HANDLINGSPLAN INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING

HANDLINGSPLAN 2016 INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING GFU LUI

Allmøte Fakultet for helsefag 25. april Velkommen!

HANDLINGSPLAN FOR INSTITUTT FOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2016

LANGTIDSPLAN

Handlingsplan Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Kommunikasjonsplan for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Resultater. Oppdatert AMF

VEDLEGG 1. Departementet ber derfor institusjonene å begynne arbeidet internt med å vurdere

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Velkommen til forkurs! Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum

Mål og resultater 2014

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Forskningsstrategi

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Instituttrådsmøte GFU

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Fakultet for kunstfag

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Evaluering av FoUfellesskapene. Hva gjør vi videre på GFU?

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

På starten av en ny treårsperiode med FoU. Gode råd på veien videre? Personalmøte GFU Vibeke Bjarnø

Strategisk plan

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Mal for årsplan ved HiST

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

3. MARS Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Foran strategiene på hvert målområde er det gitt en kortfattet situasjonsbeskrivelse

Handlingsplan for studentrekruttering

Sentral handlingsplan 2013

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

STRATEGISK PLAN FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS FOR PERIODEN

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

SAK 36/15 Ressurs- og kompetanseplan (Vedtakssak)

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Strategisk plan

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

STYLE seminar 4. mars 2016

Tema: Kompetanse for kvalitet en strategi med UH som sentral aktør v/ Ekst. Avd. dir. Morten Skaug- Utdanningsdirektoratet

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

Nasjonalt råd for lærerutdannings arbeidsplan for perioden :

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Personalmøte GFU. Onsdag Kl P44-V130

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Handlingsplan for studieåret

Instituttrådsmøte

Strategi for Studentinvolvering

Handlingsplan for Institutt for førskolelærerutdanning

Høringsuttalelse Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Sterkere sammen. Strategi for

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 10. november 2011 kl Høgskolen i Oslo og Akershus, Kjeller

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Strategisk plan

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Internasjonaliseringsprisen lyses ut og frist for nominasjoner er 1. januar 2013.

Oppfølging etter Losby

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Transkript:

HANDLINGSPLAN 2014-16 INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING Handlingsplanen til Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) tar utgangspunkt i Strategiplanen for Høgskolen i Oslo og Akershus, Strategiplanen for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og langtidsplanen til Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) 2014-16. GFU ønsker å være et institutt der det er tydelig sammenheng mellom utdanning, FoU, samfunnsrettet virksomhet og formidling, og der forvaltningen av menneskelige og økonomiske ressurser bidrar til å styrke denne sammenhengen. Utdanning GFU har ca. 1600 studenter og ca. 140 ansatte. De største utdanningene på instituttet er grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn (GLU 1-7) og grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn (GLU 5-10). Våren 2014 fullfører det første kullet studenter grunnskolelærerutdanningen. Instituttet vil være faglig forberedt dersom det relativt snart vil bli innført femårig lærerutdanning og legger til rette for dette. Femårig lærerutdanning vil kunne innebære minst 350 flere studenter på instituttet. GFU tilbyr også to faglærerutdanninger en for tospråklige lærere (FAGTOS), og en for idrett, friluftsliv og helse (IFH). FAGTOS gjennomfører studieåret 2013-14 første år med ny programplan, og IFH skal fra høsten 2014 implementere ny rammeplan. GFU tilbyr master i IKT-støttet læring og master i skolerettet utdanningsvitenskap. Den siste masteren har fordypninger i pedagogikk, matematikk, norsk, kroppsøving, samfunnsfag, naturfag, musikk, RLE og engelsk. Hvor mange av disse som blir igangsatt hvert år, avhenger av søkernes valg. Instituttet bidrar også inn i fakultetets PhD, Utdanningsvitenskap for lærerutdanning. GFU har en betydelig portefølje av etter- og videreutdanning. For tiden utfører instituttet et stort oppdrag innen KDs satsinger, Kompetanse for kvalitet og Ungdomstrinn i utvikling. Instituttet er også inne i nye oppgaver knyttet til stortingsmeldingen om kulturelt mangfold. Regjeringen har varslet en ytterligere satsing på videreutdanning, spesielt innen matematikk og naturfag, og GFU er klar for å påta seg store oppdrag knyttet til denne satsingen. GFU har et aktivt og forpliktende samarbeid med Oslo kommune og gjennomfører jevnlige møter med kommunens utdanningsetat. I Akershus har vi et godt samarbeid med Bærum, og utvider samarbeidet med stadig nye kommuner i fylket. Instituttet vil fortsette å legge stor vekt på samarbeid med Oslo og Akershus i årene som kommer. Frafall av studenter i lærerutdanningen er en utfordring, selv om HiOA ikke kommer dårlig ut nasjonalt. GFU vil følge denne problematikken tett også i årene som kommer. Vi holder fast på å opprettholde den faglige kvaliteten på uteksaminerte kandidater selv om dette innebærer at noen studenter veiledes ut av utdanningen og dermed bidrar til frafall. Det er en utfordring å rekruttere

nok mannlige lærerstudenter, og instituttet vil fortsatt arbeide med å synliggjøre hvordan lærerutdanning og læreryrket bør være attraktivt for menn. Også rekruttering av minoritetsspråklige studenter til læreryrket er en viktig utfordring instituttet vil arbeide mer med i årene som kommer. A. Rekruttering og gjennomføring Det skal være en økning i antallet kvalifiserte søkere til utdanningene Det skal være en økning i gjennomføringsgraden blant studentene ved utdanningene Videreutvikle en plan for rekruttering av menn til GLU 1-7 i samarbeid med samfunnskontaktenheten. Invitere menn som har blitt tilbudt studieplass på GLU til informasjonsmøte. Arbeide for bedre og mer målrettet markedsføring av de ulike programmene med særlig vekt på mastergraden i IKT-støttet læring og FAGTOS. Videreutvikle et system for tett oppfølging av studentene, spesielt på det første trinnet på GLU 1-7, med tanke på gjennomføring. Følge opp de ekstratiltakene som er satt i gang for å øke matematikkompetansen blant studentene på GLU 1-7. Gjennomføre Matematikk nett 1 en ekstra gang for allmennlærere som ennå ikke har fått vitnemål innen utgangen av 2015. B. Kvalitet i utdanningene Kvalitetssikringsystemet skal være en integrert del av utdanningene Nye rammeplaner skal være implementert, med god forankring i organisasjonen Implementere nytt kvalitetssikringssystem for GFU. Utvikle et robust system for årlig revisjon av studieevalueringene. Utvikle en modell for oppfølging av praksisevalueringene. Gjennomføre revisjon av IFH-utdanningen i samsvar med ny nasjonal plan for faglærerutdanning for kroppsøving. Gjennomføre helhetlig fagplanrevisjon for GLU. Utvide tilbudet i Kompetanse for kvalitet med matematikk på barnetrinnet og naturfag på ungdomstrinnet. Utvikle et tilbud innen Kompetanse for mangfold. Videreføre arbeidet med å tilrettelegge for videreutdanning i de fleste skolefag. Sluttføre arbeidet med å få på plass «Fransk i Frankrike» Universitetet i Caen. Sluttføre arbeidet med å få på plass «Tysk i Tyskland» Den pedagogiske høgskolen i Freiburg. Starte opp arbeidet med «Spansk i Spania». Arbeide for å knytte relasjoner mellom GFUs masterstudier (masterstudiet i IKT-støttet læring og master i skolerettet utdanningsvitenskap) og fakultetets PhD. Initiere et «tverretatlige studentprosjekt», der grunnskolelærerstudenter møter studenter fra andre relevante profesjonsutdanninger. Sikre erfaringsdeling og løfte fram eksempler på god undervisningskvalitet.

Utnytte DILUT-prosjektet (diversitet i lærerutdanningen) og lignende prosjekter for å oppdatere hele personalet på instituttet på mangfold, flerkultur og flerspråklighet. Intensivere innsatsen med å styrke kvaliteten i utdanningsprogrammene, blant annet gjennom å opprette flerfaglige arbeidsgrupper for å diskutere bruk av arbeidskrav, ulike arbeidsmåter og obligatorikk. Satsing GFU: B2: Femårig grunnskolelærerutdanning Være i forkant av den politiske prosessen knyttet til «femårig masterutdanning». Arrangere et seminar om videreutvikling av mastertilbudene ved instituttet sett i lys av grunnskolelærerreformen og fremtidig femårig lærerutdanning. Arbeide for at de nasjonale retningslinjene endres, slik at en kan ta femårig lærerutdanning, også med fordypning i pedagogikk og IKT. På denne måten kan også master i IKT-støttet læring og pedagogikk fordypning i master for skolerettet utdanningsvitenskap tas direkte etter bachelornivå og samtidig gi sertifisering som grunnskolelærer. Lage forslag til ulike modeller for femårig lærerutdanning i GLU1-7 og 5-10, som presenteres for Kunnskapsdepartementet. C. Fremragende læringsmiljø Fakultetet skal, i samarbeid med høgskolens ledelse, ha sørget for god infrastruktur (planleggingsverktøy, undervisningslokaler og utstyr) Det skal være god informasjonsflyt og god internkommunikasjon mellom tilsatte, mellom tilsatte og studenter og mellom studenter Fakultetet skal ha tatt i bruk ny teknologi og nye plattformer for undervisning (ecampus) Arbeide kontinuerlig for bedre undervisningslokaler og nok kontorer, i samarbeid med HiOA og LUIs ledelse. Bidra til å utvikle bedre system for timeplan og rombooking, i samarbeid med HiOA og LUIs ledelse. Fortsette å utvikle systemet med fagutvalg og studentdemokrati for å øke studentenes medinnflytelse på egen utdanning, og stadig arbeide for gjøre systemet kjent blant studentene. Legge inn et ekstra møte ved begynnelsen av studieåret mellom studieleder og studentrepresentantene fra fagutvalgene på hvert kull, for å etablere tidlig kontakt med studentene. Sette i gang MOOC (Massive Open Online Course) i digital kompetanse. Utvikle digital læringsressurs knyttet til emne 4 i Pedagogikk og elevkunnskap («Bacheloroppgaven») i GLU. Motivere og følge opp tilsattes ulike prosjekter innen e-læring, i samarbeid med HiOA e- campus. Utvikle digitale læringsressurser knyttet til «matematikkens fallgruver». Fortsette samarbeidsprosjektet med YFL om yrkesretting av fellesfag.

Utvikle samarbeidsprosjekt om kunnskap om arbeidslivsfag for lærerstudenter i samarbeid med YFL. Analysere resultatene fra NOKUTs andreårsundersøkelse, Studiebarometeret, sammen med andre studieevalueringer, og iverksette eventuelle tiltak. Måltall utdanning Styringsparameter Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60- studiepoengenhet) årsgj.snitt Andel utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) av totalt antall egenfinansierte SPE med varighet min. 4 uker Antall uteksaminerte kandidater BA og grunnskolelærer Antall uteksaminerte kandidater MA Risikonivå Resultat 2013 Mål 2014 2015 2016 54 53 53 53 antall: 40 6 % 7 % 7 % 255 250 265 265 23 25 37 40 Forskning og utviklingsarbeid GFU har økt formidling og vitenskapelig publisering betraktelig i perioden 2008-2012, og FoUarbeidet ved instituttet er preget av en høy grad av profesjonsretting. I 2014 vil FoU-fellesskapene som ble etablert i 2013, arbeide aktivt for å øke FoU-aktiviteten på instituttet. GFU legger stor vekt på FoU-basert undervisning, og tilsatte ved GFU har høy kompetanse både når det gjelder undervisning og FoU. Instituttet har som mål å øke publiseringen i tellende kanaler. De ansatte ved instituttet deltar i et stort antall FoU-prosjekt, mange av dem i samarbeid på tvers av institutter og med FoU-partnere utenfor høgskolen. A. Økt publisering i tellende kanaler Det skal være gode og forutsigbare økonomiske støtteordninger som sikrer god aktivitet i FoU-fellesskapene Ledere har et overordnet ansvar for at tilsatte/medlemmer i FoU-aktiviteter får god veiledning En større andel av UF-personalet skal publisere i tellende kanaler Fakultetet skal ha en bredere definisjon av hva som bør gi uttelling i form av publiseringspoeng og jobbe for flere tellende publiseringskanaler Drøfte i medarbeidersamtaler hvordan den enkelte kan klare å utføre både undervisning og FoU. Implementere ny modell for FoU-tildeling. Etablere flere samarbeidsprosjekter med sentre/instituttsektoren, for eksempel SPS for bruk av StudData, og AFI og NOVA.

Arbeide for etablering av et galleri i P52 for utstilling av kunstnerisk FoU-arbeid i forbindelse med oppgradering av P52. Arbeide for at fakultetet skal legge bedre til rette for ansatte som skal skrive FoU-søknader. Arbeide for at fakultetet skal etablere forutsigbarhet og gode rutiner rundt tildeling av midler, som f.eks. presentasjonsstipend. Etablere system for kollegaveiledning knyttet til FoU-arbeidet. Støtte ansatte i arbeidet med å designe egne FoU-prosjekter. Tilby norsk språkvask av FoU-arbeid for kollegaer med et annet morsmål enn norsk. Foreta gjennomgang av fag- og programplaner med FoU-blikk; alle fagplanene skal vurderes med tanke på hvorvidt omfang av arbeidskrav og eksamensformer muliggjør satsing på både undervisning og FoU. Utrede muligheten for å etablere et Open Access-tidsskrift for lærerkvalifisering, gjerne i samarbeid med andre lærerutdanningsinstitusjoner. B. FoU-samarbeid Det skal være FoU-samarbeid på tvers, internt på fakultetet, internt på HiOA og mellom HiOA og andre institusjoner Igangsette/videreføre bl.a. følgende prosjekter: o MAPO et forskningsprosjekt i matematikk under PRAKUT i samarbeid med SPS. o ICCS Internasjonal undersøkelse om demokrati i skolen Utdanningsdirektoratet. Samarbeid mellom GFU (samfunnsfag) og NOVA. o Overganger mellom de ulike skoletrinnene: GFU, BLU og YFL et prosjekt på fakultetet. o DILUT diversitet i lærerutdanningen et prosjekt under den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold på tvers av institutter på LUI og i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. o Samarbeidsprosjekt mellom Western Cape (Sør-Afrika), BLU og GFU om frafall i lærerutdanningen og oppfølging av nyutdannede lærere. o Videreutvikling av nettverksløsninger for masterstudier i Nepal og Uganda, med støtte fra NORAD (program NORHED), i samarbeid med IST, YFL og andre norske utdanningsinstitusjoner. o Diverse prosjekter støttet av ecampus ved HiOA. Initiere FoU-arbeid knyttet til praksisevalueringene. C. Innovasjon og profilering FoU-virksomheten ved fakultetet skal bidra til nyskaping og til å styrke kvaliteten på undervisningen. Denne effekten kan sikres gjennom en sterkere satsing på det profesjonsspesifikke i FoU-arbeidet, slik at innretningen på forskningen i størst mulig grad gjenspeiler profilen på utdanningsporteføljen, fra bachelor til ph.d-nivå. Viktige FoU-oppgaver som ikke gir uttelling i NVI-systemet (Norsk vitenskapsindeks) skal ivaretas for å sikre egenart og for å bygge en unik profil som profesjonsuniversitet

Bidra til at det blir utarbeidet søknader til de store relevante forskningsprogrammene for å øke ekstern finansiering. Bidra til at fakultetets nye modell for tildeling av FoU-tid blir tilpasset instituttets egenart. Gjennomføre lærerutdanningskonferanse. Søke FoU-midler gjennom Erasmus+ til samarbeid med Malta og Irland. Måltall FoU Styringsparameter Antall publikasjonspoeng pr UFårsverk Andel av de UF-ansatte som har hatt NVI-poeng siste tre år (ny) NFR-tildeling pr UF-årsverk iht KDs/DBHs definisjon og beregningsmåte (i kr 1000) EU-tildeling pr UF-årsverk iht KDs/DBHs definisjon og beregningsmåte (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på egen institusjon Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Gjennomstrømming/stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. (stipendiater på egne programmer) Risikonivå Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 0,48 0,5 0,5 0,6 54,9 % 55 % 60 % 75 % 19.593 20.000 30.000 30.000 0 0 0 0 0 0 0 3 5 3 3 4 Samfunnsrettet virksomhet og formidling GFU har betydelig samfunnsrettet virksomhet gjennom en omfattende etter- og videreutdanningsportefølje. Instituttet har også nær kontakt med høgskolens praksisskoler gjennom samarbeidsmøter med praksislærere og faste møter med rektorene på praksisskolene. Kravene til utdanning av praksislærere vil styrke denne kontakten ytterligere i årene som kommer. Instituttets tilbud innen etter- og videreutdanning er preget av de nasjonale føringene som gjelder til enhver tid. Vi ønsker også å prioritere en utvidelse av porteføljen til fagområder som ikke er forbundet med nasjonale føringer, slik at vi kan ha et utfyllende og forutsigbart tilbud til regionens lærere. GFU ønsker å bidra til å utvikle lærerprofesjonen gjennom både tilpasset etter- og videreutdanning og andre typer oppdrag. Vi vil arbeide systematisk med å styrke lærerutdanningens omdømme i regionen, for eksempel gjennom Kompetanse for kvalitet og andre nasjonale satsinger. Ansatte på instituttet skriver mange lærebøker for praksisfeltet. Dette er et viktig samfunnsbidrag.

A. Eksterne samarbeidsarenaer Fakultetet skal ha flere gode samarbeidsarenaer med yrkes- og forskningsfelt, regionalt og nasjonalt, for utvikling av nye, ordinære studietilbud Forbedre og videreutvikle de viktige og faste samarbeidsarenaene mellom instituttet og praksisfeltet samarbeids- og vurderingsmøter, i tillegg til rektormøter. Drøfte instituttets studieportefølje i instituttråd, møter med praksisfeltet, i regionalt GNISTsamarbeid og med samarbeidende kommuner og Fylkesmannen. Samarbeide nasjonalt og regionalt om de nasjonale satsingene, Kompetanse for kvalitet, Ungdomstrinn i utvikling og Kompetanse for mangfold. B. Oppdragsutdanning Fakultetet skal tilby etter- og videreutdanning, i samarbeid med arbeidslivet og myndighetene Få på plass forutsigbart opplegg for videreutdanning i skolefagene for lærere. Utvide videreutdanningstilbudet vårt innen Kompetanse for kvalitet til også å omfatte matematikk på barnetrinnet og naturfag i grunnskolen. Implementere satsing knyttet til stortingsmeldingen «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap», Kompetanse for mangfold. Videreføre arbeidet med den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Starte etter- og videreutdanning overfor PP-tjenesten i samarbeid med YFL. Sette i gang prosjektet Et lag rundt læreren, i samarbeid med AFI, fakultet SAM. C. Miljøvennlig profil Fakultetet vil i samarbeid med høgskoleledelsen gi HiOA en miljøvennlig profil innen forskning og utvikling, utdanning og infrastruktur Bidra til å få kildesortering, i tråd med studentrådets ønsker. Støtte «Bærekraftig kafé» i regi av Kunst og håndverk, som har som mål å skape forståelse for håndverkstradisjoner og reparasjon. D. Synlighet og formidling Fagmiljøene skal utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling

Arbeide for å opprette et tidsskrift på nett der lærerutdanningenes innhold og struktur kan drøftes. Bruke personalmøter og medarbeidersamtaler til å motivere tilsatte til å delta i samfunnsdebatten. Gjennomføre konferanse i mai i regi av FoU-fellesskapene. Arbeide for at HiOA skal videreføre ordningen med en FoU-journalist ved LUI. Måltall samfunnsrettet virksomhet og formidling Risiko- Styringsparameter nivå Andel eksternt finansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE Formidlingspoeng i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon Resultat 2013 Mål 2014 2015 2016 ca. 12 % 13 % 13 % 13 % 777 900 950 1000 Menneskelige og økonomiske ressurser Institutt for grunnskolelærerutdanning har engasjerte og kompetente tilsatte, som gjør en stor innsats for at vi skal kunne tilby best mulig utdanning, FoU og formidling. Det er lav grad av midlertidighet på instituttet. Det har vært stor kompetanseheving de senere årene, og ca. 55 % av de tilsatte ved instituttet er nå i førstestillinger eller dosenter/professorer. Dette har vært en ønsket utvikling. Samtidig ser vi at dette gir budsjettmessige utfordringer framover, da et opprykk til førstestiling innebærer økt FoU-tid og lønnsøkning. Dette fører i praksis til at tidsbruk overføres fra undervisning til FoU. I årene som kommer vil en del tilsatte med høy kompetanse gå av med pensjon, og det vil være viktig for instituttet å erstatte denne kompetansen på en god måte. Instituttledelsen vil også i årene som kommer sørge for å legge til rette for vernerunder og HMSsamtaler. A. Kompetanse Det skal være en kompetanseøkning hos personalet, både gjennom rekruttering og gjennom intern kompetanseheving Gå i spissen for å utvikle gode programmer for førstelektor- og dosentkvalifisering for å verdsette og videreutvikle den profesjonskompetanse tilsatte ved instituttet innehar. Arbeide sammen med fakultetsadministrasjonen for at de administrative tjenestene stadig forbedres. Fortsette å arbeide for at en ansatt i økonomiseksjonen og en i studieadministrasjonen regelmessig lokaliseres på instituttet. Etablere god samhandling med nyopprettet seksjon for praksis.

Utvikle en kompetanseplan for instituttets tilsatte i samarbeid med HR. B. Arbeidsmiljø Det skal være økt oppmerksomhet på det psykososiale arbeidsmiljøet Legge til rette for at dedikerte TA-tilsatte møter fagseksjonene på instituttet. Legge inn regelmessige møter mellom representanter for hver seksjon i administrasjonen og instituttledelsen. Ledergruppa skal møte alle fagseksjonene i løpet av vårsemesteret. Sørge for at personalmøtene fortsatt skal være en god møteplass for at de ansatte ved instituttet. Vurdere muligheten for en studietur for instituttet. Bidra til at service-systemer, f.eks. knyttet til teknisk utstyr, fungerer som de skal. Sørge for at tilsatte er informert om beredskapsplanen. C. Infrastruktur Fakultetet skal ha bedre og mer hensiktsmessige arealer Fakultet skal ha styringsverktøy med god og tilpasset funksjonalitet Arbeide for å få på plass egnede og fleksible undervisningslokaler, tilpasset den hverdagen studenter og ansatte møter. Sørge for at instituttets interesser blir ivaretatt i planleggingen av bruk av P42. Sørge for at instituttets interesser knyttet til kontorer og undervisningslokaler blir ivaretatt, også i mellomperioden fram til høgskolen overtar P42. Videreutvikle rutiner for intern ressursforvaltning. Bidra til at det blir utviklet kvalitetssikrede, utfyllende og kontinuerlig oppdaterte oversikter over personalet i samarbeid med HR- og økonomiseksjonene.

Måltall menneskelige og økonomiske ressurser Styringsparameter Andel førstestillingsårsverk av totalt antall UF-årsverk Antall studenter pr faglig årsverk/ufårsverk i hht DBHs definisjon Prosentavvik mellom budsjett og regnskap Risikonivå Resultat 2013 Mål 2014 2015 2016 55 % 57 % 57 % 15,8 16 16 16 <3 % <3 % <3 % Satsinger på tvers av virksomhetsområdene Internasjonalisering ved GFU Målet for GFU er å ha et internasjonalt fokus som styrker både utdanningen og FOU-arbeidet på instituttet. For 2013 var tallet på utreisende studenter på lengre opphold langt høyere enn tallet på innreisende studenter. Dette skyldtes blant annet at de engelskspråklige tilbudene til instituttet ble avlyst pga. lave søkertall. Derfor vil arbeidet med å videreutvikle disse tilbudene i 2014 være viktig. Det vil være en klar økning i antallet utreisende studenter til Uganda og Sør-Afrika i studieåret 2013/2014, slik at 10 studenter drar til Uganda og 14 til Sør-Afrika på 3 måneders opphold våren 2014. 2 studenter drar til Kina og 2 til Leeds Met. FOU-arbeid knyttes opp mot utvekslingene i Afrika, og det bevilges midler til utvikling av digitale kurs i engelsk i samarbeid med Malta og forhåpentligvis England og Irland. Kvalitetssikre og konsolidere eksisterende tilbud og avtaler. Utvikle plan for å informere alle studentene systematisk om hvilke utvekslingsmuligheter som finnes. Etablere og promotere et attraktivt studietilbud som er felles for både egne og innkommende studenter. Orientere seg om mulighet for lengre utvekslinger for IFH-studentene i Spania. Studentmedvirkning ved GFU Instituttet har faste møter med studentrådsledelsen, og studielederne og faglærerne har jevnlige møter med studentene gjennom fagutvalgene. Instituttet har som mål å gjøre instituttets styringsstruktur bedre kjent for alle studentene, jf. punktet Fremragende læringsmiljø. Fortsette arbeidet med å videreutvikle fagutvalgssystemet og i samarbeid med studentrådet gjøre dette kjent blant studentene. Implementere Kvalitetssikringssystemet for GFU i tråd med HiOAs kvalitetssikringssystem.