EMISJON AV EGENKAPITALBEVIS Investorpresentasjon 2015



Like dokumenter
Kvartalsrapport kvartal

Kvartalsrapport kvartal

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 2. kvartal

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

Resultat av ordinær drift: 6,2 mill. kr ( 6,6 mill. kr) Netto renteinntekter: 12,2 mill. kr (12,7 mill. kr)

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Kvartalsrapport kvartal

Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Resultat av ordinær drift: 5,9 mill. kr ( 6,4 mill. kr) Netto renteinntekter: 11,9 mill. kr (12,8 mill. kr)

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

ETABLERING AV GARANTIKONSORTIUM

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 1. kvartal

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

PRESENTASJON I forbindelse med EK-bevisseminar Sparebankforeningen

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal (5)

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013

Kredittforeningen for Sparebanker

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr i 3. kvartal, mot 3,7 mill. kr for samme periode i fjor.

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2013

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Delårsrapport 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank

Kvartalsrapport for 1. kvartal (5)

Netto andre driftsinntekter utgjør 5,9 mill. kr i 2. kvartal, mot 5,6 mill. kr for samme periode i fjor.

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL Banken der du treffer mennesker

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Kommentarer til delårsregnskap

Tall i tusen kroner NOTE

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2014

DELÅRSRAPPORT PR

Delårsrapport 3. kvartal 2012

Tysnes Sparebank 3. kvartalsrapport 2017 side 1

Kommentarer til delårsregnskap

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Kvartalsrapport 3. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank

BALANSE EIENDELER... 7 BALANSE EGENKAPITAL OG GJELD... 8 NØKKELTALL NOTE 1 Tap på utlån NOTE 2 Nedskrivninger på utlån og garantier...

Kvartalsrapport 1. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank

Kommentarer til delårsregnskap

Kvartalsrapport 2. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2013

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

Sparebanken Hedmark. Første halvår 2014 Resultatpresentasjon

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

RESULTAT BALANSE - EIENDELER BALANSE - EGENKAPITAL OG GJELD. Tall i tusen kroner NOTE Kvartal 3.

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Kvartalsrapport for 2. kvartal (5)

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2015

DELÅRSRAPPORT PR

Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Meldingstekst: Hovedtrekkene i bankens resultat for 2009:

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Kvartalsrapport KVARTAL

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Delårsrapport 2. kvartal 2015

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr

Året. Tall i tusen kroner Note

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL Banken der du treffer mennesker

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT PR

Utlån. Landbruk. Industri. Bygg, anlegg. Varehandel. Transport. Eiendomsdrift etc. Annen næring. Personkunder 5 % 1 % 2 % 2 % 2 % 5 % 2 % 81 %

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsrapport 3. kvartal 2012

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal Nøtterø Sparebank

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 3. kvartal

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal

Foreløpig regnskap for Kapitalmarkedsdag SpareBank 1 Markets 16. februar 2017

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr, mot 3,2 mill. kr for samme periode i fjor.

Rapport 3. kvartal 2015

Delårsrapport 4. kvartal 2014

Rapport 1. kvartal 2018

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 2. kvartal

Delårsrapport 1. kvartal

Rapport 3. kvartal 2017

Kommentarer til delårsregnskap

Rapport for andre kvartal og første halvår Marker Sparebank

Delårsrapport 1. kvartal 2013

Tall i tusen kroner NOTE

Transkript:

EMISJON AV EGENKAPITALBEVIS Investorpresentasjon 2015 Bjørn Riise Banksjef 922 18 922 bjorn.riise@klabu-sparebank.no Finn Roger Buan Kunderågiver AFR 909 56 178 finn.buan@klabu-sparebank.no Geir Arntsen Skjærvold Kunderådgiver AFR 926 10 510 Geir.Skjaervold@klabu-sparebank.no Tilrettelegger:

Viktig informasjon Denne presentasjonen er utarbeidet av tilrettelegger på vegne av Klæbu Sparebank (heretter kalt Banken) i forbindelse med at Banken ønsker å utstede egenkapitalbevis. Presentasjonen inngår ikke som en del av tegningsgrunnlaget til emisjonen. Tegningsgrunnlaget i emisjonen er Prospektet datert 18. mars 2015. Denne presentasjonen er ingen oppfordring til å kjøpe eller selge verdipapirer. Norne Securities AS (heretter kalt Tilrettelegger) er tilrettelegger. Banken eller Tilrettelegger påtar seg intet ansvar for konsekvensene som følger av investeringsbeslutninger fattet på bakgrunn av innholdet i dette dokumentet. Presentasjonen er utarbeidet for informasjonsformål og skal behandles konfidensielt av den enkelte mottaker. Presentasjonen skal ikke kopieres eller distribueres til andre uten Bankens eller Tilretteleggers samtykke. Distribusjon, samt tilbud om tegning, kjøp eller salg av Bankens egenkapitalbevis kan være underlagt særskilte restriksjoner eller krav til registreringer eller tillatelser i enkelte jurisdiksjoner. Mottakeren av denne presentasjonen og enhver investor må selv foreta de nødvendige undersøkelser med hensyn til om slike restriksjoner mv kan gjelde for eventuelle investeringer mv i Bankens egenkapitalbevis. Verken Banken eller dens representanter, herunder Tilrettelegger, påtar seg noe ansvar for at investorer overholder disse plikter. Denne presentasjonen er verken kontrollert av eller registrert hos Oslo Børs eller andre regulatoriske myndigheter. Presentasjonen er utarbeidet etter beste skjønn og er basert på informasjon fra kilder som Banken og Tilrettelegger anser som troverdige og korrekte, men selv om Banken og Tilrettelegger og har gjort sitt beste for å forsikre seg om at all informasjon, også informasjon fra tredjeparter, er korrekt og ikke misvisende, påtar Banken og Tilrettelegger seg intet ansvar for at informasjonen er korrekt og komplett. Tilrettelegger har ikke foretatt noen uavhengig verifikasjon av nøyaktigheten eller fullstendigheten i de data som er forelagt selskapet og påtar seg derfor ikke noe ansvar for kvaliteten i disse. Banken og Tilrettelegger fraskriver seg også ansvar for ethvert tap som følge av at opplysninger som er gitt er misvisende, feilaktige eller ufullstendige, samt for tap som på annen måte oppstår som følge av investering i egenkapitalbevisene. Enhver investering i egenkapitalbevis medfører risiko, og den enkelte investor må være forberedt på at en slik investering kan medføre tap, herunder at hele det investerte beløp kan gå tapt. Investorer som ikke kan eller ønsker å pådra seg slik risiko frarådes å gjøre slike investeringer. looking estimater, og slike bør ikke tillegges vekt ved investeringsbeslutninger. Banken og Tilrettelegger kan ikke innestå for at slike estimater mv er korrekte. Tilrettelegger har ikke foretatt noen særskilte undersøkelser knyttet til eventuelle juridiske forhold som kan medføre forpliktelser for Banken og som ikke fremgår av mottatt dokumentasjon. All informasjon som fremkommer i denne presentasjonen er søkt å være oppdatert pr. dato for dens ferdigstillelse. Det kan skje endringer i informasjonen etter dette tidspunkt og Banken og Tilrettelegger påtar seg ingen forpliktelse med hensyn til å oppdatere presentasjonen eller sende ut informasjon om eventuelle senere endringer til den enkelte investor og den enkelte investor må derfor selv sørge for at relevant og oppdatert informasjon fremskaffes. Mottakeren av denne presentasjonen og enhver annen investor må selv foreta de nødvendige undersøkelser med hensyn til Bankens egenkapitalbevis og markedet for disse og mottakeren og enhver annen investor oppfordres til selv å gjennomføre sine egne vurderinger av en eventuell investering i de aktuelle egenkapitalbevisene, herunder også foreta egne vurderinger med hensyn til rettslige og andre mulige implikasjoner for investor av slik investeringer, også med hensyn til skatteforhold. Denne presentasjonen er underlagt norsk rett og enhver tvist i tilknytning til denne skal avgjøres i henhold til norsk lov. Alle naturbilder er fra Klæbu og er tatt av fotografene Erlend og Orsolya Haarberg på oppdrag fra Klæbu Sparebank. 2

Utvalgte risikofaktorer Investeringer i egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Nedenfor er beskrevet risikoforhold som anses som særlig relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i egenkapitalbevis i Banken. Eventuelle investeringer i egenkapitalbevis i Banken bør grundig vurderes mot risikofaktorene presentert i denne Presentasjonen, sammen med informasjon ellers i Presentasjonen for øvrig. Dersom én eller flere av risikofaktorene faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller egenkapitalbeviskurs kunne bli vesentlig negativt påvirket. Risiko knyttet til Banken og dens virksomhet Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om lånetakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte lånetaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små bedrifter og særlig privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko. Utviklingen i regional og nasjonal økonomi De globale kapital- og kredittmarkedene har over de senere år vært tidvis volatile, hvilket har hatt en negativ effekt på banksektoren internasjonalt. Denne effekten har i hovedsak resultert i redusert likviditet og økt kredittrisikopremie. I tillegg har det i perioder vært vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering. Eventuelle vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller forringelse i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og framtidsutsikter. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom arbeidsløshet eller inflasjon øker eller verdier på eiendommer faller. Bankens inntjening og resultater kan også bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der Banken drives. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens kredittportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Rammebetingelser og myndigheters handlinger Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Som følge av blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet (i) økte krav til kjernekapitaldekning, (ii) nye krav til sammensetning av kjernekapital, og (iii) økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas gjennom økte priser. Uventede inntekst- og kostnadssvingninger Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling og lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon. 3

Utvalgte risikofaktorer Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil hos bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse av forsvarlig fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (bla. databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover). Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Banken kan videre bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Banken kan ikke forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller i hvilken grad dette vil få negativ innvirkning. Risikoen for at banker blir brukt til hvitvasking har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for fremtidige hendelser i forhold til hvitvasking finnes alltid for finansinstitusjoner. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet. Banken utvider omfanget av sin virksomhet og sin kundebase og iverksetter stadig nye retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse for å hindre potensielle interessekonflikter. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, delvis på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet dersom Banken ikke klarer, eller synes å ikke klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter. Marginpress Rentemarginen for norske banker har over lang tid vært under press. Et forsterket press på rentenetto, sammen med eventuell lavere volumvekst, kan i fremtiden bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller fremtidsutsikter. Risiko knyttet til personell Bankens virksomhet er avhengig av den kollektive innsatsen av sine ansatte på alle nivåer. Konkurransen om de beste medarbeiderne fra finanssektoren og fra bedrifter utenfor finansnæringen, er hard. Dersom Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, kan dette ha en negativ effekt på virksomheten. Videre kan tap av nøkkelpersonell og ledelse ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller resultater. Omdømmerisiko Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling. Konkurransesituasjon Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Bankens satsningsområder. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller fremtidsutsikter. 4

Utvalgte risikofaktorer Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid. Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittratinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer. Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er primært dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er i midlertidig utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig kontantuttak som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken. Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører en risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Denne likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode. Markedsrisiko Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater er inkludert i denne risikoklassen. En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovekt, som kan føre til økte kapitalkrav. Bankvirksomhet er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer realisert mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet mellom marginer på utlån og lån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapir. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke inntektene negativt. Compliance risiko (etterlevelse) Compliance risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Den typen virksomhet Banken driver innebærer således en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansiell stilling. 5

Utvalgte risikofaktorer Risiko knyttet til Bankens egenkapitalbevis Egenkapitalbevisene Markedet for egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av blant annet faktorene nevnt nedenfor, spesielt for et unotert egenkapitalbevis: Forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og eventuelle analytikere Oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien Offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser Endringer i driftsresultat Endringer i eventuelle analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger Endringer i markedets vurdering av lignende foretak Involvering i søksmål Ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner Endringer i generelle finansielle forhold Negativ publisitet, herunder publisitet som relaterer seg til noen av Bankens fremtidig største egenkapitalbeviseiere eller nøkkelpersoner kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet. Slik negativ publisitet kan knytte seg til konkursbehandling, mislykkede forsøk på oppkjøp, samarbeidsavtaler osv. Utbytte Tidspunkt for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte fra egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt krav til kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert etter lov og forskrifter i Norge. Utbytte vedtas av forstanderskapet og dersom dette velger å ikke vedta utbytte vil ikke egenkapitalbeviseieren ha noe krav på å få slik utbetaling. Fravær av og/eller nivået på utbytte kan ha negativ innvirkning på prisningen av egenkapitalbevis. Begrenset anledning for utenlandske egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner I henhold til finansieringsvirksomhetsloven har eksisterende egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne nye egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i Bankens forstanderskap. Amerikanske egenkapitalbeviseiere og egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet. Begrenset omsettelighet Egenkapitalbevisene er ikke planlagt notert på Oslo Børs. Banken vil forsøke å fasilitere ønskede eierskifter, men gir ingen garanti for at Bankens egenkapitalbeviser vil være omsettelige. Kombinert med at dette er første gang Banken utsteder egenkapitalbevis, må eiere være forberedt på at egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt ved større beløp. 6

Oppsummering og introduksjon 7

Sammendrag Egenkapitalbevis og emisjon Klæbu Sparebank ønsker å bli egenkapitalbevisbank kunne nå en målsetning om å ta en større andel av markedet i Trondheimsregionen la lokale eiere ta del i verdiskapningen videreutvikle sitt gode forhold til det lokale næringslivet Minstetegning på 100 EK-bevis à NOK 105, totalt NOK 10.500 Banken utsteder 300 000 egenkapitalbevis for totalt NOK 31,5 millioner Minimumsbeløpet for emisjonen på 31,5 millioner er garantert fulltegnet av et garantikonsortium Om Klæbu Sparebank Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank med hovedkontor i Klæbu og avdelingskontor på Heimdal Banken opplever god vekst i Trondheimsregionen og hadde i 2014 en vekst i forvaltningskapitalen på 9,6 % Økte fra NOK 2,09 milliarder til NOK 2,22 milliarder Banken er allerede godt kapitalisert, noe som muliggjør videre vekst Egenkapitalavkastning 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 9% 7% 7% 6% 5% 2% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltall Forvaltningskapital på NOK 2,2 milliarder Banken har i overkant av 8 700 kunder Brutto utlån på NOK 1,8 milliarder. NOK 604 millioner i utlån er overført til Eika Boligkreditt AS PM/BM fordeling på 67,5 % / 32,5 % Innskuddsdekning på 88 % Egenkapital (før emisjon) NOK 225 millioner 8

Banken er allerede godt kapitalisert 20,0 % Ren kjernekapital 18,0 % 16,0 % 14,0 % 1,0 % 1,5 % 12,0 % 2,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 11,0 % 15,5% 17,16% 2,0 % 0,0 % 2016 Banken 31.12.2014 Lovpålagt Systemkritisk Ekstra motsyklisk buffer Buffer Banken 9

Hvorfor egenkapitalbevis? Klæbu Sparebank ønsker å bli egenkapitalbevisbank for å Kunne nå en målsetning om å ta en større andel av markedet i Trondheimsregionen La lokale eiere ta del i verdiskapningen Videreutvikle Bankens gode forhold til det lokale næringslivet Kapitalen på NOK 30 millioner vil bli brukt til å Finansiere videre vekst i lokalmarkedet Tilpasse banken i forhold til antatt strengere krav fra norske myndigheter Styrke soliditeten og trygge fundamentet for en robust bank Forventer betydelig vekst i nærområdet til banken Mangeårig byggeforbud i Klæbu er opphevet, mye boligbygging på planstadiet Ny godsterminal sør i/for Trondheim Vei fra Sandmoen og til Klæbu skal rustes opp Mulig nytt næringsareal ved Vassfjellfoten 10

Om Klæbu Sparebank 11

Kort oversikt over Klæbu Sparebank Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank med forvaltningskapital på NOK 2,2 milliarder per 31.12.2014 I tillegg har banken overført private kundeutlån på NOK 604 millioner per 31.12.2014 til Eika Boligkreditt AS Klæbu Sparebank har 8 700 kunder og har Trondheimsregionen som sitt lokalmarked Klæbu Sparebank er solid og per 31.12.2014 har banken en ren kjernekapitaldekning på 17,2 %, samt en kjerne- og ansvarlig kapitaldekning på 19,7 % Egenkapitalemisjon skyldes primært ønske om å styrke ren kjernekapital for å sikre videre vekst i Trondheimsregionen, samt tilpasse seg strengere myndighetskrav Banken ønsker å la lokale eiere ta del i verdiskapningen som skjer i regionen og samtidig videreutvikle sitt gode forhold til det lokale næringslivet 12

Sentralt plassert i Klæbu og på Heimdal Banken har hovedkontor i Klæbu, samt avdelingskontor på Heimdal i Trondheim Banken har 24 ansatte fordelt på 22,4 årsverk Klæbu Sparebank har NOK 2,2 milliarder i forvaltningskapital. Inkludert utlån overført til Eika Boligkreditt AS er forretningskapitalen NOK 2,8 milliarder Geografisk fordeling av utlån Andre 12 % Klæbu 32 % Trondheim 56 % 13

Markedsområde og vekstmuligheter Bankens markedsområde er Trondheimsregionen Det forventes økt aktivitet i Trondheim Syd og Klæbu som følge av: Økt byggeaktivitet i Klæbu Store samferdselsprosjekt Store nye næringsarealer Økte krav til egenkapital i banksektoren har gjort Banken mer konkurransedyktig de siste årene Vi vil intensivere markedsarbeidet for å øke kundetilførselen til banken. Dette vil vi gjøre med digital markedsføring og fortsatt god personlig oppfølging av kundene våre 14

Bankens ledelse Bjørn Riise, Banksjef. Født 1963. Bosatt på Tanem i Klæbu. Ansatt i Klæbu Sparebank i 2001. Kom fra stillingen som direktør consulting i Merkantildata ASA. Tidligere har Bjørn bl.a. jobbet som adm.dir i Eika Gruppen AS. Han har over 20 års erfaring som leder og snart 30 års erfaring fra bank og bank-eide virksomheter. For tiden er han bl.a. også leder av Næringsforeningen i Trondheimsregionen sitt fagråd for Klæbu, styreleder ved fakultet for IT og elæring ved HiST og nestleder i styret i Eika Boligkreditt AS. Bård Einar Brenne, Kredittsjef. Født 1969. Bosatt på Lade i Trondheim. Ansatt i Klæbu Sparebank i 2007. Tidligere har Bård Einar jobbet som kredittrådgiver for bedrifts- og privatmarkedet i Selbu Sparebank og i Aasen Sparebank. Han har til sammen 22 års erfaring fra bank og finans. Utdannet diplomøkonom ved Trondheim Økonomiske Høgskole. Turi G. Johnsen, Salgsleder. Født 1967. Bosatt på Tanem i Klæbu. Ansatt i Klæbu Sparebank i 2004. Tidligere har Turi jobbet som BM-rådgiver i SpareBank 1 SMN, på Spesialengasjement i DNB og som rådgiver i Storebrand. Hun har også vært leder for oppfølgingsavdelingen for Bærum kommunes boliglån og fungerende sjef for Boligkontoret i Bærum. Hun har 20 års erfaring fra bank og finans. Utdannet ved BI, sertifisert salgsleder fra Eika Gruppen og Autorisert Finansiell Rådgiver (AFR). 15

Bankens ledelse Erling Legran, Leder stab. Født 1967. Bosatt på Heimdal i Trondheim. Ansatt i Klæbu Sparebank i 2014, har også jobbet i Banken i perioden fra 1987 1999. Tidligere har Erling jobbet som daglig leder i Fundamentering AS og som daglig leder i TronderPower Ltd. Finanssjef i TrønderEnergi AS mellom 1999 2009. Utdannet ved Trondheim Økonomiske Høgskole og ved BI (Master of Management). Torleif Lia, Controller/Risk Manager. Født 1971. Bosatt på Heimdal i Trondheim. Ansatt i Klæbu Sparebank i 2013. Tidligere har Torleif bl.a. jobbet som økonomisjef i Nidar AS. Han har 7 års erfaring fra bank. Utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø og Høyere avdeling på Norges Handelshøgskole i Bergen. 16

Organisasjonskart Banksjef Bjørn Riise Kredittsjef/ Nestleder Bård Einar Brenne Administrasjon Erling Legran Leder stab Controller/ Risk Manager Torleif Lia Personmarked Vibeke Toini Bøgseth Salgsleder Dagligbank Torill Tveit Salgsleder Bedriftsmarked Turi G. Johnsen Salgsleder 17

Bankens styre og kontrollkomité Fast møtende styremedlemmer Bente Haugrønning (leder) Leif Lihaug (nestleder) Egil Grendstad Trine Foosnæs Vibeke Toini Bøgseth Varamedlemmer til styret Asbjørn Taranrød Braa Torill Anita Eidhammer Sjøbakk John Forseth Bjørg Kristin Ramlo Haugum Kontrollkomité Maria B. Tanemsmo (leder) Harald Sigstadstø Kirsti Tømmervold 18

Bankens forstanderskap Kommunevalgte medlemmer Tom Arne Tranvik Harald Sigstadstø Sverre Lillemo Kirsti Tømmervold Kommunevalgte varamedlemmer Kristin Kulseth Brit Hukkelås Ansattevalgte medlemmer Bjørn Wiggen Erling Legran Turi G. Johnsen Anita Dahlum Ansattevalgte varamedlemmer Torleif Lia Geir Skjærvold Innskytervalgte medlemmer Marit Sjøbakk (leder) Finn Harald Bye (nestleder) Ingunn Storsve Leif Reidar Solem Bjørg Kristin Ramlo Haugum Claus A. Brøttem Marit Vikestad Aarø Gunn Kristin Forseth Innskytervalgte varamedlemmer Heidi Sjøli Torill Anita Eidhammer Sjøbakk Roger Andre H. Tømmervold Leander Lysklett 19

Eika Alliansen Eika Alliansen består av Eika-bankene og OBOS, Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS Eika Alliansen er en av tre dominerende grupperinger i norsk sparebankvesen, og er en betydelig faktor i norsk bank- og finansnæring Stor distribusjonskapasitet 400 kontorer i 137 kommuner Nærmere 1 million kunder Eika-bankene består i dag av 75 lokalbanker, inkludert Klæbu Sparebank Eika-bankene er viktige lokale aktører. De er ofte den største finansielle aktøren i sitt marked, og den viktigste leverandør av kapital i sine lokalsamfunn Unik nærhet til kunden gir omsorgsfull kundebehandling og personlig service Lokalbankene i Eika har blant landets høyeste kundetilfredshet Gjennom Eika Gruppen AS får bankene effektive IKT-løsninger, betalingsformidling, kompetanseutvikling, finansielle produkter, kommunikasjon, merkevarebygging og fellestjenester innenfor økonomi og regnskap. I tillegg fremmer Eika Gruppen AS bankenes næringspolitiske interesser 20

Selskapsstruktur Eika Gruppen AS 76 aksjonærer Eika Gruppen AS Eika Boligkreditt AS Aktiv Eiendomsmegling Eika Forsikring Eika Kredittbank Eika Kapitalforvaltning

Sponser lokalt Klæbu Sparebank er en aktiv bidragsyter til lokalsamfunnet i tråd med god sparebanktradisjon Nivået på sponsorvirksomhet og gavetildeling varierer fra år til år, avhengig av prosjekter, arrangementer og ulike tiltak Sponsorvirksomheten ligger på rundt NOK 600 000 per år. Av virksomheter som kan nevnes er Klæbu Idrettslag med alle underavdelinger, Klæbu Skolemusikkorps, Klæbu Bryteklubb, Vassfjellet Skiklubb, Orienteringsklubben Trollelg, ulike lag i Trondheim med videre Utvikling av lokal næringsvirksomhet har de 3 siste årene vært kanalisert gjennom driftsstøtte til Klæbu Næringsforum AS. Utlån til lokalt næringsliv gis på ordinære markedsvilkår Gavevirksomheten varierer mer enn sponsorvirksomheten, og det er bygget opp et gavefond for å utjevne svingningene. Gaver til allmennyttige formål ligger i snitt på cirka NOK 500 000 per år 22

Finansiell informasjon 23

Kommentarer til resultatet per 31.12.2014 Banken har i 2014 hatt en samlet utlånsvekst (inkludert Eika Boligkreditt) på NOK 152 millioner som tilsvarer en vekst på 5,1 %. Brutto utlån inklusiv Eika Boligkreditt er NOK 2,4 milliarder per 31.12.2014. Det er god utlånsvekst i Klæbu og Trondheim, og veksten er både til nye og eksisterende kunder Innskuddsvekst på NOK 148 millioner til NOK 1,6 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på 10,3 prosent i 2014. Bankens innskuddsdekning er på 88 % ved årsskifte Utviklingen viser at Klæbu Sparebank er attraktiv i markedet, og at flere og flere ønsker å bruke lokalbanken Resultatet per 31.12.2014 viser styrket kjernedrift, økte provisjonsinntekter og lave tap Med et resultat etter skatt på 15,9 millioner i 2014 endte egenkapitalavkastningen på 7,3 % 24

Solid sparebank Kjerne- og kapitaldekning Klæbu Sparebank er solid og basert på regnskapet per 31.12.2014 har Banken en ren kjernekapital på 17,2 % og en kjerne - og ansvarlig kapitaldekning på 19,7 % Etter å ha gjennomført egenkapitalbevisemisjonen vil Banken ha en estimert ren kjernekapitaldekning på ca. 19,5 % og en kjerne - og ansvarlig kapitaldekning på ca. 22,1 % (forutsatt en emisjon på 30 millioner) Egenkapitalandel i Klæbu Sparebank er 10,1 %. De store forretningsbankene i Norden har 4-6 % 25% 20% 15% 10% 5% 0% 25% 20% Utvikling i kapitaldekning 2010 2011 2012 2013 2014 Ren kjernekapitaldekning Kjernekapitaldekning Estimert kapitaldekning* Klæbu Sparebank har en egenkapital på NOK 225 millioner per 31.12.2014 15% 10% 17,16% 19,71% 19,71% 19,5 % 22,1 % 22,1 % 5% 0% Før emisjon *Forutsatt emisjon på NOK 30 millioner Etter emisjon 25

Lovende utvikling i egenkapitalrentabilitet i de siste årene 9% 8,6 % 8% 7% 6,9 % 7,3 % 6% 6,1 % 5% 4,8 % 4% 3% 2,4 % 2% 1% 0% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Klæbu Sparebank har en egenkapitalavkastning på 7,3 % i 2014 Snitt egenkapitalavkastning siste 10 år er 7,1 % 26

i % av GFK Sum inntekter har økt de siste årene 2,5 % 2,0 % 1,87% 1,87% 1,89% 2,07% 2,01% 1,5 % 1,0 % 0,68% 0,73% 0,5 % 0,38% 0,40% 0,50% 0,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 Rentenetto Netto provisjoner Banken har hatt stabilt økende sum inntekter i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital siden 2010 med unntak av en nedgang i 2014 Netto provisjonsinntekter i 2014 har økt med om lag 16 % fra samme periode i fjor som følge av økte overføringer av lån til Eika Boligkreditt og økte porteføljer av fond, skade- og personforsikring og kredittkort 27

Millioner Utlåns- og innskuddsvekst, samt stabil høy innskuddsdekning Balanseutvikling Innskuddsdekning 2.500 100% 2.000 90% 80% 86,7 % 80,7 % 90,7 % 83,3 % 88,0 % 70% 1.500 60% 50% 1.000 40% 30% 500 20% 10% 0 2010 2011 2012 2013 2014 0% 2010 2011 2012 2013 2014 Forvaltningskapital Innskudd Brutto utlån Banken har hatt god vekst i utlån og innskudd i perioden og har opprettholdt en høy innskuddsdekning 28

MIllioner Utlånsvolum og overføringsgrad til Eika Boligkreditt Klæbu Sparebank har hatt en økende overføring av boliglån til Eika Boligkreditt AS fra 2010 700 600 Overføring til Eika Boligkreditt 30,0 % 25,0 % Per 31.12.2014 var NOK 604 millioner overført til Eika Boligkreditt, en økning på 141 % siden 2010 Andelen lån overført til Eika Boligkreditt har økt fra 14,8 % i 2010 til 25,0 % per 31.12.2014. Andelen har vært relativt stabil siste 3 år 500 400 300 200 100-576 545 604 375 251 2010 2011 2012 2013 2014 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Volum Overføringsgrad EBK 29

% av brutto utlån % av brutto utlån % av brutto utlån Lave tap og moderate nedskrivninger 0,50% Tap 0,40% 0,40% 0,30% 0,30% 0,30% 0,24% 0,21% 0,20% 0,17% 0,08% 0,10% 0,03% 0,00% -0,01% -0,10% -0,10% -0,20% -0,22% -0,30% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Klæbu Sparebank Gjennomsnitt av alle sparebanker Gruppenedskrivninger 0,80% 0,71% 0,70% 0,62% 0,60% 0,50% 0,41% 0,40% 0,35% 0,33% 0,32% 0,33% 0,33% 0,29% 0,30% 0,29% 0,30% 0,20% 0,10% 0,00% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Klæbu Sparebank Gjennomsnitt av alle sparebanker Individuelle nedskrivninger 0,70% 0,65% 0,61% 0,60% 0,55% 0,54% 0,50% 0,47% 0,43% 0,40% 0,33% 0,30% 0,28% 0,24% 0,20% 0,14% 0,12% 0,10% 0,00% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Klæbu Sparebank Gjennomsnitt av alle sparebanker Banken har lave tap og moderate nedskrivninger sammenlignet med gjennomsnittet av alle sparebankene (sammenlignbare tall for alle sparebanker i 2014 er ikke tilgjengelige) 30

Utlånsportefølje Banken har en stabil høy andel utlån til personmarkedskunder Ved utgangen av 2014 er andelen utlån til personkunder på 68 % Eiendomsforvaltning utgjør ca. 23 % av Bankens utlån. Eiendomsforvaltning er næringseiendom til eget bruk, næringseiendom til utleie og boligeiendom for utleie Forøvrig har Banken engasjementer innen primærnæring, industri, tjenesteytende næringer, handel, bygg og anlegg, og transport 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% PM/BM fordeling* 26% 28% 30% 32% 33% 74% 72% 70% 68% 68% 2010 2011 2012 2013 2014 Personmarked Bedriftsmarked Utlån fordelt på sektor per 2014 * Lanbruk 1,1 % Industri 1,3 % Bygg og anlegg 4,1 % Varehandel 1,4 % Eiendomsdrift etc 22,7 % Transport 0,8 % Annen næring 1,6 % Personkunder 67,5 % *Eksklusiv utlån overført til Eika Boligkreditt 31

Resultatutvikling Resultat (NOK millioner) 2010 2011 2012 2013 2014 Netto renter 33,2 34,6 35,9 41,2 43,3 Netto provisjon 6,8 7,4 9,5 13,4 15,6 Utbytte 0,6 1,5 2,3 4,7 2,5 Valuta/Vp 0,5-1,1 0,3 0,8 0,2 Øvrige Inntekter 1,2 1,1 0,9 1,1 0,7 Sum inntekter 42,3 43,5 48,8 61,3 62,4 Lønn og generelle adm.kostnader 22,3 25,1 25,8 28,3 32,0 Avskrivninger mv. av varige driftsmidler 1,7 0,9 1,0 1,3 1,3 Andre driftskostnader 7,3 7,0 7,8 7,9 8,9 Sum driftskostnader 31,3 33,0 34,6 37,5 42,2 Kommentarer til resultatet Banken har hatt en økende rentenetto siden 2010 og viser fortsatt positiv utvikling på provisjonsinntekter Resultatet per 31.12.2014 viser styrket kjernedrift, økte provisjonsinntekter og lave tap sammenlignet med tidligere år Driftsresultat før tap 11,0 10,5 14,2 23,8 20,1 Tap på utlån, garantier mv. 3,2-4,4-1,2-0,5 0,1 Nedskr/reversering og gev/tap på VP 3,2-0,0 0,5 0,1 1,2 Resultat før skatt 17,4 6,2 13,4 23,3 21,5 Skatt 5,3 1,9 4,3 6,1 5,6 Resultat etter skatt 12,1 4,3 9,1 17,2 15,9 Med et resultat etter skatt på NOK 15,9 millioner i 2014 endte egenkapitalavkastningen på 7,3 % 32

Balanseutvikling Eiendeler (NOK millioner) 2010 2011 2012 2013 2014 Kontanter og fordringer på sentralbanker 19,0 35,4 62,3 107,6 79,3 Netto utlån og fordringer på kredittinst. 16,8 89,4 48,6 22,8 65,0 Sum kontanter og fordr. på kred.inst. 35,8 124,9 110,9 130,4 144,3 Brutto utlån før spes. og uspes. tapsavs. 1 449,6 1 515,7 1 486,0 1 722,9 1 815,6 -Nedskrivninger på individuelle utlån 2,0 4,2 4,9 4,1 2,1 -Nedskrivninger på grupper av utlån 10,2 5,1 4,3 5,7 5,9 Netto utlån og fordringer på kunder 1 437,3 1 506,4 1 476,8 1 713,0 1 807,6 Sertifikater og obligasjoner 257,6 228,4 245,4 170,1 186,8 Aksjer (og andre VP med variabel avk.) 28,0 24,0 26,9 43,4 49,9 Sum verdipapirer 285,6 252,4 272,4 213,5 236,7 Tilknyttede selskaper 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 Immatrielle eiendeler 1,9 1,9 1,7 1,5 0,7 Varige driftsmidler 10,2 11,2 10,6 13,4 12,7 Andre eiendeler 6,8 6,6 8,2 9,4 10,1 Sum eiendeler 1 784,5 1 910,2 1 887,5 2 088,1 2 219,2 Kommentarer til balansen Banken har i 2014 en brutto utlånsvekst (på egen balanse) på NOK 93 millioner til samlede brutto utlån på NOK 1,8 milliarder per 31.12.2014. Dette tilsvarer en vekst på 5,4 % I tillegg økte utlån til Eika Boligkreditt med NOK 59 millioner til NOK 604 millioner per 31.12.2014. Dette tilsvarer en vekst på 10,9% 33

Balanseutvikling Gjeld og egenkapital (NOK millioner) 2010 2011 2012 2013 2014 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 105,3 40,3 0,3 0,3 0,3 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 1 256,2 1 223,3 1 347,9 1 435,1 1 582,7 Sum innskudd 1 361,4 1 263,5 1 348,2 1 435,4 1 583,0 Sertifikater og obligasjonsgjeld 207,6 427,7 312,6 378,0 344,9 Annen gjeld og forpliktelser 15,7 15,6 14,6 16,6 17,1 Sum øvrig gjeld 223,4 443,3 327,1 394,5 362,1 Kommentarer til balansen Innskudd fra kunder har i 2014 økt med NOK 148 millioner, tilsvarende 10,3 % Bankens innskuddsdekning er på 88 % per 31.12.14 Ansvarlig kapital 19,7 19,7 19,7 49,6 49,6 Sparebankfond 176,9 180,7 189,5 205,6 221,2 Gavefond 3,0 3,0 3,0 3,0 3,3 Sum egenkapital 179,9 183,7 192,5 208,6 224,5 Egenkapitalandelen av total balanse ved utgangen av 2014 er 10,1 % Sum gjeld og egenkapital 1 784,5 1 910,2 1 887,5 2 088,1 2 219,2 34

Nøkkeltall Nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Netto rentemargin 1,87 % 1,87 % 1,89 % 2,11 % 2,05 % Netto prov.innt. 0,38 % 0,40 % 0,50 % 0,68 % 0,73 % Kostnader/inntekter 74,05 % 75,77 % 70,90 % 61,16 % 67,70 % Resultat i % av FVK 0,68 % 0,23 % 0,48 % 0,86 % 0,74 % Kommentarer til nøkkeltall Netto rentemargin er 2,05 % i 2014 Utlånstapene er negative med 0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2014. Tap på utlån -0,22 % 0,29 % 0,08 % 0,03 % -0,01 % Vekst i forvaltningskapital 1,39 % 7,05 % -1,19 % 10,63 % 6,28 % Vekst i utlån -0,10 % 4,56 % -1,96 % 15,94 % 5,38 % Vekst i innskudd 4,88 % -2,62 % 10,19 % 6,47 % 10,29 % Innskuddsdekning 86,66 % 80,70 % 90,71 % 83,30 % 88,00 % Egenkapitalavkastning på 7,3 % i 2014 mot 8,6 % i 2013 Banken fører regnskap etter NGAAP Egenkapitalavkastning es. 6,9 % 2,4 % 4,8 % 8,6 % 7,3 % 35

Millioner Forfallsstruktur innlån Kommentarer til fundingprofil 120 100 80 60 27,8 % 20 Forfallsprofil på ekstern gjeld 21,5 % 19,0 % 19,0 % 30 12,7 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % Forfall i 2015 er to seniorlån på NOK 50 og NOK 40 millioner, med forfall hhv juni og september. I tillegg har Banken en callrettighet på et fondsobligasjonslån på NOK 20 millioner i desember 2015 I 2016 forfaller et seniorlån på NOK 75 millioner i mai 40 20 90 75 75 55 50 10,0 % 5,0 % I 2017 forfaller et seniorlån på NOK 75 millioner i mars - 2015 2016 2017 2018 2019 Seniorlån Fondsobligasjon Forfallsprofil i % 0,0 % I 2018 forfaller et seniorlån på NOK 55 millioner i august. Det er gjort et tilbakekjøp på NOK 20 millioner i dette papiret I 2019 forfaller et seniorlån på NOK 50 millioner i november Banken har et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 30 millioner med første call desember 2018 36

Om egenkapitalbevis 37

Hva er egenkapitalbevis? Egenkapitalinstrument for sparebanker Underskudd dekkes først av Sparebankens fond Egenkapitalbevis er utbytteberettiget Høyt nivå på direkteavkastningen - gjennomsnitt på 6-7 % på de børsnoterte egenkapitalbevisene Lavere risiko i egenkapitalbevisbanker sammenlignet med aksjebanker den privateide kapitalen har en bedre prioritet enn den herreløse kapitalen (sparebankens fond og gavefondet) Innskudd Senior lån Ansvarlig lån Fondsobligasjonslån Eierandelskapital Overkursfond Utjevningsfond Sparebankens fond Gavefond 38

Egenkapitalbeviseiernes innflytelse i Klæbu Sparebank Egenkapitalbeviseierne velger 20 % (4 personer) av forstanderskapets representanter Forstanderskapet er bredt sammensatt og velger styret Større eierandel enn 10 % i Banken må godkjennes av Finanstilsynet Egenkapitalbeviseiernes representanter er normalt lokale investorer Egenkapitalbevisene vil ikke bli notert på Oslo Børs, men Banken vil legge til rette for annenhåndsomsetning Styret vil legge til rette for at Banken har egen fullmakt til å kjøpe og omsette egenkapitalbevis. Dette innebærer ikke at Banken påtar seg noen plikt til å foreta slik omsetning Styret ønsker også å legge til rette for at Bankens ansatte skal være langsiktige eiere av Bankens egenkapitalbevis En egenkapitalemisjon på 30 millioner vil gi en eierbrøk på ca. 12 % 39

Utbyttepolitikk i Klæbu Sparebank Egenkapitalbeviseierne får utbytte i forhold til eierandelskapitalens relative andel av Bankens totale egenkapital Egenkapitalbeviseierne vil få utbytte i form av kontanter og som overføring til Bankens utjevningsfond Avveiningen mellom kontantutbytte og overføring til utjevningsfondet vil bli tatt med hensyn til Bankens soliditet og fremtidige vekstplaner Banken vil vektlegge et konkurransedyktig kontantutbytte 40

Transaksjonen 41