Skogbruk og miljø Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Grimstad, 11. nov. 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD
Naturmangfoldloven 2
De klarte å bli enige om et lovforslag Og Stortinget vedtok loven
Store endringer fra NOU til Lov Flere viktige endringer for landbruket Andre samfunnsinteresser skal vektlegges Verneområder prosess og erstatning Pågående virksomhet, full erstatning for alle verneformer, forhandlingsfullmakt mv. Frivillig vern en hovedlinje. Utvalgte naturtyper/prioriterte arter prosess og virkemidler Kongen i statsråd, berørte parter involveres, forvaltnings-plan, tilskudd, vesentlighetskrav Fremmede/utenlandske treslag høring Målet var politisk enighet og beroligelse 4
Godt begynt er halvt fullendt Avgjørende at fortsettelsen blir god Nye verneområder Bruk av de nye hensynsformene Prosess med berørte parter Suksess avler suksess små skritt i riktig retning unngå unødvendige feil åpenhet En viktig utfordring for departementene, DN, SLF, Fylkesmennene og kommunen Seieren smaker ikke like godt lenger. 5
Utenlandske treslag
Hvorfor slik forskrift? resultat av et stort kompromiss full erstatning for landskapsvern erstatning for alt vern av skog Kgl. res for utvalgte naturtyper Kgl. res for prioriterte arter bestemmelse i nml om forholdet til andre samfunnsinteresser bærekraftforskriftens bestemmelser for vag spredning av sitka 7
Forskrift etter naturmangfoldloven 1. Formål (unngå skade på naturmangfoldet) 2. Saklig og stedlig virkeområde (skogbruk) 3. Definisjoner (arter, underarter, sorter) 4. Ansvarlig myndighet og delegasjon (DN Fylkesmannen) 5. Krav om tillatelse (utsetting av utenlandske treslag) 6. Søknadens innhold 7. Søknadsbehandlingen (vurdere risiko viktig med tiltak) 8. Krav til aktsomhet, kontroll med spredning, og varsling 9. Informasjonsplikt ( byggherrens ansvar ) 10. Plikt til å føre internkontroll 11. Tilsyn 12. Klage 13. Tilbakekalling av tillatelser (hvis uventede konsekvenser) 14. Håndheving og sanksjoner 15. Ikrafttredelse (høsten 2012) 8
Ved fastsetting av forskriften Bård Vegar Solhjell: hindre uheldige følger for naturmangfoldet spredning og fortrengning Lars Peder Brekk: utenlandske treslag kan gi større avkastning i skogbruk og juletre- og pyntegrøntproduksjon ikke minst langs kysten ikke forbud men krav til søknad sikrer forsvarlig bruk av disse ressursene 9
Hva nå? Miljøvernmyndighetene må praktisere forskriften med klokskap søke en god start for å sikre oppslutning om ordningen Skogbruket må utforme gode opplegg med tilstrekkelig sikring mot uønsket spredning ut av skogen (jf. svartelista ) følge opp de forpliktelser og tiltak man skisserer (jf kvalitetssikring gjennom sertifisering) 10
Landbruks- og matmeldinga 11
Mye jordbruk og mat i meldinga Matsikkerhet Befolkningsvekst i Norge Norsk landbruk skal vokse Den maten folk vil ha! Matindustrien skal vokse Landbruk over hele landet Styrket jordvern Landbruk og miljø Foto: Scanpix 12
Lønnsomt og bærekraftig skogbruk Bærekraftig skogbruk er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Foto: Bård Løken, Samfoto 13
Regjeringen vil økt bruk av tre og av skogråstoff til bioenergi økt bærekraftig avvirkning og uttak dersom etterspørselen øker gi bedre adkomst til skogressursene styrke oppbyggingen av skogressursene ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd mer målrettet miljøinnsats i skogbruket 14
Økt bruk av tre og bioenergi innsatsen for å øke bruken av tre skal videreutvikles, herunder utrede trebruk i statlig sektor ledet av Statsbygg det skal legges til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi og arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for biovarme Foto: Fføssystemer AS 15
Målrettet miljøinnsats i skogbruket Skogens bidrag til å løse klimautfordringene skal styrkes Skogen skal være arena for styrket helse og velferd, bl.a som en del av Inn på tunet-satsingen Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket Tilstanden og utviklingen til miljøverdiene i skog skal kunne dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig Årlig rapport om Bærekraftig skogbruk næring og miljø 16
Meld S nr 9 kap 6 om skog I økende volum i alle dimensjoner, aldersklasser og treslag mengden død ved øker i norsk skog - mer enn 3 mill m 3 /år samlet har vi 80-100 mill m 3 død ved... grunnlaget for en positiv utvikling for mange rødlistearter i skog ikke noe tyder på at det har vært en forverring i situasjonen for våre truete og nær truete arter fra 2006 til 2010 ingen av hakkespettene er nå rødlistet alle har livskraftige bestander - hønsehauk nedgradert fra sårbar til nær truet selv på små arealer vil det være en eller flere rødlistearter, og generelt vil sannsynligheten for å finne en rødlisteart øke med størrelsen på arealet. gammelskogarealene har økt i lang tid - økning av arealene på alle boniteter og i alle regioner 17
Meld S nr 9 kap 6 om skog II Omtale av rødlista IUCN sin metode for rødlistevurderinger er i utgangspunktet kvantitativ, og vurderingen bør ideelt sett være basert på en direkte analyse av risikoen for utdøing I tilfeller der det ikke finnes nok kunnskap om artene til å utføre direkte kvantitative analyser, baserer analysene seg på ekspertvurderinger. Imidlertid finnes det svært sjelden nok kunnskap om artene til å utføre slike direkte kvantitative analyser Vurderinger må derfor for de aller fleste artene basere seg på mindre presis kunnskap IUCN har åpnet for at det kan brukes et vidt spekter av kvalitet på kunnskap for å gjøre rødlistevurderinger 18
Meld S nr 9 kap 6 om skog III Omtale av naturindeks Naturindeksen for skog er vurdert ut fra en referansetilstand som er lite menneskepåvirket naturskog Store deler av skogarealet har imidlertid ikke hatt denne tilstanden i nyere tid Fordi referansetilstandene er definert på forskjellig måte for ulike indikatorer og økosystemer, må man være varsom med å sammenligne tilstanden i de ulike økosystemene direkte ut fra indekstallet Store deler av naturindeksarbeidet er basert på ekspertvurderinger Det er et mål at andelen basert på reelle data og målt utvikling utgjør en større andel i neste runde 19
Meld S nr 9 kap 6 om skog IV Skogvern skal sammen med styrkede miljøhensyn i skogbruket i tråd med St.meld. nr. 39 (2008-2009) danne basis for god balanse mellom skogbruk, klimatiltak og hensynet til biologisk mangfold i skog, slik at avvirkning og uttak av biomasse fra skog kan økes dersom etterspørselen øker For å lette tilgjengeligheten til slike skogbruks- og miljødata, vil departementet ta initiativ til å sammenstille dokumentasjon om dette i en årlig rapport Bærekraftig skogbruk næring og miljø Departementet vil gi Norsk institutt for skog og landskap i oppdrag å sammenstille og utgi denne rapporten, med bidrag fra relevante aktører og kilder i skog- og miljøforvaltningen Målsettingen er å utgi den første rapporten i 2013 20
Naturtyperegistrering og UN To vidt forskjellige ting Naturtyperegistreringer organiseres av Fylkesmannen ulike metoder ulik kvalitet ulikt innslag av tilfeldige observasjoner Forekomster av registrerte naturtyper i skog gjerne gammelskog legges inn i Naturbasen Kanskje én registrant kanskje kartfesting på telefon forslag om skjøtsel Bevares urørt Slik info stopper skogbruk i området pga skogbrukets miljøstandard henvendelser fra flere fylker MiS-registreringer for skogbruket naturtyperegistreringer for annen arealdisponering og kanskje info til skogbrukets miljøhensyn Utvalgte naturtyper fastsettes av Kongen i statsråd noe ganske annet 21
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter UN og PA Viktig å få et helhetlig grep om disse nye virkemidlene Naturlig at de første rundene ikke er så bra som det vi ønsker oss Viktig at prosessene blir bedre og bedre Bedre samspill mellom DN og SLF Bedre involvering av berørte rettighetshavere Bredere bruk av ulike virkemidler både innenfor og utenfor nml for å beskytte disse naturverdiene En prosess startet mellom LMD og MD for å sikre bedre myndighetssamarbeid, bedre involvering og dermed bedre bruk av disse virkemidlene 22
Tiltak for å gjennomføre målene Tresatsing Bioenergisatsing Styrket kunnskap om skog og miljø Styrket kunnskap om skogens betydning i klimasammenheng Budsjett og jordbruksforhandlinger vil avklare tempo og omfang 23
Et skogkapittel til å bli glad av? Ambisjonene fra St.meld. nr 39 fastholdes Fokus på økt bruk av trevirke og bioenergi og ved økt etterspørsel skal det legges til rette for økt avvirkning og biomasseuttak Omtalen av det biologiske mangfoldet i skog 24
Velbekomme! Takk for oppmerksomheten 25