1 Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring av Dr. polit. Ulla-Britt Lilleaas Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Pb. 1096 Blindern 0317 Oslo Spørsmålstillinger og bakgrunn Målsetningen med dette prosjektet er å undersøke hvordan menn håndterer og snakker om kroppen i dagliglivet, og de spørsmålene som ønskes belyst er: 1) Hvordan opplever, tolker og beskriver menn i ulike klasser og aldre sine kroppsvaner og helsetilstand? 2) Hva slags sykdomsforståelse har menn og hvordan beskriver de egne sykdomserfaringer? Prosjektet jeg søker midler til vil være en oppfølging og videreføring av noen sentrale spørsmål i min doktorgradsavhandling Fra en kropp i ustand til kroppen i det moderne. Avhandlingen bygger på flere empiriske studier, denene studien er intervjuer med kvinner med kroniske muskelsmerter (Kvinneprosjektet), den andre er intervjuer med moderne par og deres opplevelse av arbeidsdeling og kroppsvaner (Parprosjektet). Det tredje prosjektet tar utgangspunkt i resultater fra de to andre studiene og målsetningen her har vært å undersøke hvordan ulike yrkesgrupper, kjønn og generasjoner håndterer trøtthet og slitenhet (Trøtthetsprosjektet). I 1990 startet jeg med å innta et kvinneperspektiv i analysen av kvinner med kroniske muskelsmerter, noe som dengang var et radikalt ståsted. Senere har jeg utvidet perspektivet slik at forskningen også har omfattet menn. I doktorgradsavhandlingen har jeg utvidet mitt begrep om kroppslig beredskap til et kjønnsperspektiv, og brukt en del plass på å diskutere dette begrepet i lys av kjønn og arbeid, kroppsvaner og helse. Jeg har altså gjennom flere bredt anlagte forskningsprosjekter belyst kvinnekroppen og kvinners helse, men jeg har ikke gått nærmere inn på menns forståelse og opplevelse av kropp og helse. De siste årene har det i flere sammenhenger vært fokusert på kvinners kroppserfaringer, her har den feminististiske forskningen både internasjonalt og nasjonalt, bidratt med nye perspektiver på kvinners kropp og helse (f.eks. Bordo 1990, Wendell 1996, Malterud 1995), og i 1999 fikk vi den første offentlige utredningen om kvinners helse i Norge (NOU: 1999-13). Menns kropp og helseforståelse er fortsatt et uutforsket felt i norsk sammenheng, og forskningen som skisseres nedenfor danner utgangspunktet for det feltet jeg ønsker å undersøke.
2 Teoretiske og empiriske perspektiver Siktemålet i dette prosjektet er å belyse hvordan menn opplever og forstår kroppen og se nærmere på kroppsvanenes betydning for menns helse. Et viktig perspektiv i min avhandling er "kroppslig beredskap" som jeg har beskrevet som en del av en kvinnlig habitus, dvs. en form for plikt- og ansvarsfølelse som er innskrevet i kroppen (Bourdieu og Wacquant 1993). Denne plikt-og anvarsfølelsen kan kaste lys over den vanemessige tenkning som tilegnes gjennom en type kjønnet praksis, som for eksempel når kvinner tar eller påtar seg, ansvaret for familiearbeidet (Lilleaas og von der Fehr 2001). Kroppslig beredskap kan også være et interessant perspektiv i dette prosjektet for å gripe noen av de kroppserfaringene menn har. Historisk sett har menn vært familieforsørgeren par exellence, og da kan menns handlingsberedskap for jobben og forsørgeransvaret også forståes som en del av en mannlig habitus - dvs. som en innarbeidet kroppsvane. I medisinsk forskning brukes ofte atferdsbegrepet for å beskrive individets handlinger, med vanebegrepet blir fokus et annet. Helseproblemene vil da settes inn i en større sammenheng der levekår, normer og omgivelser får like stor plass som individets innstilling og kroppspraksis. Med et slikt perspektiv er det mulig å få større innsikt i hva det vil si å vokse opp som ulike kjønn i ulike klasser, historiske epoker og ulike familier, og hvordan dette får konsekvenser for hvordan man(n) tenker og praktiserer som kropp. Det er registrert betydelige forskjeller mellom kvinner og menns helse, noe som også kommer til uttrykk ved at menn lever kortere, mens kvinner er sykere (NOU:1999-13). Helseforskjellene kan tolkes på ulike måter, men de kan ikke uten videre forstås slik at menn har bedre helse enn kvinner. Det skillet kvinnene i Kvinneprosjektet gjør mellom hodet og kroppen var et hinder for at de skulle kunne reflektere over kroppstilstander som trøtthet, slitenhet og smerter. Istedenfor å hente seg inn og hvile, ignorerte eller motarbeidet de tilstanden (Lilleaas 1995). De yngre kvinnene i Parprosjektet kunne heller ikke hvile, de måtte ha "alt i orden hjemme" før de kunne sette seg ned. Mennene derimot, ville hvile etter middag - helst før de gikk igang med nye oppgaver (Engelsrud og Lilleaas 1999). I Trøtthetsprosjektet intervjuet vi flere yrkesgrupper, blant annet mannlige ingeniører og ledere som alle var preget av at det har skjedd en normalisering av å ha for mye å gjøre. Det var store forventninger til at mennene skulle være tilgjengelige for jobben, de kunne heller ikke være trøtte når de kom hjem for da ble det synlig at jobben tok alt, og da krevde familien at de skulle jobbe mindre. Mens de yngre mennene ville heller ha mer tid til familien, og kunne avstå fra karriere hvis det innbar mer overtid (Lilleaas og Widerberg 2001). Kvinner og menn irettesettes og sosialiseres på forskjellige måter, lever forskjellige liv og gjør seg ulike erfaringer, noe som vil være utslagsgivende for de arbeids- og kroppsvanene som etableres og de helseproblemene som utvikles. I likhet med kvinners omsorgsrolle og arbeidsrolle - har menn en arbeids- og forsørgerrolle, og nå mer og mer en aktiv farsrolle som vil påvirke deres kroppserfaringer. Og selv om mannsrollen er i endring, er det fremdeles forventninger til at menn skal være sterke og i
3 minst mulig grad vise svakhet, og en antakelse er at dette er sider ved mannsrollen som kan få betydning for hvordan menn håndterer og framstiller sine helseproblemer. I en engelsk studie hvor man spurte menn om forholdet til egen kropp og følelser, fortalte mange at de mistrivdes i det de opplevde som en trang mannsrolle - og mange led i stillhet (Bendelow og Williams (1998). Lederne vi har intervjuet i Trøtthetsprosjektet fortalte at de var nødt til å holde masken, være harde og tøffe og vise at de taklet det umenneskelig arbeidspresset. Selvbeherskelse ble oppfattet som et tegn på maskulin styrke, mens trøtthet var det samme som svakhet (Lilleaas og Widerberg 2001). Ifølge våre studier er det få menn som bryter med den gamle rollen, og som kvinnene (Lilleaas 1995) lever menn ofte med et ben i den nye og et ben i den gamle kjønnsrollen. Et viktig spørsmål i dette prosjektet vil være: Hvordan tar menn inn og håndterer denne splittelsen og hvordan kommer den til uttrykk verbalt og kroppslig? Kroppsvaner, helse og endring I en studie av hvordan menn opplever og forstår kropp og helse, vil det også være interessant å belyse hva som former menns kropps- og helse forståelse og undersøke hvilken diskurs denne forståelsen inngår i. Gullestad (1996) har studert kvinner og menns livshistorier, og er slått av mangelen på kroppslighet i mennenes historier sammenliknet med det hun kaller kvinnenes levende kroppsbevissthet. Ingeniørene og lederne i Trøtthetsprosjektet ga også et slikt inntrykk, for mange var kroppen nærmest et hjelpemiddel i framskrittets- og den nye teknologiens tjeneste, og selv om jobben skulle vært gjort i går var "alt helt uproblematisk". Men det kom også fram - mot slutten av intervjuet - at de hadde fått en rekke signaler som tydet på at kroppen var overbelastet. De eldre mennene hadde stupt på jobben og led av alvorlige plager som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hukommelsessvikt, muskel- og magesmerter osv.. Med andre ord, mange led av typiske stress-symptomer. De yngre mennene hadde mindre alvorlige symptomer, men var irritable, og flere led av søvnproblemer. Men alle så på den kroppslige slitasjen som noe naturlig og som omkostninger ved å leve i det moderne. Det var sånn alle hadde det! (Lilleaas og Widerberg 2001). Spørsmålet er om menn i likhet med kvinner tar kroppen for gitt og hvilken rolle spiller familievaner, tradisjoner og mønstre for hvordan menn håndterer helseproblemer? På hvilken måte kommer de ytre omgivelsenes syn på helse og sykdom inn, og er håndtering av symptomer overhodet et artikulert tema i familien, på arbeidsplassen, eller hos legen? Det er som nevnt få norske studier som har fokusert på hva kroppsvanene og kroppsforståelsen betyr for menns helse. Ofte har man vektlagt menns biologi, og en grunn til det kan være at mannskroppen i motsetning til kvinnekroppen har blitt sett på som uproblematisk - fysisk sterk, viril og en kropp som eldes senere (Hepworth og Featherstone 1998). Britiske forskere har i flere år koplet menns helse til mannsrollen (f.eks. Hearn and Morgan 1990, Connell 1995, Bendelow og Watson 1998, Watson 2000).
4 I en studie av menns kroppserfaringer, hadde de fleste klare oppfatninger av hva som påvirket kroppen i positiv og negativ retning, og aktivitet var et viktig symbol på den friske og sterke kroppen (Watson 1998). Flere snakket også om kroppen som var og hvordan den var "blitt" gjennom sykdom og plager. I en annen engelsk studie fant man at menn ble overrasket når de opplevde smerte, og når menn blir sosialisert til å tenke at de har store muskler og er sterke, kan smerte oppleves som en tilstand av abnormality (Bendelow og Williams 1998). Slike symptomforståelser kan i verste fall bety at menn ikke kjenner etter, og bare går til de stuper. I dette prosjektet vil jeg også se nærmere på hvordan menn tolker egne og andre menns symptomer og hvordan de forholder seg til egen smerte. Vi vet at menn oppsøker lege i mindre grad enn kvinner (Elstad 1992), betyr det f.eks. at menn opplever seg som friskere enn kvinner, eller underkommuniserer de bare sine helseproblemer? Gjennom de teoretiske og empiriske perspektiver som er skissert over er det også mulig å nærme seg spørsmålet om hvilke erfaringer kroppen tar inn og husker, og hvilke konsekvenser dette kan få i en analyse av mannskroppen. Slike spørsmål vil danne grunnlaget for å reise en teoretisk og idag politisk viktig diskusjon om arbeids- og kroppsvanenes betydning for menns helse. Et argument for å gjøre en kvalitativ studie av menns kroppsforståelse og kroppsopplevelse, kroppsvaner og helse, er at intervjumaterialet vil være et bidrag til å forstå menns subjektive opplevelse av det som skjer i kroppen. Hvis man ikke selv kan forstå hva som skjer med kroppen, kan man heller ikke gjøre noe med det. Poenget er at hvis man ønsker å endre på menns lite helsebringende kropps- og arbeidsvaner, må deres egne erfaringer og historier bringes fram i lyset. Uten det kvalitative materialet er det grunn til å tro at endringspotensialet svekkes. Prosjektets design og metode Da prosjektets utgangspunkt og siktemål er å lære mer om menns kroppsvaner og kroppserfaringer ut fra hvordan dette oppleves og håndteres i dagliglivet, har jeg valgt et idrettslag og en forening (f.eks. Landsforeningen for hjerte-og lungesyke) eller rehabiliteringsinstitusjon som som nedslagsfelt. I idrettslaget forventer jeg å finne menn som opplever seg selv som "spreke", og i pasientforeningen/rehab - menn som på en eller annen måte har "møtt veggen" og har kjent alvorlige symptomer på kroppen. Det vil sendes en enquete til samtlige mannlige medlemmer i idrettslaget og pasientforeningen, og ut fra dette vil et utvalg menn fra ulike klasser, jobbposisjoner og generasjoner intervjues. I tillegg har jeg et materiale fra tidligere prosjektet 1 (Par- og Trøtthetsstudiene), som jeg ikke har bearbeidet. Dette materialet vil bli analysert i et kjønns/mannsperspektiv og sett i lys av det nyinnsamlede materialet. Kroppsvanenes betydning, ikke bare på arbeidsplassen, men også i familien og på fritiden blir rammen for forståelsen av hvordan kropp, kjønn og klasse iscenesettes. I intervjuene legges det opp til å belyse både mennenes nåværende og tidligere kroppserfaringer, og hvilken betydning irettesettelser og av kroppen påpekninger (i Bourdieusk forstand) har for deres 1 Dette er intervjuer med menn i ulike aldre og yrkesgrupper om deres håndtering av trøtthet og slitenhet.
5 kroppsopplevelser og syn på kroppen idag. Målet er å danne seg et inntrykk av kroppssosialiseringen, de normer og forbilder som kommer til uttrykk mellom generasjoner og klasser av menn. En antakelse er at mannlige kropps- og helseforståelser får stor betydning for hva menn gjør med kroppen, og et spørsmål som vil knyttes an til de overordnede problemstillingene, vil være hvor de henter helseinformasjonen fra. I hvilken grad har menn sin helse- og kroppsforståelse fra sin oppvekst- eller nåværende familie, og i hvilken grad forholder de seg til helseinformasjon utenfra? Helseinformasjon kan også belyses ved å studere noen av de mest populære helsemagasinene spesielt rettet mot unge og eldre menn og studere hvordan menns kropp og helse framstilles i helsemagasinene. Hva symboliseres i helsemagasinene som gode og dårlige kroppsopplevelser for menn? Det er i denne analysen at kroppsvaner kan være er et relevant analytisk redskap også når det gjelder menns helse. Intervjuene vil bli lagt opp som individuelle og som gruppeintervjuer. Mennene vil bli oppfordret til å skrive dagbøker og minner om sine kroppsvaner og kroppserfaringer med henblikk på hva som gir en god og mindre god kroppsfølelse. Foruten den kvalitative delen inngår også en gjennomgang av SSBs Helsundersøkelse (1995) og Levekårsundersøkelsen (om helse 1998). Her vil jeg i tillegg til å se på menns opplevelse av egen helse (Ramm 1997, Roll-Hansen 2001) se nærmere på spørsmål som er knyttet til menns ulike helseplager og det som kalles risikoatferd. Foruten det nettverket jeg allerede har 2, er etableringen av kontakt med andre forskningsmiljøer i gang. Jeg har hatt innledende kontakt med miljøer som Statistisk Sentralbyrå 3 (Helseundersøkelsen og Levekårsundersøkelsen), og professor Drude von der Fehr som arbeider med et større forskningsprosjektet som ser på fenomen som symptom, smerte, erfaring og praksis, vil være en nær samarbeidspartner i det nye prosjektet. Litteratur: Bendelow, G.A. og S.Williams (1998).Natural for women abnormal for men: beliefs aboooaut pain and gender. i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Bordo,S. (1990): "Reading the Slender Body", i Jacobus,M., Fox Keller& S. Shuttlewort (eds.): Body/Politics, Women and the Discourse of Science. New York/London:Routledge Bourdieu, P. (1993a): Outline of a Theory of Practice, University Press 2 Jeg har i flere år samarbeidet med Kirsti Malterud som er professor i allmennmedisin i Bergen(Paraplyprosjektet Kroppen som informasjonssystem), og nylig skrevet et kapittel i hennes siste bok Kvinners ubestemte helseplager som kom på Pax i høst. De siste årene har jeg hatt et nært samarbeid med professor i sosiologi v/universitetet i Oslo, og vi har skrevet boken Trøtthetens tid som er ble utgitt på Pax i oktober. I dette prosjektet deltok 5 hovedfagsstudenter og 2 vit.ass. Drude von der Fehr professor i litteraturvitenskap har jeg arbeidet sammen med i flere prosjektet (bl.a.kroppen som informasjonssystem og Kroppen mellom praksis og teori). 3 Her har jeg kontakt med sosiolog Jorunn Ramm ved SSBs Helseseksjon
6 Bourdieu, P. og Wacquant, L.J.D. (1993b): Den kritiske ettertanke, Samlaget Bourdieu, P. (1995): Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori, Akademisk Forlag Connell, R. (1995): Maskulinities, London:Polity Press Elstad, J.I.(1992): Om doktorshoppuing blant kvinner, Paper til Forum for helsetjenesteforskning, Bergen 27-29 sept. 1992 Engelsrud, G. og Lilleaas, U.B. (1999): Par i bevegelse - opplevelse av arbeids- og kroppsvaner Arbeidsnotat nr.3, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo Foucault, M. (1994): Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie, 2.utg. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo Gullestad, M (1996): Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge. Universitetsforlaget Hearn,J. and Morgan,D.H. (eds) (1990): Men, Masculinities and Social Theory. London: Union Hyman Hepsworth, F. and M.Featherstone (1998): The Male Menopause, lay accounts and the Cultural Reconstruction og midlife, i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Lilleaas, U.B. (1995): Når forskjellen blir synlig - kvinner med kroniske muskelsmerter i et kjønnsperspektiv. Arbeidsnotat nr. 8, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo Lilleaas, U.B. (1996): En kropp i ustand. I: Sosiologisk tidsskriftnr. 4. s. 251-264, årg.4 Lilleaas, U.B. og D.von der Fehr (2001): Kroppslig beredskap og kroppens kompetanse, i K. Malterud (red): Kvinners ubestemte helseplager. Pax Forlag A/S, Oslo Lilleaas, U.B. og K.Widerberg (2001): Trøtthetens tid, Pax Forlag A/S, Oslo Malterud, K. (1995): The legitimacy of clinical knowledge. Towards a medical epistemology embracing the art of medicine. Theoretical Medicine; 16: 183-98. NOU:1999 13: Kvinners helse i Norge Ramm,J. (1997): Egenvurdert helse: vi klager ikke før vi må, i Samfunnsspeilet nr.2.11årg. Roll-Hansen, D. (2001): Blir du sykere hvis du får tenkt deg om?, i Samfunnsspeilet nr. 4. Temanr. Sosiale indikatorer 1980-2001 Shilling, C. (1996): The body and Social Theory, Culture & Society Series, Sage, London. SSBs Helseundersøkelse 1996 SSBs Levekårsundersøkelse (om helse) 1998 Watson, J. (1998): Running like a lunatic: Colin s body and the case of male embodiement, i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Watson,J. (2000): Male Bodies, health, culture and identity. Open University Press, Buckingham, Philadelphia. Wendell, S. (1996): The Rejected Body. Feminist Philosophical Reflections on Disability. Routledge, New York. London. Widerberg,K. von der Fehr.D., Leira.H., Lilleaas,U.B.(2001): Doing Body/Texts an explorative approach. Working Paper nr.1, Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo
7