Rikere og renere ny industri for velferdsstaten Hillestad, Margaret Eide & Smedshaug, Chr. Anton Smedshaug, april 2017 Norge er inne i en krevende omstilling hvor landet skal gå fra høy oljeavhengighet til større verdiskaping i Fastlands-Norge. Likevel øker handelsunderskuddet mens industrielle investeringer stagnerer og privat kapital i stor grad havner i eiendom. Til tross for svak valuta, god tilgang på arbeidskraft og økende automatiseringspotensial øker ikke fastlandsindustriens andel av bnp. Det trengs et krafttak for å vri kapital og politikk slik at norsk produksjon vitaliseres. Inntekter fra olje- og gassindustrien har gjort Norge til et rikt land. Det vil ikke vare evig. Oljeinntektene har falt dramatisk og vil bli mindre viktige i framtida. Samtidig blir vi flere eldre per arbeidstaker, og vi vil oppleve et økt trykk på og høyere forventninger til velferdstjenestene våre i framtida. I tillegg øker behovet for klimavennlige løsninger. Til sammen gir dette et stort behov for omstilling. Skal vi ha råd til en velferdsstat også i tida som kommer, er det helt nødvendig at vi styrker inntektene våre. Framtidas nye arbeidsplasser må hovedsakelig komme i privat sektor. En revitalisering av fastlandsindustrien kan bidra til å fylle rommet etter oljen. Industri er den langsiktige og til dels krevende veien til velstand. Dette fordi grunnleggende teknologiutvikling i samfunnet er knyttet opp til industriell produksjon og utvikling, samt at det skapes store overskudd i en veldrevet industrisektor. Industrien har videre ringvirkninger i form av investeringer og kompetanse i hele samfunnet. Dessuten er industriell vareproduksjon grunnlag for eksport som igjen gir nødvendige inntekter for å betale importen til et land. Generelt for de største industrilandene i verden bidrar industrien med 70 prosent av eksportinntektene og opp mot 90 prosent av FoU-kostnadene. Norge har gode forutsetninger for å utvikle fastlandsindustrien videre. Vi har høyt utdannet arbeidskraft, en rik stat og en relativt bred industribase, oljesektoren medregnet. Norge har videre gode havner, nærhet til markedet, overskudd av fornybar kraft og høyt utviklet infrastruktur. Den norske krona har falt betydelig mot store valutaer, noe som har gitt et eksportløft og mulighet for videre utvikling av fastlandsindustrien ved at eksporten blir billigere og importen dyrere. Mange ledige hender med høy kompetanse fra oljeindustrien må finne nye oppgaver. Dessuten har nye muligheter for automatisering gjort at industrien har fått bedre muligheter til å flagge hjem produksjon. Det finnes med andre ord et vindu for revitalisering av norsk fastlandsindustri. Vekst i norsk industri vil imidlertid kreve politikk som tilrettelegger for en slik utvikling, uavhengig av regjering. I EU utgjør industrien 15 prosent av BNP, Sverige er på samme nivå,
mens Norge ligger på 9 prosent. EU har som målsetting å øke industriens andel til 20 prosent, mens Norge ikke har noen målsetting for industriens bidrag til BNP. Fastlands-Norges manglende omstilling Det er bred enighet om behovet for omstilling i Norge, men så langt ser vi få tegn til at vi nærmer oss målet. Fastlands-Norge eksporterer i dag for om lag 390 milliarder kroner, der prosessindustrien (herunder treforedling) står for halvparten, mens importen ligger på bortimot 590 milliarder. Det gir et importunderskudd for Fastlands-Norge på om lag 200 milliarder for 2016, og det øker (figur 1). Samtidig har Norge også et underskudd i handelsbalansen for tjenester, som forsterker vår utfordring. Figur 1 Handelsbalansen (kjøp og salg av varer) for Norge med og uten olje- og gassektoren i perioden 1960 2013. (SSB, tabell 08800:Utenrikshandel med varer, hovedtall (millioner kr)). 500 400 300 200 Milliarder kroner 100 100 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 200 300 Handelsbalansen (Fastlandseksport import utenom skip og oljeplattformer) Handelsbalansen (Total eksport total import) Norske investeringer og kapital ender i liten grad opp i ny industri: I 2017 anslås til sammenligning de totale investeringene i industri til 20 milliarder kroner. Hvor går så kapitalen? Selv om investeringene i olje- og gassektoren er kraftig redusert, er det fremdeles hit de store investeringene i produksjonslivet går: Her anslås investeringer på drøye 150 milliarder for 2017, ned fra toppnivået på 230 milliarder. Bygg og eiendom ser ut
til å ha overtatt en stor del av oljens rolle: Investeringene her anslås å utgjøre over 200 milliarder kroner i 2017. Figur 2 Påløpte investeringskostnader, utvinning av olje og gass og rørtransport, bruttoinvesteringer i industri. ( SSB Samfunnsspeilet 4/2015). Den nylig framlagte Nasjonal transportplan (NTP) for 2018 2029 er på 1064 milliarder kroner. Av dette går 536 til vei og 319 milliarder til jernbane. Bare årlig jernbanebudsjett over NTP (27 milliarder) ligger an til hvert år å overstige årlige industriinvesteringer. En viktig del av begrunnelsen for satsing på samferdsel er at dette skal gi økt konkurransekraft, og investeringene her er betydelig høyere enn i industrien.
Tabell 1 Noen tall for investeringer og nøkkeltall i norsk økonomi 2017. (AgriAnalyse) Formål Størrelse Kommentar Industriinvesteringer 21 milliarder Anslag SSB Riksveinett nybygg 25 milliarder 2016 Bompenger + Bevilgning Kraftforsyning 34 milliarder Anslag 2017 Oljeinvesteringer 149 milliarder Anslag 2017 Gjeldsvekst husholdninger 208 milliarder 6,5 prosent av 3200 milliarder totalgjeld Eiendomsinvesteringer 200 milliarder Anslag 2017 Handelsunderskudd 200 milliarder 2016 Fastlands-Norge NTP 2018 2029 89 milliarder Årlig, totalt 1064 milliarder Vitalisert industripolitikk Energi og klima Energipolitikk må være langsiktig og stabil, og utveksling med andre land bør stå i forhold til nasjonalt behov og hensynet til Norges industrielle utvikling. Mye tyder på at framtidas energi vil bli relativt rimelig og fornybar i de fleste land, og da er det viktig at Norge benytter fordelen med fornybar kraft til langsiktig egen industriutvikling. Vi må regne med at energi oppfører seg som andre råvarer, og da vil prisen fortsette å falle over tid. Da vil industriverdien relativt sett øke. Energipolitikken har vært og må være samkjørt med industripolitikken, dette ser ut til å bli viktigere i framtida, der energiens verdi kan bli enda mer avhengig av at det finnes en industri som kan foredle denne. Norsk fornybar energi må benyttes som strategisk innsatsfaktor i en industriell utvikling. Klimapolitikken må utvikles også for å legge til rette for nasjonale investeringer, og øvrig miljøregelverk må være på linje med sammenlignbare vestlige land, slik at vi unngår karbonlekkasje eller utflytting til land med lavere standarder. CO2-kompensasjonsordningen må videreføres. Skattesystemet, etterspørsel etter eiendom og industriinvesteringer Skattesystemet er én viktig årsak til at norsk privat kapital i stor grad går til eiendomssektoren. Gunstige ordninger med rentefradrag i husholdningene, lave renter som øker husholdningenes låneevne, formuesskattens innretning og lite sparestimuli er alle viktige forhold. Det anslås av Finansdepartementet at skatteutgiftene knyttet til redusert formuesbeskatning på bolig og rentefradrag ligger på drøye 37 milliarder kroner, ned over 10 milliarder fra 50 milliarder i 2014. Det er årlig brukt milliardbeløp gjennom gunstige ordninger for bolig som langt overstiger nivået på industrielle investeringer.
Figur 3 Kvartalsvise investeringer i bygg og eiendom, og olje og gass, i Norge. Tall i millioner I tillegg til skattesystemet har høy etterspørsel etter bolig i Norge generelt bidratt gjennom høy folketallsvekst. Norge har siden 2008 ligget på Europa-toppen i samlet innvandring i forhold til antall innbyggere. Dette bidrar til høy etterspørsel i eiendomssektoren og store krav til investeringer i infrastruktur, og svekker interessen for å bruke risikokapital i industrien idet boligprisen synes å gi høy og stabil avkastning. Figur 4 70000 60000 Forholdet mellom totalt igangsatte boliger i Norge og folketilvekst, dvs. summen av nettoinnvandring og fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet ligger mellom 10 000 og 15 000 per år. Igangsatte boliger Folketilvekst 50000 40000 30000 20000 10000 0 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015
Skattesystemet bør innrettes slik at kapitalstrømmen i samfunnet i større grad kanaliseres mot produktive investeringer: Rentefradraget i husholdningene bør trappes ned og på sikt fjernes. Bunnfradraget i formuesskatten bør økes vesentlig Dette er særlig prekært med dagens lave rente, som gjør den effektive skattesatsen høy. Vi må bruke skattesystemet til å stimulere til sparing via investeringer i produksjonsapparatet. En skattepolitikk som øker formuesgrunnlaget for fritidsboliger og sekundærboliger, samt senker formuesgrunnlaget på aksjer enda mer enn skattejusteringen våren 2016 legger opp til. Det kan f.eks føres tilbake til f.eks. 2007 nivå, da det lå på 70 prosent av markedsverdi. På sikt bør formueskatt på arbeidende kapital fjernes. En ordning med aksjesparing med skattefradrag vil hjelpe ytterligere for flytte kapital over i produksjonssektoren fra eiendomssektoren. Dette er enkle grep som samlet vil ha stor effekt på eierskap og industri, og kapitalflytting ut av eiendom. Eksempelvis har ikke Tyskland, som Europas ledende industrinasjon, fradrag for rentekostnader i skattegrunnlaget i husholdningene. I Norge fungerer skattesystemet i dag slik at en del bedrifter i perioder med lav lønnsomhet og i oppstartfasen får høy eiendoms- og formuesskatt selv om de taper penger. Dette er helt motsatt av oljesektoren, som stimuleres i tidlig fase, men skattlegges hardt når inntektene først kommer. Eiendomsskatt på en produksjonsbedrift med stor innsatt kapital kan per sysselsatt bli svært høy sammenlignet med et konsulentselskap eller et advokatkontor. Dette taler ytterligere for å skjerme mot uheldige effekter av formues- og eiendomsskatt. Fra idé til industri For å revitalisere norsk industri må forsknings- og utviklingspolitikken, fra innovasjon til industriell produksjon, utvikles videre: - Større fleksibilitet og mer midler i Innovasjon Norge for å støtte fasen mellom fra forskning til pilotproduksjon, som ofte kalles «Dødens dal». Det er nødvendig med en gjennomgang av ordningene fra konsept til produksjon for i større grad å få videreført innovasjonsprosessen. - Enovas industrifokus kan utvides til å komme inn tidligere i prosessen, og bredde industrimandatet da ny industri i dag innebærer bedre energibruk og lavere miljøutslipp. - Et toppindustrisenter for automatisering i industrien bør etableres som kan fungere som teknologiutvikler for ulike industrier. - Statlige fond må gis et avkastningskrav som er realistisk med hensyn på å utløse investeringer. Mens SPU har et avkastningskrav på 4 prosent og Folketrygdfondet har levert rundt 7 prosent de siste 15 år, har f.eks. Investinor et krav på nærmere 20 prosent. - Utvide mandat og finansiering av Fornybar AS slik at det kan bidra også til mer modne selskap og teknologi. Oppheve begrensning på investeringer i samarbeid med heleide offentlige selskap. - En etablering av en industriell låneordning som kan gi konkurransedyktige lån til prosjekter med høy samfunnsmessig lønnsomhet, vil være viktig, både innenfor og utenfor
skogsektoren. Ikke minst fordi det skjer lite investeringer i fastlandsindustrien generelt også i form av enkelt anlegg, se tabell under. En slik låneordning kan da sammen med egenkapital gi grunnlag for tilskudd f.eks fra Enova. Tabell 2 Oversikt over investeringer på mer enn 1 milliard kroner siden 2010. (Google og Hegnars liste over de 500 største bedriftene i Norge). Listen er ikke komplett. Investeringer over 1 milliard kroner Hydro Karmøy (aluminium) 3,9 TINE Kviamarka i Hå kommune (meieri) 2,0 TINE Kaldbakken i Oslo (meieri) 1,2 Nortura 1 1,5 Yara Herøya 2,3 Jotun nytt FoU senter på Gimle i Sandefjord 1,1 Statoil bygger ny brønnboreplattform Oseberg 8,9 1 Investert 770 millioner på Herland i 2015 og 770 millioner på Malvik i 2010. Parallelt med at kjeden fra forskning til industriell oppskalering skal virke, må også regulering og politikk samkjøres. Mange produkter, som biodrivstoff, er følsomme for endringer i avgiftsnivået, og langsiktige investeringer krever forutsigbare rammer. F.eks. må dagens økte innblandingskrav til biodrivstoff følges opp gjennom tiltak, slik at norsk industri kan utnytte denne muligheten der det norske biodrivstoffmarkedet nå er mer enn stort nok for en nasjonal industrisatsing. Treforedling og trelast Treforedlingens lange nasjonale verdikjede, fra hogst og transport til industriell utnytting med fornybar kraft, gjør samfunnseffektene særlig store. Den gjør råvare både fra tømmer og energi lønnsom i en lang verdikjede med stor samfunnsmessig verdi. Norsk skogindustri har historisk sett foredlet mer enn nasjonal avvirkning. Inntil nylig ble det importert tømmer for å ha tilstrekkelig tilgang på råvarer til egen industri og sagbruk i et omfang på ca 2 millioner m 3 per år. De siste årene har dette falt raskt, og vi har nå blitt nettoeksportører av et volum på mellom 3,5 og 4 millioner m 3 per år.
Figur 5 Utviklingen i eksport og import av tømmer og massevirke i Norge 2002 2015. (Norges Skogeierforbund (2016)). Det er likevel vedtatt få nyinvesteringer i treforedling i Norge, mens Finland og Sverige samlet har planer tilsvarende 15 millioner m 3 per år for perioden 2015 2019. Norge har god infrastruktur og industri plassert langs kysten for effektiv transport inn og ut av landet, i motsetning til den generelle situasjonen i Sverige og Finland. Likevel er investeringssituasjonen i Norge fortsatt svak. Etter nedleggelsen av Tofte er det ikke utløst statlig medfinansiering av noen vesentlige investeringer i skognæringen. På den annen side har Statens pensjonsfond utland (SPU) økt sine plasseringer i svensk og finsk skogindustri til mer enn 20 milliarder kroner. Figur 6 Nylige og planlagte investeringer i svensk, finsk og norsk skogindustri i m 3 tremasse. 1 million m 3 tremasse tilsvarer ca. 5 m 3 tømmer. (Husum 2016). 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 Nordisk skogindustri, nylige og planlagte investeringer i perioden 2015 2019 0 Sverige Finland Norge Totalt
Behovet for revitalisering av skogsindustri er med andre ord i ferd med å bli akutt, og det gjelder å kombinere trelast, industrialisert trebasert boligbygging og treforedling. Kombinasjonen av dette vil legge til rette for langsiktig lønnsomhet for skogeier, men også for hele sektoren fordi trelastindustrien er avhengig av å selge flis, kapp og bakhun til treforedling. Garantert egenkapital for treforedlingsindustri kan reises gjennom utsatt skatt på hogst der inntekten går direkte til industrireising. Om Statskog fikk utvidet anledning til å investere i verdikjeden for tømmer, kan det også være et bidrag til å styrke finansieringen av sektorens initiativ. Investinors utvidete mandat til å kunne «delta i skogbedrifter også i moden fase», er et skritt i riktig retning. Revitalisering vil kreve en helhetlig politikk som treffer hele produktkjeden fra innovasjon til sluttprodukt, samt reguleringssystemene, og som ser helheten i produksjonen fra trelast til cellulose, biodrivstoff, biokull og byggestandarder. Den samlede effekten vil bli størst dersom det realiseres planer om et bioraffineri som kan optimalisere produksjon over et bredt produktspekter kombinert med systematisk satsing på treindustri. Dette kombinert med sterk satsing på tre i offentlig sektor, i næringsbygg, fjøs og i anleggskonstruksjoner, samt på massivtre, vil vitalisere skogsektoren over hele Norge. Tre lagrer også karbon når det brukes i bygningsmateriale.
Oppsummering Industripolitikk er sammensatt og en av de mer krevende sektorer en stat har ansvar for. Samtidig er verdiskaping kjernen i statens virksomhet fordi uten blir det lite å fordele. Den norske velferdsstaten krever høy verdiskaping og god fordeling. Tabellen under illustrerer at industri på forskjellige utviklingsstadier og i nisjer har behov for ulik politikk som til sammen krever en bredspektret politisk verktøykasse for å sikre nasjonal produksjon. Tabell 3 Forskjellige deler av industrien har ulike behov for politisk rammeverk* Hovedfokus Eks. selskap Tiltak Energipris Elkem Begrense antall utenlandskabler, lange kontrakter Innovasjonsprosessen Borregaard Virkemidler for oppskalering og markedsintroduksjon Klimaregulering Arbaflame, Elkem, Anerkjenne biokull som klimatiltak Automatisering Kongsberg Toppindustrisenter Kapitaltilgang Treklyngen Industrifond Skatteregelverk Formue, eiendom *Forfatternes eksempler Treklyngen Beskytte arbeidende kapital, utsette skatt Industriell revitalisering krever da at Norge 1) greier å flytte kapital over i industribygging og nasjonalt eierskap 2) kobler regulering, krav og påbud opp mot egen industris leveringsevne 3) utvikler en langsiktig låneordning for industrien og senker avkastningskravene til dagens investeringsfond 4) viderefører langsiktige kontrakter for krafttilgang til norsk industri 5) erkjenner landets gode forutsetninger for industriell utvikling Framtidas industri vil gi mindre utslipp og bli mer energieffektiv enn fortidens. Ingen bygger ny industri i dag uten å tenke på hvordan energi skal spares og effektiviteten i produksjonen økes. Derfor er industripolitikk også klima og miljøpolitikk gjennom smart industribygging blir Norge både rikere og renere.
Vedlegg Tabell 4. Omsetning i skog- og trenæringer fra 2008 til 2014 i tusen kroner. Trelast er nå en vesentlig større næring enn treforedling. (SSB tabell 08228). Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler Produksjon av papir og papirvarer Totalt 2008 5 644 302 27 389 486 16 991 048 50 024 836 2009 4 880 726 23 085 190 12 841 578 40 807 494 2010 5 737 314 25 155 838 14 366 468 45 259 620 2011 6 665 696 26 403 711 14 331 502 47 400 909 2012 6 869 380 26 430 187 9 592 605 42 892 172 2013 6 661 802 25 699 102 8 523 697 40 884 601 2014 6 899 197 26 844 095 8 133 536 41 876 828 Figur 7. Skjematisk fremstilling av tømmerflyt og virkeforbruk i Norge i 2015. (Husum 2016).