Til fagskolestyrets medlemmer Kopi til: - Fagskolestyrets varamedlemmer - Fylkeskommunens administrasjon v/administrasjonssjefen og Fylkesopplæringssjefen - Fagskolene v/administrativ leder og faglig leder Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag Dato, tid: Tirsdag 13. desember 2016, kl. 1000-1200 Sted: Fylkets Hus, Møterom B227, Kammerset Rune Logstein, økonomimedarbeider fagskole, deltar under behandling av sakene. Sakliste Sak nr. 22/16 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret 28.06.16 Sak nr. 23/16 Referat- og orienteringssaker 1. Steinkjer fagskole - møtereferat Faglig Råd 2. Statsbudsjettet 2017 3. Endringer i fagskoleloven konsekvenser for tilbyderne 4. NOKUT - Vedtak om avslag på søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen maskinoffiser på ledelsesnivå ved Ytre Namdal fagskole 5. Mære landbruksskole samarbeid med Fagskolen Innlandet og Hvam videregående skole i Akershus om å tilby fagskole innen Natur- og kulturbasert entreprenørskap 6. Stjørdal fagskole som studiested for fagskole i reiseliv status Sak nr. 24/16 Fagskolestyrets møteserie med fagskolene høsten 2016 - oppsummering Sak nr. 25/16 Ytre Namdal fagskole - Mandat for å revidere læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og emneplaner for de maritime fagskolene i Norge Sak nr. 26/16 Ytre Namdal fagskole 1. Søknad om å starte utviklingen av nytt fagskoletilbud Havbrukstekniker 2. Søknad om utviklingsmidler for å få fagskoletilbudet godkjent av NOKUT Sak nr. 27/16 Steinkjer fagskole - Brann-, beredskaps- og redningstjeneste, forslag om å avlutte søknadsprosessen Sak nr. 28/16 Tilbudsstruktur for fagskolene 2017/2018 Sak nr. 29/16 Budsjett 2017 sektor fagskole Sak nr. 30/16 Stortingsmelding om fagskolesektoren Sak nr. 31/16 Fagskolene i Trøndelag drøfting av ny struktur Sak nr. 32/16 Møteplan for fagskolestyret 2017 Eventuelt 1
Saksframlegg for fagskolestyret Sak nr. 22/16 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret 28.06.2016 Innstilling til vedtak: Fagskolestyret har ingen merknader til protokollen. Vedlegg Protokoll fra fagskolestyrets møte 28.06.2016 Protokoll - møte 28. juni 2016 (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 1) Sak nr. 23/16 Referat- og orienteringssaker Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte saker til orientering Saksframstilling 1. Møtereferat Faglig Råd Steinkjer fagskole Vedlegg Referat fra møte 3.11.2016 i Faglig råd ved Steinkjer fagskole Møtereferat 3.11.2016 Faglig råd (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 2) 2
2. Statsbudsjettet 2017 Statsbudsjettet for 2017 Det bevilges 58 millioner ekstra i utviklingsmidler til fagskolen. Omkring 30 millioner av disse skal brukes til å utvikle kvalitet i fagskole og omstille utdanningstilbud til behov i arbeidslivet. Fagskolene har tidligere ikke hatt utviklingsmidler. Av utviklingsmidlene skal 17 millioner tilrettelegge for å flytte opptak til fagskoleutdanning til Samordna opptak. I dag ligger opptak til offentlige fagskoler under vigo.no som også har ansvaret for opptak til videregående skole. Opptrappingen i tilskudd til helse- og oppvekstfagene fortsetter, og disse tildeles 16 millioner ekstra i tilskudd i 2017. Utdanningene fagskolene tilbyr er særlig viktig for å møte økende behov for spisskompetanse i omsorgsyrkene. Et hovedfokus er å styrke kvaliteten i barnehagene med blant annet studietilbudet barn med særskilte behov. 3. Oversikt over endringer i fagskoleloven konsekvenser for tilbyderne Vedlegg Lov om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) Lov om endringer i fagskoleloven.docx (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 3) De siste endringene i fagskoleloven ble vedtatt i Stortinget 17. juni 2016. Endringene innebærer at fagskolestudentenes rettigheter er styrket, noe som skal bidra til å skape forutsigbarhet for studentene, fagskolene, fagskoleeierne og andre interessenter. De nye reglene regulerer bl.a. gjennomføringen av eksamen, etablerer rett til å klage på formelle feil og sensur, og at det skal etableres et nasjonalt klageorgan for fagskolestudenter. Dette skal sikre nasjonal likebehandling og ivareta rettssikkerheten for studentene på en god måte. Oversikt over endringene: Presiserer forhold til forvaltningsloven når det gjelder - habilitet og taushetsplikt - klageadgang om fritak og innpassing Organisasjon og ledelse - Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved fagskolen dersom ikke annet er fastsatt. Off. fagskoler må være registrert i Enhetsregisteret. Tydeliggjør at fagskolene må ha opptaksforskrifter - Opptakskrav - Kriterier for realkompetansevurdering Vitnemål - Fagskolene skal utferdige vitnemål ev. karakterutskrift Avsluttende vurdering, eksamen og sensur - Styret har det overordnede ansvaret for fagskolens virksomhet og den faglige kvaliteten ved skolen. - Styret selv skal fastsette forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener, prøver og annet arbeid innenfor lovhjemmelens rammer. 3
Klage over formelle feil ved eksamen - Sensurvedtak kan oppheves dersom det er begått feil som kan ha hatt betydning for prestasjonen eller bedømmelsen av denne - Fagskolen vurderer hvilke tiltak som er nødvendige for å rette på eventuelle formelle feil - Studentene har krav på ny sensur om dette vil rette opp feilen Begrunnelse - Studentene har rett til begrunnelse for karaktersettingen. - Ev. skriftlige retningslinjer skal være tilgjengelige for studentene etter at karakteren er fastsatt. Annullering - Adgang til å annullere eksamen, prøver, annen vurdering eller godkjenning av emne i særlige tilfeller. - Annullering er begrenset til den eksamen, prøven, vurderingen eller emnet som det for eksempel er fusket på. - Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning er klageinstans. Bortvisning og utestenging - Styret kan vedta å bortvise student fra fagskolen for inntil ett år. - Kan utestenge student i inntil tre år ved grovt klanderverdig opptreden. - En student som har fusket, kan utestenges fra fagskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år. Vurdering av skikkethet - Studenter ved enkelte fagskoleutdanninger skal omfattes av sikkerhetsvurderinger: o Hvilke utdanninger som skal omfattes o Vurderingskriterier i sikkerhetsvurderingen - Fastsettes i fagskoleforskriften (Dep.) i samråde med sektoren. Sendes på høring våren 2017. Krav om politiattest - Krav til vandel i utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av den kliniske undervisningen eller praksisstudier, jf. politiregisterloven 39. - Den enkelte fagskole må gjøre vurderingen. Lokal klagenemnd og nasjonal klagenemnd - Alle fagskoler skal ha en klagenemnd. (Kan være felles for flere fagskoler). - Styret kan delegere til den lokale klagenemnda å behandle en del saker. - Nasjonal klagenemnd blir klageinstans for vedtak fattet av fagskolen styre eller den lokale klagenemnda. Overtredelsesgebyr og forbud mot uriktig markedsføring - «Fagskole» er en beskyttet tittel. - Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som benytter betegnelsen «fagskole» eller «fagskoleutdanning» i strid med loven (felles forskrift for UH- og fagskolesektoren). Konsekvenser for tilbyderne Loven pålegger tilbyder/styret (utøver av off. myndighet) å lage/vedta forskrifter i hht til forvaltningslovens bestemmelser, - bl.a. med krav om høring (høringsfrist 3 mnd.) og kunngjøring i Norsk Lovtidend. Departementet tilrår at fagskolens regler samles i en fells forskrift for fagskolen. Forksriften må inneholde regler om opptak og eksamen. Forkriften bør også inneholde regler om disiplinære sanksjoner og klagebestemmelser. Videre oppfølging Administrasjonen vil samarbeide med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nordland fylkeskommune om utarbeidelse og harmonisering av en slik forskrift. Det tas sikte på å legge fram høringsutkast for fagskolestyret tidlig vår 2017 og sak med innstilling til vedtak primo september 2017. 4
4. NOKUT - Vedtak om avslag på søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen maskinoffiser på ledelsesnivå ved Ytre Namdal fagskole Vedlegg NOKUT - Vedtak om avslag på søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen maskinoffiser på ledelsesnivå ved Ytre Namdal fagskole NOKUT - Vedtak om avslag på søknad om (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 4) I brev av 7.11.206 fra NOKUT avslås søknaden med følgende begrunnelse: Søknaden tilfredsstiller ikke de faglige kravene for godkjenning. Kravene er beskrevet i fagskoletilsynsforskriften 3-1 til 3-7. Vi har fattet vedtak om avslag basert på vår vurdering av de administrative sidene ved utdanningen, den sakkyndige rapporten, tilsvaret deres og tilleggsvurderingen fra de sakkyndige. NOKUT har imidlertid godkjent systemet for kvalitetssikring, og slår fast at reglementet og styringsordningen er tilfredsstillende. (Vedtatt av henholdsvis fagskolestyret og fylkesrådet 16. februar 2016.) Skolen gis anledning til å levere en supplerende søknad når som helst innen seks måneder fra mottatt vedtak. Det er en forutsetning for tilbud om supplerende søknad at alle andre forhold beskrevet i den opprinnelige søknaden forblir uendret. De sakkyndige har vurdert at følgende punkter må oppfylles for at det skal kunne anbefale godkjenning: Læringsutbytte og Fagmiljøet tilknyttet utdanningen NOKUT ber derfor skolen/tilbyder om å fortsette å utvikle sine læringsutbyttebeskrivelser, gjerne i samarbeid med NUMF (Nasjonalt utvalg for maritime fagskoler) endre beskrivelsene av oppgavene til de ansvarlige for å unngå sammenblanding av pedagogiske og faglige oppgaver, samt avdelingsleders oppgaver oppklare stillingsprosentene for underviserne i maskinoffiserutdanningen og sørge for at årsverksinnsatsen og forholdstallet mellom undervisere og ansatte stemmer overens i kravspesifikasjonen og tabellen over undervisningspersonalet i utdanningene forholdstallet må være rimelig og dekke studentenes behov for undervisning, veiledning og sensur overføre det faglige ansvaret for utdanningen til en person med maskinkompetanse minst på samme nivå som utdanningen NOKUT ber om at tilbyder i den supplerende søknaden redegjør for hvordan disse fire punktene skal oppfylles. Det kreves i tillegg at faglig ansvarlig for utdanningen er tilsatt ved innsending av supplerende søknad. Det må komme tydelig fram hvordan YNF sikrer kompetanseoverføring og faglig kontinuitet mellom nåværende faglig leder og ny faglig ansvarlig. Tilbyder må i tillegg sende inn en oppdatert ansettelsesplan som tidfester når undervisningspersonalet skal ansettes. Planen må oppdateres slik at den er i tråd med kravspesifikasjonen for undervisningspersonalet. I den supplerende søknaden skal det kun redegjøres på nytt for hvordan skolen oppfyller kriteriene som de sakkyndige har vurdert som ikke tilfredsstillende. 5
5. Mære landbruksskole samarbeid med Fagskolen Innlandet og Hvam videregående skole i Akershus om å tilby fagskole innen Natur- og kulturbasert entreprenørskap Vedlegg: Notat fra Mære landbruksskole / Brosjyrer med orientering om utdanningstilbudet Natur- og kulturbasert entreprenørskap Mære landbruksskole - No (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 5) Mære landbruksskole melder i notat av 25.11.2016 til fagskolestyret ønske om å samarbeide med Fagskolen Innlandet / Hvam videregående skole i Akershus om et fagskoletilbud innen Natur- og kulturbasert entreprenørskap. Fagskoletilbudet kjøres som pilot ved Hvam vgs med oppstart høsten 2015. Tilbudet er godkjent av NOKUT og erfaringene med fagopplegget er gode. I notatet (jf. vedlegg) pekes det på ulike grunner til at det bør tilbys fagskoleutdanning innen Naturog kulturbasert entreprenørskap i regionen. Tilbudet retter seg mot bønder som vil utvikle næringsvirksomheten på egen eiendom. Utdanningen vil gi kunnskap for å utvikle/videreutvikle nye næringer med basis i gårdens ressurser, inkludert menneskene som bor der. Fagskoletilbudet vil også gi studentene praktisk rådgiverkompetanse som kan nyttes innenfor privat og offentlig rådgivingstjeneste når det gjelder utvikling av «grønne tjenester». Sentrale målgrupper her er «Inn på tunet-bonden», «Reiselivs-bonden» og «Utleier-bonden». I en kartlegging utført av Hvam vgs anslås det at studiet vil ha et grunnlag for opptak av ca. 15-20 studenter annet-hvert år. Med et samarbeid mellom Østlandet og Midt-Norge mener en å kunne sikre dette antallet studenter på relativt permanent basis. Skolen tar sikte på å utarbeide grunnlag for egen sak til fagskolestyret tidlig vår 2017. 6. Stjørdal fagskole som studiested for fagskole i reiseliv statusrapport fra skolen Stjørdal fagskole og Ole Vig vgs har hatt møter med Lofoten reiselivsfagskole. Det planlegges oppstart av deltidsstudium for fagskole i Reiseliv med Stjørdal fagskole som studiested høsten 2017. Fra årsskiftet starter markedsføring og videre planlegging av den praktiske gjennomføringen av studiet. Det bes om at skolen får tilført ekstra midler for markedsføring og planlegging. Oppstart av et slikt tilbud forutsetter også at fagskolestyret dekker kostnadene for gjennomføring de to første årene, og at de videre dekkes av Nordland FK. Stjørdal fagskole vil forberede egen sak med tanke på økonomi og beslutning av igangsetting til neste styremøte tidlig i 2017. 6
Sak nr. 24/16 Fagskolestyrets møteserie med fagskolene høsten 2016 - oppsummering Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar saka til orientering Saksframstilling Vedlegg Oppsummeringer fra skolene - fagskolestyrets møte med fagskolene høst 2016 Levanger fagskole - referat fra møte med Stjørdal fagskole - oppsummering fra m Ytre namdal fagskole - referat fra (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 6) Steinkjer fagskole - Referat møte med fa Bakgrunn Fagskolestyret gjennomførte høsten 2016 møter med alle de fire fylkeskommunale fagskolene etter følgende tidsplan: - Tirsdag 20. september 2016, kl. 1000 1230: Levanger fagskole - Tirsdag 27. september 2016, kl. 1000 1230: Stjørdal fagskole - Tirsdag 25. oktober 2016, kl. 1000 1230: Ytre Namdal fagskole - Tirsdag 8. november 2016, kl. 1000 1230: Steinkjer fagskole Den enkelte skole utarbeidet eget program for sitt møte innenfor nedenstående rammer vedtatt av fagskolestyret: 1. Møte med studentråd - Studentrådet presenter erfaringer fra og syn på skolen og utdanningen - Dialog mellom studentrådet og fagskolestyret om kvaliteten i utdanningen 2. Møte med skolens ledelse og faglig råd - Presentasjon av skolens virksomhet - Faglig råd rådets virksomhet, rolle og engasjement - Skolens og rådets syn på fagskolestyrets rolle og engasjement - Skolens og rådets syn på / holdninger til framtidig organisering og samarbeid - Dialog om regionens framtidige kompetansebehov og fagskolens rolle sett i forhold dette Sammenfatning av skolenes oppsummeringer/referater Hver skole sendte etter gjennomføringen inn oppsummering/referat fra sitt respektive møte. Tilbakemeldingene ble sendt møtedeltakerne for ev. kommentarer/tilføyelser. Ingen kommentarer/tilføyelser er mottatt. Studenter, ledelse og de faglige rådene var godt representert fra skolene. Representanter fra studentrådet møtte ved alle skolene unntatt Levanger fagskole. 7
Møte med studentene/studentråd Ved Levanger fagskole kunne ikke studentrepresentantene møte grunnet at de ikke fikk fri fra arbeid (helsefag). Fra de andre skolene møtte enten representant(er) fra studentrådet eller hele rådet. Rent generelt ga studentene skolene svært gode skussmål. Fra studentene ved Stjørdal fagskole ble det ytret ønske om mer bruk av yrkesrelevant programvare i undervisninga, flere bedriftsbesøk samt mer yrkesretting av fellesfagene. 1.årsstudentene ønsket også mer informasjon om 2. året tidlig i studiet. Studenten ved Ytre Namdal fagskole fremhevet spesielt de gode og nære relasjonene som blir skapt mellom student - student, og mellom student lærer, noe de mener legger grunnlaget for deres faglige prestasjoner og gjennomføringsevne. Fra faglig råd ble det understreket fordelen fra næringens sin side med at fagskolestudentene har fagbrev i bunnen før de søker seg inn på fagskole. Disse studentene har et pre når kadettplasser skal tildeles. De kan gå direkte inn som matroser og kadetter og samtidig få full lønn. Det ble videre fremhevet behovet fra næringa i Ytre Namdal om ei utdanning som ivaretar servicebåtnæringas behov for kompetanseheving. Denne utdannelsen bør ha både mekanikk, båtfører, biologi / fiskehelse, ledelse, økonomi mm i seg (jf. sak nr. 26/16). Studentrepresentanten ved Steinkjer fagskole viser til god faglig kompetanse blant faglærerne. Utdanningen er rettet mot - og utarbeidet med faglig relevans. En forbedring kan være bedre sammenheng mellom fagene. Det stilles også spørsmål om en vurdering av relevant programvare for dokumentasjon. Benyttet arbeidsform med gruppearbeid kombinert ved individuelt er meget nyttig ved forpliktelsen overfor medstudenter og deling av fagkompetanse. Møte mellom fagskolenes ledelse/faglige råd og fagskolestyret Alle møtene startet med at administrativ leder presenterte sin respektive skole. Videre pekte administrativ leder på noen sentrale utfordringer. I etterkant har ledelsen ved skolene uttrykt at de er meget godt fornøyd med besøket fra fagskolestyret, og at fagskolestyrets medlemmer viste oppriktig interesse og var opptatt av fagskolenes tilbud. Fra Levanger fagskole ble manglende interesse fra næringslivet for fagskoletilbudet i kjemi påpekt. Dette har ført til manglende søkergrunnlag for den tekniske fagskolen. Innenfor helsefagene har skolen tatt i bruk ny nasjonal læreplan «Psykisk helsearbeid og rusarbeid» til avløsning av tidligere læreplan «Psykisk helsearbeid». Dette blir imidlertid av NOKUT betraktet som en «vesentlig endring», som krever NOKUT-godkjenning. Skolen er nå inne i en søknadsprosess mot NOKUT om dette. Skolen arbeider også med en ny søknad til NOKUT om godkjenning av et tilbud innen Barsel- og barnepleie. Skolen var tydelig på at de også i det videre ønsker å tilby fagskoleutdanning, men gjerne innenfor en større organisasjon, da arbeidet opp mot NOKUT krever mer ressurser enn det en relativ liten fagskole som Levanger rår over. Fagskolestyret uttrykte stor forståelse for dette, og det ble gitt klare signaler om at det i framtida vil bli færre og større enheter. Ved Stjørdal fagskole ble blant annet endret rolle for faglig råd diskutert med fagskolestyret med utgangspunkt i forslag fra møte mellom faglig råd og skolens ledelse (jf. nedenfor). Det var enighet om at en endring vil kunne gi en bedre utnyttelse av rådet til nytte for skolen. 8
Faglig råd påpekte i møte med skolens ledelse at de hadde lite kontakt med fagskolestyret. Skolens ledelse og faglig råd er enig om at faglig råd bør brukes mer aktivt i å gi skolen råd om hvordan opplæringa og fagene kan innrettes for å følge utviklingen i næringslivet. Dette betyr at sammensetningen av faglig råd bør revideres slik at alle fagretninger skolen tilbyr er representert. Faglig råd kan også bidra i å følge med på, og gi råd om kvalitetsutvikling i fagskolen og også komme med innspill på behov for nye fagskoletilbud. Ev. statlig eierskap av fagskolene ble drøftet. Fra styret ble fagskolen som verktøy i fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid framholdt. Som eksempel på dette ble det vist til det nylig igangsatte fagskoletilbudet i Midtre Namdal. Viktigheten av at Stjørdal fagskole følger opp arbeidet med å bli studiested for reiselivsutdanning i samarbeid med reiselivsfagskolen i Lofoten ble også presisert fra fagskolestyret. Ytre Namdal fagskole la vekt på partnerskapet som er etablert med næringslivet, og fremtidsvisjonen for skolen. Det ble uttrykt bekymring vedrørende NOKUTs behandling av søknaden om å få godkjent maskinoffiserutdanning ved YNF. Leder av fagskolestyret ber om et innspill fra YNF slik at styret evt. kan undersøke saken. Likedan vil NHO undersøke saken. Adm. leder presenterte også et samarbeid som er på gang vedr. utvikling av et fagskoletilbud innenfor Havbrukstekniker. Dette er behov som næringslivet har initiert overfor utdanningsinstitusjonen YNF og Val FOU. Her er det mange samarbeidsparter, og målet er å tenke ett Trøndelag. Medlemmer av faglig råd støttet opp om behovet for begge disse to utdanningene. Fagskolestyret fremhevet skolens gode partnerskap med næringsliv, og vil behandle sakene etter hvert som de kommer. Ledelsen ved Steinkjer fagskole ga en fyldig orientering om skolens virksomhet og organisering. Det ble spesielt pekt på det fruktbare samarbeidet skolen har med Hadsel fagskole i Nordland. Skolen ønsker fortsatt å være «Et studiested for framtidige Trøndelag - med spydspissen elektro», men uttrykker (i likhet med Levanger fagskole) at det er ressurskrevende for en relativt liten fagskole å møte stadig økende krav til dokumentasjon ved søknad til NOKUT om godkjenning av nye utdanning. Det er derfor skolens ønske å kunne inngå som en del av en større administrasjonsenhet. Møtet ble avsluttet med omvisning i nye lokaler ved Steinkjer fagskole. - Som skolen selv uttrykker det: En synlig identitet lokalisert på SVGS. 9
Sak nr. 25/16 Ytre Namdal fagskole - Mandat for å revidere læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og emneplaner for de maritime fagskolene i Norge Innstilling til vedtak Fagskolestyret gir med dette Ytre Namdal fagskole mandat til delta i arbeidet med å revidere læringsutbyttebeskrivelser og emneplaner for de maritime fagskolene i Norge. Saksframstilling I henvendelse pr. e-post av 26. oktober 2016 fra Anne Sjøvold* til administrativ leder ved Ytre Namdal fagskole, blir det bedt om mandat fra fagskolestyret for å delta i et arbeid med å revidere læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og emneplaner for de maritime fagskolene i Norge. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært tydelig på at det er ønskelig at fylkeskommunens fagskoler utvikler gode samarbeidsrelasjoner med andre fagskoler både internt i eget fylke og i andre fylker. Dette er blant annet tydeliggjort gjennom flere fylkestingsvedtak. De maritime fagskolene har også i lengre tid hatt et godt og fruktbart samarbeid nasjonalt. Med bakgrunn i dette er det positivt at Ytre Namdal fagskole deltar i det forestående arbeidet med å revidere læringsutbyttebeskrivelser og emneplaner for de maritime fagskolene i Norge. Det tilrås derfor at fagskolestyret gir Ytre Namdal fagskole mandat til å delta i dette arbeidet. *Anne Sjøvold er rektor ved Bergen maritime fagskole. Permisjon p.t. i prosjektstilling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (maritim utdanning). 10
Sak nr. 26/16 Ytre Namdal fagskole 1. Søknad om å starte utviklingen av nytt fagskoletilbud - Havbrukstekniker 2. Søknad om utviklingsmidler for å få fagskoletilbudet godkjent av NOKUT Innstilling til vedtak 1. Fagskolestyret ber Ytre Namdal fagskole igangsetter arbeid med søknad om NOKUT-godkjenning av nytt fagskoletilbud «Havbrukstekniker». 2. Fagskolestyret bevilger Ytre Namdal fagskole et tilskudd på kr. 300 000 i utviklingsmidler til oppretting av nytt fagskoletilbud Havbrukstekniker. Bevilgningen finansieres ved bruk av fagskolefondet, eventuelt mindreforbruk fagskolen felles for 2016 som varslet i driftsrapport 2. Saksframstilling Vedlegg - Ytre Namdal fagskole Søknad om å starte utviklingen av nytt fagskoletilbud Havbrukstekniker - Søknad om støtte til prosjektet «Etablering av fagskoletilbud for havbrukstekniker» - Uttalelser fra næring havbrukstekniker YNF - søknad om å starte utviklingen av YNF- søknad om utviklingsmidler.pdf YNF- uttalelser fra næring Havbrukstek (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 7, 8 og 9) 1. Søknad om å starte utviklingen av nytt fagskoletilbud Havbrukstekniker Ytre Namdal fagskole søker om å få starte utviklingsarbeidet frem mot en NOKUT-godkjenning av et fagskoletilbud innen Havbruksteknikerfaget. Næringa selv har tatt initiativ til dette. Næringa det her er snakk om er servicenæringa rundt oppdrettsselskapene (jf. vedlegg). Bakgrunn Ytre Namdal fagskole forsøkte for en del år siden å utvikle en fagskole retta mot havbruksnæringa. Dette utviklingsprosjektet strandet i sin tid på finansiering av utvikling av læremidler. Det har imidlertid nå i to år foregått samarbeid på videregående skoles nivå for å tilpasse eksisterende skoletilbud til etterspørselen etter rett kompetanse for havbruksnæringa, - ei næring i vekst. Nå ønsker næringa at skolen også utvikler fagskoletilbud for deres mellomledere i bedriftene. Vurdering I søknaden fra Ytre Namdal fagskole vises det til prosjektet «Etablering av fagskoletilbud for havbrukstekniker» der hovedmålet er å få utarbeidet en søknad og omsøke NOKUT om et eget fagskoletilbud retta mot den maritime servicenæringa / denne delen av sjømatnæringa. 11
Stadig flere arbeidsoppgaver på sjøen utføres av spesialiserte firmaer med behov for særlig kompetanse for dette. En forstudie gjennomført ved Ytre Namdal våren 2015 satte fokus på kompetansekravet hos ansatte i servicenæringa rundt oppdrettsselskapene. Her kreves det kompetanse innenfor både tekniske og biologiske områder samt innenfor ledelse. Det ble avklart at det var interesse blant næringsaktørene for å se nærmere på mulighetene for å etablere et fagskoletilbud rettet mot denne næringa. Fagskoletilbudet vil spesielt rette seg mot leder- og mellomledernivået. Samarbeidsparter vil være næringa selv samt fagskoler / fagmiljøer i både Nord- og Sør-Trøndelag. Dette fagskoletilbudet finnes ikke fra før, så på sikt kan det kanskje bli nasjonalt. Dette tenkes utviklet som et deltidstilbud med nettstøtte hvor studentene kan være i arbeid. Tilråding Med bakgrunn i forliggende dokumentasjon over kompetansebehovet i næringa tilrås det at fagskolestyret ber Ytre Namdal fagskole om å utarbeide grunnlag for søknad til NOKUT om godkjenning av nytt fagskoletilbud «Havbrukstekniker». 2. Søknad om utviklingsmidler for å få fagskoletilbudet godkjent av NOKUT Bakgrunn I vedlagte søknad om støtte til prosjektet «Etablering av fagskoletilbud for havbrukstekniker» skisseres og begrunnes behovet for ekstra midler, - da en søkeprosess opp mot NOKUT etter skolen oppfatning kan karakteriseres som «et svært omfattende arbeid». I søknaden/prosjektplanen redegjøres det ryddig og tydelig for organisering, aktivitets- og framdriftsplan samt økonomi. Prosjektorganiseringa er begrunnet i et ønske om å forankre prosessen godt i næringslivet og få etablert et tilbud i tråd med behovet i næringa. Hovedmålet med prosjekter er å etablere et fagskoletilbud ved Ytre Namdal fagskole for utdanning av havbruksteknikere. I henhold til prosjektbeskrivelsen er søkeprosessen kostnadsberegnet til kr. 450 000. Med bakgrunn i prosjektbeskrivelsen søkes det om fagskolestyret om kr. 300 000 i støtte til del-finansiering av søkeprosessen. Kr. 150 000 dekkes av skolen gjennom egeninnsats. Vurdering og tilråding Fagskolestyret har ved flere anledninger etterlyst et slikt initiativ, og ut fra prosjektbeskrivelse og uttalelser fra lokalt næringsliv tyder det på at behovet er til stede og at dette er en riktig satsing. Prosjektplanen viser også at et slikt fagskoletilbud vil ha solid forankring i næringslivet. Det tilrås derfor at fagskolestyret bevilger de omsøkte midlene til søkeprosessen. 12
Sak nr. 27/16 Steinkjer fagskole - forslag om å avlutte arbeidet med søknad om NOKUTgodkjenning av nytt fagskoletilbudtilbud «Brann-, beredskaps- og redningstjeneste» Innstilling til vedtak Fagskolestyret vedtar med dette at arbeidet med søknad om NOKUT-godkjenning av nytt fagskoletilbud «Brann-, beredskaps- og redningstjeneste» ved Steinkjer fagskoles ikke videreføres. Saksframstilling Vedlegg NOKUT - Vedtak om avslag og vedtak om karantene - søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen Brann-, beredskaps- og redningstjeneste ved Steinkjer fagskole NOKUT - Vedtak om avslag og vedtak om (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 10) Bakgrunn Steinkjer fagskole har i flere omganger søkt NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanningen Brann-, beredskaps- og redningstjeneste. Med bakgrunn i siste søknad pr. 1.3. 2016, meddelte NOKUT i brev av 1.8.2016 meddelte NOKUT følgende: NOKUT anser ikke forutsetningene for å behandle søknaden fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Steinkjer fagskole om godkjenning av fagskoleutdanningen brann-, beredskaps- og redningstjeneste som oppfylt. Vi avslår derfor søknaden. Begrunnelsen for vedtaket er som følger: Nord-Trøndelag fylkeskommune - Steinkjer fagskole har tidligere søkt godkjenning av fagskoleutdanningen brann-, beredskaps- og redningstjeneste, men mottok da et vedtak om avslag 25. juni 2015, jf. NOKUTs sak 15/116. Tilbyder har ikke rettet opp alle forholdene som den gang lå til grunn for NOKUTs avslagsvedtak. Noen av manglene i det formelle opptakskravet og i kravene til realkompetanse ble også påpekt av NOKUT i avslag av 24. november 2014, sak 14/508. Steinkjer fagskole ble i NOKUT-vedtak datert 25. juni 2015 ilagt karantene fram til våren 2016 som første mulige frist for ny søknad for å rette opp påpekte mangler. Ny søknaden ble levert innen fristen 1. mars 2016. NOKUT avviste også denne gangen søknaden med begrunnelse om at det fortsatt var mangler ved søknaden og ila på nytt karantene hvor første mulige frist for ny søknad er våren 2018. Vurdering og tilråding Administrativ leder ved Steinkjer fagskole melder at skolen ikke har tilstrekkelig kapasitet til alene å håndtere NOKUT-søknaden og ønsker derfor ikke å bruke ytterligere ressurser på dette arbeidet. Et vesentlig moment som taler for at arbeidet bør avsluttes, er at regjeringen i Statsbudsjettet 2017 foreslår å bevilge 18,9 millioner kroner for å etablere en offentlig toårig fagskole ved den eksisterende Norges brannskole i Tjeldsund kommune i Nordland. Dersom videre finansiering av prosjektet følges opp, vil skolen være klar til å ta imot de første studentene høsten 2019. Med bakgrunn i ovennevnte tilrås det at arbeidet med søknad om NOKUT-godkjenning av nytt fagskoletilbudtilbud «Brann-, beredskaps- og redningstjeneste» ved Steinkjer fagskole ikke videreføres. 13
Sak nr. 28/16 Tilbudsstruktur for fagskolene 2017/2018 Innstilling til vedtak 1. Fagskolestyret vedtar framlagte forlag til tilbudsstruktur og foreløpig kapasitet (heltids studieplasser) for de fylkeskommunale fagskolene for skoleåret 2017/2018. Endelig kapasitet fastsettes etter at søkertallene foreligger vår 2017. Forslag til foreløpig kapasitet 2017/201 Skole fagtilbud Sted-basert/ Nett-basert/ heltid deltid Sum Stjørdal fagskole Bygg og anlegg, Bergverk, TIP 80,0 101,3 181,3 Levanger fagskole Kjemi 0-0 Steinkjer fagskole - Elektro, fordypning elkraft - 46,0 46,0 Ytre Namdal fagskole - Maritime fag 30,0-30,0 Sum 257,3 2. Stjørdal fagskole Det foretas ingen endring i tilbudsstrukturen. Foreløpig kapasitet for 2017/2018 settes til 181,3 heltids studieplasser. Dette er en økning på 15,0 heltids studieplasser i forhold til inneværende skoleår og knyttes til videreføring og utvidelse av fagskoletilbudet innen Byggfag i Midte Namdal. 3. Levanger fagskole Skolens tilbud «Kjemi» med fordypningene «Prosess- og Matteknikk» lyses ikke ut 2017/2018. 4. Steinkjer fagskole Det foretas ingen endring i tilbudsstruktur og kapasitet. Foreløpig kapasitet for 2017/2018 settes til 46 heltid studieplasser. 5. Ytre Namdal fagskole Det foretas ingen endring i tilbudsstruktur. Kapasiteten reduseres med 3 heltids studieplasser. Foreløpig kapasitet for 2017/2018 settes 30 heltids studieplasser. NOKUTsøknad om godkjenning av nytt tilbud «Maskinoffiser» er fortsatt til behandling. Egen sak om eventuell igangsetting og kapasitet legges fram for fagskolestyret når eventuell godkjenning foreligger. 6. Helsefagskoleutdanning i Nord-Trøndelag - Fylkesopplæringssjefen fastsetter kapasitet og foretar ressurstildeling ut fra søknader / innrapportering av studenttall og i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer. Saksframstilling Oppsummering Det foreslås ingen endringer i tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/2018. Foreløpig samlet kapasitet foreslås satt til 257,3 heltids studieplasser. Det foreslås en reduksjon på 3 heltids studieplasser ved Ytre Namdal fagskole og en økning på 15 heltids studieplasser ved Stjørdal fagskole i forhold til inneværende år. Dette gir samlet sett en total kapasitetsøkning på 12 heltids studieplasser jf. tabell 1 og 2 nedenfor. Endringene skyldes elevtallsutviklingen ved de aktuelle skolene, herunder fagskoletilbud Bygg i Midtre Namdal. 14
Tabell 1 Forslag til kapasitet (heltids studieplasser) 2017/2018 Fagskole 1.år 2.år 3.år Sum Sum toalt H D Sum H D sum H D Sum H D Stjørdal* 50,0 45,0 95,0 30,0 36,3 66,3 20,0 20,0 80,0 101,3 181,3 Steinkjer 17,0 16,0 15,0 15,0 14,0 14,0 46,0 46,0 Ytre Namdal 15,0 15,0 15,0 15,0 30,0 30,0 Sum kapasitet 65,0 61,0 126,0 45,0 51,3 96,3 35,0 35,0 110,0 147,3 257,3 * Inkl. 15 heltids studieplasser på 1. år og 15 heltids studieplasser på 2. år Bygg i Midtre Namdal. Tabell 2 Vedtatt kapasitet (heltids studieplasser) 2016-17 1.år 2.år 3.år Sum Fagskole Sum totalt H D Sum H D Sum H D Sum H D Stjørdal* 50 45 95 30 21,3 51,3 20 20 80 86,3 166,3 Steinkjer 17 17 15.0 15 14 14 17 46 Ytre Namdal 18 18 15 15 33 33 Sum kapasitet 68 62 130 45 21,3 81,3 34 34 113 103,3 245,3 * Inkl. 15 heltids studieplasser på 1. år Bygg i Midtre Namdal. Omtale av den enkelte fagskole Stjørdal fagskole Stjørdal fagskole tilbyr toårig teknisk fagskole, linje for Bygg og anlegg med fordypningene Anlegg, Bygg og Bergteknikk samt linje for Teknikk og industriell produksjon med fordypningene Maskinteknikk, Maskinteknisk drift og Mekatronikk. Utdanningene tilbys både som heltids stedbasert opplæring over to år og som deltids nettbasert opplæring over tre år med fysiske samlinger. Det foreslås ingen endring i tilbudsstrukturen. Det foreslås at fagskoletilbudet (Bygg) i Midtre Namdal videreføres og utvides med nytt studentopptak høsten 2017. Foreløpig kapasitet for 2017/2018 foreslås derfor satt til 181,3. Dette er en økning på 15 heltids studieplasser i forhold til inneværende skoleår (2016/2017). Endelig kapasitet fastsettes når søkertallene foreligger vår 2017. Levanger fagskole Levanger fagskole har godkjent 2-årig teknisk fagskole, linje for Kjemi, med fordypningene Prosessteknikk og Matteknikk. Utdanningen er tidligere gjennomført som heltids, stedbasert utdanning. Grunnet lave søkertall er tilbudet foreløpig lagt ned. Helsefagskolen Fylkeskommunene er fra 2010 gitt forvaltningsansvar også for øremerket tilskudd av midler til helseog sosialfaglige fagskoletilbud. Helsedirektoratet gir føringer for dette. Blant annet stilles krav om at det skal tas habilitetshensyn ved forvaltning av tilskuddet og at midler skal kunne tildeles til både private og fylkeskommunale fagskoler. Fylkesopplæringssjefen er gitt fullmakt å fastsette kapasitet og foreta ressurstildeling ut fra innrapporterte studenttall og i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer. Levanger fagskole er tillagt det faglige ansvaret for fylkeskommunens egne helsefagskoletilbud. Totalt er det registrert 78 studenter fra Nord-Trøndelag på ulike helsefagskoletilbud høsten 2016, hvorav vel halvparten (44) er å finne ved Levanger fagskole. 15
Steinkjer fagskole Steinkjer fagskole tilbyr 2-årig teknisk fagskole, linje Elektro med fordypning Elkraft som et nettbasert utdanningstilbud over tre år. Tilbudet gjennomføres i samarbeid med Hadsel fagskole i Nordland. Det foreslås ingen endring i tilbudsstruktur eller kapasitet. Foreløpig kapasitet for 2017/2018 foreslås satt til 46 heltids studieplasser. Endelig kapasitet fastsettes når søkertallene foreligger vår 2017. Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal fagskole er en maritim fagskole som tilbyr to-årig skipsoffiserutdanning. Utdanningen består av Operativt nivå (D4) ett-års studium med eksamen som gir teorigrunnlag for å løse dekksoffisersertifikat klasse D4, og Ledelsesnivå (D1) - ett-års studium som gir teorigrunnlag for å løse dekksoffisersertifikat klasse D1 (Skipsførersertifikat). Det foreslås ingen endring i tilbudsstrukturen. Med bakgrunn i at studenttallet høsten 2016, forslås en reduksjon i kapasiteten på 3 heltids studieplasser i forhold til inneværende skoleår fra 33 til 30. Foreløpig kapasitet for 2017/2018 foreslås følgelig satt til 30 heltids studieplasser. Endelig kapasitet fastsettes når søkertallene foreligger vår 2017. NOKUT-søknad om godkjenning av nytt tilbud Maskinoffiser er fortsatt til behandling. Når NOKUTgodkjenningen foreligger, legges det fram egen sak for fagskolestyret om eventuell igangsetting og fastsetting av kapasitet. Sak nr. 29/16 Budsjett 2017 sektor fagskole Innstilling til vedtak 1) Fagskolestyret vedtar budsjettfordeling for 2017 slik som det framkommer i saksframstillingen. Dette forbehold om at fylkestinget vedtar budsjettramme til fagskole 25,17 millioner kroner. Samlet tildeling fagskolen felles og fagskolene Fagskolen felles 1 312 000 Stjørdal fagskole 14 518 000 Levanger fagskole - Steinkjer fagskole 4 409 200 Ytre Namdal fagskole 4 927 800 Sum fordeling 25 167 000 2) Levanger fagskole har ikke lenger studenter på teknisk fagskole og tildeles ikke midler. Helsefagskolen ved Levanger fagskole finansieres kun av øremerkede midler fra Helsedirektoratet. 16
Saksframstilling I budsjett for 2017 er fagskolen foreslått tildelt en driftsramme på 25,2 millioner kroner. Dette er en reell reduksjon på 0,3 millioner i forhold til opprinnelig budsjett for 2016. Fagskolesektoren kompenseres derfor bare delvis for lønns og prisstigning og økning i utgifter til pensjon (SPK og KLP). Fagskolene omtales på side 19 i budsjettdokumentet, salderingen for sektorene er omtalt på side 46. Budsjettrammen til fagskolene fordeles som vist i innstillingen. Rammefordelingen til fagskolene baseres på fagskolenes studenttall (kapasitetstall) vår 2017 og høst 2017. Studenttall vår 2017 gis vekt 7/12 og studenttall høst 2017 gis vekt 5/12. Ressursfordelingsmodellen for fagskolene beregner samme studentsats for alle fagskolene og vi velger å beholde studentsats fra juni 2016. Sats per student er om lag 80 600 kroner. Steinkjer og Ytre Namdal fagskoler tildeles midler som kompensasjon for utgifter til avskrivninger. Stjørdal fagskole har ikke registrert utgifter til avskrivninger i anleggsverdiregisteret. Styrking av ramme til Ytre Namdal fagskole med 1,4 millioner kroner videreføres også i 2017. Slik styrking ble innført i Budsjett og økonomiplan 2012-2015. Ytre Namdal fagskole tildeles som tidligere også midler til sertifisering. Grunnressurs settes til 400 000 for alle tre skolene, pga. at alle skolene har studenttall over 30. De siste årene har kun Ytre Namdal fagskole fått kompensert for husleieutgifter. Vi velger å kompensere alle de tre skolene for utgifter til husleie og dette innbakes i grunnressursen. Dette forenkler og gir en likebehandling mellom skolene. Fagskolen felles tildeles midler til sekretariat og utviklingsoppgaver. Det budsjetteres ikke med tildeling til fagskolefondet. Uforandret studentsats og øvrige forenklinger i modellen gir en ufordelt rest, denne resten brukes til en mindre økning av budsjettramme til Steinkjer og Ytre Namdal fagskoler. Alle skolene får en mindre økning i ramme for 2017 sammenlignet med budsjett for 2016. 17
Total ramme fagskoler (FT-66/16) 25 167 000 Fagskolen felles Avsetning til fond - Utviklingsmidler samo. fagskoletilbud ORN 200 000 Lønn og utgifter fagskolen felles 1 112 000 Sum 1 312 000 Stjørdal fagskole Tildeling basert på antall studenter 13 918 000 Grunnressurs inkl husleie 600 000 Ufordelt elevsats - Sum 14 518 000 Steinkjer fagskole Tildeling basert på antall studenter 3 710 000 Grunressurs inkl husleie 600 000 Avskrivninger 23 000 Justering budsjettramme 76 200 Sum 4 409 200 Ytre Namdal fagskole Tildeling basert på antall studenter 2 561 000 Grunressurs inkl husleie 600 000 Avskrivninger 86 000 IMO-sertifisering 103 000 Videref. av styrking ramme på 1,4 mill. fra 2012 1 400 000 Justering budsjettramme 177 800 Sum 4 927 800 Samlet tildeling fagskolen felles og fagskolene Fagskolen felles 1 312 000 Stjørdal fagskole 14 518 000 Levanger fagskole - Steinkjer fagskole 4 409 200 Ytre Namdal fagskole 4 927 800 Sum fordeling 25 167 000 18
Sak nr. 30/16 Meld. St. 9 (2016 2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar saka til orientering. Saksframstilling Referanse https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20162017/id2522412/ Vedlegg: Meld. St. 9 (2016 2017) Regjeringens forsalg til tiltak Meld. St. 9 (2016-2017) - Foreslåtte tilt (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte 13.12.2016 - Vedlegg nr. 11) Bakgrunn Med bakgrunn i NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg la regjeringen fredag 2. november 2016 fram ei stortingsmelding om fagskoler - Meld. St. 9 (2016 2017) Fagfolk for fremtiden Fagskoleutdanning. I NOU 2014:14 pekes det på følgende sentrale utfordringer for fagskolesektoren: - fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet - arbeidslivets manglende eierskap til fagskolen - behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene - uhensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren, herunder uhensiktsmessig struktur - utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem. - behov for at myndighetene, arbeidslivet og fagskolene sammen tar ansvar for å gi fagskoleutdanningen et nødvendig løft. Med Stortingsmelding 9 (2016 2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning tar Regjeringa utgangspunkt i disse utfordringene med hovedmål å bidra til en fagskoleutdanning som er av god kvalitet og tilpasset arbeidslivets behov. Meldinga har en helhetlig tilnærming til fagskoleutdanning og behandler fagskolenes organisering og finansiering, fagskolestudentenes vei gjennom utdanninga og samspillet mellom fagskolene og arbeidslivet. I dag er det litt over 15 000 studenter ved landets 94 fagskoler. I forhold til det totale elev- og studenttallet for øvrig i landet, utgjør fagskolestudentene en relativt liten del av det norske utdanningssystemet. Fagskoleutdanning anses likevel som viktig, ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer. Den framlagte meldinga legger til rette for kvalitetsutvikling i fagskoleutdanning og vekst i søkning til denne utdanninga. Meldinga tar også sikte på å gi dagens fagskolestudenter de samme rettigheter og goder som andre studenter. Denne meldinga er ment å skulle legge til rette både for kvalitetsutvikling i utdanningene og vekst i søkningen til fagskoleutdanningene. 19
Regjeringas ambisjoner og mål for fagskolene er at flere tar yrkesrettet utdanning av god kvalitet og som er relevant og tilpasset arbeidslivets behov. For å oppnå dette må fagskoleutdanningene være anerkjente og synlige for utdanningssøkende og arbeidsgivere. I tillegg til et aktivt og involverende samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet skal: - studentene engasjere seg i faget og lykkes i utdanninga - fagmiljøene ha oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse - fagskolene tilby utdanning som arbeidslivet trenger og studentene ønsker - fagskolesektoren være godt organisert, med tydelig eierskap og god styring Sentrale forslag til tiltak Stortingsmeldinga inneholder 48 tiltak. Målet med disse tiltakene er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger. Viktige tiltak er: - Utviklingspott på 35 millioner kroner - Rett til å være del av en studentsamskipnad - Bedre overgang til universitets- og høyskoleutdanninger - Nytt nasjonalt opptakssystem - Ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning - Kartlegge og heve kompetansen blant fagskolelærerne - Bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen - Treårig fagutdanning ved særlige tilfeller - Rett til å kalles for høyere utdanning - Tydeliggjøre at det er styret for fagskolen som har det øverste ansvaret for all virksomhet ved fagskolen - Styret skal ha minst sju medlemmer - Minst to styremedlemmer skal være tilknyttet relevant arbeidsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning - Det innføres stemmerett for studenter og ansatte i fagskolens styre Kommentarer til en del av de foreslåtte tiltakene For at fagskolestudentene bedre skal bli «hørt og verdsatt» gis fagskolestudentene stemmerett i styrene og støtte til utenlandsopphold. Fagskolene gis også rett til å være del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder. Regjeringa vil endre betegnelsen "fagskolepoeng" til "studiepoeng". Det påpekes at dagens betegnelse fungerer dårlig, og at denne endringen kan gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv. Innholdet i utdanningen endres imidlertid ikke. Regjeringa vil åpne for at fagskoleutdanning kan kalles for «høyere yrkesutdanning», da det er viktig å få tydelig fram at fagskoleutdanningas plass er over videregående opplæring og komplementær til universitets- og høyskoleutdanning. Begrepet tydeliggjør at fagskoleutdanningene ligger på et nivå over videregående opplæring og at fagskoleutdanningene ofte bygger videre på yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående nivå. Fagskoleutdannede som vil studere videre ved universiteter og høyskoler, vil bli gitt tilleggs-poeng på lik linje med det for eksempel folkehøyskole og førstegangstjeneste gir. Det vil også bli tatt tak i de høyere lærestedenes ordninger for godkjenning. Regjeringa vil også gjøre det lettere å finne fram til studietilbudene ved fagskolene ved å legge fagskoleopptaket til «Samordna opptak». I dag er fagskoletilbudet for dårlig kjent. Regjeringa mener 20
at et nytt opptakssystem vil gjøre fagskoler mer synlig, og det blir like lett for søkere å velge mellom studier fra fagskoler som fra universiteter og høyskoler. Det foreslås ny tilskuddsordning til fagskolesektoren. Dagens rammetilskudd og tildelinger til helsefagskolene slås sammen til en felles tilskuddsordning. Den nye tilskuddsordningen vil bli basert på grunntilskudd samt et resultatbasert tilskudd. I den resultatbaserte tildelingen vil det være en åpen budsjettramme. Denne tildelingen skal være en øremerket tildeling til fagskoleutdanning. Tildelingen til fagskolene er i dag rammetilskuddet samt spesielle tildelinger til noen helsefagskoler. Antall fagskolestudenter påvirker størrelsen på rammetilskuddet, men da bare gjennom en omfordeling mellom fylkeskommunene. Samlet sett får fagskolesektoren i dagens ordning ikke økt tilskudd av økt antall studenter. Fagskolene vil også bli gitt mulighet til å søke om penger til å utvikle kvaliteten i utdanningene eller opprette nye utdanninger. Til dette vil det bli opprette en ny utviklingspott på 35 millioner kroner. Framtidig eierskap til de offentlige fagskolene Det viktigste spørsmålet å få avklart for fylkeskommunen, har vært om eierskapet til de offentlige fagskolene skal overføres til staten slik NOU 2014:14 foreslår som et av de viktigste tiltakene. Denne meldinga ses i sammenheng med Regionmeldinga (Meld. St. 22 (2015 2016) Nye folkevalgte regioner) som regjeringa la fram for Stortinget våren 2016. I Regionmeldinga er også fagskolens forhold til nytt regionalt forvaltningsnivå nevnt. I Stortingets behandling av meldinga slås følgende fast: «Flertallet mener at ansvaret for fagskolene fortsatt skal ligge i det regionale folkevalgte nivået.» Stortingets flertall mener at fagskolene er et viktig redskap for å utvikle kompetanse som regionene har behov for, og at det er regionene som best kjenner utfordringene og behovene i næringslivet. Regionmeldinga legger til grunn at det skal utarbeides regionale kompetanseplaner der fagskolenes utdanningstilbud skal inngå. Ved å utarbeide slike planer vil vurdering av behov for arbeidskraft stå sentralt, og disse vurderingene kan igjen føre til endringer i dimensjoneringen av utdanningstilbud. I Stortingsmelding 9 (2016-2017) slås det på nytt fast at eierskapet fortsatt bør ligge til regionene/ fylkeskommunene. I stortingsmeldinga begrunnes regionalt eierskap slik: Dagens fylkeskommuner og de nye regionene er i en annen posisjon enn staten til å lese og tyde lokale behov, til å legge til rette for fleksible utdanningstilbud og til å fange opp endrede krav til kompetanse i arbeidslivet. Det er viktig at behovet for endringer i kompetanse og arbeidskraft kan fanges opp og dekkes raskt. Utvikling av regioner kan legge til rette for større fagskoler, øke samordningen av fagskoletilbud, og bidra til en ytterligere profesjonalisering av fagskoledriften, samtidig som nærhet til arbeidslivet er ivaretatt. - - - Dersom fagskolene skulle blitt overført til statlig eierskap, ville det ha fjernet et av de viktigste kriteriene for fagskolenes virksomhet, nemlig at fagskolene skal virke i det regionale arbeidsmarkedet og møte behovene for arbeidskraft i nærmiljøet. Staten som eier ville føre til mer sentralisert styring og organisering. I tillegg ville overføring av fagskolene fra fylket til staten kreve personalmessige, juridiske og økonomiske endringer. Kostnader og ressurser knyttet til overføringen ville være store. En slik overføring vurderes å være en uhensiktsmessig bruk av ressurser, som heller kan utnyttes til å utvikle sektoren videre i regionen. Dette tilsier at flere fylkeskommunale aktører, særlig fylkeskommunens regionale utviklingsavdeling, bør kobles sterkere til fagskoleforvaltningen. 21
Om styring av fagskolesektoren Det foreslås at regionene fortsatt skal ha forvaltningsansvaret for fagskoleutdanning og får gjennom det et betydelig handlingsrom. Samtidig vil det fortsatt være behov for en statlig fagskolepolitikk. Kunnskapsdepartementet skal stå for den overordnede styringen av fagskolefeltet. Styringsvirkemidlene vil være lov og forskrift, innretning av tilskuddsordningen og nivået på bevilgningen. I tillegg kan departementet påvirke utviklinga gjennom dialog med regionene. Konsultasjonsordninga mellom departementene og kommunesektorens interesseorganisasjon KS er en arena som kan brukes til å oppnå en felles forståelse av hvilke mål som bør kunne nås med de ressursene som står til rådighet. Gjennom også å opprette et årlig møte mellom Kunnskapsdepartementet og regionene ønsker regjeringa å styrke styringsdialogen og fagskolesektoren. Regjeringa ser at det i tillegg bør legges opp til møteplasser mellom myndighetene og hele fagskolesektoren. Framtidsperspektiv I stortingsmeldinga fastslås det at fagskoleutdanning er en høyere yrkesutdanning som gir studentene faglig kompetanse knyttet til en bransje eller virksomhet. Utdanninga gir praktiske ferdigheter til å løse spesialiserte oppgaver eller spisskompetanse for å utvikle arbeidsmetoder, produkter eller tjenester. Regjeringa vil med de tiltakene som er foreslått i meldinga og lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2016, berede grunnen for en styrket fagskolesektor. Det fremmes flere tiltak for å styrke den faglige kvaliteten i fagskoleutdanningen og for å bedre fagskolenes organisering og styring. På sikt mener regjeringa at fagskolene bør etablere seg i større, solide enheter og at flere studenter skal ta fagskoleutdanning (jf. sak nr. 31/16 til drøfting nedenfor). Regjeringa mener at fagskolene gjennom et styrket fagtilbud, bedre organisering og bedre utdanningskvalitet skal vise seg attraktive for større studentgrupper og flere arbeidsgivere, og dermed bli en mer sentral del av utdanningssystemet. Videre uttrykkes det i meldinga at norsk arbeids- og samfunnsliv har behov for flere fagskoleutdannede, og at veksten i utdanningssystemet fremover bør komme i fagskoleutdanningen fremfor i universitets- og høyskoleutdanningen. 22