Moss kommune Saksutredning Høringsinnspill vedrørende nye oppgaver til større kommuner Saksbehandler: Tale Westvik Dato: 12.09.2016 Arkivref.: 16/44247/FE - 00, TI - &13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 26.09.2016 053/16 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel 06.06.2016 45226 Høringsnotat nye oppgaver til større kommuner (til publiser(352958) Journalposter i arkivsaken 02.06.2016 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner - korrigert versjon 01.06.2016 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Rådmannens forslag til vedtak: Moss kommune anser foreslåtte oppgaveendringer i meldingen som riktige med utgangspunkt i Regjeringens mål om at nærhetsprinsippet skal gjelde, slik at tjenestene utføres så nær innbyggerne som mulig. Moss kommune har videre en forventning om at staten vurderer ytterligere oppgaveendringer til kommunene utover det som fremkommer i høringsnotatet kapittel 3. Moss kommune slutter seg til de foreslåtte endringer i lov og forskrift slik de går fram av kapittel 3 i høringsnotatet, med følgende merknader: 1. Moss kommune legger til grunn at staten fullfinansierer nye oppgaver som overføres til kommunene 2. Det forventes at det medfølger tilstrekkelige midler til nødvendige omstillingsog kompetansehevende tiltak 26.09.2016 Formannskapet Møtebehandling: Sissel Rundblad (H) fremmet følgende forslag på vegne av H,FrP,V, MDG og KrF: Moss kommune forventer at større kommuner får økt ansvar og økte ressurser innenfor barnevern. Moss kommune mener at kommunene skal overta oppgavene som i dag tilligger Fylkesmannen med unntak av rene tilsyns- og rettssikkerhetsoppgaver. 1
Eirik Tveiten (Rødt) fremmet følgende felles endringsforslag til pkt 2: Det forutsettes at det medfølger tilstrekkelige midler til nødvendige omstillingsog kompetansehevende tiltak Anne Bramo (FrP) fremmet følgende forslag på vegne av H, FrP, V, MDG og KrF: Nye kommuner med flere enn ca. 50.000 innbyggere skal ha mulighet til å ta over «Distriktspsykiatrisk Senter» og integrere dette med øvrige typer beslektede tjenester, som i dag ligger i kommunene og retter seg mot samme målgrupper. Votering: Rådmannens forslag med Rødts endringsforslag til pkt 2 ble enstemmig vedtatt Posisjonens forslag fremmet av Sissel Rundblad (H) pkt 1 ble enstemmig vedtatt Posisjonens forslag fremmet av Sissel Rundblad (H) pkt 2 ble vedtatt mot 5 stemmer (AP, Rødt og SV) Posisjonens forslag fremmet av Anne Bramo (FrP) ble vedtatt mot 5 stemmer (AP, SV og Rødt). FSK-053/16 Vedtak: Moss kommune anser foreslåtte oppgaveendringer i meldingen som riktige med utgangspunkt i Regjeringens mål om at nærhetsprinsippet skal gjelde, slik at tjenestene utføres så nær innbyggerne som mulig. Moss kommune har videre en forventning om at staten vurderer ytterligere oppgaveendringer til kommunene utover det som fremkommer i høringsnotatet kapittel 3. Moss kommune slutter seg til de foreslåtte endringer i lov og forskrift slik de går fram av kapittel 3 i høringsnotatet, med følgende merknader: 1. Moss kommune legger til grunn at staten fullfinansierer nye oppgaver som overføres til kommunene 2. Det forutsettes at det medfølger tilstrekkelige midler til nødvendige omstillingsog kompetansehevende tiltak Moss kommune forventer at større kommuner får økt ansvar og økte ressurser innenfor barnevern. Moss kommune mener at kommunene skal overta oppgavene som i dag tilligger Fylkesmannen med unntak av rene tilsyns- og rettssikkerhetsoppgaver. Nye kommuner med flere enn ca. 50.000 innbyggere skal ha mulighet til å ta over «Distriktspsykiatrisk Senter» og integrere dette med øvrige typer beslektede tjenester, som i dag ligger i kommunene og retter seg mot samme målgrupper. 2
Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til lovog forskriftsendringer knyttet til overføring av oppgaver til større kommuner. Høringsfristen er 1. oktober 2016. Notatet innebærer ikke mange eller store oppgaveoverføringer med unntak av kollektivtransport (for store kommuner). Andre overføringer håndteres i egne løp, deriblant barnevern og tannhelse. Forslagene fremmes i lovproposisjon våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Høringsnotatet inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Noen av oppgaveendringene som Stortinget har sluttet seg til skal håndteres i egne løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatet til informasjon, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges opp i prosesser fastsatt av de enkelte departementene. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Ansvar for videregående opplæring er ikke omtalt i høringen. Stortinget presiserte i vedtak i juni at dersom kommuner skal kunne overta videregående skoler, må dette skje gjennom søknad og i første omgang som en forsøksordning. Det er lagt noen førende prinsipper til grunn for oppgavefordelingen. Ved overføring av nye oppgaver til større kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. Det legges ikke opp til et system med oppgavedifferensiering avhengig av flere ulike innbyggerstørrelser, men det åpnes for at de største kommunene kan overta noen flere oppgaver. Videre er det et prinsipp at individuelle rettigheter skal ligge fast, og at pengene skal følge oppgaven som overføres. Vurderinger: 3
I stortingsmeldingen legges det til grunn at større og mer robuste kommuner er en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Forslaget må derfor ses i sammenheng med øvrige prosesser og høringer som pågår: Kommunereformen, ny kommunelov, regionreformen og endring av fylkesmannsstrukturen. Målet med kommunereformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Nye Moss kommune vil ha et folketall opp mot 50.000 innbyggere ved sammenslåing i 2020. Prognoser viser at den totale befolkningen i Nye Moss kommune i gjennomsnitt vil øke med rundt 500 innbyggere årlig, og samlet vil være opp mot 60.000 innbyggere i 2040 (SSB). Dette vil gi kommunen mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne. Flere og nye oppgaver vil styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere, og dette vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Det er også et viktig premiss at individuelle rettigheter ikke skal svekkes som følge av endringene som er foreslått. Oppgaver lagt til notarius publicus Departementet foreslår å overføre vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen. Departementet foreslår at oppgaven overføres fra 1.1.2018. Andre oppgaver lagt til notarius publicus er notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier), bekreftelse av kompetanse, mottakelse av forsikring og sjøprotester. Departementet foreslår at kommunene gis myndighet kun til å utføre det som betegnes som enkle notarialbekreftelser. Oppgavetildeling til kommunene vedrørende vigselsmyndighet og avgrenset notarialmyndighet kan bidra til økt tilgjengelighet for brukerne. Det er ikke påkrevd noen særskilt fagkompetanse for å utføre vigsler. Ved oppgaveoverføringer til kommune forutsettes at statens kostnadsberegninger er riktig, og at dette legges til grunn ved fastsetting av rammetilskuddet for kommunene. Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Bortsett fra forvaltning av truede eller særskilte ansvarsarter, ligger oppgaver og myndighet knyttet til høsting av vilt og innlandsfisk i all hovedsak hos rettighetshavere, kommunen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har forvaltningsmyndighet for høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk. Departementet foreslår at myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 3 i forskrift om jakt- og fangsttider kan overføres fra fylkeskommunene til kommunene. Kommunene overtar også myndighet til å vurdere hvorvidt det det er behov for å innføre forbud på fiske av arter som er truet lokalt eller regionalt (innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd). Landbruksforvaltningen i Moss stiller seg positiv til forslagene. Når det gjelder viltforvaltning bør forslaget om å overføre ansvar for utvidet jakttid også omfatte grågås, som her og i store deler av landet opptrer i større mengder enn Canadagås og stripegås. Forslagene til oppgaveoverføring vil kunne hådteres på en god måte i kommunen, og det anses ikke som en omfattende oppgave. Men det er en forutsetning at kommunene gis tilstrekkelig fagkunnskap for å foreta disse vurderingene. Forurensning Myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportbaner, skytebaner, og vindmøller foreslås overført fra fylkesmannen til kommunene. Dette vil bidra til å gi mer makt og myndighet til lokale folkevalgte og anses for å kunne bidra til innflyelse innenfor egne kommunegrenser. Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Hovedmålet for den boligsosiale politikken er at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo. Den skal også bidra til egnede boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt gi økt tilgjengelighet i boligmassen. I dag søker kommunene Husbanken om tilskuddsmidler. Det er foreslått at kommunene, gjennom inntektssystemet, i stedet skal få tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. Dette medfører blant annet at kommunen slipper å søke Husbanken om tilskuddsmidler. Dette kan gi kommunene mer forutsigbarhet knyttet til 4
hvilke ressurser man har til rådighet, og det kan bidra til at man kan se de boligsosiale utfordringene i sammenheng med andre velferdsområder og foreta vurderinger basert på dette grunnlaget. Det vil samtidig medføre at kommunene må håndtere søknader fra enkeltindivider og vurdere hvem som skal gis tilskudd, og disse søknadene vil kunne sees i sammenheng med enkeltindividets helhetlige situasjon. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene finansieres i dag delvis med midler fra overskuddet fra Norsk Tipping AS. De som ønsker å sette i gang bygging eller rehabilitering av slike anlegg må ha idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for det enkelte anlegget for å kunne søke om, og eventuelt få, tilskudd i form av spillemidler. Til nå har kommunene hatt anledning til å forhåndsgodkjenne planer for anlegg for idrett og fysisk aktivitet, men ikke svømmeanlegg. Det foreslås å tildele kommunene myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg. Svømmeanlegg er en anleggstype som er kompetansekrevende å planlegge og kostnadskrevende å bygge og drifte. Det stiller høye krav til teknisk gjennomføring og sikkerhet i slike anlegg, og den lave frekvensen av slike byggeprosjekt vil derfor medføre behov for kompetanse, god informasjon og nødvendig veiledning til kommunene. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket og tilskudd til tiltak i beiteområder Nærings- og miljøtiltak i skogbruket finansieres over Landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen. Ordningen skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer. I dag er forvaltningen delt ved at tilskudd til veibygging og drift av taubane og hest forvaltes av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak forvaltes av kommunene. Ansvaret for forvaltningen av nærings- og miljøtiltak i skogbruket foreslås i sin helhet overført til kommunene. Ansvar for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder foreslås overført fra fylkesmannen til kommunene. Behovet for grenseoverskridende samarbeid vil imidlertid også være nødvendig i fremtiden for å sikre rasjonell drift, og for å balansere hensyn opp mot ulike interesser. Kollektivtransport Det foreslås at overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen skal være basert på søknad og avgjøres etter fastsatte vilkår. Det ansvaret som kan overføres til kommunen omfatter oppgaver etter både yrkestransportloven og jernbaneloven, og er dermed til dels regulert i forskjellige lover. Samferdselsdepartementet foreslår derfor en egen ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Kommunen skal kunne overta ansvaret for å kjøpe transporttjenester, herunder å yte tilskudd til slik transport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil fremdeles ha ansvaret for kjøp av transporttjenester i den øvrige delen av fylket og for ruter som krysser grensen mellom kommunen og fylket. Dette skal gjelde rutetransport med motorvogn og fartøy (buss og båt), herunder transportordninger for funksjonshemmede (TT-transport), samt sporvei, tunnelbane og liknende sporbundet transportmiddel, unntatt transport på det nasjonale jernbanenettet. Vilkårene for overføring er: 1. Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion 2. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. 3. Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. 5
Departementet presiserer at det i hovedstadsregionen kan vurderes å overføre ansvaret til nye, store kommuner dersom kommunen omfatter en betydelig del av Oslo tettsted (om lag en mill. innbyggere). Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten bør omfatte områder som utgjør et felles bo- og arbeidsmarked slik at hovedtyngden av reisene skjer innenfor kommunegrensene. Det vil være uheldig om kommuner med betydelig grad av ut- eller innpendling skal ivareta kollektivtransportansvaret. Dette innebærer at dersom en kommune har rundt 25 prosent utpendling (eller mer) til en annen kommune, bør disse kommunene utgjøre en felles kommune dersom ansvaret for kollektivtransport skal overføres. Departementet legger til grunn at 100 000 innbyggere bør være normgivende størrelsesorden for kommuner som vil overta ansvaret for kollektivtransporten, og dette vil derfor ikke omfatte Moss kommune i første omgang. Økonomiske konsekvenser: Moss kommune forutsetter at overføring av oppgaver fra stat til kommune fullfinansieres slik at den enkelte kommune blir i stand til å gjennomføre de oppgavene som pålegges. Dersom fordeling av ressurser til kommunene tar utgangspunkt i samme antall årsverk som disponeres av staten i dag, vil disse ressursene spres på mange kommuner. Kommunene vil derfor vanskelig kunne avsette tilstrekkelig egne personalressurser for å utøve funksjonene på en kvalitativ god måte. Moss kommune forutsetter derfor at det avsettes tilstrekkelig ressurser som følger med oppgavene til kommunene, og at kompetansehevende tiltak også tas inn i vurderingen. Miljøkonsekvenser: Ikke vurdert Folkehelsekonsekvenser: Ikke vurdert Konklusjon: Moss kommune anser foreslåtte oppgaveendringer i meldingen som riktige med utgangspunkt i Regjeringens mål om at nærhetsprinsippet skal gjelde, og at tjenestene skal utføres så nær innbyggerne som mulig. Moss kommune har videre en forventning om at staten vurderer ytterligere oppgaveendringer til kommunene enn de nå foreslåtte som fremkommer i høringsnotatet kapittel 3. Moss kommune slutter seg til de foreslåtte endringer i lov og forskrift slik de går fram av kapittel 3 i høringsnotatet, med følgende merknader; 1. Moss kommune legger til grunn at staten fullfinansierer nye oppgaver som overføres til kommunene. 2. Det forventes at det medfølger tilstrekkelige midler til nødvendige omstillingsog kompetansehevende tiltak. Rådmannen i Moss, 12.09.2016 6