Referat fra KOSTRA-arbeidsgruppemøtet om nytt skjema 13, avholdt 20. mai 2009 Til stede: Agnes Aall Ritland Arild Kormeseth Atle Kristiansen Aud Kristiansen Lajla Nystad John S. Schistad Jan-Erik Tvedt Tonje Houg Christian Hellevang Tore Nøtnæs Arne Jensen (ref.) Else Bredeli Kommunal- og regionaldepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunalavdelingen Skien kommune (KS) Ski kommune (KS) Oslo kommune, helse- og velferdsetaten (KBL) Trondheim kommune (KBL) Husbanken NAV-Arbeids- og Velferdsdirektoratet Kommunenes Sentralforbund Statistisk sentralbyrå, seksjon for datafangstmetoder Statistisk sentralbyrå, seksjon for helsestatistikk Statistisk sentralbyrå, seksjon for helsestatistikk Dagsorden: 1. Diskutere hvilke spørsmål som skal være med i skjema 13 2. Veien videre 3. Eventuelt Til møtet var det produsert 4 saksdokumenter: - Et utkast til skjema 13 med SSBs forslag til kutt - Et dokument med begrunnelsene for forslag til kutt - Et dokument med hovedfunnene fra brukertestingen - Et dokument med tilbakemeldinger på skjema fra kommuner Sak 1 Diskutere hvilke spørsmål som skal være med i skjema 13 Innledning om saksdokumentene. Opplysninger om kommunen - spørsmål 1-8 Beholdes. Kun Oslo har administrative bydeler, men flere bykommuner kan levere data på bydelsnivå (f.eks. Trondheim). Boliger som kommunen disponerer for utleie - spørsmål 9-12 Beholdes. Men det må arbeides mer med å få fram tydelig hvilke boliger som skal telles. Kanskje en idè å knytte dette til en formulering av hva formålet med spørsmålene er. Det kan også være nødvendig å nevne allerede i tilknytning til spørsmål 12, at privateide boliger der brukeren eier boligen selv, men kommunen bestemmer hven som får kjøpe, skal telles i spørsmål xx (nåværende spørsmål 40). Videre så kan det vurderes å ha spørsmål 13 om tilrettelagte boliger (på møtet bestemt endret til tilgjengelige boliger) som et underspørmål til spørsmål 9 om utleieboliger i alt. Eventuelt at vi i spørsmål 13 presiserer at vi ønsker svar på hvor mange av boligene i spørsmål 9 som er tilgjengelige for rullestolbrukere. 1
Det ble også foreslått å knytte spørsmål 14, 15 og 16 om antall utleide boliger nærmere opp til henholdsvis spørsmål 10, 11 og 12 om antall boliger i alt fordelt på ulike disposisjonsformer. Dette for å få tydeligere fram hva vi spør om i de to forholdsvis like spørsmålsbolkene 10-12 og 14-16. Det er en utfordring å definere hva som menes med kommunal disposisjonsrett. I utgangspunktet er det alle boliger kommunen har tildelings- eller tilvisningsrett til, det vil si boliger der kommunen bestemmer hvem som får leie eller eie. Det er imidlertid gråsoner, spesielt der kommunen bare har tilvisningsrett. Organisatoriske forhold og endringer i disse, bidrar til å gjøre det uklart. Kanskje kan det hjelpe å si noe om hva som er formålet med spørsmålene, hva vi ønsker å måle/telle. Det er positivt med informasjonselementer i skjema, men det er også en utfordring at det kan bli for mye tilleggsinformasjon i skjema. Det ble foreslått at man for spørsmål der man ønsket å presisere definisjonen, eller komme med eksempler, kunne benytte informasjonsvinduer som kan åpnes hvis ønskelig. Tilrettelegging for rullestolbrukere - spørsmål 13 Beholdes. Endre spørsmålsformulering fra tilrettelagt til tilgjengelig, og knytte spørsmålet til spørsmål 9 (totalt antall boliger). Brukertester viser at det ikke er vanskelig å besvare, men revisjonserfaring viser at det kan være problematisk (f.eks. at antall tilrettelagte boliger er større enn den totale boligmassen). Dette er et spørsmål som krever utøvelse av skjønn; vanskelig å ha oversikt over alle boliger som er tilpasset og hvilken standard som legges til grunn. En bolig kan være tilrettelagt/tilgjengelig for en husstand, men ikke for en annen. Ta med (..) komme inn i nødvendige rom. Viktig spørsmål sett i lys av Universell utforming. Det er imidlertid vanskelig å bestemme hva som er nødvendige rom og om ikke alle rom i huset er nødvendige per se. Livsløpsbolig og Livsløpsstandard er ikke begreper som brukes. Disse stammet fra Husbanken. Gjeldende terminologi er knyttet mer opp til Universell utforming. Utleie av boliger som kommunen disponerer for utleie - spørsmål 14-16 Beholdes. Presisere ordlyden i spørsmål 16 til å omfatte de boligene hvor kommunen har brukt sin disposisjonsrett. Det er behov for å få et totaltall som viser hvor mange boliger som er utleid. Det er likevel viktig å være klar over at spesielt sp.mål 16 er skjønnsbasert. Kommunen har ikke kontroll på hvilke boliger private utleieaktører har leid ut eller ei. Endringer i beholdningen av kommunalt eide utleieboliger - spørsmål 17-21 Beholdes. Må likevel enten behandles videre i en arbeidsgruppe bestående av Husbanken, KRD og kommunerepresentanter, eller ved at Husbanken utformer et forslag som blir sendt på høring til arbeidsgruppen. Kommunene har tall, men ser ikke hensikten med disse tallene. Det gir ingen informasjon for boligsosiale formål og hvordan boligforvaltningen fungerer. Det kan også reises spørsmål om ikke alle ulike eierformer må inkluderes. Knytte spørsmålene til formålet med spørsmålene. Formålet er å få informasjon om bruttostørrelsene i boligmassen (boligforvaltning). Det sier noe i forhold til den boligpolitiske satsningen nasjonalt. Kommunene mener det er tilstrekkelig med nettostørrelser som framkommer gjennom å sammenlikne kommunale boliger i alt, over tid. 2
Tolkningen av sp.mål 17-21 kan være forskjellig. Det kan være positivt med store endringer mht. en aktiv boligforvaltning. Det kan også være negativt mht. at kommunen benytter muligheten til å selge ut boligmassen for å få investeringstilskudd som brukes til nye boliger. Det er en mulighet til å følge boligforvaltningen ved hjelp av regnskapstall. Dette er nok mer krevende i forhold til å se regnskapstallene i sammenheng med endringer i boligmassen. Det kan være at boligmasse selges (beholdningen reduseres), men at kommunen inngår avtaler som sikrer at kommunen har disposisjonsrett. Den kommunale boligpolitikken varierer fra en kommune til en annen. På et aggregert nivå vil bruttotallene som hentes inn i sp.mål 17-21 gi en indikasjon på hva som er en bedre boligpolitikk enn en annen. Det er imidlertid usikkert om dette spørsmålsbatteriet er tilstrekkelig og den riktige kartleggingen. Ved innføring av rammetilskudd vil bruttotall om kjøp og salg av utleieboliger være relevant. Det er også en målsetning å gå fra leie- til eierforhold. Det er et poeng å se nærmere på sp.mål 17-21. Det gjelder særlig i lys av framtidig endring av boligpolitikken og hvilke krav som blir stilt. KRD, Husbanken og kommunerepresentanter kan danne en gruppe som ser nærmere på det. Sentralt å avklare hvilke opplysninger som ønskes, og hva de skal brukes til. Søknader om kommunalt disponerte utleieboliger - spørsmål 22-25 Beholde spørsmål 22-23. Bevare spørsmål om totale antall søknader og om den typen søknader som faller inn i kategorien nye søknader. Ta ut spørsmål 24-25. Kommunene har gitt tilbakemelding om at det er vanskelig å fremskaffe tall for sp.mål 23-25. Det er arbeidskrevende å rapportere slike tall da de må telles manuelt. Det er ellers en del utfordringer knyttet til begrepsbruken - hovedsøker eller husstand. Når det gjelder avslag er det forskjellige regimer i de ulike kommunene. I noen kommuner fattes det f.eks. ikke vedtak om avslag, men søker settes opp på en (vente)liste/søkerliste. Det er for så vidt interessant med det totale antallet søknader om kommunalt disponerte boliger. Men det er ulik arbeidsmengde forbundet med ulike typer av søknader ( Nye, Bytte eller Forlengelse ). Det er viktig å kunne skille ut nye søknader fra andre søknader. Flere er opptatt av å beholde sp.mål 22 og 23. Det kan være at det er hensiktsmessig å bruke behandlede søknader som telleenhet. SSB oppfordres til å vurdere en slik tilnærming. Det totale antallet søknader sier noe om trykket, men kanskje ikke noe om markedssituasjonen (tilbud/etterspørsel). Det kan være kommunale forskjeller i forvaltningspraksis med f.eks. korttidskontrakter noe som får betydning for totaltallet. Nye søknader gir mer informasjon om markedssituasjonen og hvordan etterspørselen faktisk er. Sp.mål 23 må vurderes opp mot kommunenes oppgavebyrde. Innføre et spørsmål som fanger opp det totale antallet avslag. Kanskje må også avslag på nye søknader rapporteres. 3
Spørsmål om avslag settes på vent. Tildeling av boliger som kommunen disponerer for utleie - spørsmål 26-33 Beholde spørsmål 26-27 og spørsmål 32. Ta ut spørsmål 28-31 og spørsmål 33. Vurdere å ta inn spørsmål om kartlegging siste 3 år for å adressere de kommunene som har registreringsverktøy og kan svare. Kommunene har gitt tilbakemelding på at det er arbeidskrevende og vanskelig å gi detaljert informasjon i sp.mål 28 og 29. Kommunene har gitt tilbakemelding om at det er vanskelig å få fram informasjon om hovedsøker/hovedleietaker. Dersom kontrakten inneholder opplysningene er det mulig, men det varierer hva kontrakten inneholder fra en kommune til en annen. Hovedleietaker kan være et problematisk begrep. Hovedleietaker kan f.eks. være et barn, men det er en voksen som signerer kontrakten. Det viktige er å få informasjon om den/de som utløser en rett til bolig. Det kan være at husstanden er et bedre begrep å bruke gjennomgående i skjema. Alle spørsmål om husstandene (personene) er vanskelig å rapportere - spørsmål 30-33. Det finnes ikke like registreringssystemer rundt omkring i kommunene, og det er forskjellig praksis fra en kommune til en annen. Kanskje må ambisjonsnivået senkes. Kanskje kan det brukes utvalgsundersøkelser eller foreslå storby-kostra slik at det er mulig å innhente tall fra de kommunene som kan gi data. Venteliste på boliger som kommunen disponerer - spørsmål 34-36 Beholde spørsmål 34, 35 og 36. Arbeidsgruppen velger det foreslåtte alt. 1 når det gjelder ventelistebegrep, det vil si det begrepet som er benyttet i nåværende spørsmål 34 og 35 i skjemautkastet. Det er en slik type venteliste som vil være i overensstemmelse med forvaltningsloven. Spørsmålsformulering i 36 må ses i sammenheng med formuleringen i 32 (gruppeinndeling). Kontrakter på boliger som kommunen disponerer for utleie - spørsmål 37-39 Beholdes.Ta inn henvisning til kommentarfelt. Private boliger, men hvor kommunen regulerer omsetningen - spørsmål 40-41 Beholdes. Annen kommunal bolighjelp - økonomiske virkemidler - pørsmål 42-49 Beholde spørsmål 42-45 og 49, ta ut spørsmål 46-48. Presisere spørsmål 49 til å spørre bare om subsidiering i form av husleie som er lavere enn markedsleie. Midlertidige botilbud - pørsmål 50-54 Ble ikke behandlet på møtet, på grunn av tidsnød. Sak 2 Veien videre 4
På grunn av tidsbegrensningen som er satt for skjemautviklingsarbeidet, er det naturlig at SSB og KRD - eventuelt i samråd med Husbanken - tar arbeidet med skjemaet videre. SSB og KRD har endelig beslutningsmyndighet i skjemautformingen. Det er å foretrekke at referatet primært framstilles som et nytt og revidert skjema, heller enn et referat med mye tekst.. Sak 3 Eventuelt Det ble ikke åpnet for behandling under dette punkt, på grunn av tidsnød på møtet. 5