PLANBESKRIVELSE KOMMUNEDELPLAN NESBYEN

PLANBESKRIVELSE KOMMUNEDELPLAN NESBYEN Godkjent av Nes kommunestyre den 13.08.15, sak 44/15 24.07.2015 NES KOMMUNE Forsidefoto: Vibeke Hjønnevåg 0

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og rammer... 3 2 Kommunens hovedutfordringer... 3 3 Nasjonale og regionale føringer... 4 4 Planavgrensning... 5 5 Mål med planarbeidet... 5 6 Utbyggingsstrategier og alternativer... 5 7 Utredninger... 8 7.1 Landskapsanalyse... 8 7.2 Næringsanalyse... 8 7.3 Boliganalyse... 8 7.4 Trafikk og støyanalyse... 9 7.5 Kulturminner, estetikk og byggeskikk... 9 7.6 Friluftsliv og idrett... 10 7.7 Barn og unge... 10 7.8 Universell utforming... 10 7.9 Klima og energi... 10 7.10 Flom og ras... 10 8 Endringer av arealformål fra tidligere kommunedelplankart... 11 8.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)... 12 8.1.1 Naturfarer... 12 8.1.2 Menneske- og virksomhetsbaserte farer... 14 9 Innkomne merknader ved varsel om planoppstart... 15 10 Innkomne merknader ved offentlig ettersyn... 17 11 Forslag som er vurdert og forkastet i planarbeidet... 33 11.1 Briskebyen... 33 11.2 Stasjonsvegen 65 (Filialen)... 33 11.3 Storesvingen gnr. 79/2... 33 11.4 Bassengvegen 9... 33 12 Vurdering av virkningene av planens samlede arealbruksendringer... 33 12.1 Boligformål... 33 12.2 Næringsformål... 34 12.3 Offentlig formål... 34 12.4 Samferdsel og infrastruktur... 34 12.5 Fritids- og turistformål... 34 12.6 Kombinert bebyggelse og anlegg... 34 Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 1

12.7 Samlet virkning etter utredningstema... 34 12.8 Vurdering av virkningene av planens strategi for framtidig arealbruk... 35 13 Vedlegg... 36 13.1 Landskapsanalyse... 36 13.2 KDP Nesbyen, jordvern... 36 13.3 Næringsanalyse... 43 13.4 Boliganalyse... 46 13.5 Trafikk- og støyanalyse... 50 13.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 51 13.7 Temakart kulturminner... 51 Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 2

1 Bakgrunn og rammer Nes kommunestyre vedtok i sak 122/11 15.12.2011 at kommunedelplanen for Nesbyen skal tas opp til revisjon og at arbeidet skal starte umiddelbart. Hovedhensikten med rulleringen er å legge til rette for nye, sentrumsnære arealer til forretning/næring med bakgrunn i mangel på attraktive næringsarealer. Kommunestyret vedtok samtidig å rullere kommuneplanen for Nes. Arbeidet med kommunedelplanen og kommuneplanen vil da delvis foregå parallelt og kan ses i sammenheng. Følgende kommunale vedtak og planer legger rammer for planarbeidet: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 29.09.2011 Kommunal planstrategi 2012-2015 er vedtatt 13.09.2012. Planprogram for kommunedelplan Nesbyen vedtatt 11.06.2012 Kommunedelplanen ble i kommuneplanutvalget 19.06.2013 vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 28.06.2013-10.09.2013. I etterkant av offentlig ettersyn ble arkitektkontoret tegn_3 engasjert for å bistå i ferdigstillelsen av planen Ved neste politiske behandling 03.11.14 ble det besluttet å legge saken ut på ny høring men begrense høringen til følgende temaer: - Reduksjon av området FT5/N12 og dokumentering av hvordan hensynet til jordvern ivaretas som følge av omdisponering av disse arealene. - Endrede bestemmelser for verneverdige kulturområder i Nesbyen sentrum, med sikte på å sikre kulturminnenes kvaliteter og samtidig tilrettelegge for fleksibilitet og utviklingsmuligheter i sentrum. - Reduksjon av området FT4 for i større grad å ta hensyn til natur-, frilufts- og vassdragsinteresser langs Hallingdalselva. - Presisering av bestemmelser knyttet til blant annet makeskifte idrettsanlegg, kryssløsning Rv7/K2 og byggeforbudssone vassdrag. - Oppdatering av plankart i samsvar med ovennevnte endringer og presisering av bestemmelsene, herunder blant annet sikring av riktige lovhjemler. Kommunedelplanen,med endringer som angitt ovenfor lå ute på høring i perioden 15.11.14 til 20.01.15. I ettertid har det også vært gjennomført meklingsmøte uten at samtlige innsigelsen ble avklart. 2 Kommunens hovedutfordringer Kommuneplanens samfunnsdel beskriver følgende hovedutfordringer: Befolkningssammensetning og demografisk utvikling Andelen eldre blir større og det blir færre i yrkesaktiv aldre. Dette bildet ønsker Nes kommune å endre gjennom tiltak for å skape en balansert befolkningssammensetning. Næringsutvikling Nes kommune har et variert næringsliv med industri, handel, reiseliv, tjenesteproduksjon og primærnæring. Vi har imidlertid ingen garanti for at det bestående vil vare. Samfunnsutviklingen endrer seg raskere enn tidligere. For tiden ser vi dette i den globale økonomiske situasjonen med finanskrise og de utfordringer det skaper. Telemarksforskning har i 2009 gjennomført næringsanalyse for Buskerud fylke som viser at Nes kommune ligger under gjennomsnitt både på fylkesplan og nasjonalt når det gjelder arbeidsplassutvikling og næringslivsindeks. Denne tendensen vil kunne skape store utfordringer for næringsutviklingen i Nes kommune. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 3

Klimaendringer Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Over 20 % av Norges klimagassutslipp kommer fra aktiviteter der kommunene sitter med viktige virkemidler. Kommunen har derfor et stort ansvar for å redusere egne klimagassutslipp og samtidig tilpasse seg de endringene i klima, vær og natur som den globale oppvarmingen fører med seg. Bærekraftig stedsutvikling som bygger opp om prinsippene for miljøvennlige tettsteder, er en av flere veier å gå for å redusere utslippene. Det innebærer blant annet å styrke sentrum, utnytte arealene bedre og legge til rette for fotgjengere, syklister og kollektivtransport. Videre må det satses på energieffektivisering og klimavennlige energiløsninger i boliger, fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg. Samhandling og samarbeid Kravet til offentlige tjenester øker stadig i omfang og kompleksitet og krever økt kompetanse. Over tid har det også vært gjennomført en rekke reformer som har medført omfattende funksjons- og ansvarsoverføringer fra statlig og regionalt nivå, til primærkommunene. Dette skaper store utfordringer spesielt for de mindre kommunene. Uten samarbeid med andre kommuner hadde det vært vanskelig å gjennomføre. Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen ble vedtatt 27.04.2010. denne reformen vil sette store krav til kommunene seg imellom og med regionalt nivå for å kunne møte de fremtidige helseutfordringene. 3 Nasjonale og regionale føringer Regionale og nasjonale føringer legges til grunn for arbeidet, jfr. planprogrammet: Formålsparagrafen i plan- og bygningsloven 1-1 og viktige oppgaver og hensyn i 3-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regional planstrategi for Buskerud og andre regionale planer og retningslinjer Div. lover, forskrifter og retningslinjer Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 4

4 Planavgrensning Kommunedelplanen for Nesbyen utarbeides i h.h.t. bestemmelsene i plan- og bygningslovens kap. 11. Planavgrensningen er i utgangspunktet den samme som for gjeldende kommunedelplan vedtatt 06.05.2010. Grensen er forlenget ca. 300 m mot sør for å utvide området rundt reguleringsplanen for Påverudlia noe. Kart med planavgrensning, kommunedelplan Nesbyen 5 Mål med planarbeidet Målet med planarbeidet er vedtatt i planprogrammet: ta vare på og videreutvikle Nesbyen som et attraktivt handels- og næringssenter. sikre tilstrekkelig arealressurser til næring/forretning, spesielt i sentrumsnære områder, til boliger og til fellesområder definere rammer for utviklingen av 1800-tallsbyen «gamle Nes». Kommunedelplanen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken bidrar til å nå de målene som er vedtatt for kommunens utvikling. 6 Utbyggingsstrategier og alternativer I planprogrammet er det skissert to alternative utviklingsstrategier: 1. Ta i bruk nye arealer rundt Nesbyen sentrum til forretning/næring, det vil si arealer som i dag ligger som LNF-områder, evt. omdefinere arealer som i dag er lagt ut til bolig-/offentlig formål. 2. Fortetting av eksisterende arealer til forretning/næring, evt. omdefinering av arealer som i dag er lagt ut til bolig-/offentlig formål. Det vil også være aktuelt å se på kombinasjoner av de to strategiene. Arealbruksstrategi Nesbyen er i dag, som sentrum, delt i to med en del av sentrum på hver side av Hallingdalselva og Rv7. Denne utviklingen har forsterket seg over tid og har historiske forankringer med de gamle institusjonene lokalisert i vest, og med stasjonsområdet øst for elva. Hallingsdalselva vil alltid ligge som et skille, men det er en målsetting å fremme en utvikling som tydeliggjør Nesbyen som et samlet sentrum, med Hallingdalselva som sentral stedskvalitet. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 5

Aktuelle fortettingsområder i Nesbyen. Nesbyen er delt i to av Hallingdalselva. Fortetting innenfor eksisterende byggeområder vil dekke et visst behov med hensyn til sentrumsutvikling. Samtidig viser næringsanalysen (kap.13.3) at det særlig er besøksnæringen i kommunen som har det største vekstgrunnlaget. Dette er i stor grad næring knyttet til turisme og reiseliv, og arealbehovet til denne type virksomhet vil i liten grad kunne dekkes innenfor eksisterende fortettingsområdet, men krever større arealer. Denne næringen er også avhengig av synlighet, som ledd i sin markedsføring, og nye næringsarealer bør fortrinnsvis bidra til å markere Nesbyen som sentrum fra Rv7. En sentral problemstilling er da hvilke arealer som bør tas i bruk for å fremme disse interessene. Nesbyen sentrum er omgitt av LNF-områder på alle kanter. I vest stiger terrenget, og særlig rasfaren gjør denne utviklingsretningen lite aktuell. Nesflata er et historisk landbruksområde og kommunen har et ønske om å opprettholde de store, sammenhengende jordbruksområdene som muliggjør effektiv drift, en aktiv landbruksnæring og opprettholde Nesbyens kvaliteter som et tettsted i grønne omgivelser. Potensielle utviklingsretninger. Nesbyen er omgitt av LNF-områder på alle kanter. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 6

Valg av utviklingsretning henger således sammen med det kombinerte ønsket om å binde Nesbyens to deler sammen til et helhetlig tettsted, fremme Hallingdalselva som ressurs i sentrum, styrkingen av næringslivet og sikringen av viktige, sammenhengende jordbruksområder. Målpunkter i dagens sentrum, og langs elva. Hallingdalselva som stedskvalitet er i dag lite utnyttet og kommunen ønsker å fremme tilgjengeligheten til elva og parallelt med dette integrere elva i stedsbildet. En utvikling av besøksrettet næring i tilknytning til Hallingdalselva og Rv7 vil kunne gi positive ringvirkninger for Nesbyen og øke stedes synlighet. Nes kommune ønsker derfor å fremme en langsiktig arealbruksstrategi hvor sentrum vokser østover, i retning Rv7 og Hallingdalselva. For å oppnå dette åpner kommunedelplanen for omdisponering av noe landbruksjord mellom dagens sentrum og Rv7. Videre tilrettelegges det for økt tilgjengelighet til Hallingdalselva med vektlegging av rekreasjons-, turisme- og friluftsinteresser i mellom Rv7 og elva. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 7

Arealbruksstrategi. Nesbyen vokser østover, mot Hallingdalselva og Rv7. 7 Utredninger 7.1 Landskapsanalyse For å kunne vurdere mulig lokalisering av nye utbyggingsområder er det gjennomført en landskapsanalyse som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt. utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt planprogram. Landskapsanalysen er utarbeidet i samarbeid med Asplan Viak. Se kap. 13.1. 7.2 Næringsanalyse For å kunne vurdere behov og aktuell lokalisering av nye næringsområder er det gjennomført en næringsanalyse som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt. utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt planprogram. Næringsanalysen er todelt. Del en er en analyse utført av Telemarksforskning. Analysene finnes på http://www.telemarksforskning.no/publikasjoner/detalj.asp?r_id=2098 Sammendrag av analysen ligger under kap. 13.3. Del to er en registrering og beskrivelse av mulige næringsarealer innenfor planområdet, dvs. områder som er regulert til næringsformål og områder som er lagt inn i kommunedelplanen til næringsformål. Se kap. 13.3. 7.3 Boliganalyse For å kunne vurdere behovet for boliger i Nesbyen sentrum er det gjennomført en analyse av befolkningsutviklingen og behovet for boliger framover. Denne er sammenholdt med en registrering og beskrivelse av mulige boligarealer innenfor planområdet, dvs. områder som er regulert til bolig eller er lagt inn i kommunedelplanen til boligformål som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt. utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt planprogram. Se kap. 13.4. Konklusjon: Nettobehovet for nye boliger fram til 2025 vil være 15 forutsatt en moderat folketallsutvikling. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 8

Selv om en skulle oppnå en betydelig høyere befolkningsvekst en antatt, burde dagens boligarealreserve være tilstrekkelig. I dag er mer enn 80 % av boligene i Nes eneboliger. Når en ser på utviklingen av befolkningssammensetningen er det grunn til å tro at etterspørselen og behovet for mindre, lettstelte boliger og leiligheter vil øke, sammen med behovet for mer tilrettelagte eldreboliger/omsorgsboliger. 7.4 Trafikk og støyanalyse Asplan Viak har utarbeidet en trafikk- og støyanalyse med hovedvekt på rv. 7 og avkjøringen til Nesbyen sentrum (Shell-stasjonen) og Rukkedalsvegen gjennom Nesbyen sentrum. Det er et sterkt ønske fra kommunen om å få utbedret hovedavkjøringen fra rv. 7 til Nesbyen sentrum, både på grunn av økt trafikk på rv. 7 og fordi kommunen ønsker en bedre og mer synlig avkjøring til sentrum. Kommunedelplanen detaljerer dog ikke en gitt kryssløsning, og eventuell utbedring av krysset vil være gjenstand for detaljregulering. Oppsummering trafikkanalyse: Kapasitetsberegninger av krysset ved rv7 Rukkedalsvegen viser at det ikke er avviklingsproblemer i dagens situasjon. Det vil heller ikke oppstå store problemer med økt trafikk i 2022, ved å beholde dagens kryssutforming. Ved å bygge om krysset til en rundkjøring, vil kjøretøy fra Rukkedalsvegen få redusert forsinkelse. Det er imidlertid ingen avviklingsproblemer med dagens utforming, og en ombygging bør kunne vurderes ut i fra trafikksikkerhetshensyn og kommunes ønske om å få bedre synlighet for Nesbyen. Oppsummering støy: Støyberegninger viser at bebyggelse som ligger nærmere Rukkedalsvegen enn 24-26 meter, ligger i gul støysone. I den grad det ligger støyømfintlig bebyggelse (spesielt boliger) i denne sonen, bør man vurdere tiltak for å bedre utendørs støyforhold. I det minste må det sørges for at boligbebyggelse har uteplass som er skjermet fra vegen. Bygninger vil fungere utmerket som støyskjerm med slike støynivåer som er beregnet ved Nesbyen. Beregninger med framtidige trafikkmengder, viser at støybildet ikke endrer seg dramatisk, men at gul støysone får en noe bredere belte fordi trafikken øker. Verken i dagens situasjon eller framtidig situasjon tilsier beregningene at det må gjøres mer enn alminnelige fasadetiltak på nye boliger som ligger nær disse vegene, for å tilfredsstille krav til innendørsstøy. I h.h.t. retningslinje T-1442 skal man utvise aktsomhet ved bygging av støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) i gul støysone. I forbindelse med eventuelle reguleringsplaner eller byggesaker som innebærer støyømfintlig bebyggelse langs Rukkedalsvegen og Alfarvegen er det viktig med egnede og tilstrekkelige planbestemmelser eller krav i h.h.t. teknisk forskrift, basert på en nærmere støyfaglig utredning. Fullstendig trafikk- og støyanalyse følger kommunedelplanen som vedlegg i kap. 13. Vedtatt trafikksikkerhetsplan legges til grunn for kommunedelplanen. 7.5 Kulturminner, estetikk og byggeskikk Det er tidligere foretatt en vurdering av verneverdien av alle bygninger innenfor planområdet for reguleringsplan for kvartal A. (PlanID 01200904 Del an Nesbyen sentrum). Verneverdige bygg i kvartal L registreres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Sentrumsnære områder nord for Rukkedøla, området ved Nesbyen stasjon og Elverhøy og Hagaled er registrert sommeren 2012. I alt 16 kulturmiljøer i planområdet er lagt inn i temakart. Kulturmiljøene med «høy» eller «svært høy» verdi er i kommunedelplanen avsatt til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 9

Dette utgjør totalt 9 hensynssoner og én båndleggingssone. Båndleggingssonen omfatter stasjonsområdet som er gitt egne bestemmelser, da dette kulturmiljøet er fredet etter kulturminneloven. Temakartet viser en fysisk avgrensning av Gamle Nes. Det er ikke knyttet egne bestemmelser til dette området og avgrensningen har altså ingen juridisk funksjon. Den skal følgelig heller ikke forstås som et skjønnsmessig grunnlag for vurdering ved saksbehandling av tiltak etter plan- og bygningsloven i Nesbyen. Kartleggingen av verneverdige bygg er oppsummert i en bevaringsliste. Denne listen er et levende dokument og kan oppdateres fortløpende ettersom nye kulturmiljøer kartlegges. Kommunedelplanens bestemmelser for hensynssonene viser til bevaringslisten for å avklare hvilke enkeltobjekter (kulturminner) innenfor hensynssonene som har verneverdi. Bestemmelsene omfatter kun enkeltobjekter (kulturminner) kategorisert med «høy» eller «svært høy» verneverdi i bevaringslista. Alle tiltak innenfor hensynssonene og på eiendommer som er oppført på bevaringslista skal være gjenstand for uttalelse fra kulturminnemyndigheten i fylkeskommunen. Det skal utarbeides en byggeskikkveileder for Nesbyen, for å kunne utvikle Nesbyen til et enda mer attraktivt sentrum for handel, næringsvirksomhet og bosetting. Arbeidet med byggeskikkveilederen legges til Bolyst-prosjektet i Nes, og sluttføres innen kort tid. 7.6 Friluftsliv og idrett Kommunen har egen kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, vedtatt i 2012 (Kommunestyrets møte 13.12.2012, sak 96/12). Det er i den sammenheng foretatt en registering og gjennomgang av alle nærmiljøanlegg for idrett og friluftsliv. 7.7 Barn og unge Kommunens trafikksikkerhetsplan har som mål at alle grunnskoleelever uten rett til skoleskyss skal utenfor boligområde kunne følge gang- og sykkelveg. For elever på 1. trinn er skyssgrensen 2 km, for elever på 2. 10. trinn 4 km. I kommunedelplanen er det foreslått ny gang- og sykkelveg langs deler av Blingsmovegen, langs fylkesvegen fra Elverhøy og nordover og langs Rukkedalsvegen fra sentrum og til avkjøringen til Hallingdal museum. Dersom disse gang- og sykkelvegene realiseres vil en langt på vei ha nådd målet i trafikksikkerhetsplanen. Tiltakene må innarbeides i kommunens investeringsbudsjett. Barn og unges interesser er eget tema i konsekvensanalysen. 7.8 Universell utforming Et tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan er oppgradering av eksisterende gang- og sykkelveger til kriterier for universell utforming. Universell utforming er eget tema i konsekvensanalysen. 7.9 Klima og energi Kommunens energi- og klimaplan legges til grunn for kommunedelplanen. Det er avsatt 2 områder nær sentrum til fjernvarmeanlegg, et nord for Rukkedøla ved Brovolden (F2) og et i område Nesbyen sør (FT5). Det er også skissert planer for et fjernvarmeanlegg i Påverudlia (godkjent reguleringsplan). 7.10 Flom og ras Kommunen har utarbeidet ny risiko- og sårbarhetsanalyse, vedtatt i 2012. Denne legges til grunn for planarbeidet. Ras- og flomutsatte områder er lagt inn som hensynssoner i plankartet med egne bestemmelser. For flom tar en utgangspunkt i kart for 200-årsflom. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 10

Nytt justert flomkart for Nesbyen sentrum etter flomsikring ved Hajembrua følger som vedlegg i kap. 13.6. Dette berører stort sett reguleringsplanen for deler av Nesbyen sentrum (planid 01200904). Det er lagt inn hensynssone Faresone ras- og skredfare. Faresonen samsvarer med NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Hensynssonen er potensielt fareområde, og har stor utstrekning, med bestemmelser med krav om detaljert faresonekartlegging på reguleringsplannivå. Fareområdet vil senere kunne justeres. Arnegårdslia er spesielt utsatt for løsmasseskred som utløses ved store nedbørsmengder. I gjeldende kommunedelplan ligger det inne utbyggingsområder for nye boliger i dette området. Etter samtaler med NVE er disse tatt ut av planen på grunn av mulig rasfare. Dersom det seinere skulle vise seg at det er mulig å bygge nye boliger i området f.eks. etter rasforebyggende tiltak, må en komme tilbake til det gjennom endring av kommunedelplanen og gjennom reguleringsarbeid. 8 Endringer av arealformål fra tidligere kommunedelplankart Område B4 Østenforskogen B7 Jørgenmoen N1 Gudbrandplass N2 Ekserserplassen N3 Stuveset N12 Sør for Quisten K1 Høydebasseng Arnegårdslia O1 Sagtomta O2 Elverhøy/Østenfor O3 Blingsmovegen øst K2 Renseanlegget H710_1 Kvartal L H710_2 Del av kvartal A Rukkedøla H710_3 Idrettsanlegget BA1 Øynan FT 5 Nesbyen sør K3 Fremtidig avkjøring RV7 BA2 Østenfor Endringer Mindre justering fra LNF til boligformål Fra teknisk infrastruktur (fjernvarmeanlegg) til boligformål Ca. ett daa fra næringsformål til LNF Fra næring til boligformål (to eksisterende boligtomter) Fra LNF til næringsformål, gjelder eksisterende bedrift Fra LNF til forretning Fra LNF til formål teknisk infrastruktur (eksisterende virksomhet) Fra boligformål til LNF Fra boligformål og fjernvarmeanlegg (Sagtomta) til tjenesteyting Fra næring (tidl. Østenfor hotell) til tjenesteyting Fra bolig til offentlig formål (kommunalt lager) Areal sør for eks. renseanlegg fra LNF til teknisk infrastruktur. (Renseanlegget har endret formål fra offentlig til teknisk infrastruktur). Båndlegging for regulering / dagen formål Båndlegging for regulering /bebyggelse og anlegg Båndlegging for regulering / idrettsanlegg Fra LNF til kombinert bebyggelse og anlegg Fra LNF til fritids- og turistformål, fjernvarmeanlegg. Arealer tilhørende Jørgenmoen er LNF i planforslag lagt fram til 2. gangs behandling. Fra LNF og friområde til teknisk infrastruktur Fra Næring til kombinert bebyggelse og anlegg Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 11

8.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ROS-analysen er en del av konsekvensutredningen (eget dokument). Plan- og bygningslovens 4-3 pålegger planmyndigheten å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealer egnet til utbyggingsformål innenfor planområdet. Valg av temaer er gjort med bakgrunn i temaskrift «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010. Nes kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse legges til grunn, se kap. 13.6. 8.1.1 Naturfarer Flom NVE har utarbeidet flomsonekart for Nesflata, som viser oversvømt areal ved flommer med ulike gjentaksintervall. En flom med gjentaksintervall på f.eks. 100 år, opptrer i gjennomsnitt hvert 100. år. En kan få to 100-årsflommer med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil en flom av denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert 100. år. I plankartet for kommunedelplan Nesbyen er grensene for 200-årsflom lagt inn som hensynsone, jfr. retningslinjer fra NVE. Kartet under viser området ved en 200-årflom: Store deler av Nesbyen på vestsida av Hallingdalselva vil da stå under vann. Det er i all hovedsak Hallingdalselva som forårsaker flom i dette området. Flom i Rukkedøla vil ha mindre betydning. Flom i dette området vil være en saktevoksende flom som normalt ikke vil medføre fare for menneskeliv. Kartet under viser situasjonen ved en 10-årsflom. Deler av mulige utbyggingsområder vil også da stå under vann, mens andre deler vil f.eks. være utsatt for vann i kjellere. Adkomsten fra rv. 7 vil stå under vann. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 12

Bebyggelse i flomutsatt område 7-2 i teknisk forskrift (TEK 10) omhandler sikkerhet mot flom og storflo. I bestemmelsen er det angitt tre sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder. Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelsen har liten konsekvens, f.eks. garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Det omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i klasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverk kan være store, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers, som der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm. Der bør det være samme sikkerhetsnivå som klasse 3. Sikkerhetsklasse 3 gjelder tiltak der flom har stor konsekvens, som skade på byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner eller som kan føre til stor forurensning. Sikkerhetskravene i 7-2 annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverk utenfor flomutsatt område, ved å sikre det mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes. Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Eksempler på sikringstiltak vil være å heve byggegrunnen til flomsikkert nivå, bygge uten kjeller eller bygge flomvoller eller andre konstruksjoner som holder vannet unna bebyggelsen. Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverk slik at det tåler oversvømmelse og derved ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader. Skred Det er lagt inn hensynssone Faresone ras- og skredfare. Faresonen samsvarer med NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Hensynssonen er potensielt Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 13

fareområde, og har stor utstrekning, med bestemmelser med krav om detaljert faresonekartlegging på reguleringsplannivå. Fareområdet vil senere kunne justeres. Skog- og grasbrann Boligområdene på østsida ligger tett inntil større skogsområder og kan bli utsatt for risiko ved en skogbrann. Brannvern og beredskap er omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6. Sterk vind storm/orkan Sterk vind er normalt ikke noe stort problem i kommunen og heller ikke for de enkelte utbyggingsområdene. Det kan oppstå skader på bygg og skog. Temaet er for øvrig omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6. Ekstrem nedbør Risiko forbundet med store nedbørsmengder er omtalt under avsnittet og skred. I nye byggeområder må det i forbindelse med reguleringsarbeidet tas hensyn til avløp og overvannsproblematikk. Radon Ved nybygging bør det foretas radonmålinger. Temaet er for øvrig omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6. 8.1.2 Menneske- og virksomhetsbaserte farer Brann Temaet er omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6. Ulykker med transportmidler Temaet er for øvrig omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6. Forurensning i grunnen Det er ikke avdekket områder avsatt til utbyggingsformål med forurensning i grunnen. Dersom slike problemer avdekkes i forbindelse med reguleringsplanarbeidet må det gjøres nærmere undersøkelser. Drikkevann Drikkevannskilden Fagervik er sikret gjennom egen områdeplan (planid 01201001). Høydebasseng i Høvabakkene (K1) er avmerket på plankartet. Høydebasseng i Østenforskogen inngår i reguleringsplan (planid 01200007). Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 14

9 Innkomne merknader ved varsel om planoppstart Nr. Merknad 1. Nils Gudbrandplass, Nesbyen. Gnr./bnr. 74/150. Ønske om endring fra næring til LNF, parsell på ca. 1 daa 2. Nupelykkja Borettslag v/ Georg Dokken, Nesbyen. Gnr./bnr. 72/55, ønske om endring av bestemmelsene om utnyttingsgrad i forbindelse med bygging av carporter. 3. Ove Søbstad, Nesbyen. Stasjonsvegen 65 (Filialen)gnr./bnr. 44/23,58. Ønske om å endre reguleringsformålet fra næring til kombinasjonen næring/bolig 4. Ole Asbjørn Rasch, Nesbyen. Vedr. gnr./bnr. 70/1. Ønsker at arealet bevares som beite, dvs. LNF-område. 5. Nesbyen Idrettslag, Nesbyen. Vedr. gnr./bnr. 71/110 og 72/18. Ønske om makebytte for framtidig kunstgrasbane. 6. Tollef Mathismoen, Nesbyen. Ang. innspill nr. 5 fra Nesbyen Idrettslag, evt. makebytte for framtidig kunstgrasbane. Det er ønskelig å få opp et kunnskapsbasert faktagrunnlag før grunneier er villig til å gå videre med saken. Mulighet for å flytte store mengder matjord må bl.a. utredes. 7. Tollef Mathismoen, Nesbyen. Ang. området som er utredet med tanke på handel/reiseliv. Grunneier protesterer mot en evt. endring av formålet fra LNF til handel/reiseliv og mener at gårdsbruk i aktiv drift må tas vare på og få beholde sitt ressursgrunnlag. 8. Sigrun Bæra og Tollef Aksel Svenkerud, Toril Oddveig Svenkerud, Nesbyen. Ang. gnr./bnr. 81/1 og område sør for Nesbyen/Jørgenmoen til handel/reiseliv. «Området brukes i dag aktivt til næring, og vi ønsker ikke at det omreguleres til andre formål.» Undertegnede ønsker å fortsette med landbruksdrift og har behov for den dyrka marka. Resultat ved 1.gangs behandling Endringen er lagt inn i forslag til kommunedelplan. Utnyttelsesgrad % BYA =40 % er lagt inn i forslag til bestemmelser. Det vil gi alle leilighetene mulighet til å ha en carport på inntil 15 m2. Området beholdes som næring i forslag til kommunedelplan, jfr. konsekvensutredning. Området er i gjeldende plan lagt ut som byggeområde. På grunn av rasfaren er formålet endret fra bolig til LNF. Forslaget er konsekvensutredet. Flytting av idrettsbane og evt. makebytte og opparbeiding av ny dyrka mark på dagens idrettsbane må vurderes i en detaljreguleringsplan. Området er foreslått lagt inn som båndlegging for regulering etter PBL. Forslaget er konsekvensutredet. Flytting av idrettsbane og evt. makebytte og opparbeiding av ny dyrka mark på dagens idrettsbane må vurderes i en detaljreguleringsplan. Området er foreslått lagt inn som båndlegging for regulering etter PBL. Jfr. konsekvensutredningen kap.9. I forslaget til kommunedelplan vil en ikke anbefale at området Nesbyen sør/jørgenmoen tas i bruk til utbyggingsformål, men beholdes som LNF-område. I alt. 2 foreslås området til utbyggingsformål. Jfr. konsekvensutredningen kap. 9. I forslaget til kommunedelplan vil en ikke anbefale at området Nesbyen sør/jørgenmoen tas i bruk til utbyggingsformål, men beholdes som LNF-område. I alt. 2 foreslås området til utbyggingsformål. 9. Arvid Syversen, Nesbyen. Gnr./bnr. 77/52. Endringen er lagt inn i forslag til ny Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 15

En mindre del av tomta er lagt ut til friområde i gjeldende kommuneplan. Det er ønskelig å endre det til boligformål. 10. Ingrid Roløkken, Ove Gaptjern og Thor M. Mjølid, Nesbyen. «Vi kan ikke godta at grunnlaget for eksisterende bedrift blir rasert og tatt fra oss for en ikke eksisterende part.» «For de boliger som ligger i nærheten av denne «tenkte camping» blir det lite attraktivt å bo med et slikt anlegg ved siden av.» 11. Sutøya feriepark v/ Clarence Frode Solheim, Nesbyen. Protesterer på planer om campingplass på området sør for Nesbyen/Jørgenmoen. Eksisterende bedrift må sikres eksistensmuligheter før det satses på nye bedrifter innen samme bransje. kommunedelplan. Jfr. konsekvensutredningen kap. 9. I forslaget til kommunedelplan vil en ikke anbefale at området Nesbyen sør/jørgenmoen tas i bruk til utbyggingsformål, men beholdes som LNF-område. I alt. 2 foreslås området til utbyggingsformål. Jfr. konsekvensutredningen kap. 9. I forslaget til kommunedelplan vil en ikke anbefale at området Nesbyen sør/jørgenmoen tas i bruk til utbyggingsformål, men beholdes som LNF-område. I alt. 2 foreslås området til utbyggingsformål. Kommuneplanutvalget behandlet bruk av arealene ved hovedavkjøringen fra rv.7 til Nesbyen sentrum i egen sak 10/12 med følgende vedtak: Nødvendig areal til teknisk infrastruktur (rundkjøring, tilførselsveger) ved rv. 7 innarbeides i kommunedelplanen for Nesbyen. Områdene avmerket på vedlagte kart innarbeides i plan. o Skravert område til rasteplass/camping/fritid. o Markert ikke skravert område til næring/bolig. De vedtatte arealformålene er etter offentlig ettersyn justert, på både plankart og i bestemmelser, i tråd med innspill fra regionale myndigheter. Kommunedelplanen stiller nå ikke krav om at krysset løses i form av rundkjøring. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 16

10 Innkomne merknader ved offentlig ettersyn 1. offentlig ettersyn: Merknad Fylkesmannen i Buskerud. PLANBESTEMMELSER En del av planbestemmelsene mangler henvisninger til lovhjemmel. 2.2.2 Boligformål For de ulike fortettingsområdene BF1-BF6 og for nye boligområder er det brukt etasjer som høydeangivelse. Anbefaler bruk av gesims- og mønehøyder som angivelse i stedet for etasje. 2.2.3 Næringsformål Lite samsvar mellom de ulike N-områdene. Det brukes formuleringer som «tillatt bruk», «tillatt med ny», «utvikling» og «eksisterende virksomheter». Det fremgår ikke om det er virksomheten eller bygningsmassen det refereres til. 2.2.4 Fritids- og turistformål Under pkt FT2 Nesbyen camping er det vist til plankrav som følger av pkt. 3.2.3 i bestemmelser om campingplasser. Legger til grunn at hele pkt. 3.2 om campingplasser gjøres gjeldende og det bør da henvises til alle bestemmelsene, eventuelt at 3.2 flyttes frem og står under underformål campingplass. Det gjelder også for etablering av ny campingplass FT Nesbyen. 2.2.5 Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg er et hovedformål. Område BA1 Øynan er tenkt som et kombinert formål og bør da ha de aktuelle underformålene som overskrift. 2.2.6 Områder for tjenesteyting Formuleringen «bør legges til rette» tilsier at dette er en retningslinje. 2.4 Grønnstruktur Lovhjemmel (pbl 11-7 nr.3) mangler. 2.5 LNF-områder Lovhjemmel (pbl 11-7 nr.5) mangler. 2.6 Hensynssoner Skal vises til 11-8 bokstav a eller bokstav d, ikke til sone a eller sone d. 2.6.6 Oppheving av eldre reguleringsplaner Punktet forutsetter at kommunen følger opp dette med eget vedtak, i tråd med pbl 12-14. Vedlegg 3.1 Bestemmelser om skilting Resultat ved 2.gangs behandling Lovhjemmel skrives inn i alle bestemmelser. Angivelse av etasjer tas ut av bestemmelsene. Det må vurderes om det på kommunedelplannivå skal fastsettes byggehøyder eller om man overlater dette til detaljplan. Dersom høyder fastsettes i KDP vil dette angis med gesims- og mønehøyde. Bestemmelsene for N-områdene tydeliggjøres og gjøres juridisk etterprøvbare. Begrepsbruk gjennomgås. Bestemmelsene presiseres og tydeliggjøres. Pkt. 3.2 gjelder for all camping i Nes kommune. Det vil henvises til pkt. 3.2 i alle bestemmelsene som er berørt av dette slik at 3.2 for disse gjøres gjeldende. Formålet til BA1 endres til kombinert formål, og det spesifiseres i bestemmelsene hvilke formål som kan kombineres. Bestemmelsen omskrives og gjøres juridisk holdbar. Retningslinjer trekkes ut av bestemmelsene. Lovhjemmel ligger inne. Lovhjemmel legges inn. Riktig lovhjemmel legges inn. Følges opp med eget vedtak. Lovhjemmel legges inn. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 17

Lovhjemmel (pbl 11-9 nr.5) mangler. Vedlegg 3.2 Bestemmelser om campingplasser Planbestemmelsene gjelder for arealformål bebyggelse og anlegg, jf pbl. 11-7 nr.1 og underformål fritids- og turistformål. SAMFUNNSSIKKERHET Kommunen forutsetter at skredfaren vurderes nærmere og at det gjøres tiltak i flomutsatte områder ved reguleringsplanbehandling eller detaljregulering. Fylkesmannen forutsetter at dette blir gjort og nødvendige tiltak gjennomføres før eventuell utbygging. Fylkesmannen finner det uheldig at det ikke er gjort en vurdering om tiltakene er økonomisk eller etisk realistisk å gjennomføre. LANDBRUKSMESSIGE FORHOLD Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling fremmer innsigelse til område FT5 og N12 Nesbyen sør/jørgenmoen m.m. da de mener at dette arealet skal fortsette som framtidig matproduksjonsområde. For område H710_3 er det foreslått makebytte. Det er et krav fra Fylkesmannen at den foreslåtte endringen gjennomføres som et samtidig makebytte. Det vil si at når idrettsanlegg opparbeides skal dagens idrettsanlegg i sør samtidig bringes tilbake til dyrka mark av samme gode kvalitet. Dette må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser og gjennom ev reguleringsplan. Hvis ikke varsler Fylkesmannen innsigelse til nytt areal til idrettsanlegg. BARN OG UNGES INTERESSER Anbefaler at pkt 2.1.4 i planbestemmelsene blir supplert med kvalitetskrav vedrørende blant annet private uteplasser og lekeareal. Ber også kommunen om å vurdere krav om at det ved større utbygginger skal være trafikksikker Bestemmelsene presiseres i samsvar med lovhjemmel. Tas til etterretning. Forholdene skal dokumenteres og avklares før gjennomføring av tiltak på detaljnivå. Planforslaget er bearbeidet på bakgrunn av innsigelsen og det er avholdt møter med Fylkesmannen om saken. Endringen medfører at omdisponeringen av landbruksjord på FT5 og N12 halveres. I tillegg fremmes erstatningsarealer for tapet av denne jorda, på Gunnbjørndokk. Videre stimuleres det til nydyrking gjennom etablering av et nydyrkingsfond. Det er foreslått rekkefølgebestemmelse om at erstatningsareal skal foreligge før brukstillatelse gis innenfor FT5/N12. Tas til følge. Bestemmelsene oppdateres i samsvar med innspillet. Det legges til rekkefølgebestemmelse som sikrer gjennomføring av makeskifte før gjennomføring av tiltak. Tas til følge. Bestemmelsene presiseres med sikte på å formulere kvalitetskrav som sikrer disse forholdene/kvalitetene for barn og unge. atkomst til skole og andre fritidsaktiviteter. STØY Går ut fra at veiledende grenseverdier for støy iht MDs retningslinje T-1442/2012 legges til grunn ved behandling av alle forslag til ny Forståelsen av bestemmelsen støyfølsom bebyggelse og nye støykilder i bekreftes. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 18

Nesbyen. MILJØMESSIGE FORHOLD På bakgrunn av nasjonale føringer for ivaretakelse av viktig vassdragsnatur og allmenne friluftsinteresser knyttet til dette, har Fylkesmannen innsigelse til byggeområde FT4 i sin helhet. Fylkesmannen er usikker på om kommunen har innført et plankrav for byggeområdene FT5 og N12, slik at de sterke interessene knyttet til evja kan avklares på dette planstadiet. I bestemmelsene 2.1.1, 2.2.3 og 2.2.3 (sic) går det fram at de ulike områdene skal inngå i en reguleringsplan før tiltaket iverksettes. Men i 3.2.3 er det innført egne bestemmelser som gjelder campingplasser hvor det kun er krav til situasjonsplan som skal godkjennes av kommunen. Dette unntaket fra plankravet mener Fylkesmannen ikke kan aksepteres da det er ulike og til dels tungtveiende interesser som må avklares før disse områdene kan tas i bruk. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til manglende og uklare bestemmelser om plankrav. Det er uheldig at det er innført unntak for byggeforbudssonen langs vann og vassdrag i 2.1.5 for driftsbygninger og andre anlegg i landbruket. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslag til unntaksbestemmelser i byggeforbudet langs vassdrag, som ikke ivaretar allmenne natur- og friluftsinteresser i tilstrekkelig grad. Savner en grundigere vurdering av de foreslåtte arealendringene i forhold til naturmangfoldloven 8-12. Det kan virke som om det er foretatt endringer i planen etter at konsekvensutredningen ble ferdigstilt. Dette gjelder først og fremst område FT4. Minner om utredningsplikten i pbl 4.2 og forskrift om konsekvensutredning. NVE SKRED For området B3 Høva står det i konsekvensutredningen at området ligger i ytterkant av rassone og at rasfaren bør vurderes nærmere før eventuell utbygging. NVE mener dette må legges inn som bestemmelse tilknyttet dette området. FT4 er redusert i størrelse for å vektlegge vassdragsnatur, samt allmenne friluftsinteresser, i tråd med innsigelsen. Tas til følge. Bestemmelsene endres slik at de er konsistente angående plankrav. Plankravet skal også gjelde FT5 og N12. Unntaksbestemmelsen er omformulert i samsvar med innsigelsen. Tas til etterretning. Forholdet til naturmangfoldloven vil dokumenteres ytterligere på detaljplannivå da man på det stadiet har konkrete tiltak å forholde seg til. Konsekvensutredningen er utdypet mht til de forhold som er endret ved etter offentlig ettersyn. Tas til følge. Bestemmelsene justeres i tråd med innspillet. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 19

Kommunen har et eget temakart for snøskred som dekker hele kommunen. NVE mener at dette burde vært lagt ved kommunedelplanen. FLOM Mener at det er arealer som er enklere å ta i bruk enn Jørgenmoen. NVE vil kunne ha innsigelse til reguleringsplaner der sikkerheten mot flom ikke er godt nok ivaretatt. VASSDRAGSMILJØ Nesbyen ligger plassert der Rukkedøla møter Hallingdalselva. Selv om dette medfører utfordringer knyttet til flom og erosjon er det også et miljøskapende element som det bør legges til rette for å utnytte. NVE oppfordrer kommunen til å omtale elvelandskapet og elvene som positive miljøelement i planbeskrivelsen. Statens vegvesen. Oppfordrer kommunen til å se på gange og sykkel i et bredere perspektiv. For områdene FT4, FT5, N4, N5, samt N2 og FT2 er det viktig å se på tilknytning fra eiendommene til vegnettet (kryssløsninger), og det er viktig med en trafikkanalyse for å få kartlagt hvor mye trafikk som man antar vil bli generert og hvilke tiltak som blir påkrevet. Flere av byggeområdene er i konflikt med 100- meters byggegrense fra Rv7. På område K2 er det tiltenkt ny avkjøring fra riksvegen og i bestemmelsene er det beskrevet at dette skal være rundkjøring. Vegvesenet har innsigelse mot nytt kryss på Rv7 og også ombygging av eksisterende kryss. For området BF3 må utforming og avkjøring avklares i reguleringsplanen. Buskerud fylkeskommune BEHANDLING I FYLKESUTVALGET 18.09.2013 Fylkesutvalget konstaterer at Nes kommune har utført et solid planarbeid. Det er gjort grundige analyser av de forhold som planprogrammet la opp til, og det er gjennomført en god planprosess. Planen gir gode svar på mange av de næring- og stedsutviklingsutfordringer som Nes kommune har. Tas til følge. Temakartet vedlegges kommunedelplanen, og også kommuneplanen. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Tas til følge. Planbeskrivelsen tydeliggjør nå hvordan Nes kommune ønsker at vassdragene som stedskvalitet i Nesbyen sentrum styrkes. Tas til etterretning. Tas til følge. Det vil i bestemmelsene stilles krav til at detaljplaner dokumenterer tiltakets trafikale konsekvenser. Planforslaget er bearbeidet, og kravet om rundkjøring er tatt ut av reguleringsbestemmelsene. Tas til følge. Bestemmelsene justeres for å innlemme dette hensyn. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Hallingmarken. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 20

Det vises til område BA1 ved Markedsplassen. Dette benyttes i dag i hovedsak til parkeringsplass for arrangementer på Markedsplassen. Antall arrangementer øker og det er få alternative parkeringsmuligheter. Hallingmarken ber Nes kommune sikre arealet BA1 til bruk for parkering i forbindelse med Markedsplassen. Dette er et sentrumsnært areal som bør benyttes til bedre formål enn parkering alene. Det åpnes likevel for at området ved arrangementer kan benyttes til parkering, slik at hensynet til området som viktig arrangementsplass ivaretas. Flå og Nes kirkelige fellesråd. En konstaterer at areal som i dag er avsatt til kirke, kirkegård og kapell har formål «Tjenesteyting» og skal fortsatt være det. Areal til ny gravlund er avmerket i plankartet som «Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde» planid 01200404. Det er viktig at areal til gravlund beholdes og ikke blir redusert. Tas til etterretning. Ellen Marie Midttun «Som eigar av dyrka jord, gnr. 77/27, er eg ikkje interessert i å overdra jorda mi til handel og reiseliv» Guttorm Mathismoen. Kommentar til FT 5 og N12. Han ønsker å beholde områdene til jordbruksproduksjon og begrunner sitt syn. Kommentar til Området N12 er noe redusert i utstrekning etter offentlig ettersyn for å redusere de negative konsekvensene, men formålet videreføres. FT5 og N12: Områdene er redusert i Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 21

bestemmelsenes pkt. 2.1.7. Han ønsker en formulering som fokuserer på vern, men som også tar opp i seg at gården Tollefsgard er en gård i drift og ikke et museum. omfang etter offentlig ettersyn for å redusere de negative konsekvensene. Vern: Bestemmelsene mht vern er omarbeidet for å sikre fleksibilitet i utviklingen av områdene i Gamle Nes uten å gå på akkord med viktige kulturminneverdier. Einar Hanserud. Hanserud foreslår å innføre begrepet «Gamle Nes 1800-tallsbyen» og begrunner dette. Han argumenterer også for en avgrensning av «Gamle Nes «som omfatter alfarvegen nordog syd for sentrum og med Stasjonsvegen/Lakkergata. Han gir en detaljer beskrivelse av en rekke eldre bygninger og bygningsmiljøer i området. Eirik Thorberg (gbnr 52/99) og Eirik og Sigrun Thorberg (gbnr 52/92) Thorberg mener at dersom «Gamle Nes» blir definert som foreslått, vil store deler av Nes sentrum bli et museumsområde med begrensninger på næringsutvikling. I planforslaget er det begrensningene som er vektlagt og da innenfor rammen av jordbruk og kulturformål. Planen må derfor omarbeides vesentlig. Temakart kulturmiljø fjernes fra planen. Kulturmiljøene vurderes på nytt og resultatet innarbeides i reguleringsplaner. Thorberg protesterer konkret mot at hans eiendom gnr. 52/99er listet som kulturmiljø. Andrew Christian Thorberg. Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg. Protesten gjelder gnr. 52/84. Det er en målsetting å se Nesbyen sentrum som en helhet. Da definisjonen av Gamle Nes er subjektiv er det valgt å ikke gjøre denne juridisk bindende og det er ikke knyttet bestemmelser til Gamle Nes som helhet, men i stedet til hensynssoner for kulturminner. Det er en målsetting å se Nesbyen sentrum som en helhet. Da definisjonen av Gamle Nes er subjektiv er det valgt å ikke gjøre denne juridisk bindende og det er ikke knyttet bestemmelser til Gamle Nes som helhet, men i stedet til hensynssoner for kulturminner. Temakart kulturmiljø utgjør ikke lenger en del av bestemmelsene. Registrerte kulturmiljø-/kulturminner med dokumentert verneverdi vil stå på en egen bevaringsliste hvor kommunen og fylkeskommunen for hvert tilfelle vil vurdere hvilke tiltak som kan godkjennes. Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 22

Thoen hotell/ivar Thoen. Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg. Protesten gjelder gnr. 53/33,34 Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg. Håkon Wisløff. Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg. Protesten gjelder gnr. 52/9. Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg. Kristian Høva. Høva ønsker ikke krav om fellesplanlegging av boligområde, men egen reguleringsplan Han gir en redegjørelse for ønsket bruk av eiendommen gnr. 52/14. Han ønsker at de folkevalgte og ikke kulturmyndighetene skal styre utviklingen i Nes. Han foreslår at den røde grensen rundt egen eiendom fjernes og at utvidelse av gamle Nes også bør fjernes. Kravet om felles regulering er gjennomgått og vurdert på nytt etter offentlig ettersyn. Kravet opprettholdes for nye boligområder og båndlagte arealer i planen. Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg vedrørende kulturminner. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 23

Viggo Brustad. Brustad ønsker ikke noen form for vern av eiendommen gnr. 77/32 og vil at evt. endringer på eiedommen blir ivateratt av ordinær kommunal saksbehandling. Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg. Felles brev fra 19 grunneiere/næringsdrivende i Nesbyen sentrum. Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg. Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg. Ingolf Juven. Juven er sterkt imot at eiendommen gnr. 79/84 har fått en rødfarge. Han ønsker ikke at begrepet gamle Nes skal brukes og lanserer begrepet Nye Nesbyen. Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg. Tollef Mathismoen/Gerd Eli Berge. Det vises til tidligere brev ang. makeskifte av areal til idrettsbane. Mathismoen understreker at det ikke kan påregnes et frivillig makeskifte eller grunnavståelse. Tas til etterretning. Kommunedelplanen åpner for at idrettsbanen kan flyttes og at det i så tilfelle må skje gjennom makeskifte. Dette innebærer at idrettsbanen kan flyttes dersom det oppstår enighet Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 24

om makeskifte, men kommunedelplanen sier ikke at idrettsbanen må flyttes. Dersom det ikke oppnås enighet om makeskifte vil eksisterende situasjon videreføres. Krav om at makeskifte må være gjennomført ligger som rekkefølgekrav i bestemmelsene. Endre Magnus Høva. Høva gir en beskrivelse av egen eiendom og foreslår å fjerne den røde grensen rundt gnr. 52/14 og utvidelse av Gamle Nes. Jfr. innspill fra Kristian Høva. Nes Høyre. Nes Høyre kan ikke se at planforslaget gir en mulighetsorientert og offensiv tilnærming til utviklingen i Nes sentrum. Ulike verneinteresser framheves og brukes som begrensende faktorer i prosessen. Det gis også kommentarer til målsettingene i planbeskrivelsen og konkluderes med at næringsutvikling og økonomisk vekst må prioriteres foran f.eks. forholdet til kulturmiljøer. Nes >Høyre foreslår at begrepet «Gamle Nes» ikke skal nyttes i plandokumentene og foreslår en mindre nærmere beskrevet agrensning. Innenfor dette området må det gis fleksible løsninger for framtidige reguleringsplaner. Pkt. 2.1.7 i planbestemmelsene foreslås fjernet sammen med temakart kulturmiljø. En ber om en gjennomgang av de 14 kulturområdene med en ny vurdering med innarbeidelse i reguleringsplaner. Forslag til utvidet jordvern oppheves og påstander om mangelfulle alternativer til nydyrking kvalitetssikres. Nes Høyre har også kommentarer til merknader kommet inn etter oppstart av planarbeidet og understreker at det er næringsutvikling og påfølgende økonomisk vekst som er hovedutfordringen. Nes Bondelag. Nes Bondelag motsetter seg alle forslag som innebærer en vesentlig reduksjon av dyrka og dyrkbar mark i Nes, herunder omdisponering av store område i Nesbyen sør/jørgenmoen. Bondelaget begrunner sin holdning og viser Likelydende kommentar som til Eirik Thorberg. Tas til etterretning. Planforslaget er gjenstand for ny gjennomgang nå hvor flere av disse forhold skal gjennomgås. Planen vil til syvende og sist være gjenstand for politisk vedtak blant de folkevalgte. Vedrørende Gamle Nes vises til kommentar til Eirik Thorberg. Tas til etterretning. Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015 Side 25