste. Så mye å tenke på at han ikke har orket å stå opp. Bare ligget i senga. Han har ligget i flere måneder, hvis han regner på det, kanskje et par år. Han har så klart stått opp og gått på jobb, han vil ikke miste jobben, det er når han er overlatt til seg selv, at han ikke lenger har orket, eller villet, stå opp. Han syns det er deilig i senga.

6 DEN LILLE JENTA er først oppe hver morgen. Hun er trøtt, noen dager kjempetrøtt, men hun vil heller opp og røre på seg enn å bli liggende. Særlig nå som det er sommer og de er i sommerhuset og vannet er deilig og mamma og pappa har kjøpt båt og Olivia bor i huset ved siden av og er født på samme dag som henne og liker å løpe gjennom gresset ned på stranda og ut i vannet sammen. Hun ser på klokka. Mammaaa, skriker hun. Klokka er nok til at hun kan skrike. Så åpner hun døra og kjenner etter om det er varmt eller kaldt. Så sjekker hun telefonene til først mamma, så pappa. Hun kan begge kodene. Så finner hun en av mammas kjoler over en stol. Hun tar den på seg. Hun tar på seg tresko også. Klakker fram og tilbake over gulvet. Kan vi koke rundstykker i dag? sier hun når mamma står i soveromsdøra, steke rundstykker, mener jeg, kan vi steke rundstykker i dag, siden det er bursdag. Bursdagen din er i september, sier mamma. Det er din bursdag, sier den lille jenta. Ja, sier mammaen, og jeg skal bake brød. Nei, rundstykker, sier jenta. Nei, brød, sier mamma. Så står pappa i soveromsdøra, trøtt men våken, og sier til den lille jenta at den kjolen ikke er en leke, den var en gave fra pappa til mamma, så kom igjen, av med den.

7 GÅR DET BRA? spør den voksne mannen seg selv i speilet, han står på det lille baderommet i andre enden av leiligheten fra soverommet, naken, klar for en dusj, på Nyhetsmorgen snakker de om en eller annen meksikansk mafioso som har lyktes med å rømme fra fengsel, og mannen svarer ja da til speilet, før han retter seg til: eller nei, ikke helt, før han retter seg enda en gang til: jeg vet ikke. Som er svaret på nesten alt om dagen: Ja, nei, vet ikke. Han ryddet endelig ut av de to kottene for noen dager siden. Fant en bunke med gamle brev adressert til Janne. Kontoutskrifter, søknader, en flyttemelding. Han strekker ut en arm og skrur på dusjen. Venter ut det første kalde før han stiller seg i den feite, litt dekonstruerte strålen. Vasker seg med flytende såpe. Den er ny. Han kjøpte den for to dager siden. Lukten er god. Han bruker altfor mye på grunn av den gode lukten. Etterpå blir han stående en stund, bare stående. Stadig varmere mot huden. Stadig mer damp. Så sjamponerer han håret og skyller. Så sjamponerer han på nytt og skyller på nytt. Tørker seg. Kler på seg. Står i entreen da mobilen vibrerer. Melding fra ukjent nummer. Puster én gang før han åpner den. Meldingen er fra Malin, hun feirer bursdagen sin i kveld, skriver hun, i sommerhuset litt utenfor byen, og jeg vet ikke om du er i byen eller på ferie og jeg vet at det er veldig kort varsel men hvis du har lyst å komme så hadde det vært skikkelig stas.

8 DET BLIR BRA med folk, fortsetter hun. Fine folk. God mat. Går an å bade. Overnatting. Kom, da! Jeg sender en melding hvor jeg forklarer veien litt nærmere. Han fant en plastpose med klær også. En beige bukse, en blå topp, sokkepar, truser. Han vasket trusene, la dem i skuffen med bokserne sine, kastet resten. Han fant noen noteark og tegninger. Händel, Chopin, kaffekopper, ansikt. Hans eget. Fra siden. Han kom på stemmen til Janne mens hun jobbet: Sitt stille. Sånn, ja. Ikke rør deg nå. Noen minutter senere får han en ny melding som beskriver veien litt nærmere. Han har ikke flyttet seg fra entreen.

9 DEN LILLE JENTA ser opp på skyene og lyset som skyter gjennom her og der. Som pustehull i en presang, tenker hun. Hvis hele verden var en levende presang fra en Gud til en annen, så trenger vi pustehull for ikke å dø innen den andre guden har fått pakket opp. Ingen har lyst på døde mennesker i gave. Så husker hun at hun bestemte seg for å gjøre noe helt bestemt da hun sto opp, men nå har hun visst glemt hva det var.

10 DEN VOKSNE MANNEN finner ring 3 over Storo og begynner å kjøre ut av byen. Han kjører forbi et skilt som sier Drammen. Skulle han heller dra til Drammen? Så kjører han forbi et skilt som sier Bergen. Skulle han heller dra til Bergen? Han har bodd i Bergen. Han har venner der. Han hadde venner der. Venner går over med tida. I alle fall på en måte. Det går unna. Inn og ut av tunneler. Han husker den gangen han og Janne danset i vannet like ved hennes foreldres sommerhus. Han har et bilde av henne på mobilen, etter at hun har hoppet uti, hun vinker på ham. Han hører stemmen hennes. Ikke vær redd, roper den. Det er så deilig, roper den. Han så på det bildet for noen dager siden. Skvatt da han merket seg datoen: 21. juli Idet han nærmer seg øya, oppdager han et insekt i bilen, ei svart, blank flue som stanger mot frontruta, så dashbordet, så frontruta igjen. Mannen åpner vinduet på passasjersiden og sier ut i lufta, som om flua kan norsk og forstår ham, vær så god, kompis, full frihet. Men flua fortsetter å stange på den samme, tilsynelatende retningsløse måten. Etter en stund til med dette svinger han bilen inn i en lomme og stopper opp, åpner alle vinduene og døra på sin side. Denne gangen sier han ingenting, bare venter. Vifter litt med hånda, på god avstand fra insektet, og venter. Så fort flua finner veien ut og han igjen er alene i bilen, kan han fortsette.