Alvorlige psykiske lidelser



Like dokumenter
Alvorlige psykiske lidelser

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Personlighet og aldring

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming

Folkehelsen i Norge er generelt god

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Hva er demens - kjennetegn

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Alderspsykiatri.

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

«Når sjela plager kroppen»

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Pårørende som ressurs

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykose BOKMÅL. Psychosis

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Utviklingshemming og psykisk helse

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Psykiske sykdommer i eldre år

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Innhold. Forord til andre utgave 11

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Kropp og sinn fysisk aktivitet for psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Tverrfaglig seminar, Trondheim, a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Risør Frisklivssentral

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Jobbe med stemmer i hodet?

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Transkript:

Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser osv). Negative symptom Positive symptomer er : Forvirret tankegang/tankeforstyrrelser og/eller usammenhengende tale eller oppførsel. Hallusinasjoner på alle sanser: Mest vanlig er hørselshallusinasjoner med kommenterende stemmer eller diskuterende stemmer. Styringsopplevelser : Påførte handlinger (trikkedrapet), påførte viljeimpulser, påførte følelser. Fysiske påvirkningsopplevelser Vrangforestillinger f.eks. forfølgelsesideer. Den kognitive svikten hos den enkelte kan variere mye. 1

Negative symptom : Treghet, sløvhet, affektavflatning, initiativløshet, passivitet, språkmangel, lite kontaktbar, innesluttet, sosial tilbaketrukket. De negative symptomer har større betydning for pasientens funksjonsnivå på lengre sikt, enn de positive symptomer. Kan være vanskelig å motivère til FA. Har ofte symptom på angst og depresjon, og kanskje tvang. Forekomst : Ca. 20 000 i Norge. Tallet er stabilt. I av 100 vil til enhver tid ha en Schizofrenidiagnose. Like mange kvinner som menn. Tidligere debut hos menn enn kvinner (mellom 5 og 10 år forskjell). Sykdommen rammer mest yngre folk ( 18 28 år). 2

Hvordan oppstår schizofreni? Biologiske faktorer : Arvelighet / Sårbarhet : Nære slektninger av personer med schizofreni har 10 ggr. større risiko for å utvikle sykdommen enn normalbefolkningen. Det er samme forekomst i hele verden, og i vidt forskjellige kulturer. Psykososiale miljøfaktorer : Bateson dobbelbind hypotesen. (kommunikasjon på flere nivå, dobbel-). Brown expressed emotion (Kritisk og negativ kommunikasjon rettes mot personen). 3

Prognose : Gode behandlingsmetoder finnes, men få pasienter blir helt friske. De fleste får redusert funksjonsnivå på skole, jobb og det sosiale liv pga kognitiv svikt. Fåtall går tilbake til vanlig lønnet arbeid. De fleste trenger tilrettelagt hjelp og støtte fra det offentlige i en eller annen form. Opplevelse av ensomhet er utbredt. Mange har allikevel en subjektiv opplevelse av god livskvalitet. Fysisk helse : Betydelig økt dødelighet og redusert levealder. Gj.sn.alder minst 10 år lavere enn normalbefolkningen. Årsak : Overvekt pga usunt kosthold, inaktivitet, bivirkninger av medisin. Kardiovaskulære sykdommer. Sykdommer i åndedrettsorganene. Diabetes 2 (særlig). Røyking. I en undersøkelse oppfyllte bare 1 % med schizofreni-diagnose kriteriene for fem utvalgte helseindikatorer : Ikkerøyker, regelmessig fysisk aktivitet, god tannstatus, fravær av overvekt/fedme, ingen alvorlige kroppslige symptom. 4

Behandling : Det er en alvorlig sinnslidelse som trenger behandling på flere områder : Fokus på kontroll av positive symptomer gjennom medisinering. Fokus på emosjonell oppbygging gjennom psykoterapi. Fokus på rehabilitering gjennom miljøterapi og sosial trening. Fokus på relasjoner gjennom familieterapi, venner, skole, jobb. Effekter av Fysisk Aktivitet : Ved positive symptomer som f.eks. hørselshallusinasjoner : Strategi kan vere avledning/distraksjon gjennom FA. Observert mer ro, mindre tankekjør, etter FA. FA kan også redusere bruk av stimuli som alkohol, narkotika, tobakk. 5

FA kan bidra til å redusere negative symptom som: Irritabilitet, depresjon/angst, innadvendthet, anspenthet, mer sosial interesse, større sosial kompetanse, økt selvtillit. Fysisk og psykisk form avgjør treningsopplegget. Kan følge de vanlige treningsprinsipper. Mange pasienter med schizofreni har problemer med kroppsoppfatningen. Dette kan bedres betraktelig gjennom FA over tid. Økt livskvalitet gjennom opplegg som Aktiv på Dagtid (09 15) : FA som en meningsfull aktivitet i seg selv. Sosialt, være i et fellesskap. Gir helsegevinst. Mestring. Avledning. 6

Fysisk aktivitet kan : Redusère negative symptomer. Bidra til bedre kontroll over positive symptomer. Gi bedre livskvalitet. Normalisère kroppsoppfatningen. Minske risiko for tilbakefall. Hindre utvikling av somatiske sykdommer som : Overvekt, Type 2-Diabetes, Hypertensjon, Hjerte-karsykdom, Metabolsk syndrom. Anbefalinger for FA : Vanlige retningslinjer for helsefremmende fysisk aktivitet. Kondisjonstrening ok. Store individuelle forskjeller. 30 min. daglig minimum. For vektreduksjon : Trening 1 time daglig. NB. Enkelte medisiner (f.eks. Klorpromazin) kan svekke treningsresponsen på FA. 7

Bipolar/Manisk-depressiv lidelse: Forekomst : Ca. 1 % i befolkningen (30 40 000 i Norge). Størst andel av kvinner. Genetiske faktorer : 15 % større risiko for personer med nær slekt som har samme sykdom. 65 % en-eggede tvillinger, 20 % for to-eggede. Psykologiske faktorer : Tap av tidlig tilknytningsobjekt Ekstreme og ambivalente emosjoner. Tap av selvaktelse. Psyko-sosiale faktorer : Utløsende faktorer knyttet til ekstremt stress. Mestring av kaotiske omgivelser/relasjoner. Behandling : I ekstrem manisk eller depressiv fase; innleggelse med skjerming (selvmordsfare). Behandle psykotiske symptom. Medikamenter. Psykoterapi. De vanlige FA/treningsanbefalinger/prinsipper gjelder gjelder også her. Må ta utgangspunkt i pasientens situasjon der og da. Utfordringen i trening og samhandling kan være svingningene i stemningsleie. 8