Faun rapport 008-2017 Oppdragsgiver: Sigdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur
Forord Undertegnede vil få takke Sigdal kommune v/ Kjell Ove Hovde og Tone Ødegård for bestilling av bestandsvurderingsrapport etter jakta 2016. En takk rettes også til alle jegerne for nok et år med innsamling og levering av et i praksis komplett tannmateriale. Selv om forfatteren av årets rapport er ny siden forrige bestandsvurderingsrapport etter jakta 2014, holder vi fast ved at det er de tetthetsavhengige faktorene som bør tillegges mest vekt i dagens elgforvaltning. Årets anbefalinger til neste års jaktuttak kan av noen oppleves som «brutale», men vi mener økt jaktuttak er nødvendig for å unngå en ny overbelastning av elgbeitene i Sigdal. Med ønske om skitt jakt kommende høst! Fyresdal 28.2.2017 Morten Meland Forsidefoto: Vellykket elgjakt () 2
Faun rapport 008-2017: Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2016 Forfatter: Morten Meland ISBN: 978-82-93373-79-7 Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Sigdal kommune Prosjektleder: Morten Meland Prosjektstart: 18.1.2017 Prosjektslutt: 1.3.2017 Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Sigdal etter jakta 2016 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden og gitt anbefalinger til neste års jaktuttak. Sammendrag: Norsk Dato: 28.2.2017 Antall sider: 26 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: www.fnat.no E-post: post@fnat.no Telefon: 97760277 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Morten Meland E-post: mm@fnat.no Telefon: 91714321 3
Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Materiale og metode... 6 Resultat... 8 Hovedtall for de skutte elgene 2016... 8 Fellingstall, elgtetthet og kjønnsforhold... 9 Utvikling med alder... 11 Bestandskondisjon... 14 Elg og trafikk... 18 Elgen i nabokommunene... 19 Hjort... 21 Jaktvald i Sigdal... 22 Diskusjon... 23 Konklusjon... 26 Vedlegg 4
Sammendrag Aldersregistrering Det ble felt 180 elg i Sigdal i 2016 og vi har mottatt komplett alder- og vektdata for 178 av disse. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 60 %. Elgtetthet og bestandsstruktur Etter jakta 2016 er det beregnet en elgbestand på om lag 690 elg. Under jakta 2016 ble det observert 0,44 elg per jegerdag og med et kjønnsforhold på 2 ku per okse. Kjønnsforholdet har generelt holdt seg på et stabilt jevnt nivå rundt 2 kuer per okse observert, men det estimerte kjønnsforholdet synes likevel å ha blitt noe skeivere de siste par åra. Det ble felt en overvekt av hanndyr av dyr 1,5 år eller eldre (60%) i 2016, og ut fra dette forventes at kjønnsforholdet kan bli ytterligere forskjøvet. Bestandskondisjon Kalv- og tvillingraten var ifølge sett elg-data på hhv. 0,70 og 1,11 i 2016. Høyere kalverate er ikke observert i jakta siden 2009, noe som må tolkes som positivt. Slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2016 på hhv. 60 og 123 kg. Slaktevekter for kalv og ungdyr er i snitt noe lavere de siste 5 årene, sammenlignet med starten av 2000-tallet. Jaktuttak 2017 Økt elgtetthet de siste par åra tilsier at det fremtidige jaktuttaket bør økes for å oppnå ønsket utvikling i beitetrykk og bestandskondisjon. Vi anbefaler en reduksjon av dagens elgtetthet til under 0,4 sett elg per jegerdag, men helst lavere for å best mulig legge til rette for økt bestandskondisjon. Videre har vi foreslått en betydelig økning i uttaket av hodyr for å oppnå en mer effektiv bestandsreduksjon og for å oppnå et jevnere kjønnsforhold. For å oppnå dette har vi skissert et jaktuttak på 275 elg i 2017. 5
Innledning Hjorteviltartene er de økonomisk sett viktigste viltartene våre, både i form av verdier gjennom salg av jakt og kjøtt, men også som en potensiell kostnad gjennom trafikkpåkjørsler og skadegjørere på skog og innmark. Gjennom sin tilstedeværelse påvirker også hjorteviltet en rekke andre arter i naturen. Kunnskap om struktur, produksjonsevne og vilttetthet er derfor viktig i norsk hjorteviltforvaltning. Alt hjortevilt kan aldersregistreres ved tannsnitting. Sammen med jegeropplysninger fra «sett elg» og kunnskap om beitenes sammensetning og tilstand, dannes det kunnskapsgrunnlaget vi har til rådighet i dagens forvaltning. I denne rapporten sammenstiller vi jegeropplysninger fra «sett elg» kombinert med alderog vektdata fra felt elg. Avslutningsvis kommer vi med forslag og anbefalinger til jaktuttaket for 2017 basert på forestående data, tetthetsberegninger samt gjeldende kommunale målsettinger. Materiale og metode Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen. Etter skylling i rennende vann, samt en prosess der tannsnittene blir farget, avleses alderen ved hjelp av en lupe. Man kan da lese av «årringer» i kalklaget (Figur 1). Figur 1. Det er området fra rotspissen og ca. 1/3 opp på tannhalsen som benyttes ved aldersregistreringen (venstre bilde). På ferdige fargede snitt kan man lese av «årringer» i kalklaget (høyre bilde). Individet på bildet ble skutt som 6,5-åring (5 årssoner + 1). 6
Datagrunnlag Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) er benyttet for å illustrere irregulær avgang av elg (tabell 03501), tømmeravvirkning (tabell 03895) og produktivt skogareal (tabell 07366). Felte elg I perioden 1987 til 2016 er det skutt 8657 elg i Sigdal etter tall fra Hjorteviltregisteret. Faun har gjennomført aldersregistreringer siden 2004 og har alders- og vektopplysninger for i alt 3880 elg felt i kommunen (inkl. kalv og ungdyr). Som tidligere er fellingsdata fra HVR supplert med opplysningene på tannkonvoluttene. Felte hjort Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) er det skutt 230 hjort i kommunen i perioden 2004-2016. Opplysninger om alder og vekt er begrenset. Nøyaktigheten av indeksene (ku pr. okse, sett elg pr. jegerdagsverk) fra sett- og felt elg varierer 1. Det anbefales minimum hhv. 500 og 1000 observasjoner for henholdsvis antall sett elg og antall jegerdager for å sikre statistisk nøyaktighet 2. Tallmaterialet fra Sigdal tilfredstiller disse «kravene» på kommunenivå med hhv. 1521 elg og 3466 jegerdager i 2016. Kohortsanalyse Modellen tar utgangspunkt i at dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger før eller senere i det aktuelle valdet/kommunen bli skutt. Dersom vi i et område aldersbestemmer alle skutte dyr, vet vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de til en hver tid har vært. Dermed kan vi «rekonstruere» bestanden tilbake i tid, og beregne et minimumsestimat for den faktiske bestanden. For årene tidlig i perioden er en stor del av alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden det fremdeles er mange elg i live etter jakta 2016. Nærmere beskrivelse av metoden er gjennomgått i faglitteraturen 3. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervallene. 1 Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E. 2014. Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport 1043. 103 s. 2 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E. B., Austrheim, G., Herfindal, I. 2006. Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jakt-materialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1966-2004. NINA Rapport 125. 3 Gangsei, L.E. 2013. A Bayesian method for estimating moose (Alces alces) population size based on hunter observations and killed at age data. Master Thesis 2013. Norwegian University of Life Sciences. 7
Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2016 Etter tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) ble det felt 180 elg i Sigdal i 2016. Vi har komplett alder- og vektdata for 178 elg (Tabell 1 og figur 2). Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 60 %. Tabell 1: Hovedresultat for okser (til venstre) og kyr (til høyre) med kjent alder og vekt felt i 2016. Antall Antall Alder Snittvekt (n) Alder Snittvekt (n) 0,5 66 13 1,5 124 48 2,5 166 16 3,5 200 11 4,5 195 9 5,5 246 2 6,5 234 2 7,5 212 1 8,5 - - 9,5 227 1 10,5 + - - 0,5 54 14 1,5 121 29 2,5 150 14 3,5 172 3 4,5 168 2 5,5 143 1 6,5 198 1 7,5 - - 8,5 161 4 9,5 - - 10,5 + 166 7 Alder 10+ 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0,5 Aldersfordeling 2016 Ku Okse Figur 2. Alderspyramide over aldersbestemte elg i Sigdal i 2016, fordelt på kjønn (x-akse) og aldersklasse (y-akse). Felte dyr i hver aldersklasse vises som antall av alle felte individer av hvert kjønn. -50-45-40-35-30-25-20-15-10-5 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Antall 8
Fellingstall, elgtetthet og kjønnsforhold Samtidig som at elgtettheten steg, økte også avskytingen i kommunen betydelig fra slutten av 80-tallet. Etter bestandstoppen rundt midten av 90-tallet, ble elgtettheten betydelig redusert i årene som fulgte (Figur 3). Siden 2010 har fellingstallene avtatt årlig frem til i dag. Den beregnede elgtettheten sammenfaller godt med utviklingen som sett elg per jegerdag viser. Etter en svak bestandsoppgang i årene 2005-2009, ble elgtettheten på ny svakt redusert fram til 2013. Redusert felling, spesielt de siste tre åra har deretter ført til bestandsvekst (Figur 4). Etter jakta 2016 er det beregnet en elgtetthet på om lag 690 elg (Figur 4). I 2016 ble det observert 2 ku per okse, mens det estimerte kjønnsforholdet etter jakta er beregnet til å være skeivere (2,6 ku per okse) (Figur 5). Kjønnsforholdet har generelt holdt seg på et stabilt jevnt nivå rundt 2 kuer per okse observert, men det estimerte kjønnsforholdet synes likevel å ha blitt noe skeivere de siste par åra. Generelt gjelder at kjønnsforholdet vil endre seg gjennom jakta, gitt at det felles flere okser enn kyr i løpet av jakta. Siden vinterstammen av kyr (før jakta) er høyere, blir det relative uttaket (jaktpresset) av okser og kyr forskjellig, selv om en det felles et jevnt antall okser og kyr. Som tidligere nevnt ble det felt en overvekt av hanndyr av dyr 1,5 år eller eldre (60%) i 2016, ut fra dette forventes at kjønnsforholdet vil bli ytterlige forskjøvet. I forvaltningsplanen for hjortevilt i Sigdal er det et fastsatt mål at kjønnsforholdet reduseres ned mot 1,5-1,7 ku per okse for perioden 2013-2018. For å oppnå dette bør det felles et betydelig høyere antall hodyr enn hanndyr relativt sett. Felte elg Sigdal 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1987 1989 Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett per dag 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Figur 3. Antall felte elg og sett elg per dag i Sigdal i perioden 1987-2016 for kategoriene kalv, ungdyr, eldre okse og eldre ku. 2003 2005 2007 9 2009 2011 2013 2015 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0
Figur 4. Beregnet elgtetthet etter jakt i Sigdal i perioden 1987-2016 med svarte firkanter (verdier på venstre loddrette akse). Sett per dag med røde kryss (verdier på høyre loddrette akse). 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. Figur 5. Beregnet kjønnsforhold etter jakta i perioden 1987-2016 med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. 10
Utvikling med alder Vekt og gevirstørrelse hos okser Vektdataene viser at oksene vokser frem til rundt 7 års alder, både med tanke på vekt (Figur 6) og gevirstørrelse (Figur 7). De felte oksene i 2016 hadde noenlunde lik eller lavere gjennomsnittsvekt per aldersklasse i forhold til snittet i perioden 2004-2016. En gjennomsnittlig elgokse i Sigdal når 200 kg slaktevekt som 4,5 åring. Det ble felt 17 elgokser på 200 kg slaktevekt eller mer i 2016, den tyngste på 293 kg. Ingen av oksene over 200 kg i slaktevekt var yngre enn 3,5 år. Når det gjelder gevirstørrelse, målt etter antall tagger, ble det felt 12 okser med 8 tagger eller mer i geviret, og det høyeste taggantallet var 15. Denne oksen ble aldersbestemt til 6,5 år og med slaktevekt på 229 kg. Vekt og produktivitet hos kyr Veksten til kyrne flater i snitt ut ved 2,5-3,5 års alder, og den gjennomsnittlige vektøkningen er deretter liten (Figur 8). Vektstagnasjonen skyldes investering av energi i eget avkom, noe som går på bekostning av økning i egen kroppsvekt. Motsatt ser en i områder med lavere bestandskondisjon en utholdende vekst frem til rundt 4 års alder før veksten «flater ut». Dette illustrer tidforskjellene kyrne bruker på å nå kjønnsmoden alder, som i stor grad er betinget av kroppsvekt 4 og elgtetthet. Drektighetsraten synes å være lav før rundt 5 års alder for så å holde seg på et stabilt nivå (Figur 9). Dette stemmer godt overens med at elgkyr vanligvis er høyproduktive ved 4-5 år års alder 5 og reproduksjonen avtar når de blir rundt 12 år gamle 6. Vi understreker at de reelle verdiene for drektighetsraten nok er høyere enn hva figuren gir inntrykk av, da man må anta at kyr med kalv har mindre risiko for å bli felt under jakta. Kurven gjenspeiler likevel forskjellen i den innbyrdes drektighetsandelen mellom ulike aldersklasser. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til eldre okser (2,5 år og eldre) har vært relativt stabil og variert rundt 4 år i hele perioden vi har data for (Figur 10). For 2016 var snittalderen til eldre okser 3,8 år (n=42). Kyrnes snittalder har holdt seg høyere over tid, men har hatt en svak nedgang de siste par åra (Figur 10). I 2016 var gjennomsnittalderen i jaktuttaket for eldre kyr 5,8 år, noe som antyder at en betydelig andel av elgkyrne er i høyproduktiv alder i Sigdal. 4 Sæther, B.E. et.al. 1993. Ecological correlates of individual variation in age at maturity in female moose (Alces alces): the effects of enviromental variability. Journal of Animal Ecology 62: 482-489 5 Sæther, B.E et. Al. 1983. Life history of the moose (Alces alces): fecundity rates in relation to age and carcass weight. Journal of Mammalogy 64: 226-232. 6 Garel, M et.al. 2009. Age, size and spatiotemporal variation in ovulation patterns of a seasonal breeder, the Norwegian moose (Alces alces). American Naturalist 173: 89-104. 11
Figur 6. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt Sigdal i perioden 2004-2016 med svarte ruter (n = 1958). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2016 (n = 103) vist med røde kryss. Figur 7. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Sigdal i perioden 2004-2016 med svarte ruter (n = 1277). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2016 (n = 67) vist med røde kryss. 12
Figur 8. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Sigdal i perioden 2004-2016 med svarte ruter (n = 1930). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2016 (n = 75) vist med røde kryss. Figur 9. Andel skutte elgkyr i ulike aldersklasser (2,5 år eller eldre) som hadde kalv(er) og/eller melk i juret ved felling i perioden 2004-2016 (n = 815). 95 % konfidensintervall med grå streker. 13
Figur 10. Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 815) og okser (svarte punkter, n = 809) minst 2,5 år gamle felt i Sigdal i perioden 2004-2016. Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate Kalveproduksjonen (kalv- og tvillingraten) gikk synlig ned fra slutten av 80-tallet og fram til om lag 1999 før bestandskondisjonen stabiliserte seg på et lavere nivå. Kalv- og tvillingraten var ifølge sett elg-data på hhv. 0,70 og 1,11 i 2016 (Figur 11 og 12). Andelen ku med kalv var 62 %, mens 11 % av kuene med kalv hadde tvillingkalver under jakta 2016. Høyere kalverate er ikke observert i jakta siden 2009, noe som må tolkes som positivt. Sammenlignet med kalveraten (0,62) og tvillingraten (1,10) for Buskerud fylke i 2016, var kalveproduksjonen i Sigdal noe høyere. Kalv- og ungdyrvekter Slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2016 på hhv. 60 og 123 kg (Figur 13 og 14). Utviklingen i slaktevekter for kalv og ungdyr må i snitt betegnes som noe lavere de siste 5 årene, sammenlignet med starten av 2000-tallet. Unntaket er jaktåret 2015 da slaktevektene var høyere, med slaktevekter på kalv og ungdyr på hhv. 66 og 128 kg. 14
Figur 11. Kalv per ku fra sett elg i Sigdal i perioden 1987-2016 med røde kryss. Estimert kalverate før jakta i samme periode med svarte firkanter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 12. Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Sigdal med svarte ruter i perioden 1987-2016. 15
Figur 13. Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Sigdal i perioden 2002-2016 med svarte ruter (n = 741). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 14. Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for ungdyr skutt i Sigdal i perioden 2002-2016 med svarte ruter (n = 1555). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 16
Hannkalvandel I en elgbestand med høy bestandskondisjon blir det normalt født en liten overvekt av hannkalv 7. Tilsvarende fødes det en overvekt av hokalv i en elgbestand med lavere bestandskondisjon. Vi vil derfor tolke en høy andel hannkalv i jaktuttaket som et positivt tegn for bestandskondisjonen. Dette er under forutsetning av at andelen hannkalv i jaktuttaket er representativ for kjønnsfordelingen i den totale kalvebestanden. Høy andel hannkalver i bestanden vil i tillegg dempe effekten av en overvekt av eldre hanndyr i jaktuttaket. Hannkalvandelen har fluktuert rundt 50 % over lang tid, om men med årlige variasjoner. De siste to årene har det blitt felt en overvekt av hokalv og i 2016 utgjorde hannkalvandelen 48 % av jaktuttaket (Figur 15). Figur 15. Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Sigdal i perioden 1987-2016. 95 % konfidensintervall med grå streker. 7 Bjørneraas, K et.al. 2009. Large-scale spatiotemporal variation in calf sex ratio in moose (Alces alces): an effect of density-dependent decrease in maternal condition? Canadian Journal of Zoology 87: 346-355. 17
Elg og trafikk Andelen trafikkdrept i Sigdal sammenfaller med elgtettheten over tid (Figur 16), og det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning 8. Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er kostbare 9 og er derfor noe som etter vårt syn bør tillegges betydelig vekt i den offentlige forvaltninga. I 2015/2016 er det i følge SSB registrert 1 trafikkdrept elg langs veg i kommunen. I et helhetlig perspektiv vurderer vi det derfor som positivt at kostnadene i form av påkjørsler er redusert betydelig over tid, og at man per i dag har et høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte elg, jf. figur 18. 12 Elg og trafikk 1,2 10 1 Antall elg 8 6 4 0,8 0,6 0,4 Sett elg pr. jegerdag 2 0,2 0 0 Bil sett elg pr. jegerdag Figur 16. Registrert trafikkdrept elg i Sigdal i perioden 1987-2015 på venstre y-akse. Elgtetthet, illustrert som sett elg pr. jegerdag på høyre y-akse. Data fra www.ssb.no og hjorteviltregisteret. Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 8 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 2007. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk- ulykker i perioden 1970-2007. NINA rapport 463. Norsk Institutt for Naturforskning. 9 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O. 2010. Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr. 1-2010. 18
Elgen i nabokommunene For å undersøke tilstanden for elgbestanden i Sigdal, har vi sammenlignet elgbestanden i Sigdal med tilgrensede kommuner; dvs. kommunene Nore og Uvdal, Flå, Krødsherad, Modum, Flesberg og Rollag. Utviklingen i elgtetthet, målt som sett elg per dag, har til dels vært svært ulik i kommunene. Elgtettheten i Sigdal ligger på et moderat nivå sammenlignet med nabokommunene. Flesberg og dels Krødsherad skiller seg ut med den høyeste elgtettheten i perioden 2011-2016. (Figur 17). Det må likevel nevnes at «sett elg per dag» ikke alltid er egnet til å sammenligne elgtetthet på tvers av områder, da oppdagbarheten kan variere med forhold som topografi og jaktform. Sett elg per dag 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sett elg per jegerdag 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 17. Sett elg per jegerdag i Sigdal og nabokommunene; Nore og Uvdal, Flå, Krødsherad, Modum, Flesberg og Rollag i perioden 2011-2016. Sett-elg data for 2016 er foreløpige for noen av kommunene (www.hjorteviltregisteret.no). Videre har vi sammenlignet antall felte elg med areal produktivt skogareal, tømmeravvirkning og andel trafikkdrept elg for kommunene. De to førstnevnte sier noe om elgtettheten i forhold til ressursgrunnlaget, mens sistnevnte sier noe om jaktutbyttet i forhold til konfliktnivået knyttet til trafikk. I Sigdal utgjør andelen produktivt skogareal i underkant av 2000 daa bak hver felte elg (Figur 18, øvre del). Krødsherad skiller seg ut med nær 3000 daa produktivt skogareal bak hver elgfelling i perioden 2013-2015. Fremstillingen fortoner seg annerledes ved å se på tømmeravvirkningen bak hver felte elg (Figur 18, midtre del). Sigdal plasserer seg her også på et «moderat» nivå sammenlignet med nabokommunene med om lag 250 m 3 avvirket mengde tømmer per felt elg. Nivået i Krødsherad og Modum må betegnes som høyt med godt over 500 m 3 avvirket tømmer per felt elg, noe som vil legge til rette for økt forproduksjon på nye areal med ungskog. Antall felte elg per trafikkdrept elg var svært lavt (372 felt per trafikkdrept) i Sigdal, til forskjell fra blant annet Flå og Modum der konfliktnivået mellom trafikk og elg har vært betydelig høyere i perioden 2013-2015 (Figur 18, nedre del). Det er verdt å merke seg at figurene nedenfor kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen, uten å vise noen «trend» den ene eller andre veien. 19
Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg (2013-15) 4000 3000 2000 1000 0 Flesberg Nore og Uvdal Sigdal Rollag Flå Modum Krødsherad Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg (2013-15) 800 600 400 200 0 100 Nore og Uvdal Flå Flesberg Sigdal Rollag Krødsherad Modum Felt elg per trafikkdrept (2013-15) 80 60 40 20 0 Flå Modum Flesberg Nore og Uvdal Krødsherad Rollag Figur 18. Produktivt skogareal bak hver felt elg (øvre delfigur), tømmeravvirkning (gran og furu) per felt elg og felt elg per trafikkdrept elg (bil og tog) (nedre delfigur) i Sigdal og nabokommunene; Flå, Modum, Nore og Uvdal, Flesberg, Krødsherad og Rollag i perioden 2013-15 (snittverdier). Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) og Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 20 Sigdal
Hjort Ifølge hjorteviltregisteret er det rapportert 30 felte hjort i Sigdal, fordelt på 2 kalv, 8 spissbukk, 4 ungkoller, 9 eldre hanndyr og 7 eldre hodyr (Figur 19). Ut ifra fellingstallene kan det synes som bestandsveksten har stabilisert seg noe i siste treårsperiode. Fortsatt er antagelig hjort å regne som «bonusvilt» i elgjakta, og bestandsveksten er sannsynligvis høyere enn det fellingstallene kan gi inntrykk av. Faun mottok ingen tannkonvolutter fra hjort i Sigdal det siste året. Antall 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Felte hjort 35 30 25 20 15 10 5 0 Buskerud Sigdal Figur 19. Antall felte hjort i Buskerud fylke (venstre akse) og Sigdal (høyre akse) i perioden 1990-2016. Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) og hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 21
Jaktvald i Sigdal For å belyse de lokale variasjonene i kommunen har vi sammenstilt «sett elg per jegerdag», «sett ku per okse», «sett kalv per ku» og «kalv per kalvku» i jaktvalda i Sigdal for siste treårsperiode (Figur 20 og 21). Elgtettheten, målt som «sett per dag», har vært variabel i de ulike jaktvalda. «Slettefjell» har hatt lavest elgtetthet (0,26) mens «Greenskogen» hadde den høyeste med 0,58 sett elg per dag i perioden 2014-16. Fem av jaktvalda ligger høyere enn snittet for kommunen samlet. Det observerte kjønnsforholdet varierer betydelig fra 1,6 i «Eggedal» til hele 4,8 ku per okse i «Sole». Det må nevnes at antall observasjoner og jaktinnsats er noe begrenset i flere vald, og tallene blir dermed i mange tilfeller usikre. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdag 5,0 Sett ku per okse 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Figur 20. «Sett elg per jegerdag» (øvre delfigur) og «sett ku per okse» (nedre delfigur) i de ulike vald i Sigdal, vist som gjennomsnittsverdier for perioden 2014-16. Gjennomsnittlig verdi for kommunen samlet i samme periode vist med vannrett, rød strek. Tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 22
Kalveproduksjonen, uttrykt som «kalv per ku» og «kalv per kalvku», varierer også innad i kommunen (Figur 21). «Slettefjell», «Grønhovdroa» og «Greenskogen» skiller seg noe ut med både høye kalve- og tvillingrater. Kalvrater 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku Figur 21. Observerte kalvrater i de ulike vald i Sigdal, vist som gjennomsnittsverdier for perioden 2014-16. Tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Diskusjon Tetthetsberegninger Som omtalt tidligere 10 er det knyttet usikkerhet til tetthetsberegningene, og at siste års tetthetsestimat erfaringsmessig blir noe underestimert. Tetthetsetimatet vårt for 2014, indikerer nå at bestanden var høyere enn først estimert i forrige rapport, jf. figur 4. Generelt gjelder at dess lenger tid vi går tilbake, dess sikrere blir estimatene. Dette har sammenheng med at en større andel av elgstammen fremdeles er i live inneværende år, jf. metodekapittelet. Det synes likevel klart at elgbestanden har vært i vekst de siste par årene som følge av reduserte fellingstall. Modellen vi bruker bygger på en naturlig dødelighet mellom jaktsesongene på 5 %, da dette er ansett som et realistisk tall for norske elgbestander bl.a. basert på flere merkeprosjekt. Som beskrevet i tidligere rapporter, var den naturlige dødeligheten mest sannsynlig høyere rundt midten av 90-tallet, og dette er tatt høyde for i årene med de høyeste elgtetthetene. 10 Stenbrenden, M. 2015. Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2014. Faun rapport 002-2015., Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 23
Elgtetthet, bestandskondisjon og mattilgang Det er et generelt ønske om at elgbestanden skal være mest mulig produktiv for å oppnå et høyt jaktutbytte og at elgbestanden skal være bærekraftig i forhold til beiteressursene. Dette gjenspeiler også de kommunale målsettingene som er fastsatt i forvaltningsplanen for hjortevilt i Sigdal for perioden 2013-2018. Det er bl.a. et mål å tilpasse elgtettheten til beitegrunnlaget der beiteutnyttelsen som tolereres på furu og ROS ikke skal overstige hhv. 30 % og 40 % av siste års skuddproduksjon. Det ble utført elgbeitetaksering i Sigdal våren 2016 (Figur 22), hvorav feltarbeidet ble utført dels av Faun og dels av lokale taksører. I rapporten 11 konkluderte vi den gang med «at furua var svakt overbeita og kraftig overbeiting på ROS-artene til tross for jevn reduksjon i elgtetthet over tid. Dette indikerer at elgbestanden bør ytterligere reduseres før en kan forvente et redusert beitetrykk, spesielt for ROS-artene som kvalitativt er de viktigste beiteplantene.». % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Beitetrykk Furu Bjørk ROS Gran Sigdal 2006 Sigdal 2008 Sigdal 2010 Sigdal 2013 Sigdal 2016 Figur 22. Beitetrykk (uttaksprosenter) i takserte bestand i Sigdal i perioden 2006-2016. Kritisk beitenivå, 35%, er vist med røde streker i nedre figur. Etter jakta 2016 synes det klart at elgbestanden fortsatt er i vekst, og vi kan anta at belastningen på vinterbeitet vil øke på ny. For å nå et bærekraftig beitegrunnlag med mål om en varig økning i bestandskondisjon i henhold til de kommunale målsettingene, anbefaler vi derfor at jaktuttaket økes for kommende år, slik at beitetrykket avtar. Sigdal kommune har et mål om å redusere bestanden ned mot 0,4 elg per dag i løpet av planperioden. Ut i fra våre erfaringer gjeldende elgtetthet og beitetrykk, vil et måltall nærmere 0,3 elg per jegerdag trolig føre til et mer bærekraftig beitetrykk. 11 Meland, M. og Austjord, T.G. 2016. Elgbeitetaksering i Sigdal 2016. Faun rapport 002-2015. Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 24
Som omtalt i beitetakstrapporten Faun utarbeidet for fjoråret, er hogstaktivitet av betydning for fremtidig ungskogproduksjon, og påvirker dermed mattilgangen til elg. Selv om avvirket mengde tømmer ikke er noen fullgod forklaring på bestandskondisjon alene, mener vi hogstaktivitet utvilsomt utgjør en faktor av betydning. Det er tydelig at hogstkvantumet per felte elg er lavere i dag sammenlignet med perioden på slutten av 80- tallet da dette forholdstallet var nær det dobbelte (Figur 23). 1000 Tømmeravvirkning (m³) per felt elg 900 800 700 600 m³ 500 400 300 200 100 0 Figur 23. Tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg i Sigdal i perioden 1987-2015. Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) og hjorteviltregistret (www.hjorteviltregisteret.no). Hjort Ifølge forvaltningsplan for hjortevilt i Sigdal for perioden 2013-2018 heter det blant annet at Sigdal kommune «ønsker en sunn, produktiv og bærekraftig hjortebestand, uten forringelse av beitegrunnlaget og med akseptable ulemper for jord-/skogbruk.» Trolig er tettheten av hjort fortsatt lav i kommunen, noe en høy bestandskondisjon og lave fellingstall indikerer. Vi anbefaler uansett til at registrering av slaktevekter og sett-hjort skjemaer fortsetter, slik tilfellet har vært de siste tre åra. På denne måten kan en følge utviklingen på best mulig måte, og dermed ta forvaltningsmessige grep ved behov. I lys av bestandsveksten for hjort i Sørøst-Norge har skogskader fra hjort fått økt oppmerksomhet 12. Hjort kan forårsake beiteskader i skog gjennom barkgnag på granskog i hkl. III og IV (20-50 års alder) og dette kan medføre betydelige økonomiske ulemper for drivverdig skog. Selv om skadeomfanget trolig fortsatt er lavt, anbefaler vi på generelt grunnlag at Sigdal og øvrige «Østlandskommuner» med økende bestander av hjort, bør ha et våkent blikk på omfanget av barkgnagskader parallelt med veksten i hjortebestanden. 12 Meland, M., Roer, O & Stenbrenden, M. 2015. Taksering av hjorteskader på gran i utvalgte raviner i Trøgstad og Eidsberg kommuner. Faun rapport 028-2015. Faun Naturforvaltning. 3870 Fyresdal. 25
Forslag til jaktuttak 2017 Etter en periode med bestandsnedgang, har reduksjon i fellingstall ført til at elgbestanden på ny er i vekst i Sigdal. Etter jaktåret 2016 har vi beregnet en elgbestand på 692 elg, fordelt på 338 kuer, 132 okser og 222 kalver. Det er etter vårt syn naturlig å differensiere noe i jaktuttaket og styre jaktpresset mot de områdene som per i dag har mest dyr, jf. figur 20 (sett elg per jegerdag på valdnivå). Vi har for jaktåret 2017 foreslått et jaktuttak på 275 elg, herunder 55 kalv, 120 kyr og 100 okser (Tabell 2). Anbefalt jaktuttak vil etter vårt syn fremme økning i bestandskondisjonen på lengre sikt, samt virke forebyggende på beitegrunnlaget gjennom en svak reduksjon av elgbestanden. På sikt anbefaler vi en reduksjon av dagens elgtetthet til under 0,4 sett elg per jegerdag for å best mulig legge til rette for økt bestandskondisjon. Videre har vi foreslått en betydelig økning i uttaket av hodyr for å oppnå en mer effektiv bestandsreduksjon og for å oppnå et jevnere kjønnsforhold i tråd med ønsket utvikling i de kommunale målsettingene. Avslutningsvis minner vi om at utfallet av skisserte jaktuttak kun inntreffer dersom alle forutsetningene (kalverater og kjønnsforhold) i beregningene faktisk «slår til». Det synes uansett klart at det er potensiale for en betydelig økning i fellingstall for 2017. Tabell 2: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2016 til etter jakt 2017. Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,65 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 48 %(snittverdier siste 3 år). Før jakt 2016 Jaktuttak 2016 Etter jakt 2016 Før jakt 2017 Jaktuttak 2017 Etter jakt 2017 Kalver 249 27 222 280 55 225 Kyr 398 60 338 431 120 311 Okser 225 93 132 227 100 127 Sum 872 180 692 938 275 663 Kalv per ku 0,63 0,66 0,65 0,72 Ku per okse 1,77 2,56 1,90 2,45 Konklusjon Det er beregnet en elgbestand på om lag 690 elg etter jakta 2016. Det ble observert 0,44 elg per jegerdag under jakta 2016. Det må vurderes som positivt at kostnadene knyttet til trafikk og beite/skog er betydelig redusert over tid. Økt elgtetthet de siste par åra tilsier likevel at det fremtidige jaktuttaket bør økes for å oppnå ønsket utvikling i beitetrykk og bestandskondisjon. Vi anbefaler en reduksjon av dagens elgtetthet til godt under 0,4 sett elg per jegerdag for å best mulig legge til rette for økt bestandskondisjon. Vi foreslått en betydelig økning i uttaket av hodyr for å oppnå en mer effektiv bestandsreduksjon, samt et jevnere kjønnsforhold. For å oppnå dette har vi skissert et jaktuttak på 275 elg i 2017. 26
Vedlegg Rådata for: SIGDAL Fellingsår: 2016 Valdnummer: 0621V0005 Grågaltdalen Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0002 VATNÅS/KLABO Jaktleder: Kjell Tore Ødegård 1 Hann 1. 10 112 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho 13. 10 120 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho 5. 11 162 4,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0006 Eikje (Helgerud) Jaktleder: Knut Larsen 1 Ho 26. 9 89 0 2,5 Ingen En del Lav vekt i forhold til alder 2 Ho 28. 9 121 0 1,5 Få En del 3 Hann 29. 9 138 1,5 Få En del 4 Ho 8. 10 109 0 1,5 Ingen Ingen 5 Hann 9. 11 199 1 11 5,5 Ingen Ingen
Jaktfeltnr: 0621J0007 ROLFSTAD Jaktleder: Stian Hiåsen 1 Hann 6. 11 132 2 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0008 HIÅSEN Jaktleder: Eirik Lindbo Ho 15. 10 50 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 8. 10 194 3 3,5 Ingen Ingen 2 Hann 8. 10 195 7 4,5 Ingen Ingen 3 Hann 8. 10 146 2 1,5 Ingen Ingen 5 Hann 16. 10 161 2 2,5 Ingen Ingen 6 Ho 23. 10 157 0 12,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0009 ROLFSRUD Jaktleder: Harald Grøterud 1 Ho 6. 10 147 0 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho 22. 10 132 0 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho 15. 11 93 0 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann 15. 11 145 2 2,5 Ikke reg. Ikke reg.
Jaktfeltnr: 0621J0010 SANDSBRÅTEN Jaktleder: Lars Sandsbråten 1 Ho 27. 9 155 0 2,5 Ingen Få 2 Hann 1. 10 111 1,5 Ingen Få 3 Hann 9. 10 119 2 1,5 Ingen Ingen Mangler tenner, kryssa som ungdyr 4 Ho 13. 10 120 1,5 Ingen Ingen Mangler tenner, kryssa som ungdyr 5 Hann 13. 10 170 3 3,5 Ingen Ingen 6 Hann 4. 11 121 1 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0043 LINDSKOV Jaktleder: Erland Linskov 1 Ho 9. 10 160 0 2,5 Ingen Få Jaktfeltnr: 0621J0085 JAMNE Jaktleder: Nils Jamne 1 Hann 27. 9 112 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0621V0006 Gryteelva Valdansvarlig:
Jaktfeltnr: 0621J0011 NUBBERUD Jaktleder: Asbjørn Nubberud Hann 22. 10 66 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 28. 9 113 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann 7. 10 198 1 9 3,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann 23. 10 141 2 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho 27. 10 176 10,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho 28. 10 106 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho 4. 11 114 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Mangler tenner, kryssa som ungdyr Valdnummer: 0621V0012 Sole Viltstellområde Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0018e Sole Seterskog Jaktleder: Kjell Erik Kopseng 1 Ho 28. 9 133 1,5 Ingen Ingen 2 Hann 30. 9 140 2 1,5 Ingen Få 3 Hann 8. 10 171 4 2,5 Ikke reg. Få
Jaktfeltnr: 0621J0087 Sole Jaktleder: Bjørnar Ovnan Hann 6. 11 56 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 25. 9 202 4 4,5 Ingen En del 2 Ho 28. 9 139 0 1,5 Ingen Ingen 3 Ho 8. 10 134 0 2,5 Ingen Ingen Lav vekt i forhold til alder 4 Ho 2. 11 130 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0088 Soleskogen Jaktleder: Ole Kjær 1 Hann 27. 9 190 4 3,5 Ingen Ingen 2 Hann 4. 11 212 5 7,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0621V0013 Grønhovdsroa Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0019 MOHAGEN, Jaktleder: Inge Tangen Ho 8. 10 69 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 25. 9 222 4 3,5 Ikke reg. Ikke reg.
10 Ho 11. 11 157 1 10,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho 25. 9 128 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho 28. 9 136 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho 30. 9 162 8,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho 30. 9 130 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann 2. 10 180 3,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann 16. 10 114 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann 22. 10 106 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0020 SIGDAL KOMMUNE Jaktleder: Sigdal kommune 1 Hann 5. 10 188 4 2,5 Få Ingen Jaktfeltnr: 0621J0022 GRØNHOVD Jaktleder: Gunnar Aalien 1 Ho 8. 10 146 1,5 Ingen Ingen 2 Hann 16. 10 145 3 1,5 Ingen Ingen 3 Hann 30. 10 137 2 1,5 Ikke reg. Få Valdnummer: 0621V0014 Eggedal Driftsplanområde Valdansvarlig:
Jaktfeltnr: 0621J0023 27 ECKHOFF Jaktleder: Geir Erland Kolbjørnsrud 1 Ho 25. 9 143 5,5 Ingen Ingen 2 Ho 26. 9 146 0 2,5 Ikke reg. Få 3 Hann 8. 10 146 3 4,5 Ingen Ingen Lav vekt i forhold til alder 4 Hann 15. 10 220 1 8 3,5 Ingen Ingen 5 Hann 22. 10 132 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0025 BESSERUD, Jaktleder: Tone Besserud Hann 27. 9 64 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Ho 25. 9 149 1 3,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann 25. 9 293 9 5,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann 26. 9 147 2,5 Ikke reg. Ikke reg. Lav vekt i forhold til alder 4 Hann 26. 9 130 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0026 SØLAND Jaktleder: Torstein Søland 1 Ho 2. 10 200 0 3,5 Ingen Ingen 2 Hann 3. 10 128 2 1,5 Ingen Ingen
3 Hann 5. 10 229 1 15 6,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0027 FRØVOLD Jaktleder: Odd Rugland Hann 30. 9 73 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 26. 9 185 3 2,5 Ingen Ingen 2 Hann 27. 9 241 7 4,5 Ingen Ingen 4 Hann 29. 10 142 3 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0028 Vestbygda Jaktleder: Erland Frøvold Hann 1. 10 71 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Ho 25. 9 55 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Hann 25. 9 76 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Ho 19. 10 58 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 25. 9 185 4 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Hann 28. 10 181 6 4,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Hann 29. 10 123 2 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho 5. 11 100 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Hann 5. 11 200 6 4,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann 4. 10 125 2 1,5 Ikke reg. Ikke reg.
6 Hann 5. 10 187 4,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho 9. 10 96 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann 14. 10 118 2 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0040 SKALLAND Jaktleder: Håkon Aabø 1 Hann 26. 9 120 2 1,5 Ingen Ingen 2 Hann 29. 10 210 8 3,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0041 AALIEN Jaktleder: Stein Tore Aalien Hann 12. 10 58 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 2 Hann 18. 10 195 1 2,5 Ingen Ingen 3 Hann 27. 10 198 9 4,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0042 NORDBYGDA JAKTLAG Jaktleder: Geir L. Åsland Ho 25. 9 44 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Ho 19. 10 26 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Hann 19. 10 73 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 2 Hann 25. 9 238 Ikke reg. Ikke reg. Mangler tenner
3 Ho 2. 10 139 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann 9. 10 187 4 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho 22. 10 178 0 8,5 Ikke reg. Ikke reg. oddgad 8 Ho 28. 10 131 0 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Geir 9 Hann 30. 10 140 2 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0621V0016 Nattjernåsen Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0029 ØVERBY Jaktleder: Odd Killingstad 1 Hann 17. 10 124 2 2,5 Ingen Få Lav vekt i forhold til alder Jaktfeltnr: 0621J0030 Bergerud Jaktleder: Odd Bergerud 1 Ho 1. 11 165 2,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0031 STØVERN Jaktleder: Kåre Støveren Ho 27. 9 67 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 2 Hann 1. 10 144 3 2,5 Ikke reg. Ingen Lav vekt i forhold til alder
3 Hann 2. 10 130 2 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann 2. 11 134 2 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0032 SOLBERG Jaktleder: Hans Erik Solberg Hann 30. 10 59 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Ho 1. 10 118 1,5 Ikke reg. Få 2 Hann 7. 10 101 2 1,5 Ikke reg. Få 3 Ho 7. 10 105 1,5 Ikke reg. Få 4 Hann 8. 10 134 2 1,5 Ikke reg. Få 5 Ho 8. 10 175 0 11,5 Ikke reg. Få 6 Hann 9. 10 140 2 1,5 Ikke reg. Få 7 Ho 15. 10 148 0 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann 15. 10 226 1 9 3,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0033 VAD Jaktleder: Kristoffer Vad Ho 1. 10 53 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 2 Hann 4. 10 133 2 1,5 Ingen Få 3 Hann 8. 10 95 2 1,5 Ingen Få 4 Hann 9. 10 227 6 9,5 Ingen Ingen
5 Hann 15. 10 110 2 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0084 Kolsrud-marka Jaktleder: Lasse Stæhr Hann 16. 10 182 Ikke reg. Ikke reg. Mangler tenner Valdnummer: 0621V0017 Østre Soneren Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0034 Ramstad/Haugan Jaktleder: Rune Solbakken Hann 13. 11 52 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Ho 28. 9 135 0 1,5 Få En del 2 Ho 2. 10 205 0 2,5 En del En del Høy vekt i forhold til alder 3 Hann 15. 10 96 2 1,5 Få Få 4 Hann 16. 10 176 4 3,5 Få Få 5 Hann 1. 11 148 2 2,5 Få Få Lav vekt i forhold til alder Jaktfeltnr: 0621J0035 LINDBO Jaktleder: Nils Knut Lindbo 1 Ho 1. 10 122 0 1,5 Ingen Mange
2 Ho 15. 10 171 0 8,5 Ingen Få Jaktfeltnr: 0621J0036 BERGAN Jaktleder: Thorleif Bergan 1 Ho 26. 9 98 0 1,5 Ingen En del 1 Hann 17. 10 77 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 2 Ho 17. 10 134 1 8,5 Ingen Ingen 2 Hann 8. 10 110 2 1,5 Ingen En del 3 Ho 15. 10 166 0 3,5 Ingen Få Valdnummer: 0621V0018 Øvre Sigdal og Rundskogen Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0037 EIDAL Jaktleder: Leif Eidal Hann 30. 8 130 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR, mangler tenner 2 Ho 27. 9 117 1,5 Ikke reg. Få 3 Ho 28. 9 163 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann 30. 9 125 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann 30. 9 132 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann 6. 10 139 1,5 Ikke reg. Ikke reg.
7 Hann 14. 10 125 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho 21. 10 122 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann 27. 10 119 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0621J0039 SØRE HAGA Jaktleder: Ole Kjær Ho 29. 9 65 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Valdnummer: 0621V0023 Slettefjeld Driftsplanområde Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0015 TVEITEN Jaktleder: Aslak N. Ulberg Hann 4. 11 60 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 9. 10 185 5 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann 14. 11 131 2 1,5 Ikke reg. Ingen Jaktfeltnr: 0621J0016 LØVLID Jaktleder: Erling Løvlid Ho 29. 10 38 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 1 Hann 27. 9 238 1 8 6,5 Ingen Ingen vegar
2 Hann 27. 9 158 2 2,5 Ingen Ingen espen 3 Ho 27. 9 159 0 10,5 Ingen Ingen gunnar 4 Ho 29. 9 147 2,5 Ingen Ingen 5 Ho 30. 9 129 2,5 Ingen Ingen Lav vekt i forhold til alder 6 Hann 7. 10 118 1,5 Ingen Få 7 Hann 15. 10 205 1 9 4,5 Ingen Ingen 8 Hann 16. 10 138 2,5 Ingen Ingen Lav vekt i forhold til alder Jaktfeltnr: 0621J0017 LAAG Jaktleder: Jon Låg Ho 15. 10 65 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Valdnummer: 0621V0024 Greenskogen Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0001 GREEN Jaktleder: Per Green Ho 26. 11 198 6,5 Ingen Ingen OBS! Trafikkskadd Hann 27. 9 274 8 Ikke reg. Ikke reg. OBS! Trafikkskadd, Mangler for mye av tannrot til å aldersbestemme 1 Ho 4. 10 173 12,5 Ingen Få 2 Ho 4. 10 179 2,5 Ingen Få
3 Hann 15. 10 129 2 1,5 Ingen Ingen 4 Ho 15. 10 142 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Mangler tenner, kryssa som ungdyr 5 Hann 30. 10 80 2 1,5 Ingen Ingen 6 Ho 13. 11 114 1,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0621J0003 GRØNSETH Jaktleder: Kjell Tore Ødegård Hann 26. 10 70 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 2 Hann 19. 10 122 1,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho 25. 9 142 1,5 Ikke reg. Ikke reg. Høy vekt i forhold til alder Jaktfeltnr: 0621J0004 KVISLEMARKA Jaktleder: Dag Muggerud 1 Hann 25. 9 120 1,5 Få En del 1 Ho 25. 9 92 0 1,5 Ingen En del Mangler tenner, kryssa som ungdyr 2 Hann 26. 9 98 2 1,5 Ingen En del 3 Hann 1. 10 148 3 1,5 Ingen En del 4 Ho 22. 10 173 0 4,5 Ingen Ingen 5 Hann 29. 10 205 10 Ikke reg. Ikke reg. Mangler for mye av tannrot til å aldersbestemme
Jaktfeltnr: 0621J0005 BRÅTEN Jaktleder: Erling Grøterud Ho 27. 9 52 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Ho 30. 10 38 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR 2 Hann 15. 10 190 2 2,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho 30. 10 166 1 17,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0621V0151 Torbjørn Øens Jaktlag Valdansvarlig: Jaktfeltnr: 0621J0089 Søre Kopseng Jaktleder: Torbjørn Øen Ho 27. 9 77 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra HVR Hann 8. 10 209 3,5 Ikke reg. Ingen