Hjerneatrofi målt med MR. Kan vi bruke det i klinisk praksis?

Like dokumenter
MR MS. Indikasjoner. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

Anbefalinger for MR-protokoll ved MS i klinisk praksis i Norge 2015

Segmentering av hjernen ved bruk av Deep Learning

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I

MR oropharynx, nasopharynx, collum. Indikasjoner. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området.

Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose

Neuroscience. Kristiansand

Indikasjoner. Generelt. MR oropharynx, nasopharynx, collum. Parameter Teknikk Kommentar. Utredning og kontroll tumor/infeksjon i hode-hals området.

Autolog Stamcelletransplantasjon ved MS Erfaringer og Planlagt Studie

MR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim

Fingolimod Hjerneatrofi og kognisjon

Oppdatering MultipleMSpasientstudien. Pål Berg-Hansen Overlege og PhD

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

Feltliste: CPRN registrering ved diagnosetidspunkt (ereg v 0.100)

MS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet

Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Multippel sklerose - Genetikk og MR

Forslag til nasjonal metodevurdering

Nyheter ved nevrolupus

Sarkoidose, fatigue og trening

Natalizumab (Tysabri )

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

En kongelig sykdom??

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Felles faglige retningslinjer

Stamcelletransplantasjon vs. alemtuzumab for pasienter med attakkpreget MS

Fantomopptak med ACR-fantom

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Den aldrende hjerne normal aldring og demenssykdommer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Søvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

MR diagnostikk av hjernetumor. Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital

Guidelines, recommendations...

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Forslag til nasjonal metodevurdering

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus

Forslag til nasjonal metodevurdering

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

HVORDAN BRUKE VEKSTMODELLER I LONGITUDINELLE STUDIER NÅR MAN BARE HAR 2 TILGJENGELIGE MÅLINGER?

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Intravenøs tilgang for butylskopolamin (f.eks. Buscopan). Evt. glukagon (f.eks. Glucagon) intramuskulært rett før us.


Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose?

Personlighet og aldring

Demens med Lewylegemer

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

MR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer

Erfaring med utredningsprogram

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

CP-konferansen Utvikling av kognitive ferdigheter

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

Diagnostiske biomarkører ved demens

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Overlevelse etter hjertestans i et langtidsperspektiv. Marte Ørbo, nevropsykolog og Ph.d stipendiat, UNN-HF

Oppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt. Kjersti Mæhlum Walle

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs barn/år

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

BRUK AV ALTERNATIV BEHANDLING BLANT PASIENTER MED MULTIPPEL SKLEROSE - en kartlegging

Transkript:

Hjerneatrofi målt med MR Kan vi bruke det i klinisk praksis?

MR anbefalinger

MS diagnose Disseminering i TID Ny(e) lesjon(er) Dette krever to MR undersøkelser ELLER Ikke-oppladende og oppladende lesjon(er) på én og samme undersøkelse Dette kan sees bare ved én MR undersøkelse

MS diagnose Disseminering i ROM (SPACE) Lesjon(er) i minst to MS-spesifikke Periventrikulær Kortikal/Juxtacortical Infratentoriell Intramedullær I synsnerven lokalisasjoner: Moen SM et al Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1373-6 DOI: 10.4045/tidsskr.15.1361

MR-vurderinger/besvarelser Beskriv ved første gangs utredning: Er det hvitsubstanslesjoner? 1.Ligger noen i MS-spesifikke områder? (periventrikulær, juxtacortical, infratentoriell, intramedullar) 2.Lader noen opp kontrast? 3. MR-kriterier for DIS og DIT - oppfylt? 4. Evt. gi forenklet total nr lesjoner (<10, 10-20, >20) Er det tegn til atrofi? Evt. andre funn / bifunn Passer generelt radiologisk utseende med MS? Hovedpoenger ved kontroll (etablert MS-diagnose, forenklet svar): 1.Er det nye lesjoner? 2.Lader noen opp kontrast? 3.Progredierer atrofien? 4.Evt andre funn / bifunn Moen SM et al Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1373-6 DOI: 10.4045/tidsskr.15.1361

Felles MR protokoll MR av hjernen ved MS-diagnostikk og oppfølging: 1.Sagittal 3D T1MPRAGE (eller tilsvarende) (Valgfri sekvens ved oppfølging) 2. Sagittal 3D FLAIR 3. Aksial diffusjon K+ 4. Aksial T2 5. 3D T1 etter kontrast (identisk T1 sekvens før kontrast, det bør gå minst 5 minutter mellom injeksjon og starten av sekvensen) 6. Eventuelt 3D DIR 7. Eventuelt koronal T2 FS ved klinisk mistanke om optikus nevritt 8. Eventuelt aksial 2D FLAIR ( 3 millimeter (mm) snitt hvis man ikke kan gjøre 3D) Moen SM et al Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1373-6 DOI: 10.4045/tidsskr.15.1361

MR av hjernen ved natalizumab/pml-overvåkning 1. Sagittal 3D T1 MPRAGE eller tilsvarende (eventuelt aksial 2D T1 hvis ikke teknisk mulighet for 3D) 2. Sagittal 3D FLAIR (eventuelt koronal og sagittal 2D FLAIR hvis ikke mulighet for 3D) 3. Aksial diffusjon (vinklet slik man vanligvis vinkler ved diffusjon) 4. Aksial T2 TSE/FSE/SE Moen SM et al Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1373-6 DOI: 10.4045/tidsskr.15.1361

MS-protokoll for MR medulla Indikasjoner: Ved atypiske / uklare funn intracerebralt og for hjelp i MS diagnostikk (f. eks 1. gangs undersøkelse) Ved kliniske symptomer fra medulla for å utelukke annen patologi Ellers ikke rutinemessig. Protokoll MR medulla ved MS: Etter kontrast (hvis tas etter MR caput) ellers ikke kontrast; Sag. T1 og T2 gjennom hele medulla hvis us. av medulla er rekvirert på henvisning Ax T1 og Ax T2 i aktuelle områder med lesjoner. Supplerende sag STIR evt sag PSIR*. Snittykkelse max 3 millimeter, gjerne 2 millimeter. *Phase sensitive inversion recovery Moen SM et al Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1373-6 DOI: 10.4045/tidsskr.15.1361 8

MR ved natalizumab/pmlovervåkning Rutinemessig MR-kontroll av hjernen uten kontrast anbefales hver 3-6. måned for natalizumab-behandlede pasienter som er anti- JC-virus positive dersom behandlingen kontinueres MR anbefales hver 12. måned for de som er anti- JC-virus negative.

Markører for progresjon av MS- Bakgrunn PP-MS Variabler som predikerer progresjon: mann, kortere sykdomsvarighet, langsommere gangtest på baseline (*), reduksjon i EDSS score, reduksjon av hjernevolum over 2 år MRI:EDSS progresjon og utvikling av hjerne atrofi i de første 2 år predikerte EDSS etter 10 år 1 RRMS Hjerne atrofi etter 5 års oppfølging er assosiert med progresjon av uførhet (EDSS) ved MS 3 Bedre assosiasjon mellom grå substans atrofi og sykdomsprogresjon enn hvit substans atrofi 3 1 Khaleeli Z. Ann Neurol 2008 Jun;63(6):790-3. doi: 10.1002/ana.21375 3 JacobsenCet al JNNP(2014)

Prediksjon av utvikling Har atrofimål en tilleggsverdi? Atrofimål av hele hjernen + sentral atrofi predikerte EDSS etter 10 år Kombinasjon av endring i lesjonsvolum og atrofi bedre enn de enkelte mål hver for seg Popescu V et al JNNP 2013

Prediktorer for sykdoms progresjon 241 pas med baseline (BL) MRI 9 års follow-up BL GM volum og EDSS er de beste langtids prediktorer av sykdomsprogresjon hos RRMS pasienter med relativt langsom og benign sykdomsutvikling. BL GM volum predikerte Overgang fra RR til SP (OR 0.79; CI 0.7-0.9), Progresjon av EDSS (OR 0.85; CI 0.77-0.93), Oppnåelse av EDSS 4 (OR 0.8; CI 0.7-0.9), tid til oppnåelse av EDSS 4 (HR 0.88; CI 0.82-0.94) Lavorgna, Mult Scler 2014

Depresjon og fatigue Kjønn, alder, sykdomsvarighet og konvensjonelle MR karakteristika skilte ikke mellom D-MS og nd-ms pasienter. Distribusjon av lesjoner og atrofi av hvit substans ikke relatert til depresjon og fatigue. Atrofi av regioner i frontal, og frontotemporale corticosubcorticale baner er assosiert med depresjon og fatigue. Volumet/load av fokale T2 lesjoner ingen innflytelse på tilstedeværelse eller alvorlighet av disse symptomene KONKLUSJON: Depresjon ved MS er knyttet til atrofi av kortikale regioner lokalisert i begge frontal lapper. Et distribuert mønster av GM atrofi bidrar til samtidig tilstedeværelse av depresjon og fatigue hos disse pasientene. Gobbi C et al Mult Scler 2014

Kognisjon og atrofi ved MS Moderat korrelasjon mellom kognitiv prestasjon og hvit substans lesjons volum Sterkere korrelasjon mellom ulike mål på atrofi og reduksjon i kognisjon (ventrikkel størrelse, corpus callosum atrofi and hjernevolum) A Papathanasiou et al 2015 14

Kognisjon 50 RRMS pasienter og 31 friske kontroller totalt lesjonsvolum, 3. ventrikkel bredde, corpus callosum og thalamus atrofi 38% kognitiv dysfunksjon Neuropsykologiske mål hadde en sterk korrelasjon til alle MR atrofi mål og en svak eller moderat korrelasjon til lesjonsvolum. Thalamus areal - mest sensitive MR markør for hukommelse, psykomotoisk hastighet og TMTB. Thalamus atrofi predikerer klinisk betydningsfull kognitiv reduksjon hos RRMS pasienter. A Papathanasiou et al 2015 TMTB = trail making test B

Kortikale atrofimønstre 208 pas med langvarig MS (sykdomsvarighet= 20.2 ± 7.1 år) 60 alders- og kjønnsmatchede kontroller Fant flere kortikale atrofimønstre som er relevante for MS Kortikal atrofi ved MS utvikler seg (delvis) etter et distinkt anatomisk mønster. Sterkere assosiasjon mellom disse kortikale atrofimønstrene med klinikk (spesielt kognitiv dysfunksjon) enn global kortikal atrofi. Steenwijk et al Brain 2016

Serial MRI in a patient with relapsing remitting multiple sclerosis Wattjes, M. P. et al. (2015) MAGNIMS consensus guidelines on the use of MRI in multiple sclerosis establishing disease prognosis and monitoring patients Nat. Rev. Neurol. doi:10.1038/nrneurol.2015.157

Visuell eller automatisk metode?

Serial T1-weighted MRI scans in a patient with multiple sclerosis Wattjes, M. P. et al. (2015) MAGNIMS consensus guidelines on the use of MRI in multiple sclerosis establishing disease prognosis and monitoring patients Nat. Rev. Neurol. doi:10.1038/nrneurol.2015.157

Vurdering av atrofi Kan bruke visuelle, semikvantitative metoder Påvirket av den som tolker bildene Bruke volumetriske metoder Objektive men stiller krav til bildekvaliteten NB! Pseudoatrofi Pga oppstart av behandling, andre faktorer som påvirker hjernen eks alkohol, røyking, dehydrering, BMI og genetikk

Kortikal atrofi (GCA) Grade 0 = ingen atrofi Grade 1 = lett utvidelse av sulci uten synlig volumtap i gyri Grade 2 = tydelig utvidelse av sulci og volumtap i gyri Grade 3 = alvorlig atrofi/ endestadium av atrofi

Tolking GCA 0 = alltid normalt GCA 1 = normalt <70 år GCA 2= normalt >70 år Vær konsekvent (alltid FLAIR eller T1, T2 kan overestimere) Generelt Men dersom tydelig fokalt oppgi dette: Frontalt/parietalt/tempor alt/occipitalt? Bi/unilateralt? Wahlund et. Al 2013 og Barkhof et al 2011

Kvantitative (dataanalyser) Fritt tilgjengelige og gratis software Freesurfer SPM FSL Inhouse software Krever samarbeid med den gruppen som laget programmet Kommersielle produkter NeuroQuant (based on Freesurfer) NiCE (Nordic Neurolab) Icometrix osv Disse tilbyr support

Data analyser Ofte: segmentering av grå/ hvit substans og CSF til adskilte volumer Annet: segmentering av lesjoner Input: Vanligvis T1 volum opptak, eller ulike volumer F Kurth Nature protocols 2015

Volumetriske metoder SIENAX og SIENA13 for tverrsnitts- og longitudinelle atrofi målinger. Del av FMRIB software library (http://www.fmrib.ox.ac.uk/fsl) FreeSurfer Software Suite An open source software suite for processing and analyzing (human) brain MRI images. http://freesurfer.net/ Smith 2002 Signifikant korrelasjon til histologisk kortikal Tykkelse Popescu V et al 2016

Like sekvenser muliggjør gruppesammenligninger Cortical thickness and surface area relate to specific symptoms in early Multiple Sclerosis (Nygaard et al, MSJ 2014)

LESION QUANT

LESION QUANT

Freesurfer Ikke for klinisk bruk Ikke koblet til pasientdata/kliniske systemer Må sammenlignes med kontrollgruppe, ikke normaldatabase Tar lang tid, avhengig av dine dataresurser

Oppsummering Dataprogrammene er her Må valideres Kostnad ved bruk Velge mellom ulike leverandører Hvem skal drifte Evaluering osv Inntil videre visuell vurdering Atrofi er verdifull parameter, mer forskning trengs

Takk til: Hanne F Harbo, PhD Elisabeth G Celius, PhD Piotr Sowa, MD Gro O Nygaard, PhD Hanne F Harbo Piotr Sowa Elisabeth G Celius Gro O Nygaard monbey@ous-hf.no